TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1

FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen for undersøkelsen var at Mo i Rana gjennom mange år har vært utsatt for utslipp av tungmetaller fra industrien i Mo Industripark, og det er av interesse for befolkningen i Rana å få vite hvordan dette påvirker næringsmidler som dyrkes og høstes i området. Høsten 2000 ble det gjort en kartlegging av tungmetaller i poteter, bær og grønnsaker og resultatet av denne tydet på at det ikke medfører helsefare å innta lokalt dyrkede næringsmidler. Det er også tatt ut prøver av ferskvannsfisk fra vann i området med de samme konklusjoner. Analysene av soppen er utført ved LabNett i Skien. En stor takk går til Mona Elsfjordstrand, Sissel Lillebjerka og Arve Foss som har bidratt med nyttig informasjon under planleggingen av prosjektet og hjelp ved selve innsamlingen av soppen høsten 2005. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG... 4 GRENSEVERDIER OG MAKSIMALT TOLERABELT INNTAK... 5 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN... 6 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 7 RESULTATER, DISKUSJON OG KONKLUSJON... 8 Kvikksølv... 8 Kadmium... 9 Bly... 10 Arsen... 11 Kobber... 11 Krom... 12 Mangan... 12 KILDER... 14 3

SAMMENDRAG I løpet av høsten 2005 og 2006 ble det til sammen tatt ut 12 prøver av matsopp for undersøkelse av innhold av aktuelle tungmetaller. Det ble tatt ut prøver av kantarell, piggsopp, matriske og rødskrubb fra Rana og Nesna. Årsaken til at det ble tatt ut prøver også på Nesna var for å kunne få en indikasjon på om soppen i Rana hadde høyere innhold av tungmetaller på grunn av utslipp fra industrien i Mo i Rana. Lokalitetene soppen fra Rana ble plukket på er valgt ut i fra kunnskap om nedfallsmønsteret til industriutslippene og voksested for de ulike artene av sopp. Kantarell, piggsopp og rødskrubb ble plukket på Båsmoen og i Brendåsen/Anleggshammeren, mens matriske ble plukket i Fageråsen. De samme matsoppene ble plukket på Nesna i omtrent samme tidsrom. I tillegg ble det kjøpt inn sopp fra butikk for å sammenligne med tungmetallinnhold i sopp som dyrkes og er tilgjengelig i dagligvarebutikkene gjennom hele året. I tillegg til den dyrkede soppen, champignon og portabello, ble det kjøpt inn kantareller som var plukket i Sverige. Sopp-prøvene ble tørket og sendt inn til analyse ved LabNett i Skien. Det ble analysert på følgende tungmetaller: kvikksølv, kadmium, bly, krom, kobber, arsen og mangan. Hvilke tungmetaller som ble analysert på er gjort ut i fra en vurdering av belastning gjennom utslipp fra industrien. Etter analyse er verdiene omregnet til mengde tungmetaller per kg sopp i friskvekt. Det er da tatt utgangspunkt i at sopp har et tørrstoffinnhold på 10 %. Verdiene er sammenlignet med aktuelle grenseverdier i matvarer og anbefalte inntaksverdier for de ulike tungmetallene. I tillegg er resultatene sammenlignet med en landsomfattende undersøkelse på kadmium og bly i villsopp ( Tungmetaller i norsk villsopp, Mattilsynet 2005). Resultatene er på grunn av det lave antallet prøver kun en indikasjon på nivå av tungmetaller i villsopp i 2005. Rapporten Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose, 2005 (Rapport 979/2007, SFT, NTNU, NILU) viste en økning i nedfall av mangan, kobber, kadmium, kvikksølv og bly fra 2000 til 2005. Mens det vises en nedgang for krom og en liten nedgang for arsen i samme periode. I ettertid har bedrifter i Mo Industripark fått skjerpede utslippskrav og det er installert renseanlegg ved flere av bedriftene for å redusere utslippene. Resultatene viste at det var liten forskjell i tungmetallinnhold mellom soppen fra Rana og Nesna, med unntak for krom og mangan. Kvikksølvverdiene var noe høyere på Nesna enn i Rana. Kvikksølv: Verdiene i kantarell fra Rana og Nesna lå på samme nivå som i kantarellen fra Sverige. Innholdet i de andre soppene var høyere enn i kantarellen. Det finnes ingen grenseverdi for kvikksølv i sopp, men grenseverdien som er satt for fiskerivarer er 10-100 ganger høyere enn innholdet i villsoppen. Den dyrkede soppen hadde lavere verdier av kvikksølv enn villsoppen. Kadmium og bly: prøvene lå under fastsatte grenseverdier, med unntak av kadmium i rødskrubb fra Rana og Nesna. Om en sammenholder resultatene med Mattilsynets omtale av resultatene fra den landsomfattende undersøkelsen utgjør ikke kadmiumverdiene i rødskrubb noen helsemessig bekymring ved konsum. Arsen: Kantarell hadde de laveste verdiene av arsen, ellers var verdien jevne mellom de ulike artene. Det var liten forskjell i arseninnhold mellom villsopp og dyrket sopp. Kobber: innholdet var høyest i rødskrubb, ellers var verdiene i villsopp og dyrket sopp/kantarell fra butikk relativt like. Krom: innholdet var noe høyere i Rana enn på Nesna samlet sett. Med unntak av piggsopp fra Brendåsen og matriske fra Fageråsen er verdiene av krom i villsopp på samme nivå som dyrket matsopp. Det finnes ingen grenseverdier for inntak av krom. 4

Mangan: Det var generelt høyere verdier av mangan i soppen fra Rana enn på Nesna. Innholdet var høyest i kantarell, men det var ingen forskjell mellom kantarellen fra Rana og kantarellen kjøpt i butikk. Det finnes ingen grenseverdier for inntak av mangan. Konklusjon: Til tross for at det var noe høyere nivåer av krom og mangan i soppen fra Rana, er nivåene av tungmetaller såpass lave at de ikke representerer helsefare. Det er derfor ingen problemer knyttet til tungmetaller i forbindelse med inntak av villsopp fra Rana-området. GRENSEVERDIER OG MAKSIMALT TOLERABELT INNTAK Kadmium og bly Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19 desember 2006 fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler. Når det gjelder sopp finnes det grenseverdier for innhold av bly og kadmium. For artene sjampinjong, østerssopp og shiitake, som er å få kjøpt i dagligvarebutikkene er grenseverdiene som følger: Kadmium: Bly: 0,2 mg/kg våtvekt (andre: 1,0 mg/kg våtvekt) 0,3 mg/kg våtvekt Den europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) har satt tolerabelt ukentlig inntak for kadmium til 2,5 µg/kg kroppsvekt, noe som tilsvarer 21 µg/person per dag. JECFA er en ekspertgruppe utnevnt av WHO og FAO. Deres oppgave er å vurdere giftigheten av fremmedstoffer som kan forekomme i næringsmidler. Ut fra disse vurderingene settes verdier for maksimalt tolerabelt inntak. JEFCAs anbefaling om maksimal blybelastning er satt til 25 mikrogram/kg kroppsvekt for både barn og voksne (1,5 mg/voksen/uke). Kvikksølv Det er satt grenseverdier for kvikksølv i noen næringsmidler, men ikke for sopp. I fiskerivarer og muskelkjøtt fra fisk er grenseverdien satt til 0,5 mg/kg våtvekt. Og i muskelkjøtt fra en del fiskearter, som feks kveite, uer og gråsteinbit er grenseverdien 1,0 mg kvikksølv/kg våtvekt. I kosttilskudd er grenseverdien satt til 0,10 mg/kg våtvekt. Når det gjelder kvikksølv har den europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) satt en foreløpig grense for tolerabelt ukentlig inntak på 1,6 µg/kg kroppsvekt. Metylkvikksølv er den kjemiske formen som skaper størst bekymring og kan utgjøre mer enn 90 % av det samlede kvikksølvinnholdet i fisk og sjømat. EFSA har etter en vurdering av en undersøkelse i EU (SCOOPoppgave 3.2.11: Assessment of the dietary exposure to arsenid, cadmium, lead and mercury of the population of the EU Member States ) konkludert med at kvikksølvinnholdet i andre næringsmidler enn fisk og sjømat er mindre problematisk. Kvikksølvformene som forekommer i disse andre næringsmidlene er hovedsakelig ikke metylkvikksølv og anses derfor å utgjøre en mindre risiko. Arsen EFSA har satt en benchmark dose, som angir et intervall for et akseptabelt inntak av arsen. Dette intervallet er satt til 0,3-8 µg/kg kroppsvekt per dag. Kobber JECFA har satt maksimalt tolerabelt dagsinntak til 0,5 mg/kg kroppsvekt. Eks. for en person på 60 kg blir dette 30 mg pr. dag. 5

Krom Krom er et grunnstoff som er naturlig til stede i stein, jord, planter, dyr og i vulkansk støv og aske. Krom finnes i tre hovedformer: metallisk krom, treverdig krom og seksverdig krom. Metallisk krom finnes normalt ikke i naturen. Treverdig krom er den formen av krom som normalt finnes i naturen, og regnes som et livsnødvendig metall for oss mennesker. Vi snakker da om nivåer på 50-200 mikrogram per dag. Treverdig krom finnes også som kosttilskudd. I rapporten Kartlegging av tungmetaller i poteter, bær og grønnsaker fra Mo i Rana står følgende om krom i vurderingen fra Tore Aune og daværende SNT (Mattilsynet fra 2004): Mesteparten av det krom man finner i matvarer foreligger i trivalent (treverdig) form, og dette er regnet som et essensielt næringsstoff. Treverdig krom har lav toksisitet. Den seksverdige formen er mer toksisk, men finnes omtrent ikke i næringsmidler. JECFA har ikke fastsatt toleransegrenser for krom i næringsmidler. Mangan Hos dyr og mennesker er mangan nødvendig for produksjonen av B-vitaminer. Det er ikke satt noen grenseverdi for inntak av mangan. Dette er et sporstoff som menneskekroppen trenger, og mangan finnes også i kosttilskudd. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Soppen ble samlet inn i løpet av høsten 2005 og 2006. Valg av lokaliteter ble gjort ut fra kunnskap om hvor nedfallet har vært størst og hvor det i hovedsak plukkes sopp i de sentrumsnære områdene, som er de mest utsatte. Brendåsen/Anleggshammeren og Fageråsen vil ifølge undersøkelser som viser nedfallsmønster av tungmetaller, være mer belastet enn Båsmo. Det ble i tillegg tatt ut prøver fra Nesna for å se om nivåene av tungmetaller kunne være høyere i Rana som følge av utslipp fra industrien. Ved innsamlingen ble det vektlagt at det skulle tas ut 100-200 g sopp av hver enkelt sort fra den enkelte lokalitet og at denne mengden skulle inneholde minimum 5 sopper. Ved valg av sorter ble det tatt utgangspunkt i de mest kjente og populære matsoppene. Det ble tatt ut prøver av følgende arter sopp: Kantarell, piggsopp, matriske og rødskrubb. Tabell 1 viser hvor det ble tatt ut prøver og av hvilke sorter sopp. Tabell 1: Uttakssteder for de ulike soppartene Soppart/Sted Brendåsen Båsmoen Fageråsen Nesna (Anleggshammeren) Kantarell X X X Piggsopp X X X Matriske X X Rødskrubb S S / X 2006 X X= prøve uttatt S= samleprøve, prøven består av sopp fra Båsmoen og Brendåsen I løpet av den måneden soppen ble samlet inn i 2005 var været veldig varierende. Det regnet den dagen soppen fra Nesna ble plukket. Tørrstoffinnholdet i denne soppen var generelt noe lavere enn i soppen fra Rana. For å unngå at dette skulle få betydning for resultatene ble beregningene for innhold av tungmetaller i soppens friskvekt, gjort ut fra en tørrstoffprosent på 10 % for alle prøvene (dette ble også gjort i den nasjonale undersøkelsen Tungmetaller i norsk villsopp, Mattilsynet 2005). Champignon og Portabello ble innkjøpt fra butikk for å sjekke soppen opp mot dyrket sopp, som folk kan kjøpe og konsumere hele året. I tillegg ble det høsten 2006 sendt inn ytterligere to prøver for analyse: en prøve av kantarell fra Sverige, kjøpt inn i butikk, og en prøve av rødskrubb plukket på Båsmoen. 6

Etter innsamlingen ble soppen rensket, skåret i skiver, lagt på plater med bakepapir og tørket ved 50 C i 3 døgn. Under den første delen av tørkingen svettet soppen noe. Det er uklart om dette har hatt noen betydning for resultatene. Etter tørking ble soppen pakket ned i tette plastbegre og sendt til analyse ved LabNett i Skien. I den landsomfattende undersøkelsen er sopp-prøvene tørket ved 105 C til konstant vekt. Dette ble ikke gjort i vår undersøkelse, da det også skulle analyseres på kvikksølv, som fordamper allerede ved romtemperatur. Prøvene ble veid før og etter tørking og pakket i tette plastbokser. Tørrstoffprosentene ble beregnet i soppen etter veiing og varierte i området 7-9 %. Ved at det i resultatfremstillingene er benyttet et tørrstoffinnhold på 10 %, er det grunn til å tro at denne ulikheten i metodikk utgjør en marginal forskjell i resultatene. Analyseresultatene fra LabNett (akkreditert laboratorium) er angitt i mengde tungmetall per kg tørket sopp (se vedlegg 1 og 2). Disse verdiene ble så omregnet til mengde tungmetall per kg sopp i friskvekt, med et utgangspunkt på 10 % tørrstoff i sopp. Det er disse resultatene som presenteres i rapporten. Det ble analysert på innhold av følgende tungmetaller: kvikksølv, bly, kadmium, arsen, kobber, krom og mangan. Analyse av kvikksølv er utført ved hjelp av CV-AFS, mens analysen av de andre tungmetallene (bly, kadmium, arsen, kobber, krom og mangan) er utført ved hjelp av ICP-MS. Måleusikkerheten på metallbestemmelse i organisk materiale er presentert i tabellen under (basert på 1 standardavvik for et sertifisert referansemateriale): Tabell 2: Måleusikkerhet, analyseresultater Metall Kvikksølv (Hg) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Arsen (As) Kobber (Cu) Krom (Cr) Mangan (Mn) Måleusikkerhet 11 % 5 % 5 % 11 % 5 % 10 % 5 % TIDLIGERE UNDERSØKELSER I 2005 gav Mattilsynet ut rapporten Tungmetaller i norsk villsopp. Denne presenterer resultater fra en landsomfattende undersøkelse der det ble samlet inn 137 prøver av villsopp fra hele landet, der de 10 vanligste gruppene av matsopper var representert. I Nordland ble det tatt ut en prøve (traktkantarell). Prøvene ble analysert for innhold av kadmium og bly. Innholdet av kadmium var generelt høyere enn innholdet av bly i de fleste prøvene. Gjennomsnittlig innhold for alle prøver sett under ett (variasjon mellom enkeltprøver i parantes): Kadmium: 0,190 mg/kg friskvekt (0,003 mg/kg 2,091 mg/kg) Bly: 0,045 mg/kg friskvekt (0,003 mg/kg - 0,764 mg/kg) I 2002 gav SNT (Statens næringsmiddeltilsyn) ut en arbeidsrapport med resultater fra en undersøkelse av bly og kadmium i en rekke næringsmidler, deriblant sjampinjong. Gjennomsnittlig innhold i frisk sjampinjong: Kadmium: 0,006 mg/kg Bly: 0,002 mg/kg I rapporten Fisk - og viltundersøkelsen. Konsum av matvarer som kan ha betydning for inntaket av kvikksølv, kadmium og PCB/dioksin i norsk kosthold (SNT- rapport 6/2002) er det i tabell 5-9 angitt resultater som viser inntak av sopp i den norske befolkningen. Det er sett på inntak i forhold til alder, utdanning, bostedsfylke og kommunens nærhet til kyst, og mønsteret for høyt inntak. Dersom en ser samlet på alle resultatene ligger gjennomsnittsverdiene i området 0,5-1,4 gram sopp per dag. Enkelte 7

grupper spiser opptil 3,5 gram sopp per dag, mens bare 1,9 % av personene i undersøkelsen spiste mer enn 5 gram sopp per dag. RESULTATER, DISKUSJON OG KONKLUSJON Det er viktig å presisere at disse resultatene er en indikasjon på status i 2005. Antallet prøver er også begrenset, så det er kun indikasjoner på nivå i det aktuelle år prøvene er tatt som fremkommer i undersøkelsen. Det er også uklart hvilke konsekvenser videre utslipp av tungmetaller til luft i Mo i Rana har for utvikling av innholdet av tungmetaller i matsopp over tid, uten at dette undersøkes nærmere. Bedrifter i Mo Industripark har fått skjerpede utslippskrav og det er installert renseanlegg ved flere av bedriftene, slik at utslippene blir lavere. Rapporten Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose, 2005 (Rapport 979/2007, SFT, NTNU, NILU) viser en økning i nedfall av mangan, kobber, kadmium, kvikksølv og bly fra 2000 til 2005. Mens det vises en nedgang for krom og en liten nedgang for arsen i samme periode. Det er ikke gjort undersøkelse av mose etter installering av renseanlegg. Under følger en sammenstilling av resultatene fra tungmetallanalysene. Resultatene er angitt i mg/tungmetall per kg friskvekt av soppen. Kvikksølv Tabell 3: Innhold av kvikksølv, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,003 0,004 0,007 0,005 Piggsopp 0,04 0,01 0,07 Matriske 0,02 0,03 Rødskrubb 0,03 0,05 Rødskrubb, samleprøve 0,03 Champignon 0,006 Portabello 0,01 Det er ikke angitt grenseverdier for kvikksølv i sopp. I fiskerivarer ligger grenseverdien på 0,5 mg/kg. Alle resultatene ligger langt under denne verdien. Når det gjelder kantarell er innholdet av kvikksølv i sopp fra Rana og Nesna i samme størrelsesorden som fra prøven av kantarell kjøpt i butikk. Det er også små forskjeller i kvikksølvinnhold mellom Rana og Nesna, med en tendens til at den er noe høyere på Nesna. En mulig forklaring på hvorfor verdiene jevnt over er høyere på Nesna enn i Rana kan kanskje finnes i rapporten Atmosfærisk nedfall av tungmetaller i Norge. Landsomfattende undersøkelse i 2005 (980/2007, SFT, NTNU og NILU), som viser at det atmosfæriske nedfallet av kvikksølv er større i enkelte kystområder enn i innlandet. Det laveste kvikksølvinnholdet ble påvist i kantarell. Med unntak av kantarell var innholdet av kvikksølv i dyrket sopp lavere enn i villsopp. Konklusjon: Kvikksølv i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. 8

Kadmium Tabell 4: Innhold av kadmium, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,01 0,10 0,09 0,04 Piggsopp 0,05 0,01 0,07 Matriske 0,08 0,07 Rødskrubb 0,06 0,26 Rødskrubb, samleprøve 0,23 Champignon 0,006 Portabello 0,004 Grenseverdien for kadmium i dyrket matsopp er 0,2 mg/kg. Alle prøvene, med unntak av rødskrubb, ligger godt under grenseverdien. Resultatene for rødskrubb fra Nesna og Rana ligger like over grenseverdien. Også i den landsomfattende undersøkelsen var verdiene i skrubb høyere enn i kantarell, matriske og piggsopp, - med enkeltverdier over grenseverdien. Prøven av rødskrubb fra Båsmo, som ble tatt ut i 2006, har kadmiumverdi i samme størrelsesorden som piggsopp og matriske. Når en sammenligner kantareller fra Brendåsen og Nesna er innholdet av kadmium i samme størrelsesorden, men høyere enn i kantarellen kjøpt i butikk. Kadmiuminnholdet i soppen fra Rana og Nesna ligger under det samlede landsgjennomsnittet for sopp, 0,190 mg/kg friskvekt (jf Tungmetaller i norsk villsopp ), med unntak av rødskrubb. I tabellen under er gjennomsnitt, minimum- og maksimumsverdier for de enkelte soppartene fra den landsomfattende undersøkelsen gjengitt: Tabell 5: Tungmetaller i norsk villsopp, gjengivelse av resultater for kadmium Kadmium Gjennomsnitt Minimum Maksimum (mg/kg friskvekt) Kantarell (16 prøver) 0,048 0,008 0,178 Piggsopp (13 prøver) 0,040 0,003 0,188 Matriske (9 prøver) 0,080 0,013 0,291 Skrubb (19 prøver derav 15 rødskrubb) 0,145 0,130 0,382 Resultatene for rødskrubb fra Nesna og Rana er høyere enn landsgjennomsnittet for rødskrubb. Prøven fra Nesna ligger over grenseverdien for dyrket matsopp, men er lavere enn maksimumsverdien i den landsomfattende undersøkelsen. Det er verdt å merke seg at for artene steinsopp, rimsopp og matblekksopp var landsgjennomsnittet for kadmium høyere enn grenseverdien i dyrket sopp (0,2 mg/kg): - steinsopp (14 prøver): 0,253 mg/kg (0,048-1,029) - rimsopp (13 prøver): 0,777 mg/kg (0,160-2,091) - matblekksopp (6 prøver): 0,308 mg/kg (0,119-0,501) På Mattilsynets internettside (juli 2007) som omhandler denne rapporten står følgende: Selv om nivåene av bly og kadmium er varierende i de ulike artene av matsopp, utgjør de ikke noe helsemessig bekymring for konsum, selv for høykonsumenter av villsopp. Når det gjelder årsaken til ulikhetene i kadmiuminnholdet kan det henvises til rapporten fra den landsomfattende undersøkelsen: En sammenligning av resultatene i 8 av hovedgruppene av matsopper med resultatene fra en tilsvarende svensk undersøkelse viste et godt samsvar mellom det gjennomsnittlige innholdet av 9

kadmium og bly for de ulike hovedgruppene, og indikerer at ulik evne til bioakkumulering av tungmetaller er en viktig faktor i å forklare de til dels store forskjeller i kadmium- og blyinnhold mellom de ulike hovedgrupper. Videre står det til forklaring på at innholdet av kadmium og bly er lavere i kultivert sjampinjong: Kulitvert sjampinjong dyrkes på spesialkompost og en årsak til det lave tungmetallinnhold i sjampinjong kan være at tungmetallinnholdet i komposten er lavere enn i naturlig jordsmonn, men denne teori er ikke bekreftet ved analyse av aktuelle vekstmedier. Konklusjon: Kadmium i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Bly Tabell 6: Innhold av bly, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,03 0,09 0,14 0,04 Piggsopp 0,05 0,08 0,06 Matriske 0,04 0,02 Rødskrubb 0,03 0,04 Rødskrubb, samleprøve 0,03 Champignon 0,01 Portabello 0,01 Grenseverdien for bly i dyrket matsopp er 0,3 mg/kg. Alle resultatene ligger godt under denne verdien. De høyeste verdiene finnes i kantarell og utgjør opptil 1/3 av grenseverdien. Ved sammenligning av kantareller fra Brendåsen og Nesna er innholdet av bly i samme størrelsesorden, men høyere enn i kantarellen kjøpt i butikk. Kantarellen fra Båsmoen har blyinnhold på samme nivå som kantarellen fra Sverige. Blyinnholdet i kantarell og piggsopp plukket på Båsmoen er lavere enn i prøvene fra Brendåsen. For matriske er blyinnholdet i prøven fra Fageråsen dobbelt så høyt som på Nesna. Innholdet av bly i prøvene er lavere enn det samlede landsgjennomsnittet, 0,045 mg/kg, med unntak av kantarell fra Brendåsen og Nesna og piggsopp generelt. Gjennomsnitt, minimum- og maksimumsverdier for hver enkelt soppart fra den landsomfattende undersøkelsen er gjengitt i tabellen under: Tabell 7: Tungmetaller i norsk villsopp, gjengivelse av resultater for bly Bly Gjennomsnitt Minimum Maksimum (mg/kg friskvekt) Kantarell (16 prøver) 0,037 0,008 0,151 Piggsopp (13 prøver) 0,035 0,005 0,124 Matriske (9 prøver) 0,022 0,007 0,048 Skrubb (19 prøver derav 15 rødskrubb) 0,039 0,005 0,205 Alle prøvene av rødskrubb, matriske fra Nesna og kantarell fra Båsmo ligger under landsgjennomsnittet, mens piggsopp, matriske fra Rana og kantarell fra Brendåsen og Nesna ligger over landsgjenomsnittet. Alle prøvene er godt under maksimumsverdien fra den landsomfattende undersøkelsen. Konklusjon: Bly i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. 10

Arsen Tabell 8: Innhold av arsen, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell <0,005 0,005 0,005 <0,01 Piggsopp 0,05 0,03 0,03 Matriske 0,03 0,02 Rødskrubb 0,01 0,02 Rødskrubb, samleprøve 0,03 Champignon 0,05 Portabello 0,03 De laveste verdiene av arsen ble funnet i kantarell. Ellers var verdiene relativt jevne mellom de ulike soppsortene. Den høyeste verdien av arsen finnes i piggsopp fra Båsmoen. Arsenverdien i soppprøvene fra Rana og Nesna ligger på samme nivå som i sopp som er dyrket (champignon og portabello) og fås kjøpt i butikken. Arseninnholdet i piggsopp og rødskrubb (samleprøven fra Rana) er noe over gjennomsnittet for matvarer generelt, 0,02 mg/kg. Dersom en sammenligner med arseninnholdet i krabbe, kan en i krabbe finne verdier på over 5 mg/kg, og med individuelle prøver på over 30 mg/kg. Dvs. innholdet i krabbe kan være10 ganger høyere enn innholdet av arsen i piggsoppen fra Båsmoen og den dyrkede sjampinjongen. Konklusjon: Arsen i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Kobber Tabell 9: Innhold av kobber, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 3,7 4,1 5,0 4,1 Piggsopp 1,5 2,3 1,8 Matriske 2,2 1,6 Rødskrubb 6,3 5,6 Rødskrubb, samleprøve 4,9 Champignon 3,4 Portabello 3,5 De høyeste verdiene ble funnet i rødskrubb og kantarell, disse var også høyere enn i dyrket sopp. Resultatene for piggsopp og matriske fra Nesna og Rana lå under den dyrkede soppen/sopp kjøpt i butikk. Det var ellers ingen store forskjeller mellom Rana og Nesna i kobberinnhold. For å eventuelt kunne forklare høyere verdier av kobber i rødskrubb, henvises det til nest siste avsnitt i presentasjonen av resultatene for kadmium. Kobber er et essensielt element, dvs vi mennesker må ha tilførsel i visse doser for å være ved god helse. Dagsbehovet for kobber er beregnet til 0,5-0,7 mg for spedbarn og 2-3 mg for voksne. Kobber akkumulerer i både planter og marine dyr. De fleste fisk og fiskeprodukter inneholder mindre enn 5 mg/kg. Krabbe og østers ligger høyere, men uten at nivåene er betenkelige. I kjøtt, egg og melk finner man vanligvis nivåer på 0,5-2,5 mg/kg. Man kan få utløsning av kobber i nye vannledninger (kobbervannrør) i størrelsesorden 0,5-2 mg/liter eller mer. 11

Landsgjennomsnittet for inntak av villsopp er lavere enn 5 g per person per dag. Daglig tilførsel av kobber fra rødskrubb (6,3 mg/kg sopp) vil være 0,03 mg ved et daglig inntak av på 5 g. Maksimalt tolerabelt inntak for en voksen person er 30 mg pr. dag. Konklusjon: Kobber i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Krom Tabell 10: Innhold av krom, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,3 0,4 0,2 0,04 Piggsopp 0,2 0,5 0,2 Matriske 0,5 0,2 Rødskrubb 0,07 0,2 Rødskrubb, samleprøve 0,2 Champignon 0,3 Portabello 0,3 Verdiene av krom var noe høyere i Rana enn på Nesna, med unntak av i rødskrubb og piggsopp fra Båsmoen. Kromverdiene er også høyere i Brendåsen enn på Båsmoen. De høyeste verdiene ble funnet i matriske fra Fageråsen og i piggsopp og kantarell fra Brendåsen. Ellers ligger verdiene av krom i soppen fra Rana og Nesna på samme nivå som i den dyrkede matsoppen. Det finnes ingen grenseverdier for inntak av krom. I rapporten Atmosfærisk nedfall av tungmetaller i Norge. Landsomfattende undersøkelse fra 2005 finnes den høyeste konsentrasjonen av krom i mose i Mo i Rana. Selv om det fins verken grenseverdier eller norske referanseverdier for inntaket av krom har britene satt en øvre grense for inntak til 150 µg/kg kv/dag. Selv de få i Norge som har et svært høyt inntak av sopp vil kun få et inntak på 0,04 µg/kg kv/dag når de spiser soppen fra Rana og Nesna med de høyeste verdiene av krom. Konklusjon: Krom i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Mangan Tabell 9: Innhold av mangan, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 3,0 2,6 2,3 2,7 Piggsopp 1,5 3,3 1,3 Matriske 2,0 0,8 Rødskrubb 2,1 0,9 Rødskrubb, samleprøve 1,2 Champignon 0,9 Portabello 0,8 Verdiene av mangan var generelt høyere i soppen fra Rana sammenlignet med Nesna. Innholdet av mangan i kantarell lå på omtrent samme nivå i Rana, som kantarellen kjøpt i butikk. I piggsopp var innholdet av mangan dobbelt så høyt i Brendåsen som på Båsmoen. Det finnes ingen grenseverdier for mangan i næringsmidler, og mangan regnes som lite farlig for mennesker. Britene har satt en anbefalt 12

øvre grense for hvor mye mangan man kan innta per dag. For den generelle befolkningen er grensen satt til 200 ug/kg kv/dag og for eldre mennesker er grensen 150 µg/kg kv/dag. En utregning av inntaket av mangan for de som spiser mest sopp og som kun spiser sopp med de høyeste verdiene som er funnet i denne undersøkelsen (kantarell fra Båsmo, 3 mg/kg) vil ha et inntak på 0,25 µg/kg kv/dag. Konklusjon: Mangan i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. 13

KILDER Tungmetaller i norsk villsopp, Rapport fra Mattilsynet, 2005 Tungmetaller i næringsmidler. Undersøkelser av bly og kadmium i produktene sjampinjong, øl, te, soyabønner og solsikkeolje i perioden 2001/2002, Karl-Olav Gjerstad, SNT 2002 Kartlegging av tungmetaller i poteter, bær og grønnsaker fra Mo i Rana, Næringsmiddeltilsynet for Nord-Helgeland, 2000 Fisk- og viltundersøkelsen. Konsum av matvarer som kan ha betydning for inntaket av kvikksølv, kadmium og PCB/dioksin i norsk kosthold, SNT-rapport 6, 2002 Næringsmiddeltoksikologi. Tilsetningsstoffer, miljøgifter og naturlige toksiner, Aune, Tore, Høyskoleforlaget, 2007 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler Atmosfærisk nedfall av tungmetaller i Norge. Landsomfattende undersøkelse i 2005, Rapport 980/2007, SFT, NTNU, NILU Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse i mose: Undersøkelse i 2005, Rapport 979/2007, SFT, NTNU, NILU Pers med. Cecile Blom, Mattilsynet hovedkontoret, januar 2010 Measurement of the concentrations of metals and other elements from the 2006 UK total diet study, rapport publisert i januar 2009 av UK Food Standards Agency 14