Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato:.3.1 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 5/1 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 3/1 Arkivsak 1/33/33 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram for styret adm. direktørs driftsorienteringer nr. 3/1. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 3/1 til orientering.
1 OVERORDNEDE VURDERINGER Den pasientrettede aktiviteten i Helse Stavanger HF er høy og økende, og overstiger aktiviteten vår eier har bestilt fra oss og våre egne aktivitetsbudsjetter så langt i år. Den høye aktiviteten har gjort det mulig å redusere antall fristbrudd ytterligere i februar, men ventetidene utvikler seg ikke så positivt som man kunne håpe utfra det høye aktivitetsnivået. Sammenstilt viser dette at behovet i befolkningen for spesialisthelsetjenester er økende og etterspørselen ser ut til å overstige bestillingen vi har fått. Det er svært tilfredsstillende at Helse Stavanger HF i år etter år klarer utfordringene med å øke aktiviteten betydelig innenfor omtrent samme infrastruktur, og sammenligninger for effektivitet viser da også at vi er blant landets mest effektive helseforetak. Det er en stor utfordring å holde de økte kostnadene ved meraktivitet innenfor rammen av de økte inntekter meraktiviteten gir. Aktivitet utover bestillingen er i somatikken finansiert med 4 % av gjennomsnittskostnaden for behandlingen, mens det innenfor psykiatrien ikke finnes tilsvarende aktivitetsbasert finansiering. Det høye aktivitetsnivået medfører derfor økt risiko for manglende økonomisk måloppnåelse. Denne risikoen må håndteres ved intensivert kostnadsstyring i alle ledd, med stort fokus på å se alle kostnader i sammenheng med aktiviteten. Så langt i år har foretaket klart å levere rekordhøy aktivitet samtidig med et økonomisk resultat bedre enn budsjett. Det vil kreve god ledelse, styring, oppfølging og oppslutning i hele organisasjonen når vi skal sikre at vi kan opprettholde disse gode resultatene fremover i resten av 1. VIRKEMIDLER.1 Lederskap Foretaksmøter i Helse Stavanger HF Det ble avholdt foretaksmøte i Helse Stavanger HF den 8..1. Protokoll fra dette foretaksmøte vedlegges denne driftsorienteringen til styret. Det ble videre avholdt foretaksmøte i Helse Stavanger HF den 8.3.1. Protokoll fra foretaksmøte vedlegges denne driftsorienteringen til styret.. Strategier Prosjekt sykehusutbygging Prosjektgruppen arbeider etter framdriftsplanen. Utkast til virksomhetsmessig utviklingsplan er nå utarbeidet og er blitt sendt på høring til divisjonene. Bygningsmessig utviklingsplan er forsinket i forhold til framdriftsplanen. Den kan tidligst sluttføres i mars og samlet utviklingsplan forelegges etter planen styret til behandling i april 1. For øvrig går de andre utredningsarbeidene i henhold til plan. Dette gjelder beskrivelse og analyse av de alternativer for utbygging som skal utredes i idefasen.
Det er opprettet dialog med mange interessenter. Alle kommuner fikk brev med invitasjon til informasjonsmøte om prosessen i januar, men responsen på invitasjonen var liten. Det har vært egne møter med Stavanger kommune, og det er også avtalt møter med Sola og Sandnes kommuner. I disse møtene blir det gitt status i arbeidet med planlegging av sykehusutbygging, og informasjon om planlagt fremdrift. -3 prosjektmedarbeidere vil delta på en internasjonal sykehusutbyggingskonferanse i Oslo.- 3.3.1. Utbyggingsprosjekter Prosjekt MOBA isolater og intensiv Bygningsarbeidene er ferdigstilt, og utstyrskonkurransene er avsluttet. Prosjektet ligger innen godkjent kostnadsramme på kr. 36,5 mill.. Utstyrssøyler er under leveranse for ferdigstillelse av 18 intensivsenger. Øvrig utstyr anskaffes som planlagt innen kostnadsrammen. Det er registrert en klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) angående anskaffelse av intensivsøyler, Klagen gjelder avvisning på grunn av forhold/uklarheter ved servicekostnader på utstyret. Det er også varslet fra en annen leverandør at de vil sende en klage til KOFA, men denne er så langt ikke registret. Helse Stavanger HF har tildelt kontrakt til en leverandør i denne anskaffelsen. Det er Hospitalitet AS som er prosjektansvarlig for denne anskaffelsesprosessen Det planlegges med sikte på at intensivavdelingen skal ta de nye lokalene i bruk medio august måned 1. Kardiologisk intervensjon i MOBA Ifølge investeringsplanen for 1 er det vedtatt at kardiologisk intervensjon skal flyttes til MOBAbygget, ved at to PCI-laboratorier ferdigstilles. Før prosjektet starter er det foretatt nye lasteberegninger for å få sikkerhet for at bygget er dimensjonert til å tåle vekt av utstyr og innredning. Det er Norconsult AS som har utført beregningene. Firmaet har konkludert med at dimensjoneringen er tilfredsstillende under forutsetning av at en fordeler lastene i henhold til beskrevet og anbefalt løsning. Prosjektet vil starte opp med disse forutsetninger som førende i det videre arbeid. Prosjekt Stavanger DPS Prosjektet går etter planen i forprosjektet, som skal ferdigstilles pr. 1.4. 1. Romfunksjonsprogrammet ble godkjent i styringsgruppen 5.3.1. Programmet er godt gjennomarbeidet av brukergruppen i Psykiatrisk divisjon, og det er enighet om løsningene. Endelig romfunksjonsprogram er planlagt i tråd med skisseprosjektet og med totalt antall m på 47 m. Det er utarbeidet SHA-plan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Planen ble godkjent i styringsgruppemøte 5.3.1, og skal fremlegges for adm. direktør for endelig beslutning. Det er nå valgt entrepriseform. Valget ble delt entrepriser, da dette anbefales som det beste målt ut fra dagens marked og byggets art og størrelse. 3
Styringsdokument for prosjektet er også utarbeidet og legges fram til styrets behandling i dette møtet. Prosjektleder vil fremlegge rapport når forprosjektet er ferdig pr. 1.4.1. Rapporten skal først behandles i styringsgruppen og deretter vil adm. direktør fremlegge den til styrebehandling. Dersom alt arbeid er utført tilfredsstillende i forprosjektet vil det anbefales å føre prosjektet videre til detaljering. Fasen for detaljering er planlagt fra mai til november i 1. Renovering av sykehusbygg Rehabiliteringen av Mikrobiologisk Laboratorium ble startet opp i 9. Det ble etter sommeren 11 avdekket forsinkelse i framdriften og kostnadsoverskridelse i dette prosjektet. Adm. direktør besluttet derfor høsten 11 å bestille en internrevisjon av dette prosjektet for å forklare avvik og sikre læring av de feil som er gjort. Internrevisjonsrapporten er nå avgitt og peker på svikt i styring og oppfølging av prosjektet. På bakgrunn av denne rapporten er prosjektet stanset i sin nåværende form. Det opprettes nå et nytt prosjekt for avslutning av arbeidene med en egen styringsgruppe ledet av foretakets prosjektdirektør. Det utarbeides et nytt og kvalitetssikret budsjett for restrerende arbeider, og det skal rapporteres etter foretakets retningslinjer frem til prosjektets avslutning høsten 1. Risikovurdering av overordnede styringsmål 1 Styret i Helse Vest RHF har i sak 33/1 B vedtatt endringer i Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Endringene omfatter følgende forhold: Styringsmålene til risikovurdering skal heretter velges ut lokalt. Disse ble tidligere fastsatt av Helse Vest RHF. Risikovurderingene skal fortsatt skje i henhold til metode beskrevet i Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest, og det skal i tråd med disse retningslinjene framlegges for styret i helseforetaket risikovurderinger av overordnede styringsmål pr. 1. og. tertial samt evaluering av måloppnåelse ved årets slutt. Rapporteringsmengden til Helse Vest RHF skal imidlertid kraftig reduseres gjennom at det heretter ikke skal rapporteres tertialvis, men skal skje som del av Årlig melding. Adm. direktør har lagt opp til at følgende styringsmål med tilhørende delmål skal risikovurderes i Helse Stavanger HF i 1: Styringsmål 1 Pasienter skal få tilgang til spesialisthelsetjenester i henhold til lov og forskrift. Delmål 1 Helse Stavanger HF skal ikke ha fristbrudd. Delmål Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter skal ved utgangen av 1 ikke overstige 65 virkedager. Styringsmål Pasientene skal behandles på beste effektive omsorgsnivå. Delmål 4
Utskrivningsklare pasienter skal overføres til riktig omsorgsnivå uten forsinkelser. Styringsmål 3 Helse Stavanger HF har høy kompetanse og kvalitet i tilbudet til pasientene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Delmål 1 Tjenestene innen TSB er samordnet med tjenestene innen psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester slik at tilbudet er tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Delmål Det er etablert tiltak for rettighetspasienter i samarbeid med kommunene, mens de venter på behandling. Delmål 3 Prosentandel som fullfører TSB er økt med % i løpet av 1. Styringsmål 4 Kreftpasienter skal få utredning og behandling uten unødig forsinkelse. Delmål 8 % av kreftpasientene får behandling innen anbefalt tid. Sak om risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 1 vil bli forelagt styret i møte 31.5.1..3 Medarbeidere Utvikling i tallet på ansatte fordeling av oppgaver Helse Vest RHF har i vedlagte styresak 3/1 O presentert og kommentert utviklingen i antall ansatte og fordeling av arbeidsoppgaver i foretaksgruppen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt fram analyser av bemanningsutviklingen i spesialisthelsetjenesten. Statistikken er basert på innmeldinger fra helseforetakene med grunndata fra HR-systemene. Det er etablert en nasjonal standard for yrkesgrupper og stillingsgrupper. Sammenstillingen viser ikke hvilke oppgaver som er tillagt de ulike yrkesgruppene. SSB sin rapport har skapt inntrykk av at det er vekst i administrative stillinger. Analyser som er gjennomført av Helse Vest RHF viser at det ikke er indikasjoner på at utviklingen mellom yrkesgruppene ikke er i tråd med strategiske føringer og vedtak. Ledere og ikke-helsefaglige yrkesgrupper som i statistikkene fra SSB blir definert som administrative stillinger, er viktige for god pasientbehandling. 8,97 % av alle medarbeiderne i regionen har oppgaver som er knyttet direkte til pasientbehandlingen. Aktiv bedrift ved Helse Stavanger HF Aktiv bedrift er inne i det andre året av prosjektperioden på tre år. Fra og med januar i år er alle ansatte i Helse Stavanger HF inkludert i prosjektet. Prosjektgruppen har nettopp avsluttet en aktivitetskampanje på 5 uker. Hele 1 ansatte registrerte aktivitet hele ganger. De mest 5
populære aktivitetene er Gå, sykle, skøyte til/fra jobb og rask gåtur. Dette er helt i tråd med visjonen i prosjektet som sier: daglig aktivitet en naturlig del av hverdagen. Engasjementet og oppslutningen varierer en del fra divisjon til divisjon. De enheter som er med for første gang har høyere oppslutning enn de andre. Det synes videre å være slik at i avdelinger der ledelsen engasjerer seg og setter Aktiv bedrift på agendaen blir oppslutningen mye bedre. Det planlegges ytterligere tre kampanjer i 1, en i mai og to til høsten. Deretter fortsetter prosjektet i 13. HMS I siste periode er bl.a. følgende oppgaver blitt utført: Yrkeshygieniske målinger. Helsesamtaler med unge arbeidstakere. Helsesamtaler med VVS-personalet. Oppfølging av støyutsatte arbeidstakere. Pågående HMS-revisjoner: Stikkskader, nattevakter i definerte stillinger og IAhandlingsplaner. Deltakelse ved dialogmøte 1. Denne aktivitet er meget ressurskrevende for BHT. Kurs i forflytningsteknikk for ambulansepersonell og forflytningsveiledere. Samling for HMS- og kvalitetskoordinatorer. Kurs for gravide arbeidstakere og ledere. Pågående arbeid: Det arbeides med stoffkartoteket, ergonomisk tilrettelegging i enkeltsaker og i byggeprosjekter, vurdering av møbler og utstyr, yrkeshygieniske problemstillinger i byggesaker, oppfølging av sykmeldte og tilretteleggingsarbeid, helseovervåking, undervisning og bistand for ledere, avdelinger og grupper, bistand i forbindelse med planlagt ISO 141 sertifisering, med mer..4 Samarbeidspartnere og andre ressurser Samhandling med kommunene Forhandling om lovpålagte avtaler Forhandlingene knyttet til lovpålagte avtaler mellom Helse Stavanger HF og kommunene pågår, og det vil bli gitt oppdatert status muntlig i møtet. Pr. 1.3.1 ble veiledningsmateriell til bruk ved søknad om etablering av øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunen lagt ut på Helsedirektoratet sin hjemmeside. Veiledningsmateriellet skal bistå kommuner og helseforetak i etablering og drift av døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som kommunene kan tilby fra 1, og som blir lovpålagt fra 16. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som 6
kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5). Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal bli til ved et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og dokumenteres i de lovpålagte samarbeidsavtalene. Alle kommuner skal søke om tilskuddet i etableringsåret, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Søknad sendes senest innen 1. juli 1. Søknader som er datert etter 1. juli 1 overføres automatisk til neste år. For perioden 13-15 vil søknadsfrist være 1. mars i det aktuelle året. Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke om midler. De påfølgende år vil kommunene automatisk få videreført tilskuddsmidlene fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra 16. I innfasingsperioden skal halvparten gis kommunene gjennom øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet og andre halvparten gjennom finansiering fra de regionale helseforetakene. Det er usikkert hvor mange kommuner som vil søke midler i inneværende år. Flybuss via sykehusområdet på Våland Kollektivtilbudet til/fra sykehusområdet på Våland er gradvis blitt forbedret. Den siste forbedringen kom den 5.3.1 da Boreal Transport Sør AS åpnet en ny flybussrute mellom Stavanger sentrum og Stavanger lufthavn, Sola via sykehusområdet på Våland..5 Prosesser Pasientbehandling og relaterte støtteprosesser Driftsforstyrrelser i EPJ-systemet den 8.3.1 Torsdag 8.3.1 ca. kl 19. oppstod det en situasjon rundt EPJ-systemet. Innledningsvis førte dette til at nye brukere ikke kunne logge seg inn på systemet. Dette utviklet seg så videre og etter hvert ble også brukere som alt var logget inn kastet ut. Rundt kl 1.15 utløste Helse Stavanger HF en Konferansealarm der situasjonen ble gjennomgått av adm. direktør og ansvarlige ledere. Situasjonen ble ikke oppfattet til å være kritisk for driften og en var enige om å gi Helse Vest IKT noe mer tid til å løse problemet. I mellomtiden var det tett dialog med Servicesenteret og med Akuttmottak for å følge opp om problemene var i ferd med å bli kritisk slik at reserveløsninger måtte settes i drift. Det viste seg å ikke være nødvendig, og rundt klokken.3 lykkes det Helse Vest IKT å løse problemet. I skrivende stund er det ikke klart hva som var årsaken til problemet. Helse Vest IKT, sammen med leverandøren DIPS, arbeider med å finne årsaken(e) og foreslå tiltak for å unngå at dette skjer igjen. Saksbehandlingsprosesser Tilsynssaker 7
Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Resultat av gjennomført tilsyn i foretaket 13. 16..1. Tilsynet omfattet kontroll av helseforetakets bruk og vedlikehold av sitt elektromedisinske utstyr samt den kontrollen og det vedlikeholdet som organiseres for å sikre at elektriske anlegg og det øvrige elektriske utstyret til en hver tid er sikkert. Det ble gitt 3 avvik og 3 merknader. For andre tilsyn vises det til vedlagte matrise. Høringsuttalelser Helse Stavanger HF har avgitt høringsuttalelse til Helse Vest RHF i følgende sak: Høring - utkast til veileder for legemiddelgjennomgang. Høringssvar ble avgitt 1..1 3 RESULTATER 3.1 Pasientresultater Kvalitetsindikatorer Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter og interne gjestepasienter Den sentrale styringsinformasjon i rapporten omfatter andel korridorpasienter, gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter og gjennomsnittlig antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon. Hovedpunkter er følgende: Trendkurven på utvikling i andelen korridorpasienter i somatikken er svakt synkende, og det gjennomsnittlige nivået er over tid redusert. Innen psykiatrisk divisjon forekommer det fortsatt unntaksvis korridorpasienter, men tallet er gjennomsnittlig under 1. Innen psykiatrisk divisjon forekommer det fortsatt unntaksvis korridorpasienter, men tallet er gjennomsnittlig under 1. Grafen som viser utviklingen i tallet på utskrivningsklare pasienter i somatikken er endret. Den blå linjen viser, som tidligere rapportert, utviklingen i gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter beregnet med utgangspunkt i alle døgn (også 1. døgn) pasientene er registrert som utskrivningsklare. Trendkurven er klart synkende. Den røde kurven viser faktureringsgrunnlaget til kommunene. Avviket mellom disse skyldes at det ikke faktureres for første døgn dersom kommunene tar i mot pasienten i løpet av døgnet. Adm. direktør forventer at incentivene i samhandlingsreformen gjeldende for utskrivningsklare pasienter i somatikken vil medføre en fortsatt nedgang i utskrivningsklare pasienter. Dette vil kunne frigjøre kapasitet til behandling av andre pasienter og redusere antallet korridorpasienter. 8
Grafen på utviklingen i utskrivningsklare pasienter i psykiatrien er også endret. Dette skyldes at registreringsrutinene er endret f.o.m. 1, noe som gjør at eldre tall ikke er sammenlignbare. Gj.snitt antall pasientdøgn på korridor per dag i uken ved SUS 6 5 4 3 45 44 4 37 38 4 38 33 3 3 6 19 6 6 6 35 3939 37 37 38 37 48 39 33 3 41 38 8 8 9 33 9 76 6 6 4 4 3 1718 4 6 3 34 35 34 31 31 9 7 7 5 4 3 1 9 Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn og utfakturerte per dag i uken somatikk. 8 7 6 5 4 3 1 58 549 4 39 5 717 5757 66 66 64 6161 5 5 5 55 57 56 616161 59 551 4544 38 3634 38 64 5956 57 5353 49 5 515 48 48 47 39 35 58 553 37 35 37 35 9 37 9 5 3 15 151617 1816 14 11 Totalt /per dag Antall betalingsdogn Lineær (Totalt /per dag) 9
Gj.sn. antall interne gjestepasienter fra medisinsk divisjon (per dag i uken) 16 14 14 1 1 11 1 1 1 1 8 8 7 8 7 8 7 8 6 4 5 5 6 6 6 4 3 5 3 6 5 5 4 4 4 4 4 4 4 4 4 3 3 3 3 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
Epikrisetid 1 Epikrisetid. Prosent sendt innen 7 dager Nasjonal kvalitetsindikator Somatikk 9 8 7 76 76 7 76 74 79 78 76 7 77 74 79 79 6 5 4 3 1 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.1 feb.1 Epikrisetid Lineær (Epikrisetid) % andel epikriser sendt innen 7 dager psykiatrisk divisjon per mnd 1 9 8 7 6 5 6 65 65 58 65 67 67 65 63 65 68 66 71 69 4 3 1 11
Ovenstående graf som angir utviklingen i nasjonal kvalitetsindikator epikrisetid somatikk viser en epikrisetid på 79 % pr. februar 1, og trenden er positiv. Psykiatrien hadde en epikrisetid på 69 % pr. februar. Også her er trenden positiv. Epikrisetidindikatoren for psykiatrien er til revisjon. Pasientrelaterte uønskede hendelser Lov om spesialisthelsetjenesten 3.3 pålegger sykehuset snarest mulig å gi skriftlig melding til Helsetilsynet om betydelig pasientskade og forhold som kunne medført betydelig pasientskade. Formålet med meldeplikten er å avklare hvorfor et uhell eller et nesten-uhell skjedde, for så å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Fra juni 1 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. Antall meldinger sendt til Helsetilsynet pr. måned i 1: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 3.3 1 1 meldinger Umiddelbare meldinger til Statens helsetilsyn Det ble oversendt uønskede hendelser til Statens helsetilsyn i februar måned 1. Statens helsetilsyn iverksatte ikke granskning i noen av sakene. Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi pr. mnd. i 11 og 1 Pasientrelaterte saker pr. 8..1 5 15 1 5 11 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1 Jan Feb Antall registreringer 3 19 14 184 178 138 138 173 19 179 196 18 17 Tabellen ovenfor viser at det i 11 ble det registrert 158 pasientrelaterte saker i Synergi. Pr. 8..1 er det registrert 345 hendelser sammenlignet med 393 hendelser i 11. Tilnærmet fullstendige tall for februar 1 vil bli oppdatert i adm. direktørs driftsorientering for april. 1
De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser som rapporteres er fall og legemiddelfeil. I diagrammet nedenfor følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. I 11 ble det registrert 394 fallhendelser. Til nå i 1 er det registrerte 67 fall i foretaket, mens tilsvarende tall for 11 var 8. Antall legemiddelfeil var totalt 594 i 11. Ved utgangen av februar 1 var det registrert 114 legemiddelfeil. Tilsvarende tall for 11 var 16. Hendelser knyttet til fall og legemiddelhåndtering pr. 8..1 7 6 5 4 3 1 11 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1 Jan Feb Fall 35 45 3 3 3 3 3 3 36 41 4 39 31 19 Legemiddelhåndtering 57 49 54 5 43 41 3 56 6 46 64 59 65 1 3. Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,5 % i januar 1. Dette er en nedgang på 1,5 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 11 (8, %). 13
Helse Stavanger HFF sykefravær januar 11 versus januar 1 inkl.. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 1 måneder 9 8 8, Prosent sykefravær 7 6 5 4 3 6,5 6,5 1 jan.11 jan.1 Gj.snitt siste 1 mndr Sykmeldt fravær var 5,1 % (6, % 11). Dette er 1,1 prosentpoeng lavere enn januar 11. Egenmeldt fravær var 1,41 % (1,8 % 11). Dette er,44 prosentpoeng lavere enn for samme periode forrige år. Sykefravær fordelt på kort tid og lang tid Kort tid 1-3 dager 4-8 dager 9-16 dager Lang tid 17-56 dager > 56 dager Januar 1 3,6 % 1,5 %,9 % 1, %,9 %,7 %, % Januar 11 4,6 % 1,7 % 1,3 % 1,6 % 3,4 % 3, %, % 14
Divisjons- /enhetsvise oversikter 1, Sykefravær pr divisjon/enhet - Januar 11 vs Januar 1 1, Prosent sykefravær 8, 6, 4,,, Kirurgisk divisjon Medisinsk divisjon Psyk. divisjon Med.serv. divisjon Intern Service Kvinne-og barn Adm.dir. stabsavdelinger Dalane DMS jan.11 7,9 7,3 8,8 8,4 1, 6,5 4,8 3,7 jan.1 6,1 6,8 6,4 7, 5,9 6, 5,3 6,8 Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr. juni 1 justert måltallet opp fra 4,5 % til 5,5 %. Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5 % for januar 1 var 66, %. Det er en positiv utvikling i sykefraværet for januar 1 sammenlignet med januar 11. Utenom Administrerende direktørs stabsavdelinger og Dalane DMS, har alle divisjonene/enhetene hatt et lavere sykefravær i januar 1 i forhold til januar 11. Dalane DMS er den enheten som har hatt den største økningen i sykefraværet sammenlignet med samme periode året før. Dette skyldes at Dalane DMS er en liten enhet og dermed vil selv sykdom blant få ansatte gi store utslag på fraværsprosenten. Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF nå har det laveste sykefraværet av helseforetakene i Helse Vest RHF. 15
Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest RHF 1 9 8 7 Prosent 6 5 4 3 1 jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger Skadestatistikk ansatte Helse Stavanger HF Ansattskader med fravær 1 Fraværsskadefrekvens / H1 verdi H1 verdi = Ant fravæsskader x 1 mill timer /Totalt antall timer i perioden Fraværskadefrekvens / H1 verdi 5 4,5 4 3,5 3,5 1,5 1,5 J F M A M J J A S O N D H1,39 H1 1 1, Fraværskadefrekvens/H1 verdi er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Kommentar: skader med fravær rapportert i Synergi for februar. Forgiftningssymptomer etter kjemikaliesøl fravær 1 dag. Skadet rygg og skulder etter fall på gulv fravær 5 dager 16
Helse Stavanger HF Ansattskader 1 Personskadefrekvens / H verdi H verdi = Ant personskader eksklusiv førstehjelpsskader x 1 mill timer /Totalt antall timer i perioden Personskadefrekvens / H verdi 5 4,5 4 3,5 3,5 1,5 1,5 J F M A M J J A S O N D H,41 4,79 H 1,41 4,1 Personskadefrekvens/H verdi er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Personskadefrekvens/H verdi: Dødsfall pga arbeidsulykke, antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Kommentar: Totalt 4 personskader rapportert i Synergi for februar (inkl. fraværsskader). Skulderskade etter fall på islagt føre på arbeidsplassen Ryggskade etter fall på islagt føre på arbeidsplassen 1 personskade med medisinsk behandling rapportert i Synergi for januar etter rapporteringsdato. Rygg- og håndskade etter fall på islagt føre på arbeidsplassen Helse Stavanger HF Ansattskader 1 - Konsekvens Skade, fravær Skade, medisinsk beh. Skade, førstehj. Skade, uten beh Kutt suturnål/skalpell/etc Biologisk blod/kroppsvæske Stikk Vold, Skade, fravær Vold, Skade, førstehj.. Vold, Skade, medisinsk beh. Vold, Skade, uten beh. Vold, Trussel 5 1 15 5 3 35 4 45 5 J F M A M J J A S O N D Kilde: Synergi pr 1. mars 1 Oppsummering: Totalt 4 innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil for februar. skader med fravær se graf medisinske behandlingsskader 17
skader uten behandling kneskade etter fall på islagt føre og ryggskade pga forflytning av pasient. førstehjelpsskader skade på arm etter fall til lavere nivå og hodeskade, slo hodet mot TV-skjerm 4 stikkskader 1 biologisk sprut til øyne fra skyllevæske 3 vold - trusler 6 vold - skader u/behandling. 3.3 Samfunnsresultater Oppnådde resultater i foretaksgruppen i Helse Vest 11 Helse Vest RHF har i vedlagte styresak /1 O redegjort for oppnådde resultater i foretaksgruppen i 11. I redegjørelsen blir det fastslått at 11 er det beste året i Helse Vests ti år lange driftshistorie, og en viktig milepæl for hele organisasjonen. Videre anføres det at mange av de viktige systemene for styring og støttefunksjoner nå er etablerte og i robust drift. Helseforetakene i Helse Vest har stor tiltro i befolkningen. Forskernytt Det vises til vedlagte Forskernytt mars 1. Omdømmemåling Helse Vest RHF gjennomfører månedlig omdømmemåling i forhold til følgende 3 parametere: Tiltro til spesialisthelsetjenesten. Forskjeller i tiltro til spesialisthelsetjenesten blant «pasienter og pårørende» og «andre». Inntrykk av det regionale helseforetaket. Fra og med denne driftsorientering vil det bli rapportert på befolkningens tiltro til spesialisthelsetjenesten. Grafen nedenfor viser utviklingen i prosentandelen i befolkningen som uttrykker meget stor eller ganske stor tiltro til helseforetakene i Helse Vest. Helse Stavanger HF kommer best ut i januar 1-målingen. 18
Prosentandel i befolkningen som har meget stor eller ganske stor tiltro til spesialisthelsetjenesten Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte. POSITIVE BUPA Sandnes på Lørdagsrevyen Lørdagsrevyen "en dag med BUP på Dale", fokus på psykisk helse hos asylbarn. Aina Basilier Vaage, overlege ved BUPA Sandnes, var hovedoppslag i Lørdagsrevyens magasindel 3. mars. På en trygg og faglig overbevisende måte, loste hun seerne gjennom de erfaringene og tankene hun har gjort seg i forbindelse med asylbarn og langvarige opphold på et mottak. Dale var brukt som bakteppe og saken ble sendt i forskjellige versjoner i flere nyhetsoppslag gjennom hele helgen. (NRK fjernsynet) Svært positiv omtale av brystdiagnostisk senter Brystdiagnostisk senter fikk stort oppslag i NRK Dagsrevyen etter at NRK Lokalen laget en større reportasje om senterets satsing som er enestående i skandinavisk sammenheng. Gjennom sin kontrastmammografi har Stavanger Universitetssjukehus et tilbud som er blitt tatt svært godt i mot av denne pasientgruppen. Oppslagene i NRK er også slått opp i lokale medier. (NRK fjernsynet) Stavangermetoden et begrep i behandling av hjerneslag Hvert år rammes 15 nordmenn av hjerneslag. Da ødelegges 1,9 millioner hjerneceller hvert sekund. Den nye «Stavangermetoden» sparer tid og liv for pasienter hvor vanlig behandling ikke hjelper, sier Halfdan Vølstad og Are Brean, leder i Norsk nevrologisk forening.. januar fikk Halfdan Vølstad slag. Han var innom jobben en tur, og i løpet av sekunder ble halve siden av kroppen lammet og han falt sammen. De rundt ham handlet umiddelbart, og ringte AMK- 19
sentralen klokken 11.. 48 minutter senere var han diagnostisert og behandlingen med blodproppoppløsende væske var i gang (såkalt «plumbo-behandling»). - Det er bare helt fantastisk, nå er jeg like kjekk igjen, og jeg planlegger å begynne på arbeid ganske snart, forteller Vølstad. I Stavanger har legene på eget initiativ skaffet seg kunnskapen til å løse slike akutte situasjoner. Derfor har fremgangsmåten blitt døpt «Stavanger-metoden» i fagmiljøet. (Aftenposten) Hjemmesykehus et nytt og velkomment tilbud NRK Lokalen fikk stort oppslag i Dagsrevyen for sin brede reportasje om "Hjemmesykehus". Prosjektet som tar utgangspunkt i kroniske pasienter som får behandling ved SUS, fikk hele opplegget presentert både fra pasient, familie og behandlers ståsted. Hjemme i trygge omgivelser får kreftsyke Joakim Andre på ti måneder den behandlingen han trenger på stuegulvet. - Hver gang vi har vært på sykehuset for å ta en enkel blodprøve har vi vært borte fra huset i tre timer. Hver time teller når du har syke unger. Å få være hjemme og pleie han i vårt eget hus betyr veldig mye for oss, sier mamma Ellen Solvik-Olsen Espedal.Tilbudet gjelder i første omgang for kreftsyke barn, hvor alternativet ofte er isolat på Stavanger Universitetssykehus. I prøveperioden skal spesialiserte sykepleiere gjennomføre behandlinger hjemme hos pasientene. Det er et veldig bra prosjekt, og jeg kjenner jeg brenner veldig for det, sier barnesykepleier Heidi Gudmundson. (NRK fjernsynet) Kreftpris til PET-skanneren Årets kreftpris fra Kirsten Wilbergs Minnefond går til Sykehuset i våre hender, som akkurat nå samler inn penger til en PET-skanner ved Stavanger Universitetssykehus (SUS). I minnefondets begrunnelse heter det at Sykehuset i våre hender i en årrekke har bidratt til bedre behandling og økt omsorg for alle pasienter. Denne støtteorganisasjonen for Stavanger Universitetssykehus har samtidig vært pådrivere for å gi kreftbehandling i Norge høyere prioritet. (Dagens Medisin) Trenger mer demensforskning Forskningsrådet mener det bør bli mer forskning på sykdommer som i særlig grad rammer eldre, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. Personer med demens rammes ofte også av søvnproblemer og depresjon. En omfattende studie ved Stavanger Universitetssykehus viser at hele syv av ti demenspasienter hadde en eller annen form for søvnforstyrrelse. - Slike studier har stor betydning for å finne ut hva som kan lede til demens og hvordan vi kan forebygge sykdommen, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd. - Vi trenger slik kunnskap for å kunne håndtere omsorgsbehovet som skapes av en økende andel eldre i befolkningen, sier Hallén. (Tidens Krav) NØYTRALE
Boligmangelen skaper uro i rusbehandlingen Av de 47 brukerne som rustjenesten i Sandnes hadde kontakt med i fjor, var 94 hjemløse. Hjemløsheten er et skudd for baugen på rusbehandlingen. Det er ikke sikkert at behandlingen de får hos oss har effekt når de skrives ut uten bolig og uten oppfølging. En risikerer at hele behandlingsløpet er bortkastet, sier leder Randi Mobæk i Seksjon Unge Voksne ved psykiatrien i Helse Stavanger. Bolig først, så behandling Hvert år behandler helseforetaket 8 rus- og psykiatripasienter. I fjor kom 45 av dem fra Sandnes. For oss er bolig en naturlig del av den lange endringsprosessen som et behandlingsforløp er. Vi ser helst at bolig er på plass før vi starter, sier Mobæk. (NRK Rogaland/nett) Pasienter skrives ut i rekordfart, halvering fra i fjor Ferdigbehandlede pasienter skrives nå ut fra sykehusene i rekordfart. Det viser tall NRK har hentet inn fra noen av de største sykehusene. Fra i år må kommunene betale sykehuset 4 kroner for hvert døgn pasienten blir liggende etter at de er klar for utskriving. Ett av poengene med samhandlingsreformen er at pasientene skal ut av sykehusene raskere, og at kommunene skal ta over ansvaret. Tall NRK har hentet inn, viser at pasienter blir hentet ut raskere enn før. Ved Stavanger Universitetssjukehus var antall ventedøgn i januar mer enn halvert, sammenlignet med i fjor. (NRK Rogaland/nett) Klart flest kvinner blant dei fedmeopererte Både på landsbasis og i Rogaland er drøyt to tredeler av dei som lar seg operere kvinner, sjølv om ein studie frå 3 viser at det er flest overvektige menn. Det har ikkje kome nye tal, så om kvinnene har tatt igjen mennene er uklart. Overlege Bjørn Nedrebø ved Stavanger Universitetssykehus kan kun spekulere i kvifor fleire kvinner enn menn blir operert. - Eg trur årsaka kan være at kvinner litt mindre aksepterer sin overvekt enn menn, men det kan eg ikkje svare heilt sikkert, seoier han. (NRK/nett) For lav kapasitet gir mangelfullt tilbud til rekonstruksjon Ventetiden ved sykehusene som utfører rekonstruksjoner av bryst varierer svært mye.. På det meste må kvinner vente 1 år på operasjonen. På frittsykehusvalg.no rapporterer sykehusene selv inn hvor lang ventetid det er på ulike behandlinger. Forventet ventetid skal forstås som maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene. Kortest ventetid på rekonstruksjon med eget vev har Stavanger universitetssykehus ifølge nettsiden. år må kvinner vente før de kommer til her. Sykehuset hadde i 9 74 behandlinger. Haukeland universitetssykehus oppgir å ha inntil 4 års ventetid på vevsoperasjonen. Her ble det utført 144 behandlinger totalt i 9. Desidert lengst ventetid er det Rikshospitalet i Oslo som har med inntil 1 års ventetid. 111 kvinner fikk i 9 rekonstruert brystet sitt her. (Agderposten) 1