saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.08.2014 52058/2014 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 23.09.2014 Fylkestinget 13.10.2014 Ny universitets- og høgskulestruktur Bakgrunn Regjeringa har varsla at den våren 2015 skal legge fram ei stortingsmelding om framtidig struktur i universitets- og høgskulesektoren. Kunnskapsministeren har difor bedt dei statlege universiteta og høgskulane om å gi innspel til dette arbeidet. Institusjonane skal svare på ei rekke spørsmål knytt til eksempelvis, søknadsutviklinga kandidattal, små fag, FoU-ressursar, forskingsmiljø i profesjonsfag, internasjonalisering, administrasjon. Kunnskapsministeren ber institusjonane om at ein i lys av desse spørsmåla samt ambisjonane for norsk høgare utdanning og forsking vurderer kvar dei ser sin plass i ein sektor med færre institusjonar. Målet er med andre ord tydelig, det skal bli færre institusjonar, men statsråden har uttalt at det betyr ikkje nødvendigvis færre campus. Fylkestinget har i sak T-11/13, tilrådd ei samanslåing av høgskulane i Møre og Romsdal. Følgjande punkt oppsummerte dei viktigaste argumenta for at fylkestinget ønskte å fusjonere dei tre høgskulane i fylket til Høgskulen i Møre og Romsdal med undervisningsstadar i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund: Høgskulen i Møre og Romsdal vil opplevast som langt meir attraktiv for potensielle samarbeidspartar enn det dei tre høgskulane gjer kvar for seg. Vi ser at gode norske og internasjonale forskingsmiljø ser på fagmiljøet ved den einskilde høgskule som mindre attraktive samarbeidspartar. Ein samanslått høgskule vil ha større tyngde på vektskåla når avtaler om samarbeid nasjonalt eller internasjonalt skal underteiknast. Høgskulen i Møre og Romsdal vil kunne tilby ei unik fagleg bredde innanfor både forsking og undervisning, med dei moglegheitene dette gir i høve til kva ein kan tilby kvar for seg. Potensialet for tverrfagleg samarbeid aukar, samt innovasjons- og verdiskapingspotensialet. Høgskulen i Møre og Romsdal vil vere freistande for studentar gjennom å tilby attraktive og relevante utdanningar i nær tilknyting til eit framgangsrikt næringsliv.
Høgskulen i Møre og Romsdal vil forsyne arbeids- og næringsliv i fylket med etterspurd og attraktiv kompetanse innafor eit breitt spekter av fag. All praksis av sentral styring syner at dei store forskingsmidlane går til forskingsentra i universitetsbyane. Små fagmiljø vil over tid få mindre og mindre økonomisk handlingsrom og kan forvitre. Oppbygging av sterke tverrfaglege miljø er difor avgjerande for om høgskulane i fylket framleis skal kunne utvikle seg. Rammevilkåra til høgskulane er under stadig press. Finansieringsmodellen for universitets- og høgskulesektoren fører til at små miljø vil ha likviditetsproblem i ein oppstartfase før den resultatbaserte finansieringa slår inn i budsjettet til høgskulen. Dette medfører at høgskulane kvar for seg vil ha større problem med å sette i gang nye undervisningstilbod enn det ein fusjonert høgskule vil ha. Kvar for seg vil høgskulane vanskeleg greie å møte behova i arbeids- og næringslivet. Høgskulen i Møre og Romsdal har eit unikt fortrinn med nærleik til eit ekspansivt næringsliv i verdsklasse. Næringslivet etablerer seg der dei finn den beste kompetansen. Høgskulane er med andre ord avgjerande for om næringslivet i fylket kan halde fram med ei utvikling i internasjonal front slik dei maritime og marine næringane er gode eksempel på i dag. Forsvinn dei ekspansive næringslivsaktørane forsvinn den unike fordelen høgskulane har til å drive praksisnær forsking og undervisning. Ein fusjonert høgskule vil bli sett på som meir attraktiv for alle ledda i kunnskapstriangelet, samt for potensielle nasjonale og internasjonale samarbeidspartar enn det dei tre høgskulane gjer kvar for seg. Status for arbeidet ved dei tre høgskulane i fylket per august 2014 Høgskulane i fylket skal, saman med dei andre UH-institusjonane i Midt- Norge, ha møte med statsråden 17. september. Til dette møtet skal dei legge fram eit kort notat om status for arbeidet og kva strukturendringar institusjonane ønskjer å diskutere med statsråden. Styret ved høgskulen i Ålesund har fatta vedtak om at dei skal greie ut tre alternativ. 1. vidareføre Høgskolen i Ålesund, 2. tettare integrasjon eller fusjon med Høgskolen i Molde, 3. tettare integrasjon eller fusjon med NTNU. Styret ved høgskulen i Volda diskuterte i ekstraordinært møte i august både meir forpliktande samarbeid med UH-nett Vest 1 og samanslåing av høgskulane i fylket. Styret priorterte samarbeid med Høgskulen i Ålesund og Høgskulen i Molde for å styrke Nordvestlandet. Styret meiner det er viktig at Høgskulen i Sogn og Fjordane kan inngå i eit slikt samarbeid. Styret er 1 UH-nett Vest (Universitets og høgskolenettverket på Vestlandet) er eit nettverkssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund.
òg opne for eit tettare samarbeid med UH-nett Vest i lag med dei andre høgskulane på Nordvestlandet 2. Styret ved Høgskolen i Molde har gitt rektor fullmakt til å skrive notatet til statsråden. I protokollen frå møtet er det ikkje referert om rektor har fått føringar frå styret i dette arbeidet, ei eller om styret har diskutert kva retning styret eventuelt ønskjer. Kva skjer utanfor regionen? NTNU NTNU ser for seg 3 scenarier: 1. vidareutvikle NTNU innanfor dagens organisatoriske rammer 2. tettare integrasjon/fusjoner i Midt-Norge 3. tettare integrasjon/fusjoner innanfor teknologi i heile landet (desentralisert campus) NTNU har satt ned fire arbeidsgrupper innenfor tematikkene teknologi, økonomi, medisin- og helsefag og lærer-/lektorutdanning. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskulen i Sør-Trøndelag Av medieoppslag går det fram at begge høgskulane først og fremst ser for seg ein fusjon mellom høgskulane i Trøndelag og NTNU. Samtidig inviterer dei høgskulane i Møre og Romsdal inn i ein dialog om tettare integrasjon eller fusjon om dei ønskjer det. Begge høgskulane viser til diskusjonar om samarbeid og arbeidsdeling innanfor Midt-Norsk nettverk. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen Stord/Haugesund, Høgskulen i Bergen og Universitet i Bergen Styret for Høgskulen Stord/Haugesund uttaler at «HSH skal ha en åpen holdning til sammenslåing med høyere utdanningsinstitusjoner, som et ledd i utviklinga av Vestlandet som utdanningsregion». Høgskulen har tidligare utgreia alternativ der avdelinga i Haugesund går til Universitet i Stavanger medan avdelinga på Stord slår seg saman med Høgskulen i Bergen. Både Universitet i Stavanger og Universitetet i Bergen ser på fleire alternativ enn UH-nett Vest sin føretaksmodell. Universitet i Stavanger har i tillegg uformelle samtaler med Universitet i Agder. Høgskulen i Bergen utalar at UH-nett Vest er eit alternativ. På nettsidene til Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) blir det referert til eit styremøte i mai der fleire styremedlemmar har peika på UH Nett Vest, der høgskular og universitet på Vestlandet samarbeider på tvers. Ei sterkare satsing på dette nettverket, meiner dei bør vere eit godt alternativ til samanslåing. Her går det og fram at leiargruppene frå høgskulane i Volda, Stord og Sogn og Fjordane har møttest for å diskutere problemstillinga og at det var den same tankegangen som då var rådande. Styreleiar for HSF peikar på at det er ei strek forventning frå aktørane rundt høgskulen at dei skal halde fram med å vere ein sjølvstendig institusjon. 2 Stjernøutvalet hadde nettverksmodelen som eit av tre forslag til ny institusjonsstruktur.
Resten av landet Høgskulane i Buskerud og Vestfold blir frå studiestart i år ein institusjon, men ser no føre seg at også Høgskulen i Telemark kan inngå. Rektor ved Høgskulen i Telemark uttalar seg positivt til dette og dei ser for seg at dei skal bli «Norges profesjonshøgskule» Dei ventar på at Regjeringa skal klargjere om vi framleis skal ha eit system i Norge som skil mellom høgskular og universitet, eller om vi skal gå den vegen andre land har gjort og etablere universitet med ulik profil. Høgskulane i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer har lenge diskutert fusjon men då prosjektet ikkje hadde framdrift i tråd med inngått avtale med fylkeskommunane i Oppland og Hedmark sa desse opp avtalen og prosjekt Innlandsuniversitet er sidan stilt i bero. Høgskulen i Oslo og Akershus blei fusjonert i 2011, men er likevel open for ei ny runde med samanslåing. Statsråden har bedt spesifikt om å utgreie ei samanslutning av Arkitektur- og design høgskolen og Kunsthøgskulen. Universitet i Nordland har drøftingar med høgskolane i Harstad, Narvik og Nesna om ei mulig samanslåing, medan rektor ved Universitet i Tromsø meiner at det berre bør vere eitt universitet i Nord-Norge. Rektor ved høgskolen i Harstad meiner at høgskolen i Harstad og Narvik må under same paraply for å hindre ein fragmentert region (Hålogaland). Vurdering Norske studiar av effektane av samarbeid mellom UH-institusjonar og næringslivet dokumenterer i liten grad effektane for regional utvikling 3. Stjernøutvalet via eit heilt kapitel til universiteta og høgskulane sin regionale betydning og viser i dette kapitelet til internasjonale studiar om tema: UH- institusjonane bidreg til å styrke den regionale kompetansetilførselen, befolkninga får auke tilbøyelegheit til å ta høgre utdanning, det er nær samanheng mellom utdanningsnivå og økonomisk produktivitet og innovasjonsevne, UH-institusjonane trekker til seg fagfolk og andre verksemder til regionen, det skjer knoppskyting gjennom bedriftsetableringar med utspring frå forskingsmiljøa, det skjer teknologioverføring frå samarbeidsprosjekt og det blir danna nettverk som knyter regionen opp mot nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø. I tillegg kjem verknader som auka etterspurnad etter varer og tenester i regionen 4. Høgskulane i fylket rapporter sjølve om at dei har tett dialog med arbeidslivet om innhald i utdanningstilbodet noko som gir både nye tilbod og endringar i eksisterande tilbod. Vi ser og mange eksempel på at næringslivet bidrar med finansiering av nye studietilbod i ein oppstartfase, samt finansiering av gåveprofessorat som skal bidra til å bygge opp eit 3 Det er derimot gjort mange studiar på samhandling mellom næringsliv og UH-institusjonane. 4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2008/nou-2008-3/18.html?id=497371
kompetansemiljø som næringslivet har behov for. Dette bidrar til at både studietilbod og fagkompetansen har god relevans for næringslivet i fylket. 5 Rapporten «Høgskolens betydning for regional rekruttering til næringsrettende profesjonsyrker» 6 har sett på kva dei næringsretta utdanningane ved Vestlandsinstitusjonane har å seie for rekrutteringa i regionen. Rapporten viser at studentane i svært stor grad blir verande i fylket der utdanningsinstitusjonen ligg. Dette betyr at høgskulane i fylket i stor grad bidrar til å forsyne arbeidslivet i fylket med relevant kompetanse. Ein tilsvarande undersøking er tidlegare gjennomført for velferdsutdanningane med same resultat 7. Når vi ser desse resultata i samanheng med at eksisterande næringsliv blir stadig meir kunnskapsintensivt, kombinert med framveksten av fleire kunnskapsbedrifter innanfor ei rekke ulike bransjar, vil høgskulane spele ei stadig viktigare rolle for den regionale utviklinga. Fylkeskommunen gjennomførte i 2013 ei undersøking blant innbyggjarane i fylket om kva haldningar innbyggjarane har til ei samanslåing av høgskulane. 62 prosent av dei spurde sa seg einig i at ei samanslåing av høgskulane i fylket vil gjere det meir attraktivt å studere i Møre og Romsdal. Innbyggjarane trur òg at ein samanslått høgskule vil vere i betre stand til å dekke kompetansebehovet i arbeids- og næringsliv i fylket. Havrommet og helse er to av områda som Kunnskapsministeren har signalisert vil bli prioritert i den varsla langtidsplan for forsking som kjem til hausten. Verdiskapinga i Møre og Romsdal er i hovudsak grunnlagt på næringar med tilknyting til havet, dvs. dei maritime og marine næringane. Nærleiken til og bruken av havet som ressurs har gitt grobotn for næringane, og evna til å utnytte dei mulegheitene som finst i havet vil òg i stor grad vere med å bestemme den framtidige verdiskapinga i vår region. I tillegg tilbyr og satsar høgskulane på velferdsutdanningane, og fagmiljøa er av god kvalitet. Det siste blei dokumentert gjennom at NOKUT har akkreditert den første felles doktorgraden som er etablert mellom to institusjonar i Norge 8 (høgskulane i Volda og Molde). Geografisk nærleik til næringslivet blir trekt fram som ein av faktorane for at samarbeid mellom akademia og bedrift blir vellukka. Men både forskingsmidlar og infrastrukturmidlar er sterkt sentralisert til byane der dei fire breiddeuniversiteta ligg. Næringslivet sitt FoU-bidrag viser derimot ei 5 Sjå rapporter frå 2013 frå høgskulane i fylket: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumenter.cfm?tabell_id=421 6 http://www.hioa.no/om-hioa/sps/filer-sps/arbeidsnotater/hoegskolenes-betydning-for-regionalrekruttering-til-naeringsrettede-profesjonsyrker 7 http://www.hioa.no/om-hioa/sps/filer-sps/arbeidsnotater/er-hoegskolene-regionalekvalifiseringsinstitusjoner 8 Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde.
anna geografisk spreiing, og Møre og Romsdal er eit av fylka som skårar høgt på denne indeksen 9. Utviklinga med auke i kunnskaps- og forskingsintensiteten i næringslivet krev at det er tilgjengeleg behovstilpassa infrastruktur som gjer utvikling og testing i samarbeid mellom næring/praksis og forsking mogleg. Næringslivsamarbeidet som skjer gjennom simulatorsystemet ved Høgskolen i Ålesund er eit godt døme på verdien av felles vitskapleg utstyr og infrastruktur som bidreg til auka innovasjon. Campus Ålesund har utvikla seg til å bli eit kraftsenter for maritim og marin næring gjennom etableringa av Global Center of Expertise og Leagsea. I tillegg har møbelklynga Norwegian Rooms fått arena status. Oppbygginga av desse miljøa hadde ikkje vore mogleg utan det eksisterande samarbeidet mellom næringslivet og Høgskulen i Ålesund. Kunnskapsministeren har ikkje gitt signal om korleis han ser for seg universitets- og høgskulekartet i framtida. Stjernø-utvalget 10 forslo at høgskulane i fylket skulle gå saman med NTNU og høgskulane i Nord- og Sør-Trøndelag, men la til grunn at ingen undervisningsstadar skulle forsvinne. Dette var grunngjeve med at heile landet må ha god tilgang på høgare utdanning. Kva ein slik modell vil ha å seie for forskingsmiljøa i fylket finn vi ikkje svar på. NoU-en fokuserer i hovudsak på utdanningsdelen og ikkje forskingsdelen når den omtalar arbeidsdeling og fusjonar. Men med eit tydeleg mål om at forskingsmiljøa må bli større og meir robuste. Vi veit med andre ord ikkje i kva omfang høgskulane får drive med forskingsaktivitet i ein fusjonert fleircampusmodell. Eit scenario er at høgskulane i hovudsak skal levere utdanning på vegne av eksempelvis NTNU i desentraliserte campus. Ein slik modell kan minne om strukturendringane som er gjennomført i Danmark 11. Lokal kunnskap om kva som rører seg i næringslivet og tette koplingar mellom forskarar og næringslivsaktørar har vore viktig for oppbygginga av kunnskapsmiljøa i fylket. I kryssingsfeltet mellom forskingsbasert og erfaringsbasert kunnskap skjer ein dynamikk som er gjensidig forsterkande og som er viktig for utvikling av nye produkt og tenester. Behovet for tett samarbeid mellom regionalt næringsliv og akademia kan illustrerast ved at den maritime klynga på Møre og teknologiklyngene på Sørlandet, Kongsberg og Raufoss har gått saman med Universitet i Agder, høgskulane i Ålesund, Buskerud og Gjøvik om etableringa av Norwegian Industrial Cluster. Slike høgspesialiserte regionale kompetansemiljø trekker til seg verdsleiande teknologibedrifter 12 til regionane. Korleis eit fusjonert Midt-Norsk Universitet vil organisere seg med tanke på å take vare på og vidareutvikle samarbeidsrelasjonane som er bygd opp 9 Indikatorrapporten 2013 10 NOU 2008: 3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning 11 I Danmark er det gjennomført omfattande samanslåingar av universitet og høgskolar. Høgskolane er profesjonsretta og underviser berre på bachelornivå og driver i liten grad med forsking. 12 Rolls Royce i Ålesund, FMC technologies i Kongsberg, National Oilwell Varco i Kristiansand og Benteler i Raufoss. Sjå artikkel i SMP 23.02.2014.
veit vi ikkje noko om. Det ligg ingen forslag til korleis eit slikt universitet skal styrast. Tyngdepunktet vil uansett ligge i Trondheim der brorparten av studentane og forskarane alt er. Dersom det i opprettinga av det fusjonerte universitet ikkje ligg føringar for at høgskulane i Møre og Romsdal skal halde fram med forskingsaktivitet kan vi risikere ei forvitring av fagmiljøa i fylket med dei konsekvensane dette vil ha for arbeids- og næringslivet i fylket. Den andre modellen Stjernøutvalet foreslo var ein storhøgskule i kvar landsdel. Høgskulane i Møre og Romsdal vil etter alt å døme då bli slått saman med høgskulane i Trøndelag. Dersom det er talet på studentar og forskingspersonale som blir utslagsgivande for kvar leiinga blir plassert er Trondheim svaret òg i denne modellen. Ein slik modell står i sterk kontrast til korleis virkemiddelapparatet er bygd opp dei siste ti åra. Der både arenaprogram, virkemiddel for regional innovasjon og regionale forskingsfond er etablert for å bidra til kompetansebygging i det regionale næringslivet og då særlig med tanke på utvikling av regionale klynger. Forskingsrådet sin regionale policy understrekar òg at det regionale innovasjonssystemet må stå sentralt i den regionale kunnskapsoverføringa. Universiteta har vore kritisert for at dei ikkje i sterk nok grad har greidd å utnytte potensialet som ligg i samarbeidet med lokalt næringsliv. Når den geografiske avstanden mellom akademia og næringslivet aukar, er faren stor for at eit fusjonert universitet i endå mindre grad vil greie å kople seg på lokalt næringsliv. Høgskulane i Møre og Romsdal har ingen felles strategi for kva retning dei vil ta. I teorien kan vi få samanslåingar der høgskulane i fylket blir styrt av to eller tre institusjonar utanfor fylket. Korleis dette vil påverke innovasjonssystemet i Møre og Romsdal er usikkert. Statsråden er tydeleg på at undervisningsstadane skal bestå, i tillegg til målet om meir robuste forskingsmiljø. For Møre og Romsdal er det vesentleg at vi har eit innovasjonssystem som fungerer til beste for vårt lokale arbeids- og næringsliv. Høgskulane i fylket har innanfor nokre fagområde utvikla eit svært godt samarbeid med næringslivet. Dei tre høgskulane har komplementære fagområder som i større grad enn det som er situasjonen i dag, bør kunne resultere i meir tverrfagleg samarbeid. Vi veit òg at innovasjonskrafta er størst i tverrfaglege miljø. Det er derfor nærliggande å tru at dersom høgskulane arbeider meir tverrfagleg vil denne kunnskapen i neste omgang bli overført til samarbeidet høgskulane har med arbeids- og næringslivet, og såleis bidra til raskare innovasjonstakt i arbeids- næringslivet i fylket. Ei samanslåing åleine vil ikkje føre til at innovasjonstakta aukar, men må føljast opp med ein strategi for kva samanslåinga skal bidra til for innovasjonssystemet i fylket. Ein slik strategi er det vanskeleg å sjå føre seg kjem på plass utan at institusjonane i fylket har ei felles leiing. Ei leiing som er lokalisert i fylket, i motsetning til utanfor fylket, vil etter alt å døme
vere i betre stand til å ivareta kunnskaps- og kompetansebehovet som arbeids- og næringsliv etterspør og raskare respondere på dette. Dette gjeld både endringar i studietilbod og gjennom innovasjonsprosessar der høgskulen bidrar med kunnskap og kompetanse. Samarbeid med institusjonar utanfor fylket må sjølvsagt vere ein del av strategien for å bygge opp robuste fagmiljø. Ein fusjon internt i fylket vil ikkje være til hinder for å etablere samarbeid nasjonalt eller internasjonalt. Mørealliansen peika i si utgreiing på at institusjonane vil bli meir attraktive for å rekruttere dei best kvalifiserte arbeidstakarane om dei stod samla heller enn å forhandle kvar for seg. Den praksisnære tverrfaglege kompetansen som høgskulane i fylket har utvikla er ein viktig del av innovasjonssystemet i fylket. Potensialet for samarbeid med arbeids- og næringsliv er ikkje utnytta i stor nok grad og ein ny høgskulestruktur må ta høgde for å vidareutvikle eit slikt samarbeid til beste for arbeids- og næringslivet i fylket. Det trur vi at skjer best med ei høgskuleleiing som er plassert i fylket. Fylkestinget har tidlegare tilrådd ei samanslåing av dei tre høgskulane 13. Det er ikkje kome til ny kunnskap sidan denne saka var utgreia som gir grunnlag for ei anna tilråding. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune tilrår ei samanslåing av dei tre høgskulane i fylket med undervisning på dei fire eksisterande campus. 2. Ein ny universitets- og høgskulestruktur må ta omsyn til Møre og Romsdal sitt sterke næringsliv og behovet næringslivet har for næringstilpassa utdanningsbehov. Møre og Romsdal treng ein lokalt forankra høgskule som gir forskingsbasert utdanning. 3. Ein ny universitets- og høgskulestruktur må ikkje svekke det fruktbare samarbeidet som høgskulane i fylket og næringslivet har bygd opp innanfor anvendt forsking. 13 Jf. Sak Ud-7/13 Samanslåing av høgskulane i Møre og Romsdal
4. Ny struktur må ta høgde for eit sterkare samarbeid mellom grunnforskingsmiljø nasjonalt eller internasjonalt og næringslivet i Møre og Romsdal, der den lokale høgskulen er ein viktig tilretteleggar for eit slikt samarbeid. Det må derfor byggast ein struktur som gir grunnforskingsmiljøa insentiv til å samarbeide med dei regionalt forankra høgskulane og deira forskingsmiljø i fylket som driv anvendt forsking. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Frank Madsøy ass. regional- og næringssjef