VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune søker Fylkesmannen i Nordland om å få tildelt to stillinger, tilsvarende 1,2 millioner kroner, av den statlige satsingen til styrking av kommunalt barnevern. Begrunnelse: Kommunens barnevern har over flere år hatt betydelige fristoversittelser i undersøkelsessaker og høy andel henleggelse av undersøkelsessaker. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Strategisk plan for barnevernstjenesten Virksomhetsplan 2010-2014 for barnevernstjenesten Utrykte vedlegg: Rundskriv Q 31/2010 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Sammendrag Bakgrunn I statsbudsjettet for 2011 settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Nordland fylke er tildelt kr. 12 498 000,- av denne bevilgningen. Beløpet fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Nye stillinger skal ha hovedprioritet, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover 2011. Søknader fra kommunene skal være behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til.
Departementet har utarbeidet en modell for rangering av kommunene i det enkelte fylke. Denne tar utgangspunkt i kriterier knyttet til belastning i barnevernet (a-e) og levekårsutfordringer i kommunene (f-h). Belastning i barnevernet (40 %) a. Antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak pr. stilling (40 %) b. Prosentandel uten tiltaksplan og omsorgsplan (20 %) c. Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessaker (20 %) d. Andel uten tilsynsfører (10 %) e. Andel henleggelse av undersøkelsessaker (10%) Levekårsutfordringer (60 %) f. Andel barn 0-15 år med enslige forsørgere (35,9%) g. Andel fattige (19,26 %) h. Andel innbyggere 0-22 år (44,85%) I modellen brukes gjennomsnittet for tilstanden knyttet til barnevernsbelastning de fire siste halvårene (halvårsrapporteringene til fylkesmannen andre halvår 2008 til første halvår 2010). Det fremgår av rundskriv fra departementet at fylkesmannen skal ta utgangspunkt i rangeringen fra modellen. I tillegg kan fylkesmannen utøve skjønn på bakgrunn av sin kunnskap om kommunene, risikovurdering og forvaltningstilsyn. Resultatet av modellen tar ikke hensyn til størrelsen på de enkelte kommunene og sier derfor ikke noe om hvor mange stillinger det er behov for i de enkelte kommuner. Dette er overlatt til fylkesmannen å vurdere i dialog med kommunene. Vurdering Den kommunale barnevernstjenesten har som oppgave å forvalte Lov av 17. juni 1992 nr. 100 om barnevernstjenester. Lovens formål ( 1-1) er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Innholdet i begrepene overlates imidlertid i stor grad til den enkelte kommune å definere. Loven legger således hovedrammene for virksomheten, mens lokal barnevernstjeneste skal vurdere behovet for bistand og virkemidler i den enkelte sak. Barnevernstjenesten skal arbeide med generelle forebyggende tiltak og utrede og iverksette individuelle hjelpe- og omsorgstiltak for barn og unge i alderen 0-18 (23) år. Med innføring av ny lov i 1992 ble terskelen for å kunne motta hjelp av barnevernet senket, slik at det enkelte barn skulle kunne få tilbud om hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt. Hensikten var å gi mulighet til effektiv forebygging av ytterligere problemer. Barnevernstjenesten har videre ansvar for å foreta vurderinger av omsorgssviktsituasjoner, og eventuelt reise sak for fylkesnemnda for sosiale saker (forvaltningsdomstol for tvangssaker) og rettsvesen om å frata foreldre omsorgen for barn. Antall barn i Norge som får hjelp fra barnevernstjenesten økte fra 34 362 i 2002 til 46 500 i 2009. Også i forhold til barnebefolkningen har økningen vært stor. Ved utgangen av 2002 var det 21,8 barn med tiltak pr. 1000 barn, mens tilsvarende tall i 2009 var 29,5. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Antallet nye undersøkelsessaker og tallet på nye barn som kommer inn i barnevernet øker for hvert år. Utviklingen i antall ansatte på landsbasis har i følge statistikker ikke holdt tritt med antall nye barn. Mange kommuner erfarer også at stadig
flere barn har mer komplisert problematikk og derfor har behov for omfatende tiltak. Mye tid og ressurser brukes derfor på omfangsrike, arbeidskrevende og kostbare tiltak for barn med store hjelpebehov. De juridiske rammene for barnevernets virksomhet; lovgivning, forskrifter og retningslinjer, er som nevnt skjønnspreget og gir stort rom for lokale og individuelle vurderinger. Formell og personlig kompetanse samt praktisk erfaring er derfor viktig ballast i personalgruppa på et kommunalt barnevernkontor. Andre rammer og faktorer som påvirker praksisutøvelsen er statlige og lokale økonomiske rammer på området, sentrale og lokale politiske føringer, faglig og administrativ ledelse, dimensjonering av tjenesten, interne prioriteringer, tilgang på hjelpeog omsorgstiltak, holdninger i lokalsamfunnet, hos samarbeidspartnere og i media, og den enkelte tjenestes erfaringer, historie, kultur og utvikling. Styrket rettssikkerhet for private parter etter innføring av ny lov har ført til et skjerpet fokus og dermed økt tidsbruk på forvaltningsdelen av saksarbeidet. Enkelte oppgaver, eksempelvis tidsbruk for undersøkelser av meldinger, er i tillegg forbundet med frister, rapporteringer og med fare for mulkter ved overskridelser. En sentral og tidkrevende oppgave for kommunalt barnevern er derfor skriftlig dokumentasjon og saksbehandling, spesielt i undersøkelses- og fylkesnemndssaker. Barne- og familiedepartementet uttrykker i Rundskriv Q-25 2005, Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier, følgende forventninger til det kommunale barnevernets rolle: I tråd med dette kan man definere barnevernets forebyggende oppgaver til å omfatte tiltak for alle barn og familier, tiltak for utsatte grupper og hjelpetiltak i tråd med lov om barnevernstjenester. I rundskrivet foreslås det også at barnevernets arbeid for det forebyggende arbeidet i den enkelte kommune bør bli tydeligere ved at barnevernstjenesten får en sentral koordinator- og pådriverrolle. Utfordringer i barnevern som virksomhet Kommunal barnevernstjeneste arbeider i et moralsk spenningsfelt hvor beslutninger som fattes har enorm innflytelse på livene til de det gjelder; både for voksne og barn. Tjenesten jobber ut fra prosedyrer som skal sørge for at beslutningene både nå og i ettertid kan begrunnes på et saklig, juridisk og moralsk grunnlag. Likevel kan det noen ganger vise seg at valgene fikk uheldige utfall. I barnevernfeltet finnes ingen fasit, og hvorvidt beslutningene var riktige eller gale vil kanskje ikke vise seg før mange år senere. Et vellykket endringsarbeid er i stor grad avhengig av tillit og samarbeid mellom familie og barnevernstjeneste. Det er tidkrevende å bygge en slik relasjon, og motsetningen til fokuset på tidsfrister og rapporteringer er åpenbar. Rask saksbehandling, for eksempel ved undersøkelse av meldinger, fremstår gjerne som effektivt der og da, men kan på litt sikt vise seg å føre til et økt behov for innsats. Å drifte en kommunal barnevernstjeneste er av overnevnte grunner en meget krevende oppgave både for administrativ ledelse, faglig ledelse og for de ansatte. Vurderinger og prioriteringer skal til en hver tid foretas ut fra flere, til dels motstridende, hensyn. Usikkerhet og tvil om valg er en del av hverdagen. Kvalitet skal balanseres mot effektivitet. Kritikk og konflikt skal møtes og håndteres. Til dette kommer også at barnevernstjenesten i stor grad er avhengig av sine omgivelser og samarbeidspartnere for å løse sine oppgaver på en god måte. Barna som skal vurderes for tiltak fra barnevernstjenesten har alltid andre primærarenaer: Familien, helsestasjonen, skolen og/eller barnehagen. God kvalitet på disse tilbudene og effektive systemer for samarbeid mellom etatene på generelt nivå letter samhandlingen, fremmer et godt resultat i den enkelte
sak, og reduserer faren for utvikling av en henvisningskultur mellom etatene. Et godt systematisk samarbeid øker også sjansen for at eksempelvis skolen har arbeidet grundig med å løse saken i eget system før den eventuelt meldes til barnevernet. Endelig er tilgangen på relevante hjelpe- og omsorgstiltak av stor betydning for tidsbruk og framgang i den enkelte sak. Effektivitet og kvalitet i barnevernet kan med andre ord betraktes fra flere perspektiver. Fylkesmannens statistikker og KOSTRA-tall for barnevernet med fristbrudd, antall barn pr. ansatt samt utgifter til saksbehandling og tiltak gir ett bilde. Den enkelte barnevernstjenestes lokale og interne utfordringer, prioriteringer og samspill med andre aktører vil utfylle dette. Fylkesmannens oppfølging av og dialog med Vefsn kommune Som tilsynsmyndighet for kommunalt barnevern har Fylkesmannen i Nordland siden våren 2007 hatt spesiell oppfølging av barnevernstjenesten i enkelte nordlandskommuner, deriblant Vefsn. Bakgrunnen for dette har vært.særlige utfordringer knyttet til overholdelse av frister for gjennomføring av undersøkelser, jfr. Lov om barnevernstjenester 6-9. (Brev fra Fylkesmannen i Nordland til Vefsn kommune, datert 16.04.09.) Ved rapportering 31.12.2008 var fristoversittelsen 75 %. Ved første halvårsrapportering i 2009 var fristoversittelsen 61% og gjennomsnittlig ventetid på undersøkelse ca. 100 dager. Ved andre halvårsrapportering i 2009 var fristoversittelsen 65 %. Barnevernstjenestens første halvårsrapportering for 2010 til Fylkesmannen viser at andelen fristoversittelser i undersøkelsessaker er redusert til 16 %. Andel henleggelse av undersøkelsessaker var i 2009 54 %. Dette er høyere enn gjennomsnittet for kommunene. Ved første halvårsrapportering i 2010 var henleggelsesgraden 43 %. Når det gjelder de øvrige variablene i modellen for rangering av kommunene ser vi bl.a. at Vefsn ved andre halvårsrapportering 2009 klarte å utarbeide tiltaks- og omsorgsplan for 84 % av barna som mottok tiltak fra kommunen. I første halvårsrapportering for 2010 falt denne andelen til 67 % av barna. Denne andelen er høyere for Vefsn enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland. Når det gjelder kriteriet undersøkelser eller tiltak pr. årsverk ligger Vefsn høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland, jfr. KOSTRA-tall for eksempel for 2009. Levekårsutfordringer Data hentet fra forslag til statsbudsjett for 2011 viser at Vefsn har en høyere andel barn 0-15 år med enslig forsørgere enn gjennomsnittet. Andelen fattige og andelen innbyggere 0-22 år ligger derimot lavere enn gjennomsnittet. Konklusjon Historiske data om barnevernstjenesten i Vefsn viser at det på flere områder er svikt i oppfølging av lovkrav. Dette taler for at kommunen bør søke om å få tildelt stillinger. Data om kommunens levekårsutfordringer viser at kommunen har høyere andel barn 0-15 år med enslig forsørger enn gjennomsnittet. Dette forsterker kommunens sak. I tillegg taler kvalitative vurderinger og kommunens priortering av barnevern for at kommunen bør søke om å få tildelt stillinger etter fylkesmannens skjønn.
Rådmannen anbefaler derfor at kommunen søker fylkesmannen om å få tildelt to årsverk fra den statlige satsingen på barnevern. Magne Pettersen rådmann John-Arvid Heggen kommunalsjef