VEDTAK OM STUDIEPROGAM REGULERING AV OPPTAKSKAPASITET.

Transkript

1 Saksframlegg Dato Referanse / /2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/55 Høgskulestyret VEDTAK OM STUDIEPROGAM REGULERING AV OPPTAKSKAPASITET. Framlegg til vedtak: 1. Styret vedtek studieprogram og opptakskapasitet slik det går fram av tabell 1 i denne saka. 2. Styret vedtek etablering av bachelorstudium i fornybar energi frå studieåret Styret vedtek etablering av årsstudium i juss frå studieåret Under føresetnad av at dei faglege og formelle føresetnadane er til stades, får rektor fullmakt til å inngå avtale med Universitetet i Bergen om oppstart av mastergradsstudium i læring og undervisning i Rektor får fullmakt til å oppnemna studieplankomite for mastergrad i helse- og sosialfag. 6. Rektor får fullmakt til å fastsetje HSF sine vidareutdanningstilbod og opptakskapasitet på desse innafor vedteken budsjettramme. 7. Rektor får fullmakt til å avlyse oppstart av studium dersom rekrutteringa vert vurdert som for svak. Avlysing skal i alle høve vurderast dersom det ikkje er realistiske utsikter til å oppnå minst 10 nye studentar ved semesterstart. Eventuelle avlysingar må skje innan 1. juni for studium som har oppstart i haustsemesteret. Saksvedlegg: 1. Notat frå ALI om master i læring og undervisning, Brev frå rektor ved Norges idrettshøgskole om samarbeid om master i idrett, Saksframstilling I denne saka skal styret gjera vedtak om kva studium høgskulen skal tilby studieåret Som ein del av saka legg rektor opp til at styret også gjer vedtak om regulering av opptakskapasiteten for det same studieåret, og vedtak om etablering av framlegg til nye studium som skal startast opp i Lov om universiteter og høgskoler 3.7 (5) pålegg styret å gjera vedtak om opptakskapasitet for kvart studieår. Utan slikt vedtak er høgskulen sine studium opne for alle som oppfyller minstekrava for opptak. I løpet av opptaksprosessen har høgskulen likevel høve til å justera opptakskapasiteten dersom det skulle bli aktuelt. Føreliggjande sak byggjer på saka om hovudval i budsjett 2010, og premissane for framlegg om studieprogrammet i form av ressursar og årsverkramme ligg i denne saka. Grunnlaget for saksframstillinga ligg elles i styret sine to drøftingssaker om studieprogrammet 2010 i mai (sak 09/19) og oktober (sak 09/42). Det ligg også føringar for denne saka i styresakene om utforming av ny

2 lærarutdanning (sak 09/18 og 09/28), i saka om disponering av nye studieplassar i revidert nasjonalbudsjett i vår (sak 09/26) og i arbeidet med ny strategiplan. Då styret sist drøfta studieprogrammet for 2010 i oktober, var det i stor grad tilslutning til rektor sine vurderingar. Dette galdt også strategi og prioritering for etablering av mastergrader. Denne saka byggjer på desse drøftingane, men ein del av dei meir langsiktige spørsmåla som styret då tok opp må ein koma attende til etter kvart. I denne saka er fokus på dei studietilboda som kan vera aktuelle å setja i verk frå Vurdering Målt i rekruttering av nye studentar, har HSF lukkast svært godt med det studieprogrammet som vart presentert framfor inneverande studieår. Etter mange år med negativ utvikling, vart 2009 eit svært positivt år. Særleg galdt dette rekrutteringa til grunnutdanningane (bachelorutdanningar og årsstudium med generell studiekompetanse som opptakskrav), der talet på søkjarar auka med 50% og tal nye studentar auka med 40%. Rekrutteringa til studium med lokale opptak (i hovudsak vidareutdanningar, praktiskpedagogisk utdanning og masterstudium) var ikkje like sterk, men likevel på eit akseptabelt nivå. Noko av årsaka til den positive utviklinga ligg i nasjonale trendar, men talmaterialet vitnar også om ei utvikling der HSF styrkar posisjonen utover det som kan forklarast med nasjonale forhold. Høgskulen har ei stor utfordring med å føra den positive utviklinga vidare. HSF sitt studieprogram i 2009 har klår hovudvekt av profesjonsutdanningar på bachelornivå retta mot dei store velferdssektorane, og med tilhøyrande tilbod om vidareutdanningar. Høgskulen har vore aktiv med å tilby denne typen utdanningar så fleksibelt og tilpassa lokale behov som mogeleg. Desentraliserte og samlingsbaserte tilbod med nettbasert støtte har vore stikkord. I tillegg har høgskulen tilbod om ein del meir fagbaserte utdanningar som har ei innretning som i stor grad profilerer særskilde lokale føresetnader (idrett, friluftsliv, reiseliv og naturfag). I tillegg til dette prøver høgskulen i nokon grad å vera tilpassingsdyktig i forhold til skiftande behov og trendar i samfunnet (til dømes eigedomsmekling). Rektor meiner denne blandinga av utdanningstilbod i det vesentlege er rett veg å gå for høgskulen. Det er behov for kontinuerleg vidareutvikling av tilboda slik at vi i størst mogeleg grad greier å vera attraktive og å leggja til rette for utdanningssøkjande både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Til liks med alle andre statlege høgskular, er det aller meste av HSF sine utdanningstilbod og studentar på bachelornivå. I forhold til utteljing i finansieringssystemet gjeld dette alle HSF sine utdanningar bortsett frå dei to masterstudia, praktisk-pedagogisk utdanning og vidareutdanninga i anestesi, operasjon- og intensivsjukepleie. Trass i dette, er det vanleg ved HSF å dela utdanningane i tre grupper; grunnutdanningar (bachelor- og årsstudium som har generell studiekompetanse som opptakskrav), vidareutdanningar (halvårs- og årsstudium som føreset avslutta bachelorgrad) og masterstudium. Med denne inndelinga fordeler HSF sine 2768 studentar (finansiert over ordinært budsjett) per 1. oktober 2009 seg slik: Grunnutdanningar 2076 (75%) Vidareutdanningar (inkl PPU) 611 (22%) Masterutdanningar 81 (3%) For masterutdanningar er det i tillegg 60 studentar i spesialpedagogikk, men desse er registrert som studentar ved Universitetet i Oslo. Dersom ein jamfører denne fordelinga med resten av uh-sektoren, har HSF relativt få mastergradsstudentar. For dei statlege høgskulane samla er 8% av studentane registrert som mastergradsstudentar. Ved universiteta er 45% av studentane på mastergradsstudium.

3 Når det gjeld kategorien vidareutdanningar, er det vanskelegare å henta fram sikre tal. Men inntrykket er at HSF har ein større andel studentar i denne kategorien enn gjennomsnittet for høgskulane. Rektor meiner balansen mellom grunnutdanningar, vidareutdanningar og masterstudium er viktig. Med tilvising til rektor si saksutgreiing til førre styremøte og styret sine drøftingar då, meiner rektor at HSF dei næraste åra bør sikta mot ein viss auke i tilbodet av mastergradsstudium. Vidare meiner rektor at høgskulen har ei utfordring når det gjeld det relativt store innslaget av det som blir definert som vidareutdanningar, men som altså fagleg sett ikkje er akkreditert på mastergradsnivå. Det bør vera ei målsetjing at nokre av desse utdanningane eller ressursane som er knytt til dei vert løfta opp til masternivå og dermed kan bidra til at høgskulen får fleire mastergradtilbod og studentar. I revidert nasjonalbudsjett i mai fekk høgskulen tilført ressursar til etablering av 105 nye heiltids studieplassar, alle knytt til bachelorutdanningar, vidareutdanningar og ppu I framlegget til statsbudsjett for 2010 er 70 av desse vidareført. Den auken i basisløyving som følgjer med dette, medfører at den faglege årsverkramma for 2010 kan aukast med kring 12 årsverk jamført med 2009 til totalt 143,5 faglege årsverk (sjå styresaka om hovudval i budsjett 2010). Noko av desse ressursane går med til å dekka opp eit høgre studenttal ved eksisterande utdanningar, men det gir også rom for etablering av nye studietilbod. Dette er ein situasjon høgskulen ikkje har vore i sidan tidleg på 1990-talet. Rektor meiner noko av desse ressursane må nyttast til etablering av mastergradstilbod, men fagmiljøa treng noko meir tid før ein er klar til å starta opp slike tilbod. Det studieprogrammet det blir lagt opp til for 2010 må dermed vera slik at høgskulen har fridom til å vedta etablering av mastergradstilbod med oppstart i 2011 og seinare. I denne samanhengen må det også takast med at dei nye studieplassane som høgskulen fekk tilført i 2009 normalt også vil gi tilførsel av friske ressursar i budsjettet for 2011, truleg tilsvarande 70 studieplassar også då. For studieåret 2010/11 vil det foreslåtte studieprogrammet krevja ressursar svarande til faglege årsverk. I det følgjande går rektor gjennom studieprogrammet med fokus på framlegg til endringar i forhold til inneverande år. Gjennomgangen vert organisert etter inndelinga i grunnutdanningar, vidareutdanningar og masterutdanningar. Utgangspunktet for vurderingane er at høgskulen med dei nye ressursane som er tilført har noko handlingsrom for å starta opp nye tilbod, men at det ikkje må gjerast disposisjonar som hindrar ei viss styrking av mastergradstilbodet i åra som kjem. Grunnutdanningar Tyngda av høgskulen sine tilbod og studentar ligg her. Kring 80% av studentane på dette nivået er heiltidsstudentar som har dagleg tilhald på dei faste studiestadane. Det er desse studentane som først og fremst er grunnlaget for levande campus i Sogndal og Førde. Den viktigaste endringa av studietilbodet på dette nivået gjeld lærarutdanninga. Styret har vorte fortløpande orientert om omlegginga til grunnskulelærarutdanning og dei val som har vorte gjort i den samanhengen. Denne prosessen er no avslutta frå høgskulen si side med brev til Kunnskapsdepartementet, som styret vert orientert om på dette møtet. Under føresetnad av at departementet godkjenner høgskulen sine planar, foreslår rektor at det blir gjort opptak til tre kull i grunnskulelærarutdanninga i 2010: Heiltidsog deltidstilbod for 1-7 og heiltidstilbod for 5-10 med ein samla opptakskapasitet på 93 studentar. Til samanlikning var opptakskapasiteten på allmennlærarutdanninga i år 70 studentar, og det er registrert 62 nye studentar per 1. oktober. Rektor føreset at den auka opptakskapasiteten på sjukepleieutdanninga frå 2009 vert vidareført med 76 studentar på heiltidsutdanninga med oppstart i august Opptakskapasiteten til januaropptaket er uendra, men noko av kapasiteten er flytta frå det samordna opptaket til lokalt opptak. Det å leggja studieplassar med oppstart i januar ut i det samordna opptaket, som har søknadsfrist 15. april, er først og fremst eit forsøk på å styrka rekrutteringa. Det meste av studieplassane til januaropptaket og dermed rekrutteringa til dette skjer på hausten gjennom eit lokalt opptak. I 2009 vart 20 av studieplassane lagt i det samordna opptaket. Reduksjonen til 10 plassar er ei tilpassing til kva som er realistisk å oppnå.

4 I samsvar med styret sitt vedtak i sak 09/26 er det sett av ressursar og studieplassar til oppstart av ei deltidsutdanning i vernepleie i januar Når det gjeld planar for nye grunnutdanningar, har avdelingane lansert to framlegg framfor komande studieår. Avdeling for ingeniør- og naturfag har lagt fram planar for nytt bachelorstudium i fornybar energi og Avdeling for samfunnsfag gjer framlegg om etablering av årsstudium i juss. Nytt bachelorstudium i fornybar energi Når det gjeld bachelorstudium i fornybar energi, vedtok styret i mai 2009 at det skulle oppnemnast studieplankomite. Komiteen leverte innstillinga si 19. oktober med framlegg til studieplan som er i samsvar med mandatet. Det vert lagt opp til eit tverrfagleg studium med samfunnsvitskapleg tilnærming, basert på grunnleggjande forståing av samspelet mellom teknologi, økonomi og arealplanlegging. Planen føreset at arbeidsmarknaden for personar med utdanning innan fornybar energi vil auka vesentleg i åra som kjem og at kandidatar med brei kunnskap av den typen det her blir lagt opp til vil utgjera eit viktig supplement til meir spesialiserte utdanningar. Komiteen har lagt stor vekt på at kandidatane frå bachelorstudiet skal kunna halda fram på masterstudium i fornybar energi. Det er alt klart at kandidatar med den framlagde studieplanen kan få opptak til masterstudium ved NTNU, NHH og UMB. Kvar dei kan få opptak er avhengig av kva spesialiseringsretning dei vel ved HSF (økonomifag eller planleggings- /geofag) Den framlagde studieplanen baserer seg på at studiet skal henta undervisning tilsvarande 130 studiepoeng frå eksisterande emne innan økonomi, administrasjon og naturfag. Studiet kan dermed realiserast med friske ressursar tilsvarande 50 studiepoeng inkludert bacheloroppgåve. I komiteinnstillinga vert det argumentert for at det er no tidsvindauga er opent for etablering av ei slik utdanning ved HSF. I 2009 er det berre UMB som tilbyr ei liknande utdanning, og dei har rekruttert godt dei to åra den har eksistert. Komiteen meiner det er grunn til å tru at fleire universitet og høgskular arbeider med planar på dette feltet og at tidspunktet er strategisk gunstig for oppstart i Rektor meiner framlegget er interessante. Ei bachelorutdanning i fornybar energi vil styrka ein spesiell fagprofil høgskulen har basert på særskilde lokale føresetnader. Studiet vil inngå i ei klynge av utdanningar som gir høgskulen særpreg og som framstår som interessant både nasjonalt og internasjonalt. I denne klynga er frå før masterstudiet i landskapsplanlegging, bachelorstudia i landskapsplanlegging med arkitektur, geologi og geofare, friluftsliv og reiselivsleiing og det internasjonale studiet From Mountain to Fjord. Fleire av desse utdanningane har vist vilje og evne til å orientera seg internasjonalt med engelskspråklege tilbod og etter kvart eit brukbart innslag av utanlandske studentar. Det nye engelskspråklege masterstudiet i landskapsplanlegging vil styrka denne profilen, og det vil vera mogeleg å føra dette vidare. På den positive sida legg også rektor vekt på at høgskulen har tilgang til eit svært kompetent fagmiljø innan fornybar energi med omfattande nettverk til tunge utdannings- og forskingsmiljø. Det er også positivt at studiet i stor grad kan realiserast med bruk av eksisterande undervisningsemne. 50 friske studiepoeng for å realisera ei ny bachelorutdanning er lite. Rektor er noko usikker når det gjeld studentrekruttering, men er samd med komiteinnstillinga i at tidspunktet for oppstart er strategisk rett. Rektor sin konklusjon er at studiet bør startast opp i Framlegget om nytt årsstudium i juss har vorte lansert i løpet av hausten og styret vart kort orientert om dette i drøftingssaka om studieprogrammet i oktober. Eit slikt tilbod har vore drøfta i høgskulen si leiargruppe ved fleire høve siste åra, mellom anna fordi andre høgskular har oppnådd god rekruttering til slike tilbod og fordi HSF har innslag av juridiske fag i undervisninga både i dei økonomisk-administrative studia og i helse- og sosialfaga. Avdeling for samfunnsfag har gjort ei utgreiing av eit slikt tilbod og konkluderer med at dette vil vera mogeleg å realisera i Det vert vist til god rekruttering ved andre høgskular som tilbyr slikt studium, mellom andre Lillehammer, Molde og Buskerud, og det blir vist til at det vil vera mogeleg å etablera eit årsstudium som gir kandidatane høve til å få innpassa dette i vidare

5 juss-studium ved Universitetet i Bergen. Det vil vera mogeleg å nytta eksisterande fagkompetanse mellom anna innan velferdsrett og kompetanse innafor dei økonomisk-administrative faga. Det er likevel vanskeleg å sjå at eksisterande emne kan nyttast direkte inn i årsstudiet. Det realistiske er såleis at eit årsstudium i juss føreset friske ressursar tilsvarande 60 studiepoeng. Rektor si vurdering er at eit årsstudium i juss ikkje utan vidare er ei naturleg eller nødvendig satsing for høgskulen. Per i dag ligg det ikkje an til at juss vil vera noko meir enn eit støttefag ved HSF. Når framlegget om eit årsstudium likevel blir vurdert, er dette fordi høgskulen etter kvart har knytta til seg fagfolk med relevant kompetanse på området og fordi andre høgskular har rekruttert godt med tilsvarande tilbod. Rektor ser at eit årsstudium kan vera eit interessant fag å ta både for studentar som vurderer å ta ei full juridisk utdanning og dei som ynskjer å kombinera juss med andre fag i ein høgre utdanningsgrad. Eit noko sterkare fagtilbod innafor juss kan også vera interessant med tanke på framtidige tilbod om vidareutdanningar ved HSF. Rektor meiner det er viktig at eit eventuelt tilbod om årsstudium i juss ikkje bind opp så mykje ressursar at det hindrar realisering av viktige tilbod om masterutdanning. Årsstudiet krev friske ressursar tilsvarande 60 studiepoeng, men i følgje Avdeling for samfunnsfag kan eit tilbod i studieåret 2010/11 gjennomførast utan tilsetjing i faste stillingar. Det vil dermed vera mogeleg å avvikla tilbodet dersom det skulle visa seg at ressursane heller bør nyttast til andre formål. På dette grunnlaget tilrår rektor oppstart av årsstudium i juss i Ut over dette gjer ikkje rektor vesentlege endringar i framlegget til studieprogram for grunnutdanningane. Årsstudiet i informasjonsbehandling vart ikkje starta opp i år grunna svak rekruttering og rektor gjer ikkje framlegg om opptak i Det blir foreslått nokre mindre justeringar i opptakskapasiteten ved økonomi og administrasjon, eigedomsmekling, engelsk og elektroingeniør. Dette er dels tilpassingar til rekrutteringssituasjonen og dels justeringar av ressurstilførsel. Når den samla opptakskapasiteten til grunnutdanningar i 2010 er redusert til 711 studieplassar frå 740 i 2009, er forklaringa at høgskulen i 2010 ikkje har opptak til deltidsutdanningar i sjukepleie og førskulelærar. Når ein korrigerer for desse to utdanningane, er opptakskapasiteten auka med 73 studieplassar frå Vidareutdanningar og praktisk-pedagogisk utdanning (ppu) Opptakskapasiteten ved ppu er auka som følgje av at det i 2010 også er opptak til deltidsutdanning. I tillegg er kapasiteten auka som følgje av nye studieplassar i revidert nasjonalbudsjett. Som tidlegare vert det lagt opp til at avdelingane blir tildelt ei ressursramme til vidareutdanningar uttrykt i eit tal heiltids studieplassar (heiltidsekvivalentar). I nokre tilfelle vert desse ressursane nytta til å finansiera andre studium enn vidareutdanningar, til dømes internasjonale tilbod som From Mountain to Fjord og Global Knowledge. Vidareutdanningsressursane vert i stor grad nytta til å tilby deltidsutdanningar, og det er opp til avdelingane å foreslå kva studium som skal tilbydast. Endeleg tilbod og opptakskapasitet vert avgjort på eit seinare tidspunkt, og det blir som tidlegare lagt opp til at rektor får fullmakt til å fastsetja dette. Rektor gjer ikkje framlegg om endringar i ressursane til vidareutdanningar ut over det som følgjer av at einskilde utdanningar berre har opptak annakvart år (AØR). Mastergradsutdanningar HSF har akkreditering for ein felles mastergrad i landskapsplanlegging saman med Københavns universitet og Sverige lantbruksuniversitet. Studiet var tenkt starta opp i 2009, men vart utsett grunna

6 behov for avklaringar knytt til samarbeidet. Tilhøva ligg no til rette for oppstart i 2010 og rektor gjer framlegg om opptak av 15 studentar. Styret gav i mai rektor fullmakt til å oppnemna studieplankomitear med sikte på mastergrader innan økonomi og administrasjon, ny valretning i regional utvikling innafor den eksisterande mastergraden i organisasjon og leiing og ein komite for utgreiing av mastergradsstudium innan helse- og sosialfaga. I tillegg til dette er styret blitt orientert om arbeid med etablering av mastergrad innan idrett og mastergrad i læring og undervisning som vidareføring av det tidlegare tilbodet i tilpassa opplæring. I løpet av hausten er det avklart at det berre er eitt av desse tilboda som er aktuelle å starta opp i Det er tilbodet om mastergrad innan læring og undervisning. Her pågår det for tida drøftingar med Universitetet i Bergen med sikte på eit tilbod ved HSF som UiB står fagleg ansvarleg for. Dette vil vera ei vidareføring av det tilbodet høgskulen har hatt i samarbeid med Universitetet i Oslo og som vart avslutta i vår. (Vedlegg 1 er notat om arbeidet frå ALI.) I samarbeidsavtalen med Universitetet i Bergen vil HSF leggja opp til ein intensjon om at HSF skal overta det faglege ansvaret for tilbodet når føresetnadane for å søka akkreditering for det er til stades. Rektor meiner det er viktig at høgskulen får på plass tilbod om mastergrad i lærarutdanninga og foreslår at rektor får fullmakt til å vedta oppstart av tilbodet i 2010 dersom dei faglege og formelle føresetnadane er til stades. Ressursar til dette er foreslått lagt inn i budsjettet. Ingen av dei andre omtalte mastergradstilboda vil vera aktuelle før i 2011 eller seinare, men i tråd med drøftinga ovanfor legg rektor opp til at det blir teke ressursmessig høgde for at fleire av desse skal kunna etablerast når dei faglege føresetnadane er til stades. Arbeidet med ny valretning regional utvikling innafor rammene av mastergradsstudiet i organisasjon og leiing vil gå vidare. Etablering av den nye retninga er ikkje aktuelt i I arbeidet med mogeleg ny valretning vert det også sett på mulegheiter for ekstern finansiering. Masterstudiet i organisasjon og leiing har opptak annakvart år, og det er dermed lagt inn ressursar til opptak i Avdelinga ynskjer at det kullet som blir teke opp i 2010 skal ha Bergen som studiestad. Grunngjevinga for det er at ein ynskjer å utvida rekrutteringsområdet for studiet, og at det ikkje er tilbod om liknande studium i Bergen. Med i grunngjevinga er det at HSF i mange år har drive vidareutdanning i helse- og sosialadministrasjon i samarbeid med Folkeuniversitetet i Hordaland, og at det gjennom denne verksemda er ei rekkje studentar i bergensområdet som har teke emne som kan påbyggjast til mastergrad i organisasjon og leiing. I tillegg til dette kjem det at HSF for tida driv rektorutdanning på oppdrag frå Bergen kommune. HSF har gått langt i å lova Bergen kommune at høgskulen vil leggja til rette for mastergradsutdanning for dei som fullfører rektorutdanninga. Masterstudiet i organisasjon og leiing har så langt hatt opptak annakvart år. Avdelinga ynskjer at dette mønsteret skal brytast med at det blir gjennomført opptak begge dei komande to åra. Dei ynskjer opptak i 2010 i Bergen og i 2011 i Sogn og Fjordane. Rektor rår til at det blir gjennomført opptak til masterstudiet i organisasjon og leiing i 2010 med Bergen som studiestad. Det er ein føresetnad at dette ikkje medfører vesentleg kostnadsauke. Rektor meiner spørsmålet om opptak også i 2011 bør utsetjast slik at dette kan vurderast saman med andre planar om masterutdanning som ein må rekna med kjem i løpet av det komande året. Avdeling for lærarutdanning og idrett er godt i gang med å framforhandla ein avtale med Norges idrettshøgskole (NIH) om mastergrad i idrett i Sogndal frå (Vedlegg 2 er brev frå rektor ved NIH. ) Også i dette tilfelle vil det i første omgang vera NIH som har det faglege ansvaret, men HSF sin intensjon er å søkja eiga akkreditering når dei faglege føresetnadane er til stades. Rektor vurderer ei masterutdanning på dette området som svært viktig, og er innstilt på å ha tilstrekkeleg økonomisk handlefridom neste år til at studiet kan startast opp i Det er ikkje sett av ressursar til studiet i 2010.

7 Mastergradsutdanninga i spesialpedagogikk, som Universitetet i Oslo har fagleg ansvar for, har dei siste åra hatt opptak kvart tredje år. Tidlegare var det opptak annakvart år. Avdeling for lærarutdanning og idrett ynskjer at høgskulen går tilbake til opptak annakvart år. Grunngjevinga er at det med tre år mellom kvart opptak blir dårleg utnytting av ressursane på Sandane, og at rekrutteringsgrunnlaget er tilstrekkeleg for opptak annakvart år. Dette ynsket medfører ikkje behov for nye ressursar i 2010, då det var opptak til studiet i Ein komite oppnemnd av dekanane ved ASF, AHF og ALI har levert ei utgreiing om korleis HSF kan utvikla eit mastergradstilbod for helse- og sosialarbeidarar. I utgreiinga vert det teke til orde for eit felles mastergradstilbod for bachelorkandidatar frå helse-, sosial- og idrettsfaga ved HSF. Utgreiinga nyttar stikkordet den avanserte praktikar som profilering av studiet, men det gjenstår noko arbeid for å gjera innhaldet i studiet meir konkret. Utgreiinga konkluderer med at det må arbeidast vidare med sikte på ein studieplan, og at det er ein veg å gå når det gjeld kompetanseoppbygging før HSF er i posisjon til å ta sjølvsendig fagleg ansvar for ei slik utdanning. Rektor meiner dette er eit viktig prosjekt for høgskulen og at målsetjinga må vera å få på plass eit mastergradstilbod for helse- og sosialfaga. I første omgang rår rektor til at styret oppnemner ein studieplankomite. Studieplanarbeidet med sikte på ein mastergrad i finans som eit tilbod for bachelorkandidatar i økonomi og administrasjon er i gang. Styret vart orientert om status i dette arbeidet i førre møte. Oppstart av eit slikt tilbod vil først vera aktuelt i Avsluttande merknader På den følgjande sida ligg rektor sitt framlegg til studieprogram for 2010 med opptakskapasitet for dei ulike tilboda. Diskusjonen om mastergradsoppbygging må gå vidare i 2011, men det ligg nokre føringar i rektor si framstilling i denne saka. Rektor meiner per dato at mastergradsutbygginga bør skje med følgjande prioritering: 1. Mastergrad i læring og undervisning frå Mastergrad i idrett frå Opptak til mastergrad i organisasjon og leiing i Bergen i 2010 og nytt opptak i Sogn og Fjordane i Mastergrad i helse- og sosialfaga 5. Mastergrad i finans 6. Opptak annakvart år til mastergrad i spesialpedagogikk

8 Tabell 1: Studieprogram og opptakskapasitet 2010 Opptakskapasitet 2010 Opptakskapasitet 2009 Bachelorstudium Sjukepleie august Sjukepleie januar (via SO) Sjukepleie august, deltid 0 44 Vernepleie Sosialt arbeid Barnevernpedagogikk Ungdomssosiologi Historie Allmennlærar 0 70 Grunnskulelærar Grunnskulelærar 1-7, deltid 33 0 Grunnskulelærar Førskulelærar Førskulelærar deltid 0 58 Idrett, fysisk aktivitet og helse Idrett og kroppsøving Friluftsliv Landskapsplanlegging med arkitektur Geologi og geofare Fornybar energi 15 0 Elektroingeniør Økonomi og administrasjon Eigedomsmekling Reiselivsleiing Årsstudium Ungdomssosiologi Samfunnsfag Idrett Naturfag Bedriftsøkonomi Reiseliv Informasjonsbehandling 0 10 Engelsk Juss 30 0 Sum grunnutdanningar via SO (opptakskapasitet) Lokale opptak Bachelor sjukepleie, januaropptak Bachelor vernepleie deltid, januaropptak 33 0 Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid 60 0 Vidareutdanningar ALI 105 h-ekv 105 h-ekv Vidareutdanningar AHF 83 h-ekv 83 h-ekv. Vidareutdanningar ASF 25 h-ekv 25 h-ekv Vidareutdanningar AIN 15 h-ekv 15 h-ekv Vidareutdanningar AØR 10 h-ekv 0 Master landskapsplanlegging 15 0 Master organisasjon og leiing 30 0 Master spesialpedagogikk (UiO fagleg ansvarleg) 0 30 Master læring og undervisning (UiB fagleg ansvarleg) 15 0