MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

Arkiv: 2011/2504 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 26.08.2011 Tid: 09.00 Sted: R 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Til avdelingsstyrets representanter og vararepresentanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder), Clinical Science Manager Nordic Jørn Kværness, IT/IPR-direktør Per Christian Berntsen, avdelingsleder Turid P Ødegaard, førstelektor Anne Lise Hjertø, førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby, høgskolelektor Anne Feren, høgskolelektor Guri Sivertsen Korpås, høgskolelektor Camilla Langeland, høgskolelektor Ståle Fjeldstad, høgskolelærer Robert Mortensen, konsulent Ragnhild Madsen, avdelingsingeniør John Arild Wiggen, student Jim Pedersen og student Benedicte Grande Arntzen. Kopi til: tillitsvalgte for ansatte ved AFT Referent: rådgiver Olve Hølaas Møteinnkaller: dekan Einar Hjorthol Saksliste: Sak 15/11 Sak 16/11 Sak 17/11 Sak 18/11 Sak 19/11 Sak 20/11 Sak 21/11 RO-sak 03-11/a RO-sak 03-11/b RO-sak 03-11/c RO-sak 03-11/d Velkommen til nytt avdelingsstyre Studieevalueringsrutiner AFT Oppnevning av tilsettingsutvalg Glimt fra virksomheten Møteplan for studieåret 2011 2012 Studier innen fornybar energi Eventuelt Studiestart Nyansettelser og avganger i første halvår 2011 Industriell instrumentering Referat fra høgskolestyret Forfall meldes til avdelingssekretær Ragnhild Madsen på e-post: ragnhild.madsen@hist.no eller på telefon: 73 55 97 43/ 926 79 590 HiST, 18.08.11 Einar Hjorthol dekan

SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK Sak 15/11 Velkommen til nytt avdelingsstyret Dokumenter: Nytt avdelingsstyre, saksnotat Vedlegg 1: Reglement for avdelingsstyrer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, vedtatt 17.4.2007 i Høgskolestyret Vedlegg 2: Høringssak av 10.10.2010 Avdelingsstyrets fremtid ved HiST Forlag til vedtak: Avdelingsstyret konstitueres. Studentrepresentanter velges av Studentutvalget ved AFT før neste møte i Avdelingsstyret. Sak 16/11 Studieevalueringsrutiner AFT Dokumenter: Studieevalueringsrutiner AFT, saksnotat Vedlegg 1: Studieevalueringer ved alle avdelinger på HiST Vedlegg 2: Prosedyre Studieevalueringer ved AFT, av 15.06.2011 Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Prosedyre Studieevalueringer ved AFT av 15.06.2011. Sak 17/11 Oppnevning av tilsettingsutvalg Dokumenter: Oppnevning av tilsettingsutvalg, saksnotat Forlag til vedtak: Avdelingsstyret oppnevner følgende medlemmer og varamedlemmer til avdelingens tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger: leder dekan Einar M. Hjorthol, medlem førstelektor Anne Lise Hjertø, høgskolektor Anne Feren som varamedlem for Hjertø, medlem førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby som varamedlem for Grønning, medlem student Jim Pedersen og student Benedicte Arntzen Grande som varamedlem for Pedersen. Funksjonsperioden for medlemmer og varamedlemmer som er tilsatt ved høgskolen er 29.8.11-31.7.15. Sak 18/11 Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg

Sak 19/11 Møteplan for studieåret 2011-2012 Dokumenter: Møteplan for studieåret 2011-2012, saksnotat Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved AFT fastsetter følgende møtedatoer for studieåret 2011-2012: 07.10.2011, 09.12.2010, 23.03.2012 og 08.06.2012. Sak 20/11 Studier innen fornybar energi Dokumenter: Studier innen fornybar energi, saksnotat Vedlegg 1: Mandat for arbeidsgruppen, av 12.8.2011 Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vurderer det som strategisk viktig at AFT satser på å utvikle et studietilbud innenfor fornybar energi, og legger vedlagte mandat til grunn for dette arbeidet. Avdelingsstyret ber om informasjon rundt arbeidet under sitt møte 7.oktober. Sak 21/11 Eventuelt RO-sak 03-11/a Studiestart Dokumenter: Studiestart 2011, saksnotat Vedlegg 1: Tabelloversikt over møtte studenter av 18.8.2011 RO-sak 03-11/b Nyansettelser og avganger i første halvår 2011 Dokumenter: Nyansettelser og avganger i første halvår 2011, saksnotat RO-sak 03-11/c Industriell instrumentering Dokumenter: Industriell instrumentering, saksnotat deles ut på møte

RO-sak 03-11/d Referat fra høgskolestyret Dokumenter: Referat fra høgskolestyret, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr. 03/2011, 15.06. 16.06.2011

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.8.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 15/11 Nytt avdelingsstyre Vedlegg: 1. Reglement for avdelingsstyrer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, vedtatt 17.4.2007 i Høgskolestyret 2. Høringssak av 10.10.2010 Avdelingsstyrenes fremtid ved HiST Forlag til vedtak: Avdelingsstyret konstitueres. Studentrepresentanter velges av Studentutvalget ved AFT før neste møte i Avdelingsstyret. Nytt avdelingsstyre ved Avdeling for teknologi fra 01.08.2011: Eksterne Vitenskapelige Medlemmer Eileen Buan (leder) Jørn Kværness Anne Lise Hjertø Håkon Grønning Eirik Sundby Anne Feren Vara Per Chr. Berntsen Turid P Ødegaard Guri Sivertsen Korpås Camilla Langeland Ståle Fjeldstad Robert Mortensen Teknisk/administrative Ragnhild N Madsen John Arild Wiggen Studenter Jim Pedersen (SU-leder) Ingen navn Benedicte Arntzen Grande Ingen navn Avdelingsstyrets mandat og oppgaver: Avdelingsstyret er avdelingens øverste styringsorgan og fatter sine beslutninger etter delegasjon fra og på vegne av høgskolestyret, i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter og i samsvar med de rammer og målsettinger som fastsettes av høgskolestyret.

Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomhet ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Avdelingens daglige ledelse ivaretas av dekanen som arbeider på delegasjon fra og rapporterer til rektor. Hvis dekanen er i tvil om, eller uenig i, at en avgjørelse i avdelingsstyret er i samsvar med høgskolestyrets rammer og målsettinger for avdelingen, kan dekanen legge saken frem for høgskolestyret (via rektor). Referat fra avdelingsstyremøtene skal gjøres kjent for høgskolestyret gjennom styrets referatsaker. Avdelingsstyrets vedtak skal følge som vedlegg til saken dersom denne skal behandles i høgskolestyret. Avdelingsstyret skal i sin virksomhet legge vekt på rollen som strategisk styringsorgan, og avdelingens dekan skal gis myndighet og handlingsrom for utøvelse av dennes lederansvar for virksomheten på både kort og lang sikt. Avdelingsstyret skal behandle og gjøre vedtak i følgende saker: Avdelingenes strategiske plan ihht høgskolens overordnede mål og strategier Fag- og studieplaner innenfor rammer fastsatt av høgskolestyret avdelingens årlige kvalitetsrapport avdelingens plan- og budsjettforslag avdelingens interne organisering i programområder oppnevning av tilsettingsutvalg for tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger Større saker av overordnet strategisk eller prinsipiell betydning for avdelingen, etter vedtak i høgskolestyret Avdelingsstyret skal behandle og gi råd i følgende saker: disponering av tildelt budsjett ihht vedtatte planer, mål og strategier oppnevning av programansvarlig oppnevning av medlemmer til råd og utvalg Avdelingsstyret skal avgi høringsuttalelser i følgende saker til behandling i høgskolestyret: oppretting/nedlegging av studietilbud ved avdelingen endring av avdelingens studentplantall og rammer for opptak av studenter høgskolens strategiplan, handlingsplaner og andre sentrale strategiske dokumenter for høgskolens virksomhet endringer i intern organisering og styringsordning ved høgskolen andre saker hvor høgskolestyret ønsker tilråding fra avdelingsstyret Avdelingsstyret vedtok i møte 24.9.2010 under sak Høring om avdelingsstyrenes fremtid følgende: Avdelingsstyret må plasseres inn i styringslinja på HiST, med styringsrett i saker som angår avdelingen. Avdelingsstyret har ansvar for å utarbeide / vedta avdelingens strategier og mål. Som en konsekvens må styret gis styringsrett og fullmakt til å beslutte i forhold som påvirker dette. Utviklingen sikres i forhold til de strategiske mål, gjennom å forankre styringsretten i Avdelingsstyret. Dette er også vesentlig for å sikre medbestemmelse i organisasjonen.

Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: HiST trenger faglig begrunnete bestemmelser, og at alle ansatte og studenter føler tilhørighet til bestemmelsene / beslutningsprosessene. Avdelingsstyret inkludert de eksterne representantene vil med sin fag- og bransjetilknytning sikre en annen dimensjon av HiSTs samfunnsoppdrag enn hva høgskolestyret alene kan oppnå Sentrale dokument for avdelingsstyrets arbeid: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) av 1.4.2005 (endret 2009 og 2010) http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html#10-3 HiSTs Strategiske plan 2010 og AFTs Strategiske plan 2010-2015 https://ansatt.hist.no/content/26474/strategiprosessen Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning (av 2011, gyldig fra opptaket 2012) http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20110203-0107.html med merknader og nasjonale retningslinjer http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2011/rundskriv-f- 02-11-rammeplan-for-ingenior.html?id=651375 Forskrift til rammeplan for bioingeniørutdanning http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd- 20051201-1373.html med rammeplan http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269371- rammeplan_for_bioing_05.pdf Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning (av 2005) http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20051201-1372.html med rammeplan http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269378- rammeplan_for_ingeniorutdanning_05.pdf Forskrift til rammeplan for radiografutdanning http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd- 20051201-1376.html med rammeplan http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269374- rammeplan_for_radiografutdanning_05.pdf Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809 og HiSTs prosjekt for implementering av NKR https://ansatt.hist.no/content/36849/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk

Reglement for avdelingsstyrer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Vedtatt av Høgskolestyret 17.4.2007 1. Avdelingsstyrets mandat og oppgaver AS 15/11 Vedlegg 1 Avdelingsstyret er avdelingens øverste styringsorgan og fatter sine beslutninger etter delegasjon fra og på vegne av høgskolestyret, i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter og i samsvar med de rammer og målsettinger som fastsettes av høgskolestyret. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomhet ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Avdelingens daglige ledelse ivaretas av dekanen som arbeider på delegasjon fra og rapporterer til rektor. Hvis dekanen er i tvil om, eller uenig i, at en avgjørelse i avdelingsstyret er i samsvar med høgskolestyrets rammer og målsettinger for avdelingen, kan dekanen legge saken frem for høgskolestyret (via rektor). Referat fra avdelingsstyremøtene skal gjøres kjent for høgskolestyret gjennom styrets referatsaker. Avdelingsstyrets vedtak skal følge som vedlegg til saken dersom denne skal behandles i høgskolestyret. Avdelingsstyret skal i sin virksomhet legge vekt på rollen som strategisk styringsorgan, og avdelingens dekan skal gis myndighet og handlingsrom for utøvelse av dennes lederansvar for virksomheten på både kort og lang sikt. Avdelingsstyret skal behandle og gjøre vedtak i følgende saker: Avdelingenes strategiske plan ihht høgskolens overordnede mål og strategier Fag- og studieplaner innenfor rammer fastsatt av høgskolestyret avdelingens årlige kvalitetsrapport avdelingens plan- og budsjettforslag avdelingens interne organisering i programområder oppnevning av tilsettingsutvalg for tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger Større saker av overordnet strategisk eller prinsipiell betydning for avdelingen, etter vedtak i høgskolestyret Avdelingsstyret skal behandle og gi råd i følgende saker: disponering av tildelt budsjett ihht vedtatte planer, mål og strategier oppnevning av programansvarlig oppnevning av medlemmer til råd og utvalg Avdelingsstyret skal avgi høringsuttalelser i følgende saker til behandling i høgskolestyret: oppretting/nedlegging av studietilbud ved avdelingen endring av avdelingens studentplantall og rammer for opptak av studenter høgskolens strategiplan, handlingsplaner og andre sentrale strategiske dokumenter for høgskolens virksomhet endringer i intern organisering og styringsordning ved høgskolen andre saker hvor høgskolestyret ønsker tilråding fra avdelingsstyrrt 2. Avdelingsstyrenes størrelse og sammensetning valg Avdelingsstyret skal ha 9 medlemmer med følgende sammensetning: 2 eksterne medlemmer oppnevnt av høgskolestyret etter innstilling fra det sittende avdelingsstyret 2 medlemmer valgt blant studentene 1 medlem valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte 4 medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling Gjennomføring av valgene av medlemmer til avdelingsstyret fra studentene og de tilsatte er regulert i Valgreglementet for Høgskolen i Sør-Trøndelag. 3. Avdelingsstyrets ledelse og administrasjon Side 1 av 4

Avdelingsstyret ledes av ett av de eksterne styremedlemmene oppnevnt av høgskolestyret. Hvis denne har forfall, trer den andre av de to eksterne styremedlemmene inn i dennes sted. Dekanen er sekretær for avdelingsstyret, og forbereder i samråd med avdelingsstyrets leder saker til behandling og forslag til vedtak i avdelingsstyret. Det skal legges vekt på å planlegge avdelingsstyrets arbeid slik at avdelingsstyrets rolle som overordnet, strategisk styringsorgan blir ivaretatt og gitt prioritet. 4. Møtefrekvens, saksliste, innkalling og møteplikt Dekanen sørger for at det holdes regelmessige møter i avdelingsstyret. Det skal minimum holdes 2 møter pr. semester. Avdelingsstyret skal fastsette en møteplan for sin virksomhet ved starten av hvert semester. Ekstraordinært avdelingsstyremøte skal innkalles hvis rektor, minst 3 av avdelingsstyrets medlemmer eller dekanen selv krever det. Dekanen har ansvar for å holde oversikt over saker som skal behandles i kommende møter. Eventuelle saker som ønskes fremmet for avdelingsstyret, sendes skriftlig til dekanen senest 2 uker før møtet i avdelingsstyret. Dekanen avgjør i samråd med avdelingsstyrets leder om saken skal fremmes og eventuelt når den skal fremmes for avdelingsstyret av hensyn til nødvendig forutgående saksbehandling. I tilfeller der saken ikke blir fremmet for avdelingsstyret, skal den som har foreslått saken fremlagt, ha en skriftlig begrunnet tilbakemelding. Innkalling, saksliste og saksdokumenter sendes ut til medlemmer og varamedlemmer, samt rektoratet og høgskoledirektøren, senest 1 uke før møtet skal avholdes. Medlemmene i avdelingsstyret har generell møteplikt. Ordinære tjenestelige arbeidsoppgaver og undervisning er ikke gyldig forfallsgrunn for medlemmer som er tilsatte eller studenter ved avdelingen. 5. Møteordning Avdelingsstyrets møter skal som hovedregel holdes for åpne dører, med unntak av saker som skal unntas offentlighet. Dekanen har ansvar for beslutning om hvilke saker som bør unntas fra offentlighet og behandles for lukkede dører. (Jfr. også pkt. 8 Taushetsplikt). Dekanen avgjør før hvert møte om observatører fra dennes administrative stab skal møte for å redegjøre for saksforhold og svare på spørsmål fra avdelingsstyrets medlemmer ved behandling av den enkelte sak. Dersom avdelingsstyret holdes for lukkede dører, kan avdelingsstyret innkalle personer for å redegjøre for saken og svare på spørsmål fra avdelingsstyrets medlemmer, før saken sluttbehandles av avdelingsstyret for lukkede dører. Vanlige regler for taushetsplikt gjelder (jfr. forvaltningsloven). 6. Behandling av saker referat Forslag til avdelingsstyrets vedtak eller tilråding i de enkelte sakene må foreligge skriftlig før disse behandles. Alle vedtak som er fattet på dekanens fullmakt legges ved innkallingen til avdelingsstyrets møter. Det føres referat fra møtene i avdelingsstyret. Medlemmer i avdelingsstyret gis anledning til å levere egen tilførsel i referatet for å forklare sin stemmegivning i enkeltsaker. Møteinnkalling, saksliste og referat for avdelingsstyret skal legges ut på avdelingens nettsider. 7. Inhabilitet I enkelte tilfeller kan et medlem av avdelingsstyret være inhabilt til å forberede en sak for avgjørelse eller i styrets behandling av denne. Dette vil gjelde: når medlemmet selv er part i saken når et medlem har eller har hatt et familie-, verge- eller fullmektigforhold til en person som er part i saken Medlemmet er også inhabilt når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans/hennes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for medlemmet selv eller noen som det har en nær personlig tilknytning til Å være saksbehandler for en avdelingsstyresak vil ikke gjøre et styremedlem inhabil i saken. Det enkelte medlem av avdelingsstyret plikter selv å si i fra i god tid om aktuelle forhold som gjør eller kan gjøre henne/ham inhabil, slik at et varamedlem kan innkalles. Reises det tvil om habilitet, kan også spørsmålet tas opp under konstitueringen av møtet. Avgjørelsen av habilitetsspørsmålet treffes av dekanen før den aktuelle saken behandles. Et avdelingsstyremedlem som er inhabilt i behandlingen av en sak, fratrer møtet under behandlingen og avstemning i saken. Side 2 av 4

8. Taushetsplikt Når avdelingsstyret behandler personalsaker eller personlige forhold, skal møtet lukkes for tilhørere. Deltakerne har da taushetsplikt, slik dette er regulert i forvaltningsloven. Tilsvarende gjelder også ved andre saksforhold som dekkes av forvaltningsloven. Selv om saksforholdet ikke faller inn under ovennevnte regler, kan møtet lukkes etter avdelingsstyrets beslutning når saksforholdet krever det. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder også i slike tilfeller. 9. Ikrafttreden og endringer Dette Reglement for avdelingsstyrer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag trer i kraft fra 1. august 2007. Det vil bli holdt oppdatert av høgskoledirektøren for å bringes i samsvar med eventuelle nye lovbestemmelser, forskrifter eller vedtak i Høgskolestyret innenfor de enkelte saksområder som berører avdelingsstyrenes virksomhet. Side 3 av 4

Vedlegg til HS-sak 26/2007 Høgskolestyret Høgskolens øverste styringsorgan. Sammensatt av representanter fra tilsatte, studenter og eksterne samarbeidspartnere. Styreleder er en av de eksterne representantene. HS har ansvaret for: At den faglige virksomheten holder høy kvalitet At HiST oppfyller de rammer og mål som er gitt av overordnet myndighet At HiST drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder for virksomheten I den utstrekning det ikke følger av lov og reglement at styret selv skal fatte vedtak, vil alle beslutninger ved høgskolen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Avdelingsstyret AFTs øverste styringsorgan. Sammensatt av representanter for tilsatte, studenter og avdelingens eksterne samarbeidspartnere. AS har følgende myndighet delegert fra HS: Fatte vedtak om: AFTs strategiske plan i hht HiSTs overordnede mål og strategier Program-, fag- og studieplaner innenfor rammer fastsatt av HS AFTs årlige kvalitetsrapport AFTs plan- og budsjettforslag AFTs interne organisering i programområder Oppnevning av tilsettingsutvalg for tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger Større saker av overordnet strategisk eller prinsipiell betydning for AFT, etter vedtak i høgskolestyret Gi dekan råd om: Disponering av tildelt budsjett i hht vedtatte planer, mål og strategier Oppnevning av medlemmer til råd og utvalg Avgi høringsuttalelser til HS i viktige saker: Oppretting/nedlegging av studietilbud Endring av studentplantall/opptaksrammer Sentrale strategiske dokument for HiST Endringer i intern organisering / styringsordning ved HiST Andre saker som HS ber om uttalelse i Rektor Høgskolens øverste faglige og administrative leder i samsvar med de rammer og pålegg som høgskolestyret fastsetter. Rektor rapporterer til styret som ledes av en ekstern styreleder. Rektors ansvarsområder er: Overordnet daglig ledelse av HiSTs faglige og administrative virksomhet Representere, profilere og posisjonere HiST som utdannings- og forskningsinstitusjon eksternt og mot bevilgende myndigheter Initiere og lede HiSTs strategiprosesser Bidra til at HiST foretar de nødvendige og riktige prioriteringer innen utdanning og forskning for å oppnå faglig utvikling og samfunnsmessig relevans Disponering av HiSTs ressurser og eiendom / økonomi- og formuesforvaltning i samsvar med bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger Sekretær for HS. Forberede saker og forslag til vedtak i HS-møter i samråd med styreleder, herunder budsjettforslag og årsregnskap, og holde HS løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet Iverksetting av HS vedtak Linjeleder for prorektor, dekaner og direktørene Dekan AFTs øverste faglige og administrative leder. Arbeider på delegasjon fra rektor og rapporterer til denne. Medlem av HiSTs ledergruppe med felles lederansvar for institusjonens samlede utvikling og resultat. Ansvarsområder: Resultatansvar som daglig leder for AFTs faglige og administrative virksomhet Sørge for kvalitetsutvikling i undervisning og FoU Initiere forsknings- og utviklingsarbeid Styrke personalets kompetanse Bygge fagmiljø og nettverk i HiST og med andre utdanningsinstitusjoner og samfunnsog næringsliv nasjonalt og internasjonalt Ivareta god kontakt med studentene Sørge for at AFTs samlede ressurser brukes på en mest mulig effektiv måte Se til at AFT drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og avtaler Sekretær for avdelingsstyret. Forberede saker og forslag til vedtak i AS møter i samråd med styreleder Iverksetting av AS vedtak, ev bringe dette inn for endelig avgjørelse til rektor / HS Side 4 av 4

AS 15/11 Vedlegg 2 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Notat Til: Rektoratet Dato: 10.10.2010 Kopi: Fra: AFT Saksbehandler: Olve Hølaas Sak: Evaluering av avdelingsstyreordningen høringsuttalelse fra AFT Det henvises til brev av 13.8.2010 hvor Avdeling for teknologi ble invitert til å komme med en høringsuttalelse i forbindelse med gjennomføringen av evaluering av avdelingsstyreordningen ved HiST. Høringsuttalelsen skal inneholde erfaringer med og forslag til endringer angående høgskolens ordning med avdelingsstyrer. Høringsuttalelsen skal behandle følgende tema 1. Styringsrom/styringsrolle 2. Styringsevne/styringskvalitet 3. Medbestemmelse og påvirkning 4. Eksterne representanter 5. Ressursbruk AFT har valgt følgende prosedyre for innspill til høringsuttalelse fra avdelingen: Diskuteres i avdelingens ledermøte 24.8. og 9.9. Diskuteres i ID-møte 23.8. og 21.9. Diskuteres i avdelingsstyremøte 24.9. Ferdigstilles av dekan 10.10. Vedlegg 1. Særtrykk referat ledermøte 24.8. 2. Særtrykk referat ledermøte 9.9. 3. Særtrykk referat ID-møtet 21.9. (23.8. ble saken bare presentert, ingen diskusjon) 4. Særtrykk referat avdelingsstyremøtet 24.8. 1. Styringsrom / styringsrolle Avdelingsstyret er i reglement av 17.4.2007 definert som avdelingens øverste styringsorgan. Samtidig er avdelingsstyret i reglementet også satt inn i en organisatorisk rolle som plasserer det på siden av styringslinja. Selv der avdelingsstyret er gitt fullmakter som et vedtaksorgan, er ikke relasjonen til høgskolens styre tilfredsstillende definert. Gjennom reglementet er dekan gitt i mandat ivaretakelse av daglig ledelse, dette bidrar heller ikke til å tydeliggjøre avdelingsstyrets rolle og mandat. Reglementet kompliserer arbeidssituasjonen for avdelingens ledergruppe (dekan og åtte studieledere)

og avdelingsstyret. Dekan har ansvar for å rapportere etter linja, det vil si direkte til rektor (pkt 1 avsnitt tre i reglement for avdelingsstyrer ved HiST av 17.4.2007), men har også et ansvar for å rapportere til avdelingsstyret. I dette er det et iboende potensial for uklarhet i styringsprosessene. Reglementet legge rikke til rette for kommunikasjon mellom avdelingsstyret og ledergruppen. Når styringsprosessene går gjennom avdelingsstyret økes kvalitetssikringen, dette knyttes opp til økt tidsbruk gjennom kursjusteringene av avdelingen når sakene går gjennom styret. Det behandles under punkt 5. Når det gjelder fremtidig organisering av ledelsesstrukturene på avdelingene, så er det ulike oppfatninger blant høringsinstansene på AFT. Alle instanser mener dog at dagens organisering ikke er tilfredsstillende. Det er en klar oppfatning i ledergruppen at et avdelingsråd kunne vært en bedre partner i ledelsen av avdelingen enn et styre, med et avdelingsråd vil ledergruppen ha en dialogpartner som kan brukes mer spisset på saker som oversendes fra ledergruppen og vil kunne ytterligere forbedre kontakten opp mot det regionale næringslivet. Det kom frem i ID-møtet at dagens organisering med avdelingsstyre ses på som litt uoversiktlig, fordi avdelingsstyret i ett og samme møte fra sak til sak har ulike mandat. Det vil løses ved å rendyrke avdelingsstyret som et rent vedtaksorgan. Avdelingsstyret vil da bli styrket i forhold til dagens funksjon. ID-møtet ønsker å ilegge avdelingsstyrene mer direkte innflytelse på den faglige drift av avdelingen. Dette poenget deles av avdelingsstyret som i sin behandling av høringsuttalelsen uttrykker behov for å bli ilagt mer direkte innflytelse over avdelingen. Avdelingsstyret mener det bør plasseres inn i styringslinja for slik å ha styringsrett i saker som angår avdelingen, dette har å gjøre med empowerment å ha myndighet til styring innenfor sitt eget område. 2. Styringsevne/styringskvalitet. En analyse av styringsevne og styringskvalitet (effekt) av avdelingsstyrene på HiST koker ned til et spørsmål om perspektiv. Det er en del prosesser i en organisasjon som det må holdes trykk på og som må gjennomføres i et stort tempo. I det lys ser ledergruppen at avdelingsstyret virker som å bremse opp utviklingsprosesser. Det tviles også på om avdelingsstyret fungerer til realisering av mål eller om det er mer av et formelt organ, en sandpåstrøer. Et annet perspektiv, som ble dratt frem i ID-møtet, er at den skriftlige saksbehandlingen som foregår før avdelingsstyremøtene er svært positiv siden det gir anledning til å belyse den enkelte saks kompleksitet, og heri ligger mye av styringskvaliteten for et styre. Hvis styret fjernes blir saksbehandlingen fremmedgjort for de ansatte (se også under for Medbestemmelse/Påvirkning). Avdelingsstyrets styrke ligger i at det diskuterer saker på et strategisk nivå, og gjennom sin demokratiske oppbygging istandsettes til å ta vedtak på prinsipielt grunnlag. Det ønskes fra ID-møtet at avdelingsstyrets styringsevne bør økes i en fremtidig organisering. ID-møtet mener at det innenfor avdelingsstyrets mandat må legges å delegere / gi fullmakt til dekan i områder der det er relevant, mens avdelingsstyret skal behandle større, tyngre, langsiktige saker. Avdelingsstyret pekte i sin behandling av høringen på at det allerede har ansvar for å utarbeide / vedta avdelingens strategier og mål, og som en konsekvens av dette må styret gis styringsrett og fullmakt til å beslutte i forhold som påvirker strategiene og målene. Forankringen av styringsretten er vesentlig for å sikre medbestemmelse i organisasjonen. Det skal samtidig påpekes at i en del saker av strategisk art vil tidsaspektet vanskeliggjøre avdelingsstyrets behandling. 3. Medbestemmelse og påvirkning Temaet medbestemmelse og påvirkning har ikke vært til gjenstand for stor diskusjon i AFTs behandling av denne høringen. Det er enighet om at avdelingsstyret, med foregående saksbehandling, spredning av sakene, og prosessene i styret, bidrar til at de ansatte holdes godt informert om hva som skjer på avdelingen. Medbestemmelse er også

et godt poeng ved dagens avdelingsstyreordning. Avdelingsstyret har et potensial for å sikre at den enkelte ansatte blir engasjert i den faglige utviklingen av avdelingen. Pr i dag er dette potensialet mulig å utvikle bedre, men likevel så gir avdelingsstyrets vedtak en nærmere tilhørighet for den enkelte ansatte enn bestemmelser som gjøres uten anledning til påvirkning fra den enkelte. Det ligger en stor utfordring i å skulle holde ansatte og studenter godt informert om avdelingens løpende saker. Man må da identifisere en god diskusjonsarena mellom ansatte, studenter og ledelsen i tillegg til den som er i et avdelingsstyre eller avdelingsråd. Informasjons- og drøftingsbehovet kan ikke dekkes ved ordinære allmøter. Det ble i ID-møtet pekt på at det vil være komplisert, og en unødvendig konstruksjon, å etablere ID-møtene som et substitutt for avdelingsstyret, slik høringsbrevet antyder. IDmøtet har en helt annen funksjon i organisasjonen enn et avdelingsstyre eller råd skal ha. ID-møtet mente også at det er positivt med styringsorgan også nede på programnivå, for slik å opprettholde muligheten for medbestemmelse. 4. Eksterne representanter Avdeling for teknologi har en lang og god tradisjon i å involvere næringslivet. Og de eksterne representantene i avdelingsstyret har gjort en stor innsats. Det er enighet i avdelingen om at det er viktig med eksterne representanter for å innrette avdelingens arbeid til næringslivets behov og til ivaretakelsen av samfunnsoppdraget vårt. Eksterne representanter vil kunne være viktige bidragsytere i både styre og råd på avdelingsnivå. Representasjon i styre eller råd kan komme fra ledere i NHO, LO eller regional næringslivsforening, det er ikke nødvendigvis optimalt om eksterne representanter ikke er ansatt i en organisasjon med en overbyggende funksjon, AFT ser fordelen med å inneha et bredere perspektiv enn man får med arbeidsforhold i bare en bedrift i en av bransjene. Det også viktig å ta med seg under dette punktet at de eksterne representantene i avdelingsstyret vil med sin fag- og bransjetilknytning sikre en annen dimensjon av HiSTs samfunnsoppdrag enn hva høgskolestyret alene kan oppnå 5. Ressursbruk Det går med mye tid i saksbehandling før avdelingsstyrenes møter. Eksterne representanter og studenter lønnes, og interne får tidsressurs. Den rene vurderingen av kost/nytte er implisitt i gjennomgangen under de andre fire punkt over. Det skal her sies at om man bytter ut et avdelingsstyre med et avdelingsråd med samme type representasjon, så vil ikke ressursbruken gå mye ned. Det er først når dette leddet i organisasjonen avskaffes at ressursbruken minsker merkbart. En av de viktigste vurderingene man må ta er om det man tjener ved å yte bred og dyp informasjon til organisasjonen gjennom saksbehandlingen for avdelingsstyret oppveies av det man taper på ved å bruke ressurser på saksforberedelsene og ved gjennomføring av avdelingsstyremøter. AFT heller mot at på dette punktet så er kostnadene en investering. Det er ikke relevant å analysere ressursbruken for oppfølging av vedtak i avdelingsstyrene. Det blir en prinsipielt feil måte å forholde seg til et hvert ledd i styringsprosessen ved HiST.

Ledermøte, Referat Vedlegg 1 Møtedato: 24/8-2010 Kl: 1300-1500 Særtrykk Til stede: Tomas, Hallstein, Ketil, Kari, Margaret, Roar, Rolf Edvard og Sissel Til stede under sak 3 og 4 Gunnhild Oftedal Sted: R303 Retorten Møteleder: Sissel Referent: Olve Sak Ansv. Frist 2 Plan for høring om evaluering av avdelingsstyrenes status HiST har sendt ut en høring om evaluering av avdelingsstyrets status. Hvordan skal høringen utføres? Det er viktig at fokus bevares på høringen om ny rammeplan for ingeniørutdanningene. Høring om avdelingsstyrenes status gjøres som følger: - diskuteres i ledergruppen 24.8. - diskuteres på studietur 15.-17.9. - diskuteres på ID-møter 23.8. og 21.9. - behandles i avdelingsstyret 24.9. - ledergruppen ferdigstiller saken for innsending innen 10.10. Ledermøte, referat SÆRTRYKK Vedlegg 2 Møtedato: 9/9-2010 Kl: 0830-1110 Til stede: Atle, Hallstein, Ketil, Kari, Margaret, Tomas, Rolf Edvard og Sissel Til stede under sak 2 Pål Risan og Else Lervik Sted: R303 Retorten Møteleder: Sissel Referent: Olve Sak Ansv. Frist 6 Høring om evaluering av avdelingsstyrenes status Se LG-ref 24/8. Ledergruppen bes om å uttale seg om AS i relasjon til sitt eget virke. a) Styringsrom/styringsrolle. Det sitter på siden av linja/driften, så det blir uklar linje med et AS. Dekan rapporterer i linja, men har også et ansvar for å rapportere til AS. Det er liten kommunikasjon mellom AS og ledergruppen. AS har en milepælsrolle. Som et råd kunne LG brukt de bedre. b) Styringsevne/styringskvalitet. AS kan virke som å bremse opp prosesser. AS fungerer i liten grad til realisering av kortsiktige, langsiktige og strategiske mål. Er det vårt eksternalibi? c) Medbestemmelse og påvirkning. AS bidrar godt til at de ansatte holdes informert om hva som skjer på avdelingen. Medbestemmelse er et sentralt poeng. d) Eksterne representanter. De kan bidra innenfor sine fagområder. Viktig med eksterne repr for å innrette avdelingens arbeid til næringslivets behov. e) Ressursbruk. Det går med mye tid i saksbehandling før ASmøtene. Direkte utgifter er ca 65 000,-. I tillegg kommer lønnsutgifter for representanter for de tilsatte. OHø 10.10.

Møtedato: 23/9-2010 Kl: 1230-1330 Sted: R303 Retorten Møteleder: Sissel Referent: Olve Vedlegg 3 ID-møte, Referat Til stede: Arbeidstakerorganisasjonene: Susanne Hjemaas (NITO), Ståle Fjeldstad (Utdanningsforbundet), Ina Stuen (Tekna), Ronny Kjelsberg (NTL) Fravær Margareth Nupen (Forskerforbundet) Arbeidsgiver: Dekan Sissel Ravnsborg, Rådgiver Olve Hølaas SÆRTRYKK Evaluering av avdelingsstyreordningen høring 1. Styringsrom/styringrolle NTL: AS skal være et vedtaksorgan. Det sikrer faglig ledelse. Man sikrer prosessene bedre med et avdelingsstyre, prosessene bruker mer tid og kvalitetssikres derved. Avdelingsstyret skal inn i linja. Tekna: AS trenger mer innflytelse. UF: Strukturen pr i dag kan kanskje fortone seg som litt uoversiktlig, fordi avdelingsstyret i ett og samme møte ofte har ulike mandater fra sak til sak. Løsningen kan kanskje være at man rendyrker profilen som et rent vedtaksorgan. Evalueringen må vise inn mot en rendyrking av profilen til AS, for å styrke AS fra dagens funksjon. 2. Styringsevne/styringskvalitet UF: Det er svært positivt med skriftlig saksbehandling, slik får man bedre anledning til å belyse den enkelte saks kompleksitet. Å fjerne AS kan gi mer konflikt i en organisasjon som HiST. NTL: AS bør ha makta. Og de bør delegere / gi fullmakt til dekan i områder det er relevant. AS skal ha større, tyngre, langsiktige saker. Det er viktig å bruke AS for å løfte konflikter opp på et høyere nivå slik at de kan tas på et prinsipielt grunnlag. Det er godt å heve diskusjonen opp på et strategisk nivå. 3. Medbestemmelse/påvirkning NTL: Det er komplisert å skulle sette et ID-møte opp i stedet for at AS. ID-møtet har en helt annen rolle i organisasjonen. Det er viktig å ivareta et system som sikrer medbestemmelse på annet vis enn gjennom institusjonen ID-møtet. Pr i dag kommer gode saksdokument før AS, dette gjør at vi kan sette oss inn i saksgangen og innholdet og gir oss muligheten til å ha noe å si på hvordan avdelingen drives. Det er bra å ha styre på programnivå, jo lengre ned du får styringsorganet, jo bedre er det. Tekna: Det er synd om AS forsvinner, ledere er veldig forskjellige og det å utøve inkluderende ledelse blir for personavhengig. AS må til for å sikre medbestemmelse. UF: AS er en viktig, demokratisk institusjon. Det bidrar sterkt til at den enkelte ansatte blir engasjert i organisasjonen. Vi bør også gjeninnføre instituttstyrer. 4. Eksterne representanter UF: Det kan nok være vanskelig å være ekstern representant, men pr i dag har vi gode representanter som gir det innspill AS kan trenge. De eksterne repr skal også bidra til ivaretakelsen av samfunnsoppdraget vårt. NTL: Vi kan ha eksterne representanter til fagråd på hvert studium. Eksterne på AS-nivå kan gjerne være fra NHO og LO, evt regionens næringslivsforening. Da kan perspektivet som et AS skal arbeide ut fra bli bedre ivaretatt. 5. Ressursbruk Ingen kommentarer

AVDELINGSSTYRETS MØTE NR 03/10 PROTOKOLL Vedlegg 4 Tid: Fredag 24.9.10 kl 09:00 13:15 Sted: Rom 303 Retorten Til stede Divisjonsleder Hallgrim Hjelmbrekke Avdelingssjef Elisabeth Rytter (2. vara) Førsteamanuensis Håkon Grønning Høgskolelektor Guri Sivertsen Korpås Høgskolelektor Ståle Fjeldstad Høgskolelektor Sven Olav Aastad Førsteamanuensis Eirik Sundby (3.vara) Avdelingsingeniør Tore Kristian Eliassen Student Andreas Langberg Student Andreas Bergh (1. vara) Forfall Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan Førsteamanuensis Beate Ystenes Student Daniel Georg Weber SÆRTRYKK Sak 28/10 Høring om avdelingsstyrenes fremtid Forslag til vedtak: Avdelingsstyrets diskusjon under saksgjennomgangen oversendes dekan for å brukes som en del av avdelingens høringsuttalelse. Vedtak Avdelingsstyret må plasseres inn i styringslinja på HiST, med styringsrett i saker som angår avdelingen. Avdelingsstyret har ansvar for å utarbeide / vedta avdelingens strategier og mål. Som en konsekvens må styret gis styringsrett og fullmakt til å beslutte i forhold som påvirker dette. Utviklingen sikres i forhold til de strategiske mål, gjennom å forankre styringsretten i Avdelingsstyret. Dette er også vesentlig for å sikre medbestemmelse i organisasjonen. HiST trenger faglig begrunnete bestemmelser, og at alle ansatte og studenter føler tilhørighet til bestemmelsene / beslutningsprosessene. Avdelingsstyret inkludert de eksterne representantene vil med sin fag- og bransjetilknytning sikre en annen dimensjon av HiSTs samfunnsoppdrag enn hva høgskolestyret alene kan oppnå

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.8.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 16/11 Studieevalueringsrutiner AFT Vedlegg: 1. Studieevalueringer ved alle avdelinger på HiST https://ansatt.hist.no/content/39078/studieevalueringer-pa-alle-avdelinger-ved- HiST- av 16.12.2010 2. Prosedyre Studieevalueringer ved AFT, av 15.6.2011 Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Prosedyre for studieevalueringer ved AFT av 15.06.2011 Studiekvalitetsarbeidet ved HiST krever at det skal gjennomføres studieevalueringer ved alle program og utvalgte emner, se vedlagte dokument (elektronisk). Formålet er at evalueringene skal bidra til kvalitetsforbedring blant studenter og tilsatte, avdekke sviktende kvalitet, og legge grunnlaget for forbedrende tiltak. Ved AFT jobbet Studiekvalitetsutvalget i vårsemesteret 2011 med nye rutiner for avdelingens studieevalueringer. Det er lagt en del premisser for studieevalueringene som avkrevde endringer i AFTs tidligere prosedyrer. Særskilt gjelder dette kravet om publisering av resultat av evalueringene. Det er viktig å imøtekomme personvernet samtidig som krav om resultat av evalueringer. AFT skal legge ut spørreskjema på It s Learning for å gjennomføre datainnsamling for studieevaluering, samt bygge rapportene på tilbakemelding fra møter med de involverte parter, og data fra HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse. Totalt utarbeides det fire rapporter, med stigende generaliseringsnivå: - Resultatrapport 1. Rapport på emnet, jf Prosedyre pkt 4 6. Publiseres ikke. - Resultatrapport 2. Oppsummert rapport fra semesterets emneevalueringer, inkludert tiltakslister, jf Prosedyre pkt 7 8. - Resultatrapport 3. Felles årlig rapport for det enkelte studiet, jf Prosedyre pkt 9. Oversendes Avdelingsstyret og avdelingens studiekvalitetsutvalg (ASKU). - AFTs Kvalitetsrapport (årlig, i april). Oversendes avdelingsstyret.

Dokument Dato Status Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST 16.12.10 Godkjent Side 1 av 3 Høgskolen i Sør-Trøndelag Dokumentet angår: Alle Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST Formål Mål for kvalitetsarbeidet er forankret i overordnede myndighetskrav og HiST sin Strategisk plan 2010-2015. Studieevalueringer ved avdelingene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring blant studenter og tilsatte, avdekke sviktende kvalitet og legge grunnlag for forbedrende tiltak. De skal bidra til å sikre at studienes innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer er dekkende for å nå læringsmål innenfor det enkelt fagområde. Områder som særlig berøres av prosedyren, er oppfølging, dokumentering og rapportering etter gjennomførte evalueringer. Omfang Med studieevaluering menes studentenes evaluering av studiekvalitet. Kravene beskrevet under gjelder all studieevaluering av studieprogram og utvalgte emner, uavhengig av form på evalueringen og hvem som gjennomfører den. Ansvar Prosedyren gjelder for: alle ansatte som har ansvar for å gjennomføre studieevalueringer ledere som har ansvar for oppfølging og tiltak råd og utvalg som skal vurdere resultatene Studieleder gjennomfører evalueringer på sitt område. Dekan er som leder for avdelingen ansvarlig for å påse at evalueringer gjennomføres og at de øvrige kravene beskrevet her, etterleves. ASKU skal medvirke til at avdelingen og studieprogrammene kvalitetssikrer innhold, relevans og gjennomføring av studieevalueringer på avdelingen. Beskrivelse Krav til studieevalueringer ved HiST I høgskolens kvalitetssystem stilles følgende krav til all studieevaluering ved HiST: 1. Det skal gjennomføres studieevalueringer ved alle program og utvalgte emner 2. Studieevalueringene skal være planlagte og repeteres med jevne mellomrom i henhold til fastsatt årsplan/ årshjul. 3. Resultater og tiltak skal gjøres tilgjengelig for aktuelle studentgrupper. 4. Resultater fra sist gjennomførte evaluering og tiltak som er gjennomført i forlengelse av disse skal gjøres tilgjengelig for nye studentkull. Det skal også grunngis dersom enkelte fastsatte tiltak ikke ble gjennomført. 5. Resultater fra studieevalueringene skal rapporteres og tiltakslister fastsettes.

Dokument Dato Status Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST 16.12.10 Godkjent Side 2 av 3 Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosedyren tar i det videre utgangspunkt i disse kravene stilt i kvalitetssystemet. 1. Det skal gjennomføres studieevalueringer ved alle program Det skal gjennomføres årlige evalueringer av studieprogram og utvalgte emner. Evalueringer av studieprogram skal si noe om helheten i en utdanning og hvordan studentene vurderer kvaliteten i utdanningstilbudet. 2. Studieevalueringene skal være planlagte og repeteres med jevne mellomrom i henhold til fastsatt årsplan/ årshjul. Studieevalueringer skal gjennomføres årlig i henhold til fastlagt årsplan /årshjul. Den årlige fastsatte evalueringen skal gjøres kjent overfor studentene ved studiestart, og studentene skal informeres i forkant av gjennomføring av studieevaluering. 3. Resultater og tiltak skal gjøres tilgjengelig for aktuelle studentgrupper. Resultater fra evalueringene i bearbeidet form og uten individuelle kjennetegn (dvs. opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson), skal gjøres tilgjengelig på høgskolens elektroniske læringsplattform for studentene som har besvart den aktuelle undersøkelsen. I tillegg skal informasjon om eventuelle tiltak legges ut. Dersom tiltak ikke er mulig å iverksette, skal informasjon om og begrunnelse for dette gjøres kjent for aktuelle studentgrupper. Hovedtrekk fra resultater fra studieevalueringer på programnivå skal i tillegg legges på avdelingens studiekvalitetssider på internett. 4. Resultater fra sist gjennomførte evaluering og tiltak som er gjennomført i forlengelse av disse skal gjøres tilgjengelig for nye studentkull. Det skal også grunngis dersom enkelte fastsatte tiltak ikke ble gjennomført. Evaluerings- og tiltakshistorikken skal dokumenteres. For nye studentkull skal det gjøres tilgjengelig: o Resultater fra evalueringene, bearbeidet og uten individuelle kjennetegn. o Tiltak som er gjennomført i forlengelse av evalueringene, og ev. begrunnelse dersom tiltak ikke ble iverksatt. 5. Resultater fra studieevalueringene skal rapporteres og tiltakslister fastsettes. Analyse og tiltak Analysen av studieevalueringens resultat skal munne ut i en konklusjon og eventuelle tiltak. Alle angitte tiltak skal ansvarssettes og gis tidsfrist for gjennomføring. Tilgjengeliggjøring og personvern Resultater i bearbeidet form og uten individuelle kjennetegn, skal som et minimum gjøres kjent for studentene ved studieenheten som undersøkelsen omfatter, den faglig ansatte som undersøkelsen berører og vedkommendes nærmeste leder, og ansatte som blir berørt av eventuelle tiltak. Resultater og tiltak som inneholder opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, skal kun være kjent for dekan eller den dekanen har delegert personalansvar til, samt for den faglig ansatte som opplysningene gjelder.

Dokument Dato Status Studieevalueringer på alle avdelinger ved HiST 16.12.10 Godkjent Side 3 av 3 Høgskolen i Sør-Trøndelag Dersom evalueringsresultatet viser behov for støtte / utvikling av pedagogisk kvalitet hos den enkelte lærer, er vedkommendes personalleder ansvarlig for at dette følges opp. Rapportering Den som har fagansvar for en studieenhet rapporterer resultatet av evalueringen til studieleder og ASKU når resultatet er tilgjengelig - minst en gang årlig. Resultatrapport skal inneholde forslag til tiltak, ev. begrunnelse for hvorfor tiltak ikke iverksettes. Evalueringsresultatene skal oppsummeres på program- og avdelingsnivå og benyttes i analysen som gjøres i avdelingenes årlige kvalitetsrapporter. Se egen prosedyre og mal for kvalitetsrapportering. Som nevnt over skal også hovedtrekk fra studieprogramevalueringers resultater gjøres tilgjengelig på avdelingens internettsider for studiekvalitet.

Sak 16/11 Vedlegg 2 AFT HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM 15.06.2011 Kvalitetssikringsdokument Prosedyre Studieevalueringer ved AFT 1 1. Studieleder er ansvarlig for å velge ut emner fra hvert årskull pr studium for evaluering. Alle emner evalueres minimum gjennom en 3-årssyklus. Emner som har ny faglærer eller nylig er revidert prioriteres. Det er ikke anledning for faglærer å ha skriftlig evaluering i andre emner. 2. Det legges ut elektronisk spørreskjema via It s Learning for hvert emne (se vedlegg). Studieleder kan ha 3 ekstra spørsmål, de samme 3 på alle emner på studiet. Utreder i dekanstaben er ansvarlig for å legge det ut. 3. Spørreundersøkelse holdes hvert semester. Spørreskjema ligger ute i 2 uker: Oktober Jan/feb (kun 6.sem.emner og valgemner) Mars/april Studieleder, lærer og studenttillitsvalgte har felles ansvar for å motivere studentene til å besvare spørreskjema. 4. Besvarte spørreskjema for det enkelte emne oppsummeres som Resultatrapport 1. Usakeligheter fjernes. Oversendes Studieleder og dekan. Studieleder har ansvar for å vurdere validiteten, bl.a. om antallet besvarelser er tilstrekkelig til å brukes videre. 5. Studieleder har møte med faglærer(e) om Resultatrapport 1. 6. Studieleder organiserer møte med faglærer(e) for emnet og studenttillitsvalgte på årskullet for å utarbeide tiltaksliste for emnet med bakgrunn i Resultatrapport 1. 7. Studieleder og utreder utarbeider Resultatrapport 2; dvs en sammenslåing av Resultatrapport 1 med tilhørende tiltakslister for semesterets evaluerte emner (pr kull). Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltpersoner, fjernes i Resultatrapport 2. 8. Resultatrapport 2, legges ut på It s Learning for årets kull samme semester den er lagd. Neste års kull har Resultatrapport 2 tilgjengelig påfølgende studieår. Oversendes også ASKU hvert semester. Resultatrapport 2 gjøres tilgjengelig for studentene neste gang gjeldende emne evalueres. 9. Alle tre Resultatrapport 2 for det enkelte studiet analyseres i lys av HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse. Utfallet er årlig Resultatrapport 3, som utarbeides av Studieleder og utreder. Resultatrapport 3 oversendes ASKU og Avdelingsstyret i august som samlerapport for studiet, og legges ut på avdelingens studiekvalitetssider. 10. Alle studiers Resultatrapport 3 samt HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse (der det også fremkommer avdelingsvis informasjon) ligger til grunn for AFTs årlige Kvalitetsrapport. 1 AFTs prosedyre er utviklet under HiSTs Studieevalueringer ved alle avdelinger på HiST (16.12.2010). AFT vil bruke resultatene fra HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse pkt 1-9 som datagrunnlag for evaluering av kvalitet på studienivået.

Produksjonslinje: Produkt Sammendras Spørreskjema Resultatrapport 1 Bearbeides Resultatrapport 2 Bearbeides Resultatrapport 3 Bearbeides AFT Kvalitetsrapport Hva Spørreskjema for studentene ute på ITL i 10 dager Usakligheter fjernes Involverte Studenter Utreder Aktivitet Formål Analyse av alle Nr3 samt Studiekvalitetsundersøkelsen Datainnsamling Sendes til SL og dekan Vurdere validitet Uavkortet sammendrag av skjema pr emne SL, FL, TV og dekan 1. Møte SL og FL 2. Møte SL, FL og TV Utarbeide tiltak for emnet Sammenslått rapport for alle emner pr semester pr kull Rapport fra hele studiet. Data også fra Studiekvalitetsundersøkelsen SL og utreder SL og utreder SL og utreder SL og utreder Utreder ASKU Personlige opplysninger og info fjernes Personvern Legges ut på ITL Rapportere om tiltak 1. Sendes ASKU 2. Publiseres på internett Utarbeide tiltak for studiet Sendes SKU Årlig rapportering til HiST Prosedyre 2/3 4 5/6 7 8 9 9 10 10 Studieleder = SL Faglærer = FL Tillitsvalgte for studenter = TV

Spørreskjema 1. Hvor mange timer egeninnsats (ca) har du i dette emnet pr uke? Kommentarer: 2. Hvor stor andel av undervisningen deltar du på i dette emnet? 0-10 % 10-30 % 30-50 % 50-70 % 70-90 % 90-100 % Hvis lavere oppmøte enn 50 %, ønsker AFT at du kommenterer her: 3. Hvilke undervisningsmetoder gir best læringsutbytte i dette emnet Kommentarer: Hvordan opplever du: 4. Kvaliteten på anbefalt litteratur og utleverte notater i emnet Lite fornøyd Godt fornøyd (1-6) 5. Bruken av praktiske eksempler i undervisningen Lite fornøyd Godt fornøyd (1-6) Hvordan vurderer du følgende forhold: 6. (Teori)øvingene bidrar til forbedret læringsutbytte i dette emnet Liten grad Stor grad (1-6) 7. Ferdighetstreningen / laboratorieøvingene bidrar til forbedret læringsutbytte i dette emnet Liten grad Stor grad (1-6) 8. De ulike typer øvinger (jf sp.m. 6&7) i emnet er samordnet med teorien Liten grad Stor grad (1-6) Kommentarer: 9. Undervisningen fører til forståelse av emnet Liten grad Stor grad (1-6) Kommentarer: 10. Jeg får svar på mine spørsmål i og utenfor undervisningen Liten grad Stor grad (1-6) Kommentarer: 11. Emnets lærer stimulerer til læring og fordypning i emnet Liten grad Stor grad (1-6) Kommentarer: Åpne spørsmål: 12. Hva er du mest fornøyd med i dette emnet? Kommentarer: 13. Hvordan kan emnet forbedres? Kommentarer:

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.8.11 Fra: Dekan Saksbehandler: Frode Langlo Pedersen Sak 17/11 Oppnevning av tilsettingsutvalg Forlag til vedtak Avdelingsstyret oppnevner følgende medlemmer og varamedlemmer til avdelingens tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger: leder dekan Einar M. Hjorthol, medlem førstelektor Anne Lise Hjertø, høgskolektor Anne Feren som varamedlem for Hjertø, medlem førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby som varamedlem for Grønning, medlem student Jim Pedersen og student Benedicte Arntzen Grande som varamedlem for Pedersen. Funksjonsperioden for medlemmer og varamedlemmer som er tilsatt ved høgskolen er 29.8.11-31.7.15. Saksfremlegg Fremsatt forslag til vedtak er basert på høgskolestyrets vedtak i sak HS049/2007, jf. nedenstående. Forslag til medlemmer og varamedlemmer for tilsatte ved høgskolen er basert på oppslutning gitt av resultat ved avdelingsstyrevalget våren 2011. Studentenes funksjonsperiode bestemmes av studentutvalget (SU) ved AFT. Høgskolens regelverk for tilsetting i faglige stillinger I høgskolestyrets sak HS049/2007 ble følgende vedtatt: 3. Høgskolestyret delegerer tilsettingsmyndigheten for tilsetting av undervisnings- og forskerstillinger under dosent-/professornivå og opprykk til førstestillinger til et tilsettingsutvalg ved hver avdeling. Tilsettingsutvalgets medlemmer, med personlige varamedlemmer, er oppnevnt av avdelingsstyret med følgende sammensetning: Dekan 2 medlemmer oppnevnt blant avdelingsstyrets representanter fra de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 1 medlem oppnevnt blant avdelingsstyrets studentrepresentanter Dekan oppnevnes som leder av tilsettingsutvalget.

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.08.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Ragnhild Madsen Sak 19/11 Møteplan for studieåret 2011 2012 Forslag til møtedatoer er satt med tanke på HiSTs frister for årsregnskap, årsrapport for FoU, årsrapport for HMS, rapport fra studiekvalitetsundersøkelsen, kvalitetsrapport og plan- og budsjettforslag, slik de foreløpig er kjent. Dette for at avdelingsstyret skal ha mulighet til å behandle og gjøre vedtak i de saker som reglement for avdelingsstyrer ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, av 17.04.2007, har bestemt. I henhold til reglementet skal det minimum være 2 møter pr. semester. Det foreslås å holde fast på fredager som møtedag og at tidsrammen for styremøtene fortsatt skal være fra kl. 09.00 til kl.13.00. Forlag til vedtak: Avdelingsstyret ved AFT fastsetter følgende møtedatoer for studieåret 2011-2012: 07.10.2011, 09.12.2010, 23.03.2012 og 08.06.2012.

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.8.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 20/11 Studier innen fornybar energi Vedlegg: 1. Mandat for arbeidsgruppen, av 12.8.2011 Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vurderer det som strategisk viktig at AFT satser på å utvikle et studietilbud innenfor fornybar energi, og legger vedlagte mandat til grunn for dette arbeidet. Avdelingsstyret ber om informasjon rundt arbeidet under sitt møte 7.oktober. Studietilbudet vil adressere fremtidsrettede problemstillinger. En av vår tids store utfordringer er knyttet til energi og konsekvensene av energibruk. Skal vi bruke mindre energi, finne andre energikilder, eller rense utslippene fra energiproduksjon? Trolig ligger løsningen i en kombinasjon av disse tre. Fremtidens ingeniører vil måtte arbeide med slike spørsmål på en god og gjennomtenkt måte. Det virker som å være en stor målgruppe for studietilbudet. Masterstudiet Energi og miljø ved NTNU er svært populært. HiST henter majoriteten av våre studenter fra Trøndelagsregionen, dog forventer AFT ikke at dette studiet vil være en ny konkurrent til et internt nullsumspill, men at vi vil kunne hente inn nye søkere. Ingeniørstudiene har nasjonalt en utilfredsstillende kjønnsbalanse, med ca 80 % mannlige studenter i snitt. Balansen utjevnes med en isbres tempo. AFT anser, bl.a. med bakgrunn i nasjonale studier, det for å være overhengende sannsynlig at et studium som tar for seg problematikken rundt fornybar energi vil være mer attraktivt for kvinnelige søkere enn de tradisjonelle ingeniørstudier virker å være. AFT har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av følgende medlemmer: o Håvard Karoliussen (KMT) o Dag Roar Hjelme (EDT) o Terje Wenaas (MAL) o Terje Meisler (ALM) o Dagfinn Røyset (STAB) o Olve Hølaas (STAB) (leder)

Side 2 av 2 Vår dato: Vår ref.: Arbeidsgruppen jobber etter et mandat (vedlegg 1) som tilsier at arbeidet konkluderes i rapport 28.10.2011. Dette muliggjør et vedtak i Høgskolestyrets møte 23.-24.11.2011. Arbeidsgruppens første møte var 16.8., med dekan, studieledere og prorektor NTNU Johan Hustad. Arbeidsgruppen skal utrede hvorvidt det kan og bør satses på utvikling av et eget studium eller en studieretning innen eksisterende studier, ev en kombinasjon av disse to. Arbeidsgruppen har alt signalisert at det vil være lite formålstjenlig for AFT å bare satse på å utvide studieporteføljen med enkeltemner for å gi et tilsvar på regionale og nasjonale utfordringer innen fornybar energi.

Mandat Fornybar energi Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Bakgrunn Avdeling for teknologi hadde ledermøte 22.6. sammen med HiSTs ledelse. Under møtet ble muligheten for å etablere et nytt studium eller en ny studieretning innen Fornybar energi diskutert. Faksimile fra referat fra ledermøtet Hallstein la frem et notat vedr mulig ny studieretning i Fornybar energi (se vedlegg 1). Forslaget ble applaudert fra HiSTs ledelse. AFT har sannsynligvis behov for tilførsel av nye studiepoeng for å igangsette denne studieretningen. Det vil være nødvendig at HiST endrer sin langtidsplanlegging av fordeling av studieplasser fra planprosessen 2011-2013. Dette vil la seg gjøre pga at enkelte Masterutdanninger ikke vil starte ihh til planene. Studiet skal etableres innenfor rammeplanen for ingeniørutdanning. Det skal være eget opptak til dette studiet. AFT nedsetter en hurtigarbeidende komité. Ny dekan ved AFT lager mandatet for komitéen. Rammene for mandatet er å skape et 3-årig bachelorgradsstudium (ingeniør) innen Fornybar energi. Hvert aktuelt program melder inn kandidat til Olve, etter mottak av mandatet. SKB ønsker å være observatør i komitéen. Notatet fra Hallstein Hemmer (KMT) og Håvard Karoliussen (KMT) er vedlagt dette mandatet. Her beskrives bakgrunnen for ledergruppens beslutning 22.6. Kort kan vi likevel oppsummere: Dette er et studium som vil adressere fremtidsrettede problemstillinger. En av vår tids store utfordringer er knyttet til energi og konsekvensene av energibruk. Skal vi bruke mindre energi, finne andre energikilder, eller rense utslippene fra energiproduksjon? Trolig ligger løsningen i en kombinasjon av disse tre. Fremtidens ingeniører vil måtte arbeide med slike spørsmål på en god og gjennomtenkt måte. (Samfunnsansvaret) Det virker som å være en stor målgruppe for dette studiet. Masterstudiet Energi og miljø ved NTNU er svært populært. HiST henter majoriteten av våre studenter fra Trøndelagsregionen, dog forventer AFT ikke at dette studiet vil være en ny konkurrent til et internt nullsumspill, men at vi vil kunne hente inn nye søkere. (Brukergruppen) Ingeniørstudiene har nasjonalt en utilfredsstillende kjønnsbalanse, med ca 80 % mannlige studenter i snitt. Balansen utjevnes med en isbres tempo. AFT anser, bl.a. med bakgrunn i nasjonale studier (Vilje-con-Valg, Naturfagsenteret), det for å være overhengende sannsynlig at et studium som tar for seg problematikken rundt fornybar energi vil være mer attraktivt for kvinnelige søkere enn de tradisjonelle ingeniørstudier virker å være. (Studiekvalitet) Arbeidsgruppen bes om: 1. Innledede avklaringer o Hvilke tilsvarende eller sammenlignbare eller utfyllende eller samsvarende tilbud har de andre høgskolene og universitetene (kartlegges i forkant av Olve) (NTNU, UIS, UIA, UMB, HiB, HiO, HiN, HiT, HSH, HiØ, HVE, HiÅ, HiB, HiG, UIT, HSF) o Hva har MittUniversitetet (kartlegges i forkant av Olve) o Hva skal leveransen fra Arbeidsgruppen være? Dvs hva ser arbeidsgruppen at er faglig mulig å anbefale overfor AFT (nytt studium vs ny studieretning vs nye emner i eksisterende studier/studieretninger vs nye valgemner) o Feasibility study. Konkretisere sannsynligheten av å ha et slikt studium / studieretning ved AFT. Enkel vurdering av tilgjengelige fagpersonell, forskning, emner, samarbeidspartnere (jf NCEI for Industriell instrumentering), praksisplasser, arbeidsmarked etc

o Hvilke emner har vi under paraplyen (i tillegg til emnene Fornybar energi og miljøteknologi (KMT306T) og Vindkraft (under utvikling som valgemne h2011) 2. Innretning av studiet o Skal det være eget studium o Skal det inngå i et studium dvs være studieretning, skal det være studieretning under et studium eller under flere? Realitetsorientering! o Skal det foreløpig kun være et supplement av nye emner o Skal det erstatte eksisterende studium/studieretning 3. Innhold i studiet o Utarbeide Læringsutbytte for studiet/studieretningen o Arbeidsgruppen skal foreslå konkrete emner. Det må tas hensyn til om Fornybar energi foreslås som eget studium (ca 125 sp tekniske emner) eller egen studieretning (ca 70 sp) o Emner beskrives i detalj ihh til HiSTs krav, der mulig o Hvilke emner i studiet egner seg for å brukes innenfor kurs eller videreutdanning? o Hvilke emner i valgblokken (30 sp) kan/kan ikke tas av studenter fra andre studier? Tidsplan Datoer Hva/Når Arbeidsgruppen Avdelingsstyret August September Oktober November 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 15.- 22.- 29.- 5.- 12.- 19.- 26.- 3.- 10.- 17.- 24.- 19. 26. 2. 9. 16. 23. 30. 7. 14. 21. 28. 15. 1 28. 26. 3 7. 4 Ledergruppen AFT 5 15.1 25. 8. 15. 22. 29. 6. 13. 20. 27. 3. 10. 6 SKU 7 31.- 4. 7.- 11. 14.- 18. 21.- 25. 23.- 24. 2 Medlemmer o o o o o o Håvard Karoliussen (KMT) Dag Roar Hjelme (EDT) Terje Wenaas (MAL) Terje Meisler (ALM) Dagfinn Røyset (STAB) Olve Hølaas (STAB) (leder) 1 Start arbeidet. Fortrinnsvis møte med ekstern partner (Johan Hustad?) som inspirasjon. Møte sammen med ledergruppen. 2 Høgskolestyremøte, for godkjenning av studiet 3 Strategidiskusjon; hvor vil vi med AFT og er dette middelet etc 4 Statusrapport, ev kursjustering 5 Holdes fortløpende orientert om arbeidet i Arbeidsgruppen. Starter i august (møte 11.8.) med å legge premissene for arbeidet og å peke ut leder for Arbeidsgruppen. 6 Ferdigstillelse av beskrivelse av studiet for oversendelse til rektor (Høgskolestyret). Dette bør være programplan, men kan mangle detaljer vedrørende emner (les Studieforskriften) 7 HiSTs Studiekvalitetsutvalg (ikke å forveksles med ASKU). SKU skal gi tilrådning før rektors fastsetting av program-, fag- og studieplaner innen studier på over 60 studiepoeng. Godkjenning av programplanen for Fornybar energi kan gjøres etter at studiet er godkjent i HS

Til: Ledermøtet på AFT Fra: Håvard Karoliussen og Hallstein Hemmer Dato: 20.06.11 Vedlegg 1 Bachelorstudium i Fornybar Energi Innledning Energibruken i verden i dag er i hovedsak basert på ikke-fornybare energiressurser som kull, olje, gass og uran. Fossile energiressurser som kull, olje og naturgass er begrensende. De er dannet over flere hundre millioner år og representerer derfor ressurser som ikke vil fornyes. I tillegg til at uran er begrensende, ønsker en å begrense kjernekraft av sikkerhets- og miljømessige årsaker. Global oppvarming og klimaendringer er blant verdens største miljøutfordringer. Økt satsning på fornybar energi vil være en bidragsyter for å redusere klimautslippene. I samfunnet er det stort behov for kompetanse innen fornybar energi. Viktige energi og miljøutfordringer Fornybare energikilder De fossile energiressursene varer ikke evig. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan energi kan produseres på en miljømessig og energieffektiv måte. I tillegg til å ha kunnskap om fornybar energiproduksjon, er det også viktig å ha kunnskap om hvordan de best kan integreres i energisystemet. Solcelleproduksjon og solcellesilisium er allerede en stor industri i Norge gjennom selskapene REC, Elkem og Norsun. Fesil Sunergy har pilotproduksjon av en ny prosess for solcellesilisium ved Lilleby Smelteverk i Trondheim. Hvis pilottestingen er vellykket, kan det bli storproduksjon av solcellesilisium i Trøndelag gjennom bygging av ny fabrikk på Orkanger. Det er stor etterspørsel av ingeniører i Norge som har kunnskap om solceller. Vindkraft og bioenergi er områder hvor det er spådd kraftig vekst i Norge innen kort tid. Vannkraft I Norge får vi over 96% av elektrisitetsproduksjonen fra vannkraft. Gasskraft står for 3%, mens vindkraft står for knappe 1%. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan vannkraften kan utnyttes best mulig fra et energiøkonomisk synspunkt. Skal det i framtiden satses på småkraftverk eller oppgradering og utvidelser av eksisterende kraftverk. Kraftutveksling Norsk vannkraft er ettertraktet i Europa. Vi har i dag kraftutvekslingskabler (HVDC) med Nederland, Danmark og Sverige. Det er et viktig politisk spørsmål om vi i fremtiden skal fungere som Europas batteri. Kunnskap om energieffektiv kraftutveksling blir viktig i framtida. CO 2 fangst Norske myndigheter har hatt to store hovedfokus på energi og miljøtiltak de siste årene. 1) Varmegjenvinning fra høytemperaturindustrien 2) CO 2 fangst fra gasskraft (testanlegg på Mongstad)

Kraftproduksjon og annen bruk av fossil energi er den største kilden til utslipp av klimagasser. Fangst av CO 2 og lagring av CO 2 i geologiske formasjoner er et av de viktigste tiltakene for å redusere de globale CO 2 utslippene. Kostnadene ved å fange CO 2 fra et kraftverk utgjør om lag to tredeler av kostnadene i hele CO 2- kjeden, mens transport og deponering utgjør om lag en tredel. Siden Norge er en av verdens største gassprodusenter, er det viktig for Norge å utdanne teknologier som har kunnskap om miljøvennlig energiproduksjon fra naturgass. Redusert energibruk Den oppvoksende generasjon har høyere levestandard enn bestemor generasjonen som dør ut. Det er en klar sammenheng mellom utvikling av levestandard og bruk av energi. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan ny effektiv teknologi kan redusere energibruken. Energieffektive bygg Oppvarming og kjøling av bygninger står for en stor andel av dagens energibehov. Det er ønskelig å redusere byggets energibruk, samtidig som innemiljøet skal sikre gode bo- og arbeidsforhold. Nye boliger og næringsbygg trenger smart oppvarming og avkjøling ved bruk av varmepumper, sollys, solfangere og naturlig sirkulasjon av inneluft. Det er viktig å ha kunnskap om hva som kreves for å bygge energieffektive bygninger. Transportsektoren Reduksjon av utslipp fra transportsektoren er et viktig mål både lokalt og globalt. En mulighet er å utnytte elektrisitet i større grad, for eksempel gjennom bruk av el-biler og jernbanesatsning. Hydrogenbiler basert på brenselceller er et miljøalternativ som det forskes mye på. En annen mulighet er å bruke biobaserte drivstoff. EU har gjennom sitt miljøprogram EU Climate Package mål om at biodrivstoff skal utgjøre 10 vol % av alt drivstoff innen 2020. Innføring av biodrivstoff er omstridt. Dyrking av biodrivstoff kan gå på bekostning av dyrking av mat. Det er mer lønnsomt for fattige land som f.eks Brasil å dyrke sukkerrør til bioetanolproduksjon enn å dyrke mat. Olje og gassproduksjon Nesten alle olje og gassplattformer i Nordsjøen har sin elektrisitetsproduksjon fra gasskraft. Oljeselskapene streber etter å gjøre norsk gassproduksjon mer miljøvennlig. Et alternativ kan være å bygge offshore vindmøller i tilknytning til plattformene, slik at kraftproduksjonen kommer fra vindkraft i stedet for fra gasskraft. Jobbmuligheter for studenter som utdannes innen Fornybar Energi Kraftselskap (Statkraft, NTE, Trønderenergi, Tide etc), Energiforsyning (Statnett), Prosessindustri, Vindkraftindustri, Solcelleindustri, Elektroteknisk industri, Olje og gassindustri, Jernbane og bilindustri, Energirådgivning, Energiforvaltning, Forskning og undervisningsinstitusjoner. Oppretting av bachelorstudium Det foreslås at det opprettes et eget bachelorstudium på HIST innen Fornybar Energi med oppstart høsten 2012. Det bør settes ned en hurtigarbeidende komite som har sin innstilling ferdig innen oktober 2011. Det er viktig med kort utredningstid slik at studiet kan godkjennes av Høgskolestyret før fristen til Samordnaopptak går ut. Studiet skal være et tverrfaglig samarbeid mellom de eksisterende studieprogrammene ved AFT. Fornybar Energi og miljøutfordringer er tema som opptar norsk ungdom. Enkelte universiteter og høyskoler i Norge har allerede studietilbud innen Fornybar Energi. Dette er populære studium med stor søknad og gode jobbmuligheter etter endt studium.

NTNU har hatt et masterstudium innen Energi og Miljø siden 1998. Det bør opparbeides et samarbeid med NTNU slik at våre bachelorstudenter innen Fornybar Energi får innpass i 4. klasse i Energi og Miljø studiet. Høsten 2011 tilbyr AFT to valgfag innen fagområdet, Fornybar Energi med Håvard Karoliussen som emneansvarlig og Vindkraft med Terje Meisler som emneansvarlig. De foreløpige oppmeldingstall viser at begge disse valgfagene er populære. 114 studenter har valgt Fornybar Energi, mens 58 studenter har valgt Vindkraft. Disse søknadstallene viser at det er stor interesse for Fornybar Energi også hos studenter som ikke har temaet som spesialisering. Erfaring fra NTNU Energi og Miljø studiet ved NTNU ble opprettet som et tverrfaglig samarbeid mellom de to studieretningene Elkraftteknikk og Energi & Prosessteknikk (Maskin). Høsten 2010 ble det tatt opp 140 studenter til studiet. Før opprettelse av Energi og Miljøstudiet, slet begge studieretningene med studentrekruttering. I utgangspunktet var begge studieretningene mannsdominerte studier. I dag er ca 50% av studentene på Energi og Miljøstudiet jenter. Energi og miljøspørsmål er noe som opptar jenter. For å få til en god klassekultur, er det viktig med en jevn fordeling av begge kjønn. Hvorfor skal HIST starte et studium innen Fornybar Energi? Fornybar Energi er et satsningsområde både hos norske myndigheter og hos EU. Miljøspørsmål er noe som opptar norsk ungdom. Det er godt jobbmarked for studenter med spesialisering innen Fornybar Energi. Vi kan få flere kvinnelige søkere til ingeniørutdanningene på AFT. Jenter er spesielt opptatt av miljøspørsmål. Hvor skal man få studieplasser fra? I første omgang tenkes det å ta opp et begrenset antall studenter som f.eks 30. Dette tallet kan gradvis økes hvis søknaden er stor. Studieplassene kan komme fra omrokkering av eksisterende studieplasser (f.eks fra elektro) eller fra spesialtildeling av strategiske studieplasser fra rektor. Når studiet er etablert, er det lettere å få gehør fra departementet om ekstra studieplasser. Hallstein Hemmer Studieleder KMT Håvard Karoliussen Faglærer Fornybar Energi

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.8.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas RO-sak 03-11/a Studiestart 2011 Vedlegg: 1. Tabelloversikt over møtte studenter av 18.8.2011 Vedlagt følger oversikt over opptak gjennom Samordna Opptak 2011, med kolonner for antall tilbud, ja-svar, møtt og andel kvinner møtt. Tabellen har sammenlignbare tall for 2008, 2009 og 2010. Fremdeles er ikke opptaket avsluttet, så tabellen for 2011 er foreløpige tall og vil bli til gjenstand for endringer. Tabellen kan brukes til å lese trender, ikke som å gi oss eksakte tall. Det vil bli gitt muntlig oppdatering under avdelingsstyretmøtet, om mulig og ønskelig. Tabellen er ikke en oversikt over hvor mange studenter AFT har i første årskull, dette tallet kan variere pga permisjoner, overføringer mellom HiST og andre institusjoner (hvor vi bruker å komme ut i overskudd), overflytninger mellom studier, og sluttede men ikke registrerte studenter. Studiestart 2010 ble gjennomført med det sedvanlige ukesopplegget ENTER (ing/bio/mat/rad). Det er for tidlig å si noe om hvordan studentene har opplevd mottaket og introduksjonsuka på HiST og AFT.

Avdeling for teknologi. Møtte studenter 2011 RO-sak 03/11a Vedlegg 1 Studium Studieplasser 2011 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Opptak 2011 (midl tall) Møtt Møtt kvinner (%) Møtt Møtt kvinner (%) Møtt Møtt kvinner (%) Tilbud Jasvar Tilbud Jasvar Tilbud Jasvar Tilbud Jasvar Møtt Møtt kvinner (%) Bioingeniør 66 1 83 82 59 43 (73) 105 83 79 60 (77) 98 83 86 77 (89) 109 83 82 65 (79) Byggingeniør 95 2 124 109 104 28 (27) 117 98 88 19 (22) 120 106 93 23 (26) 133 108 99 18 (18) Elektroingeniør 142 3 167 148 136 16 (12) 180 144 144 10 (7) 177 152 138 7 (5) 168 135 132 14 (11) Kjemiingeniør 23 31 24 21 13 (62) 36 27 28 16 (57) 32 25 29 12 (46) 46 27 26 11 (42) Logistikkingeniør 28 32 29 26 9 (35) 51 37 37 12 (32) 37 32 30 6 (21) 35 24 23 6 (26) Maskiningeniør 69 4 106 92 80 8 (10) 96 78 70 8 (11) 90 85 85 10 (12) 102 87 84 2 (2) Materialteknolog 26 5 44 42 39 7 (18) 32 27 25 7 (28) 32 26 26 9 (35) 42 33 31 6 (19) Mat-teknolog 50 68 54 37 24 (65) 94 62 50 21 (42) 78 55 49 24 (43) 75 43 42 27 (64) Radiograf 40 95 62 57 34 (60) 91 55 50 31 (62) 76 55 48 30 (63) 89 59 54 38 (70) Sum 539 751 642 559 184 (33) 802 611 571 184 (32) 740 619 584 198 (34) 799 599 573 187 (33) Forkurs 275 71 (26) 267 54 (20) 245 48 (20) 265 41 (15) Møtt = 1.oktober Ja-svar er Hovedopptaket. I tillegg kommer restetorget 1 2010 = 61 2 2010 = 88 3 2009 = 120, 2010 = 130 4 2009 = 53, 2010 = 63 5 2010

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.08.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Oddrun Husby RO-sak 03-11/b Nyansettelser og avganger i første halvår 2011 Nedenfor følger oversikt over nyansatte og ansatte som har sluttet i stilling ved AFT i perioden 01.01.2011 30.06.2011. Oversikten blir gitt som en orientering til avdelingsstyret to ganger pr. år. Nyansettelser i perioden 01.01.2011 30.06.2011 Dato Stilling Enhet Navn Ansettelsesforhold Merknad 01.01.2011 Høgskolelektor BYG Per Berntsen 80 % vikariat Vikar for Harald B. Høgseth 01.01.2011 Studieleder EDT Reinold Åremål Ellingsen 01.01.2011 Førsteamanuensis EDT Dag Roar Hjelme Fast Instrumenteringsteknikk 14.02.2011 Høgskolelektor MAL Terje Wenaas Fast VVS 01.03.2011 Førsteamanuensis BYG Mette Bye 20 % vikariat Vikar for Harald B. Høgseth 28.03.2011 Avdelingsingeniør MAT Sunniva Hoel Oppdrag NFR-prosjekt 01.04.2011 Avdelingsingeniør MAT Mie Bjune Oppdrag NFR-prosjekt Gjeten 01.05.2011 Stipendiat BIO Ida Johansson Midlertidig Prosjekt 10.05.2011 Avdelingsingeniør BYG Rune Skarstad Fast 07.06.2011 Hjelpearbeider/ studentassistent BYG Tom Rikard Ragnarsson Oppdrag VRI-prosjekt HiST Innovation 07.06.2011 Hjelpearbeider/ studentassistent 07.06.2011 Hjelpearbeider/ studentassistent BYG Morten Ringstad Oppdrag bygg VRI-prosjekt HiST Innovation bygg BYG Frank Sylte Oppdrag VRI-prosjekt HiST Innovation bygg 14.06.2011 Ingeniør KMT Ian Donald Vikariat Vikar for Knut Skreddernes

Side 2 av 2 Vår dato: Vår ref.: Avganger i perioden 01.01.2011 30.06.2011 Dato Stilling Enhet Navn Ansettelsesforhold Merknad 28.02.2011 Overingeniør BYG Eivind Strøm Fast Pensjon 31.03.2011 Høgskolelektor ALM Marit Elise Lyngstad Midlertidig Opphør av midlertidig tilsetting 31.03.2011 Førsteamanuensis MAT Gerd Nybraaten Fast Pensjon 06.05.2011 Overingeniør BYG Even Stølan Fast Ny jobb 31.05.2011 Stipendiat KMT Aslan Midlertidig Esmurziev 07.06.2011 Høgskolelektor BYG Gry Hege Svarliaunet 30.06.2011 Førsteamanuensis MAL Natasa Djuric Fast Midlertidig Opphør av stipendiatstilling. Disputerte 17.06.2011 Ny jobb Opphør av midlertidig tilsetting

Arkiv: 2011/2504 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 26.08.11 Fra: Dekan Saksbehandler: Elin Tollefsen Leer RO-sak 03-11/d Referat fra høgskolestyret Vedlegg: 1. Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 03/2011, 15.06. 16.06.2011 Sakene til høgskolestyrets møte nr 03/2011, 15. - 16.06.2011 finnes elektronisk på denne lenken: http://hist.no/content/38891/15-16.-juni