Markedsrapport februar 2015

Transkript

1 Markedsrapport februar 2015 Oslo, 5. mars 2015 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Etter sju måneder med nedgang økte oljeprisene i februar. Langsiktige statsrenter ble høyere i USA, og verdien av USD styrket seg ytterligere i forhold til euro. I flere aksjemarkeder, herunder det amerikanske, ble det notert nye kursrekorder. Konjunkturer og råvarer De fleste konjunkturrapporter varsler at den amerikanske økonomien viser en sterk utvikling. Enkelte europeiske land synes også å få større fart på den økonomiske aktiviteten. Vi har i vår publikasjon «Økonomiske utsikter for 2015» hevdet at effekten av oljeprisnedgangen er undervurdert i globale vekstforventninger. Dette gjelder særlig i forventningene til europeisk vekst. I sum forventes det en noe bedre global økonomisk vekst i 2015 enn 2014 Rogers internasjonale råvareindeks steg med 3,8% i USD i februar. Etter årets to første måneder er utviklingen i råvareindeksen negativ med -3,3%. Den største bidragsyteren til oppgangen i råvareindeksen kom fra en kraftig korreksjon oppover i oljeprisene. Prisen på Brent-oljen steg fra 53 USD til snaue 63 USD i løpet av februar, en oppgang på over 18%. I forhold til prisnivået for olje ved årets start er oljeprisen ved utgangen av februar 8% høyere i USD, som tilsvarer en prisoppgang på omlag 11,5% i NOK. Flere andre råvarepriser steg også i februar. Av råvarer som ikke steg i pris kan vi merke oss gull og aluminium.

2 Kilde: Bloomberg Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 2

3 Renteøkning! Kronesvekkelse Kilde: Bloomberg Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 3

4 Kilde: Bloomberg Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 4

5 Renter og valuta En løssluppen pengepolitikk er i de siste årene blitt ansett som den naturlige løsningen for å få til økonomiske stimulanser og økt aktivitetsnivå. De enorme pengepolitiske stimulansene har skjedd fordi statsfinansene i Japan og de fleste vestlige land er elendige etter mange år med underskudd i statsregnskapene. Oppfatningen har vært at når politikerne ikke har hatt muligheter til å føre en motkonjunkturell finanspolitikk skal sentralbankenes stimulerende pengepolitikk være redskapet for å få fart på den økonomiske aktiviteten. Som en bieffekt har dessuten det lave rentenivået bidratt til at statsgjelden lettere har kunnet bli betjent, selv om noen land som Hellas fortsatt ikke makter det. Utviklingen i verdensøkonomien er i dag relativt sterk, og globale vekstprognoser er gode. I mange vestlige land med høy arbeidsledighet synes problemet ikke å være av konjunkturell karakter. Når det er nye politiske vedtak som er nødvendig for å få til endringer i arbeidsmarked og næringsstruktur vil en generøs pengepolitikk ikke ha den tilsiktede effekt. I stedet står en rekke land overfor fremtidige nye problemer dersom eiendomsverdiene og aksjemarkedene blir kunstig blåst opp som følge av sentralbankenes pågående pengetrykking. Sentrale rentenivåer (pr ) Sentralbank rente 3 mnd. rente 2 års statsobl. 10 års statsobl. USA 0,25 0,25 0,62 1,99 Euro 0,05 0,05-0,23 0,33 Sveri ge -0,10 0,04-0,15 0,71 UK 0,50 0,56 0,43 1,80 Svei ts -0,75-0,84-0,87 0,02 Norge 1,25 1,34 0,76 1,42 Ja pa n 0,08-0,12 0,01 0,34 På grunn av den store nedgangen i en rekke råvarepriser i fjor har utviklingen i indeksene for prisvekst i de siste månedene vært lavere enn de inflasjonsmålene som vestlige sentralbanker skal prøve å styre etter i sin pengepolitikk. Frykten for deflasjon og avvik fra inflasjonsmålet på 2% har medført historisk rekordlave sentralbankrenter, endog negative, i vestlige land. Den europeiske sentralbanken (ECB) planlegger dessuten å oversvømme kapitalmarkedene med likviditet i de neste månedene, ved storstilte kjøp av obligasjoner. Nedgangen i prisindekser som følge av oljeprisfallet bør ikke være problematisk for sentralbankene, og heller ikke påvirke rentesetting og pengepolitikk i den grad som vi nå ser. Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 5

6 Et sammenbrudd i oligopolstyrte energipriser er selvsagt til økonomisk ugunst for politikerne og befolkningen i de få landene, herunder Norge, som er netto energieksportører og har hatt glede av høye fortjenestemarginer ved oljeutvinningen. For størstedelen av verdens befolkning vil derimot en nedgang i inflasjonen som er en følge av et stort fall i råvarepriser være svært gunstig. Lavere energipriser bedrer økonomien og betalingsbalansen for de fleste land, og øker realinntektene for konsumentene. En slik sammenheng bør derfor ikke isolert være noe som sentralbankene skal bekymre seg over, og medføre at de fastsetter lavere rentenivåer. I denne sammenheng er det nå på tide at sentralbankene frigjør seg fra tvangstrøyen om at inflasjonen skal holdes rundt 2%, som er mantraet i de fleste sentralbanker i den vestlige verden. For Norges del er det endog målsatt at inflasjonsmerket skal være 2,5%, og dette skal samtidig være den viktigste styringsparameteren i Norges Banks pengepolitikk. At Norge har et høyere inflasjonsmål enn andre land medfører implisitt at verdien av NOK over tid skal måtte svekke seg i forhold til andre valutaer. Det er merkelig at Norges Bank ikke har anbefalt at det norske inflasjonsmålet bør sette ned til samme nivå som våre nærmeste handelspartnere. At innsparingen ved de reduserte energiregningene i første omgang ikke blir brukt til økt konsum bør heller ikke være problematisk for sentralbankene. Dersom konsumentene velger å styrke sine finansielle balanser er det nettopp fordi konsumentene i sum føler et behov for en reduksjon av gjeldsnivået. Med stor statsgjeld i de fleste vestlige økonomier er det dessuten forståelig om konsumentene ønsker måtehold i egen gjeldsgrad. Når forbrukerne har nådd den ønskede gjeldsgraden vil konsumet imidlertid komme til å øke, og dette vil lede til økt produksjon og sysselsetting. Dette vil senere kunne bidra til ny prisstigning for varer og tjenester. Riksbankens begrunnelse for vedtaket var at «det finns tecken på att den underliggande inflationen har bottnat men omvärlden är nu mer osäker, och det öker risken för att inflationen inte stiger tillräckligt snabbt». En følge av de negative svenske rentene er at verdien av SEK forblir svak, og svensk konkurranseevne bedres. Etter at oljeprisen begynte å falle fra toppnivået i juni måned i 2014 har det samtidig skjedd en kraftig nedgang i langsiktige statsrenter i vestlige økonomier. Størstedelen av denne rentenedgangen synes å være knyttet til en reduksjon av inflasjonsforventningene. Det er snart sju år siden finanskrisen materialiserte seg ved konkursen i Lehman Brothers. Historisk sett er dagens ekstreme lavrentepolitikk blitt en anomali, som er i ferd med å pervertere de internasjonale finans- og kapitalmarkedene. Kortversjonen av problemstillingen er: hvordan skal en investor kunne rettferdiggjøre og forsvare at han skal kjøpe obligasjoner som gir garantert tap? En får håpe at forvalterne i Statens Pensjonsfond Utland og andre tilnærmede indeksforvaltere også stiller seg dette spørsmålet på vegne av sine investorer. Ettersom det ikke kan gis noe positiv begrunnelse for at slike tapsbringende investeringer skal kunne få fortsette, må oppdragsgiverne kreve at investeringsmandatene endres. Det synes derfor å være på tide at sentralbankene kommer sammen og revurderer deler av sin nåværende pengepolitikk, herunder de negative nominelle rentene. I det lange løp vil dagens pengepolitikk kunne være svært ødeleggende for verdensøkonomien og kapitalismens virkemåte, som også er grunnlaget for vår høye levestandard. Den gode økonomiske veksten begynner imidlertid å få gjennomslag i forventningene til tidspunktet for når noen vestlige sentralbanker vil kunne foreta de første renteøkningene. Herunder forventer nå stadig flere at USAs og Storbritannias sentralbanker vil kunne komme med renteøkninger i juni måned i år. Av sentralbanker som synes å være nærsynt opptatt av eget inflasjonsmål er Sveriges Riksbank. I februar presterte Riksbanken å sette «reporenten» ned fra null % til negative -0,10%, og derved følge i fotsporene til den sveitsiske Nasjonalbanken. I februar begynte også investorene å sette et spørsmålstegn med «risk-reward» forholdet ved investeringer i langsiktige statsobligasjoner. Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 6

7 Følgelig var det i februar en merkbar stigning i rentenivået for langsiktige statspapirer både i USA, Storbritannia og Norge. Det er gode grunner til å anta at langsiktige statsrenter vil kunne stige videre i løpet av året. Ikke minst får vi sette vår lit til at en god global økonomisk vekst i tiden fremover kan sørge for at sentralbankenes nåværende politikk kan bli historie. I valutamarkedene fortsatte verdien av USD å styrke seg i forhold til euro, og USD ble notert til det sterkeste nivået siden Ellers var det en sterk verdiutvikling for britiske pund (GBP), som var på det sterkeste nivået mot euro siden I februar lyktes den nye greske regjeringen å utsette tidspunktet for en reforhandling av vilkårene knyttet til gresk statsgjeld. Om Hellas har en fremtid innenfor EU-området synes fortsatt uklart. Samtidig med oppgangen i oljeprisen i februar var det dessuten en styrkning av verdien av NOK, som styrket seg mot USD og europeiske valutaer unntatt GBP. Geopolitiske forhold Konflikten i Øst-Ukraina var også i februar en vesentlig del av nyhetsbildet. Det antas at mer enn mennesker er drept som følge av de militære aktivitetene i Ukraina. Etter forskjellige forhandlinger mellom partene lyktes det å komme frem til en form for våpenhvile. Våpenhvileforhandlingen omfattet politiske ledere fra Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina, og ble bl.a. avholdt i Hviterussland. Til tross for den inngåtte våpenhvilen er det likevel ikke grunn til å tro at de politiske konfliktene i Ukraina vil finne noen endelig og god løsning i den nærmeste fremtid. For Russland synes det å være ganske passende at det hersker en ustabilitet i Ukraina, som bidrar til at landet ikke knytter seg nærmere til EU eller NATO. Russlands aktive engasjement mot nabolandet Ukraina vil videre bidra til at det antagelig tar noen tid før Russland igjen kan bli tatt inn i varmen i vest-europeiske land. Putins innenlandske politikk i Russland synes dessuten å bringe landet stadig lengre vekk fra å være et demokrati, og dette synes heller ikke å hjelpe på Russlands muligheter til å bli mere integrert i internasjonal økonomi. IS-områdene innenfor Syria og Irak synes nå å møte større militær motstand fra styrker utgått av en uvanlig uoffisiell koalisjon av kurdere, irakske shia-muslimer, noen sunni-arabiske land og Iran, som får støtte fra USA ved militære flyoperasjoner (bombing) og rådgivere. Tilhengere av IS-ledelsen synes å ha fått et nytt fotfeste i Libya, et land med tilnærmet borgerkrig. Herunder har IS-aktivister massakrert (kristne) koptere fra Egypt. I Nigeria fortsetter den ytterliggående muslimske grupperingen Boko Haram med sine voldshandlinger. Det planlagte parlamentsvalget i Nigeria er blitt utsatt på grunn av situasjonen i landet. Boko Haram har også utvidet sine militære aktiviteter til naboland av Nigeria, herunder Niger og Kamerun. Internasjonale aksjemarkeder I februar viste de fleste internasjonale aksjemarkeder en meget positiv verdiutvikling, og verdensindeksen steg med 5,9% i USD. Fra årsskiftet har verdensindeksen steget med 3,3% i USD, og med 6,6% i NOK. Alle sektorer i verdensindeksen utenom «Forsyning» (strøm, vann o.l.) viste en positiv verdiutvikling i februar. Størst oppgang hadde sektoren Materialer (råvarer unntatt olje) med en oppgang på 8,4%, som også er den sektoren med sterkest utvikling fra årsskiftet. Bortsett fra «Forsyning»-sektoren har det vært en oppgang for alle sektorer fra årsskiftet. Den sentrale S&P 500-indeksen i USA steg med 5,7% i februar, og nådde en ny rekordnotering den 25. februar med 2118,59. Årsaken til oppgangen synes å være en kombinasjon av god vekst i amerikansk økonomi og usedvanlig lave renter. Europeiske aksjer hadde også en positiv verdiutvikling i februar og Bloomberg 500 indeksen steg med 6,7% i euro, og nådde ny «all time high» -notering. I år har den europeiske indeksen steget med hele 14,8% i euro, tilsvarende 9,0% målt i NOK. Japanske aksjer hadde også en sterk verdiutvikling i februar med en oppgang på 6,4% i JPY. Indeksen for store selskaper i land med fremvoksende økonomi steg med 3,1% i USD. Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 7

8 Kilde: Bloomberg Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 8

9 Norsk økonomi Februar 2015 Februar 2015 MSCI World Index 5,9 % 3,3 % 4,8 % 6,6 % S&P 500 Index 5,7 % 1,5 % 4,7 % 4,7 % Bloomberg European 500 6,7 % 14,8 % 4,8 % 9,0 % Nikkei 225 6,4 % 7,8 % 3,3 % 10,9 % MSCI Emerging Markets Index Oslo Børs Fondsindeks Avkastning aksjeindekser Lokal valuta I NOK 3,1 % 3,9 % 2,0 % 7,1 % 2,3 % 5,3 % 2,3 % 5,3 % I februar avholdt Norges Bank den årlige Representantskapsmiddagen med tilhørende årstale av sentralbanksjef Øystein Olsen med tittelen «Økonomiske perspektiver». Første del av talen var en gjennomgåelse av den store forvandlingen i norsk økonomi i mer enn de siste 40 årene som følge av virksomheten på norsk sokkel. Ved omstillinger til en oljedrevet økonomi har Norge gjennom økonomisk vekst oppnådd en høy økonomisk verdiskapning og robust økonomi. Som følge av nedgangen i oljeprisen og et noe lavere aktivitetsnivå i oljesektoren må norsk økonomi nå gjennom en ny omstilling. Sentralbanksjefen hevdet deretter at den nye utfordringen for norsk økonomi er at etter mange år med en særskilt norsk lønnsvekst må det norske kostnadsnivået igjen tilpasses nivået hos våre handelspartnere. Dette kan skje gjennom lavere lønnsvekst enn i andre land og ved svakere kronekurs. Ved svekkelsen av kronekursen gjennom høsten i fjor mener Norges Bank at pengepolitikken bidro til at omstillingene i næringslivet lettere er kommet i gang. Videre i talen luftet sentralbanksjefen sine bekymringer over at boligprisene er blitt drevet opp og at husholdningenes gjeld er blitt urimelig høy som andel av disponibel inntekt. Denne beskrivelsen var uten særlig henvisning til at sentralbankens lavrentepolitikk kunne ha noe særlig ansvar for utviklingen. Dersom boligprisene skulle falle med 30% kan hver fjerde husholdning ende opp med en gjeld som overstiger boligens verdi. Om mange husholdninger kutter forbruket for å redusere gjelden, frykter Norges Bank for at etterspørselen i norsk økonomi kan bli rammet. Deretter vil bedriftene få betalingsproblemer, og en kan risikere at økte tap i bankene kan forsterke nedgangen. Det ble i talen nevnt at det var mulige tiltak mot en slik utvikling. Først ble det nevnt at dersom finansielle ubalanser bygger seg opp kan en øke kravet til den motsykliske kapitalbufferen i bankene. En slik kapitalbuffer vedtas av Finansdepartementet etter råd fra Norges Bank. Videre i talen ble det nevnt at sterk vekst i boligpriser og gjeld kan gjøre det nødvendig for myndighetene å vurdere andre målrettede tiltak for å dempe risikoen knyttet til husholdningenes høye gjeld. En betydelig andel av den norske verdiskapningen i de siste årene er blitt holdt utenfor norsk økonomi ved de utenlandske investeringene som er foretatt i regi av Norges Bank (Norges Bank Investment Management). Ved utgangen av februar måned ble det anslått at «oljefondet» utgjorde over milliarder kroner. Den siste delen av talen benyttet sentralbanksjefen til å understreke at for oljefondet vil videre vekst avhenge av avkastningen, og at fondets størrelse (som andel av nasjonalproduktet) allerede kan ha nådd toppen. Med bakgrunn i lavere forventinger til fondets fremtidige avkasting, ble resten av sentralbanksjefens tale brukt til å argumentere for at politikerne i fremtiden ikke skal kunne ha adgang til å trekke på oljefondet innenfor handlingsregelens rammer. Dette ble oppsummert i setningen om at «en fornuftig tilpasning til risiko er at man ikke sikter mot å øke bruken av oljeinntekter videre fra dagens nivå». Norges Bank (Statens Pensjonsfond Utland) plasserer 35 % av fondet i rentebærende papirer som for tiden gir tilnærmet 0% løpende avkastning. Ingen fornuftig investor finner det attraktivt å investere i verdipapirer som garantert ikke gir avkastning.

10 Vi har derfor full forståelse for at norske politikere, og høyt beskattede velgere, ikke frivillig vil redusere mulighetene til å bruke midler fra oljefondet. Særlig ikke når alternativet er å få garantert negativ avkastning ved å gi utlån til stater hvor befolkningen har en lavere beskatning enn i Norge. Dessuten synes det fortsatt å være et betydelig etterslep av infrastrukturinvesteringer i Norge som vil kunne gi en avkastning som er høyere enn oljefondets antatt magre avkastning. Om norsk økonomi har ledig kapasitet til å gjennomføre lønnsomme realinvesteringer utenfor petroleumsnæringen kan det kanskje være på tide at flere slike investeringer blir gjennomført. I mange år har nemlig offentlige og private investeringer måttet vike for investeringer i energisektoren. Det norske aksjemarkedet Vurdert etter fondsindeksens sluttnotering er den historiske toppnoteringen blitt registrert i juni måned i fjor. Denne rekordnoteringen på Oslo Børs sammenfalt med at oljeprisen toppet ut før det kraftige fallet som skjedde i oljeprisen over de neste sju månedene. I løpet av februar måned steg fondsindeksen med 2,3%, og indeksen har derved steget med 5,3% i løpet av årets to første måneder. I denne sammenheng kan vi notere oss at fondsindeksen i februar nesten nådde en sluttnotering på samme nivå som fjorårets toppnotering. En stor del av oppgangen for den norske indeksen i februar skyldtes en oppgang for aksjer innenfor energisektoren. Kursoppgangen skjedde parallelt med stigningen i oljeprisene. Herunder kan vi merke oss at Statoil- kursen steg med 14%, samtidig som oljeprisen steg med 18% i NOK. Til tross for oppgangen i oljeprisen i februar, er en oljepris på 63 USD fortsatt nesten en halvering i forhold til toppnoteringen på 115 USD. På denne bakgrunn kan den gode utviklingen på Oslo Børs i årets første måneder kanskje bli oppfattet som overraskende sterk. Noe av kursoppgangen kan antagelig tilskrives økende risikovilje hos investorene, og således et resultat av at det har skjedd en ytterligere multippelekspansjon. Oppgangen kan også i stor grad forklares ved den gode likviditeten i internasjonale kapitalmarkeder, hvorved flere utenlandske aksjebørser har registrert rekordnoteringer i februar. Vårt basisestimat for verdiutviklingen på Oslo Børs i 2015 er at det vil bli en oppgang i fondsindeksen i intervallet 0% til +15%. Ut i fra utviklingen i årets to første måneder ser vi ingen grunn til å endre dette anslaget. Stor likviditetstilførsel til finansmarkedene, lavt rentenivå og få investeringsalternativer bidrar til at aksjeinvesteringer fortsatt bør være attraktivt. Selskap Verdiutvikling Fondsindeksen Aksjer med indeksvekt > 0.7% OSEFX %-vis Indeks vekt Verdiutvikling i % Februar Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 10 Verdiutvikling i % 2015 Statoil 9,3 13,9 11,5 DNB 9,2 11,1 12,7 Norsk Hydro 9,1-3,9 3,2 Telenor 8,9-7,5 1,5 Orkla 4,9 5,4 17,7 Yara International 4,8 4,8 26,4 Royal Caribbean Cruises 4,2 0,1-4,6 Schibsted 4,2-8,7-3,7 Marine Harvest 4,2-3,5-4,8 Gjensidige Forsikring 4,0 2,4 9,5 Subsea 7 3,0 15,3-0,7 TGS Nopec Geophysical 2,9 4,1 15,6 Seadrill 2,8 7,5 2,4 Storebrand 1,8 16,6-6,5 Veidekke 1,5 14,7 24,1 Petroleum Geo-Services 1,4 2,9 2,1 DNO 1,4-11,9-6,3 Kongsberg Gruppen 1,3 10,7 17,9 Nordic Semiconductor 1,3-0,5 12,8 Tomra Systems 1,2 12,5 21,3 Bakkafrost 1,2 10,6 6,3 Opera Software 1,2-42,3-37,7 Atea 1,1 0,9 12,3 Entra 1,1 2,4 11,4 Norwegian Air Shuttle 1,1-23,3-15,6 Aker Solutions 1,0 13,6 3,5 Salmar 1,0 5,0-1,6 Prosafe 0,8 15,6 4,0 Olav Thon Eiendomssels 0,8 11,5 38,6 BW LPG 0,7 26,1 15,5 XXL 0,7 2,4 3,8 Aker 0,7 6,7 7,0

11 Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Fondsfinans Spar Fondsfinans Aktiv Fondsfinans Farmasi Fondsfinans Energi Fondsfinans Kreditt Fondsfinans High Yield Avkastning Februar 1,3 % -0,1 % 2,6 % 3,1 % -0,08 % -1,52 % 2,3 % 1,6 % ,5 % -1,1 % 7,9 % -3,6 % 0,39 % -3,16 % 5,3 % 33,0 % Årsavkastning % 6 % 40 % -9 % -1 % -4,59 6 % 24 % Årsavkastning % 13 % 46 % 24 % 39 % Årsavkastning % 15 % 12 % 21 % 9 % Årsavkastning % -14 % 4 % -19 % -3 % Årsavkastning % 17 % 9 % 22 % 14 % Avkastning siste 5 år 61 % 42 % 168 % 73 % 126 % Gjsn. årlig avkast. siste 5 år ** 10 % 7 % 22 % 12 % 18 % Avkastning siste 10 år 234 % 171 % 311 % 124 % 135 % Gjsn. årlig avkast. siste 10 år ** 13 % 10 % 15 % 8 % 9 % Avkastning siden oppstart* 612 % 260 % 181 % 4,96 % -7,60 % Standardavvik siste år 9 % 5 % 9 % 8 % 8 % Standardavvik siste 5 år 18 % 14 % 10 % 17 % 9 % Standardavvik siste 10 år 22 % 19 % 11 % 23 % 12 % Fondets størrelse (mill.kr.) Netto andelsverdi pr , , , , , ,03 * Kreditt og High Yield fra henholdsvis oppstart 30. april 2013 og 30. april 2014 ** Geometrisk beregnet Investeringsmandatet i Fondsfinans Energi er endret fra investeringer innen Alternativ Energi til investeringer innen Energisektoren med virkning fra OSEFX MSWI (i NOK) Redaktør og ansvarlig for innholdet i våre markedsrapporter er Odd Hellem Investeringsdirektør Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 11

12 Fondsfinans Spar Februar 2015 Den norske fondsindeksen hadde en oppgang på 2,3% i februar, og har steget med 5,3% i årets to første måneder. Fondsfinans Spar hadde en positiv verdiutvikling i februar på 1,3%, og fondet har steget med 0,5% i årets to første måneder. Av Fondsindeksens 52 selskaper var det i februar en positiv verdiutvikling for 75% av selskapene. Hele 18 selskaper steg med mer enn 10%, mens bare 3 selskaper falt med mer enn -10%. En stor del av selskapene i energisektoren fikk en god positiv verdiutvikling i februar. Størst positiv indeksvirkning kom fra: Statoil (+14%), DNB (+11%), Subsea 7 (+15%), Storebrand (+17%), Orkla (+5%), Yara (+5%) og Seadrill (+8%). Størst negativ indekspåvirkning kom fra: Opera (-42%), Telenor (-8%), Schibsted (-9%), Norsk Hydro (-4%) og Norwegian (-23%). I fondets portefølje var det også en overvekt i antall selskaper med positiv verdiutvikling. I forhold til fondsindeksen er fondet undervektet i energiselskaper, og fikk derfor mindre avkastning fra denne sektoren enn fondsindeksen. På den annen side er fondet godt investert i finanssektoren, og alle investeringer i denne sektoren ga et positivt bidrag til avkastningen i februar. De absolutt største positive verdibidragene til porteføljen i februar kom fra investeringene i: Storebrand (+17%),DNB (+11%), Det norske oljeselskap (+21%), Yara (+5%), Rec Silicon (+33%), Høegh LNG (+24%) og SR Bank (+15%). Det absolutt største negative bidraget kom fra fondets relativt store investering i Opera Software (- 42%). Aksjekursen i Opera Software falt kraftig etter at selskapet fremla årsregnskap for 2014 og samtidig veiledet investorene om at inntjeningsveksten i 2015 ville bli lavere enn tidligere anslag. Videre ble fondets avkastning i februar også særlig trukket ned av kursutviklingen for Borregaard (-11%), som fremla resultater som var lavere enn forventet. Som nytt selskap til porteføljen har vi foretatt en mindre investering i tankskipselskapet DHT Holdings. Videre har vi i løpet av måneden økt investeringene i bl.a. DNB, Marine Harvest og Storebrand. I løpet av måneden har vi solgt ut investeringene i Deutsche Bank og Subsea 7, som begge ga positivt bidrag til verdiutviklingen i februar. Videre har vi redusert investeringene i bl.a. PGS og Norsk Hydro. Ved utgangen av februar var egenkapitalinvesteringene fordelt på 33 selskaper, hvorav 30 selskaper er notert på Oslo Børs, 1 selskap er unotert og 2 er notert på utenlandske børser. Ved månedsslutt var fondet var nesten fullt investert i egenkapitalinstrumenter. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Yara International 9,0 % Norsk Hydro 8,5 % DNB 8,4 % Storebrand 6,7 % Marine Harvest 5,8 % Det norske oljeselskap 4,2 % Borregaard 4,0 % Entra 3,6 % SpareBank 1 SMN 3,3 % Aker 3,2 % Fordeling på undergrupper: (56,7% av porteføljen) Andelsverdi: 7 119,68 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 12

13 Fondsfinans Aktiv Februar 2015 Den norske fondsindeksen hadde en oppgang på 2,3% i februar, og har steget med 5,3% i årets to første måneder. Fondsfinans Aktiv hadde en sidelengs verdiutvikling i februar. I årets to første måneder er fondets avkastning negativ med -1,1%. Fondsfinans Aktiv er et kombinasjonsfond og normal investeringsandel i aksjer er rundt 60%. Av Fondsindeksens 52 selskaper var det i februar en positiv verdiutvikling for 75% av selskapene. Hele 18 selskaper steg med mer enn 10%, mens bare 3 selskaper falt med mer enn -10%. En stor del av selskapene i energisektoren fikk en god positiv verdiutvikling i februar. Størst positiv indeksvirkning kom fra: Statoil (+14%), DNB (+11%), Subsea 7 (+15%), Storebrand (+17%), Orkla (+5%), Yara (+5%) og Seadrill (+8%). Størst negativ indekspåvirkning kom fra: Opera (-42%), Telenor (-8%), Schibsted (-9%), Norsk Hydro (-4%) og Norwegian (-23%). I fondets aksjeportefølje var det en svak overvekt av selskaper med positiv verdiutvikling. Aksjeinvesteringene i fondet er i liten grad rettet mot energisektoren, som i februar hadde en sterk verdiutvikling. Samtidig er imidlertid fondets investeringer i obligasjoner i stor grad rettet mot selskaper i energisektoren. De absolutt største positive verdibidragene til porteføljens verdiutvikling i februar kom i fra investeringer i finansselskaper. Størst positivt bidrag kom fra: Storebrand (+17%), Det norske oljeselskap (+21%), DNB (+11%),Sparebanken Midt-Norge (9%) og SR Bank (+15%). Det absolutt største negative bidraget kom fra fondets relativt store investering i Opera Software (-42%). Aksjekursen falt kraftig etter at selskapet fremla årsregnskap for Samtidig ble investorene veiledet om at inntjeningsveksten i 2015 ville bli lavere enn tidligere anslag. Ved utgangen av februar utgjorde investeringen i Opera Software 2,6% av fondets verdi. Videre ble fondets avkastning i februar også særlig trukket ned av kursutviklingen for Borregaard (-11%), som også fremla resultater som var lavere enn forventet. I løpet av måneden har vi bl.a. økt investeringene i Storebrand og Marine Harvest. Videre har vi bl.a. redusert investeringene i PGS og Entra. Ved utgangen av måneden var egenkapitalinvesteringene, som utgjorde 60% av fondets verdi, fordelt på 20 selskaper. Alle selskapene er notert på Oslo Børs. Likviditetspostene består av bankinnskudd og norske obligasjoner. Obligasjonsporteføljens løpende avkastning ved utgangen av måneden var 7,1% p.a. Obligasjonsplasseringene er i 19 obligasjonslån i NOK. Alle låntagerne er selskaper som er notert på Oslo Børs. Den gjennomsnittlige kredittverdigheten for likviditetspostene er BB. Obligasjonenes kredittdurasjon er 3,6 år og rentedurasjonen er 0,2 år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Storebrand 5,0 % Yara International 4,6 % DNB 4,6 % SpareBank 1 SMN 4,4 % Marine Harvest 4,2 % Norsk Hydro 3,8 % Borregaard 3,5 % W Wilhelmsen 3,2 % Entra 3,1 % Tanker Investments 2,9 % Fordeling på undergrupper: (39,4% av porteføljen) Andelsverdi: ,84 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 13

14 Fondsfinans Farmasi-Bioteknologi Februar 2015 Vurdert etter Morgan Stanleys helsesektorindeks som steg med 4,6% i USD, tilsvarende 3,5% i NOK, hadde store globale selskaper i helsesektoren også en meget sterk verdiutvikling i februar. Imidlertid var oppgangen for helsesektoraksjer noe lavere enn oppgangen for den generelle verdensindeksen. Etter årets to første måneder har MSCI World Helseindeksen steget med 6,2% i USD, tilsvarende 9,5% i NOK Fondsfinans Farmasi-Bioteknologi hadde også en meget god verdiutvikling i februar, og fondet steg med +2,6%. For årets to første måneder har verdioppgangen for fondet vært +7,9%. Verdsettelsen av fondet ved utgangen av måneden er den høyeste månedsverdsettelsen siden fondet ble etablert i juni Amerikanske helseselskaper hadde i februar en verdiutvikling som var omlag som for andre store globale helseselskaper. Amerikanske bioteknologiselskaper hadde imidlertid også i februar pånytt en noe bedre verdiutvikling, og Nasdaqs bioteknologiindeks steg med 4,9% i USD. Dette understreker at risikovilligheten fortsatt synes å være god i aksjemarkedene. Aktiviteter rundt oppkjøp og fusjoner er fortsatt stor innenfor selskaper i helsesektoren, og også i februar ble det meldt om nye store transaksjoner. I fondets portefølje steg mer enn 70% av selskapene i verdi i februar, og verdioppgangen var bredt basert. Av investeringene var det fire selskaper som hadde en verdioppgang i NOK som var større enn +10%, mens to selskaper falt mer enn -10% i verdi. Størst bidrag til porteføljens tilvekst kom fra: (norske) Medistim (+23%), (amerikanske) Actavis (+10%), (amerikanske) Agilent Technologies (+10%), (belgiske) Ion Beam Applications (+8%), (hollandske) Philips (+7%), (amerikanske) Anthem (+7%) og (franske) Sanofi (+5%). Størst negativ bidrag kom fra verdiutviklingen for (norske) Photocure (-10%), som var forrige måneds vinner og (spanske) Almirall(-14%). Det vesentligste av fondets investeringer er i utenlandsk valuta, som i henhold til vedtektene ikke blir valutasikret. I februar ga den åpne valutaeksponeringen isolert sett et negativt bidrag til fondets avkastning I februar har vi solgt ut de resterende investeringene i (amerikanske) Humana, (danske) Genmab og Nordic Nanovecor. For to førstnevnte selskapene har verdiutviklingen for våre investeringer vært fantastisk god. Videre har vi redusert investeringene i de to amerikanske selskapene AmerisourceBergenCorp og Zimmer Holding. I løpet av måneden har vi investert i to nye amerikanske farmasiselskaper, Actavis og Bristol Myers Squibb. Videre har vi økt investeringene noe i bl.a. Merck &Co, Agilent Technologies, Bayer, Sanofi, UCB, Mylan og Ion Beam Applications. Ved utgangen av februar var fondets investeringer fordelt på 34 selskaper. Av investeringene er 2 selskaper norske, og de utgjør nesten 5% av porteføljen. Øvrige investeringer er alle notert på utenlandske børser i Europa og USA. Av de utenlandske investeringene er det 20 amerikanske selskaper. I løpet av måneden er investeringsgraden blitt økt. Fondet er tilnærmet fullt investert ved månedsslutt, ettersom kontantandelen er under 1%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Bayer 5,3 % Sanofi 5,0 % Philips Electronics 3,8 % Anthem 3,7 % Merck & Co 3,7 % Actavis 3,7 % Baxter 3,7 % United Health Group 3,6 % UCB 3,6 % Abbott Laboratories 3,5 % (39,6% av porteføljen) Fordeling på undergrupper: Andelsverdi: ,09 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 14

15 Fondsfinans Energi Februar 2015 Fra en bunn for oljeprisen (Brent) på ca 45 $/fat i midten av januar, steg prisen jevnt til vel 60 $/fat tidlig i februar. Oljeprisen har siden ligget i overkant av 60 $, og avsluttet måneden på 62,60 $/fat. Dette innebærer en oppgang på 18% i februar, den sterkeste prosentvise stigningen i en måned i løpet av nesten fem år. Før februar hadde oljeprisen falt syv måneder på rad. Selv om vi ser visse små tegn til at den globale oljeetterspørselen tar seg noe opp etter oljeprisfallet, fortsetter produksjonen å stige betydelig i USA. Nedgangen i antall landrigger i drift i USA (nå ned 25% i 2015) ventes å gi merkbar effekt på oljeproduksjonen. Likevel anser vi at den siste oppgangen i oljeprisen på kort sikt er i sterkeste laget. Den globale oljeproduksjonen synes fortsatt å være godt i overkant av etterspørselen. Energiindeksen til Oslo Børs steg hele 9,9% i februar, mens oljeservice-indeksen var opp 5,0%. MSCI World Energyindeksen, som reflekterer det globale energi-universet, steg med 5,4% i USD i måneden, og var opp 4,4% i NOK. Den amerikanske oljeservice-indeksen, OSX, steg med 7,0%, målt i USD, i februar. Fondsfinans Energi hadde i februar en positiv verdiutvikling på 3,1%. Så langt i år er fondet ned -3,6%. I fondets portefølje steg 21 av 27 investeringer i verdi i februar. Best kursutvikling hadde Høegh LNG etter at selskapet leverte bedre 4. kvartalstall og varslet et høyere utbytte enn forventet. Aksjen var opp 23,9%. Nest beste investering var Det norske Oljeselskap (21,3%) som nøt godt av oljeprisoppgangen, og som også ga markedet noe bedre trygghet rundt finansieringssituasjonen for utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Størst negative bidrag ga BW Offshore (-17,0%). Fondet er nå investert i 27 selskaper. Av selskapsverdiene er vel 50% notert i NOK på Oslo Børs, mens vel 30% er notert i USD på New York-børsen. De resterende ca 15% av aksjene er notert på andre europeiske børser. Fondets selskaper som er notert på Oslo Børs har det vesentligste av sine inntekter i USD. Iht. fondets vedtekter blir investeringene i utenlandsk valuta ikke valutasikret. Kontantandelen var 8,4% ved månedens slutt, og fondet var dermed ikke fullt investert - en refleksjon av at vi tror at oljeprisen har steget for raskt. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: Schlumberger 8,0 % Lundin Petroleum 7,0 % Dolphin Group 6,7 % BW Offshore 6,5 % ExxonMobil 4,8 % Royal Dutch Shell 4,8 % Cameron International 4,3 % Halliburton 4,3 % Hexagon Composites 4,2 % Kvaerner 4,1 % (54,7% av porteføljen) Andelsverdi: 2 385,77 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 15

16 Fondsfinans Kreditt Februar 2015 Fondsfinans Kreditt var i februar ned med -0,08 %, men er hittil i år opp med 0,39 %. DnBs high yield indeks (BB+ og lavere rating) er hittil i år ned med -3,1 %. Likviditeten i high yield markedet bedret seg noe i februar. De bedre ratede selskapene (BB) opplevde en spreadinngang, mens de svakere ratede selskapene (B/CCC), spesielt innen oljesektoren, opplevde en videre utgang i kredittspreadene. Fondsfinans OSE High Yield Indeks med snittrating BB viste en spreadinngang på ca 20bp i løpet av februar, men er hittil i år uendret. Indeksen har en spread mot Nibor på 676bp per utgangen av februar. Vi mener mange BB-ratede papirer er attraktivt priset etter spreadutgangen. Mye tyder samtidig på at sentimentet i markedet er i ferd med å bedres, og vi tror derfor på en god avkastning for fondet fremover. Ved utløpet av måneden var fondet investert i 51 utstedere, og gjennomsnittlig løpende rente etter forvaltningshonorar var 7,02%. Gjennomsnittlig kupong for obligasjonene i porteføljen var 5,9%. Gjennomsnittlig rentedurasjon var 0,34 år, mens gjennomsnittlig kredittdurasjon var 3,1 år. Gjennomsnittlig kredittrating var BB. Vårt positive markedssyn gjør at vi er fullinvestert per månedsskiftet. Fondets minstetegning er Avkastning Fondsfinans Kreditt Siste 1 år Februar Hittil i år % Avkastning Portefølje -1,88-0,08 0,39 Indeks (ST1X) 1,30 0,07 0,18 Våre 10 største investeringer: Fordeling på undergrupper: Siem Offshore Inc 3,9 % Bw Offshore Ltd 3,6 % Aker Asa 3,6 % Det Norske Oljeselskap 3,5 % Stolt-Nielsen Ltd 3,4 % Fred Olsen Energy Asa 3,2 % Petroleum Geo-Services 3,1 % Bakkafrost P/F 3,0 % Marine Harvest Asa 3,0 % Sparebank 1 Smn 3,0 % (33,2% av porteføljen) Andelsverdi: 9 638,03 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 16

17 Fondsfinans High Yield Februar 2015 Fondsfinans High Yield var i februar ned med -1,52 % og er hittil i år ned med -3,16 %. DnBs high yield indeks (BB+ og lavere rating) er hittil i år ned med -3,1 %. Likviditeten i high yield markedet bedret seg noe i februar. De bedre ratede selskapene (BB) opplevde en spreadinngang, mens de svakere ratede selskapene (B/CCC), spesielt innen oljesektoren, opplevde en videre utgang i kredittspreadene. Fondsfinans OSE High Yield Indeks med snittrating BB viste en spreadinngang på ca 20bp i løpet av februar, men er hittil i år uendret. Indeksen har en spread mot Nibor på 676bp per utgangen av februar. Porteføljen ble straffet for sin høye eksponering mot energirelaterte selskaper (ca 60%), og for spreadutgangen som generelt var i B/CCC segmentet. Ved utløpet av måneden var fondet investert i 42 utstedere, og gjennomsnittlig løpende rente var 11,6 %. Gjennomsnittlig kupong for obligasjonene i porteføljen var til sammenligning 7,1 %. Gjennomsnittlig rentedurasjon var 0,6 år og gjennomsnittlig kredittdurasjon var 2,4 år. Gjennomsnittlig kredittrating var B+. Fondet var fullinvestert per utgangen av februar. Fondets minstetegning er 5 mill. Avkastning Fondsfinans High Yield Fra oppstart Februar % Avkastning Portefølje -7,60-1,52 Indeks (ST1X) 1,06 0,07 Våre 10 største investeringer: Fordeling på undergrupper: World Wide Supply As 5,7 % Volstad Shipping As 5,2 % E Forland As 5,0 % Selvaag Gruppen As 4,8 % Bassdrill Alpha Ltd 4,6 % Volstad Subsea As 4,6 % Pioneer Pb Prop 3,6 % Boa Offshore As 3,4 % Rem Offshore Asa 3,4 % Fjord Line As 3,3 % (43,6% av porteføljen) Andelsverdi: 9 039,03 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 17

18 Fondsfinans Kapitalforvaltning AS, Haakon VIIs gate 2, Postboks 1205 Vika, N-0110 Oslo 18