Felles brannvesen for kommunene på Øvre Romerike. Prosjektgruppens anbefalinger

Transkript

1 Felles brannvesen for kommunene på Øvre Romerike Prosjektgruppens anbefalinger

2 Mandat 1. Beskrive dagens situasjon og foreta en ROSanalyse av dagens totale organisering av brann- og redningsvesen i ØRU. 2. Utrede aktuelle former for tettere samarbeid på Øvre Romerike herunder også organisering av et helhetlig brannvesen på Øvre Romerike. I forbindelse med dette bør også Oslo Lufthavns brann- og redningsavdeling inkluderes som en faktor. 3. Utrede samarbeid med kommunene på Nedre Romerike inkludert NRBR

3 Prosjektgruppens sammensetning Leder: Jon Sverre Bråthen (rådmann Nannestad) Lillian Nærem (rådmann Hurdal) John Arne Karlsen (brannsjef Eidsvoll / Hurdal) Kjell Johansen (brannsjef GRIB) t.o.m Thomas Grue (konstituert brannsjef GRIB) f.o.m Ivar Husås (konstituert brannsjef Nes) Bjørg Stenberg (Fagforbundet Eidsvoll) t..o,m Randi Haug (Fagforbundet Hurdal) f.o.m t.o.m Arnfinn Hjell (Fagforbundet Eidsvoll) f.o.m Erik Hajum (Fagforbundet Ullensaker) Sekretær: Kai Krog Halse (spesialrådgiver Nannestad) Rådmann i Gjerdrum, Frits Arne Eriksen, tiltrådte gruppen som observatør

4 Vedtak i kommunestyrene august ) Alle kommunene slutter seg til intensjonen om å etablere ett felles brannvesen for kommunene på Øvre Romerike, med basis i de brannfaglige vurderinger og stordriftsfordeler som er vist i utredningen. 2) Modeller for organisering av et nytt felles brannvesen, kostnadsfordeling, bemanning og praktisk gjennomføring av nyorganiseringen utredes av prosjektgruppen og legges fram for politisk behandling innen februar Det er en forutsetning at det kan dokumenteres en gevinst for alle deltagerne. 3) Det utlyses ikke nye faste stillinger før vedtak om ny organisering foreligger. Tillegg fra Ullensaker: 4) Det er viktig at alle kostnader, også investeringer medtas i analysegrunnlaget for det videre utredningsarbeidet. 5) HST mener brannstasjonen i Ullensaker bør flyttes. Med nærhetene til E6, Gardermoen og som vekstområde er en naturlig plassering ved E6 nord. Det bes om at man vurderer en felles plassering av blålys familien i denne forbindelse.

5 Utfordringer knyttet til interkommunale løsninger Prosjektgruppa har i sitt arbeid drøftet slike utfordringer knyttet til etablering av ett felles brannvesen: Demokratisk styring: Organisering over kommunegrensene kan medføre at det enkelte kommunestyre får mindre direkte styring med brannvesenet. Økonomisk styring: Et felles brannvesen dimensjonert og utstyrt i henhold til gjeldene lover og forskrifter kan være mer skjermet mot nødvendige budsjettmessige tilpasninger enn kommunenes øvrige virksomheter. Habilitet: Dersom styret i et interkommunalt selskap (IKS) er rekruttert blant kommunenes politikere eller administrasjon, vil disse styremedlemmer være inhabile når saker knyttet til det felles brannvesen utredes og behandles politisk. Intern samhandling: Når brannvesenet tas ut av linja og organiseres som et eget selskap, kan det føre til mindre samhandling med de kommunale etater / virksomheter. Rådmannen kan ikke pålegge brannvesenet oppgaver på vegne av den enkelte kommuner. Eventuelle tilleggsbestillinger fra deltakende kommuner vil utløse fakturering fra brannvesenet. Nærhet og kontakt: I mindre kommuner er det ofte etablert en nærhet mellom brannledelsen og innbyggerne lokalt. Det kan dreie seg om henvendelser fra publikum og praktisk samarbeid om sivile oppgaver og beredskapsmessig innsats. En større organisasjon og mer sentralisert brannledelse vil kunne oppfattes av publikum som at man mister nærhet til tjenestene.

6 Valg av organisasjonsmodell (1) Arbeidsgruppen har vurdert disse modeller: 1) 27-organer Kan kun stelle med drift og organisering Kan ikke utøve offentlig myndighet. 2) 28-vertskommunemodell Kan stelle med både drift og myndighetsutøvelse, sistnevnte ved at det tas i bruk en folkevalgt nemnd. 3) Interkommunalt selskap (IKS) Kan i utgangspunktet kun stelle med drift. MEN: Unntak for brannvesen i brann- og eksplosjonslovgivningen (j.fr. veiledningen til dimensjoneringsforskriften)

7 Valg av organisasjonsmodell (2) For å sikre likeverdig innflytelse basert på eierandeler - hos de deltakende kommuner, anbefales det at brannsamarbeidet organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). Selskapet baseres på GRIBs organisasjonsnummer, men gis et nytt navn. Alle ansatte i de kommunale og det interkommunale brannvesen tilbys fortsatt ansettelse i det nye selskapet og beholder opparbeidede rettigheter. Følgende stillinger i IKSet og de kommunale brannvesen fristilles: Brannsjefene Avdelingsledere beredskap Nestleder beredskap GRIB og brannformann Eidsvoll Avdelingsledere forebyggende avdeling Feiermestere / ledere av feiervesen To brannkonstabler dagtid i Nes De ansatte i de nyinnmeldte kommuner gis tilbud om fortsatt arbeid i egen kommune dersom de ikke ønsker å bli overført til IKSet. De nyinnmeldte kommuner opprettholder sitt ansvar, eksempelvis ved behov for eventuelle omplasseringer, av de arbeidstakere som overføres til selskapet. Dette ansvar gjelder ikke for arbeidstakere som blir nyrekruttert til IKS-et.

8 Om eierstyring Prosjektgruppen anbefaler at eierstyringen av selskapet utøves via representantskapet som er selskapets øverste organ. Etter en samlet vurdering vil prosjektgruppen anbefale at de seks eierkommunenes ordførere utgjør representantskapet, med varaordfører som personlig vararepresentant. Hver av de tre største kommunene har 2 stemmer i representantskapet, mens de øvrige kommuner har én stemme hver: Eidsvoll, Nes og Ullensaker: (2 stemmer hver) Gjerdrum, Hurdal og Nannestad: (1 stemme hver) Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 2/3 av stemmene er til stede. Vedtak om større investeringer større enn 10% av selskapets driftsutgifter - og andre vedtak av vesentlig prinsipiell betydning for selskapet krever 3/4 flertall av de avgitte stemmer.

9 Om styring av selskapet Styret velges av representantskapet og består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper av nr 6. De medlemmene som oppnevnes av representantskapet skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse. Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret har ansvar for selskapets forvaltning og resultat, og skal sørge for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter.

10 Interkommunalt brannsamarbeid i Norge (rangert etter størrelse) 110 kommuner er organisert i 25 interkommunale selskap Antall Antall Navn Areal km² kommuner innbyggere Sør-Rogaland Trøndelag brann og redningstjeneste (NB: Utvidet med 2 kommuner ) Asker og Bærum Drammensregionen Nedre Romerike Øvre Romerike (event. felles brannvesen) Salten Movar (Mosseregionen)* Østre Agder Midt Hedemark Brannvesenet sør

11 Modell for utgiftsfordeling (1) Arbeidsgruppen har vurdert disse modeller: Folketall i kommunene Kostnader med å ha eget brannvesen på dagens nivå. Andelen av kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået som man vil få det ved et fellesbrannvesen. Kostnader i forhold til fordelingsnøkler for deler av regnskapet og konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten

12 Modell for utgiftsfordeling (2) Arbeidsgruppen anbefaler en slik modell: Kostnader brannvesen fordeles med en lik medlemsavgift (1% av totalt budsjett) for alle kommuner. Øvrige utgifter fordeles per innbygger året før budsjettåret. Kostnader for feiing og tilsyn fordeles likt per røykløp året før budsjettåret. Kommunene stiller tilfredsstillende lokaler til rådighet for selskapet fram til Kommunene fakturerer selskapet lik husleie per m2 for disse lokaler. Feiing og tilsyn er et selvkostområde som beregnes og faktureres de enkelte kommuner etter antall røykløp. Kommunene står selv for innkreving av gebyrer fra innbyggerne. Den enkelte kommune bærer selv kostnaden ved å stille brannstasjon til rådighet for det felles brannvesen, men kan fakturere selskapet i samsvar med vedtatt husleie per m2. GRIB faktureres per dato (2012) 965,- kr per m2. Husleien skal også dekke FDV-kostander Alt teknisk utstyr overdras, etter takst, til selskapet.

13 Muligheter for effektivisering (1) Fagledelse Stab Personal og lønn Økonomi Årsverk Nes (20%) 3,00 0,00 1,0 4 0,8 20 5,6 1,86 Eidsvoll (20%) 4 0,8 16 3,2 4,00 0,00 0,15 0,18 (Feiring) (4%) 3 0,1 9 0,4 Brann Hurdal (4%) 0,20 5,0 4 0,2 12 0,5 GRIB Nannestad (20%) 4 0,8 12 2,4 4,00 0,60 0,10 0,22 GRIB (100%) 4 4, ,0 1,40 5,00 Nes 0,00 0,50 4,00 Feier Eidsvoll (Feiring) Hurdal 0,00 0,10 0,20 0,00 0,15 0,18 3,40 0,80 GRIB 1,00 0,40 0,05 0,13 7,00 Sum 12,30 1,70 0,45 0,70 6,0 23 6, ,0 15,20 8,26 Fagledelse Stab Dagens ordning: Beredskap - Forebygging - Feiing Årsverk Personer på heltid og deltid Administrasjon Felles ordning: Beredskap - Forebygging - Feiing Årsverk Personer på heltid og deltid Administrasjon Personal og lønn Økonomi Overordnet brannvakt Overordnet brannvakt Innsatsstyrke Innsatsstyrke Årsverk Nes (20%) 4 0,8 16 3,2 Eidsvoll (20%) 4 0,8 16 3,2 (Feiring) (4%) 3 0,1 9 0,4 Brann 3,00 6,00 0,15 0,15 5 Hurdal (4%) 4 0,2 16 0,6 9,00 GRIB Nannestad (20%) 4 0,8 12 2,4 GRIB (100%) 4 4, ,0 Nes Eidsvoll Feier (Feiring) Hurdal GRIB 1,00 1,00 0,15 0,15 14,00 Sum 4,00 7,00 0,30 0, , ,8 14,00 9,00 Endring -8,30 5,30-0,15-0,40-1,00 0,00 0,00-3,00-5,24-1,20 0,74 Teoretisk innsparing -3,55-6,70 Reell innsparing -3,50-3,00 Årsverk Årsverk Feier Feier Årsverk Årsverk Utrykningsledere (Lagledere) Brannkonstabler Utrykningsledere (Lagledere) Brannkonstabler Forebyggende Forebyggende

14 Muligheter for effektivisering (2) Bemanning knyttet til fagledelse og administrasjon av beredskap, forebygging og feiing kan reduseres med 3,5 årsverk Innsatsstyrke, forebyggende og feiere kan reduseres med 3 årsverk Redusert bemanning er stipulert til 3,25 mill kr Helhetlig disponering og lokalisering av materiell redusere dublering stipulert til kr Optimalisering av dimensjonering og dekningsområder ved framtidig lokalisering av brannstasjoner Felles opplegg for kurs, videreutdanning og øvelser Attraktive arbeidsplasser med riktig kompetanse

15 Dagens kostnadsbilde (1) Forutsetninger: Dersom kommunene skal fortsatt drive sitt brannvesen etter dagens modell og lukke avvikene i ROS-analysen: Må Eidsvoll øke sitt budsjett med ca. 2 mill kr Må Hurdal øke sitt budsjett med ca kr Må Nes øke sitt budsjett med ca. 1,7 mill kr Eidsvoll, Hurdal og Nes har ikke lagt husleie for brannstasjoner inn i sine budsjetter for brannvesenet. Dersom man beregner samme husleie per m2 som GRIB betaler, utgjør denne husleie til sammen ca. 1,3 mill kr.

16 Dagens kostnadsbilde (2) Sum - kommunenes budsjett 2012 (eks. husleie): 48,1 mill kr Sum - kommunenes budsjett 2012 (inkl. husleie): 49,4 mill kr Sum lukking av avvik ROS-analyse: 3,7 mill kr Sum korrigert for ROS-analyse pluss husleie: 53,3 mill kr (Husleien er stipulert for Eidsvoll, Hurdal og Nes) Effektivisering ved felles brannvesen (inkl. lukking av avvik) 7,4 mill kr Kostnadsbilde for felles brannvesen: 45,9 mill kr Utgift per innbygger: 81% av landsgjennomsnittet Effektivisering som følge av befolkningsvekst innen samme dimensjonering av brannvesenet for perioden : 1,2 mill kr

17 Gevinster for den enkelte kommune Dagens organisering Brann Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Sum ØRU Kostra Budsjett FDV kostnader Ros avvik Totale driftskostnader inkl ROS avvik og FDV Pr innbygger kr 531 kr 570 kr 974 kr 575 kr 589 kr 572 kr 578 Felles brannvesen Brann Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Sum ØRU Lukking av avvik Driftseffektivisering Totalkostnad Innbyggere pr ,4 6,7 2,9 12,3 21,1 33,6 100 Terskelkostnad 1% Innbyggerfordeling Totalt ift modell Endring ift totale driftskostnader Pr innbygger kr 489 kr 542 kr 641 kr 508 kr 491 kr 483 kr 498 Refusjon husleie kr kr - kr kr kr kr

18 ØRU- kommunene som brannregion Samlet sett er Øvre Romerike den 6. største kommune i Norge etter Bærum med ca innbyggere, men større enn Kristiansand med ca innbyggere. I perioden har fra 2000 til 2010 har ØRUregionen hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på i folketallet på 2,2%.

19 Dimensjonering av brannvesenet mot 2030 (1) Trendframskriving: Folketallet i ØRU-kommunene mot ØRU Gjerdrum 102,5 % Ullensaker 103,7 % Nes 101,4 % Eidsvoll 101,7 % Nannestad 102,0 % Hurdal 99,9 %

20 Dimensjonering av brannvesenet mot 2030 (2) Området Råholt / Eidsvoll Verk / Dal har per dato et innbyggertall som tilsier at beredskapen skal være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Det er per dato et avvik mellom dette folketallet og forskriften som må lukkes. På Jessheim er det allerede etablert beredskap i henhold til forskriften. Denne dimensjonering antas å være tilstrekkelig i perioden fram mot Tettstedene i Gjerdrum betjenes av Nedre Romerike brannvesen i henhold til avtale med GRIB. ROS-analysen avdekker risiko og beredskap knyttet til særskilte brannobjekter, eksempelvis sykehjem og sykehus. Innføring av nødnettet innebærer at operasjonsleder har oversikt over alle tilgjengelige ressurser og kan dirigere nærmeste bil, uavhengig av kommunegrenser, for hurtigere bistand i krisesituasjoner.

21 Anbefalte tiltak med bakgrunn i forventet befolkningsvekst I henhold til gjeldende dimensjoneringsforskrift, innsatsstyring ved bruk av felles nødnett og samarbeidsavtale mellom GRIB og NRBR, kan et felles brannvesen på Øvre Romerike håndtere forventet befolkningsvekst i tettstedene på Øvre Romerike uten ytterligere økning av den samlede beredskapsstyrken. Eventuell relokalisering av eksisterende brannstasjoner anbefales gjennomført slik at nye brannstasjoner etableres der man får en optimal plassering i forhold til regionens tettsteder, særskilte brannobjekter og lokasjoner med krav om 10 minutters innsatstid.

22 Anbefalte tiltak for å sikre kvaliteten i forebyggende arbeid Større fagmiljø innen forebyggende avdeling og feiing med kan gi økt attraktivitet for stillingene.

23 Anbefalte tiltak for å sikre kvaliteten i beredskapen Erfaringer fra kommuner med felles brannvesen viser at man registrert slike brannfaglige fordeler: Man får et faglig bedre brannvesen: Kvalitetsmessig Mannskapsmessig Utstyrsmessig Totalkostnadene blir redusert Det er ofte mer å vinne på stordriftsfordeler inntil en viss størrelse - enn man trodde på forhånd Samordnet faglig og administrativ ledelse Enhetlig myndighetsutøvelse i alle kommunene. Lik behandling av innbyggere og næringsliv i de samarbeidende kommuner Bedre samordning av kompetanse og utstyr Bedre utnyttelse av ressurser ved innsatser / større ulykker Brannvesenet har større mulighet til å prioritere bruk av bevilgede penger der behovet er størst Forholdene for deltidsmannskaper blir bedre. Større mulighet for opplæring og bedre øvelser. Økt inntektspotensial ved å tilby tilleggstjenester, eksempelvis brannøvelser og opplæring.

24 Anbefalte organisatoriske tiltak for å sikre en kostnadseffektiv tjeneste Prosjektgruppen anbefaler at alle avvik knyttet til utført ROS-analyse og bemanningsforskriften blir lukket. Prosjektgruppen anbefaler at man, ut fra brannfaglige vurderinger og stordriftsfordeler, organiserer et felles brannvesen for kommunene på Øvre Romerike. Prosjektgruppen anbefaler i denne omgang ikke å utrede samarbeid med kommunene på Nedre Romerike inkludert NRBR (jfr. mandatet pkt. 3) Det fremmes en politisk sak for behandling av sittende kommunestyrer med anbefaling om å gjøre et prinsippvedtak om etablering av felles brannvesen. Det anbefales at man ikke ansetter nye faste medarbeidere før vedtak om ny organisering foreligger. Modeller for organisering av et nytt felles brannvesen, kostnadsfordeling, bemanning og praktisk gjennomføring av nyorganiseringen utredes av Prosjektgruppen og legges fram for politisk behandling i samsvar med kommunestyrenes vedtak.

25 Eierstrategi - Innhold 1. Overordnet mål for virksomheten 2. Formål med eierskapet 3. Utøvelse av eierskapet 4. Organisering av virksomheten 5. Forholdet til de ansatte 6. Miljø 7. Selskapets roller, oppgaver og handlingsrom a) Forvaltningsfunksjon b) Selskapsstrategi c) Årlig eiermelding d) Etikk 8. Styringsdialogen mellom eiere og selskap 9. Forholdet til selskapsavtalen

26 Selskapsavtale - Innhold 1 SELSKAPETS NAVN OG DELTAKERE 2 RETTSLIG STATUS 3 HOVEDKONTOR 4 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 5 INNSKUDDSPLIKT 6 EIERANDELER 7 ANSVARSFORDELING OG TILSKUDD 8 REPRESENTANTSKAPET 9 REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET OG KRAV TIL KVALIFISERT FLERTALL I ØKONOMISK VIKTIGE SAKER 10 STYRET 11 DAGLIG LEDER (BRANN- OG REDNINGSSJEF) 12 SELSKAPETS REGNSKAP 13 BUDSJETTBEHANDLING 14 LÅNEOPPTAK 15 AVGIFTER OG GEBYRER BETALING FOR SELSKAPETS TJENESTER 16 TARIFFOMRÅDE 17 ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN 18 UTTREDEN OG OPPLØSNING 19 TVISTER 20 ØVRIGE BESTEMMELSER

27 Takk for oppmerksomheten!