RAPPORT FRA PROSJEKTGRUPPE NY SELSKAPSAVTALE OG EIERBRØK TBRT IKS

RAPPORT FRA PROSJEKTGRUPPE NY SELSKAPSAVTALE OG EIERBRØK TBRT IKS TBRT IKS Side 1

PROSJEKTGRUPPE NY SELSKAPSAVTALE OG EIERBRØK TBRT IKS Innhold PROSJEKTGRUPPE NY SELSKAPSAVTALE OG EIERBRØK TBRT IKS... 2 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektgruppens mandat... 3 1.3 Prosjektdeltakere... 3 1.4 Fremdrift... 3 2 Historikk... 3 3... 4 3.1 Dagens eierbrøk og bidrag... 4 3.2 etter... 5 3.3 etter en vekting mellom dagens eierbrøk og... 6 3.4 etter en vekting mellom og risikobilde... 6 3.5 Konklusjon på valg av fremtidig modell for eierbrøk... 7 3.6 Endring eller justering av eierbrøk... 7 4 Husleie... 8 4.1 Prinsipper for beregning av husleie... 8 4.1.1 Markedsleie... 8 4.1.2 Selvkost... 8 4.1.3 Prinsipper for beregning og fordeling av husleiekostnader... 9 4.2 Alternativer for fordeling av husleie... 9 4.2.1 Husleie inkluderes i eierbrøk... 9 4.2.2 Husleie holdes utenom kostnadsfordelingen, felleskostnader fordeles etter eierbrøk... 9 4.3 Konklusjon beregning og fordeling av husleie... 10 5 Eierforhold til bygninger... 10 Vedlegg A... 11 Eksempel på fordeling av eierbrøk i andre brannvesen... 11 Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR)... 11 Drammensregionens Brannvesen (DRBV):... 12 Hedmark brann- og redningsvesen IKS. (MHBR)... 12 Fellesbrannvesen Arendal... 12 1 Innledning TBRT IKS Side 2

1.1 Bakgrunn Eierkommunene har over tid diskutert enkeltelementer i selskapsavtalen. Eierkommunene ønsker med bakgrunn i dette at det utarbeides en revidert og omforent selskapsavtale inkludert oppbygging og justering av eierbrøk. og kostnadsfordeling er også helt avgjørende å få på plass med tanke på en eventuell utvidelse av selskapet. 1.2 Prosjektgruppens mandat Prosjektgruppen skal innen 1. april 2013: Fremme forslag til hvordan eierbrøk fastsettes og justeres. Fremme forslag til ny selskapsavtale for TBRT IKS. 1.3 Prosjektdeltakere Torbjørn Mæhlumsveen TBRT IKS Eiliv Elden Malvik kommune Leidulf Skarbø Oppdal kommune Daniel Kvisten Klæbu kommune Magne Isaksen Rissa/Leksvik kommune Frank Grønås og Rolf Jørun Viken Trondheim kommune Birger Hellan Rennebu kommune 1.4 Fremdrift Arbeidsgruppen presenterer rapporten for rådmenn i mai 2013 slik at evt. endringer kan innarbeides i arbeidet med budsjett for 2014. Ny selskapsavtale behandles i representantskapsmøte mai 2013, og vedtas politisk i eierkommuner høsten 2013. Ny eierbrøk og selskapsavtale trår i kraft fra 01.01.2014. Feievirksomheten i selskapet finansieres etter selvkost, og arbeidsgruppen presiserer at denne virksomheten derfor ikke er en del av utredningen. 2 Historikk Da Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) ble etablert 1. januar 2008 deltok Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner. Hver fikk en eierandel (eierbrøk) tilsvarende justerte budsjettrammer for brannvesenet. Trondheim kommunes budsjettramme ble justert noe ned og Malvik kommunes budsjettramme ble justert noe opp, og Malvik kommune skulle overføre et beløp til Klæbu kommune for utstyr. Midler til husleie ble holdt utenfor beregning av eierbrøk. Fordelingen mellom Malvik kommune, Klæbu kommune og Trondheim kommune er senere justert. TBRT IKS Side 3

Selskapsavtalen fastsatte at utgiftene i TBRT skulle deles mellom deltagerkommunene etter eierbrøk. Hver kommune skulle etter selskapsavtalen stille egnede lokaler til disposisjon til TBRT, med utgangspunkt i egne leieavtaler. Rissa og Leksvik sluttet seg til TBRT i 2011 og Rennebu og Oppdal i 2012. Ved disse utvidelser ble justerte budsjettrammer for disse kommuner lagt til grunn for beregning av ny eierbrøk. Justeringen omhandlet i hovedsak beløp som skulle dekke mangler i brannordningen i den enkelte kommune i forhold til lov og forskrifter. Midler til husleie ble holdt utenfor beregning av eierbrøk. Der var et utgangspunkt for etableringen av TBRT at utgiftsfordelingen skulle avspeile kostnadene med en brannordning i hver kommune som tilfredsstilte lov- og forskriftskrav. Etter etableringen i 2008 har mye skjedd: Trondheim kommune har startet bygging av nye brannstasjoner i Trondheim kommune, der de gamle brannstasjoner fases ut og erstattes med 4 nye. Plassering av brannstasjonene ble gjort i samråd med Malvik og Klæbu kommune. Trondheim kommune har passert 170 000 innbyggere i tettsted, og det utløser nytt vaktlag med en økning på 20 heltidsansatte i beredskapsavdeling. Det er gjennomført ROS-analyse og utarbeidet ny felles brannordning for Trondheim, Klæbu og Malvik kommuner. Det er utviklet ny ROS-analyse og brannordning for Rissa og Leksvik kommuner som utløser en styrking av beredskap med blant annet vaktlag på dreiende vakt ved brannstasjonen i Rissa kommune. Disse endringer er bakgrunn for diskusjonene om dagens eierbrøker er korrekte og robuste over tid, hvordan husleie skal beregnes og hvordan husleiekostnadene skal fordeles mellom eierkommunene. 3 Ideelt sett bør fordelingen av kostnader i et felles brann-og redningsvesen avspeile den alternative kostnaden hver kommune ville hatt om den hadde et eget brannvesen som oppfylte lov- og forskriftskrav. I tillegg kan en se for seg en justering for eventuelle stordriftsfordeler som en følge av samarbeidet. Det er i første rekke dimensjoneringsforskriften som gir føringer for hvordan en brannordning skal være i den enkelte kommune. Viktige faktorer som sett i lys av dimensjoneringsforskriften påvirker brannordningen er: Folketall Tettstedssruktur, i tettsteder Responstider ROS-analyse (spesielle risikoobjekter og lokal risiko) 3.1 Dagens eierbrøk og bidrag TBRT IKS Side 4

Tabell 1 selskavtale 2012* Trondheim 78,2 % 102 477 Malvik 6,5 % 8 518 Klæbu 3,0 % 3 931 Rissa 4,7 % 6 159 Leksvik 1,9 % 2 490 Oppdal* 4,2 % 5 504 Rennebu* 1,5 % 1 966 100,0 % 131 045 * fra Oppdal og Rennebu kommuner i 2012 var iht. eget vedtatt budsjett for året. De to kommunene ble med i IKSet hhv 01.01.2012 og 01.07.2012 Kostnadene i TBRT er i utgangspunktet fordelt etter historiske budsjettrammer på det tidspunktet kommunene trådte inn i IKSet. Når dagens eierbrøker ble beregnet og fastsatt ble budsjettene i de enkelte eierkommunene gjort direkte sammenlignbare ved at elementer som husleie og investeringskostnader ble holdt utenfor beregningene. Feietjenestene i eierkommunene, og kommunenes bidrag til Sør-Trøndelag 110-sentral og Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing ble også holdt utenfor beregningene. Det kan stilles spørsmål ved om en fordeling etter historiske budsjettrammer er en holdbar praksis over tid. Om TBRT hadde blitt etablert nå, etter at Trondheim kommune har passert 170 000 innbyggere, ville fordelingsprofilen etter budsjettrammer blitt annerledes. Dette fordi søkningen i Trondheim kommune har utløst et nytt vaktlag som innebærer nye stillinger samt utløst behovet for en ny brannstasjon og ny brannstasjonsstruktur i Trondheim. Det samme vil gjelde i andre kommuner dersom tettsteder passerer grenser som krever økt beredskap eller utløser behov for nye brannstasjoner. 3.2 etter 2012 2012 eierbrøk Tabell 2 Folketall Diff Trondheim 179 692 82,3 % 107 905 102 477 5 428 Malvik 13 085 6,0 % 7 858 8 518-660 Klæbu 5 939 2,7 % 3 566 3 931-365 Rissa 6 652 3,0 % 3 995 6 159-2 165 Leksvik 3 531 1,6 % 2 120 2 490-369 Oppdal 6 794 3,1 % 4 080 5 504-1 424 Rennebu 2 534 1,2 % 1 522 1 966-444 218 227 100,0 % 131 045 131 045 0 Trondheim kommune har en større andel av befolkningen enn de har eierandel i TBRT. Avviket er på 4,1 prosentpoeng. For alle de øvrige kommunene i TBRT gjelder det at de har større eierandel i TBRT enn andelen av innbyggere skulle tilsi. Størst er avviket for Rissa som har 1,7 prosentpoeng større TBRT IKS Side 5

eierandel enn befolkningsandel. Årsaken til disse differansene er at det er andre elementer enn som har vært grunnlag for historiske budsjetter og derigjennom dagens eierbrøker i TBRT. Dimensjoneringsforskriftens krav i forhold til bemanning og responstid er eksempel på dette. Dette er en enkel og forutsigbar metode for fordeling av kostnader og modellen lar seg lett justere etter hvert som et endrer seg. En fordeling av kostnadene etter ville gitt økte kostnader på 5,4 millioner kroner for Trondheim kommune, mens de øvrige kommuner ville fått redusert sin andel tilsvarende. 3.3 etter en vekting mellom dagens eierbrøk og selskapsavtale vektet 50%/50% 2012 eierbrøk Tabell 3 vektet Diff Trondheim 78,2 % 82,3 % 80,3 % 105 164 102 477 2 686 Malvik 6,5 % 6,0 % 6,3 % 8 190 8 518-328 Klæbu 3,0 % 2,7 % 2,9 % 3 735 3 931-197 Rissa 4,7 % 3,1 % 3,9 % 5 111 6 159-1 048 Leksvik 1,9 % 1,6 % 1,8 % 2 293 2 490-197 Oppdal 4,2 % 3,1 % 3,7 % 4 783 5 504-721 Rennebu 1,5 % 1,2 % 1,4 % 1 769 1 966-197 100,0 % 100,0 % 100,0 % 131 045 131 045 0 Tabellen viser eierbrøk etter en vekting på 50/50 mellom eierbrøk og. Tabellen ivaretar dermed hensynet til de budsjettrammer som eierkommunene kom inn i selskapet med og hensynet til. En fordeling av kostnadene etter en vekting mellom eierbrøk og ville gitt økte kostnader på 2,7 millioner kroner for Trondheim kommune, mens de øvrige kommuner ville fått redusert sin andel tilsvarende. 3.4 etter en vekting mellom og risikobilde vektet 50%/50% 2012 eierbrøk Tabell 4 risiko vektet Diff Trondheim 82,3 % 84,4 % 83,4 % 109 226 102 477 6 749 Malvik 6,0 % 5,3 % 5,7 % 7 404 8 518-1 114 Klæbu 2,7 % 2,2 % 2,5 % 3 211 3 931-721 Rissa 3,1 % 2,6 % 2,9 % 3 735 6 159-2 424 Leksvik 1,6 % 1,6 % 1,6 % 2 097 2 490-393 Oppdal 3,1 % 2,5 % 2,8 % 3 669 5 504-1 835 Rennebu 1,2 % 1,4 % 1,3 % 1 704 1 966-262 100,0 % 100,0 % 100,0 % 131 045 131 045 0 TBRT IKS Side 6

I 2010 ble også eierbrøker i TBRT diskutert, noe som etter hvert førte til en foreløpig justering mellom Malvik og Trondheim, samt en intensjon om en gjennomgang av eierbrøkene for å få et mer framtidsrettet, robust system. I denne prosessen ble TBRT bedt om å gjøre en vurdering av fordeling av risiko i TBRT. TBRTs gjennomgang gav følgende bilde: Risiko er angitt som en prosentandel med utgangspunkt i en faglig vurdering av lokal risiko i hver enkelt kommune. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i Risiko og sårbarhetsanalyse. (ROS). Hovedelementene i en slik vurdering er risikoobjekter (spesielle bygninger, industri eller infrastruktur), studenter, tuneller, trafikk eller andre spesielle lokale forhold. Vi ser at i denne analysen er det vurdert til at Trondheim har en større andel av risikoen enn det et tilsier og TBRT konkluderte i denne vurderingen med at det burde velges en fordeling etter innbyggertall, da denne lå relativt nært opp til en fordeling etter risikobilde, og ville være enkel og forutsigbar for kommunene. I forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten har TBRT utarbeidet en oppdatert vurdering med utgangspunkt i dagens eierkommuner. En slik metode utarbeides med bakgrunn i ROS-analysen for den enkelte kommune. Antall spesielle brannobjekter og lokal risiko i hver kommune kan danne utgangspunkt for fordeling, evt. kombinert med befolkningstall. En slik metode vil i likhet med å bruke bli litt grov, og vil inneholde en viss usikkerhet. En fordeling av kostnadene etter en vekting mellom og risiko ville gitt økte kostnader på 6,7 millioner kroner for Trondheim kommune, mens de øvrige kommuner ville fått redusert andel tilsvarende. 3.5 Konklusjon på valg av fremtidig modell for eierbrøk Arbeidsgruppa er ikke i stand til å konkludere på hvilken modell som skal legges til grunn for valg av fremtidige eierbrøker i selskapet. Modellene som er presentert i kapittel 3.2 til 3.4 er de ulike forslagene til hvordan fremtidige eierbrøker i selskapet kan beregnes. Arbeidsgruppa ber rådmenn i eierkommunene konkludere. 3.6 Endring eller justering av eierbrøk En vurdering på om man skal endre eller justere eierbrøk bør gjennomføres: - hvert 4. år. o etter revidering eller endring av ROS-analyse o ved passering av dimensjonerende terskelverdier o ved endringer av kommunestruktur - ved utvidelse av selskapet TBRT IKS Side 7

4 Husleie Husleie betales i dag av TBRT til huseier, og ramme for dette er en del av overføringene fra eierkommunene. Dagens selskapsavtale sier at Deltakerkommunene har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. For eiendommer som er like mye til nytte for flere av kommunene skal det inngås særskilte avtaler om finansieringen. Denne formuleringen tolkes ulikt av eierkommunene. Noen oppfatter dette slik at den samlede husleia i selskapet skal fordeles etter eierbrøk, andre oppfatter dette slik at husleia skal holdes utenfor eierbrøk og finansieres av den kommunen som stiller lokaler til rådighet for selskapet. 4.1 Prinsipper for beregning av husleie Det er i prinsippet to hovedmodeller for beregning av husleie, markedsleie og selvkost. 4.1.1 Markedsleie Markedshusleie kan være så mangt. Det antas at det i denne sammenheng kan begrenses til to typer: Markedsleie er den husleie en huseier kan oppnå til enhver tid. Denne vil typisk avhenge av tilgang på utleielokaler, beliggenhet, lokalenes tilstand og egnethet. Huseier vil i perioder kunne tjene eller tape på utleien avhengig av hvordan etterspørselen svinger. Markedsleie kan også være at en utleier setter krav til avkastning på den kapital som er investert i bygningen. Tankegangen kan være at huseier forventer like stor årlig avkastning som om kapitalen alternativt var plassert i finansmarkedene. I tillegg til avkastning kommer forvaltnings- og vedlikeholdskostnader. 4.1.2 Selvkost Kommunal- og regionaldepartementet har siden 1996 gitt ut en veileder om beregning av kommunal selvkost. Siste versjon er fra 2003, men en revidert versjon er utarbeidet og er bebudet sendt ut ved kommende årsskifte. Kommunal selvkost er mest brukt for å beregne grunnlag for vann-, avløps-, feie- og renovasjonsgebyrer. Kommunal selvkostberegning består av en kalkulatorisk beregning av kapitalkostnader (uavhengig av finansiering) basert på standardiserte nedskrivingsperioder og renter knyttet til statsobligasjonsrente. Videre fordeles driftskostnader dels som direkte belastede kostnader, og dels som beregnede andeler av felleskostnader etter vedtatte fordelingsnøkler. I vårt tilfelle vil kostnader beregnet etter selvkostmodellen i stor grad tilsvare kostnaden TBRT ville hatt dersom de selv eide alle bygninger og anlegg. TBRT IKS Side 8

4.1.3 Prinsipper for beregning og fordeling av husleiekostnader Om en skal velge husleieberegning etter avkastningsmodell eller selvkostmodell er et avveiingsspørsmål. En avkastningsmodell gir forutsigbare husleier over tid. Kommunen som investerer i bygg får alle sine kostnader og avkastningskrav dekket av fellesskapet i TBRT. Dette vil gi kunne gi en lavere terskel for å beslutte nybygging, utbygging og renovering. En slik modell kan bli dyrere for fellesskapet i TBRT, fordi kostnaden ikke avtar i takt med at bygningen avskrives og fordi restverdi (markedsverdi) av bygningen tilfaller eierkommunen. En selvkostmodell vil i større grad avspeile de faktiske kostnader gjennom byggets levetid. En vesentlig forskjell fra avkastningsmodellen er at en eventuell salgsverdi av bygget kan gå til fradrag i et nytt bygg dersom det skal erstattes, for eksempel ved ny brannstasjonsstruktur. Husleiene TBRT skal betale vil i en slik modell i større grad gjøre et hopp når et nedskrevet bygg blir erstattet av et nytt. 4.2 Alternativer for fordeling av husleie Husleie betales i dag av TBRT til huseier og ramme for dette er en del av overføringene fra eierkommunene. Dagens eierbrøk er beregnet uten at husleiekostnader er hensyntatt. En kan se for seg to metoder å beregne husleie på: 4.2.1 Husleie inkluderes i eierbrøk Husleie inkluderes i eierbrøk, og kostnadene til husleie fordeles etter den modellen for beregning av eierbrøk som velges. Denne måten å behandle husleie på er Trondheim kommunes forslag og støttes ikke av de øvrige eierkommunenes representanter. Trondheim kommune foreslår at husleie beregnes etter selvkost. Vektet, eierbrøk og Vektet, risiko og Husleieinntekt 2016 Husleiekostnad 2016 - fra kr.* Husleiekostnad 2016 - til kr.* Tabell 5 Dagens eierbrøk Folketall Diff 2016 - fra kr. Diff 2016 - til kr. Trondheim 78,2 % 82,3 % 80,3 % 83,4 % 31 000 26 783 27 818 4 217 3 182 Malvik 6,5 % 6,0 % 6,3 % 5,7 % 525 1 886 2 086-1 361-1 561 Klæbu 3,0 % 2,7 % 2,9 % 2,5 % 0 818 951-818 -951 Rissa 4,7 % 3,0 % 3,9 % 2,9 % 700 951 1 302-251 -602 Leksvik 1,9 % 1,6 % 1,8 % 1,6 % 500 534 584-34 -84 Oppdal 4,2 % 3,1 % 3,7 % 2,8 % 400 935 1 218-535 -818 Rennebu 1,5 % 1,2 % 1,4 % 1,3 % 250 388 451-138 -201 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 33 375 *Med utgangspunkt i de ulike modellene for eierbrøk i kapittel 3.1 3.4 viser disse to kolonnene hva som vil gi lavest og høyest kostnad for kommunene, avhengig av hvilken modell for eierbrøk som velges. 4.2.2 Husleie holdes utenom kostnadsfordelingen, felleskostnader fordeles etter eierbrøk Den enkelte kommune dekker selv kostnadene med egne bygg, men bygg med nytte for alle kommuner skilles ut som felleskostnader og fordeles etter eierbrøk. Slike typiske felleskostnader vil for eksempel være lokaler for administrasjon på Sluppen brannstasjon og øvingsanlegget på Sandmoen brannstasjon. Det bør inngås interne avtaler mellom kommuner ved husleiekostnader som gjelder to eller flere kommuner. Dette gjelder eksempelvis TBRT IKS Side 9

Sandmoen og Ranheim brannstasjoner som dekker beredskap i henholdsvis Klæbu og Malvik kommuner. Vektet, eierbrøk og Vektet, risiko og Husleieinntekt 2016* Husleiekostnad 2016 - fra kr.** Husleiekostnad 2016 - til kr.** Tabell 6 Dagens eierbrøk Folketall Diff 2016 - fra kr. Diff 2016 - til kr. Trondheim 78,2 % 82,3 % 80,3 % 83,4 % 3 000 2 408 2 501 593 500 Malvik 6,5 % 6,0 % 6,3 % 5,7 % 0 170 188-170 -188 Klæbu 3,0 % 2,7 % 2,9 % 2,5 % 0 74 86-74 -86 Rissa 4,7 % 3,0 % 3,9 % 2,9 % 0 86 117-86 -117 Leksvik 1,9 % 1,6 % 1,8 % 1,6 % 0 48 53-48 -53 Oppdal 4,2 % 3,1 % 3,7 % 2,8 % 0 84 110-84 -110 Rennebu 1,5 % 1,2 % 1,4 % 1,3 % 0 35 41-35 -41 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 3 000 *Stipulert husleieinntekt for fellesareal Sluppen og Sandmoen brannstasjoner. **Med utgangspunkt i de ulike modellene for eierbrøk i kapittel 3.1 3.4 viser disse to kolonnene hva som vil gi lavest og høyest kostnad for kommunene, avhengig av hvilken modell for eierbrøk som velges. 4.3 Konklusjon beregning og fordeling av husleie Arbeidsgruppa er ikke i stand til å konkludere på hvilken modell som skal legges til grunn for fordeling av kostnader til husleie. Modellene som er presentert i kapittel 4.2.1 og 4.2.2 er de ulike forslagene til hvordan husleie kan fordeles. Arbeidsgruppa ber rådmenn i eierkommunene konkludere. 5 Eierforhold til bygninger Arbeidsgruppen er av den oppfatning at TBRT i prinsippet ikke bør opptre som eiendomsforvalter. Dette krever kompetanse som selskapet i dag ikke har, og vil i det videre medføre at selskapet må avsette ressurser for å forvalte eiendomsmassen. TBRT bør konsentrere seg om sine hovedoppgaver, og ikke pålegges oppgaver som eiendomsforvalter. Selskapets eierkommuner er profesjonelle eiendomsforvaltere og bør derfor også forvalte den bygningsmassen som TBRT benytter. TBRT IKS Side 10

Vedlegg A Eksempel på fordeling av eierbrøk i andre brannvesen Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR) Kommune Folketall pr. 01.07.2012 %-vis Differanse Stavanger 128 117 45,3 % 51,0 % -5,7 % Sandnes 68 853 24,3 % 24,5 % -0,2 % Sola 24 278 8,6 % 9,0 % -0,4 % Klepp 18 025 6,4 % 3,4 % 3,0 % Time 17 090 6,0 % 3,3 % 2,7 % Gjesdal 10 923 3,9 % 3,2 % 0,7 % Randaberg 10 429 3,7 % 3,7 % 0,0 % Rennesøy 4 532 1,6 % 1,4 % 0,2 % Kvitsøy 518 0,2 % 0,5 % -0,3 % 282 765 100 % 100 % 0,0 % Her ser vi det motsatte bilde i forhold til TBRT. Storbyene Stavanger/Sandnes har ca 5 % - poeng høyere eierbrøk enn et skulle tilsi. De to kommunene har til sammen 69,6 % av befolkningen, men har 75,5 % eierandel. BVSR er i en prosess som på mange måter er sammenlignbar med TBRT. De er et stort interkommunalt brannvesen med to store bykommuner og flere vesentlig mindre kommuner, samtidig som de skal bygge nye brannstasjoner i Sandnes og Stavanger. Dagens modell i BVSR er at husleie fordeles på alle eierkommunene etter dagens eierbrøk, som er en prosentandel. IKS et ble opprettet i 2004 med de samme ni eierkommunene som i dag. Den gang ble eierbrøken satt etter tidligere budsjetter for brannvesenet i den enkelte kommune, i prosent. I mellomtiden, er det foretatt en justering av eierbrøken basert på befolkningstall, uten at dette gjorde de helt store utslagene. IKS et har to stasjoner (Stavanger og Sandnes) som huser administrasjon, dagtid og felles ressurser. De har også to kommuner uten egen brannstasjon innenfor kommunens grenser, og en annen mindre kommune med tre deltidsstasjoner. Selskapet anbefaler nå å bygge til sammen fem nye stasjoner og eierne ønsker å se på ny eierbrøk og om denne bør henge mer sammen med befolkningstall, samt å vurdere eie/leie av brannstasjonene. BVSR utreder to alternativ når det gjelder stasjonene: a) Kommunene bygger nye og leier til BVSR (som i dag) b) BVSR eier og finansierer stasjonene selv Det er ikke sagt noe om hvordan husleien skal fordeles om de går for alternativ a, men da vil dette spørsmålet komme, og gjerne henge sammen med eierbrøk hvor følgende alternativer utredes: a) basert på TBRT IKS Side 11

b) basert på m/noen justeringer (antall særskilte brannobjekt, antall arbeidsplasser, risiko eller andre) Drammensregionens Brannvesen (DRBV): Kommune Folketall pr. 01.07.2012 %-vis Differanse Drammen 64 949 42,8 % 45,1 % -2,3 % Krødsherad 2 197 1,4 % 2,4 % -1,0 % Lier 24 482 16,1 % 14,0 % 2,1 % Nedre Eiker 23 458 15,5 % 13,9 % 1,6 % Sande 8 777 5,8 % 6,6 % -0,8 % Sigdal 3 516 2,3 % 3,5 % -1,2 % Svelvik 6 593 4,3 % 6,6 % -2,3 % Øvre Eiker 17 634 11,6 % 7,9 % 3,7 % 151 606 100 % 100 % 0,0 % Også her har den største kommunen, Drammen, en større eierandel enn folkemengden skulle tilsi. Ellers er bildet litt blandet. I dette selskapet er det nedfelt i selskapsavtalen at eierbrøken skal justeres hvert 4. år; Grunnlaget for fordeling skal være de faktiske kostnader knyttet til selskapets virksomhet, og i henhold til vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse (brannordning) for virksomheten Hedmark brann- og redningsvesen IKS. (MHBR) MHBR har ikke valgt en prosentuell fordeling av driftsutgiftene og har ikke lagt inn husleie som del av eierbrøk eller årlige tilskudd. MHBR begrunner dette med at de ønsker at konsekvenser ved investering i lokaler ikke skal belastes alle, men belastes den som burde ta kostnadene. Tilskuddet/ eierandelen hos MHBR er fordelt etter hva det koster å drifte tjenesten i den enkelte kommune. Eierkommuner i MHBR forplikter seg til å holde tidsmessige lokaler etter selskapsavtalen, men selskapet betaler husleie på noe fellesareal til administrasjonen til vertskommunen og ift selvkostområdet feiing til eierkommunene. Følgende formulering i selskapsavtale MHBR beskriver praktisering av husleie: Hver enkelt kommune skal, innenfor sine grenser, stille hensiktsmessige lokaler vederlagsfritt til disposisjon for selskapets virksomhet. Kommunen dekker alle kostnader til drift og vedlikehold av disse lokalene. Fellesbrannvesen Arendal Interkommunalt brannvesen for kommunene, Arendal (56,4 %), Froland (5,4 %), Tvedestrand (11 %), Risør (15,2 %), Gjerstad (4,2 %), Vegårshei (4,1 %) og Åmli (3,4 %). TBRT IKS Side 12

Brannstasjonene og depotene eies av vedkommende kommune og stilles vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet. Fellesbrannvesenet er ansvarlig for renhold og løpende drift (strøm, olje, snørydding mv). Vedkommende kommune er ansvarlig for bygningsmessig vedlikehold og byggforsikring, og er ansvarlig for nødvendige bygningsmessige utvidelser eller fornyelser. Fordeling av fellesbrannvesenets årlige driftsutgifter baseres på at hver kommune skal betale en andel som står i forhold til kostnaden med å ha eget brannvesen på samme nivå. TBRT IKS Side 13