Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.02.2015 Tidspunkt: 11:00

Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 10.02.2015 Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Utdeling av to miljøfyrtårn priser. Orienteringer: - Rapportering Rana utviklingsselskap v/ adm. dir. Henrik Johansen - Kriminalitetsutvikling i Rana v/ politistasjonssjef R. Bjerkadal og politioverbetjent B. E. Bjørnå Kai Henning Henriksen Ordfører Anniken Nordland Sekretær -1-

Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 Interpellasjoner Interpellasjon - Nei til økt bruk av midlertidige ansettelser 2014/854 Interpellasjon - legemiddelassistert rehabilitering 2014/854 Budsjettreguleringer Budsjett 2015 budsjettavtale i Stortinget Rapportering om status og fremdrift i folkehelsearbeidet 2014 2014/3892 2014/330 PS 3/15 Lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig 2014/3593 PS 4/15 Kløverbakken omsorgsboliger 2015/659 PS 5/15 Representanter til representantskapet i Interkommunalt Arkiv i Nordland 2014/4213 PS 6/15 Årsmelding Rana Eldreråd 2014 2014/1404 PS 7/15 Nedleggelse av RKK 2014/2669 PS 8/15 Utviklingsplan Helgelandssykehuset - høringssvar fra Rana kommune 2014/1831 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

Interpellasjoner -3-

Til ordfører Kai Henriksen Atle Hiller, Rødt Interpellasjon til kommunestyret 10.februar, 2015 Nei til økt bruk av midlertidige ansettelser Regjeringa foreslår nå store endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser (aml 14-9), som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakere og hele arbeidslivet. Etter dagens arbeidsmiljølov jobber allerede mange midlertidig, men nå vil regjeringa åpne for at arbeidsgivere kan ansette hele 15 % midlertidig uten begrunnelse. Den grunnleggende regelen om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftens ordinære virksomhet fjernes. Dette er å angripe selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv som er grunnlaget for trygghet, verdighet og frihet for arbeidsfolk. Uten fast jobb blir det større usikkerhet, mer jobbutrygghet og en vanskeligere hverdag. Lovforslaget betyr at makt flyttes fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Den er ikke beskyttet mot usaklige oppsigelser. Som midlertidig ansatt blir det vanskelig å planlegge forframtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på jobbavtalen, og om du eventuelt får forlengelse. Du får sannsynligvis heller ikke lån i banken til boligkjøp. En samlet fagbevegelse går mot lovendringene regjeringa nå foreslår. Arbeidstilsynet påpeker i sin høringsuttalelse at lovendringene kan føre til mer sykdom, stress og ulykker. Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet. I regjeringas egen lovproposisjon står det: «En har ikke kunnet finneøkt effekt på sysselsettingsnivået generelt ved økt adgang til midlertidige ansettelser eller endret stillingsvern.» «Forskningen tyder på at midlertidige ansatte opplever større problemer med arbeidsmiljø og helsesammenlignet med fast ansatte og viser klart at disse i mindre grad får delta i opplæringstiltak finansiert av arbeidsgiver.» Forskning fra FAFO og OECD dokumenterer at økt adgang til -4-

midlertidige ansettelser ikke skaper økt sysselsetting. Det skaper kun flere midlertidige stillinger på bekostning av tidligere faste stillinger. Forskning viser også at mange midlertidige ansatte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og at midlertidig ansatte utsettes for større helserisiko og press enn faste ansatte. I kommunal og fylkeskommunal sektor har vi en særegen utfordring med å holde på gode fagfolk og rekruttere nye. Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere. I 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innen pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter. Mangelen på barnehagelærere er stor i kommuner landet rundt. I denne situasjonen trengs det mer enn noen gang seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidighet er det motsatte av dette. Spørsmål til ordfører: Deler ordfører dette syn på regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven når det gjelder midlertidige ansettelser? Er ordfører enig i at Rana Kommune ikke skal benytte seg av de muligheter for midlertidig ansettelser som en eventuell endring av loven vil gi? Forslag: Rana Kommunestyret gjør med bakgrunn i dette følgende prinsippvedtak: Rana Kommune vil som arbeidsgiver følge 14-9 i nåværende arbeidsmiljølov, uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny arbeidsmiljølov. Mo, 2.februar, 2015 Atle Hiller, Rødt -5-

Ordfører Jeg har fått informasjon om at LAR (legemiddelassistert rehabilitering) programmet har en del baksider som jeg anser som veldig urovekkende og i den forbindelse har jeg en del spørsmål om programmet. Stortinget fastslo i 1997 at LAR- programmet skulle være for tungt belastede heroinbrukere, som hadde forsøkt medikamentfri behandling i rimelig grad. Det er fastsatt av helse- og sosialdepartementet at søker skal ha fylt 25 år. Jeg har fått forståelse av at Rana ikke er en «heroinby», men en amfetamin og «hasjby» i den forbindelse har jeg følgende spørsmål: Hvor mange er/har vært under LAR programmet i Rana og hvor mange av disse er/var tidligere heroinmisbrukere? Er det eller har det vært personer under 25 år under programmet? Har det vært dødsfall blant LAR- brukere? Substitusjonslegemidler er sterkt avhengighetsskapende og har stor gateverdi. For å sikre at legemiddelet ikke blir omsatt eller gitt videre til uvedkommende, og derved setter andres liv og helse i fare, underlegges utleveringen streng kontroll (helsedirektoratet) Det informeres fra kilder i miljøet at brukere av LAR programmet nyttiggjør seg et minimum av de medikamentene de får og selger resten videre. Det selges til personer som bruker andre rusmidler og det har resultert i mange dødsfall i Rana. Er dette kjent for de som er ansvarlige for LAR programmet i Rana? Har de som er ansvarlige for LAR programmet i Rana rutiner som sikrer at legemidler ikke blir omsatt eller gitt videre? På hvilken måte og i hvilken form blir medikamentene gitt brukeren? På vegne av Rana AP Linda Eide. -6-

Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/3892-8 Saksbehandler: Torstein Karlsen Budsjettreguleringer Budsjett 2015 budsjettavtale i Stortinget Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 1/15 03.02.2015 Kommunestyret 1/15 10.02.2015 Saksprotokoll - Formannskapet - 03.02.2015 - sak 1/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (13-0) Vedtak: Følgende budsjettendringer vedtas: BUDSJETTENDRINGER - DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt budsjett Endring Saldert budsjett Inntekter: Rammetilskudd - redusert innbyggertilskudd -620 960 1 117-619 843 Skatt på inntekt og formue - økt skattøre med 0,1 % -534 700-3 150-537 850 Omsorgsavdelingen - økt refusjon ressurskrevende brukere -72 161-400 -72 561 Helse- og sosialavdelingen - økt refusjon ressurskrevende brukere -102 874-700 -103 574 Helse- og sosialavdelingen - øremerking rusarbeid i kommunene -103 574-500 -104 074 Utgifter: Barnehageavdelingen - barnehageplasser og fleksible opptak 167 588 1 133 168 721 Barnehageavdelingen - foreldremoderasjon inntektsgrense 168 721 550 169 271 Barnehageavdelingen - utsatt økning makspris 169 271 500 169 771 Helse- og sosialavdelingen - økte stillinger i skolehelsetjenesten 199 802 350 200 152 Avsetning til disposisjonsfond 5 250 1 100 6 350 Sum utgifter 710 632 3 633 714 265 Sum inntekter -1 434 269-3 633-1 437 902 NETTO endring 0-7-

Rådmannens innstilling Følgende budsjettendringer vedtas: BUDSJETTENDRINGER - DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt budsjett Endring Saldert budsjett Inntekter: Rammetilskudd - redusert innbyggertilskudd -620 960 1 117-619 843 Skatt på inntekt og formue - økt skattøre med 0,1 % -534 700-3 150-537 850 Omsorgsavdelingen - økt refusjon ressurskrevende brukere -72 161-400 -72 561 Helse- og sosialavdelingen - økt refusjon ressurskrevende brukere -102 874-700 -103 574 Helse- og sosialavdelingen - øremerking rusarbeid i kommunene -103 574-500 -104 074 Utgifter: Barnehageavdelingen - barnehageplasser og fleksible opptak 167 588 1 133 168 721 Barnehageavdelingen - foreldremoderasjon inntektsgrense 168 721 550 169 271 Barnehageavdelingen - utsatt økning makspris 169 271 500 169 771 Helse- og sosialavdelingen - økte stillinger i skolehelsetjenesten 199 802 350 200 152 Avsetning til disposisjonsfond 5 250 1 100 6 350 Sum utgifter 710 632 3 633 714 265 Sum inntekter -1 434 269-3 633-1 437 902 NETTO endring 0 Rådmannen i Rana, 27. januar 2015 Robert Pettersen Side 2 av 4-8-

Saksopplysninger Rana kommunes budsjett for 2015 er utarbeidet med bakgrunn i regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 fremlagt 8.oktober 2014. I desember 2014 vedtok Stortinget en budsjettavtale som ga noen endringer i budsjettopplegget til kommunene. Den største endringen er at det kommunale skattøret økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens statsbudsjett. Hensyntatt de endringer som skjer i skatteopplegget, gir dette økte skatteinntekter for kommunene med 622 mill. kr. Merinntekten på skatt skal ikke føre til økte rammer for kommunene, og rammetilskuddet er derfor redusert med tilsvarende beløp. Uttrekket fordeles mellom kommunene etter innbyggertallet pr 1.7.2014. I tillegg øker rammetilskuddet til kommunene med 433,9 mill. kr som følge av vedtatte endringer i budsjettopplegget for kommunene. Rådmannen foreslår å følge opp stortingets prioriteringer ved å styrke budsjettrammene til Barnehage- og Helse- og sosialavdelingen tilsvarende de økte overføringene i rammetilskuddet. Budsjettavtalen innebærer også en endring på ressurskrevende tjenester, der en reverserer varslet endring av innslagspunkt utover lønns- og prisjustering. Barnehage (+ 463,9 mill. kr.) Rammetilskuddet øker slik at antall barnehageplasser i landet kan økes med 2 600, samtidig som det forventes at barnehageopptaket skal bli mer fleksibelt. Bevilgningens størrelse indikerer at antall barnehageplasser og fleksible opptak forventes å ha effekt fra barnehageåret 2015/2016. Barnehageavdelingen styrkes med 1,133 mill. kr. for å imøtekomme Stortingets prioriteringer. Budsjettavtalen innebærer også at inntektsgrensen i foreldremoderasjonen utvides. Etter utvidelsen skal foreldrebetalingen pr år for en heltidsplass i barnehage maksimalt utgjøre 6 prosent av familiens samlede person- og kapitalinntekt (7 prosent i regjeringens forslag). Endringen innføres fra 1.5.2015. Som følge av endringen får barnehageavdelingen redusert foreldrebetaling som kompenseres med økt budsjettramme på 0,55 mill. kr.. Iverksettelsestidspunkt for øks makspris i barnehage ble utsatt og vedtatt innført fra 1.5.2015. Endringen fører til redusert foreldrebetaling som kompenseres med økt budsjettramme på 0,5 mill. kr.. Helse- og sosial (- 30 mill. kr.) I regjeringens statsbudsjett for 2015 var 200 mill. kr. av veksten i de frie inntektene begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. I budsjettavtalen er det lagt inn ytterligere 70 mill. kroner på dette området, for å kunne finansiere flere stillinger enn det regjeringen hadde lagt opp til. Helse- og sosialavdelingen styrkes med 0,35 mill. kr. for å imøtekomme Stortingets prioriteringer. Finansiering av rusarbeid i kommunene ble vedtatt endret fra overføring gjennom rammetilskuddet til overføring gjennom øremerkede midler. Rammetilskuddet til Rana kommune reduseres dermed med 0,5 mill. kr.. Det budsjetteres med tilsvarende økt inntekt gjennom øremerkede midler i Helse- og sosialavdelingen. Ressurskrevende tjenester (+ 220 mill. kr.) Regjeringen la i sitt statsbudsjett opp til at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen skulle oppjusteres med 37 000 kroner ut over anslått lønnsvekst for 2014. I budsjettavtalen reverseres foreslått økning i innslagspunkt utover lønns- og prisjustering. Side 3 av 4-9-

Endringen medfører økt refusjon i 2015 på 1,1 mill. kr. I Rana kommunes budsjettopplegg for 2015 ble avdelingene styrket for å håndtere dette. Når varslet endring nå reverseres, kan budsjettrammene til Omsorg- og Helse- og sosialavdelingen reduseres med henholdsvis 0,4 mill. kr. og 0,7 mill. kr. Rådmannen foreslår å øke avsetningen til disposisjonsfond tilsvarende. Vurdering For barnehageavdelingen vil styrkingen av budsjettrammen på 1,133 mill. gi mulighet til å redusere antall nedleggelser av barnehageplasser fra 1. august 2015. Myrtun barnehage legges ned slik det er vedtatt, mens dette vil gi mulighet til å opprettholde noen av de 27 småbarnsplassene som det i tillegg er vedtatt nedleggelse av. Side 4 av 4 Budsjettstyrkingen på 0,35 mill. kr. til Helse- og sosialavdelingen vil gå til å styrke skolehelsetjenesten ved mer tilstedeværelse i grunnskolen og videregående skole med blant annet helsesøster. -10-

Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/330-11 Saksbehandler: Gro Sæten Rapportering om status og fremdrift i folkehelsearbeidet 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/15 03.02.2015 Kommunestyret 2/15 10.02.2015 Saksprotokoll - Formannskapet - 03.02.2015 - sak 2/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (13-0). Vedtak: Rapporten «Folkehelsearbeid i Rana kommune. Rapport om status og fremdrift 2014» tas til etterretning og legges til grunn for videre fremdrift i folkehelsearbeidet. Rådmannens innstilling Rapporten «Folkehelsearbeid i Rana kommune. Rapport om status og fremdrift 2014» tas til etterretning og legges til grunn for videre fremdrift i folkehelsearbeidet. Saksopplysninger Status og fremdrift i folkehelsearbeidet i henhold til Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014 2024 og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune skal årlig rapporteres til administrativ og politisk ledelse i Rana kommune. I et langsiktig perspektiv ser Rana kommune folkehelsearbeidet i tre hovedfaser: -11-

1. Systematisering av folkehelsearbeidet 2. Iverksetting av systematikken og operasjonalisering av tiltak 3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og bred tilnærming Rana kommune er nå inne i den andre fasen der iverksetting av systematikken har hovedfokus. Kommunen har i den første fasen systematisert folkehelsearbeidet etter folkehelselovens bestemmelser. Gjennom folkehelseplanen og samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid har kommunen valgt ut en del strategier, satsingsområder og tiltak som anses som forutsetninger for å løfte folkehelsearbeidet opp på et strategisk nivå, få til et systematisk folkehelsearbeid implementert i driften, generere samhandling og sikre styring med folkehelsearbeidet. Rapporteringen har ikke som formål å liste opp i detalj alle tiltak og prosjekter som er iverksatt i folkehelseøyemed i de ulike avdelingene. Rapporteringen i denne omgang skal vise hvordan Rana kommune håndterer fremdrift, samhandling, styring og den nødvendige bredden i folkehelsearbeidet på et strategisk nivå - for å møte de utfordringene vi har pekt på i oversiktsdokumentet og for å innfri forpliktelser i samarbeidsavtalen. Mo i Rana, 23. januar 2015 Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelserådgiver Utrykte vedlegg: Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014 2024 Rana kommune Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune Side 2 av 2-12-

RANA KOMMUNE Folkehelsearbeid i Rana kommune Rapport om status og fremdrift 2014 Gro Sæten 23.01.2015-13-

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1. Ny folkehelsepolitikk... 3 3. Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene... 4 4. Systematisk folkehelsearbeid... 6 4.1. Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet... 6 5. Rapportering status og fremdrift... 7 6. Vurderinger... 11 7. Konklusjon... 13 1-14-

1. Innledning Årlig folkehelserapportering til administrativ og politisk ledelse i Rana kommune begrenser seg til status og fremdrift i folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan folkehelsearbeid 2014 2024 og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. Rapporten gir først en oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene som ligger til grunn for folkehelsearbeidet i kommunen. Deretter redegjør rapporten for hvordan kommunens systematiske folkehelsearbeid er bygd opp. Til slutt viser rapporten status og fremdrift for folkehelsearbeidet 2014 i forhold til prioriterte satsingsområder, strategier og tiltak. Rapporten skal sammen med helseoversikten (folkehelseloven 5) brukes som kunnskapsgrunnlag for å foreta vurderinger og eventuelle endringer av valgte strategier/tiltak i folkehelsearbeidet. Eventuelle justeringer i kommunens folkehelsearbeid fastsettes gjennom revidering av folkehelseplanen. Det er bare et halvt år siden folkehelseplanen ble vedtatt, og det forventes på ingen måte at kommunen/avdelingene er i mål med operasjonalisering av ulike folkehelsestrategier- og tiltak. Det er likevel nyttig å gjøre en oppsummering av status og fremdrift i denne fasen - for å kunne gjøre vurderinger, justeringer og forbedringer videre i det systematiske folkehelsearbeidet. Denne rapporten har ikke som formål å liste opp i detalj alle tiltak eller prosjekter kommunen gjør i folkehelseøyemed. Rapporten har som formål å vise hvordan kommunen håndterer fremdrift, samhandling, styring og den nødvendige bredden i folkehelsearbeidet for å nå overordna mål i folkehelseplanen, for å møte de utfordringene vi har pekt på i oversiktsdokumentet, for å bidra til reduserte helseforskjeller og for å innfri forpliktelser i samarbeidsavtalen. 2. Bakgrunn Gjennom bruk av virkemidler som planlegging, forvaltning og tjenesteyting har kommunen stor påvirkning på utviklingen av befolkningens helsetilstand. I tillegg til lovpålagte kommunale oppgaver har stadig nye tiltak og prosjekter vært igangsatt med formål om tidlig innsats for å forebygge problemer eller uhelse. Tradisjonelt har mange slike tiltak vært prosjektfinansiert og rettet mot enkeltindivid og/eller risikogrupper. 2-15-

2.1. Ny folkehelsepolitikk Den nye folkehelsepolitikken gir klare føringer for å dreie folkehelsearbeidet fra risikostrategier over til befolkningsstrategier med størst fokus på de bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler befolkningens helse. Folkehelseloven som trådt i kraft i 2012 er tilpasset «nye» folkehelseutfordringer knyttet til sosiale ulikheter i helse og ikke-smittsomme livsstilssykdommer. Ansvaret for folkehelsearbeidet er nå lagt til kommunene. Tilgangen på virkemidler er dermed større, og loven understreker at kommunene skal jobbe systematisk i alle sektorer med folkehelsearbeid. Figuren under er et bilde på «forebyggingsparadokset» og illustrerer at hoveddelen av sykdom i en befolkning kommer fra gruppen med lav til middels risiko fordi denne gruppen er mye større. Befolkningsstrategier påvirker «de mange» i retning lavere risiko og har mye større effekt enn risikostrategier. Figur 1. Sykdomsrisiko i en befolkning Folkehelsearbeidet skal drives frem som et systematisk og langsiktig arbeid på tvers av sektorer, og planlegging anses derfor som et viktig verktøy. Strategiske planer som følger planlovgivningens 4-årshjul er egnet som verktøy til å fange opp den tverrsektorielle karakteren som folkehelsearbeidet forutsetter. Planer som følger kommunens 1-årshjul er egnet som verktøy for operasjonalisering av folkehelsearbeidet i ulike avdelinger. 3-16-

I et langsiktig perspektiv ser Rana kommune folkehelsearbeidet i tre hovedfaser: 1. Systematisering av folkehelsearbeidet. 2. Iverksetting av systematikken operasjonalisering av tiltak. 3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og bred tilnærming. 3. Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene Lov om folkehelsearbeid og forskrift om oversikt over folkehelsen - Kommunen skal etablere et systematisk og målrettet folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. - Hele kommunen skal fremme og utjevne befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. - Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer; o Ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse. Helseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Det løpende oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for arbeidet med den samlede oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal utarbeides med 4-års intervaller. o Lage en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år. Dette dokumentet skal foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. - Helseoversikten og utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. - Kommunens skal iverksette tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. - Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at lovkrav etterleves. 4-17-

Viktigste folkehelseutfordringer for Rana kommune I dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013» er følgende utfordringer identifisert som hovedutfordringer: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra 2006 2011, og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. 5-18-

4. Systematisk folkehelsearbeid Systematikken for kommunes folkehelsearbeid bygger på krav i folkehelselovens 4, 5, 6, 7 og 30. Det er utarbeidet følgende dokumenter: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifiserte hovedutfordringer. 2. Løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (kommunens hjemmeside). 3. Kommunedelplan som viser hvordan kommunen samlet systematiserer, organiserer og utøver folkehelsearbeidet på et strategisk nivå iht folkehelselovens bestemmelser, og hvordan kommunen samlet møter de utfordringene som er pekt ut som de viktigste i oversiktsdokumentet. 4. Internkontrollsystem for folkehelsearbeid etter folkehelseloven 4, 5, 6 og 7. IKsystemet skal sikre styring med folkehelsearbeidet på et overordnet nivå, sikre etterlevelse av folkehelseloven, sikre at ansvar og roller er definert og sikre at vedtatt folkehelseplan gjennomføres. 5. Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid, med tilhørende tiltaksplan for 2014. 4.1. Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet Figuren under viser hvordan Rana kommune skal ivareta oppgaven med folkehelsearbeidet. Oversikt og kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer er grunnlag for utforming og prioriteringer i folkehelseplanen. Videre gir helseoversikten sammen med folkehelseplanen føringer for implementering av mål, strategier og tiltak i hele kommunens plansystem, herunder virksomhetsplaner. Alle avdelinger skal utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og utjevne helseforskjeller i sine virksomhetsplaner og gjeldende internkontrollsystem. Status, fremdrift og måloppnåelse rapporteres årlig fra produksjonsledere via folkehelserådgiver til administrativ og politisk ledelse. Informasjon fra rapportering skal sammen med informasjon fra det løpende oversiktsarbeidet danne grunnlag for eventuelle justeringer av mål, strategier og tiltak ved revidering av folkehelseplanen. Informasjonen skal også brukes til vurdering av behov for iverksetting av snarlige tiltak i periodene mellom planlovgivningens fireårsintervaller. 6-19-

Figur 2. Systematisk folkehelsearbeid i Rana kommune 5. Rapportering status og fremdrift Innledningsvis er det viktig å understreke at kommunen gjennomfører mange tiltak som påvirker folkehelsa og sosiale ulikheter. Et eksempel på tiltak som har stor betydning for folkehelsearbeidet og arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller er kommunens partnerskapsavtale med Husbanken. Også prosjekt som «Vårres unga, vårres fremtid» er eksempel på viktige bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Denne rapporten omtaler et fåtall av alle strategier og tiltak i folkehelseøyemed. Rapporteringen her må først og fremst ses opp mot satsingsområder, strategier og tiltak i Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014 2024, og i tiltaksplanen knyttet til folkehelseavtalen med Nordland fylkeskommune. 7-20-

Rapporteringen er gjort med bakgrunn i opplysninger fra folkehelserådgiver og et spørreskjema som ble sendt ut til administrativ ledelse i kommunen i november 2014. Rapporteringen er delt inn etter folkehelseplanens 10 prioriterte satsingsområder og strategier: 1. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Rana kommune har bygd opp et systematisk folkehelsearbeid bestående av; - Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i Rana kommune. - Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre styring med folkehelsearbeidet gjennom plassering av ansvar/oppgaver samt ulike rutinebeskrivelser. - Løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse er etablert på kommunens hjemmeside. 4 av 7 temaområder er ferdig etablert. - Kommunen har laget en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal revideres hvert 4. år og foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. Ble første gang laget i 2012/2013. Skal revideres og politisk behandles høsten 2015. Resultater fra ungdataundersøkelsen skal brukes i helseoversikten. - Kommunedelplan folkehelsearbeid som viser hvordan kommunen organiserer og utøver sitt folkehelsearbeid innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Planen viser prioriterte satsingsområder og strategier for å møte folkehelseutfordringer, og for å fremme og utjevne befolkningens helse. Handlingsdel skal revideres vinter/vår 2015. - Kommunen har inngått en samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med NFK, med årlig tiltaksplan. Kommunen må årlig rapportere på forpliktelser i avtalen. 2. Helse i plan - Kommunen har egen kommunedelplan folkehelsearbeid. - Kommuneplanens samfunnsdel skal ved neste revisjon implementere folkehelseperspektivet. - Kommuneplanens arealdel har folkehelse som eget fokusområde. - Skoleavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert. - Kulturavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert. - Omsorgsavdeling har implementert prosjektet «Hverdagsrehabilitering» som tiltak for brukere i sin virksomhetsplan. - Kommunens alkoholpolitiske plan har implementert folkehelseperspektivet, blant annet gjennom tiltaket «Ansvarlig alkoholhåndtering». - Kommunen arbeider nå for å få på plass en felles mal for virksomhetsplaner som også vil bidra til å sikre at folkehelse blir operasjonalisert i avdelingene på en mer systematisk måte. 8-21-

3. Kompetansebygging - Produksjonsavdelingene generelt har i liten grad kartlagt kompetansebehov i samsvar med roller, mål og strategier vedtatt i folkehelseplanen. - Rana kommune prioriterer folkehelsekompetanse ved å ha en egen stilling som folkehelserådgiver med særskilt kompetanse på fagområdet. - For å sikre felles forståelse av systematikken i folkehelsearbeidet er det høsten 2014 gjennomført møter med rådmannens ledergruppe, samt ledere i skoleavdeling, barnehageavdeling, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelingen. Gjennomgåelse av folkehelselov, systematikken i folkehelsearbeidet, samt ansvar, roller og oppgaver knyttet til folkehelsearbeid i de ulike avdelingene har vært tema. - Kompetansebygging i skoleavdelingen: I regi av prosjektet med å skape «Helsefremmende skoler» har vi gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. I 2015 planlegges det «Røris-kurs» ved alle skolene. - For å møte utfordringen knyttet til levevaner og utsatte grupper har MTA gjennom Polarsirkelen friluftsråd gjennomført kurs for ansatte, «Klart vi kan» - et motivasjonskurs for fysisk aktivitet ute/inne med formål om å øke aktivitetsnivået og friluftsopplevelser for brukere. 4. Barn, foreldre og tidlig innsats. - Barne- og familieavdelingen rapporterer at ny organisering også innebærer økt fokus på barn, foreldre og tidlig innsats. Avdelingen har lagt Rana kommune sitt utfordringsbilde og resultater fra Ungdata til grunn ved justeringer innen enkelte tjenester, og avdelingen rapporterer at de har flere tiltak rettet mot styrking av foreldrerollen (hovedfokus er på risikostrategier, men det signaliseres en dreining mot mer befolkningsstrategier). - Møte med helsesøstertjenesten er gjennomført; orientering om helsefremmende skoleprosjektet (funn, signaler og status fra arbeidet). Videre i 2015 skal det være fokus på styrking av samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og skole med mål om å styrke foreldrerollen. - I arbeidet med å skape helsefremmende skoler i Rana vektlegges fokus på å styrke foreldrerollen. Det er gjennomført foreldremøter ved de fleste skolene. Bevisstgjøring av foreldre med vekt på levevaner som fysisk aktivitet/herjing, kosthold/måltidsvaner, begrense stillesitting og skjermtid, søvn, mobbing har vært formål. 5. God kvalitet og helsefremmende barnehager og skoler - Barnehageavdelingen rapporterer at arbeidet med å bli helsefremmende barnehager er forankret i planer og diverse rutiner. De kommunale barnehagene har imidlertid ikke implementert HFB-arbeidet i IK-system for miljørettet helsevern. 9-22-

- I 2015 er målet å implementere nylig vedtatte kriterier for å være helsefremmende barnehager - Gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling 2013-2020" har skoleavdelingen startet et systematisk arbeid for å sikre at avdelingen som helhet arbeider mot felles målsettinger for alle kommunens skoler. - Kommunens tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern rapporterer at de fleste skolene har mangler ved internkontrollsystemet. - For å sikre et systematisk folkehelsearbeid bistår folkehelserådgiver skolene med å etablere internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Arbeidet for å bli en helsefremmende virksomhet er et ledd arbeidet med å etterleve krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og vil bli implementert i ik-systemene i skolene. - Prosjektet med å få helsefremmende skoler i Rana (Polarsirkelen friluftsråd i samarbeid med folkehelserådgiver) har hatt hovedfokus i det tiltaksretta folkehelsearbeidet i 2014. Gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre har vi fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. - I 2015 er målet å implementere vedtatte kriterier for å være helsefremmende skoler (inkludert SFO), herunder tiltak for økt daglig aktivitet og redusert stillesitting, økt fokus på kosthold, måltidsvaner, søvn, mobilbruk/nettbruk, samt innføre bruk av selvevalueringsverktøy som grunnlag for implementeringsarbeid og rapportering. - Skoleavdelingen har ved bruk av tilskuddsmidlene fra Nordland fylkeskommunen for 2014 (kr. 225 000,-) kjøpt inn diverse utstyr for å fremme fysisk aktivitet og trivsel i skolene, hovedsakelig gjennom trivselslederordningen. 6. Helsefremmende arbeidsplasser - En del avdelinger tilbyr inntil en time trening pr. uke i arbeidstiden. - Kommunen bruker blant annet kampanjen TRØ PÅ til å motivere ansatte til daglig fysisk aktivitet. - Omsorgsavdelingen rapporterer at de er aktive i arbeidet med å utvikle egen avdeling som en helsefremmende arbeidsplass. I tillegg til tradisjonelt HMS-arbeid, drives det med informasjons- og motivasjonsarbeid med fokus på levevaner, og felles fysisk aktivitet som toppturer, trappekampanjer, spinning og styrketrening. Avdelingen har fokus på sunnere kosthold, og ved to av områdene er det ikke lov å røyke i arbeidstiden. - Teknisk avdeling rapporterer at de oppfordrer ansatte til å delta på morgentrim på rådhuset. 7. Gode levevaner - Omsorgsavdelingen rapporterer at de aktivt fremmer gode levevaner gjennom tjenesteyting og møtevirksomhet. 10-23-

- H/S-avdelingen ved MTA har startet opp et prosjekt som bidrar til gode levevaner blant brukere. H/S- avdelingen ved helsesøstertjenesten rapporterer at levevaner er tema på foreldrekonsultasjoner, og at skolehelsetjenesten fremover vil ha fokus på levevaner og psykisk helse (styrking av foreldrerollen vil være en viktig del av dette arbeidet). - Kulturavdelingen rapporterer at de har fokus på å fremme gode levevaner i noen av tjenestene. - Teknisk avdeling rapporterer at de bidrar til å fremme gode levevaner gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv (Kommunedelplan for idrett og friluftsliv). Kommunens bruk av spillemidler skal støtte seg til fylkeskommunens retningslinjer for bruk av spillemidler til anleggsformål, og skal i større grad bidra til sosial utjevning i aktivitetsdeltakelse. I tillegg vil det nå bli større fokus på folkehelserelaterte kriterier som utjevning av deltakelse og sunnere kosthold ved ulike arrangementer gjennom nye/reforhandling av avtaler med f.eks idrettslag. - Implementering av kriteriesett for helsefremmende barnehager og skoler vil bidra til å fremme og utjevne gode levevaner. 8. Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv - Frivilligsentralen er organisert som egen stiftelse der Rana kommune er en av stifterne. - Ingen rapportert fremdrift i 2014 når det gjelder kommunens videre arbeid med å tilrettelegge for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. 9. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser - Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over hvordan arbeidet drives frem i henhold til vedtatte arealplaner, FAN-plan og Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Teknisk avdeling rapporterer at innsatsen Rana kommune gjør som tilrettelegger for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport videreføres på best mulig måte utfra de rammer som er satt. Det kan nevnes at gang- og sykkelveger forbedres kontinuerlig, og en ny turvei er bygd i 2014 (Stenneset-Skillevollen). 10. Hverdagsrehabilitering - Omsorgsavdelingen rapporterer at prosjektet med hverdagsrehabilitering er startet ultimo 2014 med varighet i inntil to år. 6. Vurderinger Forutsetninger for iverksetting av et systematisk folkehelsearbeid i en så stor og kompleks organisasjon, er at folkehelseloven er tilstrekkelig kjent, at det er etablert et tverrsektorielt 11-24-

samarbeid, at oppgavene er definert, at de som gjennomfører oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er rutiner for rapportering og forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Kommunen har klart å systematisere folkehelsearbeidet. Gjennom etablert systematikk har kommunen gode forutsetninger for å klare å iverksette et planstyrt folkehelsearbeid implementert i driften, skape nødvendig bredde og samhandling, og samtidig sikre god styring med folkehelsearbeidet. Folkehelseloven er gjort tilstrekkelig kjent blant ledelse og andre nøkkelpersoner. Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for folkehelsearbeidet, og styringsgruppens ansvar og oppgaver er definert i internkontrollsystemet. Det tverrsektorielle samarbeidet gjennom styringsgruppen har enda ikke funnet sin endelige form, og må utvikles i takt med at systematikken nå iverksettes. Et overordnet mål er at folkehelseperspektivet skal implementeres i hele plansystemet. Folkehelse er implementert i flere sektorovergripende planer og i noen strategiske planer. Folkehelse er i begrenset omfang implementert i virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem. Gjennom rapporteringen ser det ut til at produksjonsavdelingene i liten grad bruker helseoversikten aktivt som kunnskapsgrunnlag i planlegging. Målet om at foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet er synliggjort gjennom valgte satsingsområder, strategier og tiltak både i folkehelseplan og i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Men det er fortsatt en vei å gå før strategier er operasjonalisert. Den nylig etablerte barne- og familieavdelingen bør sammen med barnehageavdelingen og skoleavdelingen styrke/videreutvikle samhandling og samarbeidsarenaer med tanke på valgte befolkningsstrategier. Kompetansebygging og forankring i planer/internkontrollsystem er helt sentralt i dette arbeidet. Miljørettet helsevern er en sentral del av barnehagenes og skolenes folkehelsearbeid, og kriterier for å være helsefremmende barnehager og skoler skal derfor implementeres i internkontrollsystemene, noe som også er vedtatt gjennom folkehelseplanen. Dette arbeidet er startet opp. I 2015 er det et mål at barnehagene/skolene implementerer helsefremmende kriterier i driften. Selve prosjektet med å skape helsefremmende skoler i regi av Polarsirkelen friluftsråd i samarbeid med folkehelserådgiver har god fremdrift. Prosjektet er godt forankret, og både skoleledelse og lærere er svært engasjert i arbeidet. Skolens arbeid med å skape helsefremmende skoler vurderes sammen med iverksetting av Plan for skole og kvalitetsutvikling som viktig bidrag i arbeidet med å redusere utfordringer knyttet til frafall i videregående skole, spesialundervisning og levevaner. 12-25-

7. Konklusjon Rana kommune er kommet langt i det tiltaksretta folkehelsearbeidet. Parallelt med det tiltaksretta folkehelsearbeidet har kommunen hatt stort fokus på å systematisere folkehelsearbeidet slik folkehelseloven forutsetter. Systematiseringen er nødvendig for å løfte folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at bred tilnærming supplerer fragmenterte og personavhengige enkelttiltak. Dette har kommunen langt på vei klart, og sammenlignet med andre kommuner er Rana kommet langt. Men når kommunen nå har etablert et systematisk folkehelsearbeid, er det grunn til å være mer utålmodig med tanke på iverksetting av systematikken for å få nødvendig fremdrift, bredde, samhandling og styring. Utfra vurderinger i denne rapporten anbefales følgende prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid i 2015: - Styrke styringsgruppens tverrsektorielle samarbeid om folkehelse. - Produksjonsledere bør ta et mer tydelig pådriveransvar i folkehelsearbeidet i sine avdelinger. - Ta i bruk rutiner for konsekvent bruk av helseoversikten som kunnskapsgrunnlag i tjenesteyting og planlegging. - Etablere/revidere virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem i avdelinger der dette mangler. - Prioritere fokus på implementering av folkehelse i hele plansystemet. - Sikre nødvendig folkehelsekompetanse i ulike avdelinger i tråd med mål og strategier i folkehelseplanen. - Styrke samarbeid mellom avdelinger og tjenester som berører foreldre, barn og ungdom. Gro Sæten Folkehelserådgiver 13-26-

Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2014/3593-7 Saksbehandler: Sveinung Haugen Lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede 3/15 28.01.2015 Utvalg for helse- og omsorg 2/15 27.01.2015 Kommunestyret 3/15 10.02.2015 Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg - 27.01.2015 - sak 2/15 Votering: Enstemmig vedtatt (10-0) Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar «Forskrift om tildeling av kommunal bolig». 2. Forskriften trer i kraft 1.4.2015 etter kunngjøring i Norsk Lovtidend og Rana blad. Saksprotokoll - Kommunalt råd for funksjonshemmede - 28.01.2015 - sak 3/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt(5-0) Vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannens innstilling 3. Kommunestyret vedtar «Forskrift om tildeling av kommunal bolig». 4. Forskriften trer i kraft 1.4.2015 etter kunngjøring i Norsk Lovtidend og Rana blad. Rådmannen i Rana, 19. januar 2015-27-

Sakens innhold. Tidligere vedtak Saken omhandler sluttbehandling av lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig. Etter vedtak i helse- og omsorgsutvalget 18.11.2014, sak nr. 21/2014, har forslag til forskrift vært lagt ut til offentlig høring i perioden 28.11.2014-3.1.2015. Høringen ble offentlig kunngjort i Rana blad og på kommunens nettsider den 28.11.2014. Høringsbrev er sendt til Fylkesmannen i Nordland, styrene i hhv Eldres borettslag og Rana kommune boligstiftelse, samt aktuelle fagorganisasjoner. I tillegg er høringsforslaget lagt fram for Rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet for uttalelse. Begge de kommunale rådene har gitt sin tilslutning til rådmannens forslag i saken. Innen høringsfristens utløp har kommunen ikke mottatt andre innspill i saken. Videre saksframstilling her er derfor lik den som lå til grunn for helse- og omsorgsutvalgets vedtak 18.11.2014. Rana kommune har i dag ingen egne, felles bestemmelser for boligtildeling. Praksis i dag er at ulike fagenheter tildeler bolig etter skrevne eller uskrevne interne retningslinjer, utarbeidet av enhetene selv. Forskriften som behandles her har til formål å legge til rette for at personer som faller inn under nærmere definerte målgrupper (jfr. 4 og 10 i forslag til forskrift) kan få leie/disponere egnet kommunal bolig. Forskriften skal også bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig, bl.a. ved å sørge for en mest mulig lik praksis ved behandling av søknader, samt styrket klageadgang i saker som omhandler tildeling av bolig. For administrasjonen vil forskriften være et verktøy som gir økt kvalitet i saksbehandlingen, samt at den gir mulighet for bedre styring, prioritering og oversikt over bruken av kommunal bolig som ett av flere boligsosiale virkemidler. I tillegg til at forskriften angir bestemte målgrupper for tildeling av bolig, er det i 5 og 11 gitt et sett av grunnkrav som søkere må oppfylle ved tildeling. Disse omhandler helsemessige- og sosiale forhold hos søker/søkers husstand, samt nåværende bosituasjon hos søker. Samlet sett skal bestemmelsene bidra til forsvarlig likebehandling av søkere. Behovet for egne retningslinjer for tildeling av kommunal bolig er presentert i Boligpolitisk plan for Rana kommune 2012-2022, k.sak 99/2012, der egen sak om kommunal forskrift er bebudet. Kommunestyret har gjennom sitt vedtak av planen bestemt at tildeling av kommunalt disponert bolig skal skje i henhold til egen forskrift, jfr. særlig delmål 2.1 og 2.4 i planens handlingsdel: Til delmål 2.1 - «Flere vanskeligstilte skal bli selvhjulpne og bosatt i ordinært boligmarked» - er bl.a. følgende tiltak beskrevet: «Nye kriterier for tildeling av kommunal bolig med krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom leietaker og kommunen som utleier. Krav til oppfølging i bolig tydeliggjøres, og stiller krav både til leietaker og kommunen som tjenesteyter». Til delmål 2.4 - «Kommunalt disponerte boliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte på boligmarkedet», er egen forskrift eksplisitt nevnt som ett av flere tiltak: «Vedta egen forskrift som angir tydelige kriterier for tildeling, og som gir grunnlag for riktig prioritering. Kommunal bolig er et knapphetsgode som forbeholdes personer uten mulighet til å skaffe egen bolig, eller tildeles som en vesentlig forutsetning for et helhetlig hjelpetilbud. Egen sak legges fram for kommunestyret». Side 2 av 7-28-

Administrative retningslinjer for dette området vurderes ikke å være tilstrekkelige. Tildeling av kommunal bolig er ikke særskilt regulert i lov, og formelt ligger det derfor til kommunestyret selv å vedta retningslinjer som omhandler denne type rettighet for kommunens innbyggere, jfr. kommunelovens 6. Nærmere om bakgrunn for saken I fagdelen til Boligpolitisk plan er behovet for å få på plass nærmere retningslinjer for tildeling av kommunal bolig begrunnet slik: «Selv om kommunal bolig ikke er en juridisk rettighet, er tildeling av kommunal bolig å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Flere kommuner har med bakgrunn i dette vedtatt egne forskrifter som regulerer kriterier for tildeling, klageadgang mv. Rana kommune har en noe blandet praksis på området, og det er behov for å klargjøre denne av hensyn til både publikums og organisasjonens behov for tydeligere kriterier. I forbindelse med planarbeidet er det derfor utarbeidet et forslag til retningslinjer på området som omfatter både omsorgsboliger og gjennomgangsboliger. Forslag til retningslinjer i form av egen kommunal forskrift vil bli lagt fram som egen sak for kommunestyret». Rana kommune er ikke alene om å ha behov for å tydeliggjøre og forbedre sin praksis på området. I arbeidet med forslaget til forskrift som legges fram her, har en sett hen til en rekke tilsvarende forskrifter som andre kommuner har vedtatt de senere årene. Innholdsmessig er disse relativt like, og forslaget som her presenteres skiller seg også lite fra andre kommuners forskrifter på området. Arbeidet med forskriften er gjennomført av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra ulike fagenheter som er involvert i kommunens boligarbeid. Forslaget er også lagt fram for kommunens juridiske avdeling. Side 3 av 7-29-

Kort om den enkeltes rett til kommunal bolig Kommunal bolig er ingen juridisk rettighet, og normalt vil den enkelte innbygger ha et personlig ansvar for å skaffe seg bolig. Likevel stilles det visse krav til kommunens aktivitet og medvirkning til at det skaffes tilrettelagte boliger, og at vanskeligstilte skal kunne bo, bl.a. i Lov om helse- og omsorgstjenester, og Lov om sosiale tjenester i Nav. Sistnevnte inneholder også bestemmelser om kommunens plikt til midlertidige botiltak ved akutte situasjoner (nødbolig - ofte på pensjonat, campinghytte o.l. - med botid vanligvis inntil tre mnd.). Kommunen har selv tre hybler på Liengbakken bofellesskap som er tiltenkt dette formålet. Kravet til kommunens medvirkning må i denne sammenheng primært forstås som en generell bestemmelse - eksempelvis i forbindelse med kommunal planlegging og reguleringsarbeid - og ikke som en materiell rettighet som gir individuell rett til bolig. Samtidig påhviler det sosialtjenesten i NAV en plikt til å gi individuell råd og veiledning med tanke på å sikre den enkeltes bosituasjon. Ofte må dette skje i nært samarbeid med andre kommunale fagenheter. Erfaringsvis løses ikke alle vanskeligstiltes boligbehov i privat marked. Til det er det for mange som er marginalisert og stigmatisert i en tøff konkurranse i boligmarkedet. Mange vil være i uavklarte situasjoner - for eksempel knyttet til inntekt eller trygdeytelser - som kan gjøre det tidkrevende å følge opp og finne permanente løsninger for. Andre vil være i en situasjon med et mer varig behov for tilrettelagt bolig med tjenestetilbud. Kommunal bolig er derfor et svært betydningsfullt velferdsgode, og danner et også et sentralt grunnlag for den enkeltes mulighet for samfunnsdeltakelse, rehabilitering, livskvalitet mv. Rana kommune disponerer i dag ca. 550 boliger (medregnet nye omsorgsboliger i Mobekken, ferdigstilt oktober 2014), fordelt på ulike målgrupper. Kommunen mottar flere søknader om bolig enn hva som er mulig å imøtekomme. Det er derfor behov for å foreta en streng prioritering der det legges vekt på de kvalifiserte søkernes ulike behov - jfr. også omtale under om grunnkrav for tildeling ( 5 og 11), samt bestemmelser om prioritering av søkere ( 19). Tildelingsavgjørelsen er å anse som et enkeltvedtak, og gir søker klageadgang. Vedtaket om tildeling av kommunal bolig må sies å kunne bety svært mye for den enkelte søker. Behovet for at forvaltningslovens saksbehandlingsregler gis tydeligere anvendelse er derfor fremtredende. Ved å supplere med egen forskrift blir søkers rettssikkerhet ytterligere styrket. I forslaget til lokal forskrift slås det fast at kommunale boliger skal være et sikkerhetsnett, og for mange som tildeles bolig vil denne være å anse som en midlertidig, tidsavgrenset løsning. Samtidig tas det høyde for at personer med omfattende og varige omsorgsbehov gis nødvendig trygghet for egen bosituasjon, ved at det i slike tilfeller kan tilbys tidsuavgrensede leieavtaler. Forskriften stiller i visse tilfeller krav om at leietaker skal motta nærmere bestemte oppfølgingstjenester, som vilkår for tildeling. En ønsker med dette bl.a. å sikre at avvik fanges opp og følges opp så tidlig som mulig, til beste for både leietaker og kommunen som utleiepart. Implisitt ligger en klar forventning om at kommunen faktisk tilbyr slike tjenester, dog med den begrensning som følger av særlovgivning for tildeling av slike tjenester. Et positivt vedtak om tildeling av bolig anses oppfylt når konkret bolig er tildelt, og leiekontrakt er inngått. I de fleste saker vil søkere som fyller vilkår for tildeling settes på venteliste, inntil ledighet i passende bolig. Side 4 av 7-30-