Tredjemannskonflikter (dynamisk tingsrett) en veiledning i metode og oppgaveteknikk

Tredjemannskonflikter (dynamisk tingsrett) en veiledning i metode og oppgaveteknikk Forfatter Skjerdal, Nicolai Vogt Dato 1997 Publisert Jussens Venner 1997 s 14 - (JV-1997-14) Sammendrag Utgiver Universitetsforlaget Av stud jur Nicolai V. Skjerdal 1. Metodeproblemer ved løsning av tredjemannskonflikter Bakgrunnen for denne artikkelen er erfaringer jeg har gjort fra undervisning på tredje avdeling i Oslo. Fagområdet i fokus for artikkelen er den dynamiske tingsrett, eller det vi kan kalle tredjemannskonflikter. 1 Fagområdet gjelder altså rettsspørsmål som oppstår ved konflikt mellom to eller flere personer som hevder å ha en rettighet i ett og samme formuesgode. To personer har for eksempel kjøpt den samme bilen. Eller kjøperen av en fast eiendom blir for eksempel møtt med en innsigelse fra grunneieren om at selgeren bare satt på en festekontrakt og at kjøpsavtalen derfor må annulleres. Erfaring viser at når studentene skal løse slike konflikter, så er det flere som får vanskeligheter allerede før de skal anvende rettsreglene. Før man kan bruke rettsreglene må man nemlig velge ut de rettsregler som er aktuelle, og dette valget går ikke alltid av seg selv. 2 Det er særlig det å avgjøre type konflikt - hjemmelsmannskonflikt eller dobbeltsuksesjonskonflikt - som volder problemer for mange. Dette er i grunnen ikke overraskende. Skoleeksemplene på konflikttypene er riktignok greie å forstå umiddelbart. Hvis A selger sin faste eiendom først til S og deretter til B, ser man at det foreligger en dobbeltsuksesjonskonflikt mellom B og S. Dersom H overfor kjøperen B hevder at selgeren A bare hadde proforma grunnbokshjemmel til den faste eiendom, så ser vi at det blir en hjemmelsmannskonflikt mellom eieren H og kjøperen B. Det er ikke slike eksempler som er vanskelige for studentene. Problemene oppstår når man stilles overfor et komplisert faktum, som typisk ved praktikumseksamen. Kanskje har det omtvistede formuesgode gått gjennom flere ledd. I slike tilfelle er konfliktidentifikasjonen ikke nødvendigvis så enkel. Det er imidlertid ikke bare spørsmålet om å identifisere type konflikt som har betydning når problemstillinger på dette rettsområde skal drøftes og avgjøres. Hele den dynamiske tingsrett/«tredjemannsretten» bygger legislativt på enkelte grunnleggende sondringer og her er det viktig å styre støtt. Man skiller for det første mellom kreditorekstinksjon og avtaleekstinksjon (godtroekstinksjon). For det andre opererer man som nevnt med konflikttypene hjemmelsmannskonflikt og dobbeltsuksesjonskonflikt. Til dette kommer egne lover og regelsett for de ulike formuesverdier; for eksempel tinglysningsloven for fast eiendom, godtroloven (ekstinksjonsloven) for løsøre, gjeldsbrevloven for pengekrav og verdipapirsentralloven for registrerte fondsaktiva. Det er ikke mitt lodd her å redegjøre for de legislative betraktninger som ligger til grunn for disse sondringene. Dette er behandlet i litteraturen. 3 Poenget her er å bevisstgjøre at det er en slik sondringsproblematikk og at dette reiser spørsmål som alltid må ligge i bakhodet når man er stilt overfor en tredjemannskonflikt. Ettersom teorien gir liten praktisk veiledning, er denne artikkelen et forsøk på å klargjøre disse metodeproblemene. Jeg bruker betegnelsen metodeproblemer fordi spørsmålene jeg skal ta opp bare indirekte angår rettsanvendelsen i den materielle konflikdøsning. Billedlig kan sondringsproblematikken fremstilles som inngangsdøren til de ulike rettsregler om tredjemannskonflikter. Det hjelper lite å ha kjennskap til reglene bakenfor dørene dersom man ikke også entrer riktig dør. Side 15 La oss tenke oss at vi står overfor et kjøp av fast eiendom. Dette er et avtaleerverv og for at kjøper skal kunne ekstingvere eventuelle tidligere rettighetsstiftelser i den faste eiendom, stilles blant annet krav om at kjøper er aktsomt uvitende om eksistensen av slike eldre rettigheter, jf tinglysningsloven 21 første ledd og 27 første ledd. «Døren» i denne sammenheng er altså avtaleerverv i motsetning til «døren» kreditorbeslag. Innenfor Side 1

denne døren kan vi så støte på valget mellom dobbeltsuksesjonsreglene og hjemmelsmannsreglene hvilket er forskjellige når det er tale om rettighetskollisjon i fast eiendom. Det ligger ikke i betegnelsen metodikk at de problemstillingene jeg skal ta opp etter sin art er forbeholdt disposisjonsfasen ved oppgaveløsning. Enkelte av spørsmålene kan med fordel reises også i selve besvarelsen. Dette vil i det følgende bli tatt opp for hvert av spørsmålene. 2. Noen viktige presiseringer Enkelte av de følgende metodikkspørsmål vil nok kunne fortone seg som selvsagte og elementære. Den skrittvise progresjon som angis vil kunne fremtre som noe omstendelig og ved første øyekast kanskje mer kompliserende enn klargjørende. Jeg vil sterkt understreke at den følgende veiledning på ingen måte er noen absolutt fasit til hvordan tredjemannskonflikter må gripes an. Dersom man utvikler sin egen problemsorteringsteknikk og/eller man finner sondringsspørsmålene som greie, er det utmerket. Da får man holde på sin egen metode. Når det er sagt, kan det imidlertid også betones at alle problemstillingene i det følgende må gjennomgås - i hvert fall tankemessig - før man kan løse den aktuelle tredjemannskonflikten. Formålet med denne artikkelen er ikke å angi et puggeskjema eller en bruksanvisning for hvordan eksamensbesvarelser skal settes opp, men derimot å gi en nøkkel til forståelse av den praktiske håndtering av tredjemannskonflikter. Side 16 For å holde artikkelen innenfor en rimelig ramme, kan jeg kun i meget begrenset utstrekning gå inn på materielle spørsmål. Jeg forutsetter at leseren har en viss kjennskap til rettsområdet tredjemannskonflikter og til figuren «H-A-S-B» som grafisk illustrasjon på de ulike konflikttyper. Denne artikkelen bør derfor ses i sammenheng med og som et lite supplement til fremstillingen i litteraturen. 3. Oversikt over generelle problemstillinger som oppstår ved løsning av tredjemannskonflikter Følgende spørsmål må alltid avklares når man er stilt overfor en tredjemannskonflikt: A. Hvem er de stridende parter? B. Foreligger rettighetskollisjon? C. Hvem er den ekstingverende part? D. Hva slags type ekstinksjon er det tale om? E. Hva slags formuesgode strides det om? F. Hva slags konflikttype er det tale om? Av disse spørsmålene er det utvilsomt det siste om identifikasjon av konflikttype som volder størst problemer og dette utgjør hovedtemaet for nærværende artikkel. For fullstendighets skyld vil jeg imidlertid si noe om de øvrige spørsmålene også. Også her støter man nemlig undertiden på fallgruber. Igjen vil jeg presisere at denne 6-punkts liste av problemstillinger ikke er ment å representere en standard disposisjon for hvordan eksamensbesvarelser skal settes opp. Problemstillingene er først og fremst ment som en hjelp for tanken. Det vil være et vidt spillerom for hvordan dette innarbeides i en besvarelse. 4. De stridende parter må identifiseres Hvem som er de stridende parter vil alltid fremgå av faktum (og må selvsagt også komme til uttrykk i besvarelsen, for eksempel i overskrifter). Men ofte vil vi stå overfor flere parter. A har for eksempel solgt en ting både til S og B, og så kommer en hjemmelsmann H som gjør krav på tingen uavhengig av tvisten mellom S og B. Side 17 Poenget her er å begrense hver tvist til to parter og så ta for seg en konflikt om gangen. I det nevnte eksemplet kunne vi således ha begynt med spørsmålet om H's rettighet er ekstingvert av enten S eller B. Hvis svaret er ja, er H ute av konfliktbildet og vi står da igjen med konflikten B versus S. Hvis svaret derimot er nei, så er konfliktdrøftelsen B versus S subsidiær. Da vinner jo H uansett. Man kunne for så vidt ha begynt i den Side 2

andre enden også: Vinneren av B versus S møter H. Generelt bør man dog følge en (tids-)kronologisk tvistrekkefølge, jf nærmere i punkt 10 nedenfor om konflikter i flere ledd. 5. Rettighetskollisjon må konstateres Det vil ikke være noen tredjemannskonflikt hvis ikke rettighetene i det aktuelle formuesgode står i strid med hverandre. I de fleste tilfelle vil det riktignok være på det rene at rettighetskollisjon foreligger. Selgeren A har for eksempel solgt den samme ting to ganger. Begge kjøperne kan selvsagt ikke få tingen. 4 Da får vi figuren: Et annet eksempel er at selgerens hjemmelsmann H - det vil si den person som selger A utleder sin rett fra, for eksempel en tidligere selger - overfor kjøperen B hevder rett til tingen under henvisning til at selgeren A bare hadde lånt tingen av H. Da får vi figuren: Side 18 I disse tilfellene kan man i en besvarelse bare kort slå fast at rettighetskollisjon foreligger. Det er bra at man kort konstaterer dette. Det viser grundighet og tar ikke plass. Kollisjonsspørsmålet kan imidlertid være mer problematisk enn i de nevnte eksemplene og da må det i hvert fall tas opp. Det oppstår egentlig to underspørsmål her. Det første bringer oss inn i en vurdering av rettighetene isolert sett, det andre gir oss sammenlikningsspørsmålet om rettighetene kan forlikes: 1. Foreligger en rettighet? 2. Hvis ja, hva går den enkelte rettighet ut på? Ad vurderingen av hvorvidt det foreligger en rettighet Før vi kan slå fast om det foreligger en rettighetskollisjon må vi avgjøre om vedkommende part har en rettighet. For eksempel kan kjøperen B naturligvis ikke påberope ekstinksjon overfor en tidligere rettighetshaver S eller en hjemmelsmann H hvis B ikke engang kan bygge på et gyldig erverv i forhold til sin selger A. 5 B kan ikke hevde større rett overfor tredjemann enn han har i forhold til sin medkontrahent. Jeg har her tatt utgangspunkt i den ekstingverende part B, men prinsippet om at anførsler og innsigelser som gjøres gjeldende må bygge på et gyldig rettserverv gjelder alle partene i konflikten. For hjemmelsmannen H betyr dette at han må ha en gyldig innsigelse overfor «mellommannen» A. Dersom A har ekstingvert H's innsigelse etter inter-partes reglene, for eksempel H's innsigelse om at avtalen med A er fremtvunget ved tvang som nevnt i avtaleloven 29, så kan H ikke gjøre denne innsigelse gjeldende overfor en senere erverver B. Ad spørsmålet om rettighetene er uforenlige Såfremt B har en gyldig rett overfor A, får vi spørsmålet om forholdet til den konkurrerende rettighetshaver H eller S. Rettighetskollisjon forutsetter at rettighetene er uforenlige og dette gir seg ikke alltid av seg selv. Vi må da nemlig bestemme innholdet av de enkelte rettigheter. Dersom for eksempel B har kjøpt av A en fast eiendom som er påheftet en leiekontrakt, har B intet å beklage seg over dersom avtalen har tatt høyde for dette. Når det gjelder for eksempel panterettigheter kan det i prinsippet eksistere et ubegrenset antall panterettigheter i et formuesgode. Kollisjon mellom panterettigheter oppstår først når de gjør krav på samme prioritet og denne dessuten forutsettes å være eksklusiv og Side 3 Side 19

ikke sidestilt med en annen panterett. Et tredje eksempel kan være to veirettigheter over den samme faste eiendom. Disse trenger slett ikke å være uforenlige. Normalt vil en vei kunne betjene flere enn to ferdende. Spørsmålet om det foreligger rettighetskollisjon forutsetter altså en vurdering av rettighetenes stiftelsesgrunnlag og innhold. Dersom B's stiftelsesgrunnlag er avtale innebærer dette at vi kan komme inn i en ren avtalevurdering, for eksempel regler om avtaleinngåelse, tolkning og ugyldighet. I grunnen er dette selvsagt, men det er likevel lett å glemme. 6. Den ekstingverende part må identifiseres Det spørsmål dette og det neste punkt 7 reiser er svært viktig. Svaret avgjør nemlig hvilke ekstinksjonsvilkår vi må sette opp, jf neste punkt om skillet mellom avtaleekstinksjon (godtroekstinksjon) og kreditorekstinksjon. La oss sette at S først har stiftet en rettighet i A's faste eiendom. Deretter har B stiftet en rettighet i den samme eiendom. Vi forutsetter at de to rettighetene ikke kan forlikes. Da foreligger en rettighetskollisjon mellom B og S. Men hvordan skal vi avgjøre hvem som er den part som må ekstingvere den annens rettighet for å vinne frem? Begge parter bestrider jo den annens rettighet. Svaret er at vi må ta utgangspunkt i hovedregelen om at ingen får bedre rett enn sin hjemmelsmann (ingen kan overføre større rett enn han selv har) og som ligger i bunn av alle ekstinksjonsregler. 6 A er i vårt eksempel den person som både S og B utleder sin rett fra. Fra det øyeblikk S stiftet rett i A's formuesgode, var A overfor S uberettiget til å gi B en kolliderende rettighet. Svaret blir dermed at B er den part som må ekstingvere for å vinne rett. For S er det ikke spørsmål om selv å ekstingvere B's rettighet, men derimot om å gjøre å unngå B's ekstinksjon - med andre ord er det for S et spørsmål om rettsvern. Den prinsipielle hovedregel om at ingen kan overføre større rett enn han selv har, gir oss altså følgende retningslinje: Den blant de stridende parter som sist stifter en rettighet i det aktuelle formuesgode, er den ekstingverende part. Merk at det avgjørende i denne «først-sist-vurdering» er de respektive rettigheters stiftelsestidspunkt og ikke det eventuelt etterfølgende rettsvernstidspunkt. Det er når S for eksempel inngår kjøpsavtale med A, eller for eksempel når namsmannen gir S utlegg i A's eiendom, som er avgjørende for hvilken plass S inntar i tidsrekken. I besvarelsen trenger man ikke eksplisitt å reise noe spørsmål om hvem som er den (eventuelt) ekstingverende part. Man kan imidlertid gjerne kort konstatere at ettersom B har ervervet sin rettighet etter S, så er det B som må ekstingvere for å vinne frem, jf det at ekstinksjon er et unntak fra hovedregelen om først i tid, best i rett. Side 20 7. Type ekstinksjon må identifiseres Etter å ha identifisert hvem som er den ekstingverende part må vi avgjøre hva slags type ekstinksjon det er spørsmål om. Vi skiller mellom to typer av ekstinksjon: Avtaleekstinksjon (godtroekstinksjon) og kreditorekstinksjon. Skillet er fundamentalt og vilkårene for ekstinksjon er meget forskjellige. Her må det derfor ikke gjøres feil. Avtaleekstinksjon eller godtroekstinksjon bygger, som betegnelsen indikerer, på legitimasjonsforhold (herunder publisitet) og aktsom god tro. Kreditorekstinksjon bygger på det legislative hensynet notoritet (og eventuelt publisitet) hvorved legitimasjonsforhold og god tro er irrelevant. 7 For å avgjøre hvorvidt en part er avtaleerverver eller kreditor må vi her - som ved vurderingen av hvem som er den ekstingverende part - se hen til den påberopte rettighets stiftelsesgrunnlag. Det er imidlertid ikke stiftelsestidspunktet som er det sentrale, men type stiftelsesgrunnlag. Bygger rettigheten på avtale eller på kreditorbeslag, eventuelt annet grunnlag, for eksempel arv? Den som kjøper en fast eiendom eller som leier en TV er avtaleerverver. Den som derimot gjennom namsmannen får utleggspant i den faste eiendom eller TV'en, er kreditor. Vi har to typer av kreditorer: Enkeltforfølgende kreditor (utleggstaker) og kollektiv gjeldsforfølgende kreditor (særlig konkursbo). Det er grunn til å merke seg at dette er et noe snevere kreditorbegrep enn dagligspråkets. Dersom en bank yter lån mot å få pant i låntakers faste eiendom, så er banken etter dagligspråkets begrepsbruk en kreditor. Dette er fordi man lett bare ser hen til det debitor-kreditor-forhold som er etablert i og med pengelånet. Når vi derimot skal vurdere bankens stilling i en tredjemannskonflikt må vi være nøyaktige. Hva angår panteretten er banken ikke kreditor, men avtaleerverver. Dette har sin forklaring nettopp i stiftelsesgrunnlaget. Panteretten er jo etablert ved en avtale med debitor, i motsetning til ved utleggsforretning eller generalbeslag (som typisk ved konkurs). 8 Side 4

Identifikasjon av type ekstinksjon må absolutt frem i besvarelsen, enten uttrykkelig eller forutsetningsvis. Man trenger ikke å reise som eget spørsmål hva slags ekstinksjon det er tale om. Man kan riktignok kort konstatere at B er avtaleerverver eller kreditor (eventuelt arving som en tredje mulige ervervskategori) under henvisning til stiftelsesgrunnlaget. Men man kan også gå rett på de regler som er aktuelle for henholdsvis avtaleerververe og kreditorer. Identifikasjon av type ekstinksjon vil således kunne komme til uttrykk i besvarelsen gjennom de rettsregler som anvendes. Side 21 8. Type formuesgode må identifiseres Poenget med denne problemstilling er å avgjøre i hvilket regelsett vi befinner oss. For fast eiendom gjelder tinglysningsloven, for registrerte fondsaktiva gjelder verdipapirsentralloven, for avtaleerverv i løsøre gjelder godtroloven (ekstinksjonsloven), for avtaleerverv i omsetningsgjeldsbrev gjelder gjeldsbrevloven kapittel II, for avtaleerverv i enkle krav gjelder gjeldsbrevloven kapittel III (eventuelt per analogi) osv. Identifikasjon av type formuesgode byr sjelden på hodebry og bør stort sett ikke reises som problemstilling i en besvarelse. Etter omstendighetene kunne man riktignok tenke seg en problematisering, for eksempel i forbindelse med rettighetskollisjon i en oljeplattform. Er en oljeplattform fast eiendom eller løsøre? Kan det overhodet gis et generelt svar her? Fra et studentsynspunkt kan det dog formodentlig slås fast som relativt trygt at det ikke kan være særlig aktuelt å sentrere eksamensoppgaver om tredjemannskonflikter omkring slike spørsmål. Man bør likevel være oppmerksom på problemstillingen. Det er grunn til å påpeke - om enn banalt - at størrelsen ikke spiller rolle. Lastebiler, fly og skip er alle løsøregjenstander. 9 9. Konflikttypen må identifiseres 9.1 Innledning Vi har to typer av tredjemannskonflikter: Hjemmelsmannskonflikt og dobbeltsuksesjonskonflikt. Ekstinksjonsspørsmålet kan stille seg forskjellig for disse to konflikttypene. Det er først og fremst ved rettighetskollisjon i fast eiendom at korrekt konfliktidentifikasjon er viktig. Det er her nemlig forskjellige regler for de to typer av konflikter. Reglene om grunnbokens såkalte negative troverdighet (tinglysningsloven 20 flg) gjelder for dobbeltsuksesjonskonflikter og regelen om grunnbokens positive troverdighet (tinglysningsloven 27) gjelder for hjemmelsmannskonflikter. Når det derimot gjelder for eksempel godtroloven (ekstinksjonsloven) for løsøre og gjeldsbrevloven 14 for omsetningsgjeldsbrev, så er det felles regler for de to konflikttypene. Da trenger man ikke å hefte seg ved identifikasjonsproblemet. I litteraturen behandler man utførlig ekstinksjonsreglene ved hjemmelsmannskonflikt og ved dobbeltsuksesjonskonflikt. Selve konflikttypen tas dog ofte for gitt, gjerne ved angivelse i overskrifter av hvilken konflikttype som drøftes. Ved eksamensbordet konfronteres studenten imidlertid med et praktisk tilfelle og studenten må selv velge hvilke regler den presenterte konflikt skal løses etter. Da Side 22 oppstår identifikasjonsproblemet. Studentene har som regel klart for seg at dobbeltsuksesjonsreglene for fast eiendom finnes særlig i tinglysningsloven 20 og 21 og at regelen om hjemmelsmannskonflikt er å finne i 27. Dette er imidlertid ikke til stor hjelp dersom man velger feil konfliktdør og for eksempel havner i tinglysningsloven 20 og 21 når man skulle ha løst tvisten etter 27. Erfaring fra kursundervisning viser gjennomgående at konfliktidentiflkasjonen representerer et problem for mange studenter. Såvidt vites finnes det egentlig ingen generell veiledning på dette i litteraturen og det følgende er et forsøk i så måte. Jeg vil gjøre oppmerksom på at de retningslinjer som angis er «tommelfinger-regler» og at jeg ikke kan garantere at de vil føre til korrekt svar i ethvert tilfelle. Igjen understreker jeg derfor at veiledningen er ment som en hjelp til forståelse. Oppgaveløsning må begynne med tanken og ikke med reservasjonsløs metodeanvendelse. Den som mener at konfliktidentifikasjon er enkelt, trenger ikke å tilegne seg retningslinjene i det følgende. 10 Identifikasjonsspørsmålene bør stort sett utelates i selve besvarelsen. Med det mener jeg at man i en besvarelse nøyer seg med å konstatere type konflikt - som altså først og fremst er aktuelt ved rettighetskollisjon i fast eiendom - eventuelt at man bare går rett på en behandling av de aktuelle rettsregler. Begrunnelsen for hvorfor man identifiserer konflikten som den ene eller andre type bør forbeholdes for en selv. Det vil si at det følgende først og fremst er aktuelt for disposisjonsfasen. Side 5

9.2 Retningslinje I: Har de stridende parter felles hjemmelsmann? Utskrift fra Lovdata - 02.09.2014 14:39 Denne første retningslinje tar sitt utgangspunkt i de stridende parters hjemmelsmann, i motsetning til den andre retningslinje som retter fokus mot det påberopte rettskrav. Som nevnt i punkt 4 ovenfor må vi finne frem til de stridende parter, og med fordel begrense hver konflikt til to parter. Disse to partene vil i tredjemannskonflikter hver utlede sin påberopte rettighet fra en tredjeperson, eller i hvert fall knytte sin rettighetsinnsigelse til en eller annen tredjepersonsrelasjon. Dersom de to partene strides om en rettighet de har utledet fra hverandre, så er det tale om en inter-partes-konflikt. Da befinner vi oss i kontraktsretten og ikke på området tredjemannskonflikter. Denne retningslinje virker som følger: Dersom begge de stridende parter utleder sin rettighet fra den samme tredjeperson, så foreligger en dobbeltsuksesjonskonflikt. Side 23 Eksempel 1 Bjørn selger en bil til Julie, men avgår ved døden før levering. Bjørns sønn Lillebjørn arver Bjørn. Vi får følgende figur: 11 Mellom Lillebjørn og Julie kan det tenkes å oppstå tvist om bilen. Ettersom begge utleder sin rettighet fra den samme person, nemlig Bjørn, er dette en dobbel tsuksesjonskonflikt. Eksempel 2 Hvis derimot Bjørn bare hadde lånt bort bilen til sin sønn Lillebjørn og Lillebjørn hadde solgt bilen til Julie, vil det kunne oppstå konflikt mellom Bjørn og Julie den dagen Bjørn vil ha bilen tilbake. For så vidt kan vi også her si at tvisten har sitt utspring fra den samme tredjeperson, nemlig Lillebjørn. Men vi ser at det kun er Julie som utleder en rett fra Lillebjørn. Bjørn utleder ingen rett fra Lillebjørn, snarere tvert imot. Bjørn er som eier og (opprinnelig) rettighetshaver hjemmelsmann. Det har ikke på noe tidspunkt funnet sted noen dobbeltdisponering. Det er hele veien enkeltdisposisjoner, først fra Bjørn til Lillebjørn (lån) og dernest fra Lillebjørn til Julie (kjøp). Dette er derfor en hjemmelsmannskonflikt. Merk at man ikke kan tolke antitetisk retningslinjen om at felles hjemmelsmann skaper dobbeltsuksesjonskonflikt. Man kan med andre ord ikke si som følger: Fordi de stridende parter ikke har felles hjemmelsmann, så foreligger ikke en dobbeltsuksesjonskonflikt. Men for at dobbeltsuksesjonskonflikt skal kunne foreligge på tross av at partene ikke deler hjemmelsmann, forutsetter det flere ledd til grunn for konflikten. Eksempel 3 Side 24 Vi vender tilbake til faktum i eksempel 1 ovenfor. Bjørn har altså solgt sin bil til Julie, og så har Bjørns sønn Lillebjørn arvet Bjørn. Her føyer vi til et salg av bilen fra Lillebjørn til Marit. Tvist om bilen oppstår så mellom Marit og Julie. Da får vi følgende figur: Side 6

Vi ser at Julie og Lillebjørn utleder sin rettighet fra den samme tredjeperson, Bjørn. Tvisten står imidlertid ikke mellom Lillebjørn og Julie, men mellom Marit og Julie. Likevel er det tale om en dobbeltsuksesjonskonflikt. Ettersom det var en (eventuell latent) dobbeltsuksesjonskonflikt i det første ledd mellom Lillebjørn og Julie, så endrer ikke denne konflikt karakter ved at flere ledd kommer til, det være seg på Lillebjørns side, på Julies side eller på begge sider. 12 Dersom man i faktum ikke har opplysning om fra hvem den ene part utleder sin rettighet, kan man stort sett legge til grunn at vedkommende er hjemmelsmann og at vi derfor står overfor en hjemmelsmannskonflikt. Tidsmessig vil vedkommende gjerne være den første. Merk imidlertid at dersom vedkommende part mener å ha en begrenset rettighet i et formuesgode, for eksempel en bruksrett eller en panterett, så vil denne alltid måtte utledes av en eier. Dette er likevel ikke til hinder for at vedkommende rettighetshaver er hjemmelsmann hva angår tvist om den begrensede rettighet, for eksempel bruksretten. Eksempel 4 Når Gunn leier bolig av Nils, vil Gunn utlede sin rettighet fra eieren Nils. Nils vil være hjemmelsmann for eksempel i forhold til Kirsten som Gunn leier videre ut til. Men hvis Kirsten i strid med fremleieavtalen med Gunn gir leierett til Ellen, vil Gunn være hjemmelsmann (hva angår leieretten) i en eventuell konflikt mellom Gunn og Ellen. (Nils vil som eier av boligen for øvrig være hjemmelsmann både i forhold til Kirsten og i forhold til Ellen). Side 25 9.3 Retningslinje II: «Inn/ut-regelen» Denne retningslinje er alternativ til retningslinje I som omtalt ovenfor. De to retningslinjene kan altså benyttes uavhengig av hverandre, eller sammen som en dobbeltsjekk. Retningslinje II tar sitt utgangspunkt i det omstridte formuesgodes tilknytning til partenes formuessfære: A: Dersom den ene part knytter sitt rettighetskrav til et formuesgode som er på vei ut av sin formuessfære, mens den andre part hevder rett til et formuesgode som er på vei inn til sin formuessfare, så foreligger det en hjemmehmannskonflikt. B: Dersom begge parter påberoper seg rettighet i et formuesgode på vei inn til sin formuessfare, så står vi overfor en dobbeltsuksesjonskonflikt. Hvorvidt et formuesgode er på vei inn eller ut av formuessfæren må avgjøres ut fra hver av de respektive parters forhold til den nærmeste «mellommann» i konfliktbildet. Dette illustreres best gjennom noen eksempler: Eksempel 5 Kemneren har tatt utlegg i Jartruds bolig. Før dekningsaksjonen gjennomføres, selger Jartrud boligen til Signe. Tvist om rett til boligen oppstår så mellom Signe og kemneren. Vi får følgende figur: Side 7

Først ser vi på Signe. Signes nærmeste «mellommann» er Jartrud, og i forholdet Jartrud-Signe ser vi at det er tale om en rettighet i et formuesgode som etter stiftelsesgrunnlaget (avtalen) er på vei inn til Signes formuessfære. Deretter ser vi på kemneren. Også kemnerens nærmeste «mellommann» er Jartrud og i likhet med Signe angår stiftelsesgrunnlaget (utlegget) en formuesverdi som skal gå fra Jartrud og inn til kemnerens formuessfære (i hvert fall i form av penger). Vi har følgelig å gjøre med en dobbelstsuksesjonskonflikt. Eksempel 6 Faktum er her som i eksempel 5, men nå føyer vi til at Signe avgår ved døden og at Tore som arver henne selger videre til Torunn. Vi får følgende figur: Side 26 Tvisten står mellom kemneren og Torunn. For kemneren er forholdet uendret. Det er tale om et formuesgode på vei inn til kemnerens formuessfære. Ser vi så på stiftelsesgrunnlaget i forholdet Tore - Torunn, kan vi konstatere at det samme er tilfelle her. Boligen går (eller er ment å gå) fra Tore til Torunn. Altså er det også her tale om en dobbeltsuksesjonskonflikt. Eksempel 7 Under tvang selger Cecilie sin båt til Ulf. Ulf selger så til Nils, som igjen selger båten til Nora. Cecilie krever av Nora båten tilbakelevert under henvisning til at avtalen med Ulf er ugyldig. For Nora er det i forhold til Nils tale om en båt på vei inn til sin formuessfære. For Cecilie derimot, er det i forhold til Ulf tale om et formuesgode på vei ut av sin formuessfære. Vi står da overfor en hjemmelsmannskonflikt: Eksempel 8 Arne og Beate er gift og eier hver sin halvdel av familiens bolig. Grunnbokshjemmelen innehas derimot av Beate alene. Beate selger boligen til Nils, og kort tid deretter tar en av Nils' kreditorer utlegg i eiendommen. Tvist oppstår mellom Arne og utleggstakeren. Vi får følgende figur: Side 27 For utleggstakeren ser vi at det etter stiftelsesgrunnlaget (i forhold til debitor Nils) er tale om en formuesverdi på vei inn til kreditors formuessfære (i hvert fall i form av penger). For Arne derimot, blir dette noe mer problematisk å avgjøre. Den nærmeste «mellommann» for Arne er Beate. Stiftelsesgrunnlaget disse to imellom Side 8

er egentlig sameiet, men dette angår ikke et gode som i forhold til Beate er på vei inn eller ut av Arnes formuessfære. Svaret her er at Beates eksklusive grunnbokshjemmel og hennes legitimasjon som eier av også Arnes sameiedel, må betraktes som en risiko for at formuesgodet kan gå ut av Arnes formuessfære. Denne risisko realiseres ved Beates salg til Nils (uten dermed å foregripe den materielle løsning på tvisten - her er det kun type konflikt som er av interesse). Altså foreligger det her en hjemmelsmannskonflikt. 9.4 Avhendelsesforbehold står i en særstilling med hensyn til identifikasjonsproblematikken. Begrepet avhendelsesforbehold tør være vel kjent. Med avhendelsesforbehold menes at selgeren av et formuesgode overfor kjøperen forbeholder seg i forbindelse med salget visse rettigheter i salgsgjenstanden. Det typiske avhendelsesforbehold er kredittselgerens panterett i salgsgjenstanden for sitt til enhver tid utestående av kjøpesummen (pluss eventuelle omkostninger), jf panteloven 3-14 flg (løsøre) og tinglysningsloven 21 siste ledd (fast eiendom). Problemet med avhendelsesforbehold er at det i forhold til kjøpers suksessorer kan ses såvel under synsvinkelen dobbeltsuksesjonskonflikt som hjemmelsmannskonflikt. Situasjonen er for eksempel den at H har solgt sin enebolig til A. H har bare mottatt halve kjøpesummen kontant, men H har forbeholdt seg panterett i boligen for den resterende halvdel. A har så umiddelbart solgt eneboligen videre til B. Dermed kan det oppstå tvist mellom H og B om H's panterett. På den ene side kan man se det slik at selgeren H først overfører eiendomsretten til kjøperen A, men at kjøperen A så umiddelbart gir selgeren H en rettighet i salgsgjenstanden. Grafisk fremstilt opptrer selgeren H dermed egentlig på to steder, først som hjemmelsmann (hva angår salget), dernest som kjøpers suksessor (hva angår den rettighet selger forbeholder seg). Dette er dobbeltsuksesjonssynspunktet: På den annen side kan vi betrakte det slik at det ikke skjer en egentlig rull eiendomsoverdragelse fra selger H til kjøperen A, men en forbeholden overdragelse nettopp fordi selgeren jo betinger seg en (rest-)rettighet i salgsgjenstanden: Da blir figuren slik: Side 28 Dette er hjemmelsmannssynspunktet, og personlig finner jeg dette mest nærliggende. Det kan dog bemerkes at tinglysningsloven behandler tilfellet i dobbeltsuksesjonsreglene, jf tinglysningsloven 21 siste ledd. Poenget her er imidlertid at dette egentlig ikke er så problematisk likevel. Ved avhendelsesforbehold kan vi nemlig se bort fra identifikasjonsproblematikken. Ettersom forholdet kan føres inn under begge konflikttyper, kan ikke sondringen være styrende. De hittil nevnte retningslinjer er bare et middel for å kunne velge korrekt rettsgrunnlag for løsning av den konkrete tvist, retningslinjene representerer intet mål i seg selv. Dersom man står overfor et avhendelsesforbehold er det sentrale nettopp å identifisere tilfellet som sådant (altså som et avhendelsesforbehold), og så anvende de regler som regulerer avhendelseforbeholds stilling i tredjemannskonflikter. Hvilke regler dette er, må man kjenne til på forhånd. De finnes som nevnt først og fremst i panteloven 3-14 flg for løsøre (men gjelder dog bare selgeres panterettsforbehold) og tinglysningsloven 21 siste ledd (som i prinsippet vedrører selgers avhendelsesforbehold generelt, ikke bare panterettigheter). Side 9

10. Særlig om konflikter i flere ledd Praktiske øvelser i tredjemannskonflikter vil som oftest involvere flere personer og flere ledd av rettsstiftelser. Mellom Lars og Jan Cato foreligger for eksempel en ugyldig kjøpsavtale. Jan Cato har så solgt tingen både til Katrine og Solveig som begge er blitt gjenstand for utlegg: Side 29 Slike flerleddete konflikter kan virke fryktinngytende, særlig når de rammes inn av et omfangsrikt faktum om hvordan de enkelte disposisjoner har funnet sted. Men egentlig er ikke disse konfliktene så mye vanskeligere enn de tradisjonelle trepartskonstellasjonene man er vant med fra eksempler i litteraturen. De ovenfor nevnte retningslinjer gjelder også her. Vi har for øvrig allerede vært innom eksempler på tredjemannskonflikter i flere ledd, se eksempel 3, 4, 6, 7 og 8 ovenfor. Enkelte særlige tips for disse tilfellene kan imidlertid være på sin plass: - Identifiser den ekstingverende linje. - Ta for deg ett ledd om gangen. - Tegn opp i disposisjonen etter figuren «H-A-S-B». Ad idenfikasjon av den ekstingverende linje Dette er en fullstendig parallell til punkt 6 ovenfor om å bestemme hvem som er den ekstingverende part. Men ved flere ledd kan vi mer hensiktsmessig tale om linjer av parter: En linje som er den som representerer de som har stiftet rettighet først og en linje som er den eventuelt ekstingverende linje. Eksempel 9 Hvis A selger en ting først til S, deretter til B, og både S og B selger videre, får vi følgende figur: Vi ser av figuren at det er B som må ekstingvere S' rettighet for å vinne. For S som først stiftet rett er det et spørsmål om vern mot ekstinksjon (det vil spørsmål om rettsvern). Den rett S har overføres til S1 slik som B overfører sin rett til B1. Som utgangspunkt står og faller rettskonflikten på forholdet mellom S og B (jf også straks nedenfor om å ta for seg ett ledd om gangen). Hvis B har ekstingvert S' rettighet, så overføres denne ervervede rettighet til B1. Dersom B ikke ekstingverer S' rettighet, blir spørsmålet om B1 kan ekstingvere S- linjen. Det er altså B-linjen som er den ekstingverende linje. 13 Side 30 Om å ta for seg ett ledd om gangen Det er meget viktig med en leddvis progresjon ved løsning av flerleddete tredjemannskonflikter. Poenget - som må frem i en besvarelse - er nemlig at ekstinksjon i tidligere ledd er endelig og kommer dermed senere ledd til gode. 14 I eksempel 9 står vi overfor en tvist mellom B1 og S1. De øvrige ledd er fortid fra vårt ståsted. Vi blir nemlig forelagt konflikten B1 versus S1. Poenget er at løsningen av tvisten mellom B1 og S må ta sitt Side 10

Side 11 Utskrift fra Lovdata - 02.09.2014 14:39 utgangspunkt i det første ledd; det vil si B versus S. Hvis allerede B ekstingverer S' rettighet, så vil det ikke oppstå noe ekstinksjonsspørsmål på B1's hånd. B1 erverver den rett som B måtte ha og dersom B allerede har ekstingvert, vil B1 's erverv være avledet (derivativt) og ikke ekstinktivt. Dersom S' rettighet er ekstingvert, så vil ikke S1 kunne få bedre rett. 15 Vi kan for eksempel tenke oss at S først stifter panterett i A's faste eiendom, og deretter B. Hvis ikke S tinglyser sin panterett vil den kunne bli ekstingvert av en godtroende B etter tinglysningsloven 20 jf 21 første ledd. (Ekstinksjon i denne sammenheng vil ikke si bortfall av S' panterett, men at S prioritetsmessig må stå tilbake for B). Dersom B skulle overdra sin panterett til B1, så spiller det ingen rolle om B1 sin tid kjente til at S hadde en panterett i A's faste eiendom som ikke var tinglyst. Godtrokravet etter tinglysningsloven 21 første ledd gjelder bare i forbindelse med ekstinksjon. Dersom B allerede har ekstingvert S' panterett(prioritet), så kommer det også B's suksessorer til gode. 16 For B1 blir det da tale om et avledet erverv, og ikke et ektinktivt erverv. Dersom B derimot ikke har ekstingvert S' rett, så må ekstinksjonsvilkårene drøftes separat for B1. Tegn opp i disposisjonen etter figuren «H-A-S-B» Opp tegning tar ikke lang tid, og bør alltid gjøres - også når man føler seg sikker på oversikten. Opptegning kan være virkelig klargjørende for tanken. Det går nemlig an å ta feil selv om man i øyeblikket føler seg sikker. Grafiske fremstillinger av partene bør etter min mening imidlertid begrenses til disposisjonen og ikke inntas i besvarelsen. 11. Avslutning De eksempler på tredjemannskonstellasjoner som er brukt i denne artikkelen har stort sett ikke vært så vanskelige. Leseren har formodentlig ved flere av eksemplene Side 31 umiddelbart kunnet identifisere type konflikt. Da kan det synes omstendelig å gå veien om de retningslinjer som er angitt her. Jeg tror imidlertid at de nevnte retningslinjer kan komme til nytte i forbindelse med et komplisert faktum. Det kan dessuten tilføyes at det er mer omstendelig å forklare retningslinjene enn å forstå dem og anvende dem i praksis. Anvendelsen skulle gå på et øyeblikk og ved øvelse får man etter hvert et trenet øye. Det kan anbefales å gå gjennom faktum i noen eksamensoppgaver (praktikum) kun med sikte på å identifisere -for det første - den ekstingverende part og - for det andre - hva slags type tredjemannskonflikt det er tale om. Erfaring viser at flere studenter griper feil her, og det er synd når det er tydelig at studenten kjenner til selve rettsreglene for de ulike tredjemannskonfliktene (slik som tinglysningsloven 20 og 21 for dobbeltsuksesjonskonflikt og 27 for hjemmelsmannskonflikt). 17 Noter 1 Emnet sorterer under profesjonsdelen (i motsetning til grunnfagsdelen) i den nye studieordningen i Oslo som trådte i kraft høsten 1996. Det er i skrivende stund ikke klart hva betegnelsen på dette fagområde vil bli i den nye studieordningen. 2 Strengt tatt er det å velge ut hvilke rettsregler som er aktuelle selvsagt også del av rettsanvendelsen. 3 Se blant annet Thor Falkanger. Tingsrett Oslo 1993 s 383-397, Kåre Lilleholt. Godtruerverv og kreditorvern, 2. utg 1994 s 31-34 og s 168-172 og Lilleholts artikkel i Jussens Venner 1996 s 69-97. Anbefales kan Sjur Brækhus: Omsetningen som rettsteknisk problem. Tinglysning (Omsetning og kreditt. Del 3). Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, stensilserie nr 90, annen utgave, Oslo 1983 s 30-62. (Stensilserien er i salg blant annet i universitetsbokhandelen Akademika). 4 Begge kjøperne vil imidlertid ha et kontraktsmessig krav på A. Spørsmålet er hvem av kjøperne som skal få tingen in natura. «Taperen» vil selvsagt kunne kreve den positive kontraktsinteresse erstattet av selgeren etter alminnelige kontraktsrettslige regler, sml kjøpsloven 41. 5 Med gyldighetsforutsetningen mener jeg at B's medkontrahent ikke kan påberope ugyldighet. Dersom B's medkontrahent for eksempel har opptrådt svikfullt overfor B, så må B kunne velge å fastholde avtalen slik at han i vår sammenheng anses å ha en gyldig avtale når det er spørsmål om forholdet til eventuelle konkurrerende pretendenter. 6 Prinsippet gjelder i utgangspunktet også ved kreditorbeslag, jf dekningsloven 2-2. 7 Se nærmere om den legislative bakgrunn og begrunnelse for disse hensynene i litteraturhenvisningene i fotnote 3 ovenfor. 8 Legalpant reiser særlige spørsmål som det ikke er naturlig å behandle her. Stort sett vil prioritetsspørsmålet være regulert i loven, se for eksempel panteloven kapittel 6. 9 En annen sak er vedkommende løsøre kan være undergitt realregistrering, og at størrelsen kan spille rolle i forbindelse med slik registreringsadgang, jf eksempelvis sjøloven 11 annet og tredje ledd. 10 Men før man slår seg til ro med at konfliktidentifikasjon er grei materie, så anbefales - som en sjekk for seg selv - å løse oppgavene i Haaskjolds og min oppgavesamling kapittel 1. (Erlend Haaskjold og Nicolai V. Skjerdal: Dynamisk tingsrett,

konkursrett og panterett. Oppgavesamling med enkelte veiledninger, Universitetsforlaget, 1995). Utskrift fra Lovdata - 02.09.2014 14:39 11 Av de figurene som illustreres her og andre steder i artikkelen vil det for så vidt fremgå hva slags konflikt det er tale om. Det løser imidlertid ikke det metodiske problemet som studentene står overfor når de er på egen hånd. Det vil i det lengste bare flytte spørsmålet om konfliktidentifikasjon til et spørsmål om å plassere partene på riktig plass i «H-A-S-B-skjemaet». 12 En annen sak er at Julie i tillegg trolig må tillates å gjøre gjeldende eventuelle hjemmelsmannsinnsigelser som Bjørn måtte ha i behold overfor Marit. Dette kan begrunnes med at Bjørn er kontraktsmessig forpliktet til å gjøre hva han kan for å skaffe Julie kontraktsgjenstanden. Det ligger da nær å gi Julie rett til direkte å fremme eventuelle innsigelser på Bjørns hånd. 13 Teoretisk kan det tenkes ektinksjon først av B, deretter ekstinksjon «tilbake» på S1's hånd og eventuelt atter ekstinksjon av Bl. Dette er temmelig akademisk, og det er ingen grunn til å vie dette nærmere oppmerksomhet her. 14 Jeg ser her bort fra de tilfellene hvor godtrokravet søkes omgått ved å skyte inn en godtroende «mellommann». 15 Se imidlertid den lille reservasjonen i fotnote 13 ovenfor. 16 Se dog fotnote 14 ovenfor. 17 Som nevnt tidligere er det i Haaskjolds og min oppgavesamling egne oppgaver om konfliktidentifikasjon, noen av dem med veiledning og angitt fasitsvar (kapittel 1). Jeg vil tro at disse oppgavene vil være en god test på hvorvidt konfliktidentifikasjon beherskes. (Erlend Haaskjold og Nicolai V Skjerdal: Dynamisk tingsrett, konkursrett og panterett. Oppgavesamling med enkelte veiledninger. Universitetsforlaget 1995). Universitetsforlaget 1995). Side 12