Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014
Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk av NVEs karttjenester Skred og scooterløyper 2
Hva gjør NVE med innen flom og skred 2. Følge opp kommunen i arealplansammenheng 3. Sikringstiltak mot skred eksisterende bosetninger 4. Overvåke og varsle skredfare (store fjellskred, flom, snøskred, jordskred ) 5. Skredfaglig hjelp i beredskapssituasjoner 3 10.04.2014
NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer skred) Vassdragsmiljø/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/ kraftledninger Gjelder også for enkeltsaker som ikke er avklart i overordnet plan Mandalen, mai 2010 4 10.04.2014
Klimaprofil Flom (dagens klima i Troms) Flom i Kirkesdalen, Juli 2012, Foto: Heidi Bjerknes Snøsmelteflommer om våren dominerer i indre og høyereliggende strøk Regnflommer om høsten dominerer langs kysten Intens lokal sommernedbør kan forekomme og gi store flommer særlig i mindre vassdrag Vannføring har økt de siste 30 årene
Klimaprofil Flom i fremtidens klima Mindre snøsmelteflommer i store vassdrag dagens flomforhold legges til grunn Større regnflommer i kystnære vassdrag flomverdiene (vannføringen) må økes med 20% (- 40%) I mindre bratte vassdrag og tettbygde strøk vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer 20 % økning må legges til grunn
Flomsonekart Tromsdalen
Klimaprofil Skred (dagens klima) Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix Foto: Vg.no Foto: NGI Foto: NGI Foto: NRK
10. apr. 2014 Klimatilpasning skred og flom ØKT nedbør, 20-40% i bratte vassdrag langs kysten-mer skred. Grunn til økt aktsomhet særlig mot flomskred og sørpeskred langs små (bratte)vassdrag. Eneste regel som fungerer er: NOK AVSTAND til vassdragene Snøskred, steinsprang og jordskred. Det er ikke grunn til å tro at de store, sjeldne skredene som er dimensjonerende for utbygging vil skje oftere eller bli større. Det er tilstrekkelig å ta hensyn til eksisterende aktsomhetskart og faresonekart, og å følge NVEs retningslinjer og veileder for skredfareutredning. Unntatt skredvifter 9
Bedre føre var enn etter snar Arealplanlegging Skader - Sikring 10
Frykt 11
Arealplanlegging og ROS analyse Kartfesting avgjørande 12
Farekart på to nivå Aktsomhetskart Potensiell fare Kan være fare, ikke kvantifisert Hovedregel på kommuneplannivå Faresonekart Reell fare Sannsynligheter jf. (1/100, 1/1000 1/5000) TEK10, kap. 7 Hovedregel på reguleringsplannivå Utført av fagkyndig 13
Hva skal jeg snakke om? Kommunen utfører selv Samle eksisterende kunnskap Aktsomhetskart på Skrednett Flomsoner på NVEAtlas Skred- og flom rapporter 20 meter Marin grense Potensiell flomfare større elver Kartlegge skredvifter 14
Aktsomhetskart for steinsprang Reell fare må avklarast 15 Landsdekkande Utelukkande GIS analyse
Aktsomhetskart for snøskred 16
Aktsomhetskart for snø- og steinskred Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart Brukes der det finnes 17
Kåfjord faresonekartlegging Olderdalen (reguleringsplan) 4 områder kartlegges Samuelsberg Storhaugen Holmen Olderdalen Samuelsberg Storhaugen Holmen
Aktsomhetskart 19
Olderdalen faresonekart Ferdig kartlagt 14-16 boliger innenfor 1/100 Skole delvis innenfor 1/1000 RN vurderer dette til prioritert område Sikring 15 mill?
Varning - Kun kvikkleirekartlagt i deler av Tromsø, Målselv og Lyngen Resten må vurderes utfra NGUs løsmassekart 21
Eksempel på aktsomhetskart grunn NB: Før tiltak under marin grense må fa kvikkleireskred alltid vurderes ved regulerings enkelttiltak
Nordnes 23
Flomsonekart = farsonekart kan brukes direkte i reguleringsplan Kartlagt kvikkleire må undersøkes mer til reguleringsplan 24
Skredhendelser 25
Bratthetskart 26
Då er vi ferdig med B Kommunen utfører sjølv Samle eksisterende kunnskap Aktsomhetskart på Skrednett Faresoner på Skrednett Flomsoner på Skrednett/NVEAtlas Skred- og flomrapporter 20 meter Marin grense Potensiell flomfare større elver Kartlegge skredvifter 27
Fare knytt til bekker og vassdrag 28
Buffer til bekker og vassdrag 20 m Flom Skred som følger bekker Erosjon 29 Foto: Silje Bergum Kinsten
Avstand til erosjonsutsatt elv/bekk 30
Aktsomhetsområde langs større elver Konkret vurdering Historiske flommer? Bruer og kritiske punkt? Sikringstiltak? Kunnskap om lokale forhold Kartstudier Befaringer Klimaendringer Hvor stort avstand til elva? Nordreisa.. 31
Flom- o sørpeskred kan gå lengre ut enn skredkartene sjekk skredvifter Rånvassbotn, 20. mai 2010
Faktaark Identifisering av skredvifter Finn vannveier Se etter vifteformer, varier Finn rotpunkt A Terrenget flatar ut Kotene snur Bekken endrer retning? Fast fjell til løsmasser Avgrens langs sidene og i enden 33
34
35
Forsikringsselskapene kan nekte forsikring til nye bygg som oppføres i dokumentert flom- eller rasutsatte områder. Ordførere som DN har snakket med, tar signalene fra forsikringsbransjen alvorlig, 36 men understreker at de allerede tar hensyn til flom- og rasfare når byggesaker vurderes. Dagbladet 23.5.2013
Nå er vi ferdige med å kartlegge mulige naturfarer så langt vi vet, det er brukt Aktsomhetskart fra skrednett (skred, kvikkleirekartlegging, løsmassekart - MG) Enkelte faresonekart fra nett (flomsonekart) Lokale faresonekartlegginger av fagkyndige (KL, skred) Hensyn til sikkerhet langs vassdrag Avstand Nå begynner jobben med utarbeide arealplaner som tar hensyn til farene se veileder. 37
Registrere skred? Skredfarekartlegging Hvor? -hendelseskart Hvor langt? Hvor ofte? unngå dobbeltregistreringer Hendelseskart Skredfaresoner
39
40
Hensyn i plan - skred og sikkerhet Etablering av snøskuterløyper NVE Region nord
Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke. e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Hva betyr farlig, og sikkert?? Fare = sannsynlighet for en uønsket hendelse
Forhold mellom utløpsdistanse og gjentaksintervall 43 10.04.2014
Forhold mellom utløpsdistanse og gjentaksintervall 1-5 års skred og 100 års skred 44 44 10.04.2014
Hva er snøskredterreng? Faregrad 2- moderat > ~35
Faregrad 3- markert > ~30
Faregrad 4- stor > ~25 Regional skredvarsling: www.varsom.no
Skredatlas.nve.no Forsvarets skredkartlegging
Krav om helt trygt Trygt nok: unngå alle brattheng og utløpsområder for skred med faregrad 1 3 (97% av vinterdagene). Stenging av løyper ved grad 4 5? Eller infoplakat og eget ansvar utover det? Merk: skredvarsel kun regionalt, og ikke landsdekkende eller Helt trygt: unngå alle brattheng (selv de små), samt alle utløpsområder (også for sjeldne, store skred)
NVE kan gi råd ifm kommuneplaner og reguleringsplaner, men kan ikke vurdere sikkerhet i de enkelte planene Kommunene har selv ansvar for å gjennomføre farevurderinger i skredutsatte områder Konsulent med snøskredkompetanse Lokalkjente, Røde Kors, turlag.
Hva er sikkert nok??? Vurdering???