Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Driftsplanlegging
Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen?
Da er god planlegging viktig! Tenk bredt rundt muligheter og ønsker Er det gårdbrukere som har erfaring fra lignende prosjekt? Finnes muligheter du ikke har tenkt på?
Start i riktig ende Hva er så riktig ende? Kan nok diskuteres, men økonomien setter svært ofte rammene for et prosjekt! Som regel fornuftig å finne økonomisk handlingsrom på et tidlig tidspunkt «Jeg har fått tegnet fjøs, men de sier jeg må ha en driftsplan for å kunne søke Innovasjon Norge»
Hva er behovet? Husk at driftsbygningen er et middel og ikke et mål i produksjonen Målet er at driftsbygningen skal tilfredsstille krav til produksjon, dyrevelferd, arbeidsmiljø og arbeidseffektivitet En ekstra million i investering gir ca. 80.000,- mer i renter og avdrag pr år. (20 år og 6% rente)
Vurder og diskuter: Hva er familiens ønsker og tanker om framtida på gården? Hva vil familien trives med? Hvordan vil mulighetene for fritid bli? Hva er den økonomiske risikoen? Økonomisk handlingsrom?
Driftsplan Er et godt hjelpemiddel for å finne investeringsrammene Gir en pekepinn på hvordan økonomien blir de første årene etter investering Nødvendig for finansiering i større prosjekter
Hva er så en driftsplan?? En plan over de kommende 5-7 år for gården Den gir bl.a. informasjon om: Produksjoner og produksjonsomfang Planlagte investeringer Driftsresultat Egenkapitalutvikling Hva kan en forvente å sitte igjen med når renter, avdrag og private utgifter er betalt?
Så langt. Bruk tid på å diskutere med hele familien om hva dere vil med gården i framtida Ta valg ut fra hva som får DEG til å komme deg opp av senga om morgenen Start med driftsplan før tegninger
Mål med driftsplanprosessen 1. Komme fram til et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag 2. Lage et produkt som gårdbrukerne har et forhold til. (Det skal bli «gårdbrukernes produkt») 3. Lage et produkt som Innovasjon Norge og andre finansinstitusjoner har god nytte av
1. Tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Mest mulig riktige opplysninger Om bruket Regnskapstall Kalkyler Om gårdbrukernes tanker og planer
2. Gårdbrukernes produkt Viktig at brukerne er involvert i hele prosessen Det vurderes hva rådgiver kan gjøre alene på kontoret og hva som bør gjøres sammen med gårdbruker Ektefelle / samboer bør være med så mye som mulig
3. Produkt for finansinstitusjonene Oversiktlige rapporter Nødvendige kommentarer Aktuelle vedlegg F.eks. dekningsbidragskalkyler, virksomhetsbeskrivelse, kostnadsoverslag, skisser mv. Et godt grunnlag for den som skal finansiere et prosjekt!
Driftsplanprosess Gårdbruker kontakter rådgiver 1. møte, forutsetninger og aktuelle alternativ. Innlegging i dataverktøy 2.møte med gjennomgang av driftsplan Ferdigstilling plan
Viktige moment i ein driftsplan Grovfôrkostnad Variable kostnader grovfôr Avling, kor mykje kostar kvar FEm Rundballepressing eller silo Bruk av innmarks- og utmarksbeite Plassering av areal Transport av gjødsel Transport av fôr Mekaniseringslinjer grovfôr og gjødsel
Kostnadskalkyle grovfôr, konvensjonelt Kostnadskalkyle grovfôr, konvensjonelt Vinterfôr 2014 2015 2016 2017 Middel avling egenprodusert, FEm pr daa 550 400 300 200 Avling til eige vinterfôr 55 000 40 000 30 000 20 000 Vinterfôr 2014 2015 2016 2017 Middel avling egenprodusert, FEm pr daa 550 400 300 200 Avling til eige vinterfôr 55 000 40 000 30 000 20 000 Variable kostnader 2 014 2 015 2 016 2 017 Såfrø 2 500 2 500 2 500 2 500 Kunstgjødsel 27 800 27 800 27 800 27 800 Kalk 3 000 3 000 3 000 3 000 Pr. enhet grovfôr Plantevern 667 667 667 667 Konserveringsmidler 14 379 10 458 7 843 5 229 Annen kostnad - - - - Sum variable kostnader egenprodusert 48 346 44 424 41 810 39 195 Variable kostnader 2 014 2 015 2 016 2 017 Såfrø 0,05 0,06 0,08 0,13 Kunstgjødsel 0,51 0,70 0,93 1,39 Kalk Kjøp av grovfôr -0,05-0,08-0,10-0,15 Plantevern Sum total kostnad 48 346 0,01 44 424 0,02 41 810 0,02 39 195 0,03 Konserveringsmidler 0,26 0,26 0,26 0,26 Annen kostnad Pr. enhet 0,00 grovfôr 0,00 0,00 0,00 Sum variable Variable kostnader egenprodusert 2 014 0,88 2 015 1,11 2 016 1,39 2 017 1,96 Såfrø 0,05 0,06 0,08 0,13 Kunstgjødsel 0,51 0,70 0,93 1,39 Kalk 0,05 0,08 0,10 0,15 Plantevern 0,01 0,02 0,02 0,03 Konserveringsmidler 0,26 0,26 0,26 0,26 Annen kostnad 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum variable kostnader egenprodusert 0,88 1,11 1,39 1,96 Kjøp av grovfôr 0,00 0,00 0,00 0,00 Gj. snittlig variabel kostnad vinterfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kostnad grovfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kjøp av grovfôr 0,00 0,00 0,00 0,00 Gj. snittlig variabel kostnad vinterfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kostnad grovfôr 0,88 1,11 1,39 1,96
02.02.2015 02.02.2015 Dekningsbidrag ku 2014 2015 2016 2017 Tal årskyr 30 30 30 30 Mjølk, pris kr pr l 4,80 4,80 4,80 4,80 Kjøtt Ku 42,90 42,90 42,90 42,90 Kvige 46,70 46,70 46,70 46,70 Okse 49,65 49,65 49,65 49,65 Livdyrpris, kvige, kr 0 0 0 0 Grovfôr 0,9 1,1 1,4 2,0 Innmarksbeite 0,6 0,6 0,6 0,6 Kraftfôr 3,4 3,4 3,4 3,4 DB pr kg kjøtt 138 134 129 120 DB pr liter 5,44 5,28 5,10 4,72 Dekningsbidrag ku 2014 2015 2016 2017 Tal årskyr 30 30 30 30 Mjølk, pris kr pr l 4,80 4,80 4,80 4,80 Kjøtt, kr pr kg Dekningsbidrag Ku 42,90 42,90 42,90 42,90 Tilskot Produksjonsinntekter Kvige 246,70 014 246,70 015 246,70 016 246,70 017 Driftstilskudd Okse Mjølk mjølk 1 125 066 49,65 000 198 1 125 066 49,65 000 198 1 125 066 49,65 000 198 1 125 066 49,65 000 198 Livdyrpris, Husdyrtilskudd Kjøtt kvige, kr 128 440 896 768 0 128 440 896 768 0 128 440 896 768 0 128 440 896 768 0 Grovfôr, Distriktstilskudd Livdyr kr pr FEm mjølk 26 655-0,9 26 655-1,1 26 655-1,4 26 655-2,0 Innmarksbeite, Sum produksjonsinntekter Kvalitetstilskudd kr FEm kjøtt 1 506 0,6 0,6 0,6 0,6 Dekningsbidrag 966-1 506 966-1 506 966-1 506 966 - Kraftfôr, Variable Distriktstilskudd kr kostnader pr FEm kjøtt 42 634 3,4 42 634 3,4 42 634 3,4 42 634 3,4 DB, kr Beitetilskudd Grovfôr pr kg kjøtt 138 217-138 174 632-134 219 140-129 308 156-120 DB, kr Andre Innmarksbeite pr liter tilskudd 13 5,44 433-13 5,28 433-13 5,10 433-13 4,72 433 - Sum tilskudd Utmarksbeite 323 184-323 184-323 184-323 184 - Dekningsbidrag Egenprodusert med kraftfôr tilskot 1 291 Variable 355 kostnader 1 254 940 1 210 432 1 121 416 Kjøpt kraftfôr 304 645 304 645 304 645 304 645 Andre variable kostnader 82 500 82 500 82 500 82 500 Sum variable kostnader 538 795 Egenprodusert 575 kraftfôr 210 619 718 708 734 Dekningsbidrag uten tilskot 968 171 931 755 887 247 798 232 Produksjonsinntekter 2 014 2 015 2 016 2 017 Mjølk 1 066 198 1 066 198 1 066 198 1 066 198 Kjøtt 440 768 440 768 440 768 440 768 Livdyr - - - - Sum produksjonsinntekter 1 506 966 1 506 966 1 506 966 1 506 966 Grovfôr 138 217 174 632 219 140 308 156 Innmarksbeite 13 433 13 433 13 433 13 433 Utmarksbeite - - - - Kjøpt kraftfôr 304 645 304 645 304 645 304 645 Andre variable kostnader 82 500 82 500 82 500 82 500 Sum variable kostnader 538 795 575 210 619 718 708 734 Dekningsbidrag uten tilskot 968 171 931 755 887 247 798 232 Tilskot Driftstilskudd mjølk 125 000 125 000 125 000 125 000 Husdyrtilskudd 128 896 128 896 128 896 128 896 Distriktstilskudd mjølk 26 655 26 655 26 655 26 655 Kvalitetstilskudd kjøtt - - - - Distriktstilskudd kjøtt 42 634 42 634 42 634 42 634 Beitetilskudd - - - - Andre tilskudd - - - - Sum tilskudd 323 184 323 184 323 184 323 184 Dekningsbidrag med tilskot 1 291 355 1 254 940 1 210 432 1 121 416
Forts. viktige moment i ein Produksjonsnivå Dagens nivå driftsplan Stabilt eller vil det auke, eller er målsettinga ei anna. Fremtidig målsetning Høgast mulig avdrått Best mulig utnytting av tilgjengeleg grovfôrareal Mest mulig på botnlinja Ein triveleg arbeidskvardag
Forts. viktige moment Investeringar Bygning Livdyr Kjøpe eller bygge opp sjølv Maskiner Maskinpark i dag Planlagte investeringar Uforutsette investeringar, kva viss.. Leasing eller lån
Forts. viktige moment Arbeidsforbruk Arbeidssituasjonen i dag Korleis ser arbeidsdagen ut når fjøsen er ferdig Kven skal gjere kva når ein står midt oppi byggeprosessen.
Risikovurderingar Dette er også ein viktig del av driftsplanen Kor stor endring i resultat kan ein tåle Kvar ligg den største risikoen Rammevilkår og prisar Egen kompetanse Grovfôravlinga og været Sjukdom Kva kan ein gjere for å førebygge og vere i forkant
Noen eksempler på rapporter
Oversikt SOLIDITET 2014 2015 2016 2017 2018 2019 INVESTERING OG FINANSIERING Eiendeler i alt 3 429 433 3 560 292 3 771 525 3 862 282 3 873 932 3 815 183 Finansiert med: Langsiktig gjeld 2 547 654 2 488 971 2 318 612 2 135 938 1 940 059 1 730 019 Kortsiktig gjeld 347 763 - - - - - Egenkapital 534 016 1 071 320 1 452 913 1 726 344 1 933 874 2 085 164 LØNNSOMHET Overskudd i jordbruket -31 041 431 575 529 031 517 702 501 051 472 553 + Overskudd i skogbruket - - - - - - + Overskudd andre næringer - - - - - - + Lønnsinntekter, pensjoner 492 000 492 000 228 000 228 000 228 000 228 000 + Rentestøtte 5 653 5 256 4 859 4 463 4 066 3 669 + Kapitalinntekter inkl. renter - 3 426 4 003 5 068 5 804 6 389 - Gjeldsrenter 156 704 179 732 168 831 156 516 143 310 129 150 = Nettoinntekt 309 907 752 525 597 062 598 716 595 610 581 461 Nettoinntekt 309 907 752 525 597 062 598 716 595 610 581 461 - Kår - - - - - - - Privat forbruk 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 - Skatt 47 855 78 301 68 749 96 865 122 620 129 370 INVESTERING OG FINANSIERING + Skattefrie inntekter 34 920 23 280 23 280 23 280 11 640 - + Ekstraordinære inntekter = Endring i egenkapital -3 028 397 505 251 593 225 131 184 630 152 090 Nettoinntekt 309 907 752 525 597 062 598 716 595 610 581 461 - Kår - - - - - - - Privat forbruk 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 - Skatt 47 855 78 301 68 749 96 865 122 620 129 370 + Skattefrie inntekter 34 920 23 280 23 280 23 280 11 640 - + Ekstraordinære inntekter = Endring i egenkapital -3 028 397 505 251 593 225 131 184 630 152 090 + Avskrivinger 103 667 129 979 126 325 123 015 120 014 117 286 +/- Beholdningsendring avlsdyr 174 340 57 885 34 430 235 240 c + Avskrivinger 103 667 129 979 126 325 123 015 120 014 117 286 +/- Beholdningsendring avlsdyr 174 340 57 885 34 430 235 240 = Selvfinansiering 100 639 353 144 320 032 313 716 304 408 269 136 = Selvfinansiering 100 639 353 144 320 032 313 716 304 408 269 136 - Avdrag på langsiktig gjeld 98 402 158 683 170 359 182 674 195 880 210 040 = Tilført etter avdrag 2 237 194 461 149 673 131 042 108 529 59 096 - Avdrag på langsiktig gjeld 98 402 158 683 170 359 182 674 195 880 210 040 Investeringer i anleggsmidler 1 400 000 100 000 - - - - - Salg/ tilskudd anleggsmidler - - - - - - - Ny langsiktig gjeld 1 400 000 100 000 - - - - - Eget arbeid/ egne materialer - - - - - - - Egne midler - - - - - - = Nødvendig restfinansiering - - - - - - = Tilført etter avdrag 2 237 194 461 149 673 131 042 108 529 59 096 Tilført etter avdrag 2 237 194 461 149 673 131 042 108 529 59 096 - Nødvendig restfinansiering - - - - - - = Endring i arbeidskapital 2 237 194 461 149 673 131 042 108 529 59 096 = Endring i driftskreditt -347 763 519 461 174 673 131 042 108 529 59 096
Rapport Landbruk Eksempel Hva kan gårdsdrifta dekke av avdrag, investeringer og privat forbruk? 05.11.2014 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Dekningsbidrag med tilskot 200 125 384 914 628 471 749 987 789 929 782 398 Andre inntekter 16 000 29 000 45 000 72 000 72 000 72 000 - faste kostnader 143 500 166 500 206 000 264 000 264 000 264 000 =Res. før avskr. og beholdningsendr. 72 625 247 414 467 471 557 987 597 929 590 398 - renter på næringslån 133 953 179 732 168 831 156 516 143 310 129 150 - skatt næring - 9 944 52 430 60 429 63 327 59 532 = Res. etter renter og skatt -61 328 57 739 246 210 341 042 391 292 401 716 Avdrag på næringsgjeld 98 402 158 683 170 359 182 674 195 880 210 040 Hva dekker gårdsdrifta? 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 Avdrag på lån - 57 739 170 359 182 674 195 880 210 040 Evt. avdrag som ikke dekkes av gårdsdrifta -98 402-100 944 - - - - Rest til investeringer, privatforbruk og sparing - - 75 852 158 367 195 412 191 676 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - -100 000-200 000 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 Rest til investeringer, privatforbruk og sparing Avdrag på lån Udekkede avdrag
Resultat jordbruk Ammeku Korn Kylling korn Kylling gras Melkeku Økol korn Korn DB - 145 445 159 727 - - 259 103 Mjølk DB - - - - - - Ammeku DB 249 734 - - - - - DB kylling DB - - 665 550 665 550 - - DB Grovfôrsalg DB - - - 81 700 - - DB manuell kalkyle DB - - - - - - Tilskot over maks. husdyrtilskot - - - - - - Bunnfradrag tilskudd -3 000-3 000-3 000-3 000-3 000-3 000 AK tilskudd grovfôr 69 111 8 316 8 316 69 111 - - Totalt dekningsbidrag inkl. tilskudd 315 845 150 761 830 593 813 361-3 000 256 103 Andre inntekter +DB melk 2012 891 418 + Bortleie kvote â kr 0,50/ liter 97 950 97 950 97 950 97 950 97 950 + RMP-tilskot grovfôr - - - - - - + Avløsning kylling 58 050 58 050 + Avløysartilskot 37 996 - - - - - = Andre inntekter 135 946 97 950 156 000 156 000 891 418 97 950 Faste kostnader - Lønnskostnader 38 000 58 050 58 050 - Kapitalkostnader kyllinghus 518 000 518 000 4 mill, 15 år, 5 - Forsikring - Bil, reise, diett, salg - Andre faste kostnader 560 000 560 000 560 000 560 000 560 000 560 000 Regnskap 201 = Sum faste kostnader 598 000 560 000 1 136 050 1 136 050 560 000 560 000 =Res. før avskr. og beholdningsendr. -462 054-462 050-980 050-980 050 331 418-462 050
Fôrregnskap Fôrtilgang 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kjøpt fôr, FEm Grovfôr 0 0 0 0 0 0 Kraftfôr 6724 19652 27889 31131 32380 32733 Egenprodusert fôr Grovfôr 48450 64600 80750 96900 113050 113050 Kraftfôr (kross) 0 0 0 0 0 0 Totalt 55174 84252 108639 128031 145430 145783 Fôrkrav 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Grovfôr med beite Mjølkeku - - - - - - Ammeku 29 703 83 933 113 578 127 267 131 048 130 864 Innkjøpt storfe - - - - - - Sau 4 837 6 856 7 128 7 270 7 416 7 564 Selt - - - - - - Totalt 34 540 90 790 120 706 134 537 138 464 138 428 Kraftfôr Mjølkeku - - - - - - Ammeku 5 952 18 655 27 007 30 231 31 463 31 797 Innkjøpt storfe - - - - - - Sau 772 996 882 899 917 936 Totalt 6 724 19 652 27 889 31 131 32 380 32 733 Totalt 41 264 110 441 148 594 165 668 170 844 171 161 Differanse 13 910-26 190-39 956-37 637-25 414-25 378
Konklusjon Å utvide drifta eller bygge ny driftsbygning kan være nødvendig, men det er viktig med en god prosess før valget tas!
Utbyggingsbruk i Hordaland, NILF 2012 NILF har gjennomgått regnskap på 9 melkebruk i Hordaland for 2009 og 2010 som nylig hadde investert i ny bygning Brukene ble delt inn i høygruppe og lavgruppe, hvor høygruppa ligger langt over nivået for melkeproduksjon i området, mens lavgruppa har svært lite igjen for arbeidsinnsatsen
Utbyggingsbruk i Hordaland, NILF 2012 Undersøkelsen har tatt for seg de fire med best og de fire med svakest resultat målt i vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk (jordbruksinntekta) Høygruppa: oppnådde kr 328.000 pr årsverk Lavgruppa: oppnådde kr 45.000 pr årsverk Undersøkelsen viser at det er stort sprik mellom produsentene i økonomisk resultat
Faste kostnader Kostnader til leid arbeid og maskinvedlikehold høyest hos høygruppa, mens kostnader til bygninger er høyest hos lavgruppa Maskinleie og leasing, en stadig økende post i landbruket de siste åra > Høygruppa lå på kr 3300 pr årsku (nedgang på 1200 kr pr årsku) > Lavgruppa lå på kr 7400 pr årsku (økning på 1500 kr pr årsku)
Totale kostnader For Hordaland var det en samlet kostnadsvekst på 8% pr årsku, men svært ulikt fordelt mellom produsentene Høygruppa, nedgang på 5% (2009 til 2010) Lavgruppa, økning på 20% (2009 til 2010) > Spesielt på variable kostnader, fôrkjøp og kjøp av dyr
Resultat Dekningsbidrag er produksjonsinntekter variable kostnader. Undersøkelsen viste at det var små forskjeller mellom gruppene på dekningsbidragsnivå. Forskjellene viser seg når man ser på resultat før avskriving, dvs dekningsbidrag faste kostnader før avskrivning, og driftsoverskudd. Høygruppa hadde et driftsoverskudd på 15400 kr pr årsku, mens lavgruppa bare hadde 7500 kr pr årsku
Resultat, fortsetter Driftsoverskudd pr driftsenhet: > Vil i stor grad variere proporsjonalt med produksjonsomfanget > Driftsoverskudd høygruppa: 764.100 kr > Driftsoverskudd lavgruppa: 321.700 kr Bidraget fra jordbruket til totaløkonomien til bonden er med andre ord dobbelt stå stort for høygruppa som for lavgruppa
Resultat, fortsetter Driftsoverskudd skal dekke godtgjørelse til eget arbeid og all innsatt kapital Renteutgifter pr årsku er høyest for robotfjøs og samdrifter Renteutgifter og kår: Høygruppa: Kr 3700 pr årsku Lavgruppa: Kr 7100 pr årsku
Videre resultat Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk: - Høygruppa kr 280.000 pr årsverk - Lavgruppa kr 36.400 pr årsverk Vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk: - Høygruppa kr 324.000 pr årsverk - Lavgruppa kr 45.000 pr årsverk Lønnsevne: - Høygruppa: kr 159 pr time - Lavgruppa: kr 31 pr time
Bygd for framtida?