VIRKSOMHETSPLAN 2012. Enhet for Omsorg. Sist revidert: 8. feb. 2012 RISØR KOMMUNE

VIRKSOMHETSPLAN 2012 Enhet for Omsorg Sist revidert: 8. feb. 2012 RISØR KOMMUNE

INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting... 3 2 Risør kommunes verdier... 4 3 Ansvarsområde og organisering... 5 3.1 Basistjenester... 5 3.2 Organisasjonskart... 6 4 Ansvar ift. handlingsprogrammet... 7 4.1 Utredninger i perioden... 7 4.2 Tiltak i perioden... 7 5 Ansvar ift. budsjettvedtaket... 8 6 Øvrige tiltak... 9 6.1 Tidligere vedtak ikke ferdig finansiert... 9 6.2 Pågående utredninger... 9 6.3 Vedtak fra tidligere Handlingsprogram... 9 7 Brukere / innbyggere... 10 7.1 Status... 10 7.2 Vurdering... 11 7.3 Målsetting... 11 7.4 Tiltak... 12 8 Økonomiske rammer og forutsetninger... 13 8.1 Status... 13 8.2 Vurdering... 14 8.3 Målsetting... 14 8.4 Tiltak... 15 9 Intern utvikling... 16 9.1 Status... 16 9.2 Vurdering... 16 9.3 Målsetting... 16 9.4 Tiltak... 17 10 Spesielle forhold... 18 11 Samlet vurdering av fremtidige utfordringer... 19 Omsorg Side 2 av 19

1 RISØR KOMMUNES HOVEDMÅLSETTING Risør kommune har følgende visjon og hovedmålsetting, vedtatt 28. august 2008: VISJON Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold HOVEDMÅLSETTING Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. I tillegg har kommunen vedtatt følgende satsingsområder: Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Næringsutvikling Reiseliv Sentrumsutvikling Skole Omsorg Side 3 av 19

2 RISØR KOMMUNES VERDIER Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: LØSNINGSORIENTERT Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune TRYGGHET Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler ÅPENHET Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune LIKEVERD Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke Omsorg Side 4 av 19

3 ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING 3.1 Basistjenester Enheten er delt inn i fire avdelinger som er: Avdeling for hjemmetjenester Avdeling for psykisk helse - og rehabilitering. Avdeling for somatikk Avdeling for personer med demens Enheten organiserer Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Omsorgslønn BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Trygghetsalarmer Psykisk helse Miljøtjenester Legetjenester Fysioterapi Ergoterapi Ambulerende vaktmester Syn - og hørselskontakt Dagsenterdrift Dag og aktivitetssenter Kjøkkendrift Vaskeri Kantiner Matombringing Boligtildeling Sykehjemsplasser Tjenestene måles opp mot at de er virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, er samordnet, har god kvalitet, er tilgjengelige og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Jfr. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial - og helsetjenesten (2005 2015). Enheten har disponert 122,2 årsverk fordelt på ca. 200 ansatte i 2011. Dette er en reduksjon på 5,5 årsverk fra 2010 da enheten disponerte 127,7 årsverk Omsorg Side 5 av 19

For 2012 vil enheten disponere 124 årsverk. 3.2 Organisasjonskart Omsorg Side 6 av 19

4 ANSVAR IFT. HANDLINGSPROGRAMMET 4.1 Utredninger i perioden Vedtakets punkt 1.1-1: Utredning av etablering av kommunalt hjelpemiddellager igangsettes i 2012 for realisering i slutten av perioden (2014/15). Kommentar: Utredning til igangsettes ila. 2012. Vedtakets punkt 1.1-3: Fremtidig bruk av Tjenna-senteret som et betjent omsorgs- og aktivitetssenter for eldre utredes i et eget prosjekt. Igangsettes 2012. Det igangsettes også en utredning om fremtidig struktur for og bruk av omsorgsboliger i slutten av perioden (2014/2015). 4.2 Tiltak i perioden Vedtakets punkt 1.2-4: Det innføres bemanning i tilknytning til psykiatriboligene ved Frydenborgsenteret. 1 årsverk innføres i 2013 med en kostnad på kr. 600 000,- og ytterligere et årsverk innføres i 2014 med totalkostnad kr. 1,2 mill. (driftsmidler). Kommentar: Nye årsverk innføres med 1 årsverk 2013 og ytterligere 1 årsverk i 2014. Vedtakets punkt 1.2-5: Det etableres nytt dagtilbud til personer med psykiske lidelser i lokalene til Frydenborg barnehage. Lokalene rustes opp for kr. 3,5 mill ink. mva. i perioden (investeringsmidler). Kommentar: Omsorgsplanen trekker fram et udekket behov for dagtilbud tilbrukere innen psykisk helse. Spesielt gjelder dette unge voksne menn. Vedtakets punkt 1.2-6: Det etableres et fast tilholdssted for dagtilbudet til hjemmeboende eldre. Sees i sammenheng med fremtidig bruk av Tjenna-senteret. Tilbudet dekkes innenfor dagens budsjett (driftsmidler). Kommentar: Nytt dagtilbud for hjemmeboende eldre etableres på Frydenborgsenteret Omsorg Side 7 av 19

5 ANSVAR IFT. BUDSJETTVEDTAKET Sykehjemmet bør styrkes kapasitetsmessig og kompetansemessig, særlig for å møte utfordringene i forbindelse med Samhandlingsreformen. Risør kommune må være forberedt på de økte medisinskfaglige kompetansebehov som ligger i reformen. Spesielt vil det ha stor betydning å kunne redusere omfanget av overliggere på sykehuset av utskrivingsklare pasienter (kr 4.000 pr. døgn) og unødvendige innleggelser. En styrking av akuttberedskapen vil kunne spare Risør kommune for betydelige beløp hvor mye har ingen oversikt over pr. i dag. Kr 500 000 overføres fra fellesavsetninger samhandlingsreformen. Kommentar: Vurderes fortløpende Bystyret ber rådmannen utrede muligheten for å leie ut eventuell ledig kapasitet ved Frydenborgsenteret til omliggende kommuner slik at vi kan beholde personell og kompetanse ved senteret. Dette må også sees i sammenheng med de økte utfordringer man vil møte i forbindelse med Samhandlingsreformen. Kommentar: Vurderes fortløpende Omsorg Side 8 av 19

6 ØVRIGE TILTAK 6.1 Tidligere vedtak ikke ferdig finansiert Enheten har ingen tidligere tiltak som skal gjennomføres i 2012. 6.2 Pågående utredninger Enheten har ingen pågående utredninger. 6.3 Vedtak fra tidligere Handlingsprogram 6.3.1.1 Infrastruktur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 11 Mål 12 Mål 15 1 Meldingsløftet i Østre Agder (Helsenett) Prosjektplan i Østre Agder Budsjetteres i felles IKT (DDØ) 2 Håndholdte datamaskiner innføres i omsorgsenheten (PDA). Effektivisere og øke kvaliteten på tjenestene ved lettere tilgang til pasientinformasjon ved tjenester i hjemmetjenestene Budsjettkonsekvens: Ferdig bevilget Deltagelse i int. kommunal prosjektgruppe Forberedelse Innkjøp og opplæring Innkjøp opplæring Organisatorisk gevinst. Tilgjengelig for alle i hjemmetjenesten Omsorg Side 9 av 19

7 BRUKERE / INNBYGGERE 7.1 Status Avdeling for Hjemmetjenester Hjemmetjenestene har pr. d.d. ca. 250 brukere. Avdelingen har fått ansvar for 8 nye omsorgsleiligheter ved Frydenborgsenteret etter at 8 sykehjemsplasser ble lagt ned og omgjort til leiligheter 1 2011. Hjemmetjenestene drifter kommunens korttidsavdeling med 6 plasser og merker presset fra 2. linjen ved stadig kortere liggetid i sykehus og forventninger om å utføre tjenester som sykehuset tidligere utførte. Denne utviklingen vil fortsette i 2012 og sannsynligvis øke ytterligere som et resultat av samhandlingsreformen. Avdelingen har også ansvar for dagtilbud til hjemmeboende eldre. Dagtilbudet forebygger innleggelse i institusjon og er et svært sentralt tiltak i kommunens tiltakskjede og vil i løpet av 2012 flytte inn i nye lokaler på Frydenborgsenteret. Demografiske framskrivinger viser at framtidas brukere av kommunale omsorgstjenester vil bli flere. Samtidig ser en altså at den største økningen av tjenestemottakere siste ti år er under 67 år. Dette betyr at kompetansen innen hjemmetjenestene kontinuerlig må økes og utvides. Avdeling for psykisk helse og rehabilitering Psykisk helse registrerer et økende behov for tjenester og betjener ca.100 brukere. Reduksjon i antall sykehussenger også på dette feltet og i tillegg utvidet ansvar for oppfølging av rusmisbrukere er blant årsakene til økningen. Behovet for et styrket botilbud til brukere med psykiske lidelser er stort. Det er ikke rom for å styrke dette tilbudet i 2012, men det er lagt inn i handlingsprogrammet 1 nytt årsverk i 2013 og ytterligere 1 årsverk i 2014. Psykisk helse flytter inn i nye lokaler i Frydeborg barnehage i løpet av året noe som vil gi store muligheter for en positiv utvikling av tjenestetilbudet. Avdelingen har for 2011 også ansvar for et rusprosjekt. Prosjektet innebærer en kommunal egenandel i tillegg til prosjektmidler som det søkes om hvert år. Det er derfor noe usikkert forbundet med om prosjektet kan videreføres i 2012. Oppfølging i evt. nye boliger vil kreve styrket bemanning og kompetanse. Behovet for rehabilitering vil øke som følge av medisinsk utvikling, nye behandlingstilbud og økende antall pasienter jfr. samhandlingsreformen. Rehabiliteringsteamet bør for framtiden styrkes og utvides bl.a. i forhold til fagsammensetning. Et høyt faglig nivå muliggjør tidlig intervensjon som igjen bidrar til å holde brukerne på et lavest mulig omsorgsnivå. Frisklivssentral Avdelingen har i 2011 kjørt et pilotprosjekt for diabetespasienter. Tanken er videre en oppstart av en Frisklivssentral i 2012 ved Frydenborgsenteret. Dette skal vær et kommunalt kompetansesenter med til bud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseadferd Omsorg Side 10 av 19

Avdeling for somatikk Etter en budsjettreduksjon på 3,6 mill. for omsorgsenheten for 2011 administrerer nå denne avdelingen 24 sykehjemsplasser. En reduksjon på 8 plasser fra foregående år. Pasientene har etter hvert behov for svært avanserte tjenester. Den er inndelt i tre åtterenheter bygget i tråd med føringene i Stortingsmelding 25. Det er et stort spenn i pasientgruppen både m.h.t. diagnoser og alder. Ulike somatiske lidelser, ulike demensdiagnoser, psykiatriproblematikk og palliativ/terminal pleie. Terskelen for å få en plass med heldøgns pleie og omsorg er blitt høyere enn tidligere. Sykehjemmet blir i større grad benyttet til medisinsk behandling ved akutt sykdom, utredning, og observasjon, korttidspleie for kronisk syke, etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold og omsorg ved livets slutt. Dette stiller store krav til teknisk og medisinsk kompetanse. Avdelingen har også ansvar for omsorgsenhetens nattjeneste. Nattjenesten har de samme utfordringene som avdelingen/enheten ellers står overfor. Avdeling for personer med demens Avdelingen administrerer 32 sykehjemsplasser og er godt tilrettelagt for personer med demens. Den er på samme måte som avdeling for somatikk inndelt i åtterenheter. Den er også innrettet etter føringer i Stortingsmelding 25 som anbefaler at smått er godt. Det betyr små enheter både bygningsmessig og organisatorisk. Avdelingen har som målsetting å gi god personfokusert omsorg. En ser at flere av beboerne i tillegg til sin demens har mange somatiske diagnoser som krever mer avanserte tjenester. Beboerne differensieres etter mestringsnivå for å legge til rette for gode sosiale grupper. Personalet er organisert i team og rullerer mellom de fire enhetene. Mangelfull tilrettelegging av utearealer i tilknytning til avdelingen er fortsatt en utfordring. Avdelingen har også ansvar for kjøkken, kantinedrift og vaskeri. Kjøkkenet leverer tørrmat til avdelingskjøkkenene, middag til beboerne på Frydenborgsenteret, vakumert mat til hjemmeboende og administrer/leverer mat til tre kantiner og ulike arrangementer. 7.2 Vurdering Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming hvor samspillet med den enkelte bruker står i sentrum. Utvikling av gode standarder for samhandling mellom fastlegene og omsorgstjenesten er en utfordring på linje med utvikling av standarder for samhandling med 2. linjetjenesten. Kommunens styrking av hjemmetjenestene de siste ti årene har gjort det mulig å håndtere kommunens høye andel eldre på en faglig fornuftig og økonomisk forsvarlig måte. Hjemmetjenestene må videreutvikles parallelt med utvikling av dagtilbud, korttids/ avlastningsplasser spesielt med tanke på demens. 7.3 Målsetting Individuelt tilpassede tjenester av god kvalitet Styrket brukermedvirkning Omsorg Side 11 av 19

Sammenhengende behandlingskjede. Opplevelsen av et helsevesen 7.4 Tiltak Brukerundersøkelse hvert fjerde år Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Samhandling/samarbeidsavtaler eksternt og internt med 2. linjen, med fastleger og avdelingene imellom. Utarbeiding/utvikling av kvalitetsindikatorer Styrket aktivitetstilbud fra frivillige både i institusjon og for hjemmeboende Deltagelse i utvikling av ulike interkommunale prosjekter Omsorg Side 12 av 19

Tall i 1000 Risør kommune VIRKSOMHETSPLAN 2012 8 ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER 8.1 Status Enhet for omsorg utfører stort sett lovpålagte tjenester etter enkeltvedtak og gir tjenester til ca. 400 brukere. Gjeldende fra 01. 01. 2012 Bemanningsnivået for omsorgsenheten er lavere i dag enn for 10 år siden. Antall brukere og kompleksiteten rundt disse har økt betydelig i den samme perioden. Enheten har imidlertid gjort store strukturelle endringer ved å gå fra fire til ett sted for sin drift. Dette har gjort at man har kunnet øke produksjonen betydelig med et lavere antall ansatte over flere år. Budsjettreduksjonen på 3,6 mill. for 2011 har gitt enheten store utfordringer og presset på tjenestene oppleves større enn tidligere. Omsorgsenheten bør tilføres friske midler for å møte et stadig økende behov i årene som kommer. En fortsatt reduksjon i rammene vil ikke være forsvarlig. Budsjettet for 2012 er balansert ved at det bl.a. er tilført fondsmidler tilsvarende kr. 1 580 000 og ved at inntektene er økt med kr. 650 000. I dette ligger det en viss risiko. Ressursbruk pleie- og omsorg Tall fra 2010 350 300 250 200 150 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 100 50 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) - Risør Kragerø Tvedestrand Aust-Agder Kommunegr. 11 Landet utenom Oslo Omsorg Side 13 av 19

40,0 % 2010 tall 35,0 % 30,0 % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 25,0 % 20,0 % Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Risør Kragerø Tvedestrand Aust-Agder Kommunegr. 11 Landet utenom Oslo Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 8.2 Vurdering Risør ligger lavt på netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over. Kommunen ligger likt med Aust-Agder og under landet og kommunegruppe 11 pr. innbygger 67 år og over. Kommunens habiliteringstjenester ligger inne i disse tallene. Disse tjenestene er svært kostnadskrevende for kommunen. Vi har et svært lavt antall plasser i institusjon / heldøgnsbemannede boliger. Gjennom hjemmetjenestene bidrar kommunen til at omsorgstrengende kan bo lengre i egen bolig. Dette er økonomisk fornuftig. Samtidig bidrar det til at flere innbyggere får tjenester enn om flere ressurser skulle vært brukt til kostbare institusjonsplasser. Kommunen har slikt sett hatt en fornuftig balanse mellom institusjonsplasser og hjemmetjenester sett i forhold til gitte økonomiske rammer. Reduksjonen med 8 sykehjemsplasser som er foretatt i 2011 er ikke fornuftig verken i forhold til hjemmeboende eller i forhold til forventninger om mottak av pasienter fra sykehuset. Kommunens sykehjemsdekning er med dette svært lav. Kommunens framtidig behov for videreutvikling av hjemmetjenester, institusjonsplasser, bemannede boliger og andre tjenester for å møte befolkningsutviklingen i årene framover er vurdert i den nylig vedtatte omsorgsplanen. 8.3 Målsetting Omsorgsenheten bør ligge på fylkes/landsgjennomsnitt i forhold til ressursinnsats. Kvalitativt gode tjenester skal gis etter BEON prinsippet som innebærer tjenester gitt på beste effektive omsorgsnivå Tjenestene skal gis innen gitte rammer Omsorg Side 14 av 19

8.4 Tiltak Månedlig budsjettoppfølgingsmøte med rådmannen Månedlige budsjettoppfølgingsmøter med avdelingslederne Avdelingslederne/Enhetsleder månedlig møte med rådmannen Fokus på sykefravær Omsorg Side 15 av 19

9 INTERN UTVIKLING 9.1 Status De interne prosessene skal sikre at enhetens virksomhet planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lovgivning eller i kommunens eget internkontroll/hms-system. Enheten er representert i kommunens koordinerende enhet (K E). Det er faste møter mellom enheten og fastlegene. Tilsvarende er det faste møter mellom tillitsvalgte og ledere innen enheten. Lederne avholder faste møter seg imellom. Saksbehandlingsrutiner, journalrutiner m.m. er nedfelt i kommunens internkontrollsystem slik også personalretningslinjene er. Enheten har for inneværende år hatt ansatte på videreutdanning i demensomsorgens ABC og eldreomsorgens ABC. Det er avviklet diverse kurs og kompetansehevende tiltak. Kurs og kompetansebudsjettet for 2012 er lavt sett i forhold til antall ansatte og framtidig behov. Enheten har fokus på informasjonssikkerhet og har i den forbindelse oppgradert EPJ systemet (elektronisk pasientjournal) Dette arbeidet videreføres i 2012. Enheten har samarbeidsavtaler med og er representert i samarbeidsutvalg med 2. linjen. Dette får kontinuerlige følger også for vår interne drift. 9.2 Vurdering Å legge til rette for gode samarbeidsarenaer framstår som meget sentralt i tiden som kommer slik at brukerne i større grad opplever ett helsevesen. Behandling og utvikling skjer raskere enn tidligere. Antall sykehussenger på landsbasis er halvert siste 15-20 år og liggedøgnene på sykehusene presses ned. Dette stiller helt annerledes krav til kommunen i tiden som kommer. Flere og mer kompliserte tilfeller er og blir kommunens ansvar. Dette fordrer gode rutiner i bunnen og samhandling og samhandlingsarenaer så vel internt som eksternt. Å styrke den faglige kompetansen er en av de viktigste strategiene for å sikre kvaliteten på tjenestene. Det er også en nødvendig forutsetning i det langsiktige arbeidet med å sikre god ressursutnyttelse. Et godt fagmiljø rekrutterer og motvirker også et høyt sykefravær. Samhandlingsreformen vil forsterke behovet for økt og ny kompetanse. Kommunene forespeiles mer ressurser slik at kostbare sykehusinnleggelser evt. kan reduseres. Ressursene er ment å komme fra en reduksjon i veksten hos sykehusene. Reformen betyr flere og nye oppgaver for kommunene, men også nye midler og muligheter til økt kompetanse og behandlingskapasitet. 9.3 Målsetting Kontinuerlig forbedring av saksbehandlingsrutiner Kontinuerlig forbedring av samhandlingen innad i enheten Videreutvikle samarbeidsavtaler med 2. linjen Videreutvikle samarbeidet med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester, Universitetet i Agder og Senter for omsorgsforskning Sør. Omsorg Side 16 av 19

Utnytte muligheter innen IKT, slik som helsenett, PDA, elektronisk turnus m.m. Øke internkontrollarbeidet Bruk av Qmpluss 9.4 Tiltak IKT plan Kommunal kompetanseplan Faste møteplasser for enheten administrativt og faglig Delta i samarbeidsutvalg/arenaer med 2. linjen Interkommunale utviklingsprosjekter Omsorg Side 17 av 19

10 SPESIELLE FORHOLD St.meld.nr.47 - Samhandlingsreformen Enheten utfører med få unntak kun lovpålagte oppgaver etter enkeltvedtak Enheten er med i interkommunalt samarbeid m.h.t. elektronisk turnus, billeasing, kompetanseutvikling, samarbeidsavtaler med 2. linjen, hygieneavtaler, trygghetsalarmer, og elektromedisinsk utstyr og tilsyn og prosjekter i forhold til samhandlingsreformen Bruker/pasientmengden varierer kontinuerlig. Dette stiller store krav til enheten i forhold til omstillingsevne og struktur. Enheten får flere og mer avanserte oppgaver og samhandlingsreformen vil ytterligere forsterke denne utviklingen. Omsorgsplan 2020 er retningsgivende for kommunens framtidige utvikling for enheten. Omsorg Side 18 av 19

11 SAMLET VURDERING AV FREMTIDIGE UTFORDRINGER Risør kommune har flere personer over 80 år enn både fylket og landsgjennomsnittet. Samtidig vet vi ut ifra Kostratall at kommunens sykehjemsdekning/bemannede boliger er lav. I tillegg har vi utfordringer på levekår både blant yngre og eldre. Vi vil som andre kommuner få et økende antall eldre i befolkningen mot 2020. I gruppen70-79 år får kommunen en økning på over 50%. Fra 2020 til 2030 vil aldersgruppen 80+ øke tilsvarende. Den største økningen de siste 10 årene har imidlertid vært i gruppen under 67 år. Dette får også konsekvenser for planleggingen de neste årene. Morgendagens utfordringer krever derfor økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming hvor samspillet med bruker er i sentrum. Antall sykehussenger er halvert på landsbasis de siste 15-20 årene og liggedøgnene presses ned. Dette får og har allerede fått store konsekvenser for vår kommune og fører til helt nye og andre utfrodringer for kommunen ved at vi i dag gjør ting som for få år siden ble gjort på sykehusnivå. Risør har et moderne og framtidsrettet omsorgssenter tuftet på en framtidsrettet filosofi som må videreutvikles mht kvalitet og kvantitet. Enheten er fornuftig organisert ut ifra dagens behov. Strukturelle grep er gjort kontinuerlig de siste årene. Organisering av tjenestene fra ett sted gir muligheter for både rasjonell økonomi og et robust fagmiljø. Det vil være behov for å øke antall plasser i årene som kommer for å møte et økende antall brukere. Hva slags type plasser dette vil dreie seg om må en gjøre grundige vurderinger rundt. Kommunen ligger imidlertid lavt på antall avlastningsplasser/kortidsplasser. Sett i sammenheng med samhandlingsreformen vil det være fornuftig å tenke en økning av disse i nær framtid. Brukerne blir flere og de endrer seg i forhold til tidligere brukere. Vi ser allerede nå et framtidig behov for noe annet enn tradisjonelle institusjons/sykehjemsplasser. Sykehjem er standardisering av tjenestene mens det vil være individuelt tilpassede løsninger som er framtiden. Fra institusjon til bolig og fra pasient til bruker. Bystyret har vedtatt omsorgsplan 2020. Planen danner grunnlag for utviklingen av kommunens framtidige omsorgstjeneste. Samhandlingsreformen vil være en viktig faktor å ta hensyn til i dette arbeidet. Behovet for tjenesteytere er og vil være økende. Kommunens kompetanse og rekrutteringsplan må vies stor oppmerksomhet i årene som kommer. Vi må utnytte perioden vi har foran oss til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet og til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes fra omkring 2020. Konklusjon/utfordringer: Behov for økt antall plasser Behov for økt rekruttering og kapasitetsvekst Behov for økt kompetanse Omsorg Side 19 av 19