Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014

Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2

De nasjonale målene Norge skal være blant de tre landene med høyest levealder Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen 3

Relativ dødelighet Dødelighet i fem-års alderstrinn i Norge (=1) i forhold til land i verden med lavest dødelighet. Norge Beste land kvinner Beste land menn Alder 5

Forventet levealder menn 6

For tidlig død (dødelighet 0-75 år) 7

Geografiske forskjeller og over tid 10

Hvirtual on 0http://10.1 7true 4397 420 0-139753.9 false getinfofro &ngrp=7& AAR common 00,1401 2cube GEO kategori map bmi_fedm 2009 Rate100_ 4true 331361.9 0.283515 H8 - Overvekt og fedme, menn ved sesjon fedme (KMI over 30), 2003-2009, andel (prosent) 11

Fedme, 25-64 år 12

Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft 1900 1950 2000 2050 14 Figuren illustrerer tendenser

Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko 16

Kostnader Samhandlingsreformen I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner 17

Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko 18

Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosialeøkonomiske forhold Årsaker til insidens Individuell sårbarhet (Livsstil arv) Sykdom 19

Effektivt forebygging Det er mest å hente i helse ved forebygging hos De mange De som har et dårlig utgangspunkt og dermed store muligheter for forbedring Der det er best dokumentert effekt 20

Helse- og omsorgstjenesteloven Krav om egne helsefremmende og forebyggende tjenester 3-2 Forebyggende i alle helse- og omsorgstjenester 3-3 Tjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelse arbeidet 3-3 Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester 22

Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a (2) Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner ( ), bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade Forebygging og helsefremming for pasienter i spesialisthelsetjenesten Overvåking av sykdom og risikoforhold Kompetanseutvikling i samarbeid med kommuner og andre aktører 23

Samarbeidsavtaler Avtalene skal omfatte samarbeid om forebyggende tiltak Lærings og mestringsarenaer Helseovervåkning Råd og bistand vedrørende miljø- og grupperettede tiltak Samhandling i smittevern og beredskapsarbeid 24

Helsetjenestens rolle Oversikt over helsetilstanden - kunnskap Forebygging som en del av alle tjenester Forebyggende tjenester Bidrag inn i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet helsevennlig samfunnsutvikling 25

Antall hoftebrudd i gjennomsnittskommunen årlig 65+ befolkningen utgjør ca. 15% av befolkningen i en kommune Pr. 1000 av befolkningen 65+ vil det årlig være 10 enkle og 5 kompliserte hoftebrudd (NPR-data) I en gjennomsnittskommune på 10 000 innbyggere vil det da årlig være 15 enkle og 7,5 kompliserte hoftebrudd Dette vil utgjøre 3,45 mill til sykehusbehandling, 3,38 mill til sykehjem og 1,73 mill til kommunal rehabilitering og pleie/omsorg hvert år I gjennomsnitt vil reduksjon av ett hoftebrudd redusere sykehusutgiftene med 150 000, sykehjemsutgifter med 150 000 og kommunal rehabilitering og pleie/omsorg med 80 000, totalt 380 000 kroner. 26

Prop. 91 L (2010-2011) Dersom det ikke blir iverksatt nødvendig tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutviklingen, og dette er det mest effektive i forhold til å forebygge eller begrense en sykdomsutvikling, kan dette være uforsvarlig. ( ) Dersom tiltak iverksette for sent, vil dette kunne medføre tap av leveår med god helse (side 223) 28

Eksempler Studier viser at røyking øker risikoen for postoperative komplikasjoner og at røykavvenning før operasjonen halverer røykerens risiko for komplikasjoner. Er det uforsvarlig å ikke tilby røykeavvenning som forberedelse til operasjon? 29

Eksempler For personer med kjent hjertesykdom i familien som tidligere har fått målt høyt blodtrykk. Er det naturlig å foreslå en blodprøve for å måle serumkolesterol, i tillegg til å kontrollere blodtrykket. Er det uforsvarlig å ikke følge opp med spørsmål og tiltak om røykevaner, fysisk aktivitet eller mangel på sådan? 30

Eksempler For en pasient som har fått påvist diabetes type 2 er det naturlig å spørre både om familiær opphoping av hjerte/karsykdommer og måle blodtrykk. Er det uforsvarlig for legen å ikke følge opp med å spørre om røykevaner og kosthold og fysisk aktivitet. Er det uforsvarlig av kommunen å ikke ha tjenester til å følge opp? 31

Eksempler For barn som bringes til legen for pusteproblemer, er det uforsvarlig at foreldrene ikke spørres av legen om deres egne røykevaner, og ev. følges opp? 32

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Forutsetninger på kommunenivå ha oversikt over helseutfordringene Organisere tjenesten slik at riktig tiltak blir iverksatt på riktig nivå i utviklingen av sykdom Når det å ikke forebygge gir innenfor en gitt ressursramme gir tap av leveår med god helse Tilstrekkelig dokumentasjon av effekt 33

Innst. 212 S (2009-2010); [ ] kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Det blir da kommunestyrets ansvar å bygge opp et apparat både administrativt og faglig tilpasset de lokale utfordringer. I en slik plan vil alle sektorenes helseansvar bli synliggjort sammen med samarbeid og arbeidsdeling som trengs i forhold til andre kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. 35

Sektoransvar Helsesektor Folkehelseplan: Kartlegging Mål Tiltak Teknisk sektor Skole Kultur mv

Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosialeøkonomiske forhold Årsaker til insidens Individuell sårbarhet (Livsstil arv) Sykdom 37

Folkehelseloven 4 og 20 Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver myndighet (tilsyn mv.) planmyndighet og regulering av arealer mv. lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) tjenesteyter (helse, skole, teknisk) Denne arbeidsformen skal også gjelde for staten, jf. 22 38

Krav om folkehelsepolitikk Kommunens folkehelsepolitikk (overordnede mål og strategier) Svar på kommunens folkehelseutfordringer Skal inngå i kommuneplaner etter PBL Forankres politisk (over sektornivå) 39

Kommuneansvar Kommunestyret Helsesektor Teknisk sektor Folkehelse er kommunens mål og ansvar Tiltak iverksetter der det er mest hensiktsmessig

Folkehelseloven Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 41

Merknader til 6 På bakgrunn av kommunens folkehelsepolitikk bør det utarbeides nærmere delmål og tiltak som innpasses i kommunens planer etter plan- og bygningsloven, jf. kommuneplanens handlingsdel. Det er naturlig at kommunestyrene årlig behandler lokale tiltak for folkehelse, jf. 7, i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. 42

Strategi - hvordan nå målene? Strategiske vurderinger Partnerskap; samarbeid med næringslivet og frivillig sektor. Forholdet til sentrale sektorer. Læringsnettverk Populasjon strategi - høyrisiko strategi Retningsgivende prinsipper Føre var, utjevning, medvirkning, mv Helsekonsekvensvurderinger Styringssystem Ansvar, kompetanse, organisasjon, viktige prosedyrer, rapporteringer, evalueringer. 43

Visjon, mål og delmål Visjon: et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand (sette fokus, felles verdier, engasjere, dra i samme retning) (Hoved)Mål: Politiske, over sektornivå. Delmål: Operasjonalisering av målene/tema-, eller sektorspesifikk (delplan/handlingsplan) Målene bør (må) være målbare, dvs. knyttet til en eller flere indikatorer, og sammenlignbare 44

Folkehelseloven Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 45

Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken 46 Tittel på presentasjon

Hvorfor ny melding nå? Ny regjering som vil sette sitt preg på folkehelsepolitikken 48 Folkehelsemelding 2015

Aktiv og sunn aldring Flere eldre i arbeid Mer kunnskap om betydning av arbeid og aktivitet for helse Endre holdninger Forebygge aldersdiskriminering Deltakelse, aktivitet og sosial inkludering 49

Større andel eldre 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ 200000 80+ 0 2000 2010 2020 2030 2040 90+ 50

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Oppmerksomhet på forhold som påvirker helsen Ansvar på tvers av sektorer helse i alt vi gjør Livsløpsperspektiv Befolkningsrettede strategier 51

Ny vinkling på livsstilsarbeidet Ansvar for egen helse og grenser for regulering Bruk av ny kunnskap om adferdsteori (for eksempel dulting) i politikken Styrke muligheten for mestring 52

Nudging vennlig dulting 53 Tittel på presentasjon