Nore og Uvdal kommune. Rådmannens årsrapport 2015



Like dokumenter
Planstrategi i Nore og Uvdal Prioritering av planer, vedtak kommunestyre , sak nr. 7/13

Vurdering av planstrategi

Planstrategi Nore og Uvdal

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Tertialrapport

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Prosjektet inngår som en del rulleringen av kommuneplanens arealdel i Nore og Uvdal kommune.

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel Svelvik kommune

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Kommunal planstrategi Forslag

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Folkehelse i planleggingen

Ulike mennesker. Like muligheter.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser»

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Planstrategi Nore og Uvdal

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

Frogn kommune Handlingsprogram

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

FOLKEMØTE PÅ KVARØY, FOR KVARØY, HESTMONA OG SØRNESØY KOMMUNEDELPLAN

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

VEDLEGG 1 - BESKRIVENDE DOKUMENT Innledning. Mål. Planstatus

Forslag til planprogram

Meløy SV. Valgprogram Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud

Frokostmøte i Buskerud Næringshage. Kommunale og regionale fond og støtteordninger

Innspill elevråd/ungdomsråd

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Kommunal planstrategi for Iveland kommune

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Gruppeoppgave 5 dag 2

Kristiansund kommune

Partiprogram for perioden

Samfunnsdel

Nore og Uvdal kommune

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Verdal kommune Sakspapir

PROGRAM FOR PERIODEN STEM SENTERPARTIET DA STEMMER DU FOR:

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Klæbu kommune. Planstrategi

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

Konkurransegrunnlag Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest

Partiprogram Sande KrF

Froland Sosialistiske Venstreparti Program

Tettstedsutvikling i Randaberg

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret

Digitaliseringsstrategi

Ny lov nye muligheter!

POLITISK PLATTFORM HADSEL ARBEIDERPARTI, SENTERPARTI OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00

Program for Risør Arbeiderparti

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Kommuneplanens samfunnsdel

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

Berg kommune Oppvekst

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Sjumilssteget i Østfold

Programmet består av sju temaområder:

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Frogn kommune Handlingsprogram

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN

LØNNSPOLITISK PLAN

Program for Averøy Senterparti

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

Planprogram for kommunedelplan

Kommuneplanens samfunnsdel

Transkript:

Nore og Uvdal kommune Rådmannens årsrapport 2015 Mars 2016

INNHOLD Side Rådmannens forord... 3 Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden... 5 Betryggende egenkontroll og etikk... 18 Planstrategi status... 20 Det kommunale styringssystem... 24 Utvikling folketall... 25 Økonomisk analyse og nøkkeltall... 26 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter... 32 Skole, barnehage og kultur... 40 Helse, sosial og barneverntjenester... 46 NAV Numedal... 60 Pleie, rehabilitering og omsorg... 62 Næring. Miljø og kommunalteknikk... 73 Kulturminnevern... 89 Likestilling... 91 Sykefravær... 94 Ansatte aldersgruppen 60-70 år pr 31.12.2015... 95 Investeringer 2015... 96 Side 2

VEKST OG TRIVSEL I NORE OG UVDAL Rådmannens forord Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen administrasjonens tilbakemelding til de folkevalgte på ressursbruk og oppnådde resultater i 2015. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør sammen med handlingsprogram, økonomiplan med årsbudsjett og to årlige tertialrapporter sentrale dokumenter i den løpende styringen av Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune driver en omfattende virksomhet. Kommunen er både tjenesteyter, samfunnsvikler myndighetsutøver og arena for demokrati. Få organisasjoner har en slik spennvidde og kompleksitet i sin virksomhet som en kommune. Ingen andre organisasjoner følger innbyggerne nærmeste fra «vugge til grav» på samme måte som kommunen. Kommunens virksomhet i 2015 Nore og Uvdal kommune driver en allsidig virksomhet med stor spennvidde og kompleksitet i sine oppgaver. Som Nore og Uvdals største arbeidsplass og med et betydelig volum på innkjøp av varer og tjenester, har kommunen stor betydning for både sysselsetting og handel i kommunen. Gjennom ansettelse av personalsjef er det påbegynt et arbeid med å oppdatere og fornye reglementer og rutiner på det personalpolitiske området. Sentralt i dette arbeidet vil være å få på plass et arbeidsgiverpolitisk dokument i løpet av 2016. Resultater på nasjonale prøver der en måler elevenes ferdigheter i engelsk, lesing og regning har over flere år vært under landsgjennomsnittet. Gledelig er det likevel at årets 9. trinn har resultater like over landssnittet i regning. Det er en viktig målsetting å heve resultatene i skolen gjennom forbedring av læringsmiljøet. For andre året på rad har vi nådd målet om at alle lærere i skolen skal ha godkjent utdannelse. Tilsyn ved Rødberg skole har bidratt til forbedring av rutiner for å sikre at lovverket rundt elevenes opplæring etterleves. Barnehagedekningen i kommunen er god. Resultatene for 2015 viser en nedgang i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser innenfor barnevernet. Antall barn i hjelpetiltak holder seg stabilt. Barneverntjenesten har gjennom året ikke hatt fristoverskridelser. Det er utfordrende å rekruttere personell med høgskolebakgrunn innen for pleie- og omsorgssektoren og andre deler av kommunens virksomhet. Det jobbes kontinuerlig for at dette skal få minst mulig negativ innvirkning på tjenestene til brukerne. Det er behov for å se på nye tiltak for å beholde og rekruttere sykepleiere til kommunen. Fagavdeling næring, miljø og kommunalteknikk har hatt et hektisk år med oppfølging av flere store investeringer. Samtidig har det i løpet av året blitt jobbet med en rekke større planer for politisk behandling i 2015 og 1. halvår 2016. Innenfor bygge- og anleggsbransjen oppleves noe mindre aktivitet innenfor kommunen enn i foregående år. Det er i løpet av 2015 investert betydelig i oppgradering av Uvdal skole og ny barnehage i Uvdal. Arbeidet med boligfeltet på Hvaale er avsluttet, det er anlagt skatepark i fritidsparken og investert i ny brannbil. Investeringer i nye bygg, anlegg og andre varig driftsmidler gjør kommunen bedre rustet til å møte fremtidens behov for tjenester. Økonomi Regnskapet for 2015 viser et netto driftsresultat på 25,8 mill. kr og et årsresultat, som kommunestyret fritt kan disponere til fremtidige drifts- og investeringsformål, på 13,3 mill. kr. Årets netto driftsresultat tilsvarer 7,4 % av kommunens driftsinntekter, som er over kommunens målsetting på 3,0 %. Side 3

Kommunal virksomhet er budsjettkoblet virksomhet og styres gjennom politisk vedtatt rammer for ulike formål og tjenester. Budsjettet er dermed bestemmende for aktiviteten innenfor de ulike tjenesteområdene. Årsrapporten og årsregnskapet med tilhørende noter, kommentarer og analyser er en tilbakemelding til kommunestyret på om midlene er brukt til det formål kommunestyret har bestemt. En kommune har ikke økonomisk overskudd, men gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som sitt primære mål. Et overskudd i kommunal virksomhet kan derfor ikke bedømmes ut fra vanlige bedriftsøkonomiske termer. Allikevel er det vesentlig for å kunne opprettholde et stabilt tjenestetilbud og et økonomiske handlingsrom i kommunen, at tildelte rammer overholdes og at kommunen samlet sett drives innenfor rammen av disponible inntekter gjennom året. Årets resultat vitner om stram økonomistyring innenfor fagavdelingene med et mindreforbruk innenfor alle avdelinger. Årets resultat gir kommunen økt handlingsrom i en tid hvor kommunen står foran krevende utfordringer og stor usikkerhet om fremtidige inntekter fra produksjon av vannkraft. Slik sett utgjør årets resultat en viktig økonomisk buffer i den omstilling som må komme ved lavere kraftinntekter i årene fremover. Etter to år med kun marginal endring, øker kommunens lånegjeld fra 2014 til 2015. Det er viktig å huske på at økt opplåning har gått til viktige investeringer som bidrar til bedre og mer driftseffektive tjenester overfor innbyggerne. Nore og Uvdal kommune har fortsatt en moderat lånegjeld i forhold til driftsinntektene sammenlignet med de fleste andre kommuner. Kommunen kan dermed relativt sett bruke en mindre andel av sine inntekter til å dekke renter og avdrag på lån. Samtidig gjør dette kommunen mindre sårbar ved raske endringer i rentemarkedet og trygger slik sett grunnlaget for å opprettholde stabile og gode tjenester over tid. Til tross for utfordringer knyttet til fremtidige inntekter, er det viktig å huske på at Nore og Uvdal kommune fortsatt er godt stilt økonomisk sett i forhold til de fleste andre kommuner. Vi har derfor gode forutsetninger for å kunne takle den omstilling og tilpasning av driften som vil følge av endrede økonomiske rammebetingelser. Tidligere rådmann, Alexander Ytteborg, hadde sin siste arbeidsdag i Nore og Uvdal kommune 08.01.16. Som ny rådmann har jeg allerede rukket å bli både stolt og imponert over den kunnskap og det engasjement som finnes blant medarbeidere i alle deler av kommunen. Jeg ser med spenning og forventning fram til å lede denne organisasjonen kommunens største arbeidsplass med om lag 360 ansatte og et budsjett på 340 mill. kr. Samtidig har jeg forventninger om et godt og fruktbart samarbeid med alle folkevalgte til beste for befolkning og næringsliv i Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune, mars 2016 Rune Antonsen Rådmann Side 4

Kommuneplanen og prioriterte mål for perioden Kommuneplanens samfunnsdel 2010 2021 ble vedtatt av kommunestyret 1.11.2010 og har som satsingsområder satt 1)Folkehelse og bolyst og 2) Næringsutvikling og arbeidsplasser. Nedenfor er satt opp mål, strategier og tiltak slik de er vedtatt i planen og det er gjort kommentarer under hvert hovedpunkt. Folkehelse og bolyst Mål, strategier og tiltak Mål 1. Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre Strategier og tiltak a. Legge til rette for bolyst og trivsel blant kommunens innbyggere slik at kommunens attraktivitet økes Tiltak Sikre fortsatt attraktive fritidstilbud som skaper nettverk, identitet og tilhørighet Legge til rette for videreutvikling av fellesarrangement og tilrettelegge arealer/egnede steder for dette Tilrettelegge for innsyn, deltakelse og et aktivt lokaldemokrati Bidra til å videreutvikle tilbud ved Numedal videregående skole. Kommentarer budsjett 2015: Målt i innflytting er det få tegn til at en har lyktes til fulle med å nå målet, men det arbeides stadig med aktiviteter og tiltak for å nå målsetningene. Bygdetunet bidrar til identitet og trivsel. Rødberg Fritidspark fanger mange aktiviteter. Det samme gjelder for nye Rødberg idrettspark og et oppgradert Norefjord stadion, der allsidige muligheter for aktiviteter og fysisk utfoldelse nå er etablert. Forslaget for 2015-2017 inneholder fortsatt satsing på investeringstiltak og prioritering i driften som vil forsterke arbeidet, herunder fokus på brukervennlighet gjennom universell utforming i planprosesser og byggesaksbehandling. Nore og Uvdal kommune har for skoleåret 2014/15 samarbeid med Numedal videregående skole om introduksjonsprogram og språkopplæring. Det tas sikte på å gjennomføre en ny yrkesmesse i januar 2015. Suksessen fra 2013 viser at slike arrangementer motiverer ungdommen til yrkesvalg som kan gi utsikter til en fremtid i bygda. Side 5

Status 31.12.2015: Universell utforming og fokus på friområder og tilrettelegging er en viktig del av planarbeidet. I tillegg til kommuneplanen og reguleringsplaner er det egne planer for stier og løyper og idrettsanlegg. Yrkesmessa 2015 ble i gjennomført 29 januar i samarbeid med næringsselskapet og Numedal videregående skole. Numedalshallen var fylt opp med lokale bedrifter som presenterte jobbmuligheter for ungdomsskole og videregående elever i Numedal. Samarbeidsavtalen har fungert bra, tilbudet har blitt mer forutsigbar og bedre. b. Legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Tiltak Økt informasjon om og profilering av Nore og Uvdal som attraktivt arbeids- og bosted Opprettelse, drift og videreutvikling av Flytte til Nore og Uvdal portal Videreutvikle vertskapsfunksjoner overfor potensielle innflyttere Kommentarer budsjett 2015: Tiltakene går i hovedsak inn som del av det løpende arbeidet. Samtidig jobbes det med å øke profileringen av botiltak i kommunen. Nore og Uvdal kommune markedsfører både boligfeltet Skogen Vest og Hvaale 2. Det skal tilrettelegges for etableringer gjennom satsning på etableringslån og utbedringstilskudd. Det er en målsetning å sluttføre utbyggingen på Hvaale 2 i 2015. Kommunen videreutvikler vertskapsfunksjoner gjennom samarbeidet med næringslivet. Samarbeidet fungerer godt og søkes videreutviklet i 2015. Status 31.12.2015: Nytt boligfelt i Hvaale er i hovedsak ferdigstilt og bygging av boliger kan igangsettes. Foreløpig er en bolig påbegynt. Det er ledige boligtomter i flere deler av kommunen. I 2015 ble det innvilget 11 søknader på tilskudd til førstegangsetablering for unge under 35 år. Forprosjekt Regionalpark i Numedal «Sammen står vi sterkere» har arbeidet med bostedsattraktivitet, bevisstgjøring av ungdom og synliggjøring av Numedals muligheter som bo og arbeidssted. Rapporten ferdigstilles mars 2016 og vil kunne danne grunnlag for tiltak som styrker kommunen som bo og arbeidssted. c. Bygge omdømme, identitet og stolthet Tiltak Snakke bygda god Ivareta estetiske kvaliteter og forbedre kommunens utseende Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst Kommentarer budsjett 2015: Gjennom lederopplæring og løpende arbeid blir det lagt vekt på at alle ledere i kommunen har et særlig ansvar som samfunnsutviklere. Kommunehuset har fått et tiltrengt ansiktsløft og fremstår nå som en tilvekst i Rødberg sentrum. Nye planer for uteareal og parkering vil prioriteres. Arbeidet med en ren og ryddig kommune videreføres. Status 31.12.2015: Opparbeidelse av uteområdet ved kommunehuset er utsatt til 2016, grunnet manglende respons på anbudet i 2015. Øvrige tiltak i Rødberg sentrum må også videreføres neste år. Side 6

Det har også i 2015 vært fokus på å gjøre kommunen reinere og mer ryddig. En del har tatt tak og ryddet på sine områder. Foreløpig har det vært fokusert på frivillige løsninger. Videre rydding betinger i en del tilfeller tettere oppfølging og pålegg etter gjeldende lovverk. d. Videreutvikling av Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal Tiltak Sluttføring av reguleringsplan/tettstedsplan for Rødberg Iverksetting av tiltak iht. reguleringsplanen/tettstedsplan: Utvikle jernbanetomta og forbindelse mellom stasjonsområdet, damanlegget og fritidsparken Forskjønnelse av Rødberg sentrum; grøntarealer, ny beplantning, belysning og skilting. Ny sykkel- og gangsti i tilknytning til boligfelt ovenfor Rødberg i retning Uvdal Utarbeide plan for framtidig trafikkavvikling i Rødberg sentrum Kommentarer budsjett 2015: Reguleringsplan Rødberg sentrum er sluttført, herunder plan for fremtidig trafikkutvikling i området. Kommunen skal i 2015 samarbeide videre med handelsstanden for å øke trivselen i Rødberg sentrum. Arbeidet er i en positiv utvikling der partene har gjensidige forventninger til økt samarbeid. Det jobbes med skiltprogram til fritidsparken. Utvikling av jernbanetomten er stilt i bero i påvente av Jernbaneverkets forvaltningsplan for Numedalsbanen som ventelig er ferdig ved inngangen til 2015. Lokstallen vurderes som nytt turistkontor i kommunen. Næringsselskapet og næringshagen har prosess med JBV og fylkeskonservatoren om en evt. avtale og utforming, kommunen bidrar som bisitter i en samarbeidsgruppe opprettet til formålet. Status 31.12.2015: Iverksetting av tiltak i h.h.t. reguleringsplanen for Rødberg sentrum må videreføres neste år. Myke trafikkanter er vedtatt prioritert. Kommunen inngikk i mai 2015 partnerskapsavtale som regulerer samarbeidet med Rødberg handelsstand og Næringsselskapet om beplantning, vedlikehold og forbedringstiltak i Rødberg sentrum. Det er ikke igangsatt arbeider med ny gang- og sykkelvei ovenfor Rødberg. Det nye boligfeltet har tilgang til eksisterende veier/gangveier. Foreløpig har vi ikke mottatt Jernbaneverkets forvaltningsplan. Næringsselskapet har fått utarbeidet et forslag til utvikling av lokstallen til et flerbrukshus, som blant annet inneholder turistkontor, kontorer, utstillingslokaler og kafe. Kommunen ble bedt om å bidra med å finansiere en eventuell utbygging. Kostnadene vil ligge på ca. kr. 10 mill. Kommunen har gjennomført et møte med jernbaneverket i oktober i et forsøk på å få jernbaneverket til å delta i finansieringen, noe de ikke kunne. Rådmannen har informert formannskapet om situasjonen. Kommunens medvirkning til utvikling av lokstallen er foreløpig lagt på is i påvente av større privat engasjement noe næringsselskapet arbeider med. e. Videreutvikling av Rødberg, Tunhovd, Uvdal og Nore som attraktive bosteder og gode oppvekstmiljøer Tiltak Legge til rette for utvikling av bygdene som fremmer positive særtrekk og kvaliteter gjennom en aktiv steds- og områdeutvikling der god byggeskikk vektlegges Tilrettelegge for tomter tilpasset ulike ønsker og behov; tuntomter, spredt boligbygging, utsiktstomter Tilrettelegge for ulike typer boliger; boligbyggerlag med mindre boenheter, ungdomsboliger, seniorboliger Utvikle møteplasser og steder tilrettelagt for fysisk aktivitet i nærmiljøet der universell utforming er ivaretatt Side 7

Ivareta trafikksikkerhet for barn og unge, herunder sikker skoleveg og gode arealer for lek og fysisk aktivitet Kommentarer budsjett 2015: Det foreligger vedtak som stimulerer til utvikling av steds- og områdeutvikling, herværende forslag legger ikke opp til særegne satsinger. Derimot vil det i 2015 bli informert om de muligheter som ligger i kommunens arealdel. Kommunen planlegger boliger som skal kunne dekke innbyggernes behov, jfr. Boligpolitisk plan, som er til politisk behandling høsten 2014. Tunhovd familiebarnehage er i 2014 definert som kommunal barnehage med økt belegg og styrket drift i barnehageåret 2014/15. Vedtatt trafikksikkerhetsplan følges opp i 2015. Status 31.12.2015: Kommunedelplanene legger til rette for spredt boligbygging, i tillegg til ledige boligtomter i boligfelt rundt om i kommunen. I budsjett 2016 er det avsatt midler til å prosjektere avlastningsbolig/barnebolig. Boliger for vanskeligstilte er budsjettert i 2016 og 2017. Trafikksikkerhetsplanen følges løpende opp i forhold til prioriterte tiltak. Kommunale bevilgninger gjør at det også tildeles tilskudd til trafikksikring fra fylkeskommunen/vegvesenet. f. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå Tiltak Påse at de overordnede og tverrfaglige føringene legges til grunn for sektorplaner, kommunale prioriteringer og bruk av virkemidler Kommentarer budsjett 2015: Arbeidet foregår som en del av alt løpende arbeid som er knyttet til denne gruppen og individuell veiledning er utvidet til også å omfatte grupper før behovet oppstår. Det er mye fokus på det forebyggende arbeidet. Status 31.12.2015: I tråd med gjeldende myndighetskrav inklusive Samhandlingsreformen foregår dette som en del av alt løpende arbeid som er knyttet til denne gruppen. Individuell veiledning som en del av fokus på forebygging er utvidet til også å omfatte grupper før behovet oppstår. 2. Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Strategier og tiltak a. Økt satsing på tilgjengelighet, forebyggende arbeid, tverrfaglig og i samarbeid med frivillige lag / foreninger Tiltak Intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov Stimulere lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi et bredt og godt tilbud som fremmer inkludering og sosial tilhørighet Side 8

Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging Kommentarer budsjett 2015: Brukere får det man har krav på, men det kan antakelig oppnås enda mer, særlig på forebygging ved bede samordning. Dette må styrkes. Det er en utfordring å få med lag og foreninger til inkludering og integrering av nye brukergrupper. Kommunen jobber med et særlig fokus på flyktninger her. Universell utforming følges opp på generelt grunnlag i forhold til gjeldende lovverk. Status 31.12.2015: Brukere får det man har krav på, men det kan antakelig oppnås enda mer, særlig på forebygging ved bede samordning. Dette må styrkes. Det er en utfordring å få med lag og foreninger til inkludering og integrering av nye brukergrupper. Kommunen jobber med et særlig fokus på flyktninger her. Universell utforming følges opp på generelt grunnlag i forhold til gjeldende lovverk. b. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter Tiltak Legge til rette for høy aktivitet og god kvalitet i tilbudet fra frivillige lag og organisasjoner. Bruk av kommunale tilskudd til opplæring av trenere/instruktører og kompetanseoverføring mellom trenere/instruktører i frivillige lag og foreninger Stimulere til at frivillige lag og foreninger får anledning til å markedsføre seg på ulike fellesarrangement, som for eksempel bygdedagene, for å synliggjøre tilbudene bedre, og rekruttere flere ildsjeler Tilrettelegge for en felles hjemmeside for lag og foreninger Tilrettelegge for fysisk aktivitet/aktiviteter i naturen som bruk av sti- og løypenett og utmarksopplevelser generelt Legge til rette for og profilere muligheter for jakt og fiske Kommentarer budsjett 2015: Lag og foreninger må søke sikret opplæring og kompetanseoverføring gjennom den regulære tilskuddsordningen i kommunen. Den foreslåtte ruslebussen kan gi mange en mulighet å kunne delta på ulike aktiviteter. Arbeidet med å få på plass tilbudet er utfordrende økonomisk og praktisk. Kommunen har tilrettelagt for Numedalsnett slik at lag og foreninger kan ha en felles hjemmeside. Kommunen legger også opp til å profilere muligheter for jakt og fiske. Kommunen har med sti og løypeplaner i nye utbyggingsavtaler knyttet reguleringsplaner som er under revisjon. Status 31.12.2015: Arbeidet med revisjon av sti- og løypeplanen har pågått i 2015. Planen vil bli lagt ut på 2. gangs høring på nyåret i 2016. Ruslebuss ble ikke vedtatt politisk og er dermed ikke lenger aktuelt. 3. Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Strategier og tiltak a. Vurdere kostholdsprosjekt tilpasset alle aldersgrupper i kommunen Tiltak Sette fokus på sunt kosthold som fremmer friske og opplagte barn som er mer mottakelige for læring Utrede og eventuelt innføre et organisert måltid på skolene Side 9

Fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger Tilby frukt og grønt på offentlige arrangement Kommentarer budsjett 2015: Som tiltak anses aktivitetene som innført/gjennomført. Kostholdsprosjektet er et ubetinget positivt tiltak. Det satses på et tverrfaglig samarbeid for barn med overvektproblematikk. Det er høyt fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger. Fagavdeling PRO har fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, og jobber med en rekke forebyggende lavterskeltilbud i forhold til kosthold og ernæring. Blant annet satses det på tilstrekkelig kompetanse i kjøkkentjenesten på Bergtun for å sikre at blant annet brukerens matinntak blir ivaretatt. I samarbeid med øvrig personell i tjenesten blir det iverksatt tiltak for å unngå feilernæring og underernæring. Status 31.12.2015: Det er høyt fokus på kosthold ved helseinstitusjonene som forebyggende tiltak overfor eldre, aktivt opplysningsarbeid for helselag, pensjonistforeninger. Fagavdeling PRO har fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, og jobber med en rekke forebyggende lavterskeltilbud i forhold til kosthold og ernæring. Blant annet satses det på tilstrekkelig kompetanse i kjøkkentjenesten på Bergtun for å sikre at blant annet brukerens matinntak blir ivaretatt. I samarbeid med øvrig personell i tjenesten blir det iverksatt tiltak for å unngå feilernæring og underernæring. Satsingen på overvektsproblematikken hos barn og ungdom har ført til opprettelse av ansvarsgrupper rundt det enkelte barnet og familien som får tverrfaglig oppfølging. 4. Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Strategier og tiltak a. Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Tiltak Utarbeide og vedta forpliktende plan for fysisk aktivitet Utvikle kreative og utfordrende ute- og innearealer som stimulerer til fysisk aktivitet, og som ivaretar kravet om universell utforming Kompetanseheving og bevisstgjøring i bruka av dataverktøy i undervisningen og kontakt skole/hjem Sikre ressurser til drift av dataverktøy Skape gode læringsforhold for alle gjennom å arbeide aktivt mot mobbing. Kommentarer budsjett 2015: Prosjektering ombygging av Rødberghallen er påbegynt som et virkemiddel til fysisk aktivitet. Arbeidet med å lage plan for å bedre utelekearealet ved Rødberg skole er i gang. Begge skolene og alle barnehagene signaliserer behov for å ruste opp uteområdene og å skifte ut lekeutstyr /fallunderlag. Planlegging og prosjektering av dette fortsetter i 2016. Alle elever bruker plattformen Fronter fagsider er under utarbeidelse utstyrstettheten er i fylkestoppen. Det jobbes kontinuerlig med gode læringsforhold. Ved inngangen til 2015 er kompetansen innen skole meget godt ivaretatt. Elevenes trivsel ved skolene er ok, og forekomsten av mobbing ligger rundt snittet i fylket Side 10

b. Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse Tiltak Utarbeide plan for rekruttering og faglært kompetanse Tilrettelegge for stipend/etterutdanning og kompetanseheving Utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene Gjennomføre et prosjekt om framtidig skole som ivaretar de ovennevnte punkter. Ha fokus på hvordan resultater i skolen kan brukes til forbedring Kommentarer budsjett 2015: Rådmannen viser til at forslaget i foreliggende plan vil innebære styrking av elevenes sosiale og faglige miljø. Fra og med skoleåret 2014/15 er alle lærere i Nore og Uvdal kommune med godkjent utdanning. Det betyr flere faglærte lærere til å undervise og dermed styrket grunnlag for gode resultater innen skolen. Tendensen i 2014 viser økt trivsel, motivasjon og mestring hos elevene. Det vil i denne sammenheng legges økt vekt på kvalitet og samarbeid mellom hjem og skole i 2015. På bakgrunn av at kommunen har et høyt nivå på spesialundervisning og bruk av personlig assistent, arbeider en kontinuerlig for å ta ned dette nivået og vri ressursene over på forebyggende arbeid. Tilsetting av sosiallærer er ett eksempel på ei slik omlegging. Stipendtildelinger for å sikre nødvendig kompetanse videreføres i 2015. Det intensiverte samarbeidet i Numedal har gitt god avkastning i sær på skoleområdet. Samarbeidet på barnehageområdet er under oppbygging. Felles kompetanseplan er under utvikling, og en arrangerer nå felles kursdager for alle ansatte. I 2015 har en skolert flere lærere til å bli ressurspersoner i verktøyet SOL et verktøy for leseutvikling.: c. Legge til rette for gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole Tiltak Utarbeide og gjennomføre plan for gode overganger Holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter hos barn og unge. Innføre og utvikle metoder på alle alderstrinn som kan bidra til å nå målet. Av tiltak som er i gang nevnes: Foreldreveiledning i regi av helsestasjon Satsning på Regnbueprosjektet i 5-7 klasser Satsning på MOT som modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom Rett førstevalg Kommentarer budsjett 2015: Verktøyet kommunen kjøpte ifbm. tilknytning til et prosjekt man deltok i 2011/12 benyttes som kartleggingsverktøy i overgangen barnehage /skole og barnetrinn /ungdomstrinn. En har også området «overganger sammenhenger» som ett av tiltakene en vil arbeide med i «dalsamarbeidet». Målet her er å videreutvikle de verktøyene er bruker, men også utvide bruksområdet. Økt fokus på kompetanseheving i forebyggende arbeid innen skolen. Team for rus og psykisk helse deltar aktivt i det forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, gjennom bl.a. trefftider på NVS, koordinatoransvar for forebyggende rusteam, hvor vi samarbeider med både ungdom, foreldre, skolen, politiet, NAV m.m., og det tilbys gode helsetjenester. Det satses på MOT-arbeidet med styrking av ressurser innen ungdomsarbeidet, og det jobbes godt med tiltak innen helse. MOT-koordinator har jobbet aktivt mot idrettslag og samarbeidsavtaler skal inngås våren 2016. Side 11

Næringsutvikling og arbeidsplasser Mål, strategier og tiltak Mål Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter og sikring av eksisterende arbeidsplasser i privat næringsliv Strategier og tiltak a. Legge til rette for et aktivt næringsapparat, i samarbeid med private aktører, som kan støtte og veilede bedrifter i oppstarts- og videreutviklingsfaser Tiltak Veiledning og vertskap overfor primær-, sekundær og tertiærnæringene Utvikle tilrettelagte tomter og lokaler for næringslivet Kommunale tilskuddsordninger ved nyetableringer og videreutvikling Kommunale lån ved investeringer Videreføring av tilskuddsordning til å ta inn lærlinger Kommentarer budsjett 2015: Det vil i 2015 bli bedre oppfølging fra næringsfondet til å følge opp veiledning og vertskap for primær-, sekundær og tertiærnæringene. Det skal jobbes aktivt med tilrettelegging for tomter og arealer ved Stormogen, Dokkeberg og Grønneflåta, samt næringsområdet på Tunhovd. Kommunale lån og tilskuddsordninger er på plass i 2015 ihht. Næringsfondet. Lærlinger hilses velkommen i kommunen, tilskuddsordningen videreføres i 2015. Status 31.12.2015: Veiledning til bedriftsetableringer gis nå i hovedsak gjennom Næringsselskapet/Næringshagen. Kommunen gir veiledning i forhold til Næringsfondet og behandler søknader om lån og tilskudd herfra. Tilskudd fra Næringsfondet til lærlinger og opplæring av unge arbeidstakere er fortsatt en mye brukt ordning. Planlegging av næringsarealer ved massetak på Grønneflåta og ved kommunens avfallsmottak pågår i samarbeid med private grunneiere. Plan for næringsarealer ved Dokkeberg står dessverre fortsatt i ro grunnet grunneieravklaringer. b. Legge til rette for tilgang på relevante og oppdaterte kompetansemiljø i regionen Tiltak Fortsatt stimulere til økt samarbeid og videreutvikling av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale næringslivsbaserte nettverk Jobbe aktivt for opprettholdelse av Numedal videregående skole som viktig arena for rekruttering av arbeidskraft til kommunen, som en viktig arbeidsplass og som et viktig tilbud til ungdom Stimulere til økt samarbeid mellom private bedrifter og Numedal videregående skole, inkludert å videreutvikle tilbud for lærlinger og evt. etablere en årlig arbeidslivsmesse Legge til rette for etterutdanning, kompetanseheving i bedriftene og generell voksenopplæring, gjennom å stimulere kurstilbud i regi av Numedal videregående skole, distriktskurs i regi av Høyskolen i Buskerud og andre kompetansemiljøer. Kommentarer budsjett 2015: I de større nettverkene vil det i all hovedsak være arbeidet som utføres i regi av Kongsbergregionen og Numedalsutvikling, kommunen henter kompetanse og nettverkstilkoblinger fra. I andre nettverk deltar fag- og Side 12

næringsmedarbeidere. I Kongsbergregionen er det opprettet er prosjekt Kompetanseregionen som vil bli videreført i 2015. Forholdet til Numedal videregående skole foregår på ulike områder og fungerer på mange måter etter hensikten. I 2015 vil kommunen planlegge nærmere et prosjekt knyttet hybelhus ved Norefjord for elevene ved skolen. Arbeidet kan sees i sammenheng med signaler om samarbeid fra det private, næringslivet og det offentlige. Etterbruk av Nore skole som hybelhus er relevant. Status 31.12.2015: Avtaler om hybelhus på Norefjord er inngått med en privat boligaktør. Hybelhuset skal stå klart høsten 2016 til erstatning for hybelhuset Messa, som må tas ut av bruk når bygging av nytt kraftverk på Nore 1 igangsettes. Rapport om etterbruk av Nore skole blir lagt fram på nyåret 2016. c. Bidra til forbedret infrastruktur og kommunikasjon Tiltak Stimulere til tilbud om bredbånd til alle, også i ADSL områdene Være pådriver for å få bedret dekningsforhold for mobiltelefoni Heving av vegstandard og vegvedlikehold Arbeide for helårsveg over Imingfjell Stimulere til økt kollektivtilbud, tilpasset både innbyggere, næringsliv og tilreisende Kommentarer budsjett 2015: Kommunen er ute av eierforholdet i det tidligere Numedal Bredbånd. Utviklingen føres nå videre i Numedal Fiber der blant annet de to e-verkene i kommunen deltar på eiersiden. Arbeidet med vegvedlikehold og vegstandard foreslås styrket i 2015. Kommunen har et ønske om et forpliktende samarbeid med Statkraft vedr. Øygardsgrendvegen i forbindelse med varslet Nore 1 utbygging. Status 31.12.2015: Standardheving av kommunale veger følger vedtatt vegplan og Øygardsgrendvegen er nå øverst på prioriteringslista. Masser fra utbygging av nytt Nore 1 er tenkt nyttet og det har vært flere møter med Statkraft om dette. Oppstart av bygging av nytt kraftverk er imidlertid utsatt 1 år, til 2017. Bruk av andre tilgjengelige masser fra Statkraft har også vært drøftet. Prøveordning med vinterbrøyting av Tinnsvegen ble ikke godkjent av sentrale myndigheter. 1. Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Strategier og tiltak a. Ta grep og støtte opp under utviklingen av Nore og Uvdal som reisemål Tiltak Bidra i utvikling av Nore og Uvdal som reisemål gjennom ulike kommunale virkemidler Bidra i utviklingen av Rødberg sentrum og tettstedene i kommunen som reisemål, handels- og kultur- og stoppesteder Bidra i utviklingen av vertskapstjenestene overfor gjester, innbyggere og næringsliv. Bidra i utviklingen av reiselivsnæringen, og næringsliv som støtter opp om dette. Koordinert med blant annet den regionale reiselivsstrategien, og som sikrer at kravet til bærekraft for bransjen oppfylles Side 13

Sikre fortsatt utsiktsrydding langs fylkesveiene og aktuelle kommunale veier og utvikle et utvalg attraktive rasteplasser Støtte tiltak som fremmer økt og bærekraftig bruk av Numedalsruta, Numedalslågen, Hardangervidda og øvrige fjellområder i kommunen Legge til rette for traseer for motorisert ferdsel. Kommentarer budsjett 2015: Tiltak for å støtte reisemålsutviklingen må støttes gjennom det generelle næringsarbeidet og deltakelse fra næringen selv samt opparbeiding av infrastruktur. Det vil i 2015 arbeides videre med en reiselivsstrategi i kommunen. Aktiviteten ved bygdetunet søkes økt gjennom bedret samarbeid og videreutvikling av bygdetunets hjemmeside. Samhandling mellom Fortidsminneforeningen og vegvesenet er påkrevet for oppsett av severdighetsskilt/brune skilt. Det vil i 2015 bli økt fokus på etterskjøtsel og rydding av fv. 40. Det er ikke lagt til rette for snøscooterløype i kommunen. Forslaget om rekreasjonsløyper for snøscooter ble trukket. Det er i stedet kommet forslag til endringer i motorferdselloven. Kommunen v/motorferdselsutvalget har avgitt høringsuttalelse. Status 31.12.2015: Reisemålsutviklingen skjer bl.a. i samarbeid med Næringsselskapet. Plan for reiseliv og handel ble utarbeidet og vedtatt i 2015, etter en omfattende prosess med næringslivet/næringsselskapet. Besøkende på bygdetunet og Uvdal stavkirke økte i 2015 med 634 flere besøkende enn i 2014, til totalt 4.423 betalende. I tillegg kommer barn, fastboende og en del andre besøkende som har gratis inngang. Rydding/etterskjøtsel av Fv. 40 følger oppsatt plan. Arbeidet med planlegging av faste snøscooterløyper vil måtte videreføres i 2016. Først må kartlegging av friluftsområder gjennomføres. Strategier og tiltak b. Fremme finansiering av fellesgoder Tiltak Bruk av kommunale virkemidler som bidrar til varig finansiering av fellesgoder Stimulere til frivillige og forpliktende avtaler Kommentarer budsjett 2015: Forslaget innebærer videreføring av dagens driftsnivå. Avtaleverket er på plass for infrastrukturfondet. Status 31.12.2015: Ved nye planer inngås utbyggingsavtaler som gir økonomiske bidrag til utbygging av stier og løyper, samt annen «grønn infrastruktur». c. Fremme videreutvikling og salg/formidling av lokalt produserte produkter, lokal kultur- og kulturhistorie og kunnskap Tiltak Bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av: Matproduksjon, -foredling og -tradisjon og kortreist mat Utmarksnæringer Jakt og fiske Side 14

Industrihistorie knyttet til kraftverksutbyggingen og Numedalsbanen. Kommentarer budsjett 2015: Forslaget innebærer videreføring av dagens nivå på de fleste områdene og en styrking av arbeidet med immateriell kulturarv. Kommunen jobber målrettet på en rekke kulturfelt. Ny kulturplan er på gang, og det er gode samarbeidsflater med eksterne ressurser. Etterbruk av gamle Nore 1 når den fases ut omkring 2020 vil være et viktig satsningsområde for kommunen. Det er viktig å bevare den funksjonelle sammenhengen mellom bygninger, rørgate og tekniske installasjoner. Det arkitektoniske/ industrielle utrykket er en viktig markør i lokalmiljøet, også sett i forhold til det fredete jernbaneanlegget. Status 31.12.2015: Fokus på lokal mat videreføres bl.a. gjennom arbeidet som gjøres av «Matopplevelser i Numedal». Kommunen har en god kulturminneplan for faste kulturminner. Prosjekt innenfor immateriell kulturarv var tenkt igangsatt med språk og dialekt som tema. Numedal Mållag har satt i gang et tilsvarende arbeide og det er derfor ikke lenger aktuelt å videreføre dette prosjektet. Kulturarvstyret vil måtte vurdere om det bør settes i gang et alternativt prosjekt med at annet tema. 2. Nore og Uvdal kommune skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Strategier og tiltak a. Forvalte ressursene i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringer, og på en slik måte at det også kan gavne kommunens innbyggere, næringsliv og gjester Tiltak Fullføre kommuneplanens arealdel, og utvikle en langsiktig arealstrategi som ivaretar samordning, utbygging, vern mot uønskede hendelser, vern av dyrket mark og øvrige verdifulle områder Utarbeide og gjennomføre tiltak i henhold til framtidig klima- og energiplan Utvikle nye og framtidsrettede løsninger for avfallshåndtering Legge til rette for at videre utbygging i fjell- og hytteområdene er bærekraftig Videreføre det flerkommunale Grønn Dal-samarbeidet med bevaring av Numedalslågens vann- og miljøkvaliteter Kommentarer budsjett 2015: Fylkesmannen har trukket innsigelsen til kommunedelplanen for Nore Øst og planen vil bli sluttbehandlet i løpet av høsten 2014. Delplan for Nore og Uvdal Vest er ute på 2.gangs høring og forventes sluttbehandlet i løpet av vinteren 2014/15. Kommunedelplan for Dagalifjellet m/rødberg har innsigelser fra Fylkesmannen og sluttbehandling kan påregnes i løpet av 2015. Det skal i 2015 iverksettes tiltak i tråd med vedtatt «Energi- og Klimaplan». Renovasjonsordningen skal ut på anbud i 2015. Status 31.12.2015: Kommunedelplan for Nore Øst ble vedtatt våren 2015. Delplan for Nore og Uvdal Vest ble vedtatt høsten 2015. Områdeplan for øvre Uvdal/dagalifjellet ble vedtatt på nyåret 2016. Kommunedelplan for Dagalifjellet til Rødberg ble lagt ut på 2 g. høring på nyåret 2016. Ny renovasjonsordning innføres i 2016 etter anbudsutlysing høsten 2015. Tiltak i tråd med Energi- og Klimaplanen må også videreføres i 2016. b. Utarbeide en strategi og tilrettelegging for primærnæringene som sikrer bærekraftig utvikling for bransjen og et levende kulturlandskap Side 15

Tiltak Opprettholdelse av dyrket mark på dagens nivå Stimulere til økt husdyrproduksjon Stimulere til fortsatt aktiv skogskjøtsel, tilpasset avvirkning og ny avsetning av biomasse. Kommentarer budsjett 2015: Lite av dyrkbar jord er tatt ut av produksjon, og antall aktive foretak med husdyr er uendret fra 2013 til 2014. Det forventes en forsiktig optimisme i næringen i 2015, der kommunen bidrar som en god støttespiller. Husdyrproduksjonen, samt skogskjøtsel og økt avvirkning søkes styrket gjennom «Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal» i 2015. Status 31.12.2015: Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal har bidratt til flere nye investeringer i Nore og Uvdal. Aktiviteten i landbruket holder seg rimelig stabil. Antall bønder/gårdbrukere går noe ned, men de produktive arealene er fortsatt stort sett i bruk. Skogsavvirkningen i 2015 økte litt i forhold til året før, men det er fortsatt et mål med enda større avvirkning. d. Aktiv forvaltning, utløse økt verdiskaping og økt attraksjon i krysningspunktet bruk og vern Tiltak Tilrettelegge og bidra til økt verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene Hardangervidda og Trillemarka Rollagsfjell Bidra til å opprettholde en livskraftig villreinstamme på Hardangervidda, bla gjennom arbeidet med en felles fylkesdelplan for Hardangervidda. Kommentarer budsjett 2015: På begge områdene er det avsluttet en del arbeid. Forslaget legger opp til å følge oppsatt progresjon. Staten har innfridd sin betalingsforpliktelse til Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell. Fra 2015 vil avkastning av fondet gå til næringsrettede tiltak til det beste for befolkningen i kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Sekretariatfunksjonen ivaretas i Sigdal kommune. Status 31.12.2015: Forvaltningen av verneområdene videreføres etter tidligere regelverk. Villreinforvaltningen på Hardangervidda er tema i flere sammenhenger, ikke minst i noen av våre kommunedelplaner. Regional Plan for Hardangervidda er her førende, samtidig som denne planen også skal ivareta annen næringsutvikling i områdene rundt vidda. Kommunen deltar i anbudskonkurranse om å drifte sekretariatet for vilreinnemdene. Side 16

Kommuneorganisasjonen som forvalter, tilrettelegger og tjenesteyter Mål, strategier og tiltak Mål 1.Nore og Uvdal skal være en kommune med et levende og aktivt lokaldemokrati Strategier og tiltak Gjennom åpne prosesser legge til rette for deltakelse, frie diskusjoner og mulighet for å påvirke. Tiltak Etablere gode informasjonsrutiner knyttet til politisk arbeid Ha tidlig fokus på opplæring i demokratiske prosesser Opprette ungdomsråd. Kommentarer budsjett 2015: Arbeidet antas å bli ivaretatt gjennom løpende arbeid og blant annet har Norsk Presseforbunds åpenhetsindeks blitt lagt til grunn for en del av arbeidet. Delegeringsreglementet skal fullføres i løpet av våren 2015. Ungdomsarbeidet følges opp. Status 31.12.2015: Nytt delegeringsreglement ble vedtatt i september 2015. Kommunen har kort responstid på krav om innsyn fra media. Det er etablert et ungdomsråd. 2.Nore og Uvdal skal være en kommune med en effektiv kommuneorganisasjon Brukere av kommunale tjenester skal møte en organisasjon preget av kompetanse, service og evne til gjennomføring. Kommuneorganisasjonen skal vektlegge prosjekt- og programorganisering Kommuneorganisasjonen skal ha fokus på tverrfaglig samarbeid. Kommentarer budsjett 2015: Kommunen arbeider fortløpende med å styrke organisasjonsarbeidet til det beste for kommunens innbyggere. Status 31.12.2015: Organisasjonsmessige tilpasninger vurderes kontinuerlig med sikte på en mest mulig effektiv tjenesteorganisering. Tverrfaglighet og prosjektorganisering benyttes der hvor dette er hensiktsmessig. Side 17

Betryggende egenkontroll og etikk Internkontrollen dokumenterer rådmannens oppgaver og ansvar i henhold til kommuneloven. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Kommuneloven 23 nr. 2. Bestemmelsen er overordnet, men den innebærer både et ansvar for å ha tilstrekkelig kontroll og et krav om prosess for å sikre kontroll. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen. I praksis kan vi si at internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Kommunelovens 48 angir hva kommunens årsrapport skal inneholde. Implementert et digitalt kvalitetsstyringssystem, Compilo I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen har kommunen implementert kvalitetsstyringssystemet (Compilo). Kvalitetssystemet vil være et sektorovergripende system som sikret likhet og betryggende oppfølging og ble innført som standard for alle fagavdelinger fra 1. januar 2015. Systemet gir muligheten til en helhetlig styring og etterlevelse av lover og regler. Kvalitetsstyringssystemet utvikles til å håndtere all dokumentasjon og prosedyrer inkl. avviksbehandling. Det er fortsatt litt varierende kompetanse og bruk av systemet. Noen avdelinger er kommet langt. Andre avdelinger er fortsatt i oppstartfasen. Dette skyldes først og fremst turnover i lederfunksjoner som rådmann og personalsjef, som har gjort det vanskelig å opprettholde fokus rundt utrulling av systemet i hele organisasjonen. Etikk Kommunen har etiske retningslinjer, vedtatt i k-sak 16/06 og sist revidert i k-sak 106/11. Målet for etikkarbeidet er å forbedre kvaliteten på kommunens tjenester. Gjennomførte tilsyn av ekstern tilsynsmyndighet i 2015 Kommunen har i 2015 hatt tre tilsyn fra ekstern tilsynsmyndighet. Nedenfor gis en oversikt over tilsynene med antall avvik/merknader samt status på lukking av avvikene. Fag-avdeling Pleie, rehabilitering og omsorg Tilsyn innen fagområde Pleie, rehabilitering og omsorg Tilsyn utført av Buskerud Kommunerevisjon IKS Status Forvaltningsrevisjonsprosjekt - arbeidstidsordningen innen pleie og omsorg. Kommunestyret behandlet Sak 68/15-23.11.2015 forvaltningsrevisjonsprosjekt - arbeidstidsordningen innen pleie og omsorg. Oppfølging av saken i Hovedutvalg livsløp og kultur 10.03.2016 Side 18

Pleie, rehabilitering og omsorg Pleie, rehabilitering og omsorg Branntilsyn Utbedring ROS analyser Næring, miljø og kommunalteknikk Slammottak og slambehandling Fylkesmannen i Buskerud To avvik. Planlagt tiltak: Bygge mottaksanlegg for slam og avløpsvann fra tette tanker, i tilknytning til gjenvinningsstasjonen på Grønneflåta. Er lagt inn i kommunens budsjett for 2016. Side 19

Planstrategi status Planstrategien ble vedtatt av kommunestyre 4.2.2013 sak 7/2013. Her følger status pr 31.12.2015: 1 Tema og sektorplan Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt - dato/ utvalg K-styret 2008 Interkomm. 2013 2014 2015 2016 Merknader Ansvar Status pr 31.12.2015 x Del av Helhetlig rusplan. Blir en del av denne. Revideres hvert 4. år HSB vedtatt i K-styret våren 2014, behandles politisk våren 2016 2 Flyktningplan x 4. år rullering HSB Vedatt november 2014 3 Folkehelse x 4 5 6 Fosterhjemsplan for Numedal Fosterhjemsplan Nore og Uvdal kommune 2005-2008 Helhetlig, forebyggende rusplan 7 Helseberedskapsplan 8 9 10 11 Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering MOT som helhetlig, overordna - kommuneplan Plan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner (Psykiatriplan) POSOM plan (kriseplan) 12 Smittevernplan K-styret 2009 K-styret 2006 Bør dette være en egen plan eller inn i kommuneplan? HSB x x 4. år rullering HSB x x x Går ut Bruk dette navnet. 4. år Oppdateres med fakta årlig HSB 2010 x Tverretatlig. 4. år HSB K-styret 2008 K-styret 2003 13 Arbeidsgiverstrategi x Som en del av kommuneplan. Ikke egen plan folkehelse skal være retningsgivende for alt planarbeid i kommunen, og det vurderes dermed at det ikke skal være en egen plan fosterhjemsplanen revidert som en felles plan for Numedal og vedatt i 2015. gåii ut HSB vedtatt i K-styret våren 2014 bør rulleres; er en plan i samarbeid med Rollag og Flesberg kommune; HSB ny kommunelege på plass i de samarbeidende kommuner og ålanen skal revideres i 2016 HSB x X Numedal HSB x x Plan for psykisk og sosialt omsorg ved katastrofe og ulykker. Numedal HSB x x Numedal HSB Samordning av flere dokument Skal rulleres i 2016 ikke egen plan, innarbeides i relevant planarbeid vedtatt i K.-styret i 2013; planlagt revidert i 2016 Må rulleres. Meningen er å lage interkommunal plan i Numedal i 2016-2017 Se pkt. 11 RÅDM Økt personalpolitisk fokus 14 Eierskapsstrategi x Årlige meldinger RÅDM Gjennomføres i 2016 2. hvert år - rullering. Energiutredning Nore 15 2011 x x Utarbeides av og Uvdal kommune elverkene RÅDM Handlingsprogram med 16 budsjett årlig x x x x Årlig rullering RÅDM (Økonomiplan) Se eget vedlegg i Åsmelding 17 Informasjonsstrategi - omdømme 18 Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 01.11.10, K-sak 81/10 x x??? Prioritert i k-plan. Egen plan eller inn i fagavdelingene RÅDM Kontinuerlig fokus RÅDM Se eget vedlegg i Årsmelding Side 20

Tema og sektorplan Vedtatt - dato/ utvalg Interkommu nal 2013 2014 2015 2016 Merknader Ansvar Status 31.12.2015 19 Kommunedelplan for Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 20 Kompetanseplan barnehage 21 Kompetanseplan i grunnopplæringen K-styret 16.03.09 K-sak 09 x Årlig rullering av handlingsplan. 4. år årlig x x x SBK SBK Hovedrulleringa er under forberedelse Denne er sendt inn og midlene er mottatt. årlig x x x SBK Denne er sendt inn og midlene er mottatt. 22 Kulturplan x x x Numedal SBK 23 Kvalitetsutviklingsplan i Numedal 2012-2020 24 Skreppa - den kulturelle skolesekken 25 Demensplan 26 27 Handlingsplan helse og omsorgspersonell Overordnet plan/sektorplan for Pleie- rehabilitering og omsorg K-styret 23.04.12 Under utarbeid - 2008 K Evaluert 220911 HSO Sak 15/11 x x x x Behandles i nov 2012 SBK Er behandlet i hovedutvalg sak 16/14 - x Justres hvert år SBK Behandlet i hovedutvalg vår - 2014 X x Pågår Rullering 4. år PRO Pågår Rullering 4. år x x x x Evalueres hvert år. Ikke politisk plan PRO x x Pågår PRO Evalueres hvert år. Ikke politisk plan Vurderes evaluert i 2016 Ny rullering med tema Med prioritering av Arealdelen av næringsutvikling og boligutvikling 28 26.06.00 x x tema, næringsutvikling NMK kommuneplan ikke igangsatt, grunnet forsinket og boligutvikling sluttføring av øvrige arealdelplaner 29 Beitebruksplan x Drøftinger omkring beitebruksplan Eller som en del av NMK startet i 2015, videre avklaringer av arealdel? plantype, oppstart vil skje i 2016. Vedtatt i 2014. Gjennomføring av 30 Boligpolitisk plan x Flere fagavdelinger NMK tiltak må prioriteres i fagavdelingene. 31 32 33 34 35 36 Delplan Dagalifjellet - arealplan Delplan Myrset - Ånesgården, arealplan Delplan N/U Vest, arealplan Delplan N/U Øst, arealplan Delplan Trillemarka, arealplan Delplan Tunhovd, arealplan 37 Energi- og klimaplan 38 Forskrift for vann og avløpsgebyr 39 Framtidslandbruket i Nore og Uvdal 40 Hovedplan Vannforsyning Oppstart 2012 16.03.09, K-sak 17/09 Innsigelse 2007 Innsigelse 2011 22.05.06, K-sak 21/06 19.06.06, K-sak 36/06 12.12.201 1 x Pågår NMK Lagt ut til 2 g. offentlig ettersyn på nyåret 2016. NMK Sluttført og vedtatt. Sluttbehandlet høsten 2015. x Pågår NMK Seterområder med spredt næring er til prinsippavklaring i departementet. x Pågår NMK Sluttbehandlet våren 2015. NMK NMK X x x Går til 2015 NMK Sluttført og vedtatt. Sluttført og vedtatt. Rullering ikke igangsatt i 2015. 22.03.04 Kanskje ikke med? NMK Vedtatt og gjelder inntil videre. Forprosjekt fase2 ferdigstilt desember 2015. Forprosjektet x Forprosjekt vedtatt. NMK konkluderer med at det er behov for videreføring med et hovedprosjekt. Arbeid med prosjektplan pågår, oppstart første halvår 2016. 1996 x NMK Vedtatt og gjelder inntil videre. Rulleres ikke igangsatt Side 21

Tema og sektorplan Vedtatt - dato/ utvalg Interkommu nal 2013 2014 2015 2016 Merknader Ansvar Status 31.12.2015 41 Immateriell kulturarv x x NMK 42 43 Innføring av gateadresser Kommunedelplan for kulturminner 28.03.201 1 x x Gjelder også hytteområder Ikke rulleres denne periode. Seterbebyggelse? NMK NMK Søknad om midler fra Kulturrådet til prosjekt om språk og dialekt i Numedal ble avslått. Numedal Mållag har satt i gang eget prosjekt på Numedalsdialekten. Kulturarvstyret vil måtte vurdere gjennomføring av et alternativt prosjekt innen immateriell kulturarv. Igangsatt med egen komite som fremmer forslag til vegnavn. Arbeidet videreføres med merking/skilting i 2015 og 2016. Kulturminneplanen rulleres ikke nå. Innsamling av kommentarer og annet i forhold til gjeldene plan er pågående. Burde revideres/rulleres i neste periode. Kommunedelplan for 02.02.200 Løypekategorier og 44 x NMK Planen er klar for 2 g. høring på stier og løyper 9 tilskuddsandeler nyåret 2016. 45 Kommuneskogen Som en del av Avventer sak om kommunal NMK eierskapsstrategi? eierstrategi. Miljøutfordringer i 14.12.201 Ny tiltaksstrategi vedtatt i 2015. Grunnlag for statlige 46 landbruket. 5 K- sak x NMK Legger grunnlaget for søknader om midler. 4. års rullering Tiltaksstrategi 88/2015 statlige midler. Rulleres hvert 4. år. Ny lokal/kommunal forskrift er vedtatt og iverksatt fra 01.01.2014. 47 Motorferdselplan x Motorferdselsutvalget og Erstatter lokal forskrift Tilsynsutvalget utarbeider fra 1978? NMK løyvepraksis hvert fjerde år. Scootertraseer + Forsøksordning med barmark snøscooterløyper ble trukket. Ny motorferdsellov åpner for utlegging av egne snøscooterløyper. Det er utarbeidet en 48 Museumsplan x NMK vedlikeholdsplan i 2014 denne planen videreføres og videreutvikles til en museumsplan i 2016. Arbeidet med felles renovasjon i Kongsbergregionen har stoppet opp. Felles gjennomgang i 49 Renovasjonsforskrift - Samarbeidet er videreført blant Kbg. Regionen. Dagens X X NMK kommunene i Numedal. Ny 1998 kontrakt gjelder ut kommunal forskrift er vedtatt for 2013 N&U i 2015. Legges til grunn for ny renovasjonsordning i 2016. 50 Retningslinjer for bruk av midler til fisk/vilt og frilutsformål (Norekonsesjon) Retningslinjer for 51 kommunalt viltfond - 2003 Retningslinjer for saksbehandling og tekniske krav etter 52 Forurensningsloven (utslipp bolig/fritidsbolig) - 2008 53 Saneringsplan for avløpsnettet - 1995 09.12.200 2 K-sak 65 26.05.200 3 01.09.200 8. K-sak 75 Ikke i planstrategi? Ikke i planstrategi? Ikke i planstrategi? Utgått?? NMK NMK NMK NMK Vedtatte retningslinjer gjelder inntil videre. Vedtatte retningslinjer gjelder inntil videre. Vil bli revidert i 2016. Vedtatte retningslinjer gjelder inntil videre. Utgått. Side 22

Tema og sektorplan 54 Strategisk Næringsplan Vedtatt - dato/ utvalg Vedtatt 20-02- 2012 Interkommu nal 2013 2014 2015 2016 Merknader Ansvar Status 31.12.2015 x Årlig rullering av handlingsdel NMK Årlig rullering av handlingsdelen. 55 Trafikksikkerhetsplan 25.05.09 x NMK Rullert i 2013. Rulleres hvert 4. år. 56 Vann og avløpsplan Øvre Uvdal 57 Vedlikeholdsplan FDV årlig x x x x 58 Vegplan 2004 x 59 Delegasjonsreglement 60 Informasjonssikkerhet - prosjekt 61 62 Personalpolitiske retningslinjer for Nore og Uvdal kommune Plan for kriseledelse i Nore og Uvdal 63 ROS-analyse K. 02.11.09 K.styret K. 05.09.11 X x x NMK x x x x Ikke politisk vedtak. Skal med?? Rullert i 2015. NMK Administrativ prioriteringsliste for større vedlikehold. Rulleres årlig. Grunnlag for opprusting av kommunale veger. NMK Årlig handlingsdel Rullert i 2014. K-sak 27/14 x Hvert 4. år Del 1 er rullert i 2015. Lovområder RÅDM rulleres i 2016. Kgb region. Administrativ RÅDM behandling Rulleres Som en del av arbeidsgiverstrategi. Gjeldene strategi til RÅDM behandling i ADM-utv Årlig faktaoppdatering/ NMK øvelse Vil bli rullert i 2016. Årlig rullering, hoved 2015 NMK Vil bli rullert i 2016. Oversikten over prosjekter/ planer i regi av Kongsbergregionen er ikke komplett. Side 23

Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 5 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 5 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Personal Servicekontor IKT Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg Helse og sosial. Barnevern (Numedal) Næring, miljø og kommunalteknikk 9 4 2 4 NAV Numedal Vertskap: Rollag kommune Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (fagavdelinger) der myndighet er delegert fra rådmannen til fagsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hver fagavdeling. Oversikten viser også antall mellomledere innen hver fagavdeling. I 2014 ble fagavdeling for Sentrale styringsorganer og fellesutgifter endret og opprettet som stabsfunksjoner innen personal, IKT og servicekontor. Side 24

Utvikling folketall Som oversikten under viser har det vært en befolkningsøkning på 7 personer det siste året og 24 i løpet av de fem siste årene. Folketallet er 2.548 pr 1.1.2016. Folkemengde pr 1.1 2 560 2 550 2 540 2 530 2 520 2 510 2 500 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tabellen under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst: Som tabellen viser er det fødselsunderskudd på 12 personer i 2015 og netto innflyttet 19 personer. Dette gir økt folkemengde pr 1.1.2015 på 7 personer. Tabellen under viser befolkningssammensetningen pr 1.7.2015. Den viser også folkemengde 1.7. som var 2.544 personer. Sammenlikner vi befolkningsmengde pr 1.7.2015 med 1.1.2016 er det en økning på 4 personer: 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring Endring Folkemengde 1.7. 1.7. 1.7. 1.7. 1.7. 1.7. siste året 2010/2015 2 492 2 531 2 532 2 541 2 537 2 544-7 52 0-5 år 124 130 129 119 125 133 8 9 6-15 år 321 314 312 308 298 281-17 -40 16-66 år 1 579 1 622 1 617 1 612 1 613 1 628 15 49 67-79 år 279 280 289 314 318 313-5 34 80-89 år 158 148 145 145 140 148 8-10 over 90 år 31 37 40 43 43 41-2 10 Side 25

Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for 2015. Til slutt er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendommer. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse 31.12. 2012 2013 2014 2015 Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post 67 625 75 462 67 230 102 014 Kortsiktige fordringer 26 475 30 409 31 723 29 294 Aksjer og andeler 0 0 0 0 Premieavvik 12 307 13 591 17 727 15 853 Sum omløpsmidler 106 407 119 462 116 680 147 161 Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner 32 236 29 569 30 181 30 828 Pensjonsmidler 234 827 255 842 282 813 303 223 Langsiktig utlån 28 837 25 723 29 036 30 619 Faste eiendommer, utstyr, maskiner 338 442 343 643 352 781 367 602 Sum anleggsmidler 634 342 654 777 694 811 732 272 Sum eiendeler 740 749 774 239 811 491 879 433 Gjeld: Kortsiktig gjeld 42 151 50 190 47 882 48 006 Premieavvik 5 294 5 193 4 821 6 881 Langsiktig gjeld 137 788 138 996 140 463 162 905 Pensjonsforpliktelser 309 298 337 832 363 878 377 115 Sum gjeld 494 531 532 211 557 044 594 907 Egenkapital: Fond 34 230 42 818 43 126 55 007 Annen egenkapital (kapital + resultat) 211 988 199 210 211 321 229 519 Sum egenkapital 246 218 242 028 254 447 284 526 Sum gjeld og egenkapital 740 749 774 239 811 491 879 433 I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld, fondsmidler og arbeidskapital. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) (lærerne). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: 2012 2013 2014 2015 Estimat påløpte pensjonsforpliktelser 31.12. 309 298 337 832 363 878 377 115 Pensjonsmidler 31.12 234 827 255 842 282 813 303 223 Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift 74 471 81 990 81 065 73 892 Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr. 31.12.2015. I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 377 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 303 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 74 millioner kroner som er en reduksjon i forhold til 2014. Side 26

Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad benevnes «årets premieavvik». «Akkumulert premieavvik» er opparbeidet premieavvik for hele beregningsperioden. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået», dvs. det premienivået kommunen forventes å ha over tid. Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig. I 2015 er det innbetalt mindre pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået». Differansen er utgiftsført i driftsregnskapet mot balansekonto (kortsiktig gjeld) med 2,3 millioner kroner. Det er også utgiftsført 1,6 millioner kroner som amortisering av tidligere inntektsført premieavvik. Tabellen nedenfor viser akkumulert premieavvik for de fire siste årene. Premieavvik: 2012 2013 2014 2015 Aktiva, til utgiftsføring i drift 12 307 13 591 17 727 15 853 Passiva, til inntektsføring i drift 5 294 5 193 4 821 6 881 Netto til utgiftsføring: 7 013 8 398 12 906 8 972 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god indikasjon på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet da en mindre del av kommunens driftsinntekter må brukes til å dekke renter og avdrag. Kommunens langsiktige gjeld pr. 31.12.2015 er 162,9 millioner kroner. Av dette utgjør 8 millioner kroner startlån (lån til videre utlån). I 2015 er det foretatt låneopptak på 29 millioner kroner til investeringsformål og 2 millioner kroner i Startlån til videre utlån. Det er betalt 8,5 millioner kroner i avdrag. Langsiktig gjeld 2012 2013 2014 2015 Lånegjeld pr. 1.1. 125 683 137 788 138 996 140 464 Nye låneopptak 18 900 10 500 10 000 31 000 Avdrag -6 795-7 697-8 172-8 442 Ekstraord.avdrag 0-1 595-360 -116 Lånegjeld 31.12. 137 788 138 996 140 464 162 906 Etableringslån, videre utlån 6 619 6 902 7 613 8 099 Netto lånegjeld 131 169 132 094 132 851 154 807 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret. Fond 2012 2013 2014 2015 Fond pr.1.1. 28 724 34 230 42 818 43 126 Bruk i året 27 493 21 917 25 139 18 380 Avsatt i året 32 999 30 505 25 447 30 261 Fond 31.12. 34 230 42 818 43 126 55 007 Som tabellen viser har kommunen 55 millioner kroner i fondsmidler ved utgangen av 2015. Dette er 11,9 millioner mer enn ved utgangen av 2014. Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, ubundne investeringsfond, bundne investeringsfond og bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 55 millioner kroner er 28,5 millioner kroner disponert eller bundet til spesielle formål bestemt av kommunestyret selv, mens 26,5 millioner kroner er til kommunestyrets disposisjon. Kommunestyret står fritt til å omdisponere disposisjonsfond til andre formål enn det midlene opprinnelig er avsatt til. Side 27

Saldo 31.12. Tidligere disponert Til disposisjon Drift Investering Disposisjonsfond 29 135-2 641-6 806 19 688 Ubundne investeringsfond 3 618 0 0 3 618 Bundne investeringsfond 899 0-899 0 Bundne driftsfond 21 355-17 101-1 099 3 155 Sum fond til disposisjon 31.12. 55 007 26 461 2.4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2012 til 2015. Arbeidskapital 2012 2013 2014 2015 Endr. i omløpsmidler 22 822 13 055-2 782 30 481 Endr. i kortsiktig gjeld 3 063 7 938-2 680 2 184 Endring i arbeidskap. 19 759 5 117-102 28 297 I 2015 er arbeidskapitalen økt med 28,2 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har blitt tilført 28,2 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Dette har bl.a. sammenheng med økning i ubrukte lånemidler og regnskapsmessig overskudd. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2015 utgjør 38,6 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2 A 2012 2013 2014 2015 Brutto investeringsutg. 17 832 24 036 27 683 33 528 Utlån og kjøp av aksjer 1 502 865 1 208 3 076 Avdrag på lån 481 2 180 901 665 Dekning av tidligere merforbruk 0 0 0 0 Avsetninger 37 1 723 2 230 1 335 Sum finansieringsbehov 19 852 28 804 32 022 38 604 Bruk av lån 2 415 14 326 11 738 23 606 Salg av fast eiendom 4 398 2 250 2 360 1 778 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdigavgift 0 0 3 434 5 753 Mottatt avdrag på utlånog refusjoner 400 1 122 2 092 1 190 Andre inntekter 17 54 6 0 Sum ekstern finansiering 7 230 17 752 19 630 32 327 Overføring fra driftsregnskapet 867 4 467 0 0 Bruk av tidl. avsetninger 11 755 6 585 12 392 6 277 Sum intern finansiering 12 622 11 052 12 392 6 277 Sum finansiering 19 852 28 804 32 022 38 604 Udekket 0 0 0 0 Salg av fast eiendom utgjør 1,7 millioner kroner i 2015. Salget gjelder 2 boligtomter, industritomt og innløsing av 5 festetomter i kommuneskogen. Side 28

Videre er 6,3 millioner kroner finansiert med tidligere avsetninger, herav 6 millioner kroner av bundne driftsfond og 0,3 millioner kroner av bundne investeringsfond. Det er brukt 23,6 millioner kroner fra eksterne lånemidler og 5,7 millioner kroner av momskompensasjon fra investeringer for å finansieres årets investeringer. Det vil hvert år være prosjekter som går over i neste år og dermed også bevilgningen til disse prosjektene. I år var vårt anslag i kommunestyresak 85/2015 37,5 millioner kroner. Overføringen er gjennomført i tråd med vedtak. Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2015 ser vi at denne overføringen ble 1,1 millioner kroner lavere enn resterende investeringsramme på overførte prosjekter. Dette beløpet må finansieres i investeringsbudsjettet for 2016, men innebærer ingen overskridelse av vedtatt ramme for prosjektene. En fullstendig oversikt over alle investeringsprosjekter i 2015 og overføringer av ubrukte midler til 2016 på de prosjektene som ikke er ferdigstilt er oppsummert i egen oversikt på slutten av dette dokumentet. Investeringsregnskaper er oppgjort i balanse slik regnskapsforskriften krever. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom alle inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat er årets resultat etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen kan avsette til fond og benytte som egenkapital i årets investeringer. Regnskapsresultatet (Ikke disponert netto regnskapsresultat) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsregnskap - Økonomisk oversikt 2012 2013 2014 2015 Skatteinntekter 70 903 75 500 75 781 79 807 Rammetilskudd 71 890 74 786 79 292 79 348 Eiendomsskatt 37 911 44 018 44 554 43 403 Andre generelle statstilskudd 10 279 9 514 10 125 11 264 Andre overføringer 22 466 21 310 19 510 3 961 Andre overføring med krav om motytelse 38 536 60 371 61 811 67 468 Konsesjonsavgifter 11 606 11 644 11 663 12 398 Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter 31 337 34 169 34 588 50 080 Sum disponible frie inntekter 294 928 331 312 337 324 347 729 Sum driftsutgifter 284 602 322 505 331 830 329 845 Brutto driftsresultat 10 326 8 807 5 494 17 884 Finanstransaksjoner: Renteutgifter -3 697-3 528-3 270-3 309 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)-600 0 0 0 Renteinntekter 2 238 2 955 3 050 2 554 Avdrag på innlån -6 314-7 112-7 632-7 892 Mottatt avdrag på utlån 1 891 4 018 135 2 826 Utlån sosial og næring -3 264-2 203-676 -2 279 Motpost avskrivninger 15 278 15 334 14 698 16 062 Netto driftsresultat 15 858 18 271 11 799 25 846 Regnskapsresultat: Overf. til investeringsregn. -867-4 467 0 0 Netto bruk/avsetninger fond -12 349-10 808-7 476-12 498 ikke disponert netto driftsresultat 2 642 2 996 4 323 13 348 ND i % av sum innt. 5,4 % 5,5 % 3,5 % 7,4 % Side 29

Driftsregnskapet for 2015 er oppgjort med 13,3 millioner kroner i mindreforbruk. Netto driftsresultat er positivt med 25,8 millioner kroner som utgjør 7,4 % av totale inntekter. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap: Driften i fagavdelingene har mindreforbruk på 13,6 millioner kroner i forhold til bevilget budsjettet for 2015. Alle fagavdelingene har positive avvik. Det vises for øvrig til fagavdelingenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Andre utgifter og inntekter har følgende avvik: Tabellen viser at de største avvikene skyldes lavere inntekter på salg av konsesjonskraft, lavere kostnadsført premieavvik og høyere skatteinngang enn forutsatt i budsjettet. Driftsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på 13,3 millioner kroner. 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av andre overføringer som bl.a. rammetilskudd. 2012 2013 2014 2015 Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt 108 814 119 518 120 335 123 210 Driftsutgifter 284 602 322 505 331 830 329 845 Skattedekningsgrad 38,2% 37,1% 36,3% 37,4% Eiendomsskatt på 43,4 millioner kroner er her en del av skatteinntektene. Tabellen viser at 37,4 % av utgiftene finansieres med skatteinntekter. Skattedekningsgraden har økt med 0,9 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Side 30

5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger. 2012 2013 2014 2015 Driftsinntekter 294 928 331 312 337 324 347 729 Netto driftsresultat 15 858 18 271 11 799 25 846 Netto resultatgrad 5,4 % 5,5 % 3,5 % 7,4 % Netto resultatgrad er i 2015 7,4 % av sum inntekter. Dette er økning med 3,9 prosentpoeng fra 2014. 5.3 Likviditetsgrad Likviditetsgrad 1 2012 2013 2014 2015 Omløpsmidler 106 407 119 462 116 680 147 161 Kortsiktig gjeld 47 445 55 383 52 703 54 887 Likviditetsgrad 2,2 2,2 2,2 2,7 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Nore og Uvdal kommune 2,7 i 2015. Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som god og stabil. Side 31

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 24 003 22 957 1 045 Kommentarer: Mindre forbruket i 2015 skyldes i stor grad vakant stillingshjemmel og sykefravær. Det har også vært lavere utgifter for øvrig på fellesområdet enn anslått i budsjettet. Politisk aktivitet: Utvalg: 2013 2014 2015 Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret 9 90 8 74 8 91 Formannskapet 10 64 12 59 12 56 NMK 11 56 11 53 9 54 LK (HSO, SBK 2011) 7 33 6 21 4 22 Kulturarvstyret 5 12 4 9 3 1 Sum 49 255 44 216 36 224 Oversikten viser en samlet oversikt over politisk møtevirksomhet i 2014. Utfyllende årsrapport 2014 fra politisk sekretariat sendes samtlige medlemmer i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene m.m. Administrativ organisering og bemanning: Personal 2013 2014 2015 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer IKT 2,4 3 2,6 3 Ovf K-IKT Ovf K-IKT Servicekontor / arkiv 4,8 5 4,8 6 5,6 6 Personal 4 4 3,6 4 3 3 (Sentraladministrasjonen) Rådmannskontor 1,2 2 1 1 1 1 Sum 12,4 14 12 14 9,6 10 Organisatorisk er 0,8 stillingshjemmel flyttet fra Sentraladministrasjonen til Seksjon servicekontor/arkiv. Ansatte på IKT ble overført til Kongsbergregionene IKT (K-IKT) fra 1.7.2015. Personalseksjonen Personalseksjonen omfatter sentrale personalfunksjoner, sekretariat og saksbehandling for administrasjonsutvalget, ansettelsesutvalget, kommunens forhandlingsutvalg og arbeidsmiljøutvalget. Personalseksjonen har gjennom organisering som stabsfunksjon gjeldende fra medio 2014 blitt mer rendyrket hva gjelder fokus på personalspørsmål. Det er 3 100 % stillinger knyttet til seksjonen. Personalsjef og 2 saksbehandlere. Lederfunksjonen var organisert som prosjektstilling fra oppstart til august 2015. Fra og med 15. september 2015 var ny personalsjef på plass. Side 32

2015 har vært preget av stort sykefravær i seksjonen der begge saksbehandlerne har vært fullt og delvis sykmeldt gjennom året. Fra årsskiftet er den ene saksbehandleren tilbake i 80 % - den andre er fortsatt 100 % sykmeldt fra arbeidsoppgavene i seksjonen. Ved prosjektets slutt ble det utarbeidet en prosjektrapport som konkluderte med følgende kritiske suksessfaktorer: At personalseksjonen ikke har velfungerende og nødvendige ressurser til å kunne gjennomføre prosjektet At alle personalledere følger opp vedtatte planer og retningslinjer Fravær av god kommunikasjon i linja og på tvers av avdelingene Prosjektleder ikke får nødvendig dokumentasjon og informasjon fra partene Prosjektgruppen prioriterer ikke møtene Partene overholder ikke tidsfrister Lokale lønnsforhandlinger: Kommunens forhandlingsutvalg har gjennomført lokale lønnsforhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalens kap. 3 og kap. 5. Det ble oppnådd enighet med alle de arbeidstakerorganisasjonene som hadde fremmet krav. Naturviterne var i sentral konflikt med KS rundt ramme og forståelse av prioriteringer av lokalt lønnsoppgjør. I påvente av avklaring av konflikten ble lønnsforhandlingene for denne gruppen utsatt. Forhandlingene vil bli gjennomført våren 2016. Administrasjonsutvalget: Administrasjonsutvalget har behandlet 5 saker i 2015. Ansettelsesutvalg: Ansettelsesutvalget er delegert myndighet til å foreta ansettelser i stillinger opp til fagsjefnivå, og har i 2015 behandlet 39 tilsettingssaker. Helse, miljø og sikkerhet. Funksjoner: Kontaktperson for bedriftshelsetjenesten Kontakt mot NAV ved Arbeidslivssenteret Sekretær for Arbeidsmiljøutvalget Rådgiver i forhold til forebygging av sykefravær og sykefraværsoppfølging Generell rådgivning til ledelsen, ansatte og partene i arbeidslivet Gjennomgang og videreutvikling av interne regler og rutiner innenfor personalområdet AMU - møter og saker: Utvalg: 2013 2014 2015 Møter Saker Møter Saker Møter Saker Arbeidsmiljøutvalget (AMU) 4 23 4 23 4 14 Hovedfokus i AMU: Systembygging, implementering og praktisering av prosedyrer og vedtak forankret i Arbeidsmiljøloven og forskrifter. Her nevnes spesielt: Kvalitetsstyringssystemet Compilo (Kvalitetslosen) HMS-avvik Vernetjenesten; møter for verneombudene, verneområdeinndeling med fokus på verneområdet Renholdere som ikke har verneombud Rådmannens årlige vernerunder i alle fagavdelinger Rus og avhengighet (AKAN) IA avtale og samarbeid med Stamina BHT. Side 33

Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) AKAN er et trepartssamarbeid mellom partene og har som oppgave å forebygge rusmiddelproblematikk i arbeidslivet, samt å bidra til at ansatte får hjelp for rusmiddelproblemer. Nore og Uvdal kommune har kontakt med Stamina ved behov for bistand i AKAN-saker. Det jobbes systematisk i kommunen i forhold til rusproblematikk og spilleavhengighet. Det velges en AKAN kontakt i hver fagavdeling, og i og blant disse velges en hovedkontakt som deltar i AKAN-utvalget og er representert i AMU. Compilo (Kvalitetslosen): Er en base over kommunens rutiner-/ prosedyrer innenfor alle fagfelt og som kan brukes av kommunens ansatte, og som ble innført som standard for alle fagavdelinger fra 1. januar 2015. Det er fortsatt litt varierende kompetanse og bruk av systemet. Noen avdelinger er kommet langt. Andre avdelinger er fortsatt i oppstartfasen. Dette skyldes først og fremst turnover i lederfunksjoner som rådmann og personalsjef, som har gjort det vanskelig å opprettholde fokus rundt utrulling av systemet i hele organisasjonen. Systemet trenger noen som sørger for å forankre og følge opp den praktiske bruken. Systemet krever kontinuerlig oppfølging da bl.a. rapportering av avvik er knyttet til den enkelte medarbeiders identitet. Samhandling med bedriftshelsetjenesten Stamina HOT. Bedriftshelsetjenesten er hjemlet i Arbeidsmiljøloven 3-3, Forskrift om systematisk HMS-arbeid 5 og Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Samhandlingen mellom kommunen og Stamina, som kommunens bedriftshelsetjeneste, er hjemlet i en årlig avtale vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget. Årsmeldingen til Stamina HOT dokumenterer aktivitet og timefordeling pr fagområde. Samhandlingen oppleves fra kommunens side som konstruktiv og målrettet. Det er kommunen sitt ansvar at handlingsplanene innenfor HMS området blir laget og fulgt opp med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Oversikt fra Stamina bedriftshelsetjeneste over timer fordelt på innsatsområder: Tekst 2013 2014 2015 Antall timer Antall timer Antall timer Sykefraværsoppfølging 184 116,50 232 Systematisk HMS-arbeid 157 218,83 127 Helsekontroller/arbeidshelse 44 100,33 37 Ergonomi 182 18,75 10 Psykososialt arbeidsmiljø 148 43,75 63 Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø 13 8,00 1 Livsstil/rus/avhengighet 14 39,08 10 Planlegging /tilrettelegging 35 19,00 30 Undervisning og kurs 39,00 Interne tjenester 4,00 4 Forbruket av tjenester fra Stamina er i tråd med budsjett/handlingsplan i 2015. 607,25 515 Vernetjenesten Alle verneområdene med unntak av verneområde renhold hadde verneombud i 2015. Hovedverneombudet jobber aktivt, men verneombudenes involvering varierer. Vernetjenesten har vært inkludert i prosjekt Kvalitetslosen, Compilo med fokus på Avviksmodulen. Alle verneombudene og vara verneombud har e-postadresse. Side 34

Inkluderende arbeidsliv (IA) IA-avtale er signert og gjelder for perioden 2014 2018. Hovedaktiviteten er forebyggende arbeid og oppfølging av sykemeldte. En torsdag pr måned avsettes. Deltakere i dialogmøte 1: arbeidsgiver, arbeidstaker, sykemelder, bedriftshelsetjenesten. I tillegg kan den ansatte ha med eksempelvis tillitsvalgt, verneombud eller en annen person som gir trygghet. Ansvarlig for møtet: Arbeidsgiver. Deltakere i dialogmøte 2: Som for foregående punkt men med tillegg av NAV. Ansvarlig for møtet: NAV. Kommunens kontaktperson/rådgiver personal organiserer møtene for partene. Antall møter er redusert. Kompetanseregionen Kongsberg Kompetanseregionen Kongsberg er vedtatt i rådmannsutvalget. I 2015 deltok først prosjektleder for personalseksjonen, og senere personalsjef i Kompetanseforum på vegne av Nore og Uvdal kommune. Kompetanseforum har bl.a. jobbet fram et nettkurs for nybegynner for alle kommunene i Kongsbergregionen. Dette kurset er tilgjengelig for ansatte i Nore og Uvdal og vil etter hvert tas i bruk. Alle ledere og mellomledere deltok høsten 2015 i opplæringen «Kompetanseledelse» i regi av Kongsbergregionen og Kommunenes Sentralforbund (KS). Til tross for bred deltakelse ble det lite konkret resultater i form av kompetansekartlegging og planlegging i kommunen. Vi lyktes ikke å forankre tiltaket godt nok. Målet var å styrke det strategiske arbeidet med oversikt over, vedlikehold av og behov for kompetanse i dag og i fremtiden. Vi ser at Nore og Uvdal kommune vil miste verdifull kompetanse i tiden framover fordi vi har mange ansatte som nærmer seg pensjonsalderen. Det blir behov for ny arbeidskraft i årene som kommer. Seniorpolitikk Kommunen har i 2015 ikke hatt retningslinjer for seniorpolitikk utover tariffavtalens bestemmelser. Kommunestyret vedtok i februar 2015 at gjeldende avtale for seniorpolitikk ikke blir videreført, samt at personalseksjonen skal utarbeide retningslinjer i henhold til Hovedtariffavtalen, og i samarbeid med den enkelte fagavdeling benytte retningslinjene i tilfeller der dette motiverer arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Kommunens reelle behov for arbeidskraft og kompetanse skal være avgjørende i vurderingen av hver enkelt sak. Det blir også sett hen til hva forskningen sier om hva som virker, herunder hva det er som får betydning for de valg seniorer gjør i forhold til arbeid/pensjon. Det er utarbeidet en oversikt (se vedlegg) over antall personer som kan gå av med AFP i årene som kommer. Likestilling: Nore og Uvdal kommune har som mål å fremstå som en attraktiv arbeidsplass der likestilling mellom kjønnene er en klar målsetting. Kommunen er med sine 360 ansatte Nore og Uvdals klart største arbeidsplass. Vel 80 % av antall ansatte er kvinner i fast stilling. I kommuneledelsen er fordelingen 4 kvinner og 3 menn. Likestillingsarbeidet skal sikre at kommunen oppfyller lovens krav til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og mot diskriminering. Kommunen vil fortsette å inkludere likestillingsperspektivet på alle nivå både i planprosesser og plandokumentene. Ansettelsesprosessen Det ble startet en prosess høsten 2015 med å se på rutinene våre blant annet rundt ansettelse. I den forbindelse har kommunen kjøpt inn WebCruit for å samordne og systematisere arbeidet med utlysing av stilling, og håndtering av søknader. Julegave til ansatte Årets julegave var i år at kommunen ga økonomisk støtte til Flyktningehjelpen. Side 35

Servicekontor og sentralarkiv Servicekontoret Servicekontoret er det primære stedet brukere av tjenester på kommunehuset henvender seg. Servicekontoret er førstelinjen for både fagavdelingene og for NAV Numedal. De har ikke lenger noen egen skrankefunksjon. Dette er spesielt utfordrende hva gjelder barnevernet som dekker hele Numedal og for NAV som kun tar i mot brukere som har timeavtale. Ved siden av typiske servicekontoroppgaver er Servicekontoret tillagt oppgaver knyttet til kommunens internettsider og elektroniske tjenester og tjenestebeskrivelser, samt kommunens Facebook-side. Redaktøransvaret for internettsidene, utgivelsene Ferie og fritid/sommermagasinet, samt samordning og bestilling av annonser i andre media er tillagt servicekontoret. Det samme er ansvaret for saksbehandling, kunnskapsprøver, kontroll knyttet til alkohol- og serveringsloven og saksbehandling for tilskudd til spredt boligbygging. Vi har også et kontaktregister med kontaktopplysninger til ansatte knyttet til våre nettsider som oppdateres av servicekontoret. Leder for Servicekontoret er også kommunens telefoniansvarlig. Ny teknologi og en god rammeavtale har ført til at vi har gått over fra privateide mobiltelefoner med telefongodtgjøring til kommunaleide mobiltelefoner/abonnement. Leder for Servicekontoret administrerer ordningen både når det gjelder innkjøp, oppsett, samt service og brukerstøtte for alle mobiltelefoner. Nore og Uvdal kommune deltar i Justisdepartementets pilotprosjekt: Førstelinjerettshjelp. Alle kommunens innbyggerne får tilbud om 30 minutters gratis juridisk rådgivning pr år. Tjenesten blir utført av innleid advokat og formidlingen gjøres i Servicekontoret. Ordningen er finansiert av Justisdepartementet. Rollag kommunes befolkning får også tilbudet her i Nore og Uvdal. Prøveprosjektet er nå lagt ned fra Justisdepartementets side, men tilbudet fortsetter så lenge vi har øremerkede midler tilgjengelig. Sentralarkiv: Sentralarkivet er sentralt postmottak for kommunen og fører post knyttet til kommunens sak/arkivsystem (ephorte). Arkivleder har systemansvar for ephorte. Arkivleder er også faglig ansvarlig for all arkivdanning i kommunen. Klientrettet post føres i egne fagsystemer på den enkelte fagavdeling. Arbeidsmengden for arkivet er relativt stabil, men bemanningen gir lite rom for å hente inn etterslep, drive oppfølging og opplæring av saksbehandlere eller å utføre andre oppgaver tillagt arkiv/arkivledelse. I 2015 ble det fortatt en oppgradering av kommunens saksbehandler-/arkivsystem (ephorte), blant annet for å legge til rette for mer bruk av elektronisk forsendelse av dokumenter. Slike oppdateringer skaper alltid mye ekstra arbeid for arkivtjenesten i form av forberedelser og testing, men gir samtidig muligheter for mer effektiv drift i hele kommunen. Arkivleder deltar i arkivnettverket i Kongsbergregionen. 2015 ble et veldig aktivt år for nettverket med forberedelser til anskaffelsen av nytt, felles sak-/arkivsystem for regionen. I 2015 ble det registrert 10 851 dokumenter (journalposter) mot 8 670 dokumenter i 2014. Journalposter 2013 2014 2015 Antall % Antall % Antall % Stab / FØNK / Rådmann 910 8,35 % 860 9,92 % 1569 14,46 % Helse, sosial og barnevern 409 3,75 % 292 3,37 % 436 4,02 % Skole, barnehage og kultur 1117 10,25 % 848 9,78 % 664 6,12 % Næring, miljø og kommunalteknikk 7882 72,32 % 6160 71,05 % 7460 68,75 % Pleie, rehabilitering og omsorg 581 5,33 % 510 5,88 % 722 6,65 % Sum 10899 100 % 8670 100 % 10851 100 % Side 36

Registreringer i pasient- og klientrettede sakssystemer kommer i tillegg. Det ble opprettet 1 092 nye saker i 2015. Fordelingen av sakene framgår av tabellen under: Saker 2013 2014 2015 Antall % Antall % Antall % Stab / FØNK / Rådmann 80 6,99 % 139 12,11 141 12,91 % Helse, sosial og barnevern 58 5,07 % 72 6,27 58 5,31 % Skole, barnehage og kultur 134 11,70 % 102 8,89 73 6,68 % Næring, miljø og kommunalteknikk 811 70,83 % 798 69,51 743 68,04 % Pleie, rehabilitering og omsorg 62 5,41 % 37 3,22 77 7,05 % Sum 1145 100 % 1148 100 % 1092 100 % Handlingsprogram 2015: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Tiltak Periode Status 31.12.2015 Pkt. 3.3 Kommune-organisasjonen Fullelektronisk arkiv Kan gjennomføres i løpet av 2015, men vil kreve mye jobb både for saksbehandlere og arkivet. I tillegg en kostnad i størrelsesorden 50.000 100.000 kroner i forbindelse med å lage arkivuttrekk av data fra systemet. Det anbefales å vente til prosjektet med felles anskaffelse av sak- arkivsystem i Kongsbergregionen er avsluttet. 2015-2018 Kommer i forlengelsen av anskaffelse av felles sakarkivsystem i Kongsbergregionen Ombygging sentralarkiv Sentralarkivet må bygges om for å få et godkjent arkivrom. Fram til våren 2015 har kommunen dispensasjon fra arkivverket med hensyn til godkjente lokaler (det er ikke tillatt å bruke bomberommet til arkiv). Ombyggingen vil gi et arkivrom godkjent for bortsettingsarkiv. Lokalene vil fortsatt romme 2-3 arbeidsstasjoner. 2015 Arbeidene er utført. Lokalene er tatt i bruk. Utvikling av servicetjenestene Overføring av oppgaver, tjenester til publikum fra fagavdelingene til servicekontoret. Videreføres i 2015 2015 Gjøres fortløpende. Videre utvikling av internettsidene til kommunen Nye nettsider ble ferdigstilt våren 2014 2015 Gjøres fortløpende. Videre utvikling av kommunens intranettsider Kontinuerlig utvikling og oppdatering av intranettsidene. Det jobbes med et nytt system for avviksrapportering (Kvalitetslosen), må ses i sammenheng med intranettet. Mye av innholdet som tidligere har hatt sin naturlige plass på intranettet vil bli å finne i Kvalitetslosen framover. 2015 Gjøres fortløpende. Avvikssystemet (Compilo) ble innført 1.1.2015 Personalseksjonen Personalseksjonen, fullverdig implementering i forhold til myndighet, rolle og ansvar. 2015 Gjennomføres vinteren 2015/2016. IKT-drift i Kongsbergregionen IKT-drift i Kongsbergregionen samordnes under felles ledelse i en organisasjon. 2015 IKT Drift etableres 01.06.15. FØNK A-melding. Tilretteleggingen skjer høst 2014 og skal være ferdig implementert fra januar 2015 i 8 firmaer som 2015 Gjennomført Side 37

FØNK/personal FØNK har ansvaret for Implementere elektroniske lønnsmeldinger i tre kommuner. 2015 Gjennomføres vinter 2015/2016 Interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Kommunens overføring til samarbeidet i 2015 utgjør 659.000 kroner samtidig som det er tilbakebetalt 46.470 kroner av akkumulert overskudd fra tidligere år. Det legges fram egen årsrapport for fagområdet skatt. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 9 Lønn inkl. sykefravær 8 Innfordring / fakturering 5 Antall firma: Budsjett/økonomiplan, økonomistyring 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Økonomi Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Andel av utgiftene i % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) 8 229 070 3 473 418 42 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) 1 980 924 24 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) 2 539 728 31 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF 235 000 3 % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på 400.000 pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Side 38

Personal: FØNK har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i FØNK 2015 3,91 2,23 2,88 0,28 9,30 Oppstillingen viser at Nore og Uvdal kommune bruker 3,91 årsverk til å løse oppgavene i Nore og Uvdal. Tilsvarende bruker Rollag 2,23 og Flesberg 2,88 årsverk. «Annet» gjelder andre regnskap. Det er tilrettelagt for både mottak og sending av faktura i elektronisk format. I 2015 er litt i overkant av 50 % av mottatte fakturaer elektroniske. Den andre halvdelen er fakturaer i papirformat. Dette gir effektiv behandling av fakturaer som mottas i kommunen. Statens krav om rapportering via A-melding til skatteetaten fra 1.1.2015 er gjennomført. Tilretteleggingen i lønnssystemet har vært krevende og en stor jobb som pågikk siste halvår i 2014 og første del av 2015. Implementering av elektronisk reiseregning er gjennomført i 2015. Side 39

2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22 Nore og Uvdal kommune - Rådmannens årsrapport 2015 Skole, barnehage og kultur Økonomi: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Skole, barnehage og kultur 56 693 55 825 867 Regnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på 867 000 kroner for Fagavdeling skole, barnehage og kultur (SBK). Resultatet er sammensatt, men skyldes i stor grad avvik innen tre områder. Frivilligsentralen med mindreforbruk på 0,3 millioner kroner grunnet refusjoner, grunnskole inkl SFO og skoleskyss har merforbruk på 0,4 millioner kroner mens barnehagene har mindreforbruk på nærmere 1 million kroner. Saksbehandling 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hovedutvalg SBK/LK - saker 17 18 26 18 14 13 - antall møter i hovedutvalget 7 6 11 7 6 7 Innstillinger til kom.st./f.skap 4 4 4 8 4 10 Adm. etter delegasjon 70 97 97 55 51 43 Grunnskolen Elevoversikt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 %endring 2011-2021 Rødberg barnetrinn 94 97 112 116 113 112 105 99 105 105 101 7,9 Rødberg ungdomstrinn 112 96 92 103 97 97 85 85 76 72 75 33 Tunhovd oppvekstsenter 13 5 4 - - Nore 21 17 0 - - 42,7 Uvdal 75 84 82 67 70 69 64 60 60 51 43 Elever totalt 315 299 290 286 280 274 254 244 241 228 219 30,5 Elevtallsutviklingen framover viser at det totale elevtallet går drastisk nedover de kommende 5 årene. Høsten 2015 var det totalt 280 elever i kommunen fordelt med 210 i Rødberg og 70 i Uvdal. I 2021 er totalt elevtall 219 med 176 elever på Rødberg og 43 på Uvdal. Dette betyr at i løpet av en 10-års periode er elevtallet på Uvdal skole redusert med nesten 43 % og ungdomstrinnet med 33 %. Barnetrinnet på Rødberg opplever en liten oppgang. Total elevnedgangen for kommunen er i overkant av 30 %. De kommende 6 årene er den totale nedgangen 22 %. 300 250 200 150 100 50 0 Totalt elever Elever Rødberg Elever Uvdal Resultater Nedenfor følger utvalgte data fra grunnskolen. Tallene har fargekoder der grønt betyr tilfredsstillende, gult litt under snittet og rødt bekymringsfullt. Alle resultater vil ikke bli presentert i årsmeldingen, men i eget temamøte i Hovedutvalg livsløp og kultur senere. Vi kan likevel slå fast at det er relativt god trivsel i skolen, men at vi har utfordringer på faglig utvikling. Det vil bli et fokus framover for å se på tiltak for hvordan vi skal ha mer fokus på resultater. Hovedtall NUK (15-16) NUK (14-15) NUK (13-14) NUK (12-13) Side 40

Foreldrenes utdanningsnivå 10,84 10,84 8,73 9,97 Klasseledelse 3,95 4,13 3,94 - Vurdering 3,56 3,68 3,57 - Motivasjon og mestring 3,85 3,88 3,76 - Nasjonale prøver, 5. trinn VOKAL 46,1 46,3 - - Nasjonale prøver, 8. trinn VOKAL 42,6 49,3 - - Nasjonale prøver, 9. trinn VOKAL 53,9 51,6 - - Grunnskolepoengsum 39,8 36,7 36,87 38,71 Avvik standpunkt- og eksamenskarakterer - -1-0,71-0,36 Andel som har fullført og bestått Vg1 0 0 90,91 78,38 Karakterutvikling fra ungdomsskolen til vg1 - - 0,48 0,09 Nore og Uvdal Kostragr 06 Busk Nasjonalt Hol Flesberg Rollag 2015 Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter 20,5 21,7 24,9 23,6 24,6 25,8 23,1 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 10 4,9 7,3 7 4 4,5 6,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,4 10,4 8,7 7,9 15,3 11,1 11,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,1 18,8 18,2 17,5 20,2 19,2 23,9 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 64,6 52,1 20,9 21,5 33 82,6 61,3 Brutto driftsutgifter til grunnskole per elev 130 435 130 214 82 713 8 201 117 362 107 723 130 498 Brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 10 515 8 866 10 025 9 683 7 924 9 629 7 676 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 10 8,6 14,2 13,7 9,2 10,8 8,9 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,8.. 40,9 40,8 40,1 40,4 38 Av tabellen ovenfor kan en se at kommunen bruker mindre andel av sitt budsjett til grunnskolen sammenlignet med andre. Likevel ligger kommunen i øvre sjiktet på driftsutgifter per elev. Skolefritidsordning Det er etablert SFO ved begge skolene med tilbud til elever på 1. - 4. årstrinn. SFO 2011 2012 2013 2014 2015 Nore 4 1 - - - Rødberg 23 26 27 25 26 Tunhovd oppvekstsenter 8 2 1 - - Uvdal 22 37 39 23 28 SFO totalt 57 66 67 48 54 Antall brukere på SFO er stabilt. Elevtallsprognoser tyder på at det gradvis vil bli færre barn i SFO. Side 41

Barnehager Barn i barnehagen 2011 2012 2013 2014 2015 Nore 11 15 11 14 14 Rødberg 49 50 46 48 45 Uvdal 43 40 29 32 26 Tunhovd barnehage 3 3 4 8 8 Barn i barnehage totalt 106 108 90 102 93 Arbeidet med kvalitetsutvikling og kompetansebygging gjøres i tråd med statlige føringer og kommunens satsing på Reggio Emilia-filosofien. Kommunal strategi for kompetanseutvikling er førende for arbeidet. Barnetallet i barnehagene er stabilt. Vi har relative høye kostnader i barnehagen sammenlignet med andre kommuner. Vi vil jobbe mer for å finne ut av hvorfor utgiftene er såpass høye. Kulturområdet: Middelalderuka Arrangørene Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal kommuner, i samarbeid med Lågdalsmuseet og Fortidsminneforeningen, avd. Buskerud, er svært fornøyd med årets oppslutning/gjennomføring og program. 7021 publikummere gjestet årets festival. Dette er en økning på 1541 publikummere i forhold til år 2014. Langedrag toppet listen over enkeltarrangementer med 965 publikummere. Deretter kommer konsert på Søre Kravik med Ingebjørg Bratland trio, 27.7, med 601, på tredjeplass middelaldergilde på Rollag bygdetun 1.8, med 376 publikummere. Ungdomsklubben: I 2015 har Grotta Ungdomsklubb hatt et stabilt besøkstall med 20-30 ungdommer på onsdager og 40-70 ungdommer på fredager. Det er alltid noe lavere besøkstall på våren og mot sommeren da ungdommen generelt holder seg mer utendørs. Grotta har fremdeles et aktivt styre som planlegger aktiviteter, medlemsturer, innkjøp og arrangement. I tillegg jobber de i kiosken og på diskoteket. De har hver sine ansvarsområder. Noen i styret er også aktivt med på NonStop, som er fritidsklubben for mellomtrinnselever. Her står de også for planleggingen og gjennomføring av aktiviteter. På Grotta Ungdomsklubb arrangeres det medlemsturer, quiz, turneringer innenfor bordtennis, bilspill, fotballspill, poker, biljard, temakvelder, aktivitetskvelder i gymsalen og filmkvelder. Det lages mat og kaker etter ungdommens ønske. Grotta Ungdomsklubb følger MOTs verdier om å ha: MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei. UKM: Ungdommens Kulturmønstring\Ung Kultur Møtes ble i år arrangert 5. mars på Numedalhalen Norefjord. Arrangementet er fremdeles et samarbeidprosjekt mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Det var i år 69 deltagere: 14 fra Flesberg, 13 fra Rollag og 43 fra Nore og Uvdal. 16 sceneinnslag: 12 musikk, 3 dans, 1 dramainnslag og 2 deltagere i sceneteknikk. 74 kunstinnslag i tegninger, malerier, fotografier, malte gipsmasker m.m.: 2 fra Flesberg, 10 fra Rollag og 62 fra Nore og Uvdal. Arrangementet var vellykket. Nore og Uvdal Ungdomsråd: Rådet består av 5 ungdommer, hvorav 3 jenter og 2 gutter. Det er ungdommer fra forskjellig deler av kommunen i alderen 13-18 år. Ungdomsrådet har møte ca. annen hver måned, men møtes oftere hvis det er nødvendig. Ungdomsrådet driver Ungdomskafeen. Det er et samarbeidsprosjekt mellom det lokale bakeriet, Nye Risan Eftf. og Ungdomsrådet. Kafeen er åpen annen hver torsdag og skal være et samlingssted for eldre ungdom. To av rådets medlemmer er aktive i BUFT (Ungdommens Fylkesting i Buskerud). Rådet jobber fremdeles mot et mål om samarbeid med kommunestyret og et fungerende system for hørings- og uttalelsesretten. Ellers er Ungdomsrådet engasjert i saker som: Matkurs for ungdom, Gratis WIFI for ungdom i sentrum, trafikksikkerhet, sommerjobber for yngre ungdom og sentrumsutvikling. Ungdomsleder er kommunekontakt/sekretær for Ungdomsrådet. Side 42

Idrettsrådet 2015: Idrettsrådet har gjennomført 5 møter og behandlet flere saker. En viktig sak som ble påbegynt dette året er revidering av «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet», der Idrettsrådet er en viktig part i samarbeid med kommunen. Samarbeidsavtalen mellom Nore og Uvdal kommune og Idrettsrådet er en sak vi jobber med hvert år. Idrettsrådet har hatt møte med kommunen ved rådmann og fagsjef SBK der denne avtalen ble vurdert. Gratis bruk/leie av kommunale bygg for idrettslagene er videreført. Idrettsrådet har organisert åpen svømmehall våren og høsten 2015. Idrettslagene stiller med badevakter. Idrettsleder organiserer førstehjelpskurs og tapekurs for idrettslagene, samt livredningskurs for lærere, barnehageansatte og andre som har ansvar for aktivitet i svømmehallen. Denne stillingen er lagt ned i 2016. Oppgavene fordeles mellom resterende stab på SBK. Prioritert handlingsprogram for anlegg i Nore og Uvdal kommune er behandlet av rådet og de ga videre innstilling til politisk behandling. Det ble sendt 2 nye spillemiddelsøknader fra Nore og Uvdal kommune for 2015. Dette gjaldt rehabilitering av skateparken i Rødberg Fritidspark og snøproduksjonsanlegg. I tillegg ble det sendt 3 fornya søknader for Rødberg Idrettspark. Ingen av disse søknadene ble innvilget i 2015. Videre har styret overfor NIF foreslått fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM, ekstramidlene øremerket til barne- og ungdomsaktiviteter) fra spillemidlene til lagene i kommunen. Totalt tilfalt det lagene i vår kommune kr. 145 730 i 2015. Folkebibliotek 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Utlån bøker barn 5513 5249 4552 4191 4866 4291 5151 4681 3903 Utlån bøker voksne 8863 9262 9635 9294 9199 9192 10253 8517 7618 Utlån ebøker 243 Sum utlån bøker 14376 14511 14187 13485 14065 13483 15404 13198 11764 Utlån film 4367 4778 4214 3874 4444 3441 3625 3112 2973 Utlån musikk 808 1025 828 711 379 227 487 297 185 Utlån lydbøker 2229 2000 1955 1752 1936 1933 2703 2161 1556 Annet 196 222 198 330 180 405 366 244 141 Sum Utlån andre medier 7590 8025 7199 6567 6939 6006 7181 5814 4855 Totalt utlån 21966 22536 21386 20052 21004 19489 22585 19012 16619 Samlet besøk 8025 7749 8209 7430*1) *1) Besøktelling Rødberg utgjør 6509 av totalt 7430 besøkende. Vi vet at vi ikke klarer å telle alle. Vi fikk et klart dårligere besøkstall og utlånstall i 2015 enn tidligere. Vi har ingen klar analyse på resultatet, men vi vet at mange andre bibliotek opplever det samme med utlånstallene sine. Ikke alle gode resultater vises på statistikken. Mange besøker nettsiden vår og går inn og sjekker på bokbasen. Vi har stort tilbud av sjølbetjening via nettet, men publikum har ikke adgang til lokalet utenom åpningstid. Det kan være en utviklingsmulighet på Rødberg bibliotek, som har fått status som «MØTEPLASSEN». Bygdearkiv Bygdearkivet er lokalisert i Uvdal herredshus og administreres via personalet i biblioteket. Fysisk så er det et større rullearkiv med stor plass til det lokalhistoriske arkivet og til depotsamling for lag og foreninger. Kommunens fotosamlinger og draktregister er to større samlinger som fysisk er knyttet til bygdearkivet. Det er en stor jobb å følge opp slike databaser med foto og registrerte data og samtidig ha publikumstjeneste med leveranse av kvalitetsbilder. Det er avsatt kr 17000 i budsjettet. Foto til årets menighetskalender og foto til bruk i tidsskriftet Ferie og fritid er to av de faste oppgavene. Det er stadige bokutgivelser som krever leveranser av foto og opplysninger, og det er en god del forretningsbygg som er utsmykket med bilder levert fra arkivet. Bygdebøker Det er solgt bygdebøker for 30 858 kroner mot 27 929 kroner i 2014. Beløpene har gått ned hvert år. Side 43

Lag og foreninger I 2015 ble det delt ut 200 000 kroner i kulturmidler til 21 lag. 162 000 kroner ble delt ut til idrett fordelt på 10 forskjellige søkere. Resterende beløp på 38 000 ble delt ut til andre kulturformål og velforeninger. Retningslinjene fokuserer på støtte til barn og unge. Det gis støtte til ordinær drift, drift av anlegg/hus, spesielle prosjekter og oppstart av nye lag. Ellers ble 40 000 kr satt av til jegerprøven, 50 000 kr til lederopplæring, og førstehjelpskurs for alle trenere i lagene ble finansiert av kommunen. Frivilligsentralen Netto driftsramme på sentralen i 2015 var vel 545 000 kroner. Det statlige tilskuddet var på 310 000 kroner. Status 2015: 48 frivillige som påtar seg enkeltoppdrag eller faste oppdrag. Totalt 78 natteravner. 12 aktivitetsvenner som fast besøker/har aktiviteter med mennesker med sykdommen demens. 18 elever ved Rødberg ungdomsskole som bidrar med frivillig arbeid og sosiale arrangement gjennom valgfaget «Innsats for andre» (8. - 10. klasse). De frivillige er fordelt på de som tar enkeltoppdrag, har faste oppdrag, aktivitetsvenner og Natteravntjenesten samt en rekke arrangement. Det jobbes for barn, unge, eldre og flyktninger, og sentralen satser på sosiale grupper som skaper hurtigere og bedre sosialisering og integrering av våre nyankomne flyktninger. Handlingsprogram 2015-2018: Arbeidsområde 2015 Resultat 2015 Realisering av ny barnehage i Uvdal jfr. Prosj. og Igangsatt bygging september Vedtak. Se investeringsoversikt. gj.føring Økt satsing på kompetanse for alle ansatte Plan gjennomført. Har fått inn 4 nye lærere på videreutdanning i - - Læringsledelse (i regi av Udir og HBV) x matematikk kommende skoleår med statlig finansiering. - - Videreutdanning for lærere jfr. nasjonal satsing; Kompetanse for kvalitet 2012 2015 x x - Innføring av leseutviklingsverktøyet SOL Økt fokus på Hjem skole x Delvis gjennomført. Har vært gjennomført leksekurs. foreldreskolering Etablere «Forskerfabrikken» som Gjennomført august. Full oppslutning. sommertilbud til grunnskoleelevene x Arbeidsområde 2015 Kulturplan for kommunene i Numedal x Igangsatt prosess oktober, men prosessen er satt på vent i påvente av hva som skjer videre med Numedalssamarbeidet. Kommunestyrets tillegg Vurdering av å flytte ungdomsskolen til Norefjord utredes. K-sak 56/2013 følges opp og legges i handlingsplanen for 2015 x Utsatt til 2016. Målindikatorer: 2015 Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 Refusjoner og langtidssykemelding uten å bruke vikarer bidro til et mindreforbruk. Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % Er gjennomført april 2015, men mer i betydningen «overgangssamtaler» mellom gammel og ny fagsjef. Gjennomført på enhetene. Sykefravær mål om at øvre nivå ikke overstiger 4,0 % Lavt sykefravær. Vi har langtidssykefravær som ikke er arbeidsrelatert. Oppfølging i h.h.til IA`s retningslinjer ja Produksjonsfaktor/tjeneste: Leseferdigheter i grunnskolen Nasjonale prøver som målindikator snittall for kommunen de siste 4 årene - 2,0 Ikke tilfredsstillende resultater. Settes i gang en tettere prosess for å finne ut av hva tallene forteller oss og hva vi kan gjøre bedre. Her vil det bli mer fokus på Side 44

1,82 # Stabilisere nivået på 2,0 Løfte andelen elever som ligger under kritisk grense i lesing 3 trinn med en årlig % - ## - dagens fordeling: Kulturskolen: Antall positive presseoppslag pr år Kulturskolebrosjyre Stabilt antall elever (justert etter nedgang i samlet barnetall) Biblioteket: Stabile utlånstall samlet alle media Stabile besøkstall Være aktiv arrangør / medarrangør av ulike kulturtilstelninger 2 % Delvis 10 ja 110 Stabilt 15 000 6 000 ja analyseverktøyene PULS og VOKAL. Satt i gang prosess med opplæring og integrering PULS september. Stabilt Informasjon: Aktiv bruker av kommunens nettside ja Ved rekruttering til barnehage, skole og ungdomsklubb, åpningstider bibliotek, leirskolen, m.m. Aktiv bruker av kommunens Facebookside ja Lite Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Barnehageundersøkelsen (Udir) Barns medvirkning barneintervju Lærerundersøkelsen grunnskole (Udir) Foreldreundersøkelsen grunnskole (Udir) ja ja Ikke gjennomført Utsatt til vår 2016 ja Utsatt til 2016 Ståstedsanalysen grunnskole (Udir) ja Gjennomført sammen med organisasjonsanalysen Side 45

Helse, sosial og barneverntjenester OVERORDNEDE MÅL: Avdelingen skal gjennom felles engasjement og innsats bidra til å utvikle kommunen vår til et mellommenneskelig bærekraftig samfunn som sikrer innbyggerne best mulig livskvalitet og legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunen mestrer sine liv sammen med andre. ØKONOMISKE RAMMER: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 28 570 23 645 4 925 Kommentarer til økonomi: Fagavdeling helse, sosial og barnevern (HSB) har et samlet mindre forbruk på kr 4 925 187. Barneverntjenesten har et mindreforbruk på kr 1 401 189 (se kommentarer under barneverntjenestens årsmelding), flyktningetjenesten på kr 372 049 og legetjenesten kr 2 204 965. Alle andre tjenester har kun mindre avvik. I budsjettet var det tatt høyde for en bosetting av inntil seks nye flyktninger i 2015, som vedtatt av kommunestyret i 2014. Det ble bosatt tjue flyktninger, hvorav tretten voksne og syv barn. Inntektene ble dermed betydelig høyere enn budsjettert. Kun de voksne mottok introduksjonsstønad, mens det ble overført ca. kr 900 000 til Rødberg skole til dekning av økte utgifter til norskopplæring. PERSONALINNSATS: Formål 2013 2014 2015 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon 2 2 2 2 2 2 Legetjeneste 6,6 7 6,6 7 7 7 Fysioterapitjeneste 3 3 3 3 3 3 Folkehelsekoordinator 0,5 0,5 0,5 1 Barnevern 8 8 9 9 9 9 Forebyggende/rus 3,7 5 3,9 5 4 4 Rus og psykisk helse Helsestasjon 2,3 3 2,5 3 2,5 3 Flyktningetjeneste 1 1 1,5 2 1,5 2 Husbanken 0,5 0,5 0,5 1 Sum 26,6 29 28,5 30 30 30 Sykefravær: Fagavdelingen hadde i 2015 et sykefravær på 3,90 %. Dette skyldes i hovedsak langtidssykemelding av et par ansatte. Avdelingen har hatt flere utfordringer på personalsiden: Lengre sykefravær i noen stillinger, som vanskelig lot seg løse med vikarer. Flere permisjoner har ført til endringer/midlertidige ansettelser i nøkkelstillinger. Dette viser sårbarheten i en liten kommune med få fagfolk innen helse- og sosialtjenesten. Barneverntjenesten har også i 2015 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. I tillegg har tjenesten for rus og psykisk helse fått øremerkede statlige midler til tiltak for rusavhengige. Side 46

Saker til politisk behandling i 2015: HSB har hatt 7 saker til behandling i kommunestyret, 6 saker i formannskap og 2 saker i hovedutvalg. Daglig leder for Bråflåttun ressurssenter er i tillegg sekretær for rådet for eldre og mennesker med funksjonshemninger. I 2015 ble det gjennomført i alt 5 møter. Rådet mener at påvirkningsmulighetene er reduserte etter at antall møter ble redusert. Det etterlyses flere saker til behandling på et tidligere tidspunkt i den politiske behandlingen. PRIORITERTE OPPGAVER I 2015: LEGETJENESTEN: Grunnet oppgradering til nytt journalsystem er rapporteringen fra 2014 noe annerledes enn tidligere. År 2013 2014 2015 Pasientkontakter 28 319 27 468 24 700 -Konsultasjon (listepasienter) 14 832 7 702 8 105 -Konsultasjon (ø-hjelp) 1 081 893 867 -Sykebesøk (ø-hjelp) 188 422 440 -Sykebesøk (listepasienter) -E-meldinger (korrespondanse) -Telefon -Enkel pasientkontakt, (øvrig personell) 93 4 053 2 723 2 254 124 6 735 2 462 5 005 79 7 467 3 027 4 715 I 2013 var antallet konsultasjoner (listepasienter) høyre enn vanlig grunnet sammenslåing av gammelt og nytt journalsystem. Dermed ble tallene feile. Det ble rettet opp fra 2014. 2015 har vært et stabilt år med få endringer. Antall konsultasjoner holder seg stabilt. Antall telefonhenvendelser har økt betydelig dette året. Sykefraværet på legekontoret har gått ned. Grunnen er at en langtidssykemeldt sa opp stillingen sommeren 2015. Legetjenesten byttet legevaktsentral sommeren 2015. Dette skyldes både ny forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og et ønske om økt kvalitet på tjenesten. Det ble hentet inn tilbud fra 3 legevaktsentraler og Nore og Uvdal kommune valgte Kongsberg interkommunale legevakt, som kunne dokumentere kvalitativt gode tjenester til en gunstig pris. Overgangen til ny legevaktsentral har gått bra. FYSIOTERAPITJENESTEN: Barn: 6 barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser eller andre motoriske utfordringer har blitt fulgt opp i gruppe eller enkeltvis; 5 henvisninger er mottatt fra skolene. 10 barn har også blitt fulgt opp etter kartlegging på helsestasjon. Gruppetilbud for barn rundt 3 mnd. er gjennomført 2 ganger. Faste samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter lokalt og med spesialisthelsetjenesten. Samarbeid med helsestasjon om tettere oppfølgning av barn og ungdom med overvekt/fedme. Fødsels- og foreldreforberedende kurs i samarbeid med jordmor. Videreutviklet samarbeidsmøter og struktur innenfor skolehelsetjeneste og skole. Resultat: 1 felles møte i året rundt april måned for å avklare/samordne satsningsområder og faste aktiviteter for neste skoleår munner ut i et årshjul. Enkeltvise observasjoner, veiledning og samarbeid med skolene og barnehagene. 4 standardiserte tester. PRO/hjelpemidler: Hjelpemiddelsøknader: 83, stor økning fra 2014. Stadig større pågang gir økt ressursbruk. Fysioterapeutene er til sammen koordinator for 4 brukere. Fysioterapeut har vært til stede 3 formiddager i uka på Bergtun. Mottatt 16 henvisninger. Deltagelse i rehabiliteringsteam og omsorgsteam hver onsdag. 65+ kurs 5 formiddager gjennom høsten. Fysioterapeut var involvert i planlegging, innhentet eksterne bidragsytere samt bidro selv på 3 av kursdagene. Fulgt opp 9 brukere hjemme. Side 47

Deltatt i prosjektgruppe for omstilling i PRO-avd. Møte 1 dag i uken fra okt. til feb. 2015. Deltatt i prosjekt fallforebygging i PRO-avd. Friskliv 3 faste Frisklivsaktiviteter gjennom uka samarbeid kommunal fysioterapeut, Friskoteket og Rødberg fysikalske institutt. Deltatt i planlegging og bidratt med trening/aktivitet i «Jentegruppa», forebyggende tiltak innen barnevernstjenesten. Trim Bråflåttun dagsenter 1 gang pr uke. Nytt av året: Hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens bruker bor i eget hjem. Felles mål satt av brukeren selv er utgangspunkt for tverrfaglig innsats og tiltak. Dette kom først i gang mot slutten av året. Hverdagsrehabiliteringsteamet består i hovedsak av kommunefysioterapeut + sykepleier m/spesialisering i rehabilitering. 2-3 brukere ble fulgt opp. Endring av skolehelsetjenesten. Har kuttet ut rutinemessig holdningskontroll av 5. klassingene, og erstatter det med «fysioterapeut» på skolen. Fysioterapeut skal da være tilstede på skolene på Rødberg og i Uvdal ca. 2 timer pr måned. Fysioterapeut vil da være tilgjengelig for spørsmål og henvendelser fra både elever og lærere, samt bidra med faglige innspill og tilrettelegginger i skolemiljøet. Foreldregruppe. En «selvhjelpsgruppe» for foreldre som har barn/ungdommer med funksjonsutfordringer. Gjennomførte 3 kvelder i regi av HSB og PRO med aktuelle tema, men med en klar forventing om at gruppa etter disse kveldene skulle bli selvgående. Målsetning er å skape en arena for foreldrene til å møtes, utveksle erfaringer og stå sterkere sammen. Fysioterapeut bidrar nå kun med hjelp til å finne lokaler og eventuelt bidra med fagpersoner som kan snakke om aktuelle tema. (Forsøkte å få til en tilsvarende gruppe for personer som sliter med overvekt, men der må det jobbes litt mer med struktur og innhold). Compilo. Vi har lagt ned mye arbeid for å kunne ta i bruk Compilo. Sammen med en full opprydding i brukerprogrammer, lagrings- og prioriteringsrutiner, kan vi nå si at vi har et operativt og oppdatert elektronisk internkontrollsystem, som gjør tjenesten bedre!! FOLKEHELSE Årets hovedsatsningsområder: Friluftslivets år 2015: «en nasjonal markering av norsk friluftsliv.» Åpningsarrangement 13.01.15 medaktiviteter både på Uvdal og Rødberg skole samt overnatting ute i samarbeid med idrettskonsulenten. Besøk til alle 4 barnehager i kommunen med utdeling av turkort og «friluftslivsgaver» til barna i samarbeid med idrettskonsulenten Friluftslivsarrangementer hver måned gjennom året i samarbeid med lag, foreninger og andre aktuelle samarbeidsparter (Langedrag, Turistkontoret m fl). I samarbeid med Turistkontoret ble det utarbeidet egen «tur» kalender, og oversikt over arrangementene i friluftslivets år som en del av nettsiden www.uvdal.no. Samarbeid med Hallingdalskommunene om «Ukas tur» i Hallingdølen, ca 1 gang pr måned. Leder for Turistkontoret stod for selve turbeskrivelsen. Nore og Uvdal Idrettsråd fikk innvilget en sum fylkeskommunale «friluftsmidler» hvor pengene skulle deles ut til de lagene som hadde bidratt med aktiviteter gjennom året. Kr 5000 ble avsatt til premier for deltagelse i turkortordningen. Trekningen ble først foretatt i januar 2016. Ungdata: «Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokalespørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid ovenfor ungdom.» Videre oppfølgingstiltak knyttet til Ungdata undersøkelsen. Helse i plan utdanning og masterstudium innen helsefremmende arbeid. «Helsefremmende arbeid er den prosess om gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse.» Folkehelsekoordinator har fullført 30 studiepoeng innen helse i plan- arbeid våren 2015, samt startet opp på masterstudium i helsefremmende arbeid høsten 2015. I tillegg har folkehelsekoordinatordeltatt på følgende arena: Arbeidsgruppe for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet med blant annet gjennomført Barnetråkkregistrering i barnehagene og blant elevene i 6. og 9. klasse. Side 48

Referansegruppe til sti- og løypeplan. Bistått idrettskonsulentene i oppgradering/utbedring av styrkerommet på Numedalshallen. Sørget for oppdatert folkehelseinformasjon til kommunens nettside samt aktivitetstimeplan - «Aktiv i Nore og Uvdal». Fast inne i pensjonistforeningene hvert halvår. Informerer om helse, fysisk aktivitet og de tilbudene kommunen har på dette området. Samling for folkehelsekoordinatorene i Buskerud 2 ganger pr. år. HELSESTASJON: Helsesøstertjenesten: Ungdataundersøkelsen og funn førte til tverrfaglig samarbeid om opplysning om rus inn i enkelte klasser ungdomstrinn, samt foreldremøter med tema rus, foreldresamarbeid og grenser. Nytt samarbeid med jordmor om seksualundervisning, seksuelt overførbare sykdommer og holdninger om kropp, grenser og overgrep. Personellmangel gjør at MOT-arbeidet tar mye tid fra helsestasjon og skolehelsetjenestejobbing. Årshjul for skolehelsetjenesten er utarbeidet. Målindikatorer: 2013 2014 2015 Kommentar: Barnefødsler: 23 21 19 Hjemmebesøk (etter uke 4) 23 15 19 Konsultasjoner første leveår ca: (a 40-60 min) 253 220 209 1 år konsultasjoner 10 25 20 2 års konsultasjoner 23 16 25 4 års konsultasjoner 23 22 23 Førskolekonsultasjoner 27 28 24 Vekt/Høydemåling m/samtaler 3 kl elever: 35 25 25 5 klasseundersøkelser: 22 33 34 Oppfølgingssamtaler 10-15 % 8 klasseundersøkelser: 29 34 44 Oppfølgingssamtaler 10-15 % Reisevaksiner: 57 47 40 oftest 3 konsultasjoner med 3-6 vaksiner hver. Screening i 3, 5 og 8 klasse fører i noen tilfeller til oppfølgende samtaler med foreldre og opprettelse av ansvarsgruppemøter rundt barn med overvekt. Helsestasjon for ungdom. De fleste ungdommene benytter seg av trefftid på ungdomsskolen hver onsdag. Tilbudet blir hyppig brukt. Ungdommene benytter også muligheten til å komme på helsestasjonen etter skoletid og i ferier. Helsestasjon for ungdom på videregående skole har åpent hver onsdag. Det er psykiatrisk sykepleier og jordmor som har trefftid der. I tillegg kommer ungdom fra videregående også til helsestasjon når de trenger det. Jordmortjenesten: Antall fødsler: 19 barn i 2015. I tillegg til vanlige jordmor oppgaver har det vært fokus på: Pre-gravidveiledning av par, forskrivning av gratis p-piller til ungdommer, veiledning og henvisning til sykehus ved uønsket svangerskap, etter abort samtaler, etterkontroll med prevensjonsveiledning. Kreftprøve og generell veiledning tilbys alle friske kvinner i fertil alder. Fast undervisningsopplegg i ungdomsskolen om seksualundervisning, seksuelle overførbare sykdommer og holdninger om kropp, grenser og overgrep. Regnbueprosjektet for 6. og 7. klasser, 6 temadager i samarbeid med psykiatritjenesten. Fast treff tid på Numedal Videregående skole. Lavterskeltilbud for ungdommer; SMS, telefonhenvendelser og konsultasjon. BARNEVERNTJENESTEN Se eget vedlegg om barneverntjenesten i Numedal Side 49

RUS OG PSYKISK HELSE I det rusforebyggende arbeidet har vi også i 2015 arbeidet sammen med NAV, helsestasjon, ungdomsskolen og videregående skole. Vi bruker ansvarsgrupper som verktøy for å bedre samarbeidet mellom de forskjellige instansene. Etter utfordringer med tett oppfølging og boligforhold for yngre rusmisbrukere med psykiske lidelser, har vi gjort følgende: Vi har startet et prosjekt» «Rusarbeid i kommunen» med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektet går ut på at brukere som sliter med rus og har en psykisk lidelse, skal få en bedre og mer forutsigbar hverdag, der bosituasjonen er grunnleggende for en videre utvikling. Det er ansatt en tiltakskonsulent i 50 % stilling som jobber tett på 5-8 brukere. De yngste brukerne er prioritert. Videre: Vi har etablert et tverrfaglig og tverretatlig rusforebyggende team som arbeider mot bedre forebyggende tiltak i kommunen. Vi hadde 2 møter i 2015. Oppfølging av rusmisbrukere som ønsker og trenger behandling på institusjon og oppfølging under og etter behandling. Motivere og koordinere tverrfaglig arbeid på individuell plan rundt brukerne. Planarbeid: Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtatt i 2014 er retningsgivende for arbeidet. Aktivitet i 2015: Antall hjemmebesøk/samtaler og oppfølging av brukere til forskjellige instanser: 2012 1 293 2013 1 704 2014 1 664 2015 1 664 I tillegg har tiltakskonsulent hatt tett oppfølging med 5 brukere. Bråflåttun ressurssenter har tilbud 3 dager i uken for alle med rus og psykiske problemer. Satsing på et enkelt, varmt, sunt måltid pr dag, enkle aktiviteter, trim, og brukermedvirkning. I tillegg er senteret åpent én dag i uken for personer som mottar andre hjelpetiltak/tilbud fra kommunen og som trenger spesiell oppfølging. Målet er å støtte opp om brukers ressurser og legge til rette for mestringsopplevelser. Antall brukere varierer daglig, men gjennomsnitt ligger på 5-9 personer. Alderen spenner fra 18 til 70 år. Senterets areal er utvidet med et arbeidsrom, som allerede er tatt i bruk. Dette gir muligheter for å tilby brukere flere aktiviteter. Brukerne har også tilgang til en datamaskin. Senteret har hatt 4 brukermøter. Forslag til nye aktiviteter og turer er tatt opp, også endringer som er kommet i forhold til røykeloven. Systematisering av forebyggende arbeid på grunnskolen og videregående skole i samarbeid med helsestasjonen, inkludert lavterskeltilbud til elever ved NVGS. Regnbueprosjektet forebyggende grupper for alle 7 klassinger i kommunen seks ganger a 1 time pr gruppe der klassene er inndelt i mindre grupper. Samarbeid med helsestasjonen. Lavterskeltilbud der det deles ut tørrmat til brukere som er uten mat. Tilbudet har i 2015 vært aktuelt for 6 brukere. HUSBANKEN I kjølvannet av utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan i 2014, har det i 2015 vært et lavere antall henvendelser fra privatpersoner og et økende antall private utbyggere som ønsket veiledning eller har spørsmål rundt ordningene fra Husbanken. Oversikten gjelder kun antall privatpersoner. Det er mottatt færre søknader enn i 2014, men stabilt i forhold til tidligere år. Det samme gjelder antall innvilgelser. Det har i 2015 vært jobbet tett i dialog med lokal bank i forhold til å finne løsninger på innkomne saker. 1 sak hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten det kommunale tilskuddet til unge i etableringsfasen. Det er fullfinansiert med Husbankens virkemidler i 2 lånesaker. Det er i 2015 påbegynt arbeidet med de målsettinger som fremgår av boligpolitisk handlingsplan, og arbeidet videreføres i 2016. Side 50

2013 2014 2015 Antall innvilgede søknader om bostøtte(søkes hver måned) 319 273 227 Totalt utbetalt i bostøtte 463 813 397 652 397 652 Antall henvendelser ang. startlån/ tilskudd 17 26 17 Antall innvilgede søknader startlån og tilskudd 5 10 5 STØTTEKONTAKT 11 voksne og 2 barn har hatt tiltak i form av støttekontakt i 2015. Det er iverksatt to nye tiltak og avsluttet ett. Nore og Uvdal har en liten gruppe støttekontakter, og det har fra kommunen blitt lagt vekt på veiledning. Tiltakene fungerer godt der veiledning mottas. Alle våre støttekontakter får tilbud om veiledning, men ikke alle ønsker å benytte seg av det. Dette gjelder tiltak der mottaker er tydelig i sine ønsker om hva tiltaket skal inneholde. Det har vært utført gjennomgang av saker sammen med tjenestemottaker. Vi har hatt samarbeid med frivillighetssentralen i saker der personer gjerne ønsker seg støttekontakt for å bli kjørt til aktiviteter eller sosiale settinger. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE): KE arbeider ut fra de planer som til enhver tid er aktuelle og vedtatte, både i kommunen og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Leder har deltatt i noen møter vedrørende brukere. Det er vektlagt tverrfaglig samarbeid i de sakene som har vært drøftet, der også samtykke fra bruker eller dens pårørende er gitt. I 2015 har det vært flere henvendelser fra spesialisthelsetjenesten. Leder har tatt kontakt med pasienter for informasjon vedrørende individuell plan i saker der spesialisthelsetjenesten ikke har informert pasienten. Alle nye brukere har fått tilbud om personlig koordinator og individuell plan. KRISESENTER Kommunestyret vedtok i 2011 å si opp avtalen med Kongsberg krisesenter fra 2013. Etter innhenting av tilbud fra samtlige krisesentra i Buskerud, er det inngått ny avtale med krisesenter i Kongsberg fra 01.01.13. Avtalen skal evalueres etter at nytt senter er tatt i bruk. Det nye Kongsberg Krisesenter stod ferdig i 2014. Evaluering vil bli gjennomført i 2016. FLYKTNINGTJENESTEN: Kommunen vedtok å bosette inntil 6 flyktninger i 2015, jf. kommunestyresak 58/14. Kommunestyret økte så antall flyktninger i 2015 med ytterligere 6 personer, jf. kommunestyresak 38/15. Vi har i 2015 bosatt 3 enslige menn og 2 familier, totalt 15 personer hvorav 7 er barn. I tillegg kommer familiegjenforening med 1 voksen og 4 barn og 1 voksen person som har flyttet tilbake til kommunen. I 2015 var det 13 flyktninger som har bodd i kommunen i mer enn 5 år, som dermed skiftet status fra flyktning i kommunen til ordinære innbyggere i Nore og Uvdal kommune. Status pr. desember 2015 er at kommunen siden 2009 har bosatt 67 (57 i 2014) flyktninger, hvorav 37 er barn under 18 år (27 i 2014). 2014 2015 Antall barn i barnehage 1 3 Antall barn i grunnskole 19 27 Antall på Numedal Videregående Skole 16 12 Antall deltagere på introduksjonsprogram 8 11 Voksenopplæring 3 1 Det brukes både kommunale og private boliger i bosetting av flyktningene og til bosetting i 2015 ble det leid inn ytterligere 1 bolig via privat boligaktør. Side 51

Flyktningesamarbeidsforum med representanter fra SBK, NMK, HSB, og Frivilligsentralen( FLYSAM) møtes hver 14.dag, og jobber aktivt med samarbeidet mellom tjenestene. Flyktningeforum (forum for flyktningene) har møter hver måned. Flyktningekoordinator deltar på møtene. Flyktningtjenesten har i 2015 videreutviklet samfunnskunnskapsopplæring i Introduksjonsprogrammet og jobber med årshjul for opplæringen. Opplæringen foregår hver tirsdag på Bråflåttun. Flyktningtjenesten ajourfører løpende økonomiske rutiner og planer innenfor tjenesten og ny behandling av rutiner og planer er forventet i 2016. Flyktningtjenesten har i 2015 jobbet mye med rutiner og prosedyrer som skal inn i kvalitets- og avvikssystemet Compilo (tidligere Kvalitetslosen), og vi vil i løpet av 2016 ha alt på plass i systemet. UTFORDRINGER FOR FAGAVDELING FOR HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN I 2016: Kompetanseheving på vold i familier og barn i rusfamilier. Konkretisere arbeid som kan bedre muligheten for å fange opp barn som opplever dette, herunder hvordan gripe inn og handle på bakgrunn av bekymring. Videreutvikle en robust og stabil interkommunal barneverntjeneste, særlig med tanke på de nye utfordringene med etablering av boliger for enslige mindreårige flyktninger i samtlige Numedalskommuner. Fokus på arbeidet innen koordinerende enhet, herunder innføre tydelig struktur på møter og gjennomføre bruken av KE i hele kommunen. Gjennomføre 2 samlinger á 3 timer for alle som er støttekontakt. Evaluere eksisterende tiltak og gjennomgå kontrakter og vedtak innen 30.06.16. Utvikle dagtilbud innen psykisk helse og rus til å inkludere et økende antall yngre brukere. Sterk økning i antall flyktninger som bosettes setter hele tjenesteapparatet under press. Det blir viktig å finne gode, effektive samarbeidsmåter som kan bidra til god integrering. Det vil spesielt være viktig med bedre overganger fra introduksjonsprogram til arbeid/skole med bruk av tiltakene NAV er ansvarlig for. For spesifikke utfordringer og satsingsområder for 2016 vises til handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019, K- styresak PS 89/15, vedtatt 14.12.2015. Målindikatorer 2015 Økonomi: Avvik 0 % Mindre forbruk på 13 % av netto driftsramme (se kommentar ovenfor). Medarbeidere: Gjennomførte 100 % 85 % medarbeidersamtaler Sykefravær i % Under 3 % 3,90 %. Flere langtidssykemeldte, som får oppfølging iht. IA. Tjenester: Øke tilgjengelighet på legekontoret Faste dager med vaksiner gjennomført. Andel beståtte norskprøver flyktninger Utvikle MOT/utvide samarbeid rundt MOT med lag og foreninger Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) - Innføre elektronisk timebestilling - Faste dager for vaksiner m.m. Elektronisk timebestilling er på vent, pga. vakanser og vikarleger i legetjenesten. 50 % På grunn av vansker etter omlegging av dataprogram Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) får vi ikke ut opplysninger om norskprøvene. Økt profilering av Nore og Uvdal som MOT kommune. Forpliktende avtaler med lag/foreninger. MOT har hatt samarbeidsmøter med idrettslag og forventer å inngå skriftlige avtaler våren 2016. Kommunale MOT-aktører har deltatt på felles opplæring/ samling høsten 2015. Side 52

Brukerundersøkelser på 2 tjenester årlig ARBEIDSPROGRAM: ja Barneverntjenesten har inngått samarbeid med brukerorganisasjonen Barnevernproffene til en gjensidig evaluering av tjenesten. Det er viktig å kunne se satsingsområdene i kommuneplan med mål og tiltak innenfor de forskjellige fagavdelinger i sammenheng. Større utredninger/ arbeider Planarbeid Interkommunalt samarbeid Mål Tiltak Periode Kommentarer Oppfølging og evaluering Interkommunal plan rus og psykisk helse Oppfølging flyktningplan Felles barneverntjeneste i Numedal Styrke legevakten Utnytte felles ressurser i Numedal rutiner felles vedtaksteam Integrere rusarbeidet Utarbeide tiltak utfra vedtatt plan Rutiner felles barnevern Inngå avtale om samarbeid med Kongsberg interkommunal legevaktsentral 2015-2018 2015-2018 2015-2018 2015-2018 2015-2018 2015-2018 2015 Det er laget en plan for evaluering og konkretisering, som skal igangsettes i 2016 Flere tiltak igangsatt; samarbeid med de øvrige fagavd. startet. Utarbeidet årshjul. Rutiner er ferdigstilte Avtalen med Kongsberg interkommunal legevaktsentral er inngått fra 17.08.2015 Krisesentertilbud Evaluere krisesentertilbudet 2015 Evaluering krisesenter utsatt til våren 2016 Styrke arbeidet med rus og psykisk helse Samarbeid i Numedal innen psykisk helse og rus 2015-2018 Påbegynt, kriseteamsamarbeid prioriteres Internkontroll IK-system på avdelingen med felles struktur Innføre Kvalitetslos (Compilo) 2015 2015 Compilo innført og tatt i bruk av de fleste tjenester Nye reformer, lovendringer av betydning Intern arkiv Samhandlingsreformen integrering i eksisterende tjenester/samarbeid med andre kommuner Utarbeide og ta i bruk interne rutiner i samarbeid med arkivansvarlig i kommunen og IKA Utredning akuttplasser/ observasjonsplasser Lokalmedisinske tjenester Forebyggende helsetiltak 2015 2015 2015-2018 2015-2018 Gjennomført; det som kan fjernarkiveres er sendt til IKA Akuttplass etablert på Bergtun Kongsbergregionen har ikke prioritert dette i 2015 Folkehelsesamarbeid startet i Numedal Side 53

Satsings-områder Mål Tiltak Periode Kommentarer utfra kommune plan Bolyst: profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Tilrettelegge for ny etableringer satsing på etableringslån og utbedringstilskudd utarbeide rutiner/ tiltak etter vedtatt boligpolitisk plan i samarbeid med alle fagavdelinger Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid 2015-2018 2015-2018 Pågår kontinuerlig Påbegynt; mandat boligteam vedtatt oktober 2015. Arbeide MOTverdiene inn i alle arenaer hvor barn og ungdom er Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold Gode tiltak rundt barn med nedsatt funksjon styrke samarbeid med andre for å implementere grunnverdiene i MOT Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skolehelse Tverrfaglig satsing på tiltak for barn med overvektproblematikk Utvikle samarbeid helsestasjon/psykisk helse på forebyggende arbeid på skolen Tverrfaglig samarbeid med både PRO og SBK for avlastning, tilrettelegging av bolig, fritidsaktiviteter osv. Et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Integrering av flyktninger i lokalsamfunnet Et god faglig introduksjonsprogram, som vektlegger integrering gjennom språk- og arbeidspraksis - samarbeid med frivilligsentral og lag og foreninger Integrering av personer med særskilte og sammensatte behov Aktiv bruk av tverrfaglige team. Lage rutiner og prosjekter rundt den enkelte bruker ved behov 2015-2018 2015-2018 2015-2018 2015-2018 2015-2018 Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse Gjøre innbyggere kjent med rettighetene sine når det gjelder - Koordinerende enhet, - individuell plan Koordinerende enhet: øke kompetanse i teamet, formalisert ansvar 2015-2018 Samarbeidsmøtene gjennomført etter plan. Felles opplæring høsten 2015 er gjennomført. Holdningsskapende arbeid er påbegynt. fforeldremøter på ungdomsskolen gjennomført. Oppfølging planlagt. Pågår. Inngått langsiktig avtale med NVS om norskopplæring. Flyktningetjenesten har ansvar for samfunnskunnskap og språkpraksisplasser med oppfølging. Frivilligsentralen følger opp foreslåtte tiltak Gode rutiner på plass Trenger kontinuerlig fokus KE: Koordinator deltar i nettverksarbeid i Kongsbergregionen for å få økt kunnskap; har ikke lyktes å få med flere fra kommunen til dette Side 54

- Psykisk helse rus Øke bevisstheten og kunnskap hos innbyggere om psykisk helse og rus En effektiv kommuneorganisasjon Vektlegge prosjektog programorganisering Fokus på tverrfaglig samarbeid /utarbeide felles handlingsprogram Informasjon/motivasjon til aktuelle brukere om å lage individuelle plan (IP) Nettsider om psykisk helse Markere verdensdag for psykisk helse Implementere PLP som prosjektverktøy i hele organisasjonen Innføring tverrfaglig boligteam Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak 2015-2018 2015 2015-2018 arbeidet. Pågår kontinuerlig Nettsidene har ikke blitt prioritert i denne perioden pga. prioritering av prosjekt: oppfølging av unge rusavhengige hvor kommunen har fått midler fra helsedirektoratet. Ikke gjennomført. Det trenges mer kompetanse i organisasjonen om PLP Igangsatt. Mandat for boligteam er utarbeidet og gir grunnlag for samarbeidet og utarbeiding av rutiner. Barneverntjenesten i Numedal Antall årsverk: 2014 2015 Barneverntjenesten i Numedal 9 9 Barneverntjenesten har også i 2015 fått øremerkede tilskudd til tre saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. Barneverntjenesten i Numedal har et relativt antall saker per saksbehandler. Lange avstander innenfor barnevernets dekningsområde fører til mye ressursbruk og tid, noe som ikke synliggjøres i statistikken. Tjenesten dekker et svært stort geografisk område der man følger opp sårbare, lite mobile grupper av befolkningen. I tillegg er det krevende å forholde seg til flere ledd og ulike samarbeidspartnere i tre ulikt organiserte kommuner. 2015 har vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Det har vært vanskelig å rekruttere fagpersoner til kortere vikariater. En liten faggruppe blir fort sårbar og utsatt for slitasje ved mye fravær når en ikke får ansatt vikarer. Det har derfor også i 2015 vært behov for innleie av ekstern konsulent til å avlaste i perioder. Innleie av sakkyndig bistand har i mindre grad vært nødvendig. Samarbeid Det er gjennomført samarbeidsmøter med helsesøstrene og psykiatritjenestene i Numedal. Samarbeidsmøtene var nyttige i forhold til avklaring av forventinger til hverandre og la et godt grunnlag for utvikling av videre samarbeid. Det er etablert noe ulike samarbeidsarenaer i de forskjellige kommunene, blant annet er det etablert faste treffpunkter til helsestasjon i Rollag, hvor barneverntjenesten ikke har stedlig kontor. Pr 31.12.15 er følgende faste samarbeidsarenaer på plass i kommunene: Flesberg: samarbeidsmøter med helsestasjon og skoleledelse konsultasjonsteam for skole og barnehage en barnevernkonsulent og barnevernleder deltar i folkehelseprosjektet «Opptur mellom linjene». Side 55

Rollag: konsultasjonsteam for skole og barnehage jevnlige lunsjmøter med helsestasjon/representant fra psykiatritjenesten/kommunepsykolog Nore og Uvdal: konsultasjonsteam for skole og barnehage rusforebyggende team barnevernleder deltar i ressursgruppen for ungdata Felles: møte to ganger pr år med fagsjef HSB og rådmennene tverrfaglig møte med lokal tannhelsetjeneste Internkontroll og planer Barneverntjenesten har egen superbruker i kvalitetssikringssystemet Compilo. Dette er et felles satsningsområde i Kongsbergregionen, og barneverntjenesten er kommet godt i gang med dette. Alt av planer, veiledere, lovverk, prosedyrer/rutiner var lagt inn pr. januar 2015. I første halvdel av 2015 ble opplæring av ansatte og implementering av systemet satt i fokus. Systemet er tatt i bruk og tjenesten har fokus på hvordan vi bruker det og kan videreutvikle det. Videreutdanning/kompetanseheving Barneverntjenesten har også i 2015 satset på kompetanseheving av enkelt ansatte og tjenesten som helhet. Vi ser at det er behov for å videreutvikle egne tiltak fremfor å kjøpe av andre. I 2015 har vi vektlagt følgende: Master i familieterapi (en ansatt) Videreutdanning i overgrep i et livsløpsperspektiv (en ansatt) Psykososialt arbeid for barn 0 4 år (en ansatt) Opplæring i familieråd som metode (hele ansattgruppen) Begynt på sertifisering som ICDP veileder (to ansatte) Numedal barneverntjeneste ble i 2015 en «Mitt liv» tjeneste. Dette er et utviklingsarbeid i samarbeid med Forandringsfabrikken og Barnevernproffene. Barneverntjenesten prøver ut ulike arbeidsmetoder utviklet av Barnevernproffene og Forandringsfabrikken med fokus på verdiene; åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet. Arbeidsmetodene er kommet til gjennom Barnevernproffenes egne erfaringer med det offentlige systemet (skole, psykisk helse, barneverntjenesten og kriminalomsorgen). Forandringsfabrikken og Barnevernproffene arrangerer jevnlige «boost» og «kick off», der alle «Mitt liv» kommunene, sentrale politikere og Barnevernproffene selv møtes for å utveksle erfaringer og drøfte videreutvikling av tjenestene og gi innspill til lovverket. Barneverntjenesten tok i 2015 initiativ til et tverrfaglig interkommunalt utviklingsarbeid om tidlig intervensjon. Det er representanter fra barnehagene, helsestasjonene og barneverntjenesten i arbeidsgruppen. Målet er å bli bedre kjent med hverandres tjeneste (hvordan jobber vi, hva er våre oppgaver etc.) og heve kompetansen på tema som er aktuelle for målgruppen, samt se på muligheten for å utvikle like og gode rutiner i alle tre kommunene. Økonomiske rammer 2015: Budsjett 2015 Resultat 2015 Avvik Nore og Uvdal (vertskommune) 8 569 6 943 1 401 Rollag kommune 4 420 3 573 847 Flesberg kommune 7 066 6 645 420 Numedal barneverntjeneste har i 2015 brukt mindre enn bevilgede rammer i de tre samarbeidskommunene. Mindreforbruket skyldes endringer i tiltak og mindre kostnader knyttet til disse. Antall nye plasseringer utenfor hjemmet er blitt redusert. Det har vært mindre bruk av juridisk bistand og sakkyndig. En del tiltak har blitt iverksatt senere enn antatt; dette skyldes blant annet at det har tatt lengere tid enn forutsett til å finne egnede ressurspersoner til å kunne gjennomføre tiltakene. I tillegg har barneverntjenesten hatt fokus på økt bruk av familiebaserte tiltak i barnets nærmiljø. Side 56

KOSTRA tall 2015: Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (barnevern) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg 2014 2015 2014 2015 2014 2015 100 357 41278 22 833-36 160 23292 959 571 338733 500 800-409 769 395455 5,5 3,9 1,6 1,9 2,1 3,2 8,6 6,8 4,3 3,8 6,2 5,8 Nore og Uvdal kommune har arbeidsgiveransvar for barneverntjenesten i Numedal. Lønnsutgifter i 2014 ble dermed feilført, noe som gir feil utslag i KOSTRA tallene. Dette ble rettet opp i 2015. Det er ikke sikkert hvorfor ikke Rollag har fått inn tallene for 2015. Resultat av rapportering til fylkesmannen i Buskerud 2015: Rapport fra Fylkesmannen pr. 31.12.2015 Flesberg Rollag N&U Antall under omsorg 9 6 9 Midl. tiltak - akutt 0 0 0 Antall barn m/ hjelpetiltak 16 4 18 Tiltak i hjemmet 15 3 14 Ettervernstiltak mellom 18 23 år 1 1 4 Frivillig plassert 4-4, 4. ledd 0 0 0 Antall gjennomgåtte meldinger 19 5 14 Antall avsluttede undersøkelser 16 3 13 Venter 0 0 0 Over frist (3 mnd.) 1 0 0 Over frist (6 mnd.) 0 0 0 Sendt advokat/nemnd 0 0 0 Barn m/ tilsynsfører 13 4 9 Resultatet for 2015 viser en nedgang i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser. Antall barn i hjelpetiltak holder seg stabilt på samme nivå. I 2015 har barneverntjenesten ingen fristoverskridelser, men fått godkjent utvidelse av frist i en sak. Handlingsprogram 2015-2018 Større utredninger/ arbeider Planarbeid Mål Tiltak Periode 2015 Kommentarer Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene. Iverksatt et utviklingsarbeid sammen med helsestasjonene og barnehagene i alle tre Numedalskommunene hvor en deler kunnskap om hverandre og ser på Side 57

rutiner for tidlig intervensjon. Internkontroll Alle ansatte på avdelingen skal følge IKsystem med felles struktur Kvalitetslosen brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at alle gjør jobben ifht. dette. Rutiner og informasjon om barneverntjenesten er lagt inn og systemet er tatt i bruk. Personalarkiv Utarbeide og ta i bruk rutiner i samarbeid med arkiv Satsings-områder utfra kommuneplan Mål Tiltak Periode 2015 Kommentarer Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Barneverntjenesten er Verdiene innarbeides i en «MITT LIV» plandokumenter og rutiner. tjeneste. Verdiene Følger opp logging, evaluering og åpenhet, ydmykhet, samlinger med Forandringsfabrikken/Barnevernproffene medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeidet hjemskole-helse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid Barneverntjenestene har vært på flere samlinger med Forandringsfabrikken/ Barnevernproffene. Vi har fokus på kjerneverdiene og logger iht, inngått avtale fast en gang i måneden på fagmøte. Facebookgruppe for ungdom under tiltak er opprettet. De skal gi barneverntjenesten tilbakemeldinger om hvordan de opplever hjelpen og kontakten med barneverntjenesten. Barnevernleder er med i både ressursgruppe for undersøkelsen og i rusforebyggende team, som jobber med forebyggende tiltak. Har deltatt på foreldremøte i en barnehage i 2015. Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling Utviklingsarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte Iverksatt et utviklingsarbeid sammen med helsestasjonene og barnehagene i alle tre Numedalskommunene Side 58

for å oppdage hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal hvor en deler kunnskap om hverandre og ser på rutiner for tidlig intervensjon. Konsultasjonsteam er godt innarbeidet i alle tre Numedalskommunene. Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse: Styrke familiene til å kunne Deltagelse i Folkehelseprosjektet Barneverntjenesten ivareta egen helse og i Flesberg har to deltagere i utvikling folkehelseprosjektet «Opptur mellom linjene». Bruke erfaringer fra folkehelseprosjektet i hele Numedal 2015-2019 En effektiv kommuneorganisasjon Fokus på tverrfaglig samarbeid/utarbeide felles handlingsprogram Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak 2015-2019 Side 59

NAV Numedal NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften). Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Arbeid og aktivitet er målet. Økonomistatus (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik 31.12.2015 Avvik i % NAV i Nore og Uvdal 2 410 1 155 1 255 52 % Mindreforbruket skyldes delvis noe vakanse i stilling og sykepengerefusjon samt mindreforbruk innenfor økonomisk sosialstønad og kvalifiseringsstønad. Sykefravær NAV 2013 2014 2015 Totalt 3,25 2,25 21,17 % Korttid 0,5 0,96 0,87 % Langtid 2,76 1,23 20,30 % Det har vært høyt sykefravær både i flyktningetjenesten og i NAV. Få ansatte og langtidssykemeldinger gir store utslag på statistikken. Årsverk/personell: Personal 2013 2014 2015 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt 4,5 4 4,5 4 4 4 Ansatte NAV statlig 6 6 6 6 6 6 Sum 10,5 10 10,5 10 10 10 Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, med unntak av ca. 50 % lederstilling som faktureres kommunene. Kommunene deler lønnskostnader 40-20-40 (Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal) for de kommunale stillingene i NAV. Sosialtjenesten Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 167 mottakere av sosialstønad. Dette er en reduksjon på 9 fra foregående år. Brukerundersøkelsen ble som vanlig gjennomført høsten 2015 og viser fortsatt svært gode resultater der brukerne gir tilbakemelding om god service og høy faglighet blant veilederne. NAV Numedal og NAV Kongsberg har felles tiltaksportefølje og controller. Her har det i løpet av året vært utskifting av controller og det jobbes med å etablere nye samarbeidsrutiner. Vi har som før stort sett kunnet benytte tiltak etter behov (selv om de er rammestyrte). Dette kan være ulike kurs, oppfølgingstiltak og avklaringstiltak. Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2015 vært en lav ledighet. I desember 2015 var det til sammen 45 helt arbeidsledige i hele Numedal som er en stor nedgang fra året før. Det vil si ca. 1,1 % ledighet. Side 60

Arbeidsmarkedsprognosene for 2016 tilsier at ledigheten vil øke noe i året som kommer. Det har gjennom hele 2015 vært jobbet tett med Kongsberg Automotive (KA), hjørnesteinsbedriften i Rollag som planlegger utflytting av virksomheten til Polen i 2018. Sammen med kommuneledelsen, omstillingsprogrammet og andre samarbeidspartnere ses det på hvilke muligheter som kan være aktuelle i framtiden uten produksjonsbedriften KA. NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og arbeidsavklaring. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV. En satsning over flere år gjør at det nå ser ut til å være en reduksjon i alvorlige saker. Det jobbes forebyggende i individsaker og det er et tett samarbeid med de ulike bankene. Telefonveiledningstjenesten 800 Gjeld gir også brukerne større mulighet for å ordne opp i sine egne saker. Det har i løpet av året vært jobbet med ca. 20 saker, som er en halvering fra 2014. Som det eneste kontoret i Buskerud forholder vi oss til to namsmenn og det er jevnlig samarbeid med disse. Det forventes organisasjonsendringer på dette området framover. Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål 2015 Resultat Status pr 31.12.15 2015 Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0-30,4 Noe mindreforbruk gjennom året som i hovedsak skyldes underbemanning. Medarbeidere: Sykefravær i % <4 21 Få ansatte gir fort høye utslag. Arbeidsgiver følger opp og tilrettelegger der dette er aktuelt. Medarbeiderundersøkelse / HKI* >24 24 Jobber kontinuerlig med forbedringsområder Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, >4 4,9 Oktober 2015 kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) Andel mottaker som forsørger barn under 18 år <30 39,5 Liten økning fra tidligere Andel mottaker 18-24 år som mottar økonomisk <20 24 Liten økning fra tidligere sosialhjelp i forhold til andel av samlet brukermasse på økonomisk stønad Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk <4 4,2 Noe nedgang fra tidligere sosialhjelp 18-66 år Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 33 Liten økning fra tidligere Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Planarbeid i kommunene Personell Utviklingen innen brukergrupper og arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Rekruttere medarbeidere som kan bidra til å gjennomføre visjonen. Informasjon Generelt Sikre informasjon og opplæring i de digitale løsningene vi har. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektiv ressursutnyttelse. Side 61

Pleie, rehabilitering og omsorg Overordnet mål Fagavdelingen skal bidra til en tjeneste som vektlegger å avklare forventningene som innbyggerne og den enkelte tjenestemottakeren kan ha til tjenesten. Det er enkeltvedtaket som legger føring for tjenestens praksis. Tjenestene skal være tilpasset innbyggernes reelle behov og lovmessige krav, og gi riktig kompetanse på rett sted og til rett tid. God omsorg har ingen automatisk sammenheng med mengde tjenester. (kilde: kommuneplan, sektorplan pleie, rehabilitering og omsorg). Økonomi (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 58 694 56 691 2 002 Regnskapet for fagavdelingen viser mindreforbruk ved årets slutt. Mindreforbruket skyldes blant annet i frafall av omfattende tjenester til personer med særlig ressurskrevende helse og omsorgsbehov, samt noe sykefravær i spesialstillinger og i administrasjon og ledelse som ikke har vært dekket opp med vikarer. Nye tiltak 2015: Ingen nye tiltak. Omstilling Barn/ungdom med særskilte behov i aldersgruppen 0-20 år har behov for til dels store tjenestetilbud fra fagavdeling pleie rehabilitering og omsorg. I budsjett 2015 er lønnsmidler tilsvarende ca. kr 1.000.000, dvs. ca. 1,75 stilling, overført fra eldreomsorg til omsorg for yngre brukere. Dette har vært en krevende prosess og ført til krav til større effektivitet i institusjon og hjemmetjenesten. Prosessen har medført stor belastning for de ansatte. Demografi I Nore og Uvdal kommune utgjør befolkningen over 67 år 19,5 % av den totale befolkningen. Dette er en høy andel sammenlignet med andre kommuner. Kommunen har et stort areal. Dette medfører store kjøreavstander for hjemmetjenesten. Omregnet i stillinger kjører hjemmetjenesten tilsvarende 2 stillinger pr uke. Oversikt over fagavdelingens organisering Fellestjenesten Kjøkken, renhold, vaskeri/aktivitet PRO 85,67 årsverk (fast) Seksjon for personer med Demens/institusjon Seksjon korttids, rehabilitering og institusjon omsorgsenhet Seksjon Hjemmetjenesten Inkl. Hellemo, omsorgsboliger Side 62

Myndighetskrav - Pasient og brukerrettighetsloven - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Forvaltningsloven - Helsepersonelloven - Folkehelseloven - Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.12. Målet med reformen er et bedre pasientforløp mellom kommune og helseforetak, en mer koordinert tjeneste og økt fokus på forebygging og helsefremmede tiltak. Fagavdelingen har etablert skriftlig system for internkontroll for Samhandlingsreformen. Buskerud revisjon (IKS) har foretatt systemrevisjon. Det er foretatt ulike nasjonale undersøkelser hva gjelder Samhandlingsreformen *. Rapportene beskriver blant annet følgende hovedfunn: - Samhandlingsreformen har gitt økt arbeidsmengde i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Den økte arbeidsmengden skyldes flere og sykere pasienter, større gjennomstrømming av pasienter mellom ulike kommunale tilbud og mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetakene, noe som medfører økt administrering og dokumentasjon. - Oppgavene har blitt langt mer komplekse. Dette gjelder både mer kompliserte medisinske prosedyrer enn før, langt større krav til koordinering, beredskap og kvalitetssikring. - Økt kompleksitet og arbeidsmengde har kommet før kommunene har vært i stand til å bygge opp kompetanse og faglig infrastruktur. Det gjør at kommunene hele tiden er på etterskudd i å møte de økte kravene. - De kommunale helse- og omsorgstjenestene har for liten kompetanse til å imøtekomme de økte utfordringene. Kompetanseheving foregår i stor grad i form av kurs- og ad hoc-opplæring og i mindre grad i form av systematisk utdanning av sykepleiespesialister. - Terskelen for å få innvilget kommunale helse- og omsorgstjenester har blitt merkbart høyere på grunn av for knappe ressurser i forhold til de økte behovene. - De som kommer dårligst ut etter Samhandlingsreformen er eldre mennesker med moderate psykiske problemer, eldre mennesker med behov for tilsyn, moderate helse- og omsorgsbehov og sosial kontakt. - For fem av kommunene som har deltatt i undersøkelsen kom Samhandlingsreformen brått på. I løpet av kort tid på nyåret 2012 begynte nye og sykere pasientgrupper å strømme til. Det var på ingen måte snakk om gradvis opptrapping i takt med bemannings- og kompetanseheving i kommunene. *Henvisning: Forskningsinstitusjonen Iris: rapporten Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie- og omsorgstilbudet i kommunene. (Publisert av Kommunenes sentralforbund/ks) Telemarksforskning: Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Et økende antall eldre og personer med kroniske sykdommer og sammensatte behov øker presset på helsetjenesten. Ett tiltak for å håndtere økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester er at alle kommuner fra 01.01.16 skal opprette kommunale akutte døgnenheter (KAD). Tjenesten er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Tildeling/retten til tjenesten er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a. Klageadgang på tjenesten kan påklages hjemlet i lovens 7-2. Nore og Uvdal etablerte kommunal akutt døgnenhet (KAD) i samhandling med Vestre Viken 01.06.15. - KAD har tilgang på lege hele døgnet - Det er tilgang på laboratorietjenester (CRP, Urinstix, blodsukker, blodtrykk, puls, temperatur, EKG og INR) - Sykepleier er til stede i KAD hele døgnet Det er kun fastlege og legevaktslege som har myndighet til å innlegge en bruker på kommunal akutt døgnenhet (KAD) ved Bergtun omsorgssenter. Tilbudet er rettet mot pasienter, som har en allmenntilstand og/eller et nettverk som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle pasienten i eksisterende omsorgsnivå, det vil si pasienter som: - Har akutt forverring av kjent tilstand og hvor kjent utløsende årsak er avklart Side 63

- Har akutt ny oppstått sykdom som krever observasjon og behandling, men ikke spesialiserte helsetjenester - Har lett til moderat funksjonstap og hvor det ikke er mistanke om alvorlig diagnose eller sykdomsutvikling - Kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler - Har en tilstand som tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring - Skal kunne forventes å skrives ut til annet omsorgsnivå i løpet av maks tre dager - Behandlingsplan for de 16 første timene etter innleggelse skal være utarbeidet av innleggende lege Kompetanse Kompetanseutvikling for personell i fagavdelingen er regulert gjennom i Samhandlingsreformen, Kompetanseløftet 2015 og en plan for helse og omsorgspersonell i Nore og Uvdal kommune med følgende hovedmål: - Sikre tilstrekkelig og stabil personell i kommunens omsorgstjenester - Øke andelen personell med høyere utdanning i omsorgssektoren Forskrift om internkontroll Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Myndighetskrav er krav som er fastsatt i lov eller forskrift. For kommunen foreligger en rettslig plikt til å ha internkontrollsystem på fagområdet. Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen, og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. Fagavdelingen har så langt benyttet internkontrollsystemet IKKS. Ved årsskiftet 2015/2016 innføres internkontrollsystemet Compilo. Gjennom Compilo dokumenteres internkontrollen i form av skriftlige rutiner, prosedyrer, sjekklister/r.o.s.-analyser, maler, instrukser mv. som utførte kontrollhandlinger. Delegerte saker i fagavdelingen 2015 2013 2014 2015 Delegerte saker enkeltvedtak brukere 339 338 359 Klagesaker brukere 0 0 0 Delegerte saker enkeltvedtak personal 13 17 12 Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke i Omsorgsteamet. Omsorgsteam består av: Kommunelege, fysioterapeut, fagsjef PRO, seksjonsleder hjemmebasert omsorg og seksjonsleder institusjonsbasert omsorg. Omsorgsteam har møte 1 gang pr uke og behandler ca. 15 saker pr. møte. Tildeling, utmåling, og samordning av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller myndighetskrav til forsvarlig saksbehandling. Myndighetskravene er like og uavhengig av alder. Lovverkets vekting av individuell tilpasning, med sterk vekt på individuelle behov, legitimerer forskjellsbehandling. Ulikheter i behov og livssituasjon vil slå ut på hvilke tjenester den enkelte mottar og kan dermed skape forskjeller mellom grupper både mellom eldre og yngre, og mellom grupper av brukere i samme alder. Alle brukere av tjenesten får tiltaksplan innen 3 uker etter at vedtak er fattet. Samhandling Vestre Viken/Kongsberg sykehus - Samarbeidsavtale mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri - Infeksjonskontroll - Telemedisin - Lavterskeltilbud og forebyggende team - Kurs i diabetes - Kurs i smertelindring (palliasjon) Samhandling Kongsbergregionen - Kvalitetsutvikling - Turnusarbeid - Omsorgsteknologi - Innkjøpskoordinator Side 64

Samhandling Stamina Helse - Oppfølging helsekontroll nattjenesten - Oppfølging IA avtale/sykefravær Samhandling tilsynsmyndighet - Branntilsyn - Forvaltningsrevisjon Oversikt over stillingshjemler i fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg 2013 2014 2015 Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Fellestjenesten 14 22 14 21 14,16 21 Institusjon demens 14,55 27 14,55 23 16,5 30 Institusjon Korttids 24,45 40 24,45 44 27,98 48 Hjemmetjenesten 28,17 48 28,17 47 24,53 36 SUM: 83,67 140 83,67 138 *85,67 138 Hjemmetjenesten personer på oppdragsavtale ** 10,8 29 12,3 25 12,3 18 SUM inklusive personer på oppdragsavtale: 94,47 169 95,97 163 97,97 156 *Økning med 2 sykepleiestillinger natt som følge av opprettelse av KAD seng. ** Antall personer knyttet mot oppdragsavtaler på avlastning og brukerstyrt personlig assistent er økende, blant annet som følge av at det er en stor vekst i antall yngre brukere med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Engasjementet i oppdragsavtalen er en tidsbegrenset avtale og gjelder kun for det konkrete oppdraget. Engasjementet reguleres av Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen, Arbeidsmiljøloven og eventuelt andre sentral og lokale avtaler. Arbeidstiden er regulert i henhold til arbeidstidsbestemmelsene. Ferie og feriepenger er i henhold til Ferieloven og Hovedtariffavtalen. Ved sykdom og skade gjelder Folketrygdens og Yrkesskadeforsikringens regler. Arbeidstidsordningen, arbeidstid og arbeidsplaner Turnus brukes som begrep på arbeidsplanen når arbeidslagene varierer i antall og eller systematisk skifter ut personer. En turnusplan fordeler vakter gjennom virkedagene, helg og høytid. Bemanningsplanen/turnusplanen legger til grunn de krav som fremgår av gjeldende lover og forskrifter og danner grunnlag for årsbudsjettet.. Bemanningsplanen/turnusplanen drøftes med de tillitsvalgte i fagorganisasjonene hvert år, og drøftingen danner grunnlag for en protokoll for turnusavtale. Turnusavtalen gjelder for ett år av gangen, fra 1. februar til 31. januar året etter. Sykepleiedekningen er svært lav i Nore og Uvdal kommune. Dette betyr at kommunen har utfordringer med å dekke forsvarlighetskravet. Det er av den grunn opprettet en felles sykepleieturnus/sykepleierpool. Det er inngått avtale/protokoll med organisasjonene om Alternativ turnusordning (ATO) for sykepleiere som blant annet innebærer lange arbeidsvakter på 12,5 timer i helgene. Avtalen/Protokollen gjelder for ett år av gangen. I tillegg til grunnturnus utarbeides også en egen turnusplan for sommerferie og helligdager gjennom turnusåret. Sommerturnusplanen er lagt i to puljer i motsetning til mange kommuner som lager en tredelt plan. Dette er til fordel for de ansatte, da de får ferie på den beste tiden av sommeren, samtidig som det også gir lettere tilgang på ferievikarer som inkluderer skoleungdom. Ukearbeidstiden for ansatte i PRO i Nore og Uvdal kommune gjennomsnittsberegnes til 35,5 timer pr. uke i turnusperioden for personell som jobber i turnus. Noen ansatte har tredelt turnus og har omregnet tid ned til en gjennomsnittsberegning på 33,6 timer pr uke i turnusperioden. Dette gjelder noen av de ansatte i full stilling. Kartlegging av uønsket deltid Fagavdelingen gjennomfører kartlegging av uønsket deltid hvert annet år. Resultatene av undersøkelsene og oppfølgingen presenteres i sammenstillingen under. Side 65

Kartlegging av uønsket deltid 2008 2011 2013 2015 Antall personer som ble spurt 103 96 86 84 Antall personer som ønsket økt stilling 26 34 34 11 Antall personer som fikk tilbud om økt stilling 26 34 34 11 Antall personer som takket nei til tilbud om økt stilling 0 23 0 7 Antall personer som takket ja til tilbud om økt stilling 26 11 34 4 Økt stillingsstørrelse er foretatt innenfor vedtatt stillings- og budsjettramme for det enkelte år. 105 personer ønsket økt stilling i årene 2008, 2011, 2013 og 2015. 105 personer fikk tilbud om økt fast stilling. 75 personer takket ja til tilbud om økt stilling etter kartleggingene. En direkte konsekvens av oppsplitting av stillinger i forbindelse med tiltak for å redusere ufrivillig deltid er små-stillinger for hjelpepleiere i 13 % helgestilinger. I perioden 2012 til 2014 har det vært 14 stykker 13 % helgestilinger ledige i fagavdelingen. Det er svært vanskelig å rekruttere personell til disse stillingene. Bruk av deltidsstillinger Sammenstillingen under viser antall personer i heltidsstillinger og deltidsstillinger. Stillinger PRO 2012 2013 2014 100 % stillinger 19 26 32 Deltidsstillinger 114 112 108 Sum* 133 138 140 % deltidsstillinger 86 81 77 Andelen deltidsstillinger i forhold til heltidsstillinger har i perioden 2012-2014 blitt redusert fra 86 % til 77 %. Antall hele stillinger har økt med 13 stillinger, og antall deltidsstillinger har blitt redusert med 6 stillinger. Tilgang på arbeidskraft i Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune har totalt 15,4 årsverk sykepleiere i turnus. 12,55 stilling er besatt. 2,85 stilling er ubesatt Dette er imidlertid stillinger som to sykepleiestudenter skal tiltre i når de er ferdig med sin utdanning, og en sykepleier skal tiltre i senere dette året. Disse 2,8 stillingene er midlertidig besatt av personell fra bemanningsbyrå. Nore og Uvdal kommune har en svært lav andel av sykepleiere. Dette betyr at Nore og Uvdal kommune ikke har mulighet til å dekke opp behov innenfor eksisterende sykepleiehjemler i følgende situasjoner: - I ledige stillinger én ikke får besatt - Ved permisjoner - Ved ferieavvikling - Ved langtidssykefravær - For personer med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester - Ved ferieavvikling hos personer med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Ved denne type fravær benyttes vikarer fra bemanningsbyrå. Dette er nødvendig for å dekke opp og sørge for en faglig forsvarlig tjeneste i tråd med gjeldende lovverk, samt å forhindre brudd på arbeidstidsbestemmelsene som gjelder bruk av overtid. Drift Figur 1 Tjenestetilbudets innhold 2015 Tjeneste Institusjon demens Institusjon korttidsopphold, rehabilitering, avlastning Institusjon langtidsopphold Målgruppe Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Side 66

Hjemmebasert omsorg: Omsorgslønn, avlastningslønn, vaktmestertjeneste, hjemmebaserte tjenester, tildeling av omsorgsbolig, avlastning i hjemmet og i bolig, personlig assistent, brukerstyrt personlig assistent, hjelpemiddelformidling, TT-billetter, sentral for trygghetsalarmer Fellestjeneste: Varmmatombringing, kjøkkentjeneste, renhold, vaskeritjenester, aktivitørtjenester, servicesenter Innbyggere med rettslige krav på tjenester. Tildeling ut fra individuelle behov. Innbyggere med krav på tjenester ut fra individuelle behov. Enhetene ved Bergtun omsorgssenter er dimensjonert som følger: - Avdeling B 2. etasje 8 enheter - Skjermet Avdeling A 1. etasje 9 enheter - Skjermet Avdeling B. 1. etasje 8 enheter - Avdeling A 2. etasje 10 enheter - Avdeling underetasjen 3 enheter - Avdeling C 5 omsorgsenheter - Omsorgsboliger 16 enheter Øvrige boligenheter i Nore og Uvdal kommune er dimensjonert som følger: - 5 omsorgsboliger Hellemo - 4 omsorgsboliger Norefjord - 4 omsorgsboliger Uvdal - 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg Figur 2 Aktivitet 2015 Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Figur 6. Aktivitet 2012 2013 2014 2015 Hjemmesykepleie - Antall besøk 95 017 99 857 84603 85212 Hjemmesykepleie - Antall brukere 90 112 102 102 Brukerstyrt personlig assistent 2 5 7 8 Avlastning i hjemmet 5 8 8 9 Omsorgslønn 6 10 9 13 Hjemmehjelp/Praktisk bistand - Antall besøk 7 481 7 306 7789 8374 Hjemmehjelp/Praktisk bistand - Antall brukere 101 107 101 95 Liggedøgn KAD seng 39 Antall innleggelser KAD seng 17 Liggedøgn - Institusjon, fast plass 8 924 8 702 8146 7122 Liggedøgn - Korttidsopphold, avlastning, 2 404 2515 3310 4257 (korttidsplasser inklusive underetasje Bergtun) Liggedøgn - Institusjon, korttidsopphold og avlastning 11 328 11 217 11456 11379 Døde institusjon 16 11 18 19 Antall varmatombringing 10 807 10 297 10998 10721 Tildelte trygghetsalarmer 63 62 56 56 Servicesenter Bergtun Antall besøk 1 677 1 616 1692 1538 Pårørende skole interkommunalt samarbeid i Numedal. Registrerte brukere Demensteamet, Kartlegging og diagnostisering demente interkommunalt samarbeid i Numedal. Registrerte brukere 7 7 7 10 5 15 15 17 Antall brukere med utleverte hjelpemidler 115 91 88 83 Antall hjelpemidler utdelt fra NAV hjelpemiddelsentral til brukere 662 592 474 477 Kurs 65+ 23 * 23 17 *Kurs 65+ ikke avholdt, da servicesenteret ble ombygget Side 67

Figur 3 Alderssammensetning tjenestemottakere. Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Årstall 0-10 år 10 20 år 20-30 år 30-40 år 40-50 år 50-60 år 60-70 år 70-80 år 80-90 år 90-100 år 100 år og over 2011 3 11 8 5 8 17 23 34 75 38 1 223 2012 3 15 12 7 12 21 27 39 84 35 2 257 2013 3 15 7 8 15 15 32 45 89 31 2 262 2014 4 17 13 8 14 21 28 41 76 32 2 256 2015 5 16 5 13 13 19 27 38 81 29 3 249 Sum brukere Figur 4 Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem 20 15 10 5 16 år og over 0-15 år 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 5 Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Figur 6 Samhandling Nore og Uvdal kommune og Vestre Viken/Kongsberg sykehus om utskrivningsklare pasienter Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Tiltak 2012 2013 2014 2015 Utskrivningsklare totalt Antall personer 85 103 116 123 «Overliggere Liggedøgn Totalt 13 33 0 0 Antall personer Side 68

Figur 7 Prioriteringsindikatorer (KOSTRA ureviderte tall 15.03.16. I kolonner der det mangler tall Kostra-tall blir disse først tilgjengelig ved endelig tall som offentliggjøres i Kostra juni 2016) Figur 1. Prioriteringsindikatorer Nore og Uvdal 2015 Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjon. Andel av netto driftsutgifter til PRO Tjenester til hjemmeboende. Andel av netto driftsutgifter til PRO Aktivisering og støttetjenester. Andel av netto driftsutgifter til PRO Netto drift PRO pr innbygger 80 + Kostra gruppe 6 Rollag 2015 Flesberg 2015 Hol 2015 Vinje 2015 Gj.snitt Buskerud 2015 Lands snitt 2015 33,7 34,2 37,5 28,7 35,5 40,4 30 30,9 55-52 47 49 44 - - 43 44 47 47 44 46 52 50 2 3 1 6 7 10 5 5 353 160 433 333 380 216 361 213 386 665 538 162 354 344 373 350 Figur 8. Kvalitetsindikatorer. (KOSTRA ureviderte tall 15.03.16. I kolonner der det mangler tall Kostra-tall blir disse først tilgjengelig ved endelig tall som offentliggjøres i Kostra juni 2016) Figur 2. Kvalitetsindikatorer Nore og Uvdal 2015 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold/korttidsopphold Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem Kostragruppe 6 Rollag 2015 Flesberg 2015 Hol 2015 Vinje 2015 Gj.snitt Buskerud 2015 Lands snitt 2015 25,7 24,4 0 33,3 38,1 31,7 22,1 26,1 22,9 15,9 17,4 25,0 28,6 22,0 22,5 19,0 0,55 0,31 0,42 0,31-0,51 0,55 0,41 0,75 0,31 0,44 0,75 0,38 0,64 0,55 0,41 Vurdering figur 1-8: Folkehelse/Forebyggende tiltak Fagavdelingen har fokus på behandling, pleie og omsorg og forebyggende tiltak. Følgende tiltak ivaretar forebyggende lavterskeltilbud: - Trygghetsalarmer - TT billetter - Varmmatombringing - Aktivitørtjeneste/servicesenter Bergtun - Ambulerende vaktmester - Kurs 65+ skulle vært gjennomført høsten 2013. Grunnet ombygging av servicesenteret ble tiltaket utsatt til våren 2014 - Kartlegging og diagnostisering av demens som interkommunalt tiltak. Det er utført 17 utredninger i Numedal - Pårørendeskole for demente ble videreført som interkommunalt tiltak høst 2014. 10 personer deltok - Fagavdelingen tilsatte høsten 2013 miljøterapeut for dagtilbud til hjemmeboende personer med demens Institusjon og hjemmebasert omsorg Det er gjort en bevisst politisk prioritering i forhold til høy andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av innbyggere 80+. Dette gir en høy andel av driftsutgifter i institusjon. Side 69

Med de siste års utvikling innen sektoren har kommunen fått et betydelig ansvar for behandling, pleie og omsorg for personer med behov for svært omfattende tjenester. Den formelle omsorgen i Nore og Uvdal har tradisjonelt vært eldreomsorg. Dette er i markant endring med en økende andel yngre brukere og middelaldrende kroniske syke som mottar omfattende kommunale omsorgstjenester, i første rekke hjemmetjenester og andre hjelpeordninger i hjemmet. Det er en økning i antall psykisk utviklingshemmede. Det er en reduksjon i antall personer med behov for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Personene har likevel et større spekter av helsemessige og sosiale problemer og krever annen faglig kompetanse og et mer helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester kan søke om delvis refusjon fra staten av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Beregningsgrunnlaget for refusjonen er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter fratrukket enkelte øremerkede tilskudd og brukerbetaling, samt et generelt beløp på 1 081 000 kroner. Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet. Faktisk påløpte direkte lønnsutgifter 2015 Nore og Uvdal: Kr. 23.993.000 Tilskuddet utgjør i 2015: Kr. 12.276.000 Fagavdelingen har stort fokus på tjenestetilbudet til personer med demens. Tjenestetilbudet til den enkelte bruker blir særlig vektlagt gjennom en differensiert tilnærming. Det er samhandling mellom fagavdelingen og Aldring og Helse/Nasjonal kompetansetjeneste, samt spesialisthelsetjenesten om denne tjenesten. Fagavdelingen og frivilligsentralen har et godt samarbeid om prosjekt «aktivitetsvenn». Numedalskommunene har gjennom mange år hatt samhandling i forhold til - Demensomsorg/kartlegging og diagnostisering - Demensomsorg/pårørendeskole Det er høy kompetanse på fagtilnærmingen fra personalet. En arbeidsgruppe av personalet er delegert ansvar for å utarbeide en demensplan 2016-2020. Demensplan 2016-2020 bygger på nasjonal Demensplan 2020. Nasjonal Demensplan 2020 har utarbeidet fem strategier - Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen - Rett diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose - Aktivitet, mestring og avlastning - Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud - Involvering og deltakelse Skifte i kommunehelsetjenestens karakter Det synes å foregå et skifte i kommunehelsetjenestens karakter i retning av mer behandling og pleie av kort varighet og mer spesialisert karakter. For å sikre at utskrivningsklare pasienter får et godt kvalitativt tilbud nær hjemmet, er kapasiteten på korttidsplassene en kritisk faktor. God kapasitet kan åpne for sømløse overganger mellom sykehus, kommunale institusjoner og hjemmetjenesten. Hovedhensikten med korttidsplasser er rehabilitering/habilitering, behandling, utredning og avlastning. Det er vekst i antall liggedøgn på korttidsplasser og andelen plasser til habilitering/rehabilitering. Det er en nær unison oppfatning mellom sykehus og kommune at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen ofte er sykere nå enn før samhandlingsreformen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus og økt tempo i utskrivningsprosessene. Majoriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter som pleie- og omsorgssektoren kjenner fra før fordi de er eksisterende pasienter/brukere. Nyopererte lårhalsbrudd, sår, nevrologiske lidelser, intravenøs antibiotikabehandling, respirasjonsproblematikk, blodtransfusjon, kreftbehandling og smertelindring/palliasjon er alle eksempler på økte utfordringer. Pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring. De medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter. Fellestjenester (kjøkken, renhold, vaskeri, aktivitørtjeneste) Renhold og vaskeri bygger tjenesten på kompetanse om hygiene og trivsel for den enkelte bruker og er en svært viktig del av tjenesten. Kjøkkenet bygger på tilstrekkelig kompetanse i å sikre at blant annet brukerens matinntak blir Side 70

ivaretatt. I samarbeid med øvrig personell i tjenesten blir det iverksatt tiltak for å unngå feilernæring og underernæring. Satsingen på ernæring inngår som en del av folkehelsearbeidet og inngår i fagavdelingens plan for kompetanse. Helsedirektoratet har utviklet Nasjonale faglige retningslinjer for å sikre god kvalitet ved forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Målet er at fire enkle tiltak skal implementeres som en del av tjenesten: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Aktivitørene er viktige for trivselsskapende og forebyggende arbeid. Servicesenteret på Bergtun har en god samhandling med frivillige lag og foreninger, og har deltakelse både fra hjemmeboende og beboere i institusjon. Tiltaket er et lavterskeltilbud. Tiltaket virker forebyggende. Mange flere ville hatt nytte av dette ved organisert skyss. Kommune-organisasjonen Medarbeidere 1. Kommuneorganisasjonen må til enhver tid være tilpasset samfunnets behov. Det forutsetter en omstillingsdyktig organisasjon med en tydelig, robust og målrettet ledelse som tenker og handler helhetlig og sektorovergripende. Organisasjonen må være i stand til å følge politiske prioriteringer og vedtak og til å forholde seg til endringer i samfunnet og de oppgavene som blir pålagt. Kommune-organisasjonen Internkontroll Mål Tiltak Periode 1 A. utviklings- og planarbeid 1 A. - Tiltak for å møte samhandlingsreformen - Tiltak for å møte smertelindring/palliasjon - Tiltak for å møte behov i alle aldersgrupper - Tiltak for å dreie tjenester i henhold til forebygging og mestring, med økt fokus på hjemmerehabilitering, dagtilbud - Tiltak for å skille mellom bruk av tvang og ikke bruk av tvang i forhold til personer med demens - Utrede kompetansebehov og hvordan kompetansen i ulike faggrupper kan benyttes - Utvikle felles forståelse for arbeidsgivers styringsrett - Videreføre tiltak for utvikling og bruk av IKT-system 1 A. 2015-2018 Mål Tiltak Periode Prosessene inkluderer følgende tiltak: - Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering - Målrettet tjeneste til personer med demens - Velferdsteknologi - Aktivitetsvenn for personer med demens - Telemedisin - Diabetes - Palliasjon/lindrende behandling - Slagrehabilitering - Legemiddelhåndtering - Kosthold/ernæring - Fallforebygging - Oppbygging av legevakt på Bergtun omsorgssenter - Innføring kommunal akutt døgnenhet (KAD) 2. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten 3 pålegger kommunene å etablere et system som skal søke å sikre kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene. Dette er et viktig element i et internkontrollsystem.. Enhver som yter helsetjenester skal etablere internkontrollsystem for virksomheten (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3). Internkontrollsystematikken er et styringsverktøy for å sikre at man etterlever de krav som er satt til en virksomhet. 2 A. Forsvarlig internkontroll. 2 A. Innføring Kvalitetslosen 2 A. 2015 I prosess for gjennomføring Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode 3 A. Helsefremmende arbeid 3. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det 3 B. Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser 3 A. Innbyggere med rettslige krav tilbys tjenester ut fra individuelle behov 3 B. Kartlegging av behov for omsorgsteknologi, hjelpemidler. 3 A. 2015-2018 3 B. Svært positiv samhandling. I samarbeid med frivilligsentralen Iverksatt prosjektet aktivitetsvenn til demente Følges opp i planprosesser Side 71

helsefremmende og det som forebygger sykdom og skader. for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging 2015-2018 Nye reformer, lovendringer av betydning 4. Samhandlingsreformen. Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Mål Tiltak Periode 4A. Rett behandling på rett sted til rett tid. 4 A. Utredning akuttplasser/ observasjonsplasser i 4 A Telemedisin 4 A. 2015-2018 Tiltaket er iverksatt fra 01.06. 2015. Under utredning for bestilling i samhandling med Kongsberg sykehus Målindikatorer 2015 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 3,41 % Regnskapet viser et mindreforbruk ved årsavslutning. Overskuddet skyldes blant annet bortfall av omfattende tjenester til personer med særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester og noe sykefravær i spesialstillinger og i administrasjon og ledelse som ikke har blitt dekket opp gjennom vikarer. Tjeneste: Forvaltning saksbehandlingstid 14 dager 100 % I tråd med mål Primærkontakter og individuell tjenesteplan 100 % I tråd med mål til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet Medarbeidere: Sykefravær i % 7 % Langtidssykefravær 7,04 % Korttidssykefravær 1,91 % Tilbud medarbeidersamtaler i % Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet (Kostra-tall) 100 % I tråd med mål 18 Kostra-tall tilgjengelig ved revidering Kostra juni 2016 Side 72

Næring. Miljø og kommunalteknikk Kommunens overordnede mål for planperioden 2010-2021 er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsingsområdene er folkehelse og bolyst, samt næringsutvikling og arbeidsplasser. Fagavdelingen for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK-avdelingen) skal bidra til at det utarbeides en kommunal planstrategi basert på kommunens egne strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Gjennom planarbeidet skal det legges til rette for en utvikling av gode oppvekst- og levevilkår der universell utforming ivaretas. Fagavdelingen skal videre bidra med et optimalt tjenestetilbud innenfor avdelingens tjenesteområder ovenfor både faste innbyggere og fritidsbeboere, samt å legge til rette for næringsutvikling gjennom et aktivt næringsapparat og forvaltning av kommunens næringsfond. Økonomiske rammer: (Alle tall i kr 1 000) Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift 38 529 34 999 3 530 Året 2015 har vært et meget hektisk år med stor aktivitet på driftssiden, i tillegg til mange investeringsoppgaver. På en del av saksområdene har avdelingen kapasitetsproblemer med dagens bemanning, noe som fører til at enkelte prosjekter/tiltak blir forsinket. Regnskapsmessig samlet netto mindreforbruk på kr 3 530 000, tilsvarende 9,16 %, fordeler seg over flere rammeområder. Her inngår bl.a. økte gebyrinntekter for oppmåling med kr 657 000 og for byggesaker med kr 991 000. Økte gebyrinntekter fra vann, avløp og renovasjon utgjør til sammen kr 882 000. Økte gebyrinntekter avsettes til selvkostfond. Det er innsparing på kjøp av konsulentbistand i forbindelse med kommuneplanarbeidet på kr 630 000 som følge av at arbeidet i stor grad har blitt utført av egne ansatte. For drift og vedlikehold av kommunale bygg og boliger er det et netto overforbruk på kr 1,1 million. Boligtiltak har et netto overforbruk på kr 356 000. Tilskudd til spredt boligbygging ble avviklet i 2015. Det ble utbetalt to tilskudd på bakgrunn av søknader innvilget i 2014, med et samlet beløp på kr 146 000. Det er innvilget 11 søknader om tilskudd til unge førstegangsetablerere, med et samlet beløp på kr 1 650 000. Årsverk personell 2012 2013 2014 2015 Administrasjon 2,2 2,2 2,2 2,2 Kart/Oppmåling 2 2 2 2 Plan/byggesak 4,6 4,6 4,6 4,6 Næring/landbruk/utmark 6 6 6 6 Brann/Feier 4,4 4,4 4,4 4,4 Drift/vedlikehold 15,8 15,8 15,8 15,8 Renholder 10,5 10,5 10,5 10,5 Sum 45,5 45,5 45,5 * 45,5* * I tillegg kommer ubesatt stilling som tilsynsingeniør. Det er også utført ca. 0,3 årsverk som sommerjobber til forskjellige formål. Saksbehandling 2013 2014 2015 Delegert Politisk Delegert Politisk Delegert Politisk Kommunestyret 29 26 28 Formannskapet 18 17 25 Hovedutvalg NMK 542 56 433 53 529 55 Viltnemnda 92 9 90 15 101 12 Side 73

Motorferdselutvalget 75 20 4 10 154 22 Buskerud Tilsynsutvalg 230 131 365 30 146 17 Brann og feiing Brannvesenet har i 2014 foretatt 53 utrykninger som fordeler seg slik: Brann og feiing 2011 2012 2013 2014 2015 Skog/grasbrann 3 2 8 4 5 Annen brann 4 6 5 8 9 Pipebrann 3 0 1 1 1 Bilbrann 2 3 0 1 2 Trafikkulykke 4 7 4 3 3 Ambulanseoppdrag 0 1 8 21 14 Falsk alarm 7 4 3 5 11 Brannhindrende tiltak 0 0 3 3 3 Annen assistanse 5 7 6 7 8 Akutt forurensing 1 1 0 0 1 Sum utrykninger 29 31 38 53 54 Samlet antall utrykninger i 2015 er på samme nivå som i 2014 og er noe høyt, men brannrelaterte utrykninger har kun en liten økning. Ambulanseoppdrag (mens vi venter på ambulansen) har hatt en kraftig økning de to siste årene. Falske alarmer har en liten økning. Pipebranner er det en av i 2015, noe som bl.a. skyldes god jobb på feiersiden, herunder forebyggende arbeid. Utrykning ved trafikkulykker har samme antall som 2014. Det er fortsatt kraftig vekst i trafikken i vår kommune og det er viktig å fortsette å jobbe med trafikksikkerhetsforbyggende tiltak. Annen assistanse er heisstopp, ras, oversvømmelse osv. Feier har tatt trinn tre i opplæringen og er ferdig med svennebrevet. Han er i gang med tilsyn av boliger og det er gjennomført feiing for ca. 95 % av alle boliger. Feieren fortsetter med kartlegging av fyringsvanene til våre innbyggere for å se på feierbehovet framover. Det ble leid inn hjelp til feiing av piper også i 2015. Årsaken er at antall boligtilsyn/feiing tilsammen er noe over 100 % stilling. Det er gjennomført brannsyn på ca. 90 % av større bygg med overnattingsplasser, såkalte 13 bygg. På grunn av ferieavvikling er det blitt benyttet noe innleid hjelp til tilsynet. Det har blitt kjørt noen egenmeldingstilsyn på de som hadde null avvik ved forrige tilsyn. Kort om 2016 og ny forskrift om Brannforebygging Nore og Uvdal regner med å få utført en del forebyggende oppgaver i 2016. Vi har som mål å få utført alle boligtilsyn i henhold til ny forskrift som trådde i kraft 01.01.16. Det er ikke store forandringer når det gjelder feiing av boliger da dette fortsatt er behovsregulert. Dette blir utført 100 % i 2016. Det er en del nytt i forhold til at alle fritidsboliger skal feies og gås tilsyn på. Dette vil innebære et betydelig merarbeid og forutsetter økt feiekapasitet/bemanning. Arbeidet vil antageligvis ikke komme i gang før høst/vinter 2017-2018. Alle 13 objekter i Nore og Uvdal skal risikoanalyseres. Dette krever at det lages nye planer og intervaller på hvor ofte tilsyn skal utføres. Dette vil være utfordrende kapasitetsmessig, men vi lager de planer som er nødvendige og starter kartlegging slik at vi får et godt system fra 2017 og framover. Vi ser helt klart at det blir behov for mer ressurser i framtiden med den nye forskriften. Det viktigste nå er å få ansatt ny feier eventuelt 1-2 lærlinger. Vesentlig er også å få kjøpt inn KOMTEK registreringsprogram, som også kan benyttes for feiing og tilsynstjenester i tillegg til øvrige kommunaltekniske tjenesteområder. Vi må også vurdere varslingssystem via sms/ums (Varsling 24). Det er ønskelig å få dette på plass innen våren, slik at vi kan legge inn det vi har i dag, samt begynne å legge inn fritidsboliger og nye objekter. Mulig vi må ha inn en person som kan hjelpe til med dette registreringsarbeidet i en startfase. Side 74

Det har også i år blitt arrangert brannvernuke, aksjon boligbrann og hyttekampanje. For skole, barnehage, institusjon og pensjonistforeninger har det blitt gjennomført brannforebyggende informasjon og praktiske øvelser. Beredskapen er stabil med tolv fast ansatte, hvor alle nå har den kompetansen kravene tilsier. Styrken teller også fem reserver. Veg, vann, avløp og renovasjon Veger Det er totalt ca. 87 km kommunale veger, herav ca. 33 km fast dekke og ca. 54 km er grusveg. I tillegg har kommunen ansvaret for Eggedalsvegen (ca. 20 km), selv om vegen driftes av eget selskap gjennom bompenger. Kommunen har også siden 1998 betalt halvparten av vintervedlikeholdet på Vestsidevegen i Uvdal. Fra vinteren 2008/09 har kommunen dekket alt vintervedlikehold her, da Skagerak Kraft AS har sagt opp denne avtalen. Skagerak Kraft AS har alt sommervelikeholdet på vegen. Utbedringsarbeider er foretatt i henhold til vedtatt vegplan, og det ble i 2015 sluttført grunnarbeider på Bakkanvegen i Uvdal. Det er utført oppussing av massetak på Imingfjell som var pålagt etterarbeid fra overtagelsen som fylkesveg. Videre er det foretatt forsterkning av vegen ved Haugje bru på Juvsgrendvegen, og utbedring av en mindre strekning på Jønndalsvegen. På Øygardsgrendvegen ble en utrasing av vegbanen utbedret, og det ble satt opp nytt autovern. Autovern er også utbedret på Hallandsgrendvegen og på Rødberg. Trafikksikkerhetstiltak Det er oppsatt nye/rehabiliterte gatelys i Øygardsgrend fra Tunhovddammen og mot sentrum, og langs Fv. 40 i Uvdal. Videre er det ønskelig å etablere gatelys videre langs Fv. 40 fra Bjørnsrud bru og til Bakkehaugan boligfelt. Det er avholdt trafikksikkerhetsdag på Numedalshallen for elever i 10 klasse og for alle på videregående skole. Vann, avløp og renovasjon Selvkostberegning og etterkalkyle for 2015 viser at gebyrinntektene dekker kommunens kostnader for vannproduksjon med 119,8 %, for avløp med 126,2 % og for renovasjon med 104,3 %. Ekstra gebyrinntekter tilføres selvkostfondene. Kommunen drifter ni vannverk. For tre av disse er det installert vannbehandlingsanlegg. Årlig produserer vannverkene over 200 millioner liter vann. To av vannverkene hadde ett avvik på kolibakterier i 2015, men oppfølgingsprøver var i orden. De øvrige vannanalyser hadde meget tilfredsstillende resultater utover at vannet er noe surt, dvs. at det er lav ph-verdi på to av anleggene som ikke har vannbehandling. Vi har seks kloakkrenseanlegg og tre infiltrasjonsanlegg i drift. Egen årsrapport for anleggene for 2015 er ikke ferdig, men foreløpig oversikt tilsier tilfredsstillende eller gode resultater på alle anlegg. Renovasjon håndterer store mengder avfall årlig. Restavfall fra hytter og hus utgjør ca. 985 tonn, næringsavfall 293 tonn, papir/papp og plast 107 tonn, matavfall 17 tonn, glass/metallbokser 38 tonn, jernskrap 159 tonn, plastfolie 43 tonn og elektro 115 tonn for å nevne de største fraksjonene. Det samles årlig inn mere enn 8 tonn brukte klær som leveres til Fretex (Frelsesarmeen). Oppmåling Oppmåling 2011 2012 2013 2014 2015 Rekvirert kart- og delingsforretninger 152 87 102 74 89 Utførte kart- og delingsforretninger 97 260 105 77 112 Grensepåvisning 1 1 3 6 3 Side 75

I 2015 ble det jobbet videre med adressering. Navnekomiteen har jevnlig hatt møter og det har blitt gjennomført høring på navneforslag i Nore, Tunhovd og Borgegrend. Dermed ble 100 vegnavn klare for vedtak på nyåret i 2016. Det har blitt innført nye rutiner for matrikkelføring av bl.a. bygg, spesielt med tanke på nye tiltak. I den sammenheng har det blitt gjort mye retting i kartet, samt konstruert noen nye områder som tidligere ikke var kartlagt. Arbeidet med vektorisering av reguleringsplanbasen har fortsatt, dette prosjektet er styrt av Kartverket med midler fra fylkeskommunen, kommunen og Kartverket. Dette er et samarbeid mellom de tre Numedalskommunene. Det har vært et hektisk år for kart- og oppmålingsavdelingen med en økning av oppmålingssaker, samt tidkrevende arbeid med adressering og kartvedlikehold. Det er utført oppmålingssaker i hele kommunen, men størsteparten av sakene er i øvre Uvdal. Vi forventer en økning av antall saker framover i forbindelse med godkjente kommunedelplaner og reguleringsplaner. Plan- og byggesak Plan- og byggesaksavdelingen har i 2015 ikke hatt utskiftning av ansatte. Alle saksbehandlerstillingene på plan- og byggesak er besatt, og målsettingen i forhold til saksbehandlingstid er nådd i de aller fleste saker. Stilling som tilsynsingeniør står fortsatt ubesatt. Det medfører at det ikke er gjennomført så mange tilsyn som ønskelig. Saksbehandlere på byggesak har imidlertid brukt mye ressurser på å følge opp feilplasseringer av bygninger, ulovlige oppførte bygninger mv. Dette er utfordrende, arbeidskrevende og tidkrevende oppgaver. Nore og Uvdal kommune har i 2014 og 2015 hatt sekretariatfunksjon for byggeskikkutvalget for Numedal. Det krever endel jobb med hensyn på annonsering, samordning og avholdelse av møter og befaring. Arbeidet med byggeskikk er en viktig del av jobben som bidrar til å ivareta lokal byggeskikk og samtidig sette fokus på området. Det kom ikke inn forslag og ble derfor ikke utdelt byggeskikkpris for 2015. Sekretariatfunksjonen rullerer mellom de tre Numedalskommunene. Flesberg overtar sekretariatet for byggeskikkutvalget i 2016. Det avholdes ukentlig teammøter på avdelingen. Det er i hovedsak saksbehandlere på plan- og byggesak som deltar på møtene men ved behov deltar også saksbehandlere for jord, skog, kultur, oppmåling og øvrige saksområder. Det avholdes korte møter etter behov for å diskutere saker. På denne måten tilstreber vi å sikre en likebehandling av sakene. Plan- og byggesak har i tillegg møter med Rollag og Flesberg kommuner noen ganger i året for å diskutere prinsipielle saker og høste erfaringer av hverandre. Plan- og byggesaksavdelingen jobber hovedsakelig i forhold til Plan- og bygningslovgivningen. I tillegg vurderes en del saker i forhold til forurensningsloven og naturmangfoldloven. I løpet av 2015 fattet plan- og byggesaksavdelingen 410 delegerte vedtak, og det ble fremmet 32 saker til behandling i Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. Plan- og byggesaksavdelingen fremmet 6 saker til formannskapet og 13 saker til kommunestyret. Plan og byggesak hadde en økning på ca. 40 % i antall delegerte vedtak fra 2014 til 2015. Klagesaker og dispensasjonssaker er ressurskrevende saker. I løpet av 2015 ble det behandlet 7 klagesaker og 50 dispensasjonssaker. Noen av disse sakene har vært ekstra ressurskrevende. Figuren nedenfor viser at byggeaktiviteten økte fra 2014 til 2015 i Nore og Uvdal kommune. Tillatelser og vedtak som er gjort ved plan- og byggesaksavdelingen: 2011 2012 2013 2014 2015 Ny bolig byggetillatelse 3 7 4 4 1 Tilbygg bolig byggetillatelse 6 9 4 3 3 Ny hytte byggetillatelse 34 42 39 29 40 Tilbygg hytte byggetillatelse 32 40 36 29 40 Vei byggetillatelse 12 15 11 9 11 Side 76

Utslippstillatelse 44 37 29 31 41 Fradelingstillatelser 120 69 71 40 70 Godkjente reguleringsplaner 8 7 7 2 5 Reguleringsplaner sendt på høring 5 8 6 2 5 Gjennomførte meklinger 1 1 0 0 0 Dispensasjonsbehandlinger 74 63 56 38 50 Klagesaker 10 7 13 4 7 Fem reguleringsplaner er vedtatt og fem reguleringsplaner er sendt på høring i 2015. Det er i tillegg avholdt 15 oppstartmøter for nye reguleringsplaner, noe som er en betydelig økning fra 2014 da det ble avholdt to oppstartsmøter. Økningen forklares med at kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst og Nore og Uvdal Vest ble vedtatt i 2015, og avdelingen merker økt interesse for å igangsette planlegging av reguleringsplaner. Det forventes en økning i antall vedtatte reguleringsplaner i 2016. Avdelingen har i løpet av 2015 arbeidet mye med kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst, Nore og Uvdal Vest, Dagalifjell med Rødberg, samt kommunedelplan for stier og løyper. Saksbehandlerne på plan- og byggesaksavdelingen bruker også mye tid på veiledning og merkantile oppgaver, herunder kopiering, utsending av vedtak, matrikkelføring, levering av megleropplysninger med mer. Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde var utlagt til 1. gangs offentlig ettersyn og høring i februar 2014. Fylkesmannen og Statens vegvesen hadde innsigelser til planforslaget. Fylkesmannen trakk sin innsigelse høsten 2014. Innsigelsen fra Statens Vegvesen var i hovedsak knyttet til avkjøring til serviceområdet ved Uvdal Alpinpark. Hele året 2015 ble det arbeidet med å komme fram til en løsning som Statens Vegvesen kunne godta, og som igjen gjør at planforslaget kan sluttbehandles. Innsigelsen ble til slutt trukket i januar 2016, og planen er klar til sluttgodkjenning i mars 2016. Kommuneplan Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst var utlagt til 2. gangs offentlig ettersyn og høring høsten 2013. Fylkesmannen fremmet innsigelse til planforslaget. Innsigelsen ble trukket i juni 2014, og kommunedelplan Nore og Uvdal øst ble sluttgodkjent i april 2015. Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest var utlagt til 2. gangs offentlig ettersyn og høring høsten 2014. Fylkesmannen fremmet innsigelse til planforslaget. Innsigelsene var i hovedsak knyttet til Regional plan for Hardangervidda og villreininteresser. Planforslaget ble bearbeidet og oversendt Fylkesmannen med anmodning om å trekke innsigelsen (mars 2015). Innsigelsen ble ikke trukket. Administrasjonen gjennomførte et møte med Fylkesmannen 11.06.15 for å få en presisering av innsigelsen. Videre ble det gjennomført mekling med Fylkesmannen 23.10.15. Det ble oppnådd enighet på et av to punkter. Kommunestyret sluttgodkjente kommunedelplan Nore og Uvdal Vest i møtene 26.10.15 (hele planen med unntak av innsigelsespunktene) og 23.11.15 (vedtak av meklingsresultatet). Fylkesmannen har fortsatt innsigelse til 9 områder for spredt næringsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde. Dette er oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse (februar 2016). Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg var utlagt til 1. gangs offentlig ettersyn og høring våren 2014. Planforslaget omfatter i hovedsak forslag til nye områder for fritidsbebyggelse. Fylkesmannen fremmet innsigelser til planforslaget. Innsigelsene er ikke avklart. Det ble arbeidet med å gjøre planen klar til 2. gangs offentlig ettersyn og høring i 2015. Vedtak om 2. gangs høring og offentlig ettersyn ble fattet av formannskapet 29.02.16. Planprogram for kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal ble vedtatatt i 2013. Planen var ute til 1. gangs høring og offentlig ettersyn sommeren 2015. Det ble arbeidet med å gjøre planen klar til 2. gangs høring og offentlig ettersyn i 2015. Det forventes vedtak på dette i april 2016. All utarbeidelse av kart for kommunedelplanene Nore og Uvdal Øst, Nore og Uvdal Vest, Dagalifjellet med Rødberg og kommunedelplan for stier og løyper er utført av egne ansatte. Vi ser store fordeler av å benytte intern kompetanse til Side 77

denne jobben. Det gir bedre kvalitetssikring. I tillegg bygges intern kompetanse og utgiftene til kartproduksjon reduseres. Næringsutvikling Næringsfond Saldo 1.1.2015 7 033 148 Avsatt i driftsbudsjett 2015 Konsesjonsavgifter 12 398 229 Bruk i driftsbudsjett 2015 Næringsformål (ansvar 4300, 4302 og 4500) -8 336 007 Utlån (ansvar 4310) -2 380 818 Mottatt avdrag på tidligere utlån (4310) 2 324 427 Kulturarvstyret -620 876 Lærlinger i egen organisasjon -152 012-9 165 286 Investeringsbudsjett 2015-6 012 721 Investeringsprosjekter ovf. fra 2015 til 2016-1 099 180-7 111 901 Saldo 31.12.2015 3 154 190 Bevilget tilskudd som ikke er utbetalt, men belastet fondet 2 051 455 Bevilget utlån som ikke er utbetalt, men belastet fondet 643 931 *Utlån av næringsfond (som skal tilbakebetales) 11 697 628 **Utlån Uvdal Utmarkslag, tilbakebetales næringsfond 1 623 226 *K-sak 69/2012. Bevilget lån til Miljøringen på 3 millioner kroner er bevilget av disposisjonsfond og skal ikke tilbakeføres næringsfond. Lånet er derfor ikke med i oversikten. ** Utlån til Uvdal Utmarkslag i 2015 er på 2 millioner kroner. Lånet er ikke belastet næringsfond og skal derfor heller ikke tilbakeføres næringsfond. Lånet er derfor ikke med i oversikten. Investeringsregnskap 2015: Prosj Prosj (T) Beløp 8209 Uvdal barnehage -3 699 323 8536 Skate/sykkelramp Fritidsparken -435 000 8700 Utbedring kommunale veger -1 466 115 8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen -119 407 8706 Trafikksikkerhetsplanen - tiltak -250 000 8707 Utviklingsprosjekt i Tunhovd -42 876-6 012 721 Overført fra 2015 til 2016: Prosj Prosj (T) Budsjetten dringer 8560 Hovedprosjekt Immatriell Kulturarv -200 000 8700 Utbedring kommunale veger -533 885 8703 Gjennomføringstiltak Rødbergplanen -289 935 8707 Utviklingsprosjekt i Tunhovd -75 360-1 099 180 Næringslivet generelt Uvdal Maskinfabrikk fikk merke nedgangen i oljesektoren i form av reduksjon i ordremengde med påfølgende prispress og reduserte leveranser av oljerelaterte produkter i 2015. Bedriften har 62 ansatte og ble i 2015 periodevis tvunget til å permittere noen av arbeidstakerne. Det er ikke foretatt oppsigelser og det arbeides kontinuerlig med tilbudsberegning og innhenting av nye ordrer. Engineering- og prosjektutviklingsavdelingene har hatt stor aktivitet og har god ordrereserve ved årsskiftet. Kongsberg Automotive i Rollag har hatt full produksjon i 2015. Planene om nedleggelse innen utgangen av 2017 står fast. Dette vil få alvorlige følger for arbeidsplassutviklingen i Numedal. Side 78

Omstillingsarbeidet i Rollag pågår. Flere mindre nyetableringer har oppstått eller er under etablering. Buskerud Næringshage avdeling Numedal har veiledet og bistått ved flere av dem. Det samarbeides lokalt og regionalt på mange områder for å skape ny næringsvirksomhet og demme opp for skadevirkningene av nedleggelsen. Langedrag Natur-Park er en solid og viktig arbeidsplass for kommunen. Bedriften har 20 fast ansatte. I tillegg kommer alle deltidsansatte i sommersesongen. Bedriften arbeider langsiktig med å videreutvikle opplevelsestilbudene og nyinvesteringer er også gjort i 2015, blant annet er det bygd ny elgstall. Kommunestyret vedtok i september 2015 samordnet strategi for reiseliv og handel. Handlingspunktene i strategien planlegges samordnet til et felles handlingsdokument sammen med tiltakene fra næringsplanen og sentrumsplan Rødberg da flere av handlingspunktene henger i sammen. Målsettingen er å skape bedre oversikt og enklere gjennomføring av tiltakene. I forbindelse med utarbeidelse av strategien ble det gjennomført en hyttebrukerundersøkelse. Den viser at hytteeierne samlet legger igjen kr. 270 mill. pr år i kommunen. Hyttene benyttes i gjennomsnitt 58 døgn pr år. Hyttene brukes ikke bare i vintersesongen, men også mye sommer og høst. Hyttenæringen har stor betydning for lokalt næringsliv, spesielt innenfor handel, håndverk og entreprenørbransjen. Blant mange næringsdrivende så har XL-bygg Uvdal og Uvdal Snekkerverksted med til sammen 24 ansatte største del av kundemassen fra hytteeiere. Tilrettelegging for at hytteeiere trives og føler seg velkommen i kommunen er og bør fortsatt være en prioritert oppgave for kommunen og næringslivet. Høsten 2015 ble det bestemt å etablere apotek på Rødberg med oppstart våren 2016. Etter at de store damforsterkningsprosjektene ble avsluttet har det vært mindre aktivitet lokalt for maskinentreprenørene. De lokale maskinentreprenørene viser stor fleksibilitet og tar oppdrag andre steder. Flere av de ansatte må da ukependle. Kommunens ordning med ekstra lærlingtilskudd til lokale bedrifter gir gode resultater. Samarbeidet med lokale bedrifter og Numedal Videregående skole har resultert i at det i 2015 var 30 ungdommer som gjennomfører sin læretid i kommunen. 9 av dem er tilknyttet kommunal virksomhet. Det er bevilget etablererstipend til åtte ungdommer som planlegger oppstart av egen virksomhet. Næringsselskapets arbeid Kommunen har gjennom året hatt regelmessige samarbeidsmøter og et godt samarbeid med selskapet. Ny treårig samarbeidsavtale ble inngått i oktober 2015. Årsrapporten viser en omfattende aktivitet innenfor gjennomføring av tiltak, prosjektledelse, bedriftsbesøk, rådgiving, kurs, møter og oppfølging av aktiviteter. Næringsselskapet hadde ved årsskiftet tre fast ansatte og er lokalisert i felles kontorer på Rødberg. Det er inngått 43 selskapskapsavtaler mellom næringsselskapet og næringsaktører. Nettsida www.uvdal.no er nyutviklet og blir regelmessig oppdatert. Den viser det store spennet i aktivitetstilbudene og det betydelige aktivitetsnivået i kommunen. I 2015 har næringsselskapet og Buskerud Næringshage gjort avtale om å delegere næringsutviklingsoppgavene fra næringsselskapet over til næringshagen. Dette er gjort for å sikre lokal finansiering av næringshagen og øke ressurstilgangen og kompetansen til bedrifter som trenger bistand i etablering og utviklingsfasen. Buskerud næringshage avdeling Numedal er samlokalisert med næringsselskapet. Hovedarbeidsområdet for næringshagen er å bistå med bedriftsrettet rådgiving og veiledning til bedrifter som er under utvikling, samt støtte disse videre i utviklingsfasen. Ved årsskiftet har næringshagen inngått 25 målbedriftsavtaler med bedrifter fra Numedal, hvorav de fleste er lokalisert i Nore og Uvdal. Side 79

Landbruk Landbruket er en betydningsfull næring i Nore og Uvdal når det gjelder økonomisk verdiskaping og sysselsetting. En oversikt fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at jord, skog og gårdsbasert tilleggsnæring i Nore og Uvdal står for en verdiskaping med bruttoprodukt på 53,3 mill. kr. Nore og Uvdal Statistikk (SSB), 2015: Antall innbyggere: 2537 Totalt areal, km2: 2502 Jordbruksareal i drift, km2 16,19 Produktivt skogareal, km2 368,3 Avvirkning, m3 40,208 Antall landbrukseiendommer. 549 Antall jordbruksbedrifter 126 Andel sysselsatte 75,9 % Sysselsatte i primærnæring 8 % Beregninger, 2011, verdiskaping som bruttoprodukt Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr 18,9 Bruttoprodukt skogbruk, mill. kr 23,2 Bruttoprodukt gårdsbasert tilleggsnæring, mill. kr 11,2 Bruttoprodukt landbruksbasert industri, mill. kr 3,0 Totalt bruttoprodukt kommune, mill. kr 967 Verdiskaping landbruk og landbruksbasert industri, % av verdiskaping kommune 6 % Årsverk jordbruk 89 Antall sysselsatte skogbruksnæringa (SSB) 22 Årsverk tilleggsnæring 16 Antall sysselsatte i landbruksbasert industri (SSB) 6 I henhold til NILF sine beregninger utgjør gårdbrukernes husdyrhold en verdiskaping for kommunen på kr. 18,84 mill. Informasjon hentet fra Notat 2013-14 «Verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet i Buskerud» Kommunesider i Buskerud. Side 80

Antall aktive gårdbrukere, dyretall og areal er forholdsvis stabilt sett i forhold til årene 2013 og 2014. Det har vært en positiv utvikling innen de fleste produksjoner i 2015. Landbruk 2013 2014 2015 Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Melkeku 22 247 23 248 21 215* Ammeku 25 185 21 187 24 199 Øvrige storfe 42 594 40 596 40 679* Vinterfôra sau over 1 år 70 3353 70 3344 72 3369 Antall sauer i alt pr 1/1 4759 4683 4846 Svin (avls- og slaktegris) 3 28 5 41 6 45 Hest 17 53 14 51 17 55 Geit 2 65 2 49 3 70 Totalt 107 5 931 112 5 755 112 6109 Areal 123 17 187 125 17 239 126 17469 *Nytt produksjonskrav for ammeku og melkeku innført i 2015 med krav til kalving siste 15 måneder har ført til at noen melkekuer kun fikk tilskudd som øvrig storfe i 2015. Dette forklarer noe av nedgangen i antallet ammekuer og økningen i antall øvrig storfe. Statistikken er hentet fra Statens Landbruksforvaltning. Opplysninger om antall brukere/dyreslagareal baserer seg på tall fra søknad om produksjonstillegg pr 1. januar (husdyr) og 31. juli (areal) hvert år. Totalt antall brukere viser antall produksjonstilskuddssøkere med husdyr. Kommunen forvalter kommunale- og statlige økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon av mat og ulike samfunnstiltak som vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger, kulturmark etc. Størrelsen på virkemidlene varierer lite fra år til år og er et viktig tillegg for næringen. Økonomiske virkemidler i landbruket 2011 2012 2013 2014 2015 SMIL - midler 454 000 369 640 318 052 446 470 348 997 Drenering (fra 2014) 26 375 78 545 Produksjonstilskudd (mill. kr) 19,5 20 20,9 21 21,8 RMP-ordningen tilskudd 837 000 854 000 946 075 976 605 906 410 RMP-ordningen antall søkere 71 78 67 65 65 Tilskudd til landbruksretta tiltak fra kommunens næringsfond Tilskudd til ny driftsbygning/tilbygg /ombygging er til sammen på kr 425 031 (3 av sakene ført på 2015 er innvilget tilskudd og lån i 2014.) Tilskuddet omfatter 7 tiltak fordelt med 4 på sau, 1 på melk, 1 fôrlager og 1 på annen landbruksbasert næringsutvikling. Tilskudd til kjøp av melkekvote er til sammen på kr 64 650 og gjelder 4 søknader. Etablererstipend, landbruk/landbruksrelatert er til sammen på kr 150 000 og omfatter 3 søknader fordelt med 1 på melk, 1 på ammeku og 1 på annen landbruksrelatert næringsvirksomhet. Tilskudd til drenering med kr 73 295 gjelder 1 fellestiltak. Rentefritt lån til ny driftsbygning/tilbygg/ombygging er til sammen på kr 706 098 (3 av sakene ført på 2015 er innvilget tilskudd og lån i 2014.) Lån omfatter 7 tiltak fordelt med 3 på sau, 1 på melk, 1 på fôrlager og 2 på annen landbruksbasert næringsutvikling. Side 81

Forvaltning Tillatelser, vedtak og behandlinger som er gjort ved landbrukskontoret 2015 Tillatelse til nydyrking, jordloven 11 5 Bygging av landbruksvei, jordloven 11 1 Omdisponering av dyrka mark, jordloven 9 4 Deling av landbrukseiendom, jordloven 12 4 Ordinær konsesjonsbehandling 5 Konsesjonsbehandling boplikt: Lemping av konsesjonsvilkår Utsatt frist for oppfyllelse av boplikt Tilbaketrekking av konsesjon som følge av brudd på konsesjonsvilkår Egenerklæring om konsesjonsfrihet, landbrukseiendom Egenerklæring om konsesjonsfrihet, annen eiendom 110 3 1 1 9 I 2015 mottok kommunen 9 stk. egenerklæringer om konsesjonsfrihet for erverv av landbrukseiendom. Som vilkår for konsesjonsfrihet påløper boplikt innen 1 år fra dato egenerklæringen er underskrevet av erverver. Alle erververe som hadde frist for tilflytting i 2015 (fjorårets erverv samt erverv med utsatt tidsfrist for boplikt) ble kontrollert opp i mot folkeregisterets adresseopplysninger. Likeledes blir alle øvrige erverv årlig kontrollert for boplikt inntil 5-årsplikten er gjennomført. Erververe med upersonlig boplikt tilskrives med krav om redegjørelse for hvem som bebor eiendommen. I tillegg til konsesjonssakene nevnt i tabellen over, er det i 2015 funnet i orden 3 saker med personlig boplikt og 3 saker med upersonlig boplikt. For to pågående klagesaker så har spørsmål om eiendommen kan anses som bebygd med tanke på bolighusets tilstand vært tema, jf. dom fra Senja tingrett i 2012. I forbindelse med Fylkesmannens klagebehandling av disse sakene har det derfor vært gjennomført befaring av bolighusene. Representanter fra landbrukskontoret deltok på befaringene sammen med erverver og representanter fra Fylkesmannen. Aktiviteter/prosjekt Forprosjekt «Framtidsretta landbruk i Numedal» fase 2 ble gjennomført i perioden august 2014 til desember 2015. Prosjektet er en del av handlingsplanen til næringsplanen for kommunen og ble finansiert med støtte fra Nore og Uvdal kommune, Fjellandbruket og bedriftsutviklingstilskudd (BU-tilskudd) fra Fylkesmannen i Buskerud. Torkel Wetterhus var prosjektansvarlig og Urda Ljøterud, Buskerud Næringshage AS, var prosjektleder. Oppdragsgiver var Nore og Uvdal kommune og «omstillingsprosjektet» i Rollag kommune. Hovedmål for forprosjektet var å bidra til fremtidstro for landbruket i Numedal ved å bidra til kunnskapsheving, hente inspirasjon fra vellykkede satsninger, veivalgsanalyse og gi direkte rådgivning til bønder som vil utvikle sin drift/eiendom. Til sammen 40 gårdbrukere i Numedal har fått veiledning/bistand til for eksempel eierskifte, veivalgsanalyse og annen aktuell rådgivning gjennom fase 1 og 2 av prosjektet. Prosjektet har utløst en god del investeringssaker innenfor flere ulike produksjoner og tilleggsnæringer. Interessen og behovet er registrert gjennom prosjektet har ført til at det er besluttet at prosjektet skal videreføres med et 3-årig hovedprosjekt med oppstart første halvår 2016. Landbruket har nytte av kunnskapsoverføring og motivasjon som fremkommer av kommunale og regionale prosjekter. Prosjektene «Fremtidsrettet landbruk» og «Matopplevelser i Numedal» er viktige og positive eksempler på dette. Det har vært to møter i landbrukets kontaktutvalg i 2015. Landbrukets kontaktutvalg består av representanter fra alle faglag i kommunen i tillegg til representanter fra landbruks- og skogforvaltningen i kommunen. Kontaktutvalget arbeider med strategier, planlegging av aktiviteter og prioritering av tildelinger av midler o.l. Det er sendt ut 6 informasjonse-poster/-brev til alle gårdbrukere i kommunen med aktuell informasjon fra landbruksforvaltningen gjennom året, det er i tillegg sendt ut invitasjon til kurs/møter. Side 82

Kommunen v/landbrukskontor og brannsjef arrangerte i samarbeid med Nore og Uvdal Røde Kors, stiftelsen Nore og Uvdal brannkasse, Skue sparebank, Norsk Landbruksrådgivning HMS (NLR HMS) og Buskerud næringshage en sikkerhets-dag for bonden den 24.09.15. Tema for dagen var brannforebygging, HMS og førstehjelp. Dette skal følges opp med lokale brann- og førstehjelpsøvelser i 2016. Skogbruk Det ble i 2015 avvirket og omsatt 40.208 m 3 skogsvirke i Nore og Uvdal kommune, som er godt over gjennomsnittshogsten de siste 10 år. Dette volumet representerer en bruttoverdi på litt over 12 mill. kroner. Av dette ble ca. 1,3 mill. kroner tilbakeført til skogfond, som skogeierne i kommunen kan disponere på tiltak i skogen i årene fremover. Tremarkedet har i 2015 vært preget av stor etterspørsel og det kontraheres fortsatt virke i et høyt tempo utover vinteren 2016. Etter omfattende nedleggelser i den innenlandske foredlingsindustrien for især massevirke i de seneste år er det i hovedsak eksport som holder oppe avsettingen, godt hjulpet av en svak norsk krone. Skogbruksaktivitet Nore og Uvdal (kilde: Skogfondsoversikten): Tiltak 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Målsetting pr år Avvirkning (m3) 35.082 32.137 35.921 24.066 31.859 40.208 45.000 Planting (antall) 105.000 65.000 93.870 35.400 93.826 80.800 100.000 Ungskogpleie (daa) 898 587 257 181 40 155 1.000 Markberedning (daa) 238 285 611 0 206 134 800 Skogbrukssjefene i Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har sammen med Viken Skog SA gått sammen om en felles satsning på økt hogst og skogkultur i Numedal. I dette prosjekt er det planer om å tilsette en prosjektleder i 3-årig stilling som skal fungere som katalysator for i hovedsak skogkultur. Etter flere år med redusert gjennomføring av skogkultur er behovet vurdert å være stort. Det er håp om at dette prosjektet skal snu den negative trenden. Det er fortsatt andelseierlaget Viken Skog SA som er den klart største aktør innen skogbruk i kommunen, men det er etterhvert også et par konkurrenter som bidrar mer og mer til å få utnyttet ressursene vi har stående i skogen. Selskapet SB Skog AS har blitt kjøpt opp av Viken Skog og vil derfor ikke lenger kunne anses som en fullverdig konkurrent til Viken Skog SA, men Nortømmer AS tilbyr fortsatt sine tjenester på lik linje med Viken Skog SA. Det er fortsatt en merkbar konkurransesituasjon som utspiller seg i skogbruket. Det kan derfor være lurt for en skogeier i Nore og Uvdal kommune å få tilbud fra mer enn en aktør neste gang det skal gjennomføres hogst. Miljø-, vilt-, fiske- og utmarksforvaltning Viltnemda har i 2015 behandlet 12 saker, hovedsakelig knyttet til forvaltning av elg og hjort, samt kommunalt viltfond. Det kommunale viltfondet har en betydelig kapital og hadde ved utgangen av 2015 en saldo på kr 314 457, hvorav en grunnkapital i henhold til vedtak i sak 6/04 i viltnemda/fondsstyret på kr 170 000. Hovedinntekten til fondet kommer fra innbetalt fellingsavgift fra felt elg og hjort. Fondet har hatt relativt få utgifter som følge av få søknader om tilskudd fra fondet og reduserte utgifter til fallviltarbeid som følge av få påkjørsler av hjortevilt. Forvaltning av elg- og hjort skjer for det meste av arealet gjennom flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne. Kvaliteten og eierforholdet til utarbeidede planer varierer en god del mellom de ulike områdene. Kommunens rolle er hovedsakelig rådgiving, tilrettelegging av bestandsdata og oppfølging av vedtatte bestandsplaner. Det ble i 2015 felt 185 elg og 21 hjort i kommunen. Elgbestanden er redusert siden bestandstoppen på begynnelsen av 2000-tallet og er i dag relativt stabil. Hjortebestanden synes fortsatt økende. Bestanden av rådyr er generelt svak selv om det i enkelte områder kan være en del dyr. Kommunen tilrettelegger alle hjorteviltdata slik at dette blir tilgjengelig og kan benyttes av rettighetshavere og brukere. Side 83

Kommunen har tilbudt alle fiskekortområder og eventuelt andre som ønsker å selge fiskekort, gratis salgssider/kortsalg via www.inatur.no. Dette for å gjøre fiske og fiskekort lettere tilgjengelig for innenbygdsboende og tilreisende. Dessverre har responsen ikke vært så stor som ønskelig, men noen områder har tatt i bruk ordningen og 2-3 andre områder vurderer dette for 2016. Det er behov for bedre organisering og etablering av flere fiskekortområder i kommunen, spesielt i de nordre deler av kommunen. Kommunen har sekretærfunksjonen for Hardangervidda villreinutvalg som er det privatrettslige forvaltningsorganet som står for den daglige driften av villreinområdet med hensyn til bestandsforvaltningen. Arbeidsmengden tilpasses behovet og villreinutvalgets økonomi og utgjorde i 2015 totalt 416 timer. Utgiftene vedrørende dette refunderes ved årsslutt. Kommunen har også sekretariatfunksjonen for styret for traktorslepa Solheimstulen Lågaros og bidrar med inntil 50 timer til dette. Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet i 2015 et arbeid med å se på muligheten for forenkling av utmarksforvaltning. Kommunen har engasjert seg i dette arbeidet gjennom høringsuttalelser, deltakelse på hørings- og arbeidsmøter og innspill til oppfølgende arbeid med ulike tema knyttet til feltet. Arbeidet vil bli videreført i 2016. Motorferdsel utenfor Hardangervidda nasjonalpark Motorferdselen i Nore og Uvdal kommune reguleres av motorferdselloven, med nasjonal og lokal forskrift og naturmangfoldloven. Motorferdselsutvalget i kommunen behandler alle søknader om motorferdsel i utmark og i vassdrag utenom Hardangervidda nasjonalpark. Kommunestyret og motorferdselsutvalget har gitt sekretæren i utvalget delegert myndighet til å avgjøre kurante søknader, men ikke 6 saker. 170 flerårige vinterløyver var gyldige t.o.m. vinteren 2014/15. 195 nye vinterløyver ble behandlet i 2015, de fleste for vinteren 2015/16. 31 leiekjøringsløyver var gyldige t.o.m. vinteren 2014/15. Fra vinteren 2015/16 er det 26 godkjente leiekjørere. De fleste løyvene er gitt til transport av bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet vei, til funksjonshemmede med legeattest, til kjøring i utmarksnæring og til annen yrkesutøvelse. På barmark var 17 flerårige kjøreløyver gyldige i 2015. 10 nye løyver blei tildelt i 2015. De fleste løyvene gjelder kjøring i forbindelse med garnfiske. I desember 2013 godkjente Nore og Uvdal kommunestyre traktorsleper i Hardangervidda villreinområde etter 2 pkt. b i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Kjøring på disse slepene i forbindelse med villreinjakt skjer nå med grunneiers tillatelse, uten eget løyve fra motorferdselsutvalget. Motorferdsel i Hardangervidda nasjonalpark Motorferdselen i Buskerud sin del av Hardangervidda nasjonalpark reguleres av verneforskriften, lov om motorferdsel i utmark med nasjonal og lokal forskrift, forvaltningsplanen og naturmangfoldloven. Søknader om kjøretillatelser behandles av Buskerud tilsynsutvalg, som er et statlig utvalg med én representant fra Hol kommune, én fra Rollag kommune og 3 fra Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune har sekretærfunksjonen. De fleste løyvene tildeles delegert av sekretæren i tilsynsutvalget etter retningslinjer gitt av miljødirektoratet og Buskerud tilsynsutvalg. 60 flerårige vinterløyver var gyldige t.o.m. vinteren 2014/15, 65 nye løyver blei tildelt i 2015 for vinteren 2015/16. De aller fleste løyvene er gitt i forbindelse med næringsfiske og kjøring til hytter/ buer. På barmark var 37 flerårige løyver gyldige t.o.m. 2015. 86 nye løyver blei tildelt i 2015. De fleste løyvene er gitt til garnfiske i Øvre Numedal statsallmenning og til næringsfiskere. Utdeling av kjøreløyver til villreinjegere i nasjonalparken blei i 2015 delegert til store grunneiere (Øvre Numedal Fjellstyre, Geitvassdalen og Opdal renkompani) etter retningslinjer gitt av tilsynsutvalget. Egen årsrapport for Buskerud tilsynsutvalg kan leses på nettsiden til Øvre Numedal fjellstyre. Målindikatorer: 2015 Status pr 31.12.2015 Økonomi: Netto positivt avvik 0 + 9,16 % Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 25 % Sykefravær i % Maks 5 % 5,41 % Side 84

Oppfølging av IA retningslinjer Ja Ok Produksjonsfaktor: Saksbehandlingstid reguleringsplaner innenfor frister for å kreve Ja Ok gebyr Saksbehandlingstid byggesaker innenfor 2/3 av fristen for å kreve Ja Ok gebyr Tilsyn byggesaker 15 % 1 % Brannsyn 100 % 90 % Informasjon: Aktiv bruk av kommunens nettside Ja Ok Bedre mottakskontrollen på søknader og gi raske tilbakemeldinger til søker Ja Ok Handlingsprogram 2015: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode Status 31.12.2015 Gode boligforhold Økt vedlikehold i kommunale boliger. 2015-2018 Følger i hovedsak oppsatt vedlikeholdsplan Videreutvikle Rødberg sentrum Videreføre tiltak på bakgrunn av prosjektet Tettstedsutvikling Rødberg sentrum 2015-2018 Noen tiltak er forsinket og gjennomføres i 2016 Store boligtomter Informere om de muligheter som ligger i kommuneplanens arealdel 2015 Informeres på kommunens nettsider. Boligfelt Sluttføre utbygging av Hvaale 2 2015 I hovedsak utført. Grusing av veier skjer i 2016. Lokaldemokrati og inkluderende samfunn Sikre universell utforming gjennom planprosesser og byggesaksbehandling 2015-2018 Ivaretas gjennom planprosessene. Næringsutvikling og arbeidsplasser Tilrettelegge for næringsutvikling Videreføre muligheter for støtte fra Næringsfondet 2015-2018 Ivaretas fortløpende gjennom saksbehandlingen. Bedre oppfølgingen der det er gitt støtte fra næringsfondet 2015 Prioriteres høyere framover. Videreføre en årlig Jobbmesse gjennomført i februar Side 85

jobbmesse for næringslivet rettet spesielt mot ungdom 2015 2015. Stimulere til skogskjøtsel og økt avvirkning, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal 2015-2018 Pågår fortløpende. Se kommentarer under. Stimulere til økt husdyrproduksjon, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal 2015-2018 Pågår fortløpende. Rådgivning gitt til ca. 30 gårdbrukere /foretak. 8 bruksutbygginger på gang og 4 generasjons-skifter. Sluttrapport under utarbeidelse. Profilere muligheter for jakt og fiske 2015-2018 Det jobbes med organisering av felles fiskekort. Etterskjøtsel av rydding langs fv.40 2015-2018 Følger oppsatt plan. Forvalte arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Etablere ny renovasjonsordning Videreføre arbeidet med en reinere og ryddigere kommune 2015 2015 Anbud for innsamling av avfall har vært utlyst på nytt anbud i 2015. Ny renovasjonsløsning gjennomføres fra sommeren 2016. Konkrete tiltak følges opp utover i 2016. Iverksette tiltak i tråd med vedtatt Energi- og Klimaplan 2015-2018 Tiltaksplanen må rulleres. Kommunestyrets tillegg Det skal framlegges konkret dokumentasjon ved første tertialrapport som inneholder: Etterslep vedlikehold Tertialrapport 1 2015 Vedlikeholdsplan lagt fram ved 1. tertial 2015. Videre utlån fra kommune Viser til regnskap 2014 side 13. Tilkoblingsavgifter vann/avløp Fastsettes gjennom selvkostberegningene bl.a. på bakgrunn av investeringer i vann/avløpsanlegg. Lagt fram i 1. tertial 2015. Side 86

Kommunestyrets tillegg Forprosjekt Samfunnshus Norefjord, behov og kostnader utredes Rapport for bygningsmessige forhold er under utarbeidelse. Etterbruk Nore skole legges fram som eget dokument. Vedlikeholdsbehov er synliggjort i vedlikeholdsplanen. Handlingsprogram 2015: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode Status 31.12.2015 Gode boligforhold Økt vedlikehold i kommunale boliger 2015-2018 Følger i hovedsak oppsatt vedlikeholdsplan Videreutvikle Rødberg sentrum Videreføre tiltak på bakgrunn av prosjektet Tettstedsutvikling Rødberg sentrum Informere om de muligheter som ligger i kommuneplanens arealdel Sluttføre utbygging av Hvaale 2 2015-2018 2015-2018 2015 Følger i hovedsak oppsatt vedlikeholdsplan Noen tiltak er forsinket og gjennomføres i 2016 Informeres på kommunens nettsider. Store boligtomter Sikre universell utforming gjennom planprosesser og byggesaksbehandling 2015 2015-2018 I hovedsak utført. Grusing av veier skjer i 2016. Ivaretas gjennom planprosessene. Boligfelt Næringsutvikling og arbeidsplasser Lokaldemokrati og inkluderende samfunn Tilrettelegge for næringsutvikling Videreføre muligheter for støtte fra Næringsfondet Bedre oppfølgingen der det er gitt støtte fra næringsfondet Videreføre en årlig jobbmesse for næringslivet rettet spesielt mot ungdom 2015-2018 2015 2015 Ivaretas fortløpende gjennom saksbehandlingen. Prioriteres høyere framover. Jobbmesse gjennomført i februar 2015. Stimulere til skogskjøtsel og økt avvirkning, jfr. Prosjekt Pågår fortløpende. Se Side 87

Fremtidslandbruk i Numedal 2015-2018 kommentarer under. Stimulere til økt husdyrproduksjon, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i Numedal 2015-2018 Pågår fortløpende. Rådgivning gitt til ca. 30 gårdbrukere/ foretak. 8 bruksutbygginger på gang og 4 generasjonsskifter. Sluttrapport under utarbeidelse. Profilere muligheter for jakt og fiske Etterskjøtsel av rydding langs fv.40 2015-2018 Det jobbes med organisering av felles fiskekort. Følger oppsatt plan. Etablere ny renovasjonsordningen. 2015-2018 Forvalte arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Videreføre arbeidet med en reinere og ryddigere kommune Iverksette tiltak i tråd med vedtatt Energi- og Klimaplan 2015 2015 Anbud for innsamling av avfall har vært utlyst på nytt anbud i sommer. Ny renovasjonsløsning gjennomføres fra 2016. Konkrete tiltak følges opp utover i året. Tiltak følges opp utover i året. Kommunestyrets tillegg Det skal framlegges konkret dokumentasjon ved første tertialrapport som inneholder: 2015-2018 Etterslep vedlikehold Tertialrapport 1 2015 Vedlikeholdsplan lagt fram ved 1. tertial 2015. Videre utlån fra kommune Viser til regnskap 2014 side 13. Kommunestyrets tillegg Tilkoblingsavgifter vann/avløp Forprosjekt Samfunnshus Norefjord, behov og kostnader utredes Fastsettes gjennom selvkostberegningene bl.a. på bakgrunn av investeringer i vann/avløpsanlegg. Lagt fram i 1. tertial 2015. Rapport for bygningsmessige forhold er under utarbeidelse. Etterbruk Nore skole legges fram som eget dokument. Vedlikeholdsbehov er synliggjort i vedlikeholdsplanen. Side 88

Kulturminnevern På grunn av en rekke permisjoner har bemanningen i 2015 vært svært redusert. Vikar tiltrådte i august, men hadde avtalt permisjon fra 08.10-16.11.15. Besøkende ved bygdetunet Det ble solgt 38 familiebilletter og 3290 enkeltbilletter for voksne. 339 gruppebilletter, 82 studentbilletter og 674 honnørbilletter. Til sammen var det 4423 betalende besøkende ved Nore og Uvdal bygdetun og Uvdal stavkirke. Fra 2014 har det vært en økning på 634 personer. Besøkstallet er totalt høyere da det er en del «ikke betalende», blant annet fastboende, barn under 16 år, frivillige deltagere på arrangementer, enkelt arrangementer og barnehagene i Nore og Uvdal. Barnehagene med trinn 6 år har i 2015 vært en uke på bygdetunet i mai og i desember. 6-årstrinnet består av ca. 40 barn. Det bør lages en statistikk i framtiden over ikke betalende besøkende, samt turisters nasjonalitet.. Dette for å danne seg en helhetlig oversikt over besøkende. Dette vil være hensiktsmessig i forhold til å videreutvikle bygdetunet med tanke på markedsføring, profilering og arrangementer. Det har vært forsøkt å få til et samarbeid med skolene angående å utvikle et undervisningsopplegg på bygdetunet. Bygdetunet kan tilby flere temaer som kan inngå i læreplanen. Vi opplever liten interesse for å få til et samarbeid fra skoleetaten. Utstillinger I låven på tunet er det en fast merkeøksutstilling som viser redskap som var i bruk under tømmerfløtingen i Numedalslågen. Den utvikles stadig videre med ny informasjon. Imidlertid kunne utstillingen dra fordel av å gi tilleggsinformasjon om fløting/brøtning og hvordan lokalsamfunnet var påvirket av dette. Det kunne vært vist en film, i tillegg gitt sosioøkonomisk informasjon. Bygdekvinnelaget hadde sommerutstillingen i storskolen med tema «grytekluter». I kornmagasinet var det maleriutstilling/salgsutstilling med tema «Generasjoner i landskap». I kafeen var det også salgsutstilling av sølvsmed produkter. Arrangementer Følgende arrangementer har vært på bygdetunet sommeren 2015: 2.juni: Kirkekoret arrangerer pilgrims-kveld med vesper/salmekveld i stavkirka 4. juni: Trilletorsdag/barseltreff på tunet 5. - 7. juni: Kurs i å lage skigard 8. juni: Vårkonsert m/elever fra kulturskolen i Nore og Uvdal kommune 10. juni: Matlaging og kunnskap om plantene på tunet 11. juni: Trilletorsdag/barseltreff på tunet 4. juli: Motorhistorisk dag 11. juli: «Bli med på slåtten» arrangert av Bygdetunets venner. Slåtten fortsatte 14., 15. og 16. juli 21. juli: Sølvsmed Anita Eriksen forteller om og viser arbeidsmetodene sine 29. juli: Livet i de gamle husene. Aktiviteter v/uvdal bygdekvinnelag 30. juli: Anne Beate Rye Teigen demonstrer spinning 1. august: Cirkus Sibylla 1. august: «Merkeøksene og Oddbjørn» 29. august: «Symøtenes dag» som en avslutning på sesongen og avslutning på sommerens gryteklut- og forkleutstilling inviteres symøtegjengen 12.september: Kulturminnedagen 2015 omvisning i Fauskodammen kulturpark 10.desember: Julegrøt på bygdetunet med det nye og gamle kulturarvstyret 20.desember: Bryllup i stavkirken. 20 engelske gjester fikk servert julebakst, kaffe og te i Grønneflåtastugu. Side 89

Vedlikehold Venneforeningen har bidratt med vårdugnad av bygdetunet. Vaktmester har gjennom hele året hatt løpende vedlikehold. Skjøtselsplanen som ble påbegynt i 2014 ved øvre del av bygdetunets område har blitt videreført. Øktodden mølle-prosjektet er påbegynt. Møllebenkene er rekonstruert, videre har gulvåsene blitt byttet ut og det gamle gulvet er lagt tilbake. Turbinen er demontert, sveiset og montert sammen igjen. Prosjektet fortsetter i 2016. Ved storskolen har skolehagen blitt planert ut og er nå klar for beplanting, som skal ligne en gammel hage. Videre har området blitt inngjerdet. Rekonstruksjon av badstuovn er utført i henhold til badstua på Bjerkeflåta. Prosjekter 1. Fra oktober 2015 har det vært avsatt 30 % stilling til å få registreringsprogrammet Primus til å fungere. Primus benyttes til gjenstandsregistrering. Det har blitt skrevet en framdriftsplan for prosjektet, videre fått programmet installert på PC. I tillegg har det blitt installert nettilgang på bygdetunet. Kontormøbler har blitt satt på plass, samt kamera kjøpt inn. 2. Venneforeningen har ryddet og sortert ting i den gamle «lærerleiligheten» på storskolen. 3. Venneforeningen er i gang med å rydde storskola for å lage et «gammelt» skolerom. Det er planlagt å være ferdig våren 2016. 4. Venneforeningen har bidratt med å rydde, vaske og organisere kjøkken og oppholdsrom i Grønneflåtestua og småskolen. Facebook og nettside Faceboooksiden til bygdetunet oppdateres jevnlig gjennom året. På sommeren skal også guidene ha tilgang til siden slik at de kan legge ut bilder når de er på jobb. Nettsiden www.nore-og-uvdal-bygdetun.no har fortsatt et forbedringspotensial, i og med at informasjon om bygningene ikke ligger ute på siden. Denne informasjonen var tilgjengelig tidligere. På siden er det også lagt inn en # hashtag og gjester oppfordres til å tagge bildene sine #NUbygdetun. De vil da dukke opp på bygdetunets side. Kulturarvstyret Det var 3 møter i Kulturarvstyret i 2015. Næringsfondet Det har vært én sak i forhold til næringsfondet. Kontakt med samarbeidspartnere Saksbehandler for kulturminnevern har gjennom året hatt møte med turistkontoret, biblioteket og ulike organisasjoner (husflidsforeningen, bygdekvinnelaget, historielaget, 4H og barnehagene). Fortidsminneforeningen er svært viktig å samarbeide med da stavkirken er hovedattraksjonen på bygdetunet. Det har vært forsøkt å få til et samarbeid med skolen for å bruke bygdetunet og lokalhistorien i undervisningsopplegget. Dette må det jobbes videre med. Økonomi Revidert budsjett Regnskap Avvik Sum utgifter finansiert av næringsfond 876 000 621 000 255 000 Driften blir i sin helhet finansiert av næringsfond. Det er avsatt 75.000 kroner til vedlikehold i senere år, jfr. K-sak 85/2015. Side 90

Likestilling 1. Innledning Nore og Uvdal kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 81 % kvinner. Definisjon leder: Med ledende stilling menes rådmann, fagsjefer, samt mellomledere/seksjonsledere med rådmann/fagsjef som nærmeste overordnede. 2. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Nore og Uvdal består av rådmann, fire fagsjefer, personalsjef og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 4 kvinner og 3 menn. Under disse finner vi mellomledere/seksjonsledere. Pr 31.12.2015 var det 16 kvinnelige ledere og mellomledere og 11 menn. Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. 3. Lønnsutvikling Nore og Uvdal kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette er særlig aktuelt ved nyrekruttering. 4. Kvinner og menn i driftsenhetene Nore og Uvdal kommune er en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert; tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. I barnehagene er det ved inngangen til 2016 ingen menn som er fast ansatt i tjenesten. I pleie- og omsorg er også kvinnedominansen stor og fordelingen kvinner/menn i 2015 var den samme som i 2014. Kjønn fordelt etter alder Alder Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent 0-39 år 88 24 % 12 3 % 40-49 71 20 % 21 6 % 50-60 år 96 26 % 25 7 % over 61 år 40 11 % 11 3 % Totalt i kommunen 295 81 % 69 19 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Tiltak: Kommunen bør starte et arbeid med å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. 5. Deltidsarbeid Fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg - kartlegging av uønsket deltid. Side 91

Fagavdelingen gjennomfører kartlegging av uønsket deltid blant de ansatte i fagavdelingen hvert annet år. Resultatene av undersøkelsene og oppfølgingen presenteres i sammenstillingen under. Kartlegging av uønsket deltid 2008 2011 2013 2015 Antall personer som ble spurt 103 96 86 84 Antall personer som ønsket økt stilling 26 34 34 11 Antall personer som fikk tilbud om økt stilling 26 34 34 11 Antall personer som takket nei til tilbud om økt stilling 0 23 0 7 Antall personer som takket ja til tilbud om økt stilling 26 11 34 4 Økningene er foretatt innenfor vedtatt stillings- og budsjettramme for det enkelte år. 105 personer ønsket økt stilling i årene 2008, 2011, 2013 og 2015. 105 personer fikk tilbud om økt fast stilling. 75 personer takket ja til tilbud om økt stilling etter kartleggingene. En direkte konsekvens etter oppsplitting av stillinger i forbindelse med tiltak knyttet mot å redusere ufrivillig deltid er små-stillinger for hjelpepleiere i 13 % helgestilinger. I perioden 2012 til 2014 har det vært 14 stykker 13 % helgestilinger ledige i fagavdelingen. Det er svært vanskelig å rekruttere personell til disse stillingene. Bruk av deltidsstillinger Sammenstillingen under viser antall personer i heltidsstillinger og deltidsstillinger. Stillinger PRO 2012 2013 2014 100 % stillinger 19 26 32 Deltidsstillinger 114 112 108 Sum* 133 138 140 % deltidsstillinger 86 81 77 Andelen deltidsstillinger i forhold til heltidsstillinger har i perioden 2012-2014 blitt redusert fra 86 % til 77 %. Antall hele stillinger har økt med 13 stillinger, og antall deltidsstillinger har blitt redusert med 6 stillinger. Tiltak: Det skal arbeides videre med å utrede ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. I tillegg skal det være et ekstra fokus i forhold til fortrinn ved ansettelser. Årsverk fordelt på kvinner/menn samt ledende stillinger: Tekst 2015 2014 2013 2012 Antall årsverk 277 262 263 263 Antall ansatte 403 364 366 368 Antall kvinner 331 295 290 292 % andel kvinner 82 % 81 % 79,23 % 79,34 % Antall menn 72 69 76 76 % andel menn 18 % 19 % 20,77 % 20,66 % Antall kvinner ledende stillinger 18 16 15 16 % andel kvinner i ledende stillinger 3 % 4,4 % 4,10 % 4,35 % Antall menn i ledende stillinger 11 11 10 10 % andel menn i ledende stillinger 2 % 3 % 2,73 % 2,71 % Fordeling heltid/deltid Side 92

Tekst 2015 2014 2013 2012 Antall deltidsstillinger 267 201 201 201 Antall ansatte i deltidsstillinger 267 231 219 219 Antall kvinner i deltidsstillinger 235 201 190 190 % andel kvinner i deltidsstillinger 88 % 87 % 86,75 % 86,70 % Antall menn i deltidsstillinger 30 30 29 29 % andel menn i deltidsstillinger 12 % 13 % 13,25 13,30 % Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper, hver i 20,13 %. Side 93

Sykefravær Diagrammene nedenfor viser sykefravær pr fagavdeling i årene 2013 til 2015. Totalt sykefravær har steget litt fra 3 og 5,9 % i 2014 til 6,45 i 2015. Sykefravær gjelder kun egen sykdom. Korttids sykefravær er økt fra 1,41 % i 2014 til 1,63 i 2015. Langtidssykefravær er økt fra 4,49 % i 2014 til 4,82 % i 2015. Side 94