Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS
Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg til dette
Hvordan sikre en god forståelse av mennesket med dobbeltdiagnosen?
Hva er autisme? Diagnoser i ICD 10: Barneautisme Atypisk autisme Asperger syndrom Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
Diagnosen innebærer variasjoner innenfor tre hovedområder Vansker med gjensidig sosial samhandling (blikkontakt, vennskap, sosiale regler, dele glede) Vansker med kommunikasjon (språk, samtale, fantasilek) Repeterende og stereotyp atferd (innsnevrede interesser, sanseinteresser, repeterende lek, tvangshandlinger/ritualer/rigiditet, repeterende bevegelser)
Nevrokognitiv fungering ved autisme
Nevrokognitiv fungering ved autisme Inntil 75% psykisk utviklingshemmet Språkvansker er vanlig, samt språklige kognisjonsvansker Vansker med arbeidsminne Vansker med overordnet forståelse/abstraksjon Vansker med eksekutivfunksjoner inhibisjon, planlegging, delt oppmerksomhet mm. NB! Ingen autisme profil. Barneautisme kan være med eller uten psykisk utviklingshemning og/eller språkvansker
Nevrokognitiv fungering ved epilepsi Mennesker med autisme kan ha like forskjellige former for epilepsi som resten av befolkningen dvs generalisert vs fokal etc. Tidlige skader, syndromer, etc gir økt risiko både for autisme og epilepsi! F.eks. CP Høyere forekomst av ASD/epilepsi ved autisme med utviklingshemning og hos jenter
Generelle vansker ved mange former for epilepsi Tempo, arbeidsminne, eksekutivfunksjoner
Spesifikke vansker ved fokal epilepsi Hjerneområdet som er rammet kan gi både epilepsi og kognitiv vanske F.eks. Temporallappsepilepsi: hukommelsesvansker
Ulike nivåer av påvirkning ved epilepsi Anfall Interiktal epileptisk aktivitet Oppmerksomhet/arbeidsminne Hukommelseslagring/konsolidering Eksekutive funksjoner selvorganisering av læringsprosessen Antiepileptika bivirkninger Dagsform/slitenhet
Epilepsi som risikofaktor ved autisme? 37 års kognitiv test oppfølging av mennesker med ASD: Rutters studie: Stabile IQ mål hos de fleste i utvalget (opprinnelig normal IQ ved T1). Blant de som ikke var testbare ved T2, var det overrepresentasjon av epilepsi.
ADHD: Komorbiditet som kompliserer bildet ADHD økt forekomst både blant barn med autisme og blant barn med epilepsi Gir diagnostiske utfordringer Oppmerksomhetsvansker: anfall eller vandrende oppmerksomhet?
Bivirkninger av antiepileptika Trøtthet Redusert arbeidstempo Atferdsvansker Vansker med språk og hukommelse
Kan antiepileptika gi bedret funksjon? Behandling av interiktal epilepstisk aktivitet? Metaanalyse: ingen sikker effekt på atferd (Hirota et al., 2013), men i klinikken vurderes dette individuelt Behandling mot anfall: dersom anfallene forstyrrer kognitiv funksjon, vil man også forvente bedring dersom anfall opphører. Viktig med godt samarbeid med lege monitorering av medisinering, justering av dose eller medikament
Hvordan få en god forståelse av personens vansker? Helhetlig syn: ta utgangspunkt i diagnosene for åforstå Detaljsyn: ta utgangspunkt i individet og den enkeltes nevrokognitive profil
Tilrettelegging i kontekst Informasjon fra nevropsykologiske tester er begrenset av hvordan personen fungerer sosialt, i læresituasjoner, og av anfallssituasjon Noen ganger må man prioritere hvilke mål som fungerer best utfra ovennevnte faktorer
Ustabil fungering? Når gjøre en ny utredning? Hva kan man forvente om fremtiden?
Differensialdiagnoser Landau Kleffner syndrom Continuous Spikes and Waves during Slow wave Sleep (CSWS) med autistiske symptomer Epileptisk encephalopati når utviklingen går i gal retning (Kun Landau Kleffner er differensialdiagnose i seg selv)
Pubertet og ungdomsår En tid med endringer Endring i sosiale krav Endringer i faglige krav Hormonelle endringer Endring i autismesymptomer Utvikling av eksekutivfunksjoner Nyoppstått epilepsi
Hvordan sikre en god forståelse av mennesket med dobbeltdiagnosen? Se vanskene i sammenheng med skolesituasjon og hjemme pedagogiske utfordringer, lekser, kontakt med venner, selvhjelpsferdigheter Bruke kognitiv utredning for å finne generelle eller spesifikke hjelpetiltak som kan bidra som en liten del av den store sammenhengen Planlegge for fremtiden flere utredninger/oppfølging? Nært samarbeid med lege evaluere endringer i kognitiv utvikling, evt effekt/bivirkninger av medisiner
Ved spørsmål om diagnose, kognitiv utredning eller forslag til tiltak Ta kontakt med meg eller andre her på kompetansetjenesten drøfte saker Lege i spesialisthelsetjenesten kan henvise til tverrfaglig utredning ved SSE Ylva Østby ylva.ostby@ous hf.no Tlf 67501147