Hva gjør vi med atmos ren?

Hva gjør vi med atmos ren? j

ii_ilii( I3esoksadr: TIf. Postgiro: 2 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 1999 temanummer 4 1999 Natur & miljø Bulletin 3 X Redaktør:»ti Irik ()klund Redaksjon: Jens l ctt. i lite -. ki ti.u Jabre Bidragsyter:,\ndicas I jei itli.ii F ørstesidofoto: ii_us I»ctti_r I Adresse: litt, t42 Scntiiiiii i) li I i TI! 22 Iii 24 nu tak, 2 lit 24 lit I. juli - -licisi I Neste t.mautgav.: Knapt nok nok... i i kvolo-pi oli Liii len vil ikke løse det globale klimaproblemet. Langt ir;t. I ikevel er tiii avgjørende å få satt avtalen ut i livet. liiiiiislrikiiideiie som fikk tildelt utslippskvotcr i Kyoto er fortsatt verilcnsini_ slre i kliinagass utslipp. Og de har fyrt sin økonomiske vekst mcii kull og olje i over hundre år. Det er forståelig at ulviklings l;iiiili_ iic ilisislerer på at fossil veteranene i nord skal gå først i klima saiiiirhi iik i. Men neste århundre er det dagens utvtklmgsland, framfor all Ki. som vil oppleve den store veksten i utslipp. Det blir derfor miudveiiilig å rekke disse landene inn i avtaleverket i økende grad. Isolei i seil vil avtalen ha begrenset virkning på jordas klima. Men dcii er itotlvemidig. For det første fordi debatten om å begrense andre lamals utslipp fdrst kan skyte fart nar Europa, Nord Amerika og Japan visu r il de nuener alvor. For det andre fordi avtalen er et nødvendig ranuuneverk Iår senere forhandlinger. Og for det tredje fordi vi må lualie ut irheidet med å oppfylle klima-avtalen setter fart i utviklingen iv i_ iieie energikilder, som kan komme hele verden til gode. Tross ille sine svakheter, er Kyoto avtalen historisk. Det vil være et like Instorisk ft ilgrep om den ikke blir gjennomført. Reglene som forhandles fram na skal danne grunnlag for fram bilens strengere klimaregler. Derfor er det viktig at de sikrer at avtalen gir vii kelige kull i utslippene. Reglene må ikke bli så slappe at de kun Idrer til pl:ouling av et skogholt der og montering av en sparelyspure dci Nettopp fram ny og miljøvennlig teknologi er en Imoved oppgis e år avtalen. Da må hovedtyngden av tiltakene settes inn der den teknologiske kompetansen finnes, og der slike tiltak lønner seg nenil g ide industrialiserte landene. Vi hat ofte vært kritiske til de norske forhandlingsposisjonene, soni leir lagt overdrevet stor vekt pa a begrense Norges forpliktelser. Men Li itikken av Norges oppførsel kan godt nyanseres: Mens andre olii_ st:iter driver ren obstruksjon, ønsker i det minste norske nuyndilicter ut en avtale skal komme pa plass. Bekymringen er at ni;uui går inn tur sa «fleksible» løsninger at effekten av avtalen svekkes SILI Li Bu11till utgitt a Norges Naturv.rnforbund Abonnement: I i) ar I privatpersoner), m8t ar i hettri lier) Annonsr il! 23 122t) li Faks: 2312 ut Trykklng: 1 iii (i il i,k trykket pt III ri_ irk uilert PP Norges Naturvernforbund: Samnirie postadresse som N & M Hulletun t,kch: Iuutp: Jwww.naturvern.nO F-post: naturvern@naturvern.no I I ut_ii usuuu fagpressen mm ljellarmger går mot EUs krav om et tak pa hvor store nislippstillalelser landene kan kjøpe fra utlandet. «Landene skal gjole nye hjemme, men dette kan ikke tallefestes i avtalen», mener I jellimiger. l rtåringene med etterlevelse av tidligere mål i norsk kliniapolitikk er darlig. Dertbr trenger Norge, savel som andre i-land, strenge krav år hva de skal gjøre pa hjemmebane. ( NORGES NATURVERNFORBUND Rådgiver samferdsel Samfi3rdsel bidrar til mange sentrale miljoproblemer og er et av fire prioriterte saksområder i Norges Naturvernfor bunds arbeidsprogram 1999 2000. Norges Naturvernfor bund har i mange år arbeidet aktivt for minst mulig miljø belastende transportløsninger og vurderes som en viktig samfunnsaktor på omradet. Var rådgiver går over i ny, utfordrende stilling, og vi søker hans etterfølger i 50% stilling. Vi kan tilby krevende og utadrettede oppgaver bl.a. knyttet til nasjonal transportpolitikk, byenes trafikkproblemer og store, konfliktfylte utbygginger. Sekretariatet samarbeider tett med Naturvernforbundets fagutvalg for samferdsel, lkes- og lokallag og andre organisasjoner. Stillingen kan eventuelt utvides med andre oppgaver innenfor bærekraftig ressursbruk (miljøgift, avftill mm). I tillegg til relevant utdanning og erfaring er viktige egenskaper for stillingen forstaelse for samarbeid i organisasjons-/nettverksarbeid kombinert med evne til å ta selvstendige initiativ. Gratis tettelister! 60 prosent av dine energiutgilier gir til oppvarming. Varmetapet fra lufilekkasjer rundt dører og vinduer er derfor kostbart. Kald trekk er dessuten ubehagelig og gir et darlig mneklima. Oslo kommune enokbedriften gir denne høsten en pakke gratis tettelist til Oslos befolkning. Ta en tur til Enoksenteret Oslo i Sommerrogt. I, ss Iår du en pakke tettelist. Hvis du setter av litt tid i Enoksenteret og lærer hvordan du skal montere tettelister, gir vi deg to pakker gratis. I senteret kan du ogsa opples i. var enuuk-utstilling og Ei mange gode enoktips. lier lar du ogsa intårmasjon og veiledning om Oslo kommunes eni,kiond. Fondet stotter en rekke enoktiltak, blant annet etterisolerun», skifte av vinduer og annet som kan bidra til energiokonomisering. Itenytt anledningen ni til a ta knekken pa trekke nl Noi:u.es l i/aturvern/orbund er landets største natur og iniljovernoiganisa s,ion,ned/j lkeslag i alle,tj lkc r og rundt 150 lokallag. Norges Naturvern /hrhund har ca. 21.000 inedlernmer er demokratisk oppbygd og har sitt sentrale sekretariat i Oslo med 15 ansatte. Organisasj onskonsulent Norges Naturvernforbund skal ansette organisasjonskon sulent i fast stilling. Arbeidsoppgavene omfatter: Ansvar for medlemspleie i organisasjonen, utadrettet kontakt med fylkes- og lokallag, medlemsrekruttering og tiltak for nyetablering av lag, saksforberedelse til styrende organer, arbeid med samlinger/skolering og andre opplæringstiltak i organisasjonen. Organisasjonskonsulenten vii midlertidig lede organisasjonsomradet i sekretariatet mcd lederansvar for organisasjon, IT og sentralbord. Nærmere opplysninger om begge stillingene gis ved henvendelse til informasjonssjef Kåre Olerud eller generalsekretær Jørund Uboe Soma. TIf: 22 40 24 00. Søknad med kop av vitnemal/attester sendes Norges Naturvernforbund innen 1. desember. Norges Naturvernforbund, Pb. 342 Sentrum, 0101 Oslo. MEMBER OF FRIENDS OF THE LARTII Boks 342 Sentrum, N-0l0l Oslo - Skippergata 33 - (±47)224024 00- Faks: (-47) 224024 10 e-post: naturverno)naturvern.no - Nett: http://www.naturvern.no - 0803 5094602- Org nr. 938 418 837 Oslo kommune Enokbedriften Oslo kommune Enokbedriften 4000 kroner til utskifting av vedovn Oslo kommmmne enokbedriften gjentar suksessen fra i fjor. Bor du innenfor ring 2 (Kirkevemringen) eller i bydel Sagene-Torshov iår du denne høsten tilbud om 4000 kro ner hvis du bytter ut din gamle foruieiisende vedovn med en ny rentbrennende ovn. Pa denne maten spares Oslolulta, mens ovnseieren sparer penger cug rygg (de nye ovnene bruker nemlig mye mumdre ved). For i bli registrert i kampanjen trenger du et avtuleskjema Skjemiet sendes uti omritler med mye vedfyring. men du far det ogsa i enoksenteret pi Solli pluss. Er du i tvil om du har, en serneverdig ovn som bor bevares, kontakt Byantikvaren sed Nils Anker, telefon 22 20 85 80. Tilbudet gjelder fra 18.10.99 til 31.12.99 11151104. enøk-senteret 4 0,10 Sonunerroet. 1, Sotti pl.iss TIl. 22 43 59 70 \VWW.(Icc,:iI

4 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 1999 temanummer 4 1999 Natur & miljø Bulletin 5 En innføring i drivhuset IORTIØLOET VAAIIESfl,ALINO Koribolget solen ergi kommer inn i atmosfæren. Omtrent halv parten ft) nårjordas overflate, noe (2) refiekteres av skyer in ens resten oppfanges av atmosfære,i. Fra jordoverfiaten stråler lang bolget varme ut i atmosfæren (4,). Mesteparten forsvinner ut i verdensrominet (5,),,ne,is noe faiiges opp av de naturlige drivhus ga.ssene (6). Menneskelig virksoinhetfarer til økte mengder driv l,usgasser, som absorberer imier av den langbalgede strålingen (7). Dette fører til global oppvarmning. (Illustrasjon: Natur- og miljø leksikon, Kunnskapsforlaget,) Søppel som råtner, fe som fiser, risdyr king, bilkjøring og avskoging: Årsakene til drivhuseffekten er mange. TOM ERIK ØKLAND Drivhuseffekt, global oppvarm 2-ekvivalenter, mennes keskapte utslipp. avkjølingsef fokten: Ordene er mange, og ikke alle er like enkle å forstå. Fortsatt hører man tblk blande sammen drivhuseffåkt og nedbryting av ozonlaget. ing,c0 Stenger varmen inne Drivhusgasser i stadig økende mengder er hovedbestanddelen i oppskrilten pa en vellykket drivhuseffekt. I tillegg trenger man en atmos1re hvor gassene slippes ut og en sol som tilforer energi. Atmosfæren slipper inn om trent 75 prosent av sollyset som treffer jorden. Mesteparten av denne energien går med til a varme opp jordoverfiaten. Stral ene som treffer overflaten er kortbølgede, og lar seg derfor ikke påvirke av drivhusgassene. Problemet ligger i de langbøl gede stralene som jorden stråler ut igjen. Denne energien ville forsvunnet ut av atmosfæren, hvis det ikke hadde vært for driv husgassene. (lassene sørger nemlig for at en del av energien blir refiektert tilbake mot jorda. Resultatet er en opphopning av varme i atmosfæren. Drivhuseffekten er ikke bare menneskeskapt. Enkelte drivhus gasser finnes naturlig i atmos flere n. Faktisk ville jordoverfia len vært i gjennomsnitt 33 grader kaldere på kloden hvis vi ikke hadde hatt drivhusgasser i atmos fleren. Drivhuseffekten er med andre ord arsaken lit at kloden var er beboelig. Samtidig kan den voldsomme økningen i men neskeskapte utslipp gjøre deler av kloden ubeboelig. Flere drivhusgasser Den drivhusgassen man hører mest om er CO,. Men denne er ikke alene mii å bidra til drivhus effekten. Her følger litt om de mest kjente drivhusgassene. Denne gassen er blant de naturlige drivhusgassene. Mennesker og dyr puster ut CO2, og plantene trenger CO2 før å drive fotosyntese. Plantenes for bruk av CO2 fører til utslipp av oksygen, og gassen er dermed en forutsetning for livet på jordklo den. Problemet er at mennesket skaper store utslipp som plantene ikke evner å forbruke i samme tempo. Forbrenning av fossilt brennstoff, materialer som råt ner, forbrenning av treverk: Alt fører tilco2-utslipp. Utslippene er na 30 prosent større enn hva de var for den industrielle tidsalder. N Ietan: Gassen regnes som den nest forligste av drivhusgas sene. Den slippes ut fra gass- og oljefllt, områder hvor det dyrkes ris: brenning av biomasse, ned bryting av biologisk avfall og husdyrhold. I Norge star faktisk søppelplassene for størsteparten av utslippene (71 prosent), mens husdyrhold kommer som en god nummer to (21 prosent). Utslip pene av inetan har oki med hele 145 prosent siden for-industriell tid. Lystgass (N20): Gassen fri gjøres i hovedsak fra kunstgjod sel i jordbruket, fra produksjon CO2: av salpetersyre og fra forbren ning av fossilt brennstow Også denne gassen forekommer natur lig, men utshppene har økt med 15 prosent siden industrien kom. Fluorider: Disse gassene er svært sterke drivhusgasser. Her har utslippene gått ned den siste tiden, pa grunn av nasjonenes forpliktelser i forhold til Mont real-avtalen. Avtalen er knyttet til såkalte klorfluorkarboner, og ble først og fremst satt i verk for å bremse opp nedbrytingen av ozonlaget. Rom, storm og malaria 0 De siste hundre àrene har gjen nomsnittstemperaturen okt på kloden vår. 1998 er varmeste registrerte r hittil (registrerin gene har pagatt i 148 år). Havnivået har steget med mellom 10 og 25 centimeter. Forskerne tviler ikke lenger på at drivhuscfækten hiiktisk eksisterer. Men de er usikre på skadeomfanget. Sannsynlige følger av driv huseffokten er: En global temperaturøkning på mellom i og 3,5 grader innen år 2100. I samme periode vil havet stige med mellom 15 og 95 centi meter. Jordbruksland og hoset tingsarealer vil gå tapt. Nedbørsmønstrene vil endre seg. Tørre steder kan bli fuktige, og omvendt. Økosystemer vil endre seg. Det vil også helseforhold. Stor spredning av malaria regnes som sannsynlig. Det er større usikkerhet om: Hvorvidt drivhuseffokten kan bidra til voldsomme og raske endringer i klimaet. Drivhuse1Rkten kan føre til flere og sterkere stormer og syktoner. Endringer i styrke og retn ing for havstrom mer. Betydning av solfiekkvaria sjoner. Avkjølingseffekter av parti kler fra svovelutslipp. (Kilder: Mistin, Cicero, GRID Arendal) () r ip uzwaft Støtt utviklingen av vindkraft i Norge! Fast pris 1999: 34,4 ØreIk ink1.jbrbruksavft (5,5.1 øre/kw7.) og in vn. Netto: 22 øre/ Wh, ekski. avgifter Nettleie til ditt lokale nettselskap kommer i iillegg. Dersom forbruksavgiften på indkraft ffrrnes i løpet av året, skal dette komme selger til gode ved at bruttoprisen til kunden forblir uendret. Nord-Trøndelag Elekirisitetsverk (NfE) er Norges største vindkraftprodusent med 6 midler i drift i Ytre Namdat. Nonnal årsproduk.sjon tr pål i mill. k\vh. Vi ordner med skifte av kraftieverandør for deg. Fyll ut svarslippen og send den til oss i dag! JA, jeg ønsker à liøpi rinilkrqfl[ra Ni? -s,4 i re/kt Vhfor 19 ) ). Jcg,ç ir V/l jiillmakt iii dfrresta skilti ar krafllererandcsr. Sendes: Nu. Sjøfansti. 3, 7700 STEIN1dER Mill netiselskap: Nvn Ad, Poslnr.. AKFAIRCON. KJØL OGFRYSAS Sted: Målernr.: 4

Her Et e Atomkraftverk Jeg Prosjekter Vi hvis 6 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 1999 temanummer 4 1999 Natur & miljø Bulletin 7 Stille før stormen i Bonn 1ii1javerii,ninister Guro rj BONN: Etter to uker med samtaler sitter landene igjen med en intens plan for sluttspurten i forhandlingene om Kyoto protokollen. Neste år skal de virkelige avgjørelsene tas. varfornoyd,ned resultatene fra Bo,,n-,,,otet. (Foto: Kristian Ja!, re) Internasjonale klimaforhandlin ger ligner lønnsoppgjor: Det handler om store penger. Topp forhandlerne gar glipp av mye søvn. Og resultatene kommer gjerne pa overtid. er det land som har ulike interesser, derfor vil det ikke være vilje til a konkludere pa noen omstridte spørsmal før man far se en hel pakke, sier en av de sovniose, Norges forhand lingsleder Harald Dovland. Neste avgjørende tidsfrist er i november 2000. Da skal det endelige Kyoto-regelverket bankes gjennom. Årets store klimakon l)e amerikanske motstanderne av Kyoto-protokollen gikk stil lere i dørene enn på lenge i Bonn. Tilhengerne av ameri kansk ratifisering har tro på seier uansett hvem som vinner valgene til president og kong ress neste høst. Det er meldin gen både fra miljølobbyister og - fra delegater i Bonn. Vitenskapen blir stadig klarere. Meningsmålingene vis er sterk støtte til en klimaavtale blant amerikanere. Og nærings livets holdning er i ferd med å endre seg. l)ette gjør at jeg tror en Kyoto-protokoll som tilfredsstiller våre krav kan rati fiseres, uansett hvilket parti den neste presidenten kommer fra, foranse i manedsskiftet oktober! november fikk derfor mer preg av erklæringer om god vilje, og arbeid med tekniske spørsmål, enn av egentlige forhandlinger. Striden om de mest hetente sak ene ble stort sett utsatt til neste ar, og ingen punkter i regelverket ble endelig avklart. Men miljovernminister Ciuro Fjellanger og hennes kolleger fra Tror USA vil Loy. Et virkelig problem Han peker også på at et stort flertall i Kongressen nå opp fatter klimaendringer som et virkelig problem, og at uenig heten dreier seg om Kyoto protokollens utforming. Loy gjorde i Bonn sitt beste for å peke på tegn til at enkelte u-land nå er villige til å ta på seg fri villige klima-forpliktelser, og understreket igjen og igjen be hovet for full fleksibilitet i gjen nomføringen av klimamål, for å kutte kostnadene. Dette er nød vendige meldinger hjem til en kritisk Kongress. verden over bedyrer at de er godt fornøyd med konferansen - de forholdsvis lave forventningene er oppfylt. I tillegg til bedre stemning enn pa tidligere møter, rapporterer de om fremskritt på følgende omrader: Enighet om å avklare regelverket for Kyoto-protokollen i løpet av år 2000. Enighet om å trappe opp lbrhandlingsprosessen l or å nå dette malet. Enighet om strenge regler - for overvaking av at landene overholder utslippskravene Kyoto-protokollen, og konsek venser for de som bryter avtalen. Forsterkede erklæringer om politisk vilje til å sette avtalen ut i livet. Lederne for den norske dele gasjonen mener vi er et skritt nærmere ratifisering av Kyoto protokollen etter møtet i Bonn, hvor det var enighet om å inten sivere forhandlingene. Dette er ikke akkurat sterke ord på vanlig norsk, men det er sterke ord i FN-sammenheng, sier miljovernininister Guro Fjellanger. betyr at vi skal ha flere møter og arbeide hardere neste år, sier forhandlingsleder harald Dovland. ELJs miljødirektør James Currie mener amerikanerne til sist vil se at en klimaavtale er i deres interesse, uansett om pre sidenten er republikaner. par av de største bil produsentene har forlatt Global Climate Coalition, den viktigste lobbygruppen som motarbeider Kyoto-protokollen. Grunnen er at de ser at kappløpet i hilindus trien er hvem som fanger mar kedet for den nye, miljøvennlige bilen, sier Currie. De demokratiske favorittene Al Gore og Bill Bradley har begge tonet flagg til fordel for Kyoto-avtalen. Rebublikaneren George W Bush har så langt ligget lavt. Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder slo an tonen da han äpnet årets klimatoppmote i den tidligere sest-tyske hovedstad- ( en. ved å foreslå 2002 som frist ( Klima-avtale uten USA? BONN: Europeerne og japanerne vil at Kyoto-protokollen skal tre i kraft i løpet av 2002. Det kan om nødvendig skje uten amerikanerne. for landenes ratifisering (god N&M BulletIn En av de største og ivrigste lob bygruppene på klimakonferan sene er atomindustrien, som ar gumenterer med at uten atom kraften ville C0 vært enda høyere. Kjernekraft gir ikke nevneverdige utslipp av drivhusgasser, og industrien ser en effektiv klima-avtale som en strålende forretningsmulighet. Miljøorganisasjonene frykter at dersom ikke reglene uttryk kelig forbyr det, vil «Den grønne utviklingsmekanismen» CDM tillate de som bygger atomkraft verk i U-land å slippe ut mer CO2 på hjemebane. 2-utslippene slipper ikke ut CO2. Men de produserer store mengder livsfarlig radioaktivt avfall som det ikke finnes trygge lagringsmuligheter for, sier Hen Pearson i Greenpeace til N&M Bulletin. Flere europeiske stater tok til orde for at atomkraft må uteluk kes fra utviklingsmekanismen. kjenning) av Kyoto-protokollen. Han fikk støtte fra FU land enes ministre, og fra Japan og Norge. Men USA, som er ver densmestre i utslipp av drivhus gasser, ville ikke være med pa noen frist. Vi sier ikke at 2002 er for snart, men at det viktigste er å En strålende sjanse for atommdustrien BONN: Skal tilskudd til atomkraftverk i utviklingsland få status som miljøtiltak? Spørsmålet debatteres på alvor. ville bli veldig, veldig forbauset om EU noensinne kun ne akseptere atomkraft som del av CDM, sa Finlands miljøvem minister Satu Flassi. Hennes tyske kollega Jürgen Trittin sa det sterkere: under mekanis men må være miljoeffektive, bærekraftige og framtidsrettede. Derfor avviser Tyskland atom kraft som del av CDM og felles gjennomforing. Vår posisjon er at kjernekraft skal fases ut i Tyskland, og ikke er noe alter nativ for å forebygge klimaendringer. Svekker utfasing Pearson i Greenpeace frykter at hvis atomkraft far status som miljotiltak vil det svekke arbei det for utfasing som nå skjer i Europa. Frankrike, Canada og USA er blant landene som ser ut til å ønske åpning for atomkraft verk som klimatiltak. Guro Fjel langer har tidligere sagt fra om at Norge aviser en slik løsning. fokusere på arbeidet som må gjøres, sa USAs viseutenriks minister Frank E. Loy. Spørsmålet amerikanerne sy nes er interessant er når de andre landene godtar deres krav USAs forhandlere kre er at avtalen ma gi anledning til å kjøpe utslmp pstillatelser fra andre land uten restriksjoner, og at store u-land må ta del i klimatiltakene. Sam tidig er flertallet i det amerik anske Senatet skeptiske til hele Kyoto-protokollen, og kan kom me til å velte en avtale som Chinton-administrasjonen har vært med på a forhandle fram. Pa møtet i I3onn kom spørs målet om en Kyoto-protokoll uten amerikanerne opp utenfor de offisielle samtalene. Og led ende miljopohitikere åpner nå for denne muligheten. håper USA og andre vil ratifisere. Men hvis de ikke gjør det. ma vi bestemme oss for hva vi kan gjøre. Meldingen fra FU er at vi er villige. Det er ikke vi som skal være hinderet, hvis andre vil, sa Finlands miljovern minister Satu Ilassi til pressen i Bonn. I Iverken LU-landene eller Norges miljøvemminister Guro Fjellanger ville ta klart stilling til hva som skjer dersom USA ikke ratifiserer. Men ingen utelukker at Kyoto-protokollen trer i kraft uten amerikanerne. Kravet er at minst 55 land må ratifisere avtalen, og dessuten in dustriland som representerer mer enn 55 prosent av industrilan v bakgrunn Rio de Janeiro 1992: FNs rammekonvensjon om klimaendring vedtas. Kyoto 1997: Kyotopro tokollen vedtas - den første bindende avtalen om å redusere industrilandenes klima-utslipp. Buenos Aires 1998: Alt som kommer ut av to ukers intense forhandlin ger om gjennomføring av Kyotoprotokollen, er en timeplan for videre forhan dlinger. Bonn 1999: Siste stormøte før Kyotoprotokollen skal gjøres klar for iverk setting. Haag 2000/2001: Alle detaljer i Kyoto-regel verket skal endelig ved tas. Kyoto-protokollen trer deretter i kraft så snart tilstrekkelig mange land har ratifisert den. denes utslipp av khimagasser anno 1990. USA står for 36% av disse utslippene, og er dermed den største forurenseren av alle. Men enkel hoderegning viser at dersom de statene som har sagt de ønsker ratifisering innen 2002 far med seg Russland, er de man ge nok til å sette i gang uten amerikanerne - de vil. er mulig. Men det er nok vanskeligere i virkelighetens politiske verden enn i matema tikkens teoretiske verden, sier USAs Frank li. Loy.

Vi De Denne Min eller l)el Ambassador Tuiloina Neroni Slade fra Sarnoa snakker med en spesiell moralsk autoritet i klima Miljoorganisasj onenes sammen slutning Climate Action Network (CAN) karet «Dagens Fossil» gjennom to uker mcd klimarentene: Saudi Arabia pa tbrste plass, med USA hakk i hæl. Ver ([ens største oljeeksportør opp nadde altså en knapp seier ibran verdensinesteren i utslipp av klimagas ser. Saudi-araherne irriterte borti mot alle ved å trenere samtalene. De insisterer pa at land som taper lorlumdlingene. I [an er talsmann lor Alliansen av små nystater (AOSES). Organisasjonen frykter at medlemslandene vil bli ubeboelige ettersom havet stiger og de tropiske syklonene blir krafligere. økonomisk på Kyoto-protokollen gjennom fall i etterspørsclen et ter olje skal kompenseres - noe industrilandene ikke vil høre snakk om. Men Saudi-Arabia krever framskritt i dette spørs målet for de er villige til å dis EU: har fått tildelt en felles kvote i Kyoto-protokollen, som så er fordelt mellom medlems landene etter interne forhand linger (Ordningen kalles «EU boblen»). Unionen ønsker å sette tallfestede grenser for hvor store utslippskvoter industrilan dene kan kjøpe fra utlandet. er dypt skuftbt over ut slippstallene vi har fått presentert denne uka, sa Slade i sin erk læring til de frammøtte minist rene og delegasjonslederne. Industrilandenes rapporter om utviklingen i utslipp av klimagasser var et av punktene på dagsordenen. Kyoto-proto kollen, som er signert av rundt 90 land, krever synlige framskritt på veien mot målet om å kutte klimautslippene innen 2005. kutere andre saker, og har i blant lykkes i å skape problemer i forhandlingene på den måten. De markerte seg også ved å protes tere (på prikkfri engelsk) mot å diskutere nye tbrslag som ikke var oversatt til alle de offisielle FN-språkene. Amerikanerne opptrer ryd digere - men er en større fare for avtalen. Deres krav om maksimal Paraplygruppen: Norge sam arbeider med USA, Canada, Australia, New Zealand, Japan, Russland og Ukraina. Motsetter seg at det skal settes tak for kvotehandelen. G77 og Kina: U-landsgruppen G77 er svært sammensatt - den omfatter blant annet store utvik Øystatene fikk støtte i kritikken fra Guyanas Alison Drayton, som talte på vegne av U-landsgrup pen G77 og Kina: utviklede landene har ikke nådd målene de har satt seg. Det reiser tvil om viljen til å gjøre noe med klimaendringene, sa Drayton. Ambassadør Slade benyttet også anledningen til å rette en bredside mot industrilandenes iver etter å gjøre fradragene i de nasjonale klimaregnskapene sà store som mulig. protokollen handler om å bekjempe den største miljø J trusselen denne planeten har stått overfor. Den er ikke bare en lbr retningsmulighet for dem som vil tjene penger på handelen med unyttige utslippstillatelser av pa pir, sa Slade. I [an la til at det gode forhand lingsklimaet og viljen til å sette tidsfrister ga håp for det videre arbeidet. gruppe henter håp og styrke fra det mest grunnleg gende av alle menneskelige ins tinkter, nemlig overlevelsesins tinktet. sa Slade. fleksibilitet i gjennomføringen av protokollen, og om at utvik lingslandene må delta på en «meningsfull» måte før amerik anerne vil ratifisere, er blant punktene som har provosert milj oorganisasjoncne. Norge, som blant har måttet tåle harde ord fra miljøorganisasjonene, ble ikke engang offisielt nominert til årets «fossilpris». lingsland, oljeeksporterende OPEC-land, og medlemmer av Alliansen av små øystater, AOSIS. Hovedkrav er at indus trilandene må overføre penger, teknologi og kompetanse - for å overvåke klimagassutslipp, begrense dem og å tilpasse seg klimaendringer. Utpå morgenen den 11. desem ber 1997 slo argentineren Raul Estrada-Oyuela endelig klubba i bordet i den gamle japanske keiserbyen Kyoto, og en historisk Cmiljøavtale så dagens lys. Det skjedde etter en lang natt med slutttbrhandlinger på overtid. Kyoto-protokollen er den første internasjonale avtalen som setter bindende krav til industriland enes utslipp av drivhusgasser. Det vil si, den blir det den dagen den trer i kraft. Grunnlaget er FNs ramme konvensjon om klimaendring (UNFCCC) som ble vedtatt på FN-konferansen om jordas miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Kyoto-protokollen regulerer utslippene til en gruppe på 38 industriland. Disse såkalte «An neks 1-landene» omfatter de Ileste medlemmene av OECD, samt Russland og Øst-Europa. De skal redusere sine samlede ut slipp av drivhusgasser så de er 5,2 prosent lavere i perioden 2008-2012 enn de var i 1990. De andre landene, som omtales som «utviklingsland», men omfatter både lutfattige l3angladesh, oljerike Saudi-Arahia og nyindustri aliserte Sør-Korea, pålegges å rapportere om sine utslipp, men hehøver ikke å redusere dem. Ut viklingslandene har insistert på at de gamle industrilandene som har hatt mer enn hundre år med utvikling og høye C0 2-utslipp. må redusere sine utslipp først. Noen får øke De prosentvise kuttene er fordelt ulikt mellom Anneks 1-landene: EU og USA skal kutte med hen holdsvis åtte og sju prosent. Aus tralia og Island får øke utslippene tilsvarende mye i forhold til 1990. Forskjellene har blant annet blitt begrunnet med at utgif tene ved å redusere utslippene er svært ulike og at statene har for skjellig utslipp per innbygger. Dessuten avspeiler nok lbrdelin gen hvor steilt de ulike landene tbrsvarte sine interesser i Kyoto, og hvor stort hell de hadde. hvilke tiltak landene må gjennomføre, avhenger ikke bare av hvor mye utslippene skal red useres fra 1990. Den økonom iske utviklingen gjør at noen lands utslipp vokser kraftig, mens utslippene andre steder faller uten spesielle tiltak. Mange land regner med store okninger i forhold til 1990 hvis ingen ting gjøres. I den tidligere ostblokken er det derimot land som har hatt dramatiske fall i utslippene siden 1990. Det er seks klimagasser som omfattes av protokollen. Karbon dioksid (CO 2) er den viktigste. Mengdene av de andre fem klimagassene regnes i tonn «C0 2-ekvivalenter» - det vil si den mengden som har like stor virkning på jordas klima som et tonn CO2. Landene står fritt til å kutte de gassene de ønsker - det er summen av «C0 2-ekvivalenter» som teller. Avtalen åpner for at statene kan oppfylle sine tbrpliktelser på andre måter enn å redusere ut slippene. For det første regnes opptak og utslipp av klimagasser fra avskoging og skogplanting med, dersom endringene finner sted etter 1990. Når skogen vok ser, bindes nemlig karbon fra CO2-gass i trevirket. For det andre kan industrilandene kjøpe og selge utslmppstillatelser av hverandre - la private bed rifter stå tor kvotehandelen selv. Dessuten kan man kjøpe seg ut slippstillatelser ved å betale før tiltak som kutter utslippene and re steder i verden. Skjer tiltakene i et Anneks 1-land, kalles det «IblIes gjennomføring». Skjer tiltakene utenfor Anneks 1, kalles ordningen «Den grønne utviklmngsmekanismcn» (Eng elsk: Clean Development Mcc hariism, CDM). Stater som slipper ut mindre klimagasser enn de har rett til, kan spare utslippskvotene til sen ere. Når en ny protokoll trer i kraft etter 2012, har stater som har spart så å si ekstra utslipps tillatelser i banken. Detaljene gjenstår Kyoto-protokollen angir ikke nøyaktig hvordan utslippsregn skapene skal settes opp, spesielt med hensyn til skog og arealbruk. Det er heller ikke klart hvordan man skal sikre at avtalen Selv om Kyoto-protokollen trer i kraft som planlagt, kan de glo bale utslippene av klimagasser komme til å øke med over 30 prosent i perioden l9ot)-20l2. Det skriver forskere ved time Royal Institute of International Affairs (RIIA) i London i en bok om Kyoto-protokollen som kom ut i høst. Utviklingsland enes utslipp vokser nemlig raskt. De er ikke regulert av protokollen. Dessuten vil avtal en i praksis tillate en liten øk ning også i industrilandenes utslipp, tror forfatterne Michael (iruhh. Christian Vrolijk og Duncan Brack. Hvordan kan industriland ene slippe ut mer, når de skal slippe ut fem prosent mindre? Muligheten til å kjøpe utslipps tillatelser fra utviklingsland, og å trekke fra karbon som tas opp i nyplantem skog, forklarer dette. Reglene for kvotehandel og for hvordan virkningen av skog plantning beregnes, blir avgjør ende. Kyomo-protokol len åpner for at andre typer «sluk» enn nyplantet skog. slik som opptak av karbon i jordsmonnet ved overholdes, eller hvilke regler som skal gjelde for kvotehandel, ibiles gjennomføring og CDM. Dette har vært sentrale spørsmål på to store forhandligsmnøter i I3uenos Aires i 1998 og i Bonn i 1999. Reglene skal endelig av klares på en konferanse i den nederlandske byen I laag i nov ember 2000. Avtalen trer i kraft etter at minst 55 land har ratifisert (god kjent) den - og dessuten industriland som representerte minst 55 prosent avanneks 1-landenes ut slipp i 1990. Ilittil har under 20 land ratifisert avtalen. Industrilandene venter på avklaringen av regelverket i Haag før de rati fiserer. omlegging av landhruksteknik ker, også kan regnes. som er viktigst for virkningen av Kyoto-protokol len er nok reglene for sluk. Hvis det vedtas liberale regler [mer. kan det bli snakk om enorme mengder klimagasser som kan trekkes fra regnskapene, sier Christian Vrolijk. I tillegg kan OECD-landene slippe ut mer enn de på papiret har lov til, fordi Russland og den tidligere østblokken har store kvoter til overs. Disse lan dene har hatt store fall i sine CO2-utslipp i løpet av 90-tallet. Grubb, Vrolijk og Brack advarer forhandlerne mot å vedta for fleksible regler. Hvis OECD-landene får helt frie tøyler, forsvinner drivkraften til å umvikle ny, klim.nennlig tek nologi -

- Det Vi Og Vi - i Selv For - Vi 10 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 1999 temanummer 4 1999 Natur & miljø Bulletin LI. BONN: Lederen for ekspertpanelet IPCC etterlater ingen uklarhet: Vi vet nok om klimaendringer til å sette i verk tiltak. er overhodet ikke noe spørsmål om vi forandrer jordas klima. Spørsmålet er hvor, når og hvordan endringene kommer. Det var meldingen fra Robert Watson, sjefen for FNs klima panel IPCC, til miljøvernminist rene i Bonn. Han understreket på vegne av ekspertpanelet at det heller ikke er tvil om at vi får se alvorlige virkninger på helse, vannressurser, jordbruk og natur ettersom klimaet endrer seg. Dette budskapet lytter politik erne til. Rapportene fra IPCC bygger på gjennomgang av alle publiserte forskningsresultater pä hvert fagfelt, og aksepteres av statsledere fra hele verden som oppsummeringer av den best til gjengelige kunnskapen om klimaproblemet. Ingen av politi kerne på klimakonferansen reiser spørsmål om det vitenskapelige grunnlaget for debatten. Disku En vet nok til å handle 1999- enda et varmt år Han har en sentral posisjon i klimapanelet IPCC, og er presi dent for Brasils rombyrå. Det er viktig å skille mellom hva vi vet og hva soii fortsatt er usikkert i kl imasporsmalet, understreker han overfor journalister i Bonn. vet atc0 2-konsentrasjonene i atmosfæren har økt fra omkring 280 andeler per million (ppm) til rundt 340 ppm. De vil fortsette å øke så lenge vi slipper Floinmen i rr (Foto: Scanpix) sjonen handler om hva som bør gjøres med klimaendringene, ikke om det er grunn til å bekym re seg for dem. Det betyr ikke at ny forskning er irrelevant for klimaforhand lingene. IPCC arbeider med en rapport om virkningen av skogens opptak av CO2 som legges fram neste år. Denne rapporten vil legges til grunn for be slutningen om hvordan avskog ing og skogplanting skal tas inn i klimaregnskapene. ut mer enn det som tas opp av hav, jord og vegetasjon. vi vet hvor mye som kommer fra ibssile kilder, fordi vi kan bruke karbondatering pa samme måte som med fossiler: Det som har ligget under jorda som kull, olje eller naturgass har vært beskttet for kosmisk strål ing, og har derfor en annen iso topsammensetning, fastslår Filho. I Ivor stort potensial gassene i november Viste hvilke konsekvenser og krefter et ustabilt klima har. Ny rapport I tillegg til slike spesialrapporter, oppsummeres IPCCs konklusjo ner om klimaendringer, konsek venser og mulige tiltak jevnlig i mer omfattende dokumenter. Dagens klimaforhandlinger byg ger på IPCC «Second Assess ment Report» fra 1996. Her pres enteres konklusjonene t ra tre arbeidsgrupper: En klimasyste mer og klimaendring, en om kon sekvenser av klimaendring, og en om mulige tiltak. 4-watts lyspære per kvadratmeter BONN: Slik beskriver Luiz Meira Filho dagens drivhuseffekt. har til å varme opp jorda kan slås fast i lahoratoriet. legger idag til en opp varmingseltekt på omtrent 4 watt per kvadratmeter. Du kan tenke deg en liten lyspære som alltid er på over hver kvadratmeter av jordklodens overflate, sier Filho. Det som er usikkert er hvor dan klimasystemet reagerer på oppvarmingen. Det er uklart hvor mye energi som går med til å varme opp verdenshavene. Ak kurat hvor mye de globale gjen nomsnittstemperaturene øker om man dobler konsentrasjonen av Den tredje sammenfattede rapporten fra klimapanelet fore ligger til neste år, utkast til rap porten gjennomgås i disse dager. Men lederen for klimapanelet mener det foreliggende materi alet er tilstrekkelig for å sette Kyoto-protokollen ut i livet: om det er vitenskap elig usikkerhet, vet vi avgjort nok til å handle. Politikerne tren ger ikke å vente på flere forsk ningsresultater, sier Watson. drivhusgasser må forskerne anslå dag regner de med et sted mellom 1,5 og 4,5 grader celsius. Dernest er usikkerheten stor om hva dette betyr for luft- og hav strommene, og lokale klimafor hold. Havstign ingen kan man der imot si noe ganske bestemt om: Fordi vann utvider seg når det blir varmere, vil økte tempera turer gi en tilsvarende stigning i havmvået. I tillegg kommer en mindre forutsigbar virkning av at isbreer på land smelter. I Klimaendringene: Her er noen av hovedkonklusjone ne om klima endring i IPCCs Second Assess ment Report fra 1996: Konsentrasjonene av driv husgasser har økt på grunn av menneskelige aktiviteter. Globale gjennomsnittstem peraturer har steget. De siste årene har vært blant de varmeste siden 1860. En avveining av det tilgjen gelige materialet tyder på en merkbar menneskelig innflyt else på klimaet. I løpet av neste århundre er det sannsynlig at gjennom snittstemperaturen ved jordoverflaten stiger med mellom 1 og 3,5 grader Celsius, hvis utslippene utvikler seg slik klimapanelet forutsetter. Selv om konsentrasjonene av drivhusgasser stabiliseres i 2100, vil temperaturen fort sette å stige i flere tiår etterpå. Hvis temperaturen blir høyere, vil havnivået stige. Klimapanelets beste anslag er et sted mellom 15 og 95 centimeter. Klimamodellene har blitt betydelig forbedret på 90- tallet, og stemmer nå bedre med observasjonene. I Midt i november er det klart at 1999 vil bli blant de varmeste årene vi har hatt i Norge. England vil trolig notere århundrets varmeste år. N&M Bulletin JENS P. TOLDNÆS Århundrets siste ar har vært varmt, men ikke sa varmt som det nest siste, nar hele kloden sees under ett. verden er det et godt stykke unna rekordåret 1998. Nærmest uansett hva som skjer i desember vil ikke 1999 sette rekord. Jeg vil tippe at 1999 hav ner som det tredje eller fjerde varmeste året vi har hatt, sier for sker (junnar Myhre, ved Norsk geofysisk institutt, til N&M 13u1- letin. For Norges vedkommende vil heller ikke 1999 bli noe re kordar. Temperaturen har likevel vært svært høy nar omlag seks uker av aret gjenstar. blir spennende å se hva som skjer pa slutten. Vi har hatt en høy middeltemperatur, ikke minst for november og sep tember. Oktober var derimot helt normal, i likhet med sommeren, sier Stein Kristiansen ved Det norske meteorologiske institutt. Naturen påvirkes i opphetet England I England er det relativt klart at 1999 vil bli århundrets varmeste år. I3are en lang og hard kuldeperiode i desember kan hindre rekorden, ifølge den britiske avisen The Observer. Det er det imidlertid lite som tyder på. Ifølge Meteorological Office vil desember høyst sann synlig bli varmere enn normalt. I England ser man den raske økningen i temperaturen som et dramatisk varsel pa menneskelig påvirkning. Engelske forskere har pavist at dyrelivet påvirkes ved at varen kommer tidligere og høsten senere. Et 4000 kvadrat kilometer stort område, det vil si om lag to ganger Vestfold fylke, i Fast Anglia er nå så Ilomutsatt at all bygging ma stoppes. Mangler hetebolge Den høyst sannsynlige tempera turrekorden i 1999 uroer forskerene fordi det ikke har vært noen spesiell hetebølge til å dra opp gjennomsnittet. Mens aret som helhet ser ut til å slå alle rekor der, og det sier ikke lite i et land som har malt temperaturer til bake til 1659, har ikke en av målingene for enkeltmåneder i 1999 brutt tidligere rekorder. er høyst uvanlig å ha en slik serie med varme maneder, sier klimaforsker Mike Hulme ved universitetet i Fast Anglia. Målinger viser at så langt ligger temperaturen 1,25 grader over gjennomsnittet. Norge er klimatisk utrendy Ifølge Kristiansen gjør Norges III,, Jor&n, Januar 1999: Varmere enn noensinne geografiske plassering sitt til at vi ikke alltid følger klimatren dene ellers i verden, slik som for eksempel i England. at Norge er plassert ut mot vestavindsbeltet slik at kald polarluft møter mild atlanter havs-luft gjør at klimaet vårt blir svært ustabilt. Dette kan være en av årsakene til at vi ikke ser helt den samme temperaturøkningen i Norge som i England, sier Kris tiansen, som også trekker fram vinterens sprengkulde i Nord Norge. Den trekker gjennomsnit tet en god del ned. enøk-senteret TROMS Enøk NORD i nye klær! Vi er etablert som regionalt enok-senter i Tromsø med gratis telefonnummer 800 49003 og fra 21. november 1999 har vi følgende besø ksadresse: Grønnegata 80 (ved siden av Fokus Kino) i Tromsø Ring oss, og vi hjelper deg i gang med å spare penger på strømregninga. Vi utfører gratis enøk-analyse. Gratis? Ja, for som kjøper av elektrisk energi har du betalt for vår tjeneste likevel - så

- En Ekstremt Andre 12 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 1999 temanummer 1999 Natur & miljø Bulletin 13 Tror ren utvikling blir møkkete BONN: Indiske miljøaktivister mener Kyoto-protokollen åpner for nye subsidier av fossil energi i u-iand. ulykke både for miljøet og for den økonomiske framtiden til utviklingsland. Slik karakteriserer Anil Agar wal og kolleger ved Senter for vitenskap og miljø i New Dehli den såkalte «Grønne utviklings mekanismen» (CDM) i Kyoto protokollen. Ordningen gir industrilan dene rett til å trekke fra utslipps reduksjoner de betaler for i ut viklingsland i sitt eget nasjonale klimaregnskap. Om Norge betal er for renere energi i Kina, eller skogplanting i Mellom-Amerika, kan vi altså slippe ut mer CO2 her hjemme. Ettersom u-landene ikke har noe tallfestet krav til sine utslipp, Romtenterog den peiskc romorganisasjonen.,...å eter prosjektet, vii en *ole uten begrensning i antall 5 iiigang mii Sarepta gratis vcdåregistrcre seg. lar ikke vanlig kvotehandel seg gjennomføre. Derfor bygger Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) på prosjekter. l3eregningen av hvor mye et prosjekt vil redusere utslippene av klima gasser er bestandig usikker. Man må gå ut fra en vurdering av hvor store utslippene ville vært uten tiltaket, og det er vanskelig å vite. De indiske miljø- og utvik lingsaktivistene bak en ny rap port om glohale miljøavtaler mener CDM kan ende som en subsidicordning for fossil energi, og i verste fall øke utslippene av C02. De billigste utslippskuttenc vil ofte dreie seg om å gjøre bruk av fossile energikilder mer elfek liv. Ekstra tilskudd til disse typ ene energi vil utsette utviklingen ww.sarepta.or6 Det viktigste ved Sarepta er biidedatabanken ved Tntmse SUtdIitta*aajon. Fra den kan du hente ned dagens sateliittbiider fra ditt område. efler bilder som dekker hele Noed-Euzopa. På jakt etter gode foeniag iii penn. jektoppgaver i geografi, naturfag, rrogandref kan værej Legg inn på Intemett. og ta en gratis tur glennom Sareptas innhold. Web-adresse: //www.sarepta.orr av fornybare energikilder som vind- og solkrafi, flykter Agarwal og kollegene. Bare hvis meka nismen begrenses til å omfatte ren, fornybar energi vil den bli virkelig miljovennlig. Mest til Kina Prosjekter som i seg selv reduserer energi forbruket i kraftkrevende industriproduksjon, kan ende med å øke et lands ut slipp. En analyse utfhrt av neder landske økonomer viser at lavere produksjonskostnader som følge av tilskudd gjennom CDM kan føre til at landet tar over større markedsandeler og øker produk sjonen, noe som igjen får utslip pene til å vokse. En stor del av CDM-pros jektene vil antakelig finne sted i Kina, og rette seg mot å redusere forbruket av kull. Markedet for kull er ikke fullstendig globalisert på grunn av høye fraktkostnader, argumenterer mderne. Dermed kan tiltak som i seg selv reduserer etterspørselen etter kull, føre til at de lokale kullprisene synker. Da vil energiintensiv industri øke etterspørselen etter den rimelige kullkraften, og virkningen av til takene blir veid opp. Bare billigere Nettopp spørsmålet om hvor CDM-millionene vil havne er omtålig fbr u-land som har sett dene ordningen som en sjanse til å skaffe sårt tiltrengt kapital og teknologl At sà mye av pengene ser ut til å gå til land som alle rede er i rask økonomisk utvik ling, har reist kritikk spesielt fra afrikanske stater. Argentina erklærte i fjor at de vil ta på seg et frivillig nasjonalt mål for klimautslippene, selv om de ikke tilhører industrilandene. Hvis de andre landene godkjen ner ordningen, kan argentinerne bidra til å tilfredsstille kravet om <meningsfull deltakelse fra vikti ge utviklingsland» som gjentas og gjentas av amerikanske poli tikere. Samtidig kan de ta del i Agarwal & eo tror u-landene rett og slett kan tape penger på CDM. De mener ordningen frister land med akutt pengeman gel til å tjene raske penger som kan koste dem dyrt i framtiden. De billigste mulighetene for å kutte utslipp vil bli kjøpt opp av industrilandene først. Den dagen utviklingslandene selv må betale for reduserte utslipp (når en ny klimaavtale vedtas), står bare kostbare tiltak igjen. I tillegg gir Kyoto-protokollen industriland ene rett til å «sette utslipps tillatelser i banken» - om de slipper ut mindre enn de har rett til,j kan de spare utslippstillatelser til senere. De kan dermed nyte godt av billige kvoter som de kjøper seg i første runde i lang tid framover. I motsetning til de andre ordningene i Kyoto-proto kollen, skal det regnes med utslippskutt fra CDM-prosjekter allerede fra år 2000 - før proto kollen trer i kraft. Inderne tror ikke på erklær ingene om at CDM-mekanismen skal fremme utvikling og miljø: «Den eneste begrunnelsen (..) er den som først ble uttrykt av den norske regjeringen, at det er billigere å kutte utslippene i utviklingslamid enn å kutte ut slippene i industrialiserte land, siden de sistnevnte allerede bru- N ker energieffektive teknologier». Denne skepsisen til industrilandenes motiver er nok utbredt i mange utvikliiigsland. Men samtidig er interessen for å sikre seg en del av investeringene voksende. Frivillige argentinere internasjonal kvotehandel. I Bonn konkretiserte Argentinerne sine planer: De vil knytte sitt klimamål til den økonomiske veksten - de vil love å slippe ut en be grenset mengde i forhold til den økonomiske aktiviteten. Miljø organisasjoner og stater ønsket mer tid og flere avklaringer før de tok stilling til forslaget. j Sykdommer trives i varmen BONN: Eksperter fra Verdens helseorganisasjon advarer om at en rekke alvorlige sykdommer kan spre seg når jorda varmes opp. Malariamygg i Norge! Forsker nes plansjer viser at moskitoen Osom sprer malariaparasitten i løpet av noen tiår kan utvide sitt naturlige leveområde til Skandi navia, inkludert Østlandet, der som global oppvarming gir var mere somre. Men du trenger ikke være redd for å få malaria i Drammen eller Moss: Rike skan dinaver klarer nok å holde den fryktede myggen, som trives rundt stillestående vannpytter, i sjakk. I utviklingsland, derimot, er spredning av mygg og andre sykdomsbærere et spørsmål om liv og død. I tillegg truer muligheten for flere naturkatastrofor. Stigende havniva. sammen med mulig heten for flere og kraftigere syk loner, tlomnmer og tørkeperioder, utgjør i seg selv en alvorlig trus sel. Dessuten dør en hel del men nesker med svak allmenntilstand hver gang temperaturene i store byer når rekordniva. Slike episo der kan ventes å inntrefl oftere. Gjennomgående er virkningen størst i fattige, tropiske land. Et av de mest brennbare spør smålemie klimaforskerne nå stil ler, er om oppvarmingen av klo den er i ford med å endre frek vensen og intensiteten i det glo bale El Nifio-fenomenet, som jevnhg snur opp ned pa værfor holdene over store deler av kloden. Forskere har knyttet El Niåo til en rekke hendelser med ttiw% ( :- Telemark fltli»,rj. helsekonsekvenser, som skog branner i Asia og Sør-Amerika. Uvanlige temperatur- og ned børsforhold påvirker utbredelsen av sykdommer. vær i forbindelse med El Nif io-episoden i 1997/ 1998 ga «klynger» av sykdoms utbrudd mange steder på jorda, sier Paul Epstein ved Harvard universitetet i USA. El Nifto påvirker nedbøren, og flytter dermed grensene for malariamyggen. En rekke studier viser dette, forklarer protbssor Anthony MeM iehael ved London Sehool of 1-lygiene and Tropical Medicine. siste tiåret har vi begynt å oppleve malariaepidemmer i om råder av Øst-Afrika hvor denne sykdommen vanligvis ikke finnes, sier Andrew K. Githeko ved Kenya Medical Research Institute. Tilsvarende epidemier har funnet sted i andre høytliggende områder i Asia og Sør-Amerika som er utsatt for Ilom. utbrudd det er verdt å merke seg er Rift Valley-fobercn i Kenya og Somalia under El Niflo i 1997/1998, legger (iitheko til. Virkningene pa folk som ikke har utviklet immunitet er spesielt alvorlige. I lvis klimaforandringene fortsetter å knyttes til hyppigere og mer intense El Niflo-hen delser, har vi begynt a se al vorlige konsekvenser av klinia endringer, sier Paul Epstein. NORBO ENERGI AS Energiselskapet Asker og Bærum Nett AS gir deg gratis disse Enkle ENØK tips Steng av oppvarming når dører og vinduer åpnes for lufting Senk innetemperaturen til ca. 20 grader Rim av frys og kjøleskap jevnlig Tørk gjerne klesvasken ute Skift til sparepærer ute og i kalde rom Bruk av sparedusj senker varmtvannsforbruket Utfør bygriingsmessige enøktiltak om sommeren Sørg for god lufting rundt kjøleskap og fryser Fyll opp vaskemaskin og oppvaskmaskin før de settes igang Skru av unødig lys Senk temperaturen om natten og når du er bortreist Gjør det til en vane å følge med på energiforbruket, gjerne en gang i uke eller en gang i måneden. Hver kwh koster omlag 40 øre. Nettsider: www.eabas.no EAB NEI!

Med 14 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 1999 Elendig energiutnytting i Norge Mye vil alltid gå tapt i transport og omforining av energien, for eksempel når man gjør om ener gien i en loss til elektrisitet, sier Ertesvåg til bladet Folkevett. Itbige Ertesvåg peker rappor ten pa at det er mange omrader som kan utnytte energien langt bedre, ikke minst husholdnin gene. lier utnyttes bare ti prosent av den energien som blir puttet inn, utrolige 90 prosent fersvin ner. Og, som om ikke det var nok; Nar det gjelder oppvarming av boliger, tbrsvinner 94 prosent av den energien som puttes inn. Bare seks prosent blir utnyttet. allerede eksisterende teknologi, som varmepumpe, vil man komme ned mot 75 prosents tap, noe som er en god utnyttelse. Jeg legger fram flikta, så haper jeg andre vil ta opp sporsmalet om hvortbr vi ikke satser mer pa effektiv bruk av energi, sier I rtesvag, temanummer 4 1999 Natur & miljø Bulletin 15 Spar 240 kroner med klessnör......de store pengene sparer du imidlertid på å gjøre noe med oppvarmingen av huset ditt. JENS I. TOLDNÆS Torketrommelen koster deg 240 kroner året, pluss innkjøp selv sagt. Trakter du kafl tre og en halv time i uka koster det 140 kroner per år. Skal du spare energi og penger på strømregn ingen er det ikke så mye å hente på å la skjegget gro eller ha radioen lavt på. Det som virkelig drar på strømregningen til en gjennomsnittsfamilie i Norge er elektrisk oppvarming. Kostna den på 6600 kroner er beregnet ut fra en bolig på 120 kvadrat Du sparer penger ved å torke klwrnepå siwr. (Foto: Martin Borgen/MiraJSamfoto) meter med to voksne og to barn. Synes du at hvert enkelt av de andre apparatene i huset virker billige i drift, så husk på at det er ganske mange av dem og at de koster en dcli innkjøp. l3elopene er utregnet av Oslo Energi med en energipris på 50 øre per kwh. Samlede kostnader blir da om lag 12660 kroner, hvorav oppvarming utgjør mer enn halvparten. Vi må bliflinkere til å varme opp boligene våre riktig. Etekfrhsk opp varnling er miljomessigfeil, ifolge Sintef (Foto: PerA,iders Roseiiki istjsainjåto). Norske ornitologer har erklært 1999 som «kråkas år». Norsk energipolitikk passer usedvanlig godt for anledningen. Tre fjerdedeler av energien vi putter inn i samfunnet forsvinner viser en ny undersøkelse fra SI NTEF. H usholdningene er verstingene i rapporten. JENS P. TOLDNÆS Den lave energiutnyttelsen skyl des ikke bare at vi ikke kan iso lere husene vare. Vi bruker i til legg energien var feil. Ivar S. Frtesvag og Michal Mielnik har undersøkt energibruken i Norge. I rapporten «Energiutnytting i Noreg» har de to SINTEF-fors kerne analysert all energien som går inn i det norske samfunnet, det vil si energi fra blant annet olje, vannkraft og trevirke og sammenlignet dette med energien som kommer ut i form av varer og tjenester. Konklusjonen er at vi bare utnytter 24 prosent av all energien vi putter inn i samftinnet. Selv om hundre pro sent utnyttelse er umulig er tallet lavt. Husboldningene er verst Man vil aldri oppna hundre prosents utnyttelse av energi. Syr dàrlig med jordvarme Ertesvag bruker begrepene høyog lavkvalitesenergi. Elektrisk strøm er høykvalitetsenergi, og kan tbr eksempel brukes til a drive en symaskin, men svært uegnet til å varme opp hus. Varme, for eksempel jordvarme, er lavkvalitetsenergi. Den er dårlig egnet til å drive symaskinen, men ypperlig til å varme opp hus. mest eflktive er a over fire lavkvalitetsenergi til annen lavkvalitetsencrgi. I-ler er varme pumpa et godt eksempel. Man utnytter varmen i jorda, tjellet, lufta eller vannet for a varme opp huset. Riktignok trengs det litt elektrisitet for å pumpe energien fra jordvarme til husvarme. men denne mengden elektrisitet er langt mindre enn det som kreves ved ren husoppvarming, sier Ertesvag til Folkevett. Ët enkelt regnestykke viser hva vi kan spare: Med en panelovn gir en kilowatt strøm en kilowatt varme. Ved å tilføre en kilowatt slroin til en varmepumpe, får vi om lag fire kilowatt varme, altså fire ganger etrkten til panel ovnen. / Så mye bruker du i hjemmet ditt Sted/gjenstand Effekt Brukstid Forbruk Pris (Watt) (timer) (kwh/år) (kr/år) Kjøkken komfyr 2200 7 X0() 400 kjøkkenvifte 75 2 10 10 kaffetrakter 1500 3,5 270 141) oppvaskmaskin 2000 7 730 370 kjøleskap 160 56 470 240 fryseboks 175 70 640 320 brødrister 1000 0,2 10 10 Bad vaskemaskin 2500 4 520 260 tørketrommel 3000 3 470 240 hårtørker 750 1,1 4(1 20 barbermaskin 10 0,5 0 0 Stue ty 100 35 180 90 stereoanlegg 25 28 40 20 støvsuger 1000 1 50 30 Hele boligen oppvarming 3300 84 14410 7210 vannoppvarming 1000 70 3640 1820 belysning 1080 49 2750 1380 motorvarmer (3 mnd) 500 43 280 140 Totalt forbruk 25310 12660

sve grenser. KJØR A-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring Returadresse: Natur & miljø Bulletin Boks 342 Sentrum 0101 Oslo GoL gjentar seg hver vinter. Millioner av rsetatlpigger freser qp nene gr lunger på santli.ge Onlo bxxre. Slik kan det ikke fnrtuette. veinettet rei sier seg selv. i edle. I gjennomsnitt 100 kilo e:ov per bil ned piggdekk. Got neste Gorfor innfører vi restriksjoner på bruk av piggdekk innenfor bjens faller ned langs vn inne. Men de minste gs letteste pertiklene - - Ikke forbjd, wen et solid i i yr for den san fortsatt velger kan du finne igjen i en virduskenn på TVeito, i en inine å kjøre ned pier. Cp en solid gubof for den enn velger å skifte til hage på TAsen eller på i sovei bred på Aker ibyqqe. ed i nninn, piggfritt: 1000 krcner i refusjon for in gamle piggdekkene. Gods Gi BYEN PUSTEROM - PIGGFRITT ds r,ye nr,tr,e nnterrjsk, får ds 255 krr i rerejas for 0 re av dine øe ps dink. rette gjelder for hileiere Oslo kimniume,ledsresse i Oslo i lrdmld til i noe netorsosieter. råsst,e 000 ris piggieirirg,jr på ass Samferdnelsetaten ierrrrår.