Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer



Like dokumenter
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Last ned Klinisk farmasi. Last ned. ISBN: Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Den kliniske farmasøytens rolle

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge

Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie

KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge

Er din bestemor trygg?

Individualisert oppfølging av legemiddelbruk krever kompetanse!

Utvidet tverrfaglig samarbeid rundt eldres legemiddelbruk- Kan vi forhindre akutte sykehusbesøk?

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Epikrise med farmasøytnotat fra St. Olavs Hospital

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelhåndtering Hvordan sikre riktig legemiddelbruk? Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Evaluering av klinisk farmasi og IMM i Midt-Norge

Veileder om legemiddelgjennomganger

Utfordringsbildet Sykehusapotekene i Midt Norge. Styremedlem Svanhild Schønberg Styreleder og direktørmøte 17.oktober

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge

LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET

Oslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Prosess for klinisk farmasi

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter

Legemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt

«Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous»

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

LIS-TNF/BIO AVTALER 2011, revidert april 2011

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Antibiotikabruk i norske sykehus

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Vet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker?

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Riktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Fører bruk av en ny prosedyre for legemiddelsamstemming i sykehus til mer nøyaktige legemiddellister?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Prosjektrapport. Regional plan for klinisk farmasi i Midt-Norge

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem

I trygge hender på Nygård

Legemiddelsamstemming

LIS-TNF/BIO AVTALER 2012 revidert april 2012

Hva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus?

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Legemiddelsamstemming ved innleggelse på hjertemedisinsk sengepost

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet

,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt ,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?

LIS-avtaler i perioden og anbefalinger for valg av biologiske legemidler innenfor revmatologiske-, mage-tarm- og hudsykdommer.

Disposisjon. Psykotrope midler

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Transkript:

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Eksamensseminar 17. Februar 2012 Veiledere: Førsteamanuensis Kirsten K. Viktil, Farmasøytisk institutt, Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Universitet i Oslo PhD-stipendiat Janne Kutschera Sund, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim PhD Hege Salvesen Blix, Lovisenberg sykehusapotek og Nasjonalt folkehelseinstitutt Utført ved St. Olavs Hospital HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Hovedmål Delmål Hensikt Å studere klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer (LRP) Intervensjon = farmasøytens anbefaling til løsning på LRP diskutert i tverrfaglig team LRP = en hendelse eller forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling, og som reelt eller potensielt interfererer med ønsket helseeffekt Pharmaceutical Care Network Europe. The PCNE Classification V 6.2. 1. Hvor mange, og hvilken type LRP av ulik klinisk relevans identifiserte farmasøyten? 2. Hvilken type LRP valgte farmasøyten å ta opp i tverrfaglig team? 3. I hvilken grad fulgte ansvarlig lege farmasøytens anbefaling?

Metode og setting Grad av klinisk relevans av anbefalingene til løsning av LRP ble studert retrospektivt ved bruk av Hatoums skala 1 og ekspertgruppe Pasienter fra Lungeavdeling og Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital, i perioden juni oktober 2011 7 kliniske farmasøyter identifiserte LRP i legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger i henhold til modellen Integrated Medicines Management (IMM) i Midt-Norge 1 Hatoum HT et al. Evaluation of the contribution of clinical pharmacists: inpatient care and cost reduction. Drug Intell Clin Pharm. 1988;22(3):252-9

Ekspertgruppe Gruppe Lunge: 1 overlege lungemedisin (Rolf Walstad), 1 klinisk farmakolog (Olav Spigset), 1 klinisk farmasøyt (Silke Lim) Gruppe Revmatologi: 1 overlege revmatologi (Erik Rødevand), 1 klinisk farmakolog (Olav Spigset), 1 klinisk farmasøyt (Silke Lim) Konsensusmøte Lunge Konsensusmøte Revma Endelig klassifisering av kasus etter diskusjon inntil enighet

Skala tilpasset etter Hatoum et al Hatoum et al. Evaluation of the contribution of clinical pharmacists: inpatient care and cost reduction. Drug Intelligence and Clinical Pharmacy 1988; (22); 3: 252-9 Grad Gradering av intervensjon Forklarende tekst 6 Særdeles relevant Anbefaling som kan forbygge livstruende eller dødelige utkomme 5 Veldig relevant Anbefaling som vil forebygge potensiell organskade eller ytterligere forverring av eksisterende nedsatt organfunksjon 4 Relevant Anbefalingen vil kunne bidra til en mer akseptabel og bedre tilpasset standard på behandlingen (i tråd med etablert praksis/innarbeidet rutine) 3 Noe relevant Betydningen av anbefalingen vil være avhengig av hvilken helseprofesjon eller person som vurderer/tolker den (til forskjell fra 4 der en standard for behandlingen er definert) 2 Ingen relevans Anbefalingen har informasjonsverdi for senere liknende tilfeller men er ikke spesielt meningsfull for den aktuelle pasienten 1 Mulig ugunstig Anbefalingen kan muligens være ugunstig for pasienten

Hovedfunn 95 (85 %) av 112 anbefalinger var noe kliniske relevant eller mer ( grad 3) 69 (73 %) av 95 anbefalinger ble umiddelbart akseptert fra leger Særdeles relevant 1 % Mulig ugunstig 3 % Veldig relevant 5 6 1 11 % 2 Ingen relevans 12 % 4 3 Noe relevant 28 % Relevant 45 % n = 112

Kasus 1 Kvinne 59 år, schizofreni, Abilify, Orfiril, Leponex Tabell 4. Eksempler på LRP og anbefalinger i ulike grader av klinisk relevans Involvert legemiddel Beskrivelse av LRP Anbefalingen Grad av klinisk relevans Leponex Pasienten bruker Leponex 600 mg/døgn, har lave leukocytter 3,1 x 10 9 /L Følg leukocytter. Diff.telling. Leponex skal seponeres om leukocytter < 3,0 x 10 9 /L eller nøytrofile granulocytter < 1,5 x 10 9 /L. Serum-konsentrasjon bør måles. Konferer evt. psykiater. 6

Kasus 2 Kvinne 27 år, artritt, Salazopyrin, Prednisolon, Paracet, Ibux Tabell 4. Eksempler på LRP og anbefalinger i ulike grader av klinisk relevans Involvert legemiddel Beskrivelse av LRP Anbefalingen Grad av klinisk relevans Ibux Pasienten har synlige blodkoagler i avføringen. Bruker Ibux 1200 mg inntil x 4 per døgn. NSAIDs kontraindisert hos pasienter med tarmblødning. 5

Kasus 3 Kvinne 49 år, psykose, Zyprexa, Imovane, Sarotex Tabell 4. Eksempler på LRP og anbefalinger i ulike grader av klinisk relevans Involvert legemiddel/ubehandlet indikasjon Sarotex Beskrivelse av LRP Anbefalingen Grad av klinisk relevans Pasienten er plaget med munntørrhet, vanskelig for å snakke. Bruker Sarotex 50 mg til kvelden, i tillegg Zyprexa og Imovane. Revurder behov for Sarotex. 4

Resultat delmål Gjennomsnittlig 4 LRP/pasient Generell akseptgrad 71 % 1 av 5 LRP var knyttet til 88 % var noe relevant eller mer ( grad 3) legemiddelvalg 1 63 % akseptert av lege 5 av 6 problem i legemiddelsamstemming skyldtes mangel på et legemiddel 1 83 % var noe relevant eller mer ( grad 3) 80 % akseptert av lege 1 Klassifisert etter Norsk konsensus. Ruths S, Viktil KK, Blix HS. [Classification of drug-related problems]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(23):3073-6.

Konklusjon Studien tilfører ny viten om klinisk relevans av anbefalinger gitt av farmasøyt for å løse LRP hos pasienter med lungesykdom og revmatologisk sykdom etter modellen IMM i Midt-Norge Farmasøyter gir anbefalinger til løsning av LRP som i stor grad er klinisk relevante To av tre pasienter har nytte av den kompetansen farmasøyten tilfører tverrfaglig team Studien er et viktig bidrag i evaluering av og forskning på IMM i Midt-Norge

Takk for oppmerksomheten! marit.buajordet@sykehusapoteket.no Takk til St. Olavs Hospital HF, Sykehusapoteket i Trondheim og Sykehusapotekene Midt-Norge HF for muligheten til å gjennomføre prosjektet. Takk til kollegaer, veiledere, deltakere i ekspertgrupper og andre samarbeidspartnere for god bistand underveis. Deltakere i ekspertgruppene var: Professor Olav Spigset Professor Rolf Walstad Overlege Erik Rødevand Klinisk farmasøyt Silke Lim