Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Like dokumenter
FASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje

Utfordringer for allmennpraktikeren

Kommunikasjon om spiseforstyrrelsessymptomer på allmennlegekontoret

Normalt forhold til mat

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Somatiske problemstillinger ved spiseforstyrrelser. Tori Flaatten Halvorsen PMU 2014

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Miljøterapi. Psykiatrisk sykepleier og barneansvarlig Heidi Rangul Kristiansen og psykiatrisk sykepleier og fagkoordinator Eva Sondresen

Tre typer spiseforstyrrelser

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

En guide for samtaler med pårørende

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Fysisk aktivitet og psykisk helse

HELSEATTEST. Rett til innsyn: Utøver har til enhver tid rett til innsyn i de helseopplysningene som omhandler utøveren selv.

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Når barn er pårørende

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Sex i Norge norsk utgave

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Gode råd til foreldre og foresatte

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Del Hjertesykdommer

Hva i all verden er. epilepsi?

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Spinning - FSC / Terningen Arena

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Gode råd til foreldre og foresatte

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Psykiske sykdommer i eldre år

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Transkript:

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset, 3. oktober 2013

Hva forstå en spiseforstyrrelse: (Spiseforstyrrelsespoliklinikken, Gaustad (OUS)) En spiseforstyrrelse er en selvforstyrrelse med utspring i sentrale menneskelige relasjoner og som påvirkes av individuelle sårbarhetsfaktorer, kulturelle faktorer og sentrale livshendelser. Sykdommen kjennetegnes av selvhat, skam, ambivalens og manglende følelse av identitet. I et forsøk på å reparere og mestre livet, blir maten og kroppen en selvregulerende faktor, et kontrollfelt og selve språket.

Uklar kommunikasjon Maktesløs Sint Bagatelliserende Redd Ambivalent Skamfull Forvirret Ekkel Unnvikende Må kunne klare dette selv

Uklar kommunikasjon Maktesløs Sint Bagatelliserende Redd Ambivalent Skamfull Forvirret Ekkel Unnvikende Må kunne klare dette selv

Maktesløs Uklar kommunikasjon Sint Bagatelliserende Ambivalent Redd Skamfull Forvirret Ekkel Unnvikende Må kunne klare dette selv

Maktesløs Uklar kommunikasjon Redd G Y R T Skamfull Sint Bagatelliserende H G T E Ambivalent Forvirret Ekkel Må kunne klare dette selv Unnvikende

Legerolle

Hvorfor kommer pasienten?

Hvorfor kommer pasienten? slapphet

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet stoffskiftesykdom? søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse stoffskiftesykdom? hodepine konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem stoffskiftesykdom? hodepine muskelsmerter svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet stoffskiftesykdom? hodepine muskelsmerter treningsskader besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse stoffskiftesykdom? hodepine muskelsmerter treningsskader ødemer menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse stoffskiftesykdom? hodepine muskelsmerter treningsskader ødemer depresjon mage- og fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og stoffskiftesykdom? hodepine muskelsmerter treningsskader ødemer depresjon tvang fordøyelsesproblemer

Hvorfor kommer pasienten? slapphet søvnforstyrrelse konsentrasjonsproblem svimmelhet besvimelse menstruasjonsforstyrrelse mage- og fordøyelsesproblemer stoffskiftesykdom? hodepine muskelsmerter treningsskader ødemer depresjon tvang angst

Når mistenke?

Når mistenke? Tidligere konsultasjoner

Når mistenke? Tidligere konsultasjoner Hvem har tatt kontakt, hvem er med...

Når mistenke? Tidligere konsultasjoner Hvem har tatt kontakt, hvem er med... Noe i personens liv eller personens sårbarhet som du er kjent med kan disponere for psykiske problemer

Når mistenke? Tidligere konsultasjoner Hvem har tatt kontakt, hvem er med... Noe i personens liv eller personens sårbarhet som du er kjent med kan disponere for psykiske problemer OBS vekt er ikke avgjørende!!!!

Trinn 1. Første konsultasjon

Trinn 1. Første konsultasjon Du som lege må mistenke sykdommen

Trinn 1. Første konsultasjon Du som lege må mistenke sykdommen Kanskje spørre om det?...

Trinn 1. Første konsultasjon Du som lege må mistenke sykdommen Kanskje spørre om det?... Ett eneste mål: pasienten komme tilbake

Hvordan få pasienten tilbake?

Hvordan få pasienten tilbake? De signaler du som fastlege gir!!!!!!

Hvordan få pasienten tilbake? De signaler du som fastlege gir!!!!!! Ta blodprøver!!!!!

Hvordan få pasienten tilbake? De signaler du som fastlege gir!!!!!! Ta blodprøver!!!!! Sett opp kontrolltime(r)!!!!!!

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet)

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet) Vekten øker tilsvarende overskuddet av energiintaket per dag per uke (200 kcal daglig gir 200 g vektoppgang per uke)

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet) Vekten øker tilsvarende overskuddet av energiintaket per dag per uke (200 kcal daglig gir 200 g vektoppgang per uke) De som kaster opp, spiser som regel alt for lite energi utenom oppkast-episodene. Oppkast gir hevelse over spyttkjertlene

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet) Vekten øker tilsvarende overskuddet av energiintaket per dag per uke (200 kcal daglig gir 200 g vektoppgang per uke) De som kaster opp, spiser som regel alt for lite energi utenom oppkast-episodene. Oppkast gir hevelse over spyttkjertlene Dehydrering og elektrolytt-forstyrrelser kan utvikles spesielt ved oppkast, vanndrivende, avførende og vektreduserende midler. Hvite blodceller faller ved lav vekt

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet) Vekten øker tilsvarende overskuddet av energiintaket per dag per uke (200 kcal daglig gir 200 g vektoppgang per uke) De som kaster opp, spiser som regel alt for lite energi utenom oppkast-episodene. Oppkast gir hevelse over spyttkjertlene Dehydrering og elektrolytt-forstyrrelser kan utvikles spesielt ved oppkast, vanndrivende, avførende og vektreduserende midler. Hvite blodceller faller ved lav vekt Fravær av menstruasjon kan ikke vurderes ved p.pillebruk

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet) Vekten øker tilsvarende overskuddet av energiintaket per dag per uke (200 kcal daglig gir 200 g vektoppgang per uke) De som kaster opp, spiser som regel alt for lite energi utenom oppkast-episodene. Oppkast gir hevelse over spyttkjertlene Dehydrering og elektrolytt-forstyrrelser kan utvikles spesielt ved oppkast, vanndrivende, avførende og vektreduserende midler. Hvite blodceller faller ved lav vekt Fravær av menstruasjon kan ikke vurderes ved p.pillebruk Prevensjon trengs også ved amenore (gjerne p-plaster eller p-ring!)

1300-1500 kcal er et basalt energiomsetning (x1,4-2,0 ved normal-høy aktivitet) Vekten øker tilsvarende overskuddet av energiintaket per dag per uke (200 kcal daglig gir 200 g vektoppgang per uke) De som kaster opp, spiser som regel alt for lite energi utenom oppkast-episodene. Oppkast gir hevelse over spyttkjertlene Dehydrering og elektrolytt-forstyrrelser kan utvikles spesielt ved oppkast, vanndrivende, avførende og vektreduserende midler. Hvite blodceller faller ved lav vekt Fravær av menstruasjon kan ikke vurderes ved p.pillebruk Prevensjon trengs også ved amenore (gjerne p-plaster eller p-ring!) Benskjørhet

Trinn 2: Flere møter = du bestod prøven!

Trinn 2: Flere møter = du bestod prøven! Tørre mer = spørre mer = konkret

Trinn 2: Flere møter = du bestod prøven! Tørre mer = spørre mer = konkret Undre deg sammen med pasienten

Trinn 2: Flere møter = du bestod prøven! Tørre mer = spørre mer = konkret Undre deg sammen med pasienten Veie OG SAMTALE om vekt...

Spørre SCOFF: Brekker du deg fordi du føler deg ubehagelig full i magen? Er du bekymret fordi du mister kontroll over hvor mye du spiser? Har du nylig gått ned mer enn 6 kg i vekt over en tre månedsperiode? Synes du at du er tykk selv om andre sier du er for tynn? Vil du si at mat har en dominerende plass i livet ditt?

Spørre!!!!!!!

Spørre!!!!!!! symptomer - konkret - sju symptomer

Spørre!!!!!!! symptomer - konkret - sju symptomer vekt og vektendringer

Spørre!!!!!!! symptomer - konkret - sju symptomer vekt og vektendringer rusmidler

Spørre!!!!!!! symptomer - konkret - sju symptomer vekt og vektendringer rusmidler opplevelser og bevissthet rundt symptomene, tilstanden og mulige årsakssammenhenger

Spørre!!!!!!! symptomer - konkret - sju symptomer vekt og vektendringer rusmidler opplevelser og bevissthet rundt symptomene, tilstanden og mulige årsakssammenhenger kan både pasienten og du konkludere at det er en spiseforstyrrelse?

Somatisk sider

Somatisk sider spørre etter plager/konsekvenser av spiseforstyrrelses-symptomene

Somatisk sider spørre etter plager/konsekvenser av spiseforstyrrelses-symptomene finne gevinster av endring - motivasjon

Somatisk sider spørre etter plager/konsekvenser av spiseforstyrrelses-symptomene finne gevinster av endring - motivasjon veiing, EKG, (kroppstemperatur) og blodprøver

Somatisk sider spørre etter plager/konsekvenser av spiseforstyrrelses-symptomene finne gevinster av endring - motivasjon veiing, EKG, (kroppstemperatur) og blodprøver psykoedukastive muligheter!

Somatisk sider spørre etter plager/konsekvenser av spiseforstyrrelses-symptomene finne gevinster av endring - motivasjon veiing, EKG, (kroppstemperatur) og blodprøver psykoedukastive muligheter! forebygge det som kan forebygges!

Forebygge

Forebygge det er ikke greit selv om blodprøvene/ bentetthetsmålingene er normale

Forebygge det er ikke greit selv om blodprøvene/ bentetthetsmålingene er normale formidle at mange syns det er vanskelig å ta kontakt ved forverring, men at DU er åpen for å sette opp time på kort varsel

Forebygge det er ikke greit selv om blodprøvene/ bentetthetsmålingene er normale formidle at mange syns det er vanskelig å ta kontakt ved forverring, men at DU er åpen for å sette opp time på kort varsel multivitamin med jern og tran

Forebygge det er ikke greit selv om blodprøvene/ bentetthetsmålingene er normale formidle at mange syns det er vanskelig å ta kontakt ved forverring, men at DU er åpen for å sette opp time på kort varsel multivitamin med jern og tran benskjørhet (1000mg Calsium og vit D)

Forebygge

Forebygge snakke om farlige symptomer (raskt vekttap, svimmelhet, besvimelse)

Forebygge snakke om farlige symptomer (raskt vekttap, svimmelhet, besvimelse) tannskader (ikke pusse tenner etter oppkast, skylle munn med vann eller fluorskylling eller drikke melk, unngå sitrusfrukter og lightsbrus eller bruk sugerør. Gå til tannlegen - si ifra til tannlegen)

Forebygge snakke om farlige symptomer (raskt vekttap, svimmelhet, besvimelse) tannskader (ikke pusse tenner etter oppkast, skylle munn med vann eller fluorskylling eller drikke melk, unngå sitrusfrukter og lightsbrus eller bruk sugerør. Gå til tannlegen - si ifra til tannlegen) osteoporose-utvikling

Trinn 3 Endring

Trinn 3 Endring pasientens motivasjon og mestring av endring av symptomene

Trinn 3 Endring pasientens motivasjon og mestring av endring av symptomene pasientens motivasjon og behov for behandling

Trinn 3 Endring pasientens motivasjon og mestring av endring av symptomene pasientens motivasjon og behov for behandling hvordan legge til rette for behandling?

Trinn 3 Endring pasientens motivasjon og mestring av endring av symptomene pasientens motivasjon og behov for behandling hvordan legge til rette for behandling? ikke slipp pasienten (ei heller når de går i behandling!

Behandlingen

Behandlingen Helhetlig og tverrfaglig tilnærming som retter seg mot det kroppslige og det sjelelige. Man må skape et rom med TILLITT der en kan jobbe på forskjellige nivåer.

Behandlingen Helhetlig og tverrfaglig tilnærming som retter seg mot det kroppslige og det sjelelige. Man må skape et rom med TILLITT der en kan jobbe på forskjellige nivåer. Medikamenter - komorbide tilstander

Behandlingen Helhetlig og tverrfaglig tilnærming som retter seg mot det kroppslige og det sjelelige. Man må skape et rom med TILLITT der en kan jobbe på forskjellige nivåer. Medikamenter - komorbide tilstander Pasientorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner: www.nettros.no og www.iks.no

Når er behandlingen slutt? Som allmennlege er man i en unik situasjon i forhold til å se tidligere tegn ved tilbakefall (store livshendelser. livskriser, graviditet etc)

Hvordan passe på at en selv ikke blir utslitt...

Hvordan passe på at en selv ikke blir utslitt... Ett svar: Samarbeid, kollegastøtte og veiledning