Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret
Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer ved brann Hva viser forskningen? Tolkninger Videre forskningsbehov
IARCs klassifikasjonssystem IARC (International Agency for Research on Cancer) har et omfattende og anerkjent klassifikasjonssystem for evaluering av kreftfremkallende stoffer. Humane studier Dyremodeller Celleforsøk Klassifikasjonssystemet er basert på åpne ekspertvurderinger av all tilgjengelig vitenskapelig forskning.
IARCs klassifikasjonssystem, forts. Gruppe 1: Sikkert kreftfremkallende (118) Gruppe 2A: Sannsynlig kreftfremkallende (75) Gruppe 2B: Mulig kreftfremkallende (288) Gruppe 3: Ikke klassifiserbart (503) Gruppe 4: Sannsynligvis ikke kreftfremkallende (1) (oppdatert oktober 2015)
IARC Gruppe 1 sikkert kreftfremkallende kjemikalier tilstede under brann Eksponering Kreftform Arsen Asbest Benzen Benzo[a]pyrene (PAH-markør) 1,3-Butadiene Kadmium Formaldehyd Polyklorerte bifenyler (PCB) Radioaktivitet (ϒ-aktivitet) Radionukloider (α- og β partikler) Silika (krystallinsk) Hud, lunge, lever Lunge, mesoteliom, strupe, tykktarm Leukemi Lunge, blære, hud Blod og lymfesystem Lunge Nesesvelg, leukemi (+mulig bihuler, lunge) Føflekkreft (+mulig NHL, bryst) Alle kreftformer samlet Alle kreftformer samlet Lunge 2,3,7,8-tetraklordibenzoparadioxin Alle kreftformer samlet, lunge, NHL, sarkom
Eksponeringen Former for eksponering: Røyk, aerosoler, partikler, dråper, aske Inngangsveier: Via lunger Via hud Kan også trenge igjennom moderne verneutstyr Effekter: Flere kjente kreftfremkallende stoff i lav dose - «Coctaileffekt»?
Individuell eksponering for karsinogener Varierer - med hva som forbrennes - med spesifikke oppgaver ved brann - med type av og hyppigheten av branner - med brannslukkingsmetode(r) - med bruken av personlig verneutstyr - med fasiliteter og rutiner for hygiene - med «kultur» Kan være relativt høy, vanligvis for en kort periode om gangen Vanlig: benzen, formaldehyd, polysykliske aromatisk hydrokarboner (PAH), og fine partikler, dieseleksos fra brannbiler Mer sporadisk: asbesteksponering når gamle bygninger brenner
Gitt tilstrekkelig eksponering: hva slags kreftsykdom ville vi forvente? Respirasjonsveiene Blod- og lymfesystemet (=leukemier og lymfomer) Ikke-føflekkreft i huden Føflekkreft i huden Urinveier?...andre?
De viktigste foreliggende studiene LeMasters 2006: Meta-analyse av 28 kohort- og kasus-kontroll studier IARC 2010: Meta-analyse av de fire kreftsykdommene som ble bedømt sannsynlig assosiert med yrket hos LeMasters, inkludert to nye store studier NOCCA 2014: Kohortstudie med 16 000 profesjonelle nordiske brannmenn, oppfølging 1960 2005, 2536 krefttilfeller Daniels 2014: Kohortstudie med 30 000 profesjonelle brannmenn i tre store amerikanske byer, oppfølging 1985-2009, 4461 krefttilfeller Glass 2015: Kohortstudie med 17 000 australske heltidsansatte brannmenn, oppfølging 1990-2011, 1208 krefttilfeller Daniels 2015: Case-kontrollstudier basert på 1333 kreftdødsfall i tre store amerikanske byer
Eksponeringsindikatorer «Gamle» Brannmann vs ikke-brannmann Varighet av ansettelse Tid siden første eksponering Periode «Nye» Antall eksponerte dager (San Fransisco, Philadelphia, Chicago) * Antall branner (Philadelphia, Chicago) ** Antall brann-timer (Chicago) *** (Risikoestimatene i Daniels 2015 er basert på en sammenlikning av de 75 % høyest eksponert med de 25 % lavest eksponert)
Lungekreft Indikator Ant. Risiko 95 % CI Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager 429 0.93 0.86-1.03 Aktuell eksponering: Tidligere positive funn: Heyer et al, 1990 Guidotti et al, 1993 Antall branner 398 1.11 0.95-1.29 Antall brann-timer 288 1.39 1.12-1.73 Arsen, asbest, PAH, kadmium (gen: tobakk viktigst) Lineært økende risiko med økende eksponering Variasjon mellom byene - Økt risiko blant de som var 65 år og eldre - Økt risiko blant de med 35 års ansettelse og mer NOCCA, 2014 - Økt risiko for adenocarcinom, SIR 1.29 (1.02-1.60), spesielt blant de 70: SIR 1.90 (1.34-2.62)
Mesoteliom (=kreft i brysthinnen) Indikator Ant. Risiko 95 % CI NOCCA, 2014 Brannmann 17 1.55 0.90-2.48 70 år 10 2.59 1.24-4.77 Daniels et al, 2014 Brannmann 35 2.29 1.60-3.19 Glass et al, 2015 Brannmann 11 1.33 0.66-2.37 Aktuell eksponering: asbest
Leukemier Leukemi Indikator Ant. Risiko 95 % CI Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager 52 1.38 0.75-2.64 Antall branner 45 1.45 1.00-2.35 Antall brann-timer 31 1.32 0.87-2.36 Ikke-lineært økende risiko, utflating ved høyere nivå Konsistent i alle byer og for alle indikatorer Eksponering 5-25 år før diagnose viktigere enn eksponering mer en 25 år tidligere Aktuell eksponering: Benzen, 1,3-butadien, formaldehyd
Lymfomer: non-hodgkins lymfom NHL Indikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 1.51 1.31-1.73 IARC, 2010 Brannmann 312 1.21 1.08-1.36 NOCCA, 2014 Brannmann 82 1.04 0.83-1.29 Daniels et al, 2014 Brannmann 170 0.99 0.85-1.15 Glass et al, 2015 Brannmann 47 0.98 0.72-1.30 Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager 53 1.30 0.93-2.06 Antall branner 47 0.70 0.42-1.10 Antall brann-timer 29 0.54 NC-1.08 Eksponeringer: Benzen, enkelte pesticider, enkelte infeksjoner, autoimmun sykdom
Hudkreft Føflekkreft Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 1.32 1.10-1.57 NOCCA, 2014 Brannmann 109 1.25 1.03-1.51 Glass et al, 2015 Brannmann 209 1.45 1.29-1.66 Eksponeringer: Annen hudkreft UV-stråling, PCB Eksponeringsindikator Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 1.39 1.10-1.73 NOCCA, 2014 Brannmann 117 1.33 1.10-1.59 Eksponeringer: UV-stråling, arsen, PAH
Urinveier Blære Ant. Risiko 95 % CI Eksponeringsindikator LeMasters, 2006 Brannmann 1.20 0.97-1.48 NOCCA, 2014 Brannmann 194 1.11 0.96-1.28 Daniels, 2014 Brannmann 316 1.12 1.00-1.25 Glass, 2015 Brannmann 23 0.85 0.54-1.27 Nyre Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 1.07 1.07-1.46 NOCCA, 2014 Brannmann 84 0.94 0.75-1.17 Daniels,2014 Brannmann 166 1.27 1.09-1.48 Glass, 2015 Brannmann 0.97 Ansettelsestid Økende Eksponeringer: Tobakk, PAH
Andre kreftformer
Prostatakreft Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 1.28 1.15-1.43 IARC, 2010 Brannmann 1764 1.30 1.12-1.51 NOCCA, 2014 Brannmann 660 1.13 1.05-1.22 Daniels et al, 2014 Brannmann 1261 1.03 0.98-1.09 Glass et al, 2015 Brannmann 325 1.23 1.10-1.37 Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager 85 0.73 0.52-1.14 Antall branner 69 0.71 NC-0.90 Antall brann-timer 58 0.61 NC-0.92 Eksponeringer: I hovedsak ukjent, men hormoner regnes som viktig
Tykk- og endetarmskreft Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 1.21 1.03-1.41 NOCCA, 2014 Brannmann (tykktarm) 198 1.14 0.99-1.31 Brannmann (endetarm) 119 0.99 0.82-1.19 Daniels et al, 2014 Brannmann (tykktarm) 381 1.21 1.09-1.34 Brannmann (endetarm) 166 1.11 0.95-1.30 Glass et al, 2015 Brannmann 157 1.09 0.92-1.27 Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager 144 0.65 0.46-0.95 Antall branner 124 0.58 0.45-0.80 Antall brann-timer 92 0.63 N.C.-0.93 Eksponeringer: Arv/familie, tarmsykdom, lite fysisk aktivitet, overvekt
Testikkelkreft Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann - 2.02 1.30-3.13 IARC, 2010 Brannmann 409 1.47 1.20-1-80 NOCCA, 2014 Brannmann 9 0.51 0.23-0.98 Daniels et al, 2014 Brannmann 15 0.75 0.42-1.24 Glass et al, 2015 Brannmann 31 1.44 0.98-2.05 Eksponeringer: Arv, forhold tidlig i livet, hormonelle faktorer
Oppsummering Mulige/sannsynlige sammenhenger: Lungekreft, mesoteliom, føflekkreft, annen hudkreft, Leukemi?? Blære- og nyrekreft?? Ikke sannsynlige sammenhenger: Prostatakreft, testikkelkreft, tykk- og endetarmskreft Problem: Vi vet for lite om faktisk og historisk eksponering
Mål for norsk brannmannstudie Å estimere historiske kvantitative eksponeringsnivåer blant brannmenn Å evaluere sammenhengen mellom kvalitative og kvantitative eksponeringsindikatorer og kreftrisiko blant brannmenn Å sammenlikne nivåer av biopersistente flammehemmere og forbrenningsprodukter (f.eks. halognerte hydrokarboner) hos brannmenn og den generelle befolkningen Å sammenlikne utvalgte biologiske eksponeringsparametre før og etter brann/brannøvelse (i blod, urin, hud)
Hva må gjøres? Etablere en kohort (n=5000) Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Larvik, Sandefjord, Hammerfest, Flekkefjord, Asker og Bærum, Moss, Skien, Porsgrunn Navn, fødselsnummer, stasjon, ansatt data, stillinger, deltid/fulltid, ev. fagutdanning/annen virksomhet, (røykevaner? høyde/vekt?) Konstruere kvalitativ jobb-eksponerings-matrise (JEM) Antall årlige utrykninger etter type per år, fra 1987 (fra dsb) Type verneutstyr, slukketaktikk, arbeidsorganisering, hygiene, etc. etter periode Konstruere kvantitativ JEM Måling av eksponeringer i luft, hud, blod, eller urin (avhengig av omsetning i kroppen, halveringstid, o.a.) ved øvelser og branner og i (ev.) lagrede serumprøver Analyse av biomarkører for eksponering (genetiske/ epigenetiske/ inflammatoriske,..)
Eksponeringer som vil måles Stoff Luft Hud Blod Urin Benzen x x Toluen x x m-xylen x x p-xylen x x o-xylen x x Etyl benzene x x Styren x x 1,3-butadien x Formaldehyd x Acetaldehyde x Trichloroethylene x Tetrachloroethylene x PAHer x x x Dioxiner x PCBer x PBDEer x PFOS x Bisphenol A x
Samarbeid Kreftregisteret Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Kræftens Bekæmpelse, Danmark Karolinska Institutet, Sverige Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Direktoratet for arbeidstilsynet Brannmenn mot kreft Kreftforeningen Samt: Brannvesenet rundt om i kommunene!
Takk for oppmerksomheten