Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge
Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et større tverrfaglig prosjekt 2. Bakgrunn: Klimamodellering som analysemetode 3. Endringer i klimaparametre av relevans for fysisk infrastruktur Temperatur og avledede parametre Nedbør Andre klimaparametre 4. Oppsummering
1) Introduksjon Prosjektet Formål Vurdere konsekvenser klimaendringene vil fåf for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vurdere tiltak som kan gjennomføres innenfor kommunale sektorområder og innen kommunal og regional planlegging, gitt eksisterende klimaframskrivninger Organisering Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Rådmannsgruppa i Sogn og Fjordane har vært v referansegruppe Det er gjennomført et drøftingsm ftingsmøte te mellom KS-forskning, rådmannsgruppa i Sogn og Fjordane, prosjektgruppa og representanter for NOU Klimatilpasning
1) Introduksjon Prosjektets analysemodell Klimaendring Samfunnsendring Hindringer Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Hindringer Effektinnrettede tiltak Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede tiltak Klimatilpasning
2) Bakgrunn Klimamodellering Hva er en klimamodell? Klimamodeller er bygd opp av en rekke naturlover uttrykt som matematiske ligninger som blir løst l på p store datamaskiner. Klimamodell mates med data som beregner hvordan utslippene av klimagasser vil utvikle seg fremover i tid, altså 'utslippscenarier '
2) Bakgrunn Klimamodellering Klimamodellene gir forskerne muligheter til å simulere hvordan klima kan endre seg i fremtiden til å utforske de klimatiske konsekvensene av forskjellige påvirkningerp
2) Bakgrunn Klimamodellering Klimamodellering og usikkerhet Forskerne stoler ikke blindt på p resultatene av modellene, men må være bevisst på p usikkerhetene og tallfeste disse For å kunne si noe om hvor god en modell er, sammenlignes observert og modellert klima Flere modeller sammenlignes med hverandre stemmer de? Usikkerhet er også tilknyttet utslippsscenarier
2) Bakgrunn Klimamodellering: metoden vårv 'Nedskalert' klimamodellering Én n høyopplh yoppløselig (35 50km) 50km) atmosfærisk modell ARPEGE Fire koblede atmosfære re hav globale modeller som mater ARPEGE Konsekvente sammenlignbare modellframskrivninger og beregninger nasjonalt, regionalt og lokalt
2) Bakgrunn Klimaparametre av relevans til fysisk infrastruktur Klimaparametre Areal Bygg Vann Transport Kraft Temperatur Temperaturvariasjoner mer generelt Lengde vekstsesong Tidlige varmeperioder om våren Fryse tine perioder Ising Nedbør Nedbørsvariasjoner mer generelt Sommertørke Høstnedbør Ekstremnedbør Vind Snøvarighet Avrenning Grunnvannstand Havnivå og stormflo
2) Bakgrunn Lokalisering av kommunene og inndeling i klimasoner T L T L B V M B Bergen F Fredrikstad L Lyngen M Melhus T Tromsø V Voss B V M B Bergen F Fredrikstad L Lyngen M Melhus T Tromsø V Voss F F 6 temperaturregioner (venstre) og 13 nedbørregioner (høyre)
3) Resultat Temperatur generelt (1) Vis kjøringene (kart?) Økning i lufttemperatur fra 1961 90 90 til år r 2050 avhengig av årstid
3) Resultat Temperatur generelt (2) Gjennomsnitt for alle 4 klimamodeller Vis kjøringene (kart?) Variasjon mellom 4 ulike klimamodeller Klimamodeller: Økning i lufttemperatur også avhengig av klimamodell
3) Resultat Nedbør r generelt (1) Endringer i nedbør fra 1961 90 90 til år r 2050 avhengig av årstid
3) Resultat Nedbør r generelt (2) Eksempel på forskjeller! Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Eksempel på forskjeller! Endringer i nedbør fra 1961 90 90 til år r 2050 også avhengig av klimamodell
3) Resultat Vekstsesong Vekstsesong (antall dager med T > 5 C) 5 15 45 dager lengre rundt år r 2050 enn normalen (1961 90) 90) størst økning langs kysten. Robust resultat. Relevant for Tema 1: Arealforvaltning
3) Resultat Fryse tine perioder Fryse tine perioder (antall 0-passering) Endringer i fryse-tine perioder fra 1961 90 90 til år r 2050, flere / færre f avhengig av beliggenhet og årstid færre langs kysten og flere i innlandet (Nord-Norge) Norge) og fjellet i midt-sør Norge. Robust resultat. Relevant for flere temaer: Areal, Bygg og Transport
3) Resultat Ising-temperatur Ising-temperatur ( -10 C < T < 0 C) Endringer fra 1961-90 90 til år r 2050: Færre dager med ising-gunstig gunstig temperatur i lavliggende kyststrøk, k, og flere dager med ising-temperatur på Finnmarksvidda og indre strøk. Relevant for Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon
3) Resultat Ekstremnedbør 'Ekstremnedbør' (99 prosentil) endringer fra 1961-90 90 til år r 2050: Forventet økning i % av 'ekstrem' nedbørsdager (Ekstrem basert p (Ekstrem basert på prosentil, ikke en bestemt mengde). Relevant for flere temaer
4) Oppsummering (1) Nye klimaframskrivninger supplerer Klima i Norge 2100: Nytt sett av scenarioer for et nærmere n tidsvindu 2050 Nyttig for vurdering av eksisterende scenarioer Variasjonsbredde: 4 sammenlignbare utfall Noen nye klimaparametre
4) Oppsummering (2) Temperatur og avledede parametre Klare endringer (varmere, lengre vekstsesong) og mindre usikkerhet Nedbør Noen endringer (våtere) men mer usikkerhet Vindparametre Uklare signaler og stor usikkerhet Ekstremer Uklare signaler og stor usikkerhet
4) Oppsummering (2) Temperatur og avledede parametre Klare endringer (varmere, lengre vekstsesong) og mindre usikkerhet Nedbør Noen endringer (våtere) men mer usikkerhet Vindparametre Uklare signaler og stor usikkerhet Ekstremer Uklare signaler og stor usikkerhet Faglige kontakter Bjerknessentret Forsker Martin Miles E-post: martin.miles@uni.no Vestlandsforsking Forskningsleder Carlo Aall E-post: caa@vestforsk.no