NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV.

Transkript

1 Saksframlegg Dato Referanse / /2009 Sakshandsamar Dekan Rasmus Stokke / Studiedirektør Terje Bjelle Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/28 Høgskulestyret NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV. Framlegg til vedtak: Styret sluttar seg til rektor sitt utkast til brev med dei justeringar som kom fram i møtet. Saksvedlegg: 1. Ny lærarutdanning. Profilering av fagportefølje og samarbeid mellom institusjonene. Brev frå Kunnskapsdepartementet (lnr. 5200/08) 2. Aktivitetskrav i lærerutdanningene. Brev frå Kunnskapsdepartementet (lnr. 2416/09) 3. Fellesskriv frå UH-nett Vest (lnr 2749/09) Uprenta vedlegg: 1. Oppfølging av St. meld. nr 11 ( ). Orientering om organisering av rammeplanarbeid m.v. Brev frå Kunnskapsdepartementet (lnr 1854/09) 2. Ny lærarutdanning. Innstilling frå Avdeling for lærarutdanning og idrett, (lnr. 2050/09) 3. Styresak 08/66: Strategiske utfordringar for lærarutdanninga. (lnr. 5799/08) 4. Styresak 09/18: Ny lærarutdanning. Drøftingssak (lnr. 2050/09) 5. St. meld. nr. 11 ( ) Læreren rolla og utdanninga. 6. Handlingsplan for samarbeid om lærarutdanning i UH-nett Vest. Førebels innstilling frå ei arbeidsgruppe (lnr 2050/09) Saksframstilling Kunnskapsdepartementet (KD) har med to brev (vedlegg 1 og 2) bede høgskulen om tilbakemelding innan 1. juli 2009 på ein del viktige spørsmål som vedkjem ny lærarutdanning. Det første brevet gjeld korleis høgskulen vil forholda seg til den nye strukturen for lærarutdanninga med organisering i ei todelt grunnskulelærarutdanning, ei retta mot dei lægre klassestega (1 7) og ei mot dei høgre klassestega i grunnskulen (5 10). Vi vart her bedne om å gi tilbakemelding på dei følgjande fem punkta:

2 om institusjonen har faglige, ressursmessig og rekrutteringsmessig grunnlag til å tilby begge utdanningane eller ønsker å velge en av dem og i så fall hvilken i hvilke fag og på hvilke fagområder har institusjonen høy faglig kompetanse i hvilke fag og hvilke fagområder ønsker institusjonen å utvikle videre dersom antall fag/fagområder skal reduseres hvilke institusjoner vil være naturlige samarbeidsparter i en faglig arbeidsdeling dersom eksisterende masterstudier for lærere skal videreføres eller det skal etableres nye hvilke(t) fagområde(r) anser den enkelte institusjonen for å være sitt/sine sterkeste på dette nivået. Styret har drøfta desse spørsmåla i to omgangar. Først i desember 2008 med sak 08/66 Strategiske utfordringar for lærarutdanninga og deretter i sak 09/18 Ny lærarutdanning. Drøftingssak. Rektor sitt saksframlegg i den siste saka baserte seg på innspel frå Avdeling for lærarutdanning og idrett, som i løpet av vinteren og våren hadde gjennomført ein omfattande prosess med grundig drøfting av saka. I drøftingssaka i styret 14. mai slutta styret seg til hovudsynspunkta i rektor si saksframstilling. På dette grunnlaget legg rektor no fram utkast til svar på dei spørsmåla Kunnskapsdepartementet stiller. I det andre brevet (vedlegg 2) ber KD om tilbakemelding på framlegg til aktivitetskrav i lærarutdanningane. Departementet ber om at tilbakemelding vert gjeve innan 1. juli og saman med vurderinga av profilering av fagporteføgje og samarbeid. Innføring av aktivitetskrav inneber at lærar- og førskulelærarutdanninga dermed blir stilt overfor same type krav som høgskulen alt har for sjukepleie- og vernepleiutdanningane. I utgangspunktet er dette eit krav om produksjon av eit visst tal 60- studiepoengeiningar etter første studieår av ei fleirårig utdanning. I denne saka legg rektor fram utkast til brev med tilbakemelding til departementet. Vurdering Utkast til brev til KD: Vi viser til brev frå Kunnskapsdepartementet om ny lærarutdanning og brev om aktivitetskrav i lærarutdanningane. Departementet ber om tilbakemelding på begge breva innan 1. juli Tilbakemeldingane er utarbeidde på grunnlag av interne prosessar i høgskulen, drøftingar med skuleeigarar og samarbeidspartar elles i Sogn og Fjordane, samarbeid med institusjonane innan UH-nett Vest og handsaming i styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Tilbakemelding på brev frå KD vert gitt under punkt 1 til og med 5, og tilbakemelding på brev om aktivitetskrav vert gitt under punkt 6. Punkt 1: Fagleg, ressursmessig og rekrutteringsmessige føresetnader for å tilby begge grunnskulelærarutdanningane eller velje ei. Faglege føresetnader: For den spesifikke vurderinga av kompetanse i kvart fag viser vi til punkt 2 om faglege prioriteringar. Vår samla vurdering er at HSF har dei faglege føresetnadane som trengst for både å tilby lærarutdanning for 1 7 og Vi har gode faglege føresetnader for å tilby ei 5 10 utdanning med seks valfag på 60 poengsnivå (norsk, matematikk, kroppsøving, engelsk, naturfag og samfunnsfag). På 1 7 har vi gode føresetnader i dei same faga. I tillegg har vi kompetanse for å tilby tre ekstra fag på 30- poengnivå med fagleg støtte i UH-nett Vest for dei minste faga (kunst/handverk, KRL og musikk). Årsaka til dei gode faglege føresetnadane er eit stort omfang av vidareutdanningskurs for lærarar siste åra, store kull på deltids lærarutdanning, og aukande aktivitet på førskulelærarutdanninga. Dette har gitt grunnlag for oppbygging av fagleg kompetanse i lærarutdanninga trass i reduserte studenttal på heiltidsutdanning allmennlærarutdanning. Nokre av faga er og integrert i bachelorutdanningar og PPU, som har hatt stabil rekruttering i mange år.

3 Det er dermed ikkje faglege føresetnader, men eventuelt rekrutterings- og ressursmessige vurderingar som vil avgjere om høgskulen kan tilby ei eller begge grunnskulelærarutdanningane som heiltidsstudium. Det same gjeld ei vurdering av om vi kan tilby begge studiane som deltidsutdanning. Viss høgskulen held fram med å ta opp studentar til deltidsutdanning annankvart år, vil det til dømes vere mogeleg å alternere mellom 1 7 og 5 10-utdanning på deltid og heiltid for å dekke dei regionale behova for lærarar på alle trinn i dei fleste fag. Rekruttering: Høgskulen si vurdering er at i ein situasjon med svak rekruttering av studentar til heiltidsstudiet, dvs om lag på det nivået vi har hatt siste åra (ca heiltidsstudentar per år), bør 5-10 prioriterast framom 1-7. Dersom dette blir situasjonen framover, bør høgskulen satse på deltidsutdanning for 1-7, i tillegg til at det blir etablert eit påbyggingsår for førskulelærarstudentar som gir kompetanse for å undervise i dei fire første åra i grunnskulen. Høgskulen har kome til denne prioriteringa mellom anna fordi rekrutteringspotensialet blir vurdert som størst til 1-7 som deltidsutdanninga og 5 10 som heiltidsutdanning. Til grunn for tilrådinga om å prioritere 5-10 som heiltidsutdanninga legg høgskulen vekt på at vi har mange og gode nok fagmiljø til å realisere ei slik utdanning med seks valfag, at den kan bli noko billegare enn ei 1-7 utdanning, og at den har størt rekrutteringspotensiale. Vi føreset at det vil vere mogeleg å få til ei viss samordning med dei fagleg baserte bachelorutdanningane ved høgskulen. Dersom rekrutteringa av heiltidsstudentar til den nye grunnskulelærarutdanninga blir betre (40 80 heiltidsstudentar per år), meiner høgskulen at det kan vere grunnlag for å tilby begge variantar av grunnskulelærarutdanninga på heiltid, eventuelt med ei PPU-basert 5-13 utdanning som alternativ til 5-10 med rekruttering ned mot 40 studentar årleg. Søkjartala til lærarutdanninga i 2009, både nasjonalt og særleg for HSF, peikar i retning av at det kan vere grunnlag for å rekne med auka rekruttering og høgre studenttal i lærarutdanninga i åra som kjem enn det som har vore situasjonen siste åra. Det er for tidleg å vere sikker på korleis søkjartala i 2009 vil ende opp i frammøtte studentar, men det er utsikter til at høgskulen kan starte opp med vesentleg fleire nye studentar på allmennlærarutdanninga. Ei vurdering av dei historiske tala og søkjartala i 2009 peikar mot at eit studenttal kring 60 er ei realistisk målsetjing framover for heiltidsstudiet. I så fall har høgskulen eit rekrutteringsgrunnlag for å kunne tilby begge grunnskulelærarutdanningane. Ressursbruk: Siste åra har HSF brukt ressursar til allmennlærarutdanninga tilsvarande opptak av 30 heiltidsstudentar kvart år og 30 deltidsstudentar annakvart år. Ressursar tilsvarande kring 40 heiltidsekvivalentar har siste åra vore omdisponert til vidareutdanningstilbod. Ved årets opptak er måltalet 50 til heiltid allmennlærar, og grunnlaget er til stades for eit opptak godt over dette måltalet. Ressursvurderingane i forhold til ny lærarutdanning tilseier at høgskulen må nytta meir ressursar på grunnutdanninga enn i dag for å tilby begge dei to nye grunnskulelærarutdanningane. Her må det takast atterhald for at ressursbruken vil bli påverka av i kva grad det vil vere mogeleg å samkøyre undervisning med dei fagbaserte bachelorutdanningane, og i kva grad det vil bli rom for samkøyring av undervisning på tvers av 1-7 og Ein del av desse spørsmåla vil først bli avklart i samband med rammeplanprosessen. Men utgangspunktet er at for HSF sin del vil tilbod om begge grunnskulelærarutdanningane føresetja meir ressursar enn høgskulen i dag nyttar på allmennlærarutdanninga. Føresett tilfredsstillande studenttal, slik årets søkjartal indikerer, kan dette finansierast gjennom redusert vidareutdanningstilbod og/eller redusert tilbod om deltids grunnutdanning. Vår tilbakemelding er dermed at Høgskulen i Sogn og Fjordane ynskjer å tilby begge grunnskulelærarutdanningane. Eit svært viktig grunnlag for dette valet er dei tilbakemeldingane

4 høgskulen har fått frå skuleeigarar i Sogn og Fjordane om behovet for utdanning av grunnskulelærarar. Når vi signaliserer ynskje om å tilby begge utdanningane, er det likevel slik at høgskulen til ei kvar tid må gjera vurderingar av kva som er forsvarleg å tilby. Studentrekruttering og ressursbruk er dei kritiske faktorane i desse vurderingane. Punkt 2. Faglege prioriteringar Vi gjer slik vurdering av kompetansen i dei ulike fagmiljøa våre: Norsk. Norskseksjonen utgjer ca. 7 årsverk. Kompetansen hjå dei tilsette utfyller kvarandre og alle har arbeidsoppgåver innretta mot lærarutdanningane. Det er ein fulltidstilsett med førsteamanuensiskompetanse, ein førstelektor, ein doktorstipendiat, to lektorar og ein høgskulelærar. I tillegg er det tilsett ein førsteamanuensis og ein høgskulelektor i delstilling. Dei tilsette dekkar allmennlærar-, PPU- og førskulelærarutdanningane og ein vesentleg vidareutdanningsportefølje og fou prosjekt. For 2009/10 har vi lyst ut 1 2 nye stillingar. Ein med førsteamanuensiskompetanse har teke imot tilbod om stilling. Seksjonen dekkar alle kompetansebehova i 1 7 og 5 10, men har eit hovudtyngdepunkt mot Miljøet fekk gjennomslag for ein søknad i den nye nasjonale strategien for vidareutdanning, og skal ha fagansvaret for eit 30 poengskurs i Norsk 2 for ungdomstrinnet. Faget tilbyr i dag 60 poeng i allmennlærarutdanninga, og tek del i masterstudiet i tilpassa opplæring. Matematikk. I matematikkseksjonen arbeider 5 tilsette, frå 2009/10 vert miljøet på 7 årsverk. Ein av dei fagtilsette har førsteamanuensiskompetanse m/doktorgrad. Ein person har førstelektorkompetanse, to er inne i doktorgradstipend og ein er høgskulelektor. I dag deltek dei tilsette i undervisning på allmennlærar-, PPU- og førskuleutdanningane. Seksjonen tek også ansvar for fleire vidareutdanningar i matematikk. Det er tilsett i to nye stillingar for 2009/10, ein av dei førsteamanuensis. Seksjonen dekkar alle kompetansebehova frå 1 10, men har hovudtyngdepunktet mot Faget tilbyr 90 poeng i allmennlærarutdanninga, og tek del i masterstudiet tilpassa opplæring. Pedagogikk. Seksjonen utgjer det klart største fagmiljøet på Avdeling for lærarutdannning og idrett med i alt 27 stillingar. Fire av dei har doktorgrad og arbeider som førsteamanuensar, fire er stipendiatar i ulike fasar av doktorgradsarbeid, fire har førstelektorkompetanse og 12 er høgskulelektorar. I tillegg er det 3 høgskulelærar som er inne i kvalifiseringsarbeid mot lektor. Dei tilsette spreier seg på alle hovudretningane innanfor lærarutdanningane, og mange har arbeid knytt til vidareutdanningane og fou prosjekt. Seksjonen er involverte i tre masterstudium, master i tilpassa opplæring, master i spesialpedagogikk og master i utdanningsleiing. Fagleg har seksjonen eit hovudtyngdepunkt mot førskuleutdanninga og eit noko større tyngdepunkt mot 5 10 enn 1 7. Ei professor/dosentstilling er under tilsetjing. Kunst og handverk Kunst og handverk har i dag tre høgskulelektorar. Ein tilsett under professorkvalifisering har permisjon og kjem attende i full stilling frå hausten 09. Fagmiljøet har tyngdepunkt mot førskuleutdanninga og 1 7. Dei har tilbod på 30 poeng i allmennlærarutdanninga i 2009/10. Musikk og drama Dei to fagmiljøa har i dag to stillingar, begge på høgskulelektornivå. Hovudtyngdepunktet er mot førskuleutdanninga og 1 7. Ein tilsett med førstlektorkompetanse har permisjon. KRL Høgskulen har to stillingar i KRL-faget. Den eine tilsette er førsteamanuensis og arbeider i allmennlærarutdanninga og masterstudiane, den andre er førstelektor og arbeider i førskuleutdanninga.

5 Idrett/kroppsøving. Idrettsseksjonen har eit breitt og stort fagmiljø på 21 personar, 23 frå neste år. Miljøet har utspring i lærarutdanninga, men dei fleste underviser no på dei tre bachelorstudiane innan idrett og friluftsliv. Første og andre året i desse utdanningane inngår som skulefag og skulerelevante fag i allmennlærarutdanninga. Samansetjinga er som følgjer: Ein førsteamanuensis m/ doktorgrad, to førstemanuensar i delstilling, tre førstelektorar og fire stipendiatar. Idrettsseksjonen har i tillegg 11 høgskulelektorar og to høgskulelærarar under lektorkvalifisering. Det er tilsett i to nye stillingar for 2009/10 (dr. gradsstipendiatar). Dei faglege tyngdepunkta dekkar like godt 1-7 som Fagmiljøet tek del i master i tilpassa opplæring, og har tilbod om 120 poeng i allmennlærarutdanninga. Engelsk. Seksjonen har i dag fire tilsette; ein førstemanuensis og tre høgskulelektorar. Frå 20009/10 vert miljøet utvida til seks stillingar. Seksjonen fekk gjennomslag for søknad om eit 30-poengkurs i Engelsk 1 for ungdomstrinnet i det nye nasjonale vidareutdanningssystemet, og er fagleg tunge på engelskdidaktikk. Fagmiljøet dekkar god kompetansebehova både i 1 7 og Dei har kanskje eit tyngdepunkt meir mot 5 10 enn 1 7. Fagmiljøet tek del i master i tilpassa opplæring. Samfunnsfag. Lærarutdanninga har eit tett samarbeid med delar av Avdeling for samfunnsfag, som mellom anna tilbyr bachelorutdanningar og årsstudium i historie og sosiologi. Årsstudia kan inngå i allmennlærarutdanninga som skulerelevante fag. 6 8 av fagpersonalet har kompetanse og underviser i tema som er relevante for lærarutdanninga. To av dei tilsette har eit særleg ansvar for samfunnsfagdidaktikk, og begge har levert dr.gradsarbeid, ein av dei i samfunnsfagdidaktikk. Vi vurderer samfunnsfag som eit solid fagmiljø mot ei 5 10 utdanning. Naturfag. Avdeling for ingeniør og naturfag har til saman 28 tilsette med høg fagkompetanse. 6 8 av dei tilsette har arbeidsoppgåver knytt til førskulelærarutdanning, naturfag som valfag i allmennlærarutdanninga og vidareutdanning. Fagmiljøet har god kompetansedekking både i forhold til 1 7 og 5 10, og særleg solid mot Vår samla vurdering er at høgskulen har tilfredsstillande og til dels svært god fagleg kompetanse i pedagogikk, idrett/kroppsøving, norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og engelsk. Fagkompetansen i kunst og handverk aukar vesentleg i Punkt 3. Kva fag og fagområde høgskulen ønskjer å utvikle vidare dersom talet på fag/fagområde skal reduserast Pedagogikk, norsk og matematikk er prioriterte fag uansett val av type lærarutdanning, og høgskulen har sterk kompetanse. Desse faga vert lagt til rette for 60 poeng på begge utdanningane. Idrett/kroppsøving og engelsk vert og prioriterte fag på 5-10, og aktuelle valfag med mindre fordjuping på 1-7. Ved satsing på 5-10 er også samfunnsfag og naturfag prioriterte fag, og aktuelle 30 poengs valfag på 1 7. Små fagmiljø ved HSF er KRL, kunst/handverk og musikk. HSF vil halde fram og ha fagmiljø i desse faga av omsyn til førskulelærarutdanninga og av omsyn til kompetansebehov i regionen fordi faga er relativt store i grunnskulen. Dei tre faga er aktuelle fag i ein valfagsportefølgje på 1 7 utdanninga både på heiltid og deltid. Valfaga på 1 7, med eitt eller to mogelege unnatak, vert truleg ikkje tilbod kvart år. Dei kjem til å alternere mellom heiltid og deltid, og alternere med å vere vidareutdanningar. På denne måten kan ein greie å halde eit stabilt fagmiljø i dei minste faga. Bruken av fagpersonale i valfaga og rytmen i tilboda vert samordna innafor UHnett Vest for å sikre høg fagleg kvalitet, god utnytting av kompetansen i personala og dekking av skuleeigarane sine kompetansebehov. Sjå punkt 4. HSF tek ikkje sikte på å utvikle eigne faste fagmiljø i dei tre siste faga i grunnskulen, mat og helse, 2. framandspråk og utdanningsval. Utdanningsval vert i dag tilbydd som vidareutdanning på 15 poengnivå,

6 og HSF har utvikla fagkompetanse. I Mat og helse og 2. framandspråk har ikkje HSF planar om å utvikle ny kompetanse. Tilbod i desse faga vil bli gitt ved andre institusjonar i UHnett Vest. Nettverket forpliktar seg til å gi tilbod i Sogn og Fjordane ved behov. (Sjå fellesbrev, vedlegg). IKT er eit fagområde som ikkje er fag i skulen, men det representerer ein grunnleggande ferdigheit i grunnopplæringa, det er sterkt etterspurd som vidareutdanning og samla sett viktig i lærarutdanninga. Høgskulen har eit fagmiljø i IKT og kompetanse spreidd på fleire fag. Fagområdet er under oppbygging i lærarutdanninga ved HSF. Vår konklusjon er at norsk, matematikk, idrett/kroppsøving, samfunnsfag, naturfag og engelsk vert vidareutvikla som fag i grunnskuleutdanninga Dei same faga, og KRL, kunst/handverk og musikk vert vidareutvikla som valfag på 30-poengsnivå i grunnskuleutdanninga 1 7. Utdanningsval vert vidareutvikla som vidareutdanning, og IKT vert vidareutvikla som fagområde i begge utdanningane og som vidareutdanning. Punkt 4: Kva institusjonar vil vere naturlege samarbeidspartar i ei fagleg arbeidsdeling. Dei naturlege samarbeidspartane til HSF er institusjonane i nettverkssamanslutninga UHnett Vest. Institusjonane er Høgskulen i Volda, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund. Innanfor lærarutdanning deltek og den private høgskulen Norsk Lærarakademi (Bergen) i nettverket. Det ligg føre ei innstilling med ein tiltaksplan frå ei arbeidsgruppe sett saman av representantar for lærarutdanningane i nettverket. Innstillinga har ei rekkje framlegg til fagleg samarbeid og nettverksbygging mellom lærarutdanningsmiljøa på Vestlandet. Innstillinga legg opp til at institusjonane skal ta eit felles ansvar for at lærarutdanningane innafor nettverket samla skal kunne tilby studentane eit tilfredsstillande utval av valfag og sikre vestlandsregionen sine samla kompetansebehov og behova i dei små faga. Innstillinga legg og opp til at fagmiljøa i nettverket skal ha årlege møtepunkt og fordele arbeid og fungere som storseksjonar på tvers av institusjonane. Lærarutdanningsgruppa har utvikla framlegg til eit felles skriv til punkt 4 (vedlegg). Brevet syner at institusjonane vil ta eit felles ansvar for å dekke dei regionale behova for lærarkompetanse i utsette fag, og sikre studentane eit valtilbod innanfor nettverket i alle fag i skulen. For HSF vil dette bety at nettverket sikrar at Sogn og Fjordane får tilført lærarkompetanse i dei seks faga som HSF ikkje kan tilby i grunnskuleutdanninga 5 10 og dei tre faga som ikkje vert tilbod i 1 7. Det betyr og at studentar ved HSF kan få tilbod om desse faga ved ein av dei andre institusjonane i nettverket, og at ein annan institusjon i nettverket kan stå fagleg ansvarleg viss faga vert gitt som tilbod ved HSF. Punkt 5. Vidareføring av masterstudiar og etablering av nye. Høgskulen har tre masterutdanningar som er relevante for lærarstudentar og lærarar. Det er masterstudium i utdanningsleiing, masterstudium i spesialpedagogikk og masterstudium i tilpassa opplæring (dei to siste i samarbeid med Universitetet i Oslo). Lærarstudentar som har fagleg fordjuping i norsk, matematikk, engelsk eller kroppsøving er kvalifiserte til masterstudiet i tilpassa opplæring. Høgskulen ønskjer å vidareutvikle alle tre masterstudiane. Dei to førstnemnde har svært god rekruttering. Avtalen med Universitetet i Oslo om studiet i tilpassa opplæring går ut i Dette studiet arbeider ein med å vidareføre innafor UH-nett Vest i samarbeid med Universitetet i Bergen for å bli bygd inn som tilbod for studentar ved grunnskulelærarutdanningane ved HSF i eit femårig studieløp. I tillegg arbeider HSF for å realisere ein fagmaster i idrettsfag/kroppsøving.

7 Ut over dette vil lærarutdanninga ved HSF ta del i å realisere punkta om masterutvikling i handlingsplanen for lærarutdanning i UHnett Vest. Det står følgjande om mastersamarbeid (s. 12): Mastersamarbeid vil være en viktig del av det videre arbeidet. Det må arbeides for smidige overganger og harmonisering av opptakskrav. Det må lages oversikter over etter- og videreutdanninger som kan gå inn i masterprogrammer. I oppbygging av flere mastere må nettverket samarbeide slik at en utvikler en god faglig spredning av mastertilbudene. 6. Aktivitetskrav Dersom ein ser isolert på grunnutdanningane, er KD sine framlegg til aktivitetskrav for høge i forhold til den produksjonen høgskulen har hatt siste åra. Årsaka til det er i første rekkje at høgskulen har omdisponert studieplassar frå grunnutdanningane for allmenn- og førskulelærar til vidareutdanningar. Som departementet skriv, fekk institusjonane høve til slik omdisponering etter at aktivitetskrava for lærarutdanning vart fjerna i st.prp. nr 1 ( ). Høgskulen oppfattar KD sitt brev slik at framlegga til aktivitetskrav er fastsett i forhold til produksjon av studiepoeng der grunn- og vidareutdanning er sett under eitt. Dette er i samsvar med stortingskomiteen si innstilling då stortingsmeldinga om den nye lærarutdanninga vart handsama i mars 2009 (Innst. S. nr. 185 ( )). Med dette som utgangspunkt, viser tabellen at høgskulen per 2008 innfrir aktivitetskrava. For HSF sin del har tiltaka med omdisponering vore vellukka, og høgskulen har utvikla eit svært nært og godt samarbeid med skule- og barnehageeigarane om aktiviteten innan vidareutdanningsområdet. Dette har resultert i høg aktivitet og god produksjon av studiepoeng innan vidareutdanningar. I tillegg har høgskulen utvikla eit vellukka system med opptak annakvart år til deltids grunnutdanning både for allmenn- og førskulelærar. Med utgangspunkt i KD sine framlegg til aktivitetskrav var tal studieplassar og produksjon av studiepoeng slik i 2008 (alle tal gjeld første studieår for dei aktuelle utdanningane): Aktivitetsområde Departementet sitt framlegg til aktivitetskrav HSF sitt måltal 2008 (heiltidsekvivalentar) Produserte 60-studiepoeng Einingar 2008 Allmennlærarutdanning Vidareutdanning for allmennlærar Førskulelærarutdanning Vidareutdanning for førskulelærar I tillegg til dette kjem produksjon knytt til sjølvstendige årsstudium med eige opptak som engelsk, idrett, sosiologi, samfunnsfag. Ein del studentar som tek årsstudia søkjer på eit seinare tidspunkt om innpassing av eksamenar frå desse studia i lærarutdanningane. Tabellen viser at Høgskulen i Sogn og Fjordane innfrir framlegget til aktivitetskrav for Det er ynskjeleg at produksjonen knytt til grunnutdanningane kan aukast, og høgskulen meiner dette er realistisk. I 2008 var produksjonen knytt til første studieår av allmennlærarutdanninga svært låg på grunn av eit historisk lite studentkull etter opptaket hausten Med den forståinga som er lagt til grunn her, meiner høgskulen at framlegga til aktivitetskrav er på rett nivå. Høgskulen har som vist ein produksjon som er på nivå med dette kravet i 2008, og det har vore mogeleg ved at tilbod og kapasitet har vorte tilpassa marknad og etterspurnad frå samarbeidspartane i sektoren. Høgskulen er innstilt på å halda fram med slik tilpassing, og såleis innfri det samla

8 aktivitetskravet med aktivitet og produksjon knytt til heiltids- og deltidstilbod om grunnutdanningar og vidareutdanning. Vedlegg: Fellesskriv frå UH-nett Vest