Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Trondheim 30. august 2006 av Gro-Anita Mortensen 1
1. Prioriteringer i henhold til oppdraget Forprosjektet er utført innenfor rammen av prosjektnotatet anno april 2005 og innenfor de økonomiske rammen på 200 000 kroner. Tiltak 1. Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag og tiltak 4. Konferanse - Historieformidling er prioritert. Teamet som har arbeidet med prosjektet er Hanne Rimala Herfjord (NTFK), Hilde Vistnes (STFK), Maria Press (Statsarkivet i Trondheim) og Ida Bull (NTNU). Prosjektet har ikke vært styrt av styringsgruppa til Kulturnett Trøndelag etter 15. oktober 2005 pga at prosjektleder Gro-Anita Mortensen endret arbeidssted og oppgaver som vanskeliggjorde den koblingen. Det er regelmessig rapportert til enhetsleder Heidi Magnussen Enhet for Regional utvikling i STFK. Det har også blitt rapportert til Styret for Trøndelagshistorie. 2. Partnerskap Det er inngått 19 intensjonsavtaler med institusjoner i Trøndelag: Tapir akademiske forlag, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Den kulturelle skolesekken i Nord-Trøndelag, Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkesbibliotek/ Kulturnett Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, Statsarkivet i Trondheim, IKA Trøndelag, Trondheim folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU, Falstadsenteret, Namdal fylkesmuseum BA ved Norveg, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Stiklestadmuseene ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Trondheim byarkiv, NTNU Vitenskapsmuseet. Charlottenlund skole og Huseby skole Det er også inngått Nasjonale partnerskap: Det er inngått et samarbeid med ABM-utvikling gjennom Kulturnett.no om utvikling av tjenesten. 3. Søknader Det er utarbeidet tre søknader for finansiering av Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag et digitalt læringsverktøy for grunnopplæringen. a. Det er søkt om forprosjektmidler fra Nordisk kulturfond til å kartlegge kildemateriale i arkiver i Norge, Sverige og Danmark, som omhandler Trøndelag i tiden etter ca 1750. På bakgrunn av dette arbeidet skal vi konkretisere et større digitaliseringsprosjekt som har til hensikt å tilgjengeliggjøre og tilrettelegge det sentrale kildematerialet for sluttbrukere i grunnopplæringen. Prosjektet fikk ikke støtte. b. Det er søkt ABM-utvikling om midler til 3-årig prosjekt der vi vil utvikle et læringsmiljø for elever og lærer som kombinerer fagtekster, digitalt historisk kildemateriale, en vitenskapelig arbeidsmetode og kildekritikk. Det kan stimulere 2
nysgjerrigheten, forskerlyst og evnen til å kombinere kunnskaper om fortiden, analyse av nåtiden og forventinger til framtiden. ABM-Utvikling har støttet prosjektet med 500 000 kr i 2006. En forutsetning i søknaden er at det er et treårig prosjekt. Ny søknad sendes 15. oktober 2006. c. Der er søkt HØYKOM om midler til å utvikle Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag - et digitalt læringsverktøy som samler og gjør tilgjengelig kultur- og kunnskapsressurser til ungdoms- og videregående skoler. Søknaden til HØYKOM har gitt en støtte på 3.6 millioner for 2006 og 2007. Fylkeskommunene har blitt utfordret av Kunnskapsdepartementet om å utvikle digitale læringsmidler (50. millioner). Vi hadde håpet å hente inn noen av disse midlene til prosjektet. Det arbeides i samarbeid med Opplæringsavdelingen i STFK om å søke midler til utvikling av nye tjenester under prosjektet fra Kunnskapsdepartementet. Søknadsfristen er 1. oktober. To tiltak vi ønsker å videreutvikle er: elæringsmodul TALLTREND for bruk av tall og statistikk i samfunnsfag og historie. Aviser og fagbøker framstiller ofte utviklingstrekk i samfunnet ved hjelp av tall, grafer, prosenter og statistikker. Samtidig viser statistikker i media og fagtidsskrifter at norske barn og unge sakker akterut i matematikk og realfag. Det må bety at mange går ut av skolen uten tilstrekkelig forståelse av tall til å kunne les og forstå viktige informasjon om samfunnet de er en del av. Vi ønsker derfor å utvikle en tverrfaglig elæringsmodul TALLTREND- for bruk av tall og statistikk i samfunnsfag og historie. Hovedmålet er å gi elever i videregående skole et verktøy som vil gi dem økt forståelse for bruk av tall og matematikk som verktøy til å forstå samfunnet. De skal få en forståelse av hvordan tall kan brukes til å forklare samfunnstrekk. Talltrend.no skal gi elevene innsikt i hvordan statistikk og grafer lages ved hjelp av innhenting av data, bearbeid av dem og analyse av dem som grunnlag for samfunnsmessige betraktninger. Her er det søkt samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Institutt for historie og klassiskefag NTNU og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, NTNU. Interaktiv fortelling om prevensjon før og nå. Fra slutten av 1800-tallet har stadig flere typer prevensjon blitt tilgjengelig i Norge. Holdningene til og bruken av prevensjon generelt og de ulike typene prevensjonsmidler spesielt, har endret seg over tid ut ifra moralske, religiøse, helsemessige og mer populistiske grunner. I tillegg har seksualitet i denne perioden blitt sett i sammenheng med faren for seksuelt overføre sykdommer, som syfilis, klamydia og aids. For å belyse hvordan tilgjengelighet til prevensjon har påvirket mennesker seksualpraksis over tid ønsker vi å utvikle en interaktiv animasjon knyttet til spredning og bruk av prevensjonsmidler fra 1890-tallet til i dag. Målet er å vise elevene hvordan holdninger til, tilgjengelighet av og ikke minst bruk av prevensjon har endret seg i et 3
historisk perspektiv. Samtidig med at elevene skal få bevissthet om at bruken alltid har vært styrt av personlige valg. 4. Konferanse Historieformidling Høsten 2005 ble konferansen Kultur på nett 2005 - digitale ressurser til læring og opplevelse. Tema var kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner som produsenter av digitale ressurser. De forvalter ressurser som er kvalitetssikret gjennom faglig virksomhet, spørsmålet var hvordan de bedre kan tilrettelegges for brukere og om de kan videreutvikles for å bli tatt i bruk i læringsprosesser? Hensikten var å gjennom ulike grep sette lys på digitale ressurser, se dem i lys av nasjonale satsinger og komme med innspill på hvordan de kan utvikles for læring. Mer informasjon: http://trondelag.kulturnett.no/wshow.aspx?p=1014 19. til 20. oktober 2006 arrangeres det et 1. dagskurs På vei mot digital læring i Nordog Sør-Trøndelag om ny fagdidaktikk i historie og samfunnsfag for lærere og formidlere. Mer informasjon: http://www.kildenett.no/wshow.aspx?ida=4949 5. Kildenett.no Prosjektet Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag et digitalt læringsverktøy for grunnopplæringen (Kildenett.no) er et treårig prosjekt som ble startet 1. juni 2006. a. Prosjektorganisering Det er etablert en Styringsgruppe: Lisbeth Tangen leder styringsgruppa. Lars Egeland, avdelingsdirektør fra Informasjonsavdelingen fra ABM-utvikling. Ragnhild Kvalø fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag. Jorid Midtlyng, kommunaldirektør Trondheim kommune. b. Kompetanseutvikling Et sentralt område i prosjektet er kompetanseutvikling på historiedidaktikk, formidling og brukermedvikning. Gjennom å tilby kurs, seminarer, etterutdanning og studietilbud for lærere og formidlere i abm. Altså en i skjæringspunktet mellom skole, kultur og forskningssektoren. c. Informasjon om kildenett se nettsiden: http://www.kildenett.no d. Prosjektbudsjett og finansiering Så langt er den totale prosjektrammen for det treårig prosjektet i henhold til tildelinger på søknader til ABM-utvikling (kun bevilget for 2006) og Høykom på totalt 11.408.000 kroner. Se Vedlagt budsjett og finansieringsplan. 4
I budsjetter framgår det at vi i 2007 har behov for å finne 300.000 kr for å fullfinansiere prosjektet. Behovet i 2008 er på 400.000 kroner. Dette er midler som er viktige for å gjennomføre prosjektet i hht de planer som foreligger. Derfor jobbes det med ulike alternativer for å skaffe disse midlene. 6. Oppsummering Prosjektet er basert på et tett samarbeid med viktige regionale partnere. Den sterke regionale alliansen i bunnen av prosjektet har uten tvil vært avgjørende for at prosjektet har fått den støtten det har søkt om. Gjennom intensjonsavtaler har institusjonene vist at dette er noe de ønsker og noe de er villig til å arbeide for. Det har gitt prosjektet legitimitet og tyngde nok til å nå opp i sterk nasjonal konkurranse om midler fra ulike aktører. I tillegg vil gir partnerskapet prosjektet avgjørende kompetanse og rom til å gjennomføre planene. Læringsverktøyet vil fordi det utvikles gjennom brukermedvirkning og tett dialog med forfattere og fagmiljøet bidra til en god formidling av Trøndelags historie mot skolen. Prosjektet slik det framstår i dag kan og bør være en sterk partner for andre som ønsker brukerrettet tjenester til skolene, økt digital samhandling mellom institusjoner og sektorer, samt et godt ståsted for å utvikle nye digitale læremidler til skolen. 5