Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Kandidat-ID: 2092 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 Oppgave 7 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 9 Oppgave 8 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Emnekode NV-210 Vurderingsform NV-210 Starttidspunkt: 23.11.2015 08:45 Sluttidspunkt: 23.11.2015 13:45 Sensurfrist 201512140000 PDF opprettet 01.02.2016 11:08 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 19 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 23.11.2015 Varighet: 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 2 av 19

2 OPPGAVE Oppgave 1 Spørsmål 1 Generell patologi og hjerte- og karsykdommer - 20% a) Gjør rede for årsaker som kan føre til celleskade - 10% b) Gjør rede for tilstanden hjertesvikt (typer, årsaker, symptomer, funn, diagnostikk og behandling) - 10% Skriv ditt svar her... BESVARELSE A) Årsaker som kan føre til celleskade: Infeksjon: Både virus, bakterier, sopp og parasitter kan skade cellene. Mikrobene kan trenge inn i cellene, feste seg på cellene, ødelegge cellemembranen, bruke opp cellenes oksygen og skille ut toksiner som er skadelig for cellene. Oksygenmangel: Cellene er avhengig av oksygen. Faktorer som kan påvirke cellener oksygenmangel kan være sirkulasjonssvikt. dette kan være pga venstresidig hjertesvikt eller iskemiske hjertesykdommer som hjerteinfarkt. Når kroppens vev ikke får den oksygenmengden den trenger fører dette til iskemi og cellene før ut. Kjemisk påvirkning: Cellene kan påvirkes av toksiner/giftstoffer. Dette kan for eksempel være syre. Fysiologisk påvirkning: Om celler utsettes for fysiske påkjenninger som dyptliggende skader eller traumer, som knusing av vev kan cellene bli skadet. Dette kan være alt ifra brannskader eller elektrisk strøm. Immunologisk faktorer: I noen tilfeller så kan immunforsvaret være enten hypersensitivt (over-reagerer) eller lite sensitivt (underreagerer). Med dette menes det at immunforsvaret i noen tilfeller kan danne antistoffer mot kroppens eget vev, noe som fører til at cellene brytes ned av våre egne T og B lyfocytter. Mens i andre tilfeller kan kroppens immunforsvar være så svekket at det ikke reagerer på mikrober som trenger inn i kroppen - og som da kan føre til infeksjoner. Gendefekt: Det skal bære en genfeil til for at celleskade kan oppstå. Det kan være genfeil fra far eller mor. B) Hjertesvikt: Er en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe ut nok blod til sirkulasjonssystemet, slik at kroppens vev ikke får den blodmengden som trengs for å opprettholde en normal funksjon. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 3 av 19

Typer: Venstresidig hjertesvikt: Dette er den vanligste typen. Og som oftest er det venstresidig hjertesvikt man referer til når det er snakk om hjertesvikt. Når venstre ventrikkel ikke klarer å pumpe ut nok blod vil alle deler av kroppen bli rammet. Systolisk hjertesvikt: Når hjerte ikke klarer å pumpe ut nok blod fra hjertekammerene. Diastolisk hjertesvikt: Når hjertet ikke klarer å ta imot det blodet som skal inn til hjertet. Høyre sidig hjertesvikt: Skyldes som oftest tilstander i lungekretsløpet eller medfødte hjertefeil. Årsak: Velger her å referer til venstresidig hjertesvikt (mest vanlig). Det er 2 viktige forhold: Hvordan skaden på hjertemuskelen (myokard) oppstod, og en gradvis forverring av hjertefunksjonen som da kan gi pasieten symptomer og i hvertefall død. Årsaken til den akutte forverringen av hjerteefunksjonen skyldes en økt aktivitet i kroppens blodtrykksreguleringssenter. Det er 2 viktigste systemer som har en innvirkning på dette: Sympatiske nervesystemet og RAAS (renin-angiotensins-aldesteron-systemet). Reseptorer i hjertet, aorta, hjernen og nyrene registrerer blodtrykks-nedgangen i kroppen. Dette gjør at reseptorene øker aktiviteten i det symptasiske nervesystemet og RAAS. Symptomer og funn: Typiske symptomer for hjertesvikt er redusert fysisk yteevne, tungpust (dyspne) ofte som forverrer seg ved økende oksygenbehov (eller i hvile) og ødemer. Redusert fysisk yteevne: Når pasienten utvikler en venstresidig hjertesvikt vil dette føre til at kroppens vev ikke får den oksygenmenden som trengs for å utvøve en bestemt bevegelse. Når muskelcellene skal utøve en bevegelse krever dette oksygen - noe som det da er mangel på. Dette fører til at muskelcellene ikke klarer å utøve den bestemte øvelsen. Det er viktig å kartlegge om symptomet kommer ved økt aktivitet og dermed ved økt oksygenbehov (tegn på begynelse av hjertesvikt), eller om det oppstår i hvile (alvorlig). Tungpusthet, lungestuvning og lungeødem: Ved venstresidig hjertesvikt er det er økt trykk i lungekretsløpet, noe som medfører tungpusthet (dyspne). Dyspne blir ofte forverret når pasienten legger seg ned. Når venstre hjertehalvdel pumper ut mindre blod til kroppen, i forhold til høye hjertehalvdel pumper ut blod til lungekretsløper øker trykket i lungene og det oppstår lungestuvning. Lungestuvning kan utvikle seg til lungeødem: Pga økt væsketrykk i lungene kan væsken sive over til omkringliggende lungekapillærer som omkringligger alveolene. Lungeødem oppstår når væske fra kapillærgreinene siver over i alveolene - noe som fører til at luft har vanskeligheter med å utveksles i de affiserte alveolene. Det oppstår da et rosa skum som kan komme ut fra pasietens nese og munn. Ødemer: Ødemer oppstår fordi det blir en økt utskillelse av ADH og aldesteron. Aldesteron øker kalsiumretensjon og dermed væskeretensjonen, mens ADH fører til at mindre urin skilles ut med nyrene. Foreverring av hjertesvikt: Dersom pasienten får smerter, tungpusthet og redusert fysiske yteevne i hvile- i forhold til tidligere- kan dette være et tegn på at hjertesvikten har forverret seg. Vektkontroll for disse pasienten er derfor ekstremt viktig NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 4 av 19

vertøy for å kartlegge hjertesvikten. Siden ødemer i kroppen vanligvis kan være vanskelig å oppdage i et tidlig stadie, vil vekten kunne si noe om den økte væskemengden i kroppen i et tidligere stadie. Diagnostikk: Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene (dyspne, redusert fysisk yteevne og ødemer). Kliniske funn der legen sjekker kroppen for ødemer, lytter på lungene med stetoskop (kan høre knatrelyder), kjenner på evnt forstørret lever. Videre tas det Røntgen av thorax (utvidet lunger), evnt CT. EKG er obligatorisk for alt som har med hjertet å gjøre. Det kan tas UL av hjertet for å se hjertets funksjon, klaffer og kapatitet. Videre tas det blodprøver for å avdekke tegn til ISKEMI, (Troponin I og T). Kan evnt utrede for bakenforliggende Iskemisk hjertesykdom gjennom koronar angiografi. Behandling: Ved tegn til lungestuvning eller lungeødem må dette behandles. Dette gjøres med Morfin, Diuretika og glyceroltrinitat. Morfin reduserer pasientens smerter, samtidig som det virker beroligende. Pasienten kan være redd og engstelig. Diuretika er vanndrivende medikament som øker utskilling av vann gjennom nyrene - for å bli kvitt væske/ ødemer i lungene. Glyceroltrinitat kan feks være nitroglycering som utviderer årene. Om det er truende lungeødem med fall i oksygenmetning kan noen pasienter har god effekt med CPAP. Videre kort om hvilke legemidler pasienten kan stå på: ACE-hemmere, angiotensin-ii-reseptorantagonister, aldesteron-reseptorantagonister, Slyngediuretika, betablokkere, digitalis. Det er viktig å informere pasient å pårørende om bruken av legemidlene. Pasienten må vite sammenheng mellom fysisk aktivitet, symptomer, kald vær og ernæring. Må også vite når man skal kontakte helsepersonell. Kirurgiske inngrep: Hjertestarter: Det kan være aktuelt å operere inn en hjertestarter- defillibrator såkalt ICD, dersom ventrikkelen har uregelmessige rytmer (arytmier). Pacemaker: Det kan være aktuelt å operere inn en pacemaker dersom ventrikklene slår usymmetrisk. ved hjelp av 2 elektroder vil ventrikkelen slå synkroniskert og samordnet. Hjertetransplantasjon: Visst hjertesvikt utvikler seg til en livstruende tilstand, og det det er manglende bedring tross av behandling, kan det være aktuelt å tilby pasienten hjertetransplantasjon. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 5 av 19

3 OPPGAVE Oppgave 2 Spørsmål 2 Generell Farmakologi - 10% Forklar hva som menes med farmakokinetikk Skriv ditt svar her... BESVARELSE Farmakokinetikk handler om legemiddelets vei gjennom kroppen fra det kommer inn i kroppen og til det er ute igjen. Farmakokinetikk deles hovedsakelig inn i 3 grupper: Absorpsjon: Denne delen omfatter hvordan legemiddelt tas opp før det føres videre til et bestemt område. Man deler det gjerne inn i enteral (via leveren) og preenteral (utenom lever). Noen legemiddler tas opp fra tarmen, som feks jerntabletter (tas peroralt). Noen har sin virkning allerede i magesekken, feks syresekresjons-hemmere. Noen legemidler gis som injeksjoner, intramuskulære injeksjoner og som intravenøse injeksjoner. Andre legemidler kan gis som stikkpille i rektum (supp). Legemidler kan også virke generelt (hele kroppen) eller systemisk (lokalt, feks hjertet,nyrer osv). Distrubusjon: Dette delen omfatter hvordan legemiddelet føres til det bestemte området. Legemidlene binder seg på reseptorer, mål-molekyler. (Man kan si de funker som en nøkkel i en lås). Store molekyer fester seg ofte på plasma, mellomstore molekyler fester seg til det ekstracellulære (utenfor cellene), mens de minste mokekylene vandrer til og fester seg i det intracellulære (inni cellene). Videre vil de der utøve sin bestemte funksjon. Som feks acetylsalisylsyre som har blodfortynnende effekt. Eliminasjon: Denne delen handler om utskillelse av det bestemte legemidlene, enten via urin eller avføring. Noen legemidler er vannløselige og noen fettløselige. De vannløselige legemidlere skilles fort ut gjennom nyrene og ut med urinen eller via avføring. Mens de fettløselige filtreres tilbake i kroppen av glomerulus der de sirkulerer videre. De fettløselige er vanskeligere å bryte ned. Gallsalter binder seg på fett -> øker ADH utskillelse som øker nyrenes filtrasjon- og dermed føres det ut via urinen. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 6 av 19

4 OPPGAVE Oppgave 3 Spørsmål 3 Sykdommer i lunger og luftveier - 15% a) Gjør rede for tilstanden KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom) - 10% b) Forklar forskjellen på Astma og KOLS - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE A) KOLS Problemer med å puse deles inn i Obstruktiv (KOLS) og restriktive lungesykdommer. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), betegnes (følge nasjonale retningslinger) som en sykdom der luftstrømshindringen ikke er fult verisibel. Pasienter med kols har en kombinasjon mellom kroniske bronkitter og emfysem. Kronisk bronkitt defineres som uttalt hoste hver dag i minst 3 mnd i 2 påfølgende år. Emfysen defineres som kronisk tungpust med skade på lungevevet og manglende utvidelse av alveoler. Men uten fibrose. Årsak: Den hyppigste årsaken til KOLS er sigarettrøyking. Men arbeidseksponering for støv og kjemikalier er også en utløsende faktor. Eksponering for fossile brennstoffer (kull,olje,gass), samt frysningsved som blir brukt til matlaging og oppvarming i dårlig isolerte hus kan også være en faktor. Hyppige luftsveinsinfeksjoner som barn og astma kan være med på å utvikle til KOLS i en senere tid. Symptomer og funn: I et tidlig stadie er det vanskelig å diagnostisere KOLS, dette fordi symptomene ofte er lite karakteristiske. Men når sykdommen utvikler seg vil de fleste pasientene slite med kronisk hoste- gjerne som inneholder puss (ekspektorat). Ekspektoratet kan være gulgrønt i fargen, men også gråhvitt og inneholde blodflekker. Pasienten få symptomer som tungpust, akutt insettende åndenød, hjertebank, blek og klam hud. Pasienten kan få nedsatt matlyst, vekttap. I et utbredt stadie kan man se at brystmuskulaturen har endret seg, og ribbeinene går mer horisontalt (tønneformet) og pasienten bruker tydelig andre brystmuskulaturer en hos friske pasienter. Personer med kols har gjerne en utvidet ekspirasjon, og ofte kan man høre pipelyd, speiselt med en akutt bronkitt. Den utvidete ekspirasjonen skyldes at luftveisstrømmen hindres- og pasienten må da puste lengre ut for å føle at pusten blir optimalt. Man kan her høre tydelige lyder fra lungene med stetoskop. Ved emfysem kan lungene være stille, men man kan noen ganger høre knatrelyder. Diagnostikk: NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 7 av 19

Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske tegn og symptomer. Men den viktigste undersøkelsen er spirometri (måler lungekapasietet). Ved KOLS er FEV1 og FVK tydelig redusert, men FVK1 kan likevell være normal. Ved pleuravæske (ekspektorat) tar man pussprøve av dette for å evnt sjekke for infeksjoner. Røntgen av thorax. KOLS indeles i 4 stadier, hvor stadie 4 er siste fase av sykdommen. Er en livslang sykdom. Behandling: Målet ved behandling er å lindre pasientens plager og symptomer, samt ikke forværre tilstanden. Det er viktig at pasienten får god opplæring og oppfølging. Et god ernæringsstatus er viktig for å bedre pasientens kondis, fysiske aktivitet og mental kapasitet. Hjørnesteinen er at pasienten er egenmotivert og utfører øvelser for opptrening av omkringliggende muskler. Aktuelt med fysikals behandling eller rehabilitering. Viktig å oppfølge overvektige pasienter (øker tungpusten). Kan være aktuelt med slanking. Behanlingen kan være 3-delt: Medikamentell behandling: Pasienten kan få glukokortikoider, inhalasjon som får muskelaturen til å slappe av, feks ventolin), eller oksygenbehandling. Om det er infeksjon i tillegg kan dette behandles med anti-inflammatoriske legemidler som feks antibiotika. I sen fase kan pasienten ha behov for beroligende legemidler, og også ofte morfin. Mange av pasientene sliter med angst. Oksygenbehandling: Langtidsoksygenbehandling er kun aktuelt dersom pasienten har en akutt/kronisk lungesvikt som har vedvart mer en 3-4 uker tross optimal behandling, og om det ikke foreligger noen kontraindikasjoner på at det skyldes infeksjoner. Pasienten må dessutten ha vært røykfri i minst 3 mnd før behandling kan starte. Viktig at ikke oksygenbehove overstrider mer enn 1,5 l pr døgn. Kirurgi: Ved store emfysemblærer så kan det noenganger være aktuelt med kirurgisk fjerning de store blærene, eller fjerne den/-eller de lungelappene som er infiserte. Det gjenværende lungevevet har da et bedre utganspunt. Dette kan hos mange bedre den totale utvekslingskraften. B) Forskjell: Astma og KOLS kan i mange tilfeller være vanselig å skille, og ofte så overlapper de hverandre. Astma er en reversibel kronisk inflammasjon i luftveiene, og som behandles med anti-inflammatoriske legemidler med god effekt. KOLS derimot kan skyldes mange ting, også infeksjon, men behandling med anti-infmallatoriske legemidler hos pasienter med KOLS har langt mindre effekt som ved Asmta. Astma kan ramme både barn og voksne, og de fleste barn uten allergier vokser fra seg asmta i en alder av 5-7 år. Kols er en livslangsykdom som krever god oppfølging, rammer voksne personer. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 8 av 19

5 OPPGAVE Oppgave 4 Oppgave 4 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 10% Gjør rede for tilstanden akutt og kronisk leversvikt (årsaker, diagnostisering og behandling). Skriv ditt svar her... BESVARELSE Leversvikt defineres som en ny-oppstått svikt i leverens funksjon (akutt). Ofte er dette i forbindelse med leverchirrose som er endestadie på flere langvarige leversykdommer (kronisk). Årsak: Leversvikt kan ha mange årsaker, men den viktigste årsaken er alkohol og kroniske infeksjoner. Bland annet kan det skyldes hyppige og kroniske infeksjoner, som feks hepatitt. Det kan skyldes langvarig bruk av toksiske legemidler, langvarig faste og hematomakrose. Autoimmun leversvikt er også en årsak, og er den hyppigste årsaken til levertransplantasjon i norge. Symptomer og funn: En chirrotisk lever er liten og bulkete. Dette kan man se på UL, evnt CT eller MR. Ofte i et tidlig stadie har pasienten ingen symptomer, og leverfunksjonsprøvene er ofte normale. Men det er når det utvikler seg leversvikt at pasienten opplever symptomer og leverfunksjonsprøvene påvirkes. Ikterus kan oppstå pga opphopning av bilirubin, men vises ikke før bilirun er >60. Pasienten kan ha symptomer som smerter under høyre kostalbue, vekttap, manglende matlyst. Urinen kan være mørk og konsentrert. Ofte kommer symptomene etter store og fettrike måltider (fett stimulerer galleblæren). Pga chirrotisk lever kan trykket i Vena Portae øke, noe som kan føre til at pasienten kan utvikle øsofagus varicer (utvidete vener langs øsofagus), og kan gi livsstruende blødninger dersom de sprekker. Diangnosen: Diagnosen baserer seg på kliniske funn.samt biokjemiske blodprøver der man ser forhøyet ASAT og ALAT. Ved palpasjon er leveren ofte forstørret og øm. Videre undersøkelser er røntgen av thorax/øvre del av abdomen, evnt supplerende med CT. Behandling: Målet med behandlingen er å lindre pasientens plager og symptomer, samt ikke forverre tilstanden. Pasienten må redusere alkoholforbruket samt legemiddelbruk. unngå fete store måltider. Det er viktig å kartlegge bruken av alkohol og legemidler for å evnt finne ut om det er dette som utløser årsaken. Pasienten må bli behandlet for evnt infeksjoner med anti-inflammatoriske legemidler. Man må teste pasienten for antistoffer mot Hepatitt, og evnt da behandle dette. Videre behandlingen blir å unngå eller behandle blødninger som kan oppstå av øsufagus varicer. Pasienten kan bli behandlet med beta-blokkere for å redusere blodtrykket i vena portae. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 9 av 19

Dersom det oppstår en akutt livstruende leversvikt kan man vurdere kirugi. Kan være aktuelt med levertransplantasjon. Det er viktig å følge opp pasienter videre med jevnlige målinger av nyrefunksjonen, ASAT og ALAT. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 10 av 19

6 OPPGAVE Oppgave 5 Oppgave 5 Sykdommer i nyrene og urinveiene/sykdommer i mannlige kjønnsorgan - 10 % Gjør rede for sykdommen prostatakreft (årsaker, diagnostisering og behandling). Skriv ditt svar her... BESVARELSE Prostatakreft er en av de hyppigste årsakene av kreft blant menn. Prostata er en kjertel som er avhengig av testosteron, og de fleste menn vil med alderen ha en forstørret prostata. Prostatakreft utgår fra adenokarsinom (kjertelceller). Årsaker: Prostatakreft utvikler seg med alderen og det kan ta flere år før det kan utvikle seg kreft. Det er en celleforandring i kjertelen som først utvikler seg til et forstadie av kreft (forstørret prostata), og som da senere utvikler malignitet. Risikofaktorer kan være røyking, alkhol, overvekt eller arvelige faktorer. Det kan også skyldes nedsatt immunforsvar eller infeksjoner. Diagnostisering: 1/3 personer får symptomer i tidlig stadie. Det som oftest får folk til å gå til legen er pollaksi (hyppig urinlating), dysuri (smerter ved vannlating) eller urinretensjon. Disse problemene kommer av at prostata er forstørret og kan presse mot urether eller urinblære. Noen pasienten kan også ha hematuri (blod i avføringen). Prostakreft kan også vokse bakover i bekkene, og kan da gi symptom på obstipasjon. Legen vil gjøre en anal-undersøkelse hvor en ofte kjenner at kjertelen er forstørret. Videre symptomer kan være smerter i bekken, vekktap og manglende matlyst. PSA er den viktigste blodprøven for å diagnostisere prostatakreft i tidlig stadie, og når en eldre mann oppsøker legen pga urinlatings-problemer er PSA en rutinemessig prøve som tas. Videre undersøkelse er CT av abdomen/bekken. Det vil bli tatt biopsi (endoskopisk) gjennom analåpningen for å typebestemme kreften. Siden tarmbakteriene da kan bli ført inn i prostata vil pasienten alltid bli behandlet med antibiotika profylaks. Behandling:. Kirurig er den enesten behandlingen som kan helbrede prostatakreft. Noen ganger kan man gjøre dette gjennom urether (fjerner da ikke hele prostata). Men i de fleste tilfeller må pasienten opereres for en radikal prostataektomi. Dette går ut på at hele prostata fjernes (skrelles ut), og urether kobles direkte på urinblæren. Strålebehandling før og etter kirurgi har vist seg å bedre leveutsiktene. I noen tilfeller kan det holde med lokal strålebehandling. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 11 av 19

Om det er metastasert seg feks til lymfeknutene i bekkene kan disse også fjernes kirugisk. Der omfanger er stort, kan det være aktuelt at pasienten må få en kombinasjon er strålebandling, cytostatika og kirurgi. Ved tidlig stadie er prognosen god, med ved langtkommen stadie er progosen usikker. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 12 av 19

7 OPPGAVE Oppgave 6 Oppgave 6 Mikrobiologi og infeksjonssykdommer - 15% a) Forklar de viktigste forskjellene mellom virus og bakterie - 10% b) Beskriv de vanligste sykdommene ved infeksjon i luftveiene - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE A) Virus: Virus er den minste av alle mikrobene. Den finnes over alt, og bruker menneske som en vert (kan også bruke dyr og planter som vert). Viruset bruker verten til å formere seg, skjer hurtig, og kan dermed spre seg rundt i hele kroppen. Virus kan ikke leve utenfor en vert. Kommer viruset utenfor verten dør den etter få sekunder til minutter. Bakterie: En bakterie er større en viruset, og lever nesten over alt. Bakterier kan føre til infeksjoner, og hvis miljøet tilsvarer det (temperatur, ernæring osv) kan bakterien spre seg hvert 20 minutt. Menneskets tarmflora består av bakterier (tykktarm - coli). Disse er som regel gunstige, men hos en person med nedsatt immunsystem kan det bli en ubalanse i denne floraen som da kan føre til alvorlige infeksjoner. Både virus og bakterie kan føre til sykdom. Ved bakterier som gir infeksjoner vil CRP forhøyet, og kan da behandles med antibiotika. Visst virus gir infeksjon vil IKKE CRP være forhøyet. Og antibiotika behandling vil derfor ikke være aktuelt. Det er viktig å forebygge smitte. Dette innebærer å vaske hendene hyppig, holde for munnen når man hoster (gjerne hoste i albueleddet), følge god hygiene ved matlaging. Hos helsepersonell gjelder det å andvende rent eller sterilt for å forhindre smitte fra en person til en annen, avhengig av prosedyre. B) Infeksjon i luftveiene: Vi skiller mellom øvre luftveisinfeksjon og nedre lufveisinfeksjon. En luftveisinfesjon kan enten være primær (oppstår hos eller friske personer), eller sekundær (oppstår hos pasienter med ellers lavt immunforsvar). Videre kan man dele infeksjonene i lokale og sekundære luftveisinfeksjoner. Lokale øvre luftveisinfeksjoner: De vanliste: -Forkjølelse: Oppstår ved inflammasjon i neseslimhinnen, kan også ofte spre seg ned til halsen. Oppleves som rennende og/eller tett neste, og i noen tilfeller smerter i hals. -Bihulebetennelse:Oppstår som regel etter en forskjølelse som da har spredd seg til slimhinnene og evnt ført til hovne slimhinner i innangen til bihulene. Ofte forårsaket av bakterier -> antibiotikabehandling. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 13 av 19

-Svelgevansker: Inflammasjon i slimhinnene i svelget. Gir smerter i hals, vondt for å svelge. Ofest virus. -Tonsillit (infeksjon i mandlene): Gir hovne mandler, smerter ved å svelge og også feber. Ved gjentatte hyppige Tonsillitt betenneler kan det være aktuelt med kirugi. Kan være utløst av streptokokker. Lokale nedre lunftveisinfeksjoner: -Bronkitt: En en akutt inflamasjon i trachea (spiserøret) og bronkiene. Virusinfeksjon. Vanskelig å skille mellom bronkitt og pneumoni. Bronkitt gir hoste, enten tørr eller ved ekspektorat. Bronkitt behandles vanligvis med hostedempende legemidler, tablett og mikstur (feks cosylan). (Virus -> ikke antibiotika). Kan også være aktuelt med slimløsende legemidler om pasienten sliter med mye ekspektorat. Mye væske. -Pneumoni: Er en akutt infeksjon i selve lungevevet (alveolene). Rammer som oftest yngre og eldre. Pneumoni varierer i alvorlighetsgraden. Oftest forårsaket av pneumokokker, streptokokker eller gramnegative bakterier. Som regel skyldes det spredning fra øvre luftveier, inhalerte agnes. Skiller mellom Aspirasjonpneumoni, bronkopneumoni og lobærpneumoni. Aspirasjonpneumoni: Skyldes inhalert væske eller ventrikkelinnhold som kommer ned i lungene. Legger seg væske -> grobunn for infeksjon. Kan skyldes epilepsi, alkohol, rusmidler, beroligende legemidler som gjør at pasienten har en redusert bevissthet noe som da lettere fører til aspirasjon. Bronkopneumoni: Skyldes sprednging av bakterier fra blodbanen. Rammer bronkogreinene som tettes igjen med slim. Gjør at ikke luft kan passere. Kan ramme alveolene i en eller flere lungelapper. Lobærpneumoni: Skyldes bakterier som rammer alveolene- ofte i en hel lungelapp. Pasienten vil ha høy feber, smerter ved inspirasjon, hoste med blodtilblandet ekspirasjon. Pneumoni skal alltid behandes med antibiotika utenfor sykehus. Ved alvorlige tilfeller kan pasienten bli langt inn på sykehus. Om pneumonien skyldes spredning fra sykehus får pasienten intravenøs antibiotikabehandling- første valg er Pencillin, men noen ganger må man gi flere ulike typer. Systemiske luftveisinfeksjoner skyldes spredning fra andre organer. Som ved bronkopneumoni. En alvorlig lunfeinfeksjon kan også spre seg videre til andre organer, som feks til hjertet -> myokarditt. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 14 av 19

8 OPPGAVE Oppgave 7 Oppgave 7 Gynekologi. Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer. Sykdommer i brystene - 10% Gjør rede for sykdommen brystkreft hos kvinner (årsaker, symptomer, funn, diagnostikk og behandling). Skriv ditt svar her... BESVARELSE Brystkreft (mammae canser) er kreft i brystkjertelens melkegang eller i melkekjertler (adenokarsinom). Årsak: Arvelige faktorer, påvirkning i fosterlivet og påkjenninger gjennom liver har stor betydning for utvikling av brystkreft. Andre årsaker kan være livsstilsenringer, alkohol, ernæringsstatus, stress og traumer. Noen ganger kan det skyldes genfeil. Vi har funnet 2 bryskreftsgener: BRCA 1 og BRCA 2. Symptomer og funn: Kvinnen har som regel ikke symptomer før hun oppdager en kul i brystet. Det er dette som ofte fører til at kvinnen går til legen. Maligne svulster kan gi smerte. Kulen er hard og ruglete. De er anderledes i konsistens/utseende en normale hovne kjertler. (lavt differensierte) Kvinnen kan også få symptomer før kulen oppdages. Typiske symptomer er da forrandringer i huden, kan oppstå eksem, kløe eller celluliter. Brystene kan ha utviklet seg asymmetrisk (forrandret form, størrelse fra tidligere), den ene brystknoppen kan peke innover. Eller det kan renne væske eller blod fra brystknoppen. I andre tilfeller kan kreften ha metastesert til omkringliggende lymfeknuter og gir dermed hovne lymfeknuter - gjerne under arm. Noen kvinner kan ha feber, generel sykdomsfølelse eller vekttap - men dette opptrer i senere stadier. Diagnostikk: Generelt: Det er viktig at kvinner er kjent med sine egne bryster. Man bør sjekke dette ofte, gjerne i dusjen. Mammografi gjøres hos kvinner mellom 50-69 år alderen. Hos yngre kvinner som opplever kuler kan det være aktuelt med UL, fordi brystvevet er så tett at det kan være vanskelig å se tumorer på mammografi. Er det mammografi pga mistanke om brystkreft kalles dette klinisk mammografi. Diagnosen er 3 delt: Kliniske funn: NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 15 av 19

Legen sjekker pasienten nøye. Kjenner på tumor - lokalisasjon, størrelse, mengde. Videre er det viktig at legen undersøker for evnt metastasering - spesielt til lokale lymfeknuter. Legen sjekker brystenes symmetri, huden i området. det er også viktig å sjekke brystknoppens utseende. Bildediangostikk: Mammografi: Når det er oppdaget en kul i bryst blir pasienten henvist til klinisk mammografi. Det blir også gjort UL (ofte yngre kvinner), evnt CT eller MR med kontrast. Nålbiopsi: Biopsi av tumor er en obligatorisk del av utredningen. Dette er viktig for å fastslå typebestemmelse ( bening eller maling), samt for valg av behandling. Behandling: For å oppnå helbredelse er kirurgi den aktuelle behandlingen. Brystbevarende operasjon: Dette gjøres hvor tumoren er under 4 cm i størrelse, samt at det er 2 mm med friskt vev rundt tumor. Pasienten blir behandles med strålebehandling i 5-6 uker etter kirurgi. Fjerning av hele brystet: Ca 50 % av kvinner med brystkreft må operere bort hele brystet. Det gjøres alltid når det er påvist malign tumor. Gjøres også når tumor er større en 4 cm, og når det er oppdaget flere tumorer som er lokalisert i brystet, samt metastasering. Kvinner får da cytostatikabehandling i ettertid. Akilles operasjon: Ved metastasering til lymfeknuter kan disse også fjernes. Lokaliserer den første cysten som er rammet av spredning -> denne fjernes. Behandlingen kan stoppe opp videre spredning. Silikon: Ofte kan det være aktuelt med silikon-inplantat, så kvinnene slipper å måtte bruke brystprotese. Gjøres spesielt ofte hos yngre kvinner. BRCA gentest: Hos kvinner som har en familiehistorie med mye brystkreft kan det være akutelt å teste seg for BRCA genfeil. Hos kvinner som har påvist genfeilen bør det tas mammografi årlig etter fylt 25 år. og det anbefales å fjerne livmoren etter fylt 35 år. Videre behandling etter kirugi: 2-3 uker etter operasjon skal man til kontroll av brystet. Man skal ta mammografi 1/2 år etter operasjon. Videre skal man årlig gå til fastlege i 10 år. Samt ta mammografi 1 gang i året. Ulike behandlinger etter kirurgi: -Strålebehandling: Gjøres hos alle pasienter som har fått brystbevarende operasjon. Strålebehandling kan også kombineres med cytostatika. Hos noen har det vist seg at strålebehandling før og etter operasjon har bedret leveutsikten. -Kjemoterapi (cytostatika): Alle kvinner under 40 år får cytostatikabehandling. Det gjøres også ved helfjerning av bryst og evnt metastasering. Bivirkninger fra cytostatika kan være kvalme, oppkast, slapphet, slitenhet, vekttap og generell sykdomføelse. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 16 av 19

-Endokrin behandling: Hos pasienter over 60 år kan endokrin behandling være like effektivt som cytostatika. -Antistoffbehandling: Kan være aktuelt hos noen kvinner. Det innebærer en injeksjon hver 3 uke i 1 år etter cytostatikabehandling. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 17 av 19

9 OPPGAVE Oppgave 8 Oppgave 8 Pediatri - 10% Gjør rede for malabsorpsjon hos barn (årsaker, typer, symptomer, funn, behandling og forebygging). Skriv ditt svar her... BESVARELSE Malabsorpsjon skyldes manglende opptak av et eller flere næringsstoffer fra tarmen. Årsaker: Årsaker kan skyles mange ting. det kan være medfødte tilstander. Det kan være kroniske infeksjoner. Tarmslimhinnen indre overflate kan være avflatende (crohns sykdom). Det kan skyldes mangel på tarmenzymer (cystisk fibrose), eller det kan være andre årsaker som bryter ned tarmslimhinnen (cøliaki). Typer: Man deler opp malabsorpsjon enten i primær (skylder tilstander i tarmen), eller i sekundær (skyldes bakenforliggende sykdommer). Symptomer og funn: Typisk ses manglende vektoppgang hos barnet.i senere stadie også manglende vekst. Dette er typiske signaler, og bør derfor utredes. Barnet blir slapt, kan få vekslende diare og obstipasjon. Blir fort slitent og trøtt, selv om barnet spiser normalt. Barnet får en utspilt mage og en sunket seteparti. Det kan få magesmerter, magekramper. Barnet kan også være trøtt og uopplagt, som er vanlige symptomer ved mangel av næringsstoffer. Cystisk fibrose: Som i luftveiene kan de eksokrine kjertlene også danne et unormal seigt slim i tarmen. Dette fører da til manglende opptak av karbohydrater, proteiner og fett. Man behandler dette med å tilføre tarmenzymer sammen med maten. Barnet må også få ernæringsstilskudd og tilskudd av vitaminer. Cøliaki: Kronisk inflammasjon i tynntarmen som fører til atrofi av tarmtottene. Intoleranse for gluten. Skyldes at kornet i hvete, bygg, rug og havre blir angrepet av antistoffer som da fører til inflamasjon i slimhinnen i tarmen. Opptrer oftest i den siste halvddelen av første leveår når barnet begynner med grøt. Men det kan også opptre senere. Arvelige faktorer spiller en rolle, men skyldes at det dannes antistoffer, altså da en autoimmun sykdom. Behandlingen går ut på et livslangt glutenfritt kosthold. Ofte i sammarbeid med ernæringsfysiolog. Viktig å finne årsaken til malabsorpsjon. Om det skyldes mangel av et bestemt næringsstoff skal dette erstattes. NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 18 av 19

Det kan feks være mangel av jern som er viktig for opbygging av hemoglobinet. Hjelper lite å da gi jerntabletter, må heller gis som injeksjon. Forebygging: Viktig at barnet får god oppfølgning. Barnet skal utvikle normal vekst og vekt. Det skal utvikle seg på lik linje som andre. Dette kan innebære hyppig kontroll, gi tilskudd av manglende næringsstoffer. Legge tilrette for et godt kosthold (feks glutenfritt ved cøliaki). Ernæringssfysiolog har en sentral rolle. Viktig å jevnlig kontrollere barnet for infeksjoner (evnt behandle dette). NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Page 19 av 19