Markedsrapport november 2014

Markedsrapport november 2014 Oslo, 8. desember 2014 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Oljeprisene falt kraftig i november. Det er fortsatt store forskjeller i forventningene til global økonomisk vekst. Inflasjonsforventningene er blitt lavere, og langsiktige statsrenter har falt videre. Internasjonale aksjemarkeder steg på nytt, men utviklingen for aksjer på Oslo Børs var negativ. Verdien av NOK ble ytterligere svekket, og den internasjonale verdien av USD ble enda sterkere. Konjunkturer og råvarer Forventningene til den globale økonomiske veksten er i sum relativt uendret i løpet av november. Noen økonomer er dog blitt ytterligere bekymret for at enkelte økonomier vil kunne oppleve deflasjon, med etterfølgende redusert økonomisk aktivitet. Økonomisk vekst er fortsatt svært ujevnt fordelt. De absolutt største bidragene til økningen i verdiskapningen i verden kommer for tiden fra USA og Kina, verdens to største økonomier. I USA går arbeidsledigheten ned, bedriftenes inntjening er god og boligprisene stiger. Den amerikanske veksten er fortsatt lavere enn nivået i Kina, men den kinesiske veksten synes imidlertid å kunne bli lavere i tiden fremover. Veksten i Europa og Japan har i år vært relativt laber, og mange frykter at veksten ikke vil komme til å øke nevneverdig i de neste årene. De fleste globale vekstforventninger synes imidlertid ikke å ta hensyn til den store oljeprisnedgangen som har skjedd i de siste månedene. En betydelig lavere oljepris enn den relativt høye markedsprisen som har vært i de siste årene, vil kunne være en svært sterk stimulans for verdensøkonomien. Vi tror denne effekten av oljeprisnedgangen er betydelig undervurdert i globale vekstforventninger. De vestlige landenes økonomiske boikott av Russland er politisk sett svært forståelig, men får dessverre negative følger for global økonomisk vekst.

En bør ikke utelukke at det vil kunne skje andre og nye proteksjonistiske tiltak som vil kunne redusere verdenshandelen. Vårt hovedsyn for økonomisk vekst er likevel ikke basert på en slik endring. Rogers internasjonale råvareindeks falt med 6,5% i USD i november, og har nå falt med 14,8% i USD fra årsskiftet. Regnet i NOK har indeksen for råvarepriser knapt falt fra årsskiftet, nedgangen er 1,4%. Det største bidraget til nedgangen i råvareprisene kom i november fra et svært kraftig fall i prisen på råolje. Ved utgangen av november hadde prisen på Brent olje (1. posisjon) falt til så vidt over 70 USD pr. fat. Nedgangen i oljeprisen var 18% i november. Fra årsskiftet har oljeprisen derved falt med 36,7% i USD. Oljeprisen ved utgangen av november er nesten den laveste som er blitt notert i løpet av de siste 5 årene. Årsaken til det store prisfallet i de siste månedene er naturlig nok at verdens oljeproduksjon har vært betydelig større enn etterspørselen. Samtidig har medlemmene av OPEC kartellet (organisasjonen for oljeproduserende land) ikke lenger vist vilje til å redusere sin samlede produksjon, og noen OPEC land har (som vanlig) produsert mer enn avtalt. Det er særlig Saudi Arabia og Kuwait som nå ser seg tjent med en lavere oljepris, ut i fra en langsiktig vurdering av oljeprisutviklingen. Dette forklares dels med ønsket om å få redusert tilfanget av olje fra nye kilder, herunder såkalt skiferolje fra USA. OPEC møtet i slutten av november ble derfor en negativ opplevelse for de landene som er avhengig av en høy oljepris for å finansiere statsregnskapene. Oljeprisnedgangen vil få store økonomiske konsekvenser for bl.a. Russland, Venezuela og Iran, og dette vil igjen kunne få geopolitiske følger. Av den grunn antas det at både USA og Saudi Arabia har en politisk interesse av at oljeprisen holdes lav i noen år fremover. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 2

Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 3

Kronesvekkelse Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 4

Kilde: Bloomberg Renter og valuta I tråd med offentliggjøringen av lave inflasjonstall og lave veksttall i euro området er det blitt en økende frykt for deflasjon. Markedsmessig har det også i november skjedd en ytterligere nedgang i langsiktige statsrenter i land innenfor OECD området. Generelt gir statspapirer i vestlige økonomier og Japan nå tilnærmet ingen avkastning. Det er kanskje bare et tidsspørsmål før de europeiske sentralbankenes inflasjonsmål på 2% vil bli foreslått erstattet av et mindre tall enn det magiske 2 tallet? Ethvert oppnådd inflasjonstall mellom 0 og 2 vil likevel fortsatt innebære en kontinuerlig nedgang og uthuling av pengenes verdi. Men med lavere inflasjon blir det kanskje ikke like lett å få inflatert vekk høy statsgjeld? Høy statsgjeld er en økonomisk begrensning for den økonomiske politikken i bl.a. Japan, USA og de fleste land i Europa. Den relativt sterke økonomiske utviklingen i USA bidro til en ytterligere styrking av den internasjonale verdien av USD. Fra årsskiftet har verdien av euro svekket seg med nesten 10% mot USD. Parallelt med nedgangen i oljeprisen ble verdien av NOK ytterligere kraftig redusert. Ved utgangen av november hadde verdien av NOK svekket seg mot alle de vesentlige valutaene, med unntak av SEK, i forhold til valutakursene ved årets start. Ved utgangen av november ble USD for første gang på mer enn 5 år verdsatt til en høyere verdi enn 7 NOK. Verdsettelsen av euro til 8,72 NOK var også den svakeste kroneverdsettelsen i forhold til euro i løpet av de siste 5 årene. Etter den store svekkelsen av verdien av NOK i år er næringslivets konkurranseevne betydelig styrket. Den høyere norske lønnsutviklingen er derved i stor grad blitt kompensert. Sentrale rentenivåer (pr.28.11.2014) Sentralbank rente 3 mnd. rente 10 års statsobl. USA 0,25 0,25 2,16 Euro 0,05 0,05 0,70 Sverige 0,00 0,18 1,02 UK 0,50 0,55 1,93 Sveits 0,00 0,00 0,31 Norge 1,50 1,63 1,88 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 5

Sentrale valutaer mot NOK 28.11.2014 % endring i November % endring 2014 USD 7,02 4,0 % 15,7 % EURO 8,72 3,1 % 4,4 % SEK 0,94 3,0 % 0,3 % GBP 10,96 1,5 % 9,2 % JPY 5,91 1,8 % 2,6 % CHF 7,26 3,5 % 6,4 % Geopolitiske forhold Globale geopolitiske spenninger blir for tiden ikke særlig redusert. Dette er til tross for at det i november har vært hektisk møtevirksomhet mellom stormaktenes ledende politikere. Et såkalt G 20 møte (19 stormakter pluss EU) ble avholdt i Australia i november. Ved den siste fotoseansen var G 20 redusert til G 19, ettersom Russlands president Putin fant å måtte forlate de andre politikerne før møtene var unnagjort. Putin fortsetter med å føre en tøff «macho» stil overfor USA og vestlige land, med handling fremfor konversasjon. Adferden står kanskje ikke i stil med nedgangen i verdien av den russiske Rubel og den negative utviklingen i russisk økonomi. I historisk sammenheng er Putin som statsleder ikke alene om å ruste opp forsvaret og skaffe seg utenlandske fiender når innenlandsøkonomien svikter. Det er et åpent spørsmål om noen motkrefter i russisk politikk eller næringsliv vil kunne moderere Putins militære pengebruk i tiden fremover. Russlands oppvisning av nye fly (og ubåter?) synes imidlertid å få den effekten at NATO landene (og Sverige og Finland) igjen vil begynne å øke forsvarsutgiftene. I november var Kina vertskap for en rekke møter innenfor det såkalte APEC Asia Pacific Economic Cooperation. Kinas president Xi Jinping viste seg fra den forsonende siden, og varslet til og med at Kina er villig til å gjenoppta samtaler med Japan. Videre proklamerte Kina at det vil bli inngått frihandelsavtaler med både Sør Korea og Australia. Dessuten rettet president Xi Jinping en anmodning til APECs 21 medlemsland om å få i stand en fullstendig frihandelsavtale mellom alle medlemslandene (Free Trade Area of the Asia Pacific) i løpet av de neste årene. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 6

Etter samtalene mellom Xi og USAs president Obama ble det varslet om nye avtaler med potensielt store økonomiske konsekvenser. Det ble inngått en avtale om å fjerne handelsavgifter for produkter innenfor informasjonsteknologisektoren, slik at verdenshandelen med slike produkter vil kunne øke. Videre ble det svært overraskende inngått en avtale om å redusere utslippene av klimaskadelige gasser. Kina og USA er de to landene i verden med størst utslipp av CO2, og svarer tilsammen for omlag 44% av verdens totale CO2 utslipp. Uten samarbeid og bidrag fra de to største utslipp landene vil forsøkene på å oppnå reduksjoner i verdens totale utslipp av miljøgasser ikke få særlig gjennomslag. Religiøs og politisk uenighet mellom forskjellige grupperinger i flere land i Midtøsten og Nord Afrika har nå i lengre tid medført store stridigheter, hvor det er vanskelig å se noen snarlige løsninger. Samtalene mellom Iran og de 5 faste medlemmene av FNs Sikkerhetsråd + Tyskland med sikte på å finne en løsning på Irans atomprogram har ikke ført frem. En kan merke seg at Irans økonomi synes svært presset på grunn av den økonomiske boikotten av landet og lavere oljepris. Internasjonale aksjemarkeder I november viste de fleste internasjonale aksjemarkeder en positiv utvikling målt i lokal valuta. For de fleste økonomier uten egen oljeproduksjon vil det store fallet i oljeprisen være en merkbar vekstimpuls. Reduksjonen i regningene fra de oljeproduserende landene vil for importlandene ha omtrent samme effekt som en tilsvarende skattelette. Olje er dessuten en viktig innsatsfaktor i både industriproduksjon og samferdsel, slik at dette vil medføre lavere produksjonskostnader og reduserte priser. Regnet i USD steg verdens indeksen (MSCI World Index) med 2,1% i november. Regnet i NOK tilsvarte det en oppgang på 6,1%. Fra årsskiftet har verdensindeksen steget med 7,2 % i USD, og med 24,1% i NOK. Indeksen for de store selskapene i energisektoren falt med mer enn 10% i måneden, regnet i USD. Alle andre sektorer i verdensindeksen viste i november en positiv verdiutvikling. Sterkeste sektor var «Forbruksvarer», dvs. typisk investeringsvarer som forbrukerne kjøper (bil, husholdningsapparater, etc.) med en oppgang på 5,6%. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 7

Den sentrale S&P 500 indeksen i USA steg med 2,7% i november, og hadde nok en gang sin høyeste månedsavslutning noensinne. En fallende olje/bensinpris vil være positivt for den viktige konsumsektoren i USA. Fra årsskiftet har S&P 500 indeksen steget med 14% i USD, tilsvarende 31,9% i NOK. Amerikanske aksjer har således hittil i år hatt en betydelig sterkere verdiutvikling enn verdensindeksen. Europeiske aksjer hadde, målt i euro, også en positiv verdiutvikling i november, med 3,3%. Målt i NOK var verdiutviklingen positiv med 6,6%. Fra årsskiftet har Bloomberg European 500 indeksen steget med 13,7% målt i NOK, som er betydelig bedre enn utviklingen for norske aksjer. Japanske aksjer hadde en sterkt positiv verdiutvikling i november med en oppgang på 6,4%, målt i yen. Fra årsskiftet har japanske aksjer steget med 8,9% i JPY, tilsvarende 11,3% i NOK. I november falt verdien av aksjer som inngår i indeksen for store selskaper i land med fremvoksende økonomi med 1,0%, målt i USD. «Emerging market» indeksen har steget med 18,7%, målt i NOK, fra årsskiftet. Målt i NOK er Oslo Børs, med sin oppgang på 3,5%, klart svakest så langt i år sammenlignet med internasjonale aksjeindekser. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 8

Kilde: Bloomberg November YTD November YTD MSCI World Index 2,1 % 7,2 % 6,1 % 24,1 % S&P 500 Index 2,7 % 14,0 % 6,7 % 31,9 % Bloomberg European 500 3,3 % 9,0 % 6,6 % 13,7 % Nikkei 225 6,4 % 8,9 % 4,5 % 11,3 % MSCI Emerging Markets Index Oslo Børs Fondsindeks Avkastning aksjeindekser Lokal valuta I NOK 1,0 % 2,6 % 2,9 % 18,7 % 1,7 % 3,5 % 1,7 % 3,5 % Norsk økonomi I løpet av november evnet den norske regjeringen til slutt, men på overtid, å fremme et forslag til statsbudsjett for neste år, som vil få oppslutning fra de to partiene som støttet regjeringsdannelsen i fjor. I neste års statsbudsjett er formuesskatten blitt svakt redusert. I Scheel utvalgets innstilling til endringer i det norske skattesystemet som ble fremlagt i starten av desember, er det foreslått en ytterligere skattemessig diskriminering av norske kapitaleiere i forhold til utenlandske kapitaleiere. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 9

Er det virkelig slik at norsk næringsliv fungerer best når kapitalen i norsk næringsliv er eid og styrt av kapitalister som er bosatt utenfor landets grenser? Vi har i våre markedsrapporter i flere år omtalt norsk økonomi som bunnsolid, og «oljefondet» har nå passert 6.000 milliarder kroner. Statsbudsjettets salderingsramme synes å holde seg godt innenfor den selvpålagte 4% grensen i den såkalte handlingsregelen. Den (i internasjonal sammenheng) særegne robustheten ved norsk økonomi vil være svært nyttig i årene fremover, om oljeprisen skulle forbli lav eller endog falle videre. I motsetning til andre land har norske politikere anledning til å bruke finanspolitikken til å stimulere aktivitetsnivået i norsk økonomi. Norge er derved ikke avhengig av å måtte føre den samme liberale pengepolitikken som for tiden føres av land med stor statsgjeld, for å få opp den økonomiske aktiviteten. Statistisk Sentralbyrå (SSB) varslet i en rapport i starten av desember at Norge står overfor en markert men kortvarig konjunkturnedgang. Den forventede norske konjunkturnedgangen er begrunnet i redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen og lav vekst i husholdningenes etterspørsel. Etter en svært sterk utvikling i oljeinvesteringene i de siste årene tror SSB at oljeinvesteringene vil falle med 13% i 2015 og nye 7% i 2016. Samtidig forventes det at den norske arbeidsledigheten når 4% i 2016. Etter den siste nedgangen i oljeprisen har stadig flere makroøkonomer krevd at Norges Bank må sette ned sentralbankrenten fra dagens 1,5% på førstkommende rentemøte i desember. Vurdert etter en del av de økonomiske størrelsene som Norges Bank skal styre etter synes ikke kravet om at Norges Bank må foreta en rentenedsettelse å være helt åpenbart. Den norske inflasjonen har ligget i nærheten av målet på 2,5% som Norges Bank skal styre etter, og den norske prisstigningen ligger også over nivået i de fleste europeiske land. Videre har verdiutviklingen for NOK som foran nevnt, vært svært svak. Vi kan derfor forvente oss at prisene på importerte varer og tjenester vil stige i tiden fremover, og derved bidra til videre norsk prisstigning. En politikk med sikte på en ytterligere kronesvekkelse synes derfor ikke å være like opplagt som de mange oppslag i pressen uttrykker. Videre er aktivitetsnivået i norsk økonomi i dag i utgangspunktet relativt høyt, og arbeidsledigheten er i internasjonal sammenheng lav. Svekkelsen av NOK har dessuten medført at konkurranseevnen til norsk næringsliv er blitt bedre, og etterspørselen etter arbeidskraft til næringer utenfor oljesektoren vil kunne øke i tiden fremover. I norsk arbeidsliv inngår dessuten en stor del arbeidskraft fra bl.a. Sverige og Polen. Denne arbeidskraften vil kunne ha en viss trekkspilleffekt i økonomisk sammenheng, dersom etterspørsel og aktivitetsnivå skulle bli redusert. Herunder er det påregnelig at flere svenske restaurantarbeidere vil måtte reise hjem om restaurantbesøkene går ned. Om redusert økonomisk aktivitet i Norge skulle medføre at oppussingen av hus og hytter blir redusert vil antagelig også polske snekkere og murere måtte finne nye arbeidsoppgaver i hjemlandet. Norges Bank anser dessuten at de norske husholdningenes gjeldsgrad synes å være i høyeste laget i forhold til verdiskapningen i fastlandsøkonomien. En rentenedgang vil derved kunne bidra til ytterligere opplåning i husholdningene. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 10

Verdiutvikling Fondsindeksen Det norske aksjemarkedet Aksjer med indeksvekt > 0.7% Selskap OSEFX % vis Indeks vekt Verdiutvikling i % November Verdiutvikling i % 2014 Telenor 9,2 2,3 7,5 DNB 9,0 6,0 10,2 Yara International 8,8 3,7 18,5 Statoil 7,7 12,4 4,2 Royal Caribbean Cruises 5,2 11,0 82,0 Norsk Hydro 5,1 8,9 55,3 Marine Harvest 5,0 4,2 50,2 Orkla 4,7 1,3 16,2 Schibsted 4,5 29,3 16,3 Gjensidige Forsikring 3,9 1,8 19,9 Subsea 7 3,0 3,8 37,9 TGS Nopec Geophysical 2,6 1,0 1,4 Storebrand 2,4 5,5 13,8 Seadrill 2,2 33,8 56,0 Opera Software 1,8 6,2 8,4 DNO 1,6 2,1 33,7 Bakkafrost 1,3 5,2 92,1 Kongs berg Gruppen 1,3 4,8 5,7 Norwegian Air Shuttle 1,2 21,6 40,6 Petroleum Geo Services 1,2 2,8 50,2 Nordic Semiconductor 1,1 7,1 46,9 Veidekke 1,1 1,1 42,0 Aker Solutions 1,0 3,7 N/A Salmar 1,0 0,8 77,2 Atea 1,0 1,0 33,3 Tomra Systems 1,0 2,4 10,6 Prosafe 0,9 24,6 46,7 Leroy Seafood Group 0,9 4,5 44,3 Norwegian Property 0,8 2,9 37,6 REC Silicon 0,8 10,5 1,1 Det Norske Oljeselskap 0,7 14,7 38,3 Olav Thon Eiendomssels 0,7 5,9 18,2 Regnet i felles valuta hadde norske aksjekurser i november på nytt en betydelig svakere verdiutvikling enn internasjonale aksjekurser. Hovedindeksen falt med 3,2 %, mens fondsindeksen var ned 1,7%. Fra årets start er verdiutviklingen for indeksene på Oslo Børs fortsatt positiv, med 3,2% for hovedindeksen og 3,5% for fondsindeksen. Regnet i USD er verdiutviklingen på Oslo Børs likevel negativ. Oslo Børs har således vært blant verdens svakeste aksjebørser regnet i felles valuta. Det er særlig kursutviklingen for selskaper innenfor energisektoren som har gitt en slik relativt svak verdiutvikling for Oslo Børs. Herunder kan en merke seg at underindeksen for energiselskaper på Oslo Børs har falt med 11,7% fra årets start. Ved årets start var våre basisforventninger til kursutviklingen for norske aksjer i 2014 at fondsindeksen ville stige i intervallet +5% til +15%, og vi har i alle markedsrapportene i år fastholdt denne oppfatningen. Foran årets siste måned velger vi under sterk tvil å tro at dette verdistigningsintervallet vil kunne holde, om ikke annet i den lave enden av intervallet. I så fall vil det likevel kreve at det skjer en kursoppgang frem mot nyttår. Med den begredelige utviklingen for oljeprisen etter OPEC møtet i slutten av november er det svært usikkert om investorsentimentet kan bidra til en kursoppgang for norske selskaper innenfor energisektoren. Det er likevel mulig at investorene vil spekulere i at de negative kursbevegelsene har vært for store for noen av energiaksjene, og at kursnedgangen for energiaksjer derved kan bli noe reversert. I tillegg har energiaksjenes andel av indeksen falt betydelig. Verdiutviklingen for de andre selskapene i indeksen vil derfor nå være viktigere enn ved årets start. Vi anser at mange norske aksjer fortsatt kan være interessante og lønnsomme investeringsalternativer. Ikke minst gjelder det de tradisjonelle norske eksportbedrifter som er utenfor energisektoren. For slike bedrifter har svekkelsen av kroneverdien medført en betydelig bedring i den internasjonale konkurranseevnen. Flere av selskapene på Oslo Børs gir dessuten en relativt god løpende direkteavkastning. Stor likviditetstilførsel, lavt rentenivå og magre investeringsalternativer bidrar derfor til at aksjeinvesteringer fortsett er attraktivt. Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 11

I den anledning kan vi minne om at langsiktige norske statsobligasjoner med 10 års løpetid for tiden kun gir en avkastning som er lavere enn 1,9% årlig. Denne avkastningen er nå lavere enn tilsvarende investeringer i statsobligasjoner utstedt i f.eks. USA, Storbritannia og Australia. Når det gjelder de langsiktige avkastningsutsiktene ved å være investert i aksjer vil vi gjenta vårt tidligere utsagn om at «investorene ikke kan regne med å få tilsvarende høy avkastning av sine aksje investeringer i årene fremover, som de har fått i de siste årene.» I et kapitalmarked med dagens lave rentenivåer vil en oppnådd årlig avkastning ved aksjeinvesteringer i intervallet 5% til 10% etter hvert kunne bli ansett som svært tilfredsstillende. De store kurssvingningene som vi har sett i de siste månedene for enkeltselskaper viser viktigheten av å ha en god spredning på eierskapet, og ikke konsentrere aksjeinvesteringene til noen få selskaper. I så måte bør aksjefond være det foretrukne investeringsvalget for de fleste investorer. Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Fondsfinans Spar Fondsfinans Aktiv Fondsfinans Farmasi Fondsfinans Energi Fondsfinans Kreditt Fondsfinans High Yield (i NOK) Avkastning November 2014 3,2 % 1,4 % 5,5 % 8,3 % 0,21 % 0,19 % 1,7 % 6,1 % Hittil i år 3,2 % 4,3 % 32,8 % 13,3 % 1,28 % 0,26 % 3,5 % 24,2 % Årsavkastning 2013 18 % 13 % 46 % 24 % 39 % Årsavkastning 2012 20 % 15 % 12 % 21 % 9 % Årsavkastning 2011 18 % 14 % 4 % 19 % 3 % Årsavkastning 2010 23 % 17 % 9 % 22 % 14 % Årsavkastning 2009 82 % 55 % 19 % 70 % 9 % Avkastning siste 5 år 56 % 43 % 155 % 62 % 114 % Gjsn. årlig avkast. siste 5 år ** 9 % 7 % 21 % 10 % 16 % Avkastning siste 10 år 257 % 199 % 265 % 135 % 132 % Gjsn. årlig avkast. siste 10 år ** 14 % 12 % 14 % 9 % 9 % Avkastning siden oppstart* 575 % 257 % 147 % 6,90 % 0,26 % Standardavvik siste år 8 % 5 % 8 % 19 % 8 % Standardavvik siste 5 år 18 % 14 % 9 % 28 % 9 % Standardavvik siste 10 år 22 % 19 % 11 % 23 % 12 % Fondets størrelse (mill.kr.) 1985 62 261 35 143 315 Netto andelsverdi pr. 28.11.2014 6746,09 35710,98 24708,68 2353,58 10315,01 9973,62 * Kreditt og High Yield fra henholdsvis oppstart 30. april 2013 og 30. april 2014 ** Geometrisk beregnet Investeringsmandatet i Fondsfinans Energi er endret fra investeringer innen Alternativ Energi til investeringer innen Energisektoren med virkning fra 01.04.2014. OSEFX MSWI Redaktør og ansvarlig for innholdet i våre markedsrapporter er Odd Hellem Investeringsdirektør Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 12

Fondsfinans Spar November 2014 Den norske fondsindeksen hadde en nedgang på 1,7% i november. Fra årsskiftet har fondsindeksen (OSEFX) steget med 3,5%. Hovedindeksen (OSEBX) har steget med 3,2%. Fondsfinans Spar hadde en negativ verdiutvikling på 3,2% i november. Fra årsskiftet har fondets verdiøkning vært 3,2%. Fondets avkastning hittil i år er derved omlag som fondsindeksen, til tross for at fondet på langt nær er noe indeksfond med hensyn til porteføljesammensetning. Fondsfinans Spar ble i sommer tildelt «Lipper Fund Awards» av Thomson Reuters for å ha vært beste norske aksjefond i siste 10 årsperiode. Av fondsindeksens 54 verdipapirer var det i november, som i de to foregående månedene, en negativ kursutvikling for mer enn 60% av selskapene. Det var i måneden likevel svært forskjellige kursutslag for de enkelte selskapene. Det var 10 selskaper som falt mer enn 10% i verdi samtidig som 6 selskaper steg mer enn +10%. To av de store selskapene hadde samlet en større negativ indekspåvirkning enn den samlede negative indeksutviklingen; Seadrill ( 34%) og Statoil ( 12%). På den annen side hadde tre store selskaper i sum en positiv indekspåvirkning som var større enn den negative indeksnedgangen; Schibsted (+29%), RCL (+11%) og Norsk Hydro (+9%). Til tross for at de fleste selskaper innen energisektoren hadde en negativ utvikling i november var det likevel enkelte unntak. Rec Solar (+13%) steg på grunn av oppkjøpstilbud, mens PGS (+3%) og Fred Olsen Energy (+1%) korrigerte positivt etter kraftig fall i tidligere måneder. I fondets portefølje var det som i fondsindeksen en klar overvekt av selskaper med kursnedgang. Fondet var ikke investert i de to selskapene i fondsindeksen med størst negativ indekspåvirkning (Seadrill og Statoil), men heller ikke i de to indeksaksjene med størst positivt indekspåvirkning (Schibsted og RCL). Størst negativt verdibidrag kom fra investeringene i Siem Offshore ( 24%), Det norske Oljeselskap ( 15%), DNB ( 6%), Songa Offshore ( 27%), WWASA ( 13%), Odfjell ( 12%), Yara ( 4%) og Storebrand ( 6%). Størst positivt verdibidrag kom fra fondets investeringer i Norsk Hydro (+9%), Opera Software (+6%), Marine Harvest (+4%) og Photocure (+14%). I løpet av måneden har vi investert i 2 nye selskaper; (kjemikalietransportselskapet) Stolt Nielsen og en mindre investering i finansselskapet B2 Holding. Dessuten er investeringene blitt økt noe i Det norske oljeselskap, Atea, SRBank og Entra. I løpet av måneden har vi redusert investeringene i Marine Harvest, Sparebanken Midt Norge, DNB, Orkla og Subsea 7. Dessuten har vi solgt ut de resterende aksjene i Golden Ocean. Ved utgangen av måneden var egenkapitalinvesteringene fordelt på 36 selskaper, som alle utenom et (B2 Holding) er notert på Oslo Børs. Fondet var fullt investert i egenkapitalinstrumenter. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Norsk Hydro 8,5 % Yara International 8,4 % DNB 7,9 % Storebrand 5,4 % Opera Software 4,9 % Marine Harvest 4,8 % Borregaard 4,4 % Det norske oljeselskap 3,9 % PGS 3,3 % Entra 3,1 % (54,6% av porteføljen) Andelsverdi: 6746,09 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 13

Fondsfinans Aktiv November 2014 Den norske fondsindeksen hadde en nedgang på 1,7% i november. Fra årsskiftet har fondsindeksen (OSEFX) steget med 3,5%. Hovedindeksen (OSEBX) har steget med 3,2%. Fondsfinans Aktiv er et kombinasjonsfond med en normal investeringsgrad i aksjer på rundt 60%. Fondsfinans Aktiv hadde en negativ verdiutvikling på 1,4% i november. Fra årsskiftet har fondets verdiøkning vært 4,3%, og fondets avkastning er følgelig også høyere enn utviklingen for fondsindeksen. Av fondsindeksens 54 verdipapirer var det i november, som i de to foregående månedene, en negativ kursutvikling for mer enn 60% av selskapene. Det var i måneden likevel svært forskjellige kursutslag for de enkelte selskapene. Det var 10 selskaper som falt mer enn 10% i verdi samtidig som 6 selskaper steg mer enn +10%. To av de store selskapene hadde samlet en større negativ indekspåvirkning enn den samlede negative indeksutviklingen; Seadrill ( 34%) og Statoil ( 12%). På den annen side hadde tre store selskaper i sum en positiv indekspåvirkning som var større enn den negative indeksnedgangen; Schibsted (+29%), RCL (+11%) og Norsk Hydro (+9%). Til tross for at de fleste selskaper innen energisektoren hadde en negativ utvikling i november var det likevel enkelte unntak. Rec Solar (+13%) steg på grunn av oppkjøpstilbud, mens PGS (+3%) og Fred Olsen Energy (+1%) korrigerte positivt etter kraftig fall i tidligere måneder. I fondets aksjeportefølje var det en overvekt av selskaper med kursnedgang. Fondet er betydelig mindre investert i energiaksjer enn sammensetningen av fondsindeksen. Likevel var det noen investeringer i energiaksjer som sto for det vesentligste av verdinedgangen i måneden; Siem Offshore ( 24%) og Det norske Oljeselskap ( 15%). Størst positivt verdibidrag kom fra fondets investeringer i Norsk Hydro (+9%), Photocure (+14%) og Opera Software (+6%). I løpet av måneden er det foretatt en mindre ny investering i finansselskapet B2 Holding. Videre er investeringene økt i bl.a. Entra og Odfjell. I løpet av måneden er restinvesteringen i Veidekke solgt. Dessuten er investeringene redusert i Sparebanken Midt Norge, Spareabanken Møre og Norwegian Property. Ved utgangen av måneden var egenkapitalinvesteringene, som utgjorde 60% av fondets verdi, fordelt på 21 selskaper, som alle utenom et selskap (B2 Holding) er notert på Oslo Børs. Likviditetspostene består av bankinnskudd og norske obligasjoner. Obligasjonsporteføljens løpende avkastning ved utgangen av måneden var 6,8% p.a. Obligasjonsplasseringene er i 14 obligasjonslån i NOK, hvor alle låntagerne er norske aksjeselskaper som er notert på Oslo Børs. Den gjennomsnittlige kredittverdigheten for likviditetspostene er høyere enn BB. Obligasjonenes kredittdurasjon er 4 år og rentedurasjonen er 0,3 år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: DNB 5,6 % Norsk Hydro 5,0 % Yara International 4,8 % Opera Software 4,3 % Storebrand 4,2 % Marine Harvest 4,0 % Borregaard 3,4 % SpareBank 1 SMN 3,3 % Entra 3,0 % W Wilhelmsen 2,7 % (40,3% av porteføljen) Andelsverdi: 35710,98 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 14

Fondsfinans Farmasi Bioteknologi November 2014 Selskaper i helsesektoren hadde også i november en verdiutvikling som var bedre enn Morgan Stanley verdensindeks. Indeksen for de store internasjonale selskapene i helsesektoren (Morgan Stanley World Health Care) steg med 2,1% i USD, tilsvarende 6,1% i NOK. Fra årsskiftet har helsesektorindeksen steget med + 21,8% i USD, tilsvarende +40,9% i NOK. Av sektorindeksene er det indeksen for de store internasjonale selskapene i helsesektoren som i år har vist sterkest verdiutvikling. Utviklingen er vesentlig bedre enn verdensindeksen, som har steget med +24,1% i NOK. Fondsfinans Farmasi Bioteknologi hadde en meget god verdiutvikling også i november, og fondet steg med +5,5%. Fra årsskiftet har fondet steget med +32,8%. Verdsettelsen av fondet ved utgangen av oktober er den høyeste månedsverdsettelsen siden fondet ble etablert i juni 2000. Det vesentligste av fondets investeringer er i utenlandsk valuta, som i henhold til vedtektene ikke blir valutasikret. Den svake utviklingen for verdien av NOK bidro derved positivt til fondets verdsettelse i november. Amerikanske aksjer innenfor helsesektoren hadde også i november en noe sterkere utvikling enn helseselskaper i andre land. De fleste amerikanske helseaksjer synes ikke å ha blitt særlig negativt påvirket av resultatet av det amerikanske kongressvalget i november, hvor demokratene fikk flertall både i Representantenes Hus og Senatet. Amerikanske selskaper innenfor bioteknologisektoren hadde i november en noe svakere utvikling enn andre amerikanske aksjer i helsesektoren. Fra årsskiftet har likevel den amerikanske Nasdaq bioteknologi indeksen steget med mer enn 55% regnet i NOK. I fondets portefølje var det også i november en bred verdioppgang. Kun 5 selskaper hadde negativ verdiutvikling og bare et selskap falt mer enn 10 % i verdi; (amerikanske) Community Health Systems ( 11%). På den annen side steg 9 selskaper med mer enn +10%. Størst verdibidrag til porteføljen kom fra: Philips (+12%), Bayer (+10%), Express Scrips (+12%), AmerisourceBergen (+11%), Sanofi (+9%), Medtronic (+12%), Photocure (+14%) og Genmab (+18%). I løpet av måneden har vi kun foretatt noen mindre endringer i porteføljen. Investeringen i Bavarian Nordic er blitt ytterligere redusert etter en svært sterk verdiutvikling. Videre er investeringen blitt noe økt i Philips. Ved månedsslutt var fondets investeringer fordelt på 36 selskaper, som er de samme selskapene som ved forrige månedsskifte. Av investeringene er 3 selskaper norske, og de utgjør 4,6% av porteføljen. Øvrige investeringer er alle notert på utenlandske børser i Europa og USA. Av de utenlandske investeringene er det 20 amerikanske selskaper. Ved månedsslutt var kontantandelen 2,5%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Bayer 4,8% % Sanofi 4,4% % Amerisourcebergen Corp 4,4% % Wellpoint 4,1% % Philips Electronics 4,1% % Express Scripts Holding 4,0% % United Health Group 4,0% % Baxter 3,9% % Zimmer Holdings 3,6% % Hologic 3,6% % (41% av porteføljen) Andelsverdi: 24 708,68 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 15

Fondsfinans Energi November 2014 Også i november hadde energiaksjer en svært kraftig kursnedgang. I fokus var OPEC møtet i Wien 27. november. Etterhvert som datoen nærmet seg, ble det stadig klarere at OPEC landene ikke ville bli enige om en reduksjon i produksjonen. Saudi Arabia ville ganske enkelt ikke være med på noe slikt. Landet ønsker å teste hvorledes amerikanske skiferolje produsenter agerer når oljeprisen faller kraftig. I løpet av november falt oljeprisen (Brent) fra 86 USD pr fat til 70 USD, og på et slikt nivå får Saudi absolutt mulighet til å observere over litt tid hvordan muligheten blir til å finansiere skiferoljeproduksjon fremover. Fokus på oljeselskapenes generelle innsparing på investeringer og kostnader forsterkes selvsagt med en lav oljepris. Aksjer i både oljeselskaper og oljeservicenæringen rammes av det negative sentiment som følger av de forverrede inntjeningsutsiktene. Energiindeksen til Oslo Børs var ned 11,7% i november, mens oil service indeksen var ned 6,3%. MSCI World Energyindeksen, som reflekterer det globale energi universet, falt med 8,6% i USD i november, tilsvarende 5,0% i NOK. OSX, den amerikanske oil service indeksen, falt 14% i november. Fra årsskiftet har «verdens energiindeks» steget 4,0% i NOK, men er ned 10,1% i USD. Fondsfinans Energi hadde i november en negativ verdiutvikling på 8,3%. Siden årets begynnelse har fondet falt med 13,3%, mens Oslo Børs energiindeks er ned 18%. Fondets verdiutvikling har i november isolert sett vært hjulpet av en oppgang i dollarkursen på 4% i løpet av måneden. I fondets portefølje steg kun 3 av 29 investeringer i verdi i november. Best kursutvikling, opp 5,9%, hadde Ocean Yield, et selskap innenfor Aker sfæren som leier ut fartøyer, mye innenfor oil service, på meget lange kontrakter. Mao et selskap med langsiktig relativt sikker inntjening, og aksjen forventes å gi et høyt og stabilt utbytte. Beste bidragsyter til fondets utvikling i november var PGS, for øvrig etter mange måneder med svak kursutvikling. Den eneste andre positive bidragsyter av betydning var Lundin Petroleum som la frem gode 3. kvartalstall. Størst negativt bidrag ga BW Offshore, et selskap som også har langsiktig relativt god sikkerhet for inntjeningen og som vil gi stabilt høyt utbytte. Kursmessig har denne aksjen holdt den seg godt oppe gjennom flere svake måneder for oil service, men i november ble presset for stort også for BWO. På dagens kurs «yield er» aksjen over 10%. I november har også de største amerikanske oilservice aksjene, som Schlumberger og Halliburton, gitt et merkbart negativt bidrag til fondets verdiutvikling. Slike selskaper synes nå også å bli rammet av at mange investorer ønsker å forlate energisektoren i denne omgang. Våre aksjer i Statoil ble solgt før det siste kursfallet. Ved utløpet av måneden var fondet investert i 29 selskaper. Av selskapsverdiene var ca 50% notert i NOK på Oslo Børs, mens ca 33% er notert i USD på New York børsen. De resterende aksjene er notert på andre europeiske børser. Fondets selskaper som er notert på Oslo Børs, har det vesentligste av sine inntekter i USD. Kontantandelen var 3,6% ved utløpet av november, og fondet er dermed nesten fullt investert. Våre 10 største aksjeinvesteringer: BW Offshore 8,6 % Dolphin Group 6,8 % Schlumberger 6,1 % ExxonMobil 4,9 % Det norske oljeselskap 4,9 % Royal Dutch Shell 4,8 % Cameron International 4,7 % FMC Technologies 4,7 % PGS 3,9 % Halliburton 3,7 % Fordeling på undergrupper: (53,3% av porteføljen) Andelsverdi: 2353,58 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 16

Fondsfinans Kreditt November 2014 Avkastningen for Fondsfinans Kreditt var i november negativ med 0,21%. Fra årsskiftet har fondet steget med +1,28%. Siste 12 måneder er avkastningen +1,89%. DnBs high yield indeks (BB+ og lavere rating) falt siste måned med 0,37% og har hittil i år steget med 0,6%. Generelt var måneden preget av noe økte kredittpåslag, og energisektoren opplevde den største økningen i rentenivået. Dette var drevet av et betydelig fall i oljeprisen. Ved utløpet av måneden var fondet investert i 54 utstedere, og gjennomsnittlig løpende rente var 7,8%. Gjennomsnittlig rentedurasjon var 0,44 år, mens gjennomsnittlig kredittdurasjon var på 2,9 år. Gjennomsnittlig kredittrating var BB. Kontantandelen ved utgangen av måneden er ca 3%. Fondets minstetegning er 500.000. Våre 10 største investeringer: Fordeling på undergrupper: Andelsverdi: 10315,01 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 17

Fondsfinans High Yield November 2014 Avkastningen for Fondsfinans High Yield var i november negativ med 0,19%. Siden oppstarten den 30. april i år har fondets avkastning vært negativ med 0,26%. DnBs high yield indeks (BB+ og lavere rating) falt siste måned med 0,37%. Generelt var måneden preget av noe økte kredittpåslag, og energisektoren opplevde den største økningen i rentenivået. Dette var drevet av et betydelig fall i oljeprisen Ved utløpet av måneden var fondet investert i 46 utstedere, og gjennomsnittlig løpende rente var 10,4%. Gjennomsnittlig kupong for obligasjonene i porteføljen var til sammenligning på 7,43%. Gjennomsnittlig rentedurasjon var på 0,6 år og gjennomsnittlig kredittdurasjon var på 2,7 år. Gjennomsnittlig kredittrating var B+. Fondet var tilnærmet fullinvestert ved inngangen til desember. Fondets minstetegning er 5 mill. Våre 10 største investeringer: Fordeling på undergrupper: Andelsverdi: 9973,62 Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 18

Fondsfinans Kapitalforvaltning ASA, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N 0110 Oslo 19