Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2009 * Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning.
Innhold Forord ved Helge Fredriksen...s. 3 Emballasjeoptimering i Norge - resultater fra Indikator- og Handlekurvprosjektet 2000-2009...s. 5 Nettverkssamarbeid langs verdikjeden...s. 25 LOOP...s. 26 Vi kaster 50 kilo brukbar mat i året...s. 28 Grønt Punkt Norge...s. 30 Stabilt høye gjenvinningstall...s. 31 Rapport fra CEN arbeidet...s. 32 Informasjon og samfunnskontakt...s. 34 Optimeringsprisen 2009...s. 36 Bedriftseksempler: Nidar...s. 40 Brynhild Gruppen... s. 41 Stabburet...s. 42 Mills...s. 42 Smurfit Kappa Norpapp... s. 43, 44, 45 Coca-Cola...s. 45 ASKO...s. 46-47 Finsbråten...s. 48 Paragraf 5.2...s. 50
3 Forskjell vi kan være stolte av Etter mer enn ti års drift, kan Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) med glede konstatere at et systematisk arbeid med optimalisering av emballasje nytter, og at det fortsatt går riktig vei. Årets resultater understreker dette. Østfoldforskning har levert et grundig tallmateriale gjennom indikator- og handlekurvprosjektet. Blant annet er det siden sist gjennomført livsløpsvurderinger (LCA) av produkter som har endret emballasjeforbruket. I varegruppene iskrem, vaskepulver og dessert er det verdt å merke seg at en har redusert materialforbruket - enten som et eget tiltak eller i kombinasjon med endret materialtype. Resultatet er en reduksjon i klimagassutslipp relatert til transport på mellom 6 og 21 prosent. Fra indikatorprosjektet er hovedtrekket at emballasjeforbruk per omsatt produkt viser en klar nedadgående trend fra 2006 til 2009. Tre av de største bedriftene i prosjektet har et lavere emballasjeforbruk enn da vi startet rapporteringen. Med bakgrunn i et stadig økende antall husholdninger med én eller to personer, ble det i fjorårets rapport orientert om et forprosjekt med fokus på småhusholdninger og emballering. Erfaringene fra forprosjektet rundt emballasje for ferdigretter ga grunnlag for et mer omfattende prosjekt, og resultatene vil bli publisert i løpet av sommeren 2010. Mange bedrifter har det siste året arbeidet mye og godt med emballasjeoptimering. I denne rapporten kan det blant annet leses hvordan eksempelvis Brynild Gruppen og kjøttbedriften Finsbråten har oppnådd store miljøgevinster ved å utvikle bedre emballasjeløsninger. Vi har fått inn flere gode eksempler også fra andre mindre og mellomstore bedrifter som har gjort et godt stykke arbeid på dette området. Dagligvarehandelen har i samarbeid med dagligvareleverandørene også i år vært verdifulle bidragsytere og fått til mange gode forbedringer og optimaliserte løsninger som man kan lese om i rapporten. Informasjonssamarbeidet med Grønt Punkt Norge AS har vært positivt ved at vi får løftet bevisstheten rundt emballasjeoptimering, og samtidig når ut til flere interessenter. Alle tegn rundt oss tyder på at oppmerksomheten knyttet til ressursbruk og optimalisering blir stadig viktigere. Dette ser vi også i Europa, hvor NOKs engasjement i CEN-arbeidet viser at implementering av CEN-standardene 13427-13432 nå vies stor interesse. Selv om bildet virker positivt kreves det derfor forsterket innsats for å holde på den posisjonen vi i Norge har opparbeidet oss på området. Emballasjedugnaden viser at næringslivet tar ansvar når forholdene legges til rette for dette. Motiverende er det at bedrifter har prioritert arbeid med bedre emballasjeløsninger, og bidrar til gode resultater når det gjelder innsamling og gjenvinning til tross for finanskrisens utfordringer. Ti års arbeid viser at arbeidet gjør en forskjell vi kan være stolte av! Helge Fredriksen, leder NOK, spesialrådgiver i NHO
4
5 emballasjeoptimering i norge RESULTATER FRA INDIKATOR- OG HANDLEKURVPROSJEKTET 2000-2009 Vibeke Schakenda, Hanne Møller og Ole Jørgen Hanssen Østfoldforskning
6 1: Oppsummering av emballasjeutviklingen Emballasjeforbruket per omsatt produkt viser en klar nedadgående trend fra 2006-2009. Bedrifter som rapporterer spesifikt til prosjektet har et emballasjeforbruk for 2009 som er på samme nivå som for 2000, mens bedrifter som rapporterer via Grønt Punkt Norge (GPN) har redusert emballasjeforbruket med ca. 10 % siden 2003. 3 eksempelbedrifter har redusert emballasjeforbruket i forhold til omsetningen siden foregående år og har også et lavere emballasjeforbruk enn i starten av rapporteringsperioden. 2 bedrifter viser en jevn nedgang siden 2005 og 1 bedrift har økt emballasjeforbruket i perioden. Markedsledere i handlekurven har økt emballasjeforbruket siden foregående år, men det er 4 % lavere enn i 2001. Emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter har variert, pga. markedsendringer mot mer emballasjeintensive produkter. Hurtigst voksende produkter har hatt et lavere emballasjeforbruk enn markedsledere, men denne trenden er brutt de siste tre årene. Det er gjennomført livsløpsvurderinger (LCA) av produkter som har endret emballasjesystemet. Produkter i varegruppene iskrem, vaskepulver og dessert har redusert materialforbruk og/eller byttet materialtype, og redusert transportarbeid pga høyere fyllingsgrad på pall. Dette har resultert i lavere utslipp av klimagasser.
7 2: Kort om prosjektet Emballasjeprosjektene gjennomføres av Østfoldforskning på oppdrag av NOK (Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè) og skal dokumentere næringslivets innsats for emballasjeoptimering og avfallsreduksjon. For å få best mulig dokumentasjon av emballasjeutviklingen er prosjektet delt i flere delprosjekter: Emballasjeindikator; fra bedriftene innhentes data over innkjøpt emballasje; F-pak (forbrukerpakning) og D-pak (detaljistpakning) fordelt på fire materialtyper, samt data over total omsetning. Total omsetning blir justert i forhold til konsumprisindeksens utvikling hvert år siden 2000. Handlekurven; omfatter 22 varegrupper, som er valgt ut for å gi et representativt bilde av dagligvarehandelen. Hver varegruppe inngår med 3 markedsledende produkter og 3 hurtigst voksende produkter basert på omsetningstall fra A C Nielsen Norge. Gjennomført årlig siden 2001 for de varegruppene som inngår. Forbrukerorientert emballasje; forskningsprosjekt med fokus på effekter av å bruke ferdigretter og halvfabrikata i forhold til tilsvarende bruk av ingredienser for å lage rettene fra bunnen av. I prosjektet, som gjennomføres i 2009/2010, måles energiforbruk, utslipp av klima-gasser, svinn og brukt emballasje gjennom hele verdikjeden til produktene.
8 3: Emballasjeindikator De siste to årene har emballasjeindikatorprosjektet rapportert fra to ulike utvalg av bedrifter; bedrifter som rapporterer emballasjeinnkjøp spesifikt til prosjektet og bedrifter som rapporterer emballasjeinnkjøp via GPN (Grønt Punkt Norge). Bakgrunnen for å rapportere fra to utvalg var et frafall av bedrifter som rapporterer spesifikt til prosjektet og for å øke antall deltakende bedrifter gjennom å bruke data fra GPN. Det har imidlertid vist seg at det er vanskelig å sammenholde disse to datasettene. Dette skyldes at vederlagsavgiften for import av tom emballasje betales av emballasjeimportøren og derfor ikke registreres hos pakker/fyller ved rapportering til GPN. Data fra GPN-rapporterende bedrifter er først tilgjengelige et år etter rapporteringsåret, da omsetningstallene fra bedriftene ikke er offentlige før påfølgende høst. For å gjøre resultatene mer sammenlignbare og for å redusere feilkilden ved import/eksport er engroshandel derfor tatt ut av begge datasett, for å redusere feilkilden ved import/eksport. Det er fortsatt valgt å vise de to datasettene hver for seg fordi datagrunnlaget er forskjellig. Det er ingen overlapp mellom de to utvalgene, dvs. det er ingen bedrifter som er med i begge utvalgene. Emballasjeforbruket som er vist i figur 3.1 er for spesifikt rapporterende bedrifter basert på en konsumprisjustert totalomsetning på ca. 22 milliarder i 2000 økende til 26 milliarder i 2009. Tilsvarende for GPN-rapporterende bedrifter er omsetningen på ca 8 milliarder i 2003 og 10 milliarder i 2008. I begge utvalgene utgjør produsenter av dagligvarer over 90 % av omsetningen. Som det ses av figurene peker utviklingen i samme retning, selv om den relative innbyrdes forskjell mellom materialtyper varierer. Årsaken til at emballasjeforbruket er noe høyere for bedrifter som rapporterer spesifikt, er at dette utvalget består av en del emballasjeintensive bedrifter med stor omsetning, som gjør at de påvirker utvalgets totale emballasjeforbruk i større grad enn bedrifter med lavere omsetning. I begge utvalgene viser emballasjeforbruket per omsatt produkt en klar nedadgående trend fra 2006-2009 (figur 3.1). Bedrifter som rapporterer spesifikt har et emballasjeforbruk for 2009 som er på samme nivå som for 2000, Spesifikk rapportering GPN rapportering Figur 3.1 Utviklingen i bedrifters emballasjeforbruk pr 1000 kr omsatt produkt
9 Spesifikk rapportering GPN rapportering Figur 3.2 Antall bedrifter som har økt eller redusert emballasjeforbruk fra 2000 (2003)-2009 (2008). mens bedrifter som rapporterer via GPN har redusert emballasjeforbruket med ca. 10 % siden 2003. Det ses også at utviklingen av fiberemballasje er forskjellig for de to utvalgene. Fiberemballasje per omsatt produkt har sunket jevnt siden 2002 i utvalget med spesifikk rapportering, mens den er økende frem til 2007 for bedrifter i GPN-rapportering. Plastemballasje har økt i perioden 2000-2007 for spesifikk rapportering, men har vist synkende tendens fra 2007-2009. For bedrifter som har rapportert via GPN har mengden plast vært relativt konstant. Mengden glass per omsatt produkt har vært varierende for direkte rapportering, men avtagende for bedrifter som rapporterer via GPN. Mengden metall per omsatt produkt har vært svakt avtakende i begge utvalg og ligger veldig lavt i bedrifter som rapporterer via GPN. Figur 3.2 viser hvor mange bedrifter i de to utvalgene som har økt eller redusert emballasjeforbruket pr 1000 kr omsatt totalt sett i perioden fra 2000-2009 for spesifikk rapportering og fra 2003-2008 for GPN-rapportering. Figuren viser at begge utvalg har flere bedrifter som har redusert emballasjeforbruket enn bedrifter som har økt emballasjeforbruketog av de som har redusert har de fleste redusert mer enn 5 %. I tillegg til å vurdere bedriftene samlet er det også valgt ut noen eksempelbedrifter innenfor utvalget med spesifikk rapportering, som er fulgt gjennom hele perioden fra 2000 til 2009. De seks eksempelbedriftene er valgt på grunnlag av stor omsetning (utgjør til sammen 94 % av omsetningen i utvalget for spesifikk rapportering) og for å vise utviklingen i enkeltbedrifter innenfor flere bransjer. Figur 3.4 viser utviklingen i emballasjeforbruk i perioden 1998/2000-2009 for disse bedriftene. Analysen viser at bedriftene A, B og C har redusert emballasjeforbruket siden 2008, og har også et lavere emballasjeforbruk enn ved starten av rapporteringsperioden. Bedrift D har økt emballasjeforbruket i forhold til starten i 2000, og spesielt siden 2005, mens bedrift E har redusert emballasjeforbruket med unntak av det siste året. Bedrift F hadde en økning i emballasjeforbruk i perioden fra 2000-2005, men viser en jevn nedgang fra 2005-2009. For bedrifter som rapporterer spesifikt til prosjektet er emballasjeforbruket også splittet opp i F-pak og D-pak, der utviklingen i perioden er vist i figur 3.3. Både mengden F-pak og D-pak er redusert jevnt de siste 4 årene, etter en økning i perioden 2000-2006. Det totale emballasjeforbruket for 2009 er på samme nivå som ved starten i 2000, mens det for D-pak har økt i forhold til 2000. Det samlede emballasjeforbruket for 2009 er 14 % lavere enn det høyeste nivå i 2006. Figur 3.3 Bedrifters emballasjeforbruk fordelt på F-pak og D-pak
10 Bedrift A: Næringsmiddelbedrift Bedrift B: Næringsmiddelbedrift Bedrift C: Næringsmiddelbedrift Bedrift D: Næringsmiddelbedrift Bedrift E: Produsent av dyrefôr Bedrift F: Maling- og lakkprodusent Figur 3.4 Utvikling i emballasjeforbruk per 1000 kr omsatt i 6 utvalgte bedrifter
11 4: Handlekurven 2001-2009 Handlekurvprosjektet omfatter 22 varegrupper, som er valgt ut for å gi et representativt bilde av dagligvarehandelen i Norge både ut fra økonomisk og emballasjemessig betydning. De 22 varegruppene er vist i Tabell 4.1. Hvilke produkter som hvert år inngår i handlekurven er basert på omsetningstall som er levert fra A C Nielsen Norge AS. For hver varegruppe inngår de 3 markedsledende produkter med størst omsetning, og 3 hurtigst voksende produkter (1 produkt for perioden 2001-2005) med størst omsetningsøkning. Bleier Pasta-, ovns- og gryteretter Desserter Pølser Ferdigretter Sjokolade og konfekt Dypfryst bearbeidet fisk Smør og margarin Hvitost Snacks Iskrem Sukkervarer Juice Syltetøy og marmelade Kaffe Toalettruller Kjeks Tøyvaskemidler Kjøttpålegg Yoghurt Kosttilskudd Øl Tabell 4.1 Oversikt over varegrupper som inngår i Handlekurvprosjektet For alle produktene som inngår er det gjennomført kartlegging av emballasjesystemet, basert på mål, vekt og materialtyper. Datagrunnlaget er i hovedsak samlet inn av Østfoldforskning, mens de aktuelle leverandører har bidratt med å kvalitetssikre data. I tillegg er det supplert med data om antall F-pak i D-pak og D-pak på pall fra EPD databasen (Trade Solutions produktdatabase). Nettovekt av produkt og emballasje for F-pak og D-pak er funnet ved egne målinger gjennomført av Østfoldforskning. Det er i løpet av 2009 også skrevet en vitenskapelig artikkel om Handlekurven. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Packaging Technology and Science og dette gir en faglig anerkjennelse av det arbeidet som er gjort i prosjektet. 4.1 UtViKliNG i EMBallaSJEFOrBrUK BlaNt MarKEDSlEDErE i HaNDlEKUrVEN For de markedsledende produkter i Handlekurven viser analysene fra 2001 til 2009 at det gjennomsnittlige emballasjeforbruket ble redusert fram til 2005, men at det deretter har vært en svak økning fra 2005 til 2009 med unntak av 2008 (figur 4.1). Emballasjeforbruket for F-pak har økt med ca 4,4 kg fra 2008 til samme nivå som i 2002, men er fortsatt 2,3 kg under det høyeste nivået fra 2001. Endringene i F-pak skyldes i stor grad en økning i bruk av glassemballasje innen varegruppene kosttilskudd, syltetøy og øl. Materialforbruket til pall og D-pak er noe redusert (0,8 kg og 0,9 kg). Grunnen til reduksjonen i materialforbruk til D-pak er at flere produsenter har byttet fra bølgepapp til plastfolie. Bruken av samlekartong innen de 22 utvalgte varegruppene har sunket gjennom perioden, og blir nå nesten ikke benyttet for de aktuelle varegruppene.
12 I figur 4.1 vises totalt emballasjeforbruk, dvs. brutto emballasjeforbruk. Nettomaterialforbruk er også beregnet i figur 4.2. Netto materialforbruk er brutto materialforbruk fratrukket den mengde emballasje som materialgjenvinnes. Nettomaterialforbruk er dermed den mengde materiale som håndteres som restavfall, og som ikke gjenvinnes. Materialgjenvinningsandelene som er benyttet i beregningene av nettomaterialforbruk er vist i tabell 4.2. Figur 4.1 Totalt emballasjeforbruk for markedsledende produkter 2001-2009. (Økonomisk veid 1 i forhold til omsetning) Figur 4.2 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke er materialgjenvunnet for markedsledende produkter i perioden 2001-2009 1 Økonomisk veid gjennomsnitt er en økonomisk vekting av produkter ut fra det enkelte produkts omsetning i forhold til omsetningen for alle produkter i handlekurven. Dvs. at produkter med stor omsetning har større påvirkning på det totale materialforbruk enn produkter med lav omsetning. For plast er det brukt en lavere andel materialgjenvunnet enn vist i tabellen. Dette skyldes at mesteparten av brukt plastemballasje fra dagligvarer er F-pak, som håndteres i husholdningene. Andelen materialgjenvunnet plast fra husholdningene er lavere enn den totale andel, da mesteparten av den plasten som materialgjenvinnes innsamles fra industrien. Figur 4.2 viser at det er fibermateriale som har det høyeste materialforbruket selv om materialvekten er noe lavere i 2009 enn i 2008. Forbruk av glass har økt i 2009, men det er fortsatt lavere i forhold til tidligere år. Det er også en økning i forbruket av metall, noe som skyldes økt forbruk av laminater som inneholder en andel metall, metallokk- og korker på flasker og glass, samt bruk av aluminiumsformer til ferdigretter. Nettomaterialforbruk viser en annen sammensetning enn brutto materialforbruk, fordi det er ulik gjenvinningsgrad av materialene. Det ses av Figur 4.2 at netto materialforbruk har økt gjennom hele perioden, fordi materialforbruket av plast har økt. Da plast har lavere materialgjenvinningsgrad og høyere energigjenvinningsgrad enn de øvrige materialer gir dette en økning i netto emballasjeforbruk.
13 større utskifting, i 2009 ble 45 produkter byttet ut, mens for markedsledende produkter ble bare 6 produkter byttet ut. 4.2 UtViKliNG i EMBallaSJEFOrBrUK BlaNt HUrtiGSt VOKSENDE PrODUKtEr i HaNDlEKUrVEN Figuren 4.3 viser utviklingen i materialforbruk for hurtigst voksende produkter sammenliknet med de markedsledende produktene. Det ses av figuren at emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter var betydelig lavere enn for de markedsledende produktene i perioden 2001-2005, men denne trenden har i de fire siste årene blitt brutt, med en klar topp for materialforbruk i 2006 og 2009. Årsaken til det høye emballasjeforbruket for raskest voksende produkter i 2009 er økt bruk av glassemballasje i de aktuelle produktene. I perioden 2001-2005 ble hurtigst voksende produkter dominert av nye produkter der det ble brukt lette materialtyper i F-pak. De senere år har det i økende grad kommet inn nye produkter i utvalget med tyngre emballasjematerialer (spesielt glass) og med mer emballasjeintensive løsninger. Når Handlekurven i 2011 har vært gjennomført i 10 år vil det være interessant å gjøre en grundigere studie av disse forholdene, siden det kan tyde på at det har skjedd et trendbrudd i nye emballasjeløsninger som får gjennomslag i markedet siden 2005. Omsetningen for de hurtigst voksende produkter utgjør omtrent halvparten av omsetningen i forhold til markedsledende produkter. For hurtigst voksende produkter er det 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 M E M E M E M E M E M E M E M E Bølgepapp 86 4 89 4 85 9 88 7 89 7 87 9 86 9 88 9 Plast 20 58 20 54 24 57 27 50 29 48 30 55 30 58 34 50 Metall 61-62 - 61-59 - 66-65 - 68-68 - Kartong 51 14 50 19 50 20 44 25 45 28 51 26 45 35 44 40 Drikkekartong 44-44 - 47-46 17 50 20 51 21 48 28 50 30 Glass 87-91 - 92-89 - 90-89 - 92-89 - M - materialgjenvunnet E - energiutnyttet Tabell 4.2 Andel materialgjenvunnet og energiutnyttet 2002-2009
14 Figur 4.3 Totalt materialforbruk for markedsledere og hurtigst voksende produkter i perioden 2001-2009. Figur 4.4 Totalt emballasjeforbruk for hurtigst voksende produkter 2001-2009. (Økonomisk veid i forhold til omsetning) Figur 4.5 viser at for 2009 var det høyest forbruk av glass, dernest fiber, plast, metall og tre. Materialforbruket totalt sett er nest høyest i perioden 2001-2009, ca. 20 kg under det høyeste nivået i 2006. Endringene i netto materialforbruk følger utviklingen for brutto materialforbruk, men endringene er mindre siden en høy andel av glassemballasje blir gjenvunnet. Siden en høy andel av glassemballasje blir gjenvunnet, er det i 2009 allikevel en reduksjon av netto materialforbruk i forhold til foregående år, selv om brutto materialforbruk er høyere.
15 Figur 4.5 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke er materialgjenvunnet for hurtigst voksende produkter 2001-2009. Figur 4.6 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen juice, i perioden 2001-2009. 4.3 EMBallaSJEUtViKliNGEN FOr UtValGtE VarE- GrUPPEr I tillegg til samlede emballasjetall for 22 varegrupper, er emballasjeutviklingen også vist for utvalgte varegrupper. Det er valgt å vise mer detaljert utvikling i emballasjeforbruk innenfor varegruppene juice, iskrem og kosttilskudd, da det er endringer i emballasjeforbruket per 1000 kg produkt innen alle disse kategoriene. Figur 4.6 viser at emballasjeutviklingen for både markedsledende produkter og hurtigst voksende produkter innenfor varegruppen juice hadde en svak økning i emballasjemengden fra 2001-2004, for deretter å være relativt stabil frem til 2008. For markedsledende produkter viste materialforbruket en svak nedgang fra 2008 til 2009, mens emballasjeforbruket for hurtigst voksende produkter nesten ble fordoblet fra 2008 til 2009. Dette skyldes at varegruppen inneholder nye produkter, som bruker plastflasker med skrukork i stedet for drikkekartong. For 1 av de 3 produktene i denne gruppen er det mindre enhetspakninger og dermed høyere materialforbruk pr 1000 kg produkt. De nye flaskene er med i panteordningen og kan resirkuleres, noe som medfører at netto materialforbruk er på et langt lavere nivå for hurtigst voksende produkter i 2009. Figur 4.7 viser at for kosttilskuddsprodukter er det stor variasjon i emballasjevekten per 1000 kg produkt. Dette skyldes at emballasjeløsningene for produktene i denne varegruppen varierer i både utforming og i materiale. Produktene omfatter vitaminpiller i glassflaske og i pillebrett, flytende kosttilskudd i glassflaske, og pulverprodukter med
16 Figur 4.7 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen kosttilskudd, i perioden 2001-2009. mye fiberemballasje. Med unntak av 2006 og 2009 har de hurtigst voksende produkter lavere emballasjevekt enn markedslederne. Trenden for hele perioden viser en reduksjon i gjennomsnittlig emballasjevekt for varegruppen. For hurtigst voksende produkter i 2009 er det glassflasker med flytende kosttilskudd som gir en økning i emballasjeforbruket, men også her blir netto materialforbruk lavere enn foregående år grunnet den høye andel resirkulering av glassemballasje. Figur 4.8 viser at emballasjeutviklingen for iskrem har variert mye gjennom årene og spesielt for hurtigst voksende produkter. Dette skyldes at varegruppen omfatter både iskrem i boks og ulike typer stykkis (ispinner, beger, is i kjeks etc). Det er ingen gjennomgående forskjeller for markedsledere og hurtigst voksende, med unntak av 2008 hvor det ble registrert et svært høyt materialforbruk for hurtigst voksende produkter. Det skyldes at det var flere stykkis-produkter i vareutvalget, samt samlepakker med flere singelpakkede ispinner. For 2009 er det i igjen en høyere andel iskrem i boks i utvalget, noe som gir en reduksjon i emballasjeforbruket i forhold til produktvekt. 4.4 ENDriNGEr i EMBallaSJElØSNiNGEr Endring i samlet emballasjeforbruk innenfor hver varegruppe fra et år til et annet kan skyldes tre faktorer: Ett eller flere produkter er erstattet med nye produkter med høyere omsetning (markedsledere) og høyere omsetningsøkning (hurtigst voksende). Omsetningsendringer, dvs. at et produkt har tapt eller økt sin omsetning relativt i forhold til et annet produkt Emballasjeendringer i emballasjesystemet til produktet som har endret emballasjeforbruket pr 1000 kg produkt. Figur 4-9 viser antall endringer som er registrert for de tre faktorene i forhold til markedsledende produkter fra 2008-2009. Som i tidligere år er det markedsmessige forskyvninger som står for de fleste endringer som er registrert. Det er kun registrert emballasjemessige endringer for 2 produkter, som begge har resultert i redusert emballasjeforbruk. Opplysninger fra produsent viser at endringene omfattet bytte av materialer for F-pak, fra plastlaminat til fiberkartong med minimum 80 % resirkulert materiale. Endringen førte også til annet stablemønster på pall som ga en bedre pallutnyttelse og en økt mengde produkt pr pall. Endringene omfattet to produkter med identisk emballasjeløsning.
17 4.5 lca av EMBallaSJEENDriNGEr I handlekurven for 2008 var det 2 produsenter som innrapporterte endringer i emballasjesystemet for sitt produkt. For årets handlekurv er det 1 produsent som har innrapportert endringer i emballasjesystemet, for to produkter med identisk emballasjeløsning (se avsnitt 4.4). Det er foretatt en forenklet livsløpsanalyse av endringene som er gjort. Følgende data er kartlagt: Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for F-pak Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for D-pak Emballasjeforbruk i forhold til produktvekt for pall Transport av produkt i to etapper - Produsent til lager: 120 km transport og det er antatt at det blir brukt en lastebil med kapasitet til 66 paller - Lager til butikk: 150 km transport og det er antatt at det blir brukt en lastebil som kan frakte 22 paller. Materialgjenvinningsandelen som er lagt til grunn for brukt emballasje er vist i tabell 4.2 Resultatene viser netto klimagassutslipp der klimabelastningene ved transport og behandling er summert med klimagevinsten ved at avfallet brukes som en ressurs og erstatter produksjon av annet materiale eller energibærer. Figur 4.8 Totalt emballasjeforbruk og rest som ikke blir materialgjenvunnet for varegruppen iskrem, i perioden 2001-2009. Figur 4.9 Emballasjeendringer og markedsforskyvinger som årsak til emballasjeutviklingen for markedsledende produkter 2008-2009
18 Denne metoden kalles systemutvidelse (system expansion) og inkluderer nytten ved at en unngår å produsere jomfruelig materiale eller energi fra andre energibærere som følge av avfallshåndteringen (avoided burdens). For materialgjenvinning er svinn i materialgjenvinningsprosessen inkludert i beregningene, og det forutsettes at det resirkulerte materialet erstatter jomfruelig materiale. For energiutnyttelse er det tatt hensyn til virkningsgrad og utnyttelsesgrad i anlegget og det forutsettes at den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på norsk fjernvarmemiks. For grundigere beskrivelse av forutsetninger som inngår refereres det til Raadal et al., 2009. Grunnen til å gjennomføre en forenklet livsløpsvurdering av hele emballasjesystemet er at en optimering ikke alltid er det samme som minimering av emballasjeforbruk. Det er mange faktorer som spiller inn: materialvalg, materialforbruk, fyllingsgrad, og transportarbeid. Også emballasjens funksjonalitet er viktig i forhold til å unngå svinn av produkt. Det er verdt å merke seg at selve produktet ikke er inkludert i denne analysen og at data om mulig påvirkning på produktsvinn som følge av endringen ikke er tilgjengelig. For to av eksemplene under er materialforbruk pr 1000 kg produkt økt, men det totale klimagassutslippet er likevel redusert pga. endret materialvalg og økt fyllingsgrad på pall, som gir reduksjon i transportarbeid. For ett av produktene i varegruppen iskrem ble det i 2008 gjennomført en materialendring i F-pak fra fiber til plast og antall D-pak på pall ble økt ved endret stablemønster, uten at det er gjort endringer på selve D-pak. Begge disse endringene førte til at klimagassutslipp pr 1000 kg emballert produkt ble redusert med ca. 5 % (se figur 4.10). I varegruppen desserter ble det i 2008 gjennomført en emballasjeoptimering for to produkter med lik utforming, ved å endre stablemønsteret på pall. Dette førte til en økning av fyllingsgrad og produktvekt på pall, som ga en reduksjon av klimagassutslipp på 15 % (se figur 4.11). Reduksjonen er forbundet med redusert transport og redusert bruk av paller. I varegruppen tøyvaskemiddel ble det gjort endringer i F- pak for to av produktene. Endringen førte til en økning i emballasjemengden i forhold til produktvekt, men bruk av resirkulert materiale og bedre stablemønster på pall gir total reduksjon i klimagassutslipp på ca. 24 % (se figur 4.12). Alle emballasjeendringene som er registrert i Handlekurvprosjektet i 2008 og 2009 viser totalt sett en optimalisering, når både materialforbruk og fyllingsgrad/distribusjon vurderes samlet i forhold til klimagassutslipp.
19 Figur 4.10 Klimagassutslipp forbundet med emballasjeforbruk og transport av 1000 kg iskrem, før og etter optimering av emballasjesystemet Figur 4.11 Klimagassutslipp forbundet med emballasjeforbruk og transport av 1000 kg dessert, før og etter optimering av emballasjesystemet Figur 4.12 Klimagassutslipp forbundet med emballasjeforbruk og transport av 1000 kg tøyvaskemiddel, før og etter optimering av emballasjesystemet
20 5: Diskusjon av resultater fra emballasjeindikator og handlekurv Det samlede tall for emballasjeindikator viser en svak økning i første halvdel av perioden og en reduksjon i siste halvdel av perioden. reduksjon i emballasjeforbruk pr omsatt produkt for en bedrift trenger ikke å bety at emballasjeforbruket for de enkelte produktene er redusert. Det kan også være et uttrykk for en dreining i produktsortimentet, hvor det selges flere produkter med lavt emballasjeforbruk pr 1000 kr omsatt enn tidligere og tilsvarende færre produkter med høyt emballasjeforbruk. Dette kan være tilfellet for noen av de deltakende bedrifter i emballasjeindikator. For å kartlegge om nøkkeltallene er uttrykk for faktiske endringer bør man gjennomføre dybdeintervjuer med bedriftene. Endringer for produkt er imidlertid også fanget opp i handlekurven. Markedsledere i handlekurven har en motsatte kurve i forhold til emballasjeindikator, først en svak reduksjon og deretter en økning. Som vi har sett hittil i handlekurven har det vært en trend mot lavere forbruk av plast- og metallemballasje for markedsledere, men tallene viser at denne trenden har stoppet opp for 2009. Økningen i glassemballasje skyldes i stor grad emballasje til produkter i varegruppene kosttilskudd, syltetøy og øl. Det er imidlertid verdt å merke seg at ingen av disse er nye produkter, men økt omsetning gjør at de kommer med i årets handlekurv. Glassemballasje har en bedre barriere enn plastemballasje og pakking i glassemballasje kan derfor forlenge holdbarhetstiden på noen produkter. Selv om glass er et tungt emballasjemateriale har det høy gjenvinningsgrad. Dette betyr at nettomaterialforbruket likevel blir lavt. Dette ses for hurtigst voksende produkter i handlekurven, hvor netto materialforbruk er redusert, selv om brutto materialforbruk har økt. Også materialforbruket av metall har økt for 2009, blant annet pga aluminiumsformer til ferdigretter, og også metallokk til glassemballasje, som også har økt fordi mengde glassemballasje har økt. Reduksjon i D-pak i handlekurven skyldes at flere leverandører har gått over til plastfolie i stedet for bølgepapp. Også for GPN-rapporterende bedrifter ses det en liten reduksjon av fiber, men utvalget med spesifikk rapportering viser derimot en økning av D-pak. Det er vanskelig ut fra tallene nå å forutsi om dette er begynnelsen på en ny utvikling. Det er derfor viktig å opprettholde den årlige rapporteringen, for å kunne følge utviklingen. For hurtigst voksende produkter i handlekurven er det i de siste fire årene kommet inn nye produkter i utvalget med tyngre emballasjematerialer (spesielt glass) og med mer emballasjeintensive løsninger. Når Handlekurven i 2011 har vært gjennomført i 10 år vil det være interessant å gjøre en grundigere studie av disse forholdene, siden det kan tyde på at det har skjedd et trendbrudd i nye emballasjeløsninger med økt emballasjeforbruk pr 1000 kg produkt. Ut fra grunnlagstallene i handlekurven ses det at det er ca. 5 ganger så mange utskiftninger for hurtigst voksende produkter i forhold til markedsledere. Det er interessant å analysere de nye produktene i detail, for å finne ut hvor lenge de blir i markedet og i forhold til endringer i enhetsstørrelse m.m.
21 6: Forbrukerorientert emballering i NOK-rapporten fra 2008 ble det orientert om oppstart av et forprosjekt med fokus på Forbrukerorientert Emballering i relasjon til emballasjeoptimering. Bakgrunnen for prosjektet som er fullfinansiert av NOK er at stadig flere personer i Norge bor alene eller i toperson-husholdninger, og at andelen eldre i befolkningen også øker. Dette vil kunne sette sitt preg på hva slags type mat og hva slags type emballering som bør tilbys og som blir tilbudt i dagligvarehandelen i årene fremover. Gjennom dette prosjektet er det fokus på to mulige endringer i produkter og emballeringsløsninger som kan bli et resultat av disse samfunnsendringene: Overgang til mer ferdigretter og halvferdige retter i stedet for at forbrukeren lager maten hjemme fra råvarer Overgang til mindre porsjonspakninger, for å tilpasse mengden produkt til husholdningenes størrelse. I første omgang er det i prosjektet satt fokus på den første problemstillingen, der det i forrige NOK rapport ble presentert foreløpige resultater fra et forprosjekt som ble gjennomført i 2008-09, hvor fire ulike ferdigretter ble undersøkt. Resultatene fra forprosjektet viste klart at emballasjeforbruket og dermed mengden brukt emballasje som ender som avfall er større for ferdigretter enn for halvferdige retter og middag laget fra bunnen av (se Figur 6.1). Dette gjaldt for alle produkter som ble analysert med unntak av rett D. Det ble imidlertid antatt at bildet ville kunne endre seg hvis det ble satt fokus på total avfallsmengde generert i husholdningen, og ikke bare mengden brukt emballasje. Det ble derfor gjort et enkelt forsøk, der en person med kokkeutdannelse laget middagsretter fra både ferdigmat, halvfabrikat og med råvarer fra bunnen av, med basis i porsjonsstørrelsen i ferdigretten. Alt forbruk av ingredienser, emballasjeforbruk og avfall fra matlagingen ble grundig målt, for å få et bilde på total avfallsmengde fra hver type måltid. Resultatene er vist i Figur 6.2, som viser et langt mer broket bilde enn når bare emballasjeforbruk og avfall Figur 6.1 Emballasjeforbruk for ferdigretter, halvfabrikat og råvarer for fire ulike typer ferdigmat
22 Figur 6.2 Total mengde avfall for ferdigretter, halvfabrikat og ferske råvarer for fire ulike typer produkter Figur 6.3 Mengde nyttbart matavfall generert for de 100 mest avfallsgenerende produktgruppene i UK (basert på Ventour 2008) av brukt emballasje ble målt. Ved å lage mat med basis i halvferdige retter i stedet for med råvarer fra grunnen av, synker den totale avfallsmengden for tre av produktene, mens den øker for en. Tilsvarende tall for ferdigretter er at den totale avfallsmengde øker for to produkter og går ned for de to andre (Figur 6.2). Det Blå Laget i gang med matlagingen på Nofimas kjøkken Den viktigste avfallstypen i et miljø- og ressursperspektiv er svinn av produkt, fordi det ofte er større miljø- og ressursbelastning knyttet til å produsere maten enn til for eksempel emballasjen. Vi ser at det er registrert produktsvinn i flere av rettene i Figur 6.2 og at dette varierer en del fra rett til rett. I en britisk studie av matavfall fra husholdninger som er basert på grundige studier fra over 2000 husholdninger, fremkom det at blant de 10 matvarene hvor
23 Figur 6.4 Mengde matavfall per person i husholdninger av ulik størrelse i UK (basert på Ventour 2008) det ble registrert relativt sett mest matavfall, var 5 av disse ferdigretter av forskjellige typer (Figur 6.3). I tillegg viste det seg at enkeltpersonhusholdninger genererte langt mer matavfall per person enn husholdninger med 2 eller flere personer (Figur 6.4). Det er derfor viktig å få et bedre bilde på effektene av mulige endringer i husholdninger og i en overgang til mer ferdigretter også under norske forhold. Dessuten er de praktiske forsøkene med matlaging i prosjektet oppskalert til å omfatte forsøk med 17 personer. Forsøket ble gjennomført over to kvelder på Nofima for å få realistiske data for hvor store porsjoner som faktisk ble produsert, hvor mye den enkelte spiste, hvor mye avfall som ble generert og hva man normalt ville gjøre med rester. Dette gir et langt mer realistisk bilde på forskjeller mellom de tre måtene å produsere middagsretter på, og er unikt i emballasje- og næringsmiddelforskning internasjonalt. Faktum er at det finnes få studier av miljømessige forhold knyttet til emballering og produksjon av middagsretter produsert fra friske råvarer hjemme, halvferdige retter og ferdigretter. Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i et internasjonalt fagtidsskrift i tillegg til populærfaglige tidsskrifter i Norge. Med bakgrunn i erfaringene fra forprosjektet ble det derfor bestemt å gå videre med et mer omfattende prosjekt rundt problematikken om ferdigretter i dag er optimalt emballert, og om en overgang fra produksjon av mat fra råvarer til halvferdige retter og ferdigretter vil gi mer optimale løsninger totalt sett. Hovedprosjektet er gjennomført i 2009 og 2010, og datamaterialet er nå under sluttbearbeiding for publisering i løpet av sommeren 2010. I hovedprosjektet er det fokusert på både energiforbruk, klimagassutslipp, emballasjemengde og total mengde avfall som oppstår fra de tre måtene å produsere middag på. I tillegg til å kartlegge hva som skjer hjemme hos forbrukeren, er det fokusert på hele verdikjeden til produktene for de tre typer middagsretter. Et utvalg brukt emballasje fra produksjon av halvferdige retter og middag fra råvarer
24 Mie Vold fra Østfoldforskning (venstre) og Josefine Skaret fra Nofima under veiing av ingredienser før og etter selve matlagingen. 7: Referanser I hovedprosjektet er det også gjennomført en grundig kartlegging av forbrukernes forhold til og syn på ferdigretter og halvferdige retter. Over 1000 personer fra et representativt utvalg av befolkningen ble spurt om Hvor ofte de spiser ferdigretter og halvferdige retter til middag Om de spiser slike retter oftere i dag enn for ett år siden, og om de tror de vil spise det oftere i de neste par årene Om de mener ferdigrettene har passe store porsjoner i forhold til egne behov, og om det ofte blir rester igjen etter måltider Om de mener emballasjen for ferdigretter er funksjonell og om den er en viktig årsak til valg av produkt Om de mener det er for mye emballasje på ferdigretter, og om det er lett å kildesortere og gjenvinne brukt emballasje Sammen med spørsmål om alder, utdannelse, familiesituasjon, inntektsforhold og lignende, har disse resultatene gitt et godt bilde på forbrukernes forhold til både ferdigretter og halvferdige retter i seg selv, og ikke minst i forhold til hvordan emballasjen fungerer. Resultatene fra forbrukerundersøkelsene vil også bli publisert i sluttrapporten fra prosjektet sommeren 2010. a C Nielsen, 2010. Oversikt over markedsledere og hurtigst voksende produkter Grønt Punkt Norge, 2010. Mengde gjenvunnet materiale for 2009. Hanssen, O.J., Møller, H., og Schakenda, V., 2009. Emballasjeoptimering i Norge. Resultater fra Indikator og Handlekurvprosjektet 2008. Rapport fra Østfoldforskning OR 24.09. http://www.ostfoldforskning.no/publikasjon/ emballasjeoptimering-i-norge-resultater-fra-indikator-oghandlekurvprosjektet-2008-596.aspx Hanssen, O.J., Møller, H., og Schakenda, V., 2009. Forbrukerorientert emballasjeoptimering Forprosjekt. Østfoldforskning rapport OR16.09. Møller, H., rubach S., Hanssen O. J. (2010). Evaluation of sustainable packaging in the Norwegian shopping basket 2001 2007. Packaging Technology and Science 2010; 23: 135 144. Published online 1 February 2010 in Wiley InterScience (www.interscience.wiley.com) DOI: 10.1002/pts.885 raadal H. l., Modahl, i. S., lyng K., 2009. Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase l og ll. Østfoldforskning rapport OR 18.09 Statistisk Sentralbyrå, 2010. Konsumprisindeks fra www.ssb.no Ventour, l 2008. The food we waste Rapport fra WRAP, England. http://wrap.s3.amazonaws.com/the-food-wewaste.pdf
25 Av Kjersti Hurum Trømborg, Nofima Mat NEttvERKssamaRbEiD langs verdikjeden Nettverkene Optimal og miljøvennlig emballering 1 og 2 ble startet i 2009 av Nofima Mat, Østfoldforskning og NOK. Nettverkene er et virkemiddel for å bidra til at matindustrien og dagligvarebransjen skal ta et større ansvar for dagens miljøutfordringer knyttet til produksjon og distribusjon av maten. Nettverkene finansieres av virkemidler fra innovasjon Norge, via Matprogrammet, og deltakeravgifter. Bedrifter som deltar er fra ulike deler av verdikjeden; Stabburet, Mills, Toro, Fjordland, Nortura, Domstein Enghav, Multivac, CFS, Peterson Emballasje, Norplasta, Amcor Flexibles, Stenqvist, Norner Innovation. ErFariNGSUtVEKSliNG ViKtiG En av de viktigste erfaringene ved nettverkssamarbeidet er den inkluderende erfaringsutvekslingen som foregår underveis, ved at konkurrerende bedrifter sitter sammen og diskuterer erfaringer på ulike generiske problemstillinger knyttet til optimering. Dette resulterte blant annet i en felles tilbakemelding til Stand i forbindelse med revisjonen av Stand009 (tidligere Emballasjeveilederen). For å utvide nettverket ytterligere har enkelte av samlingene foregått andre steder enn hos Nofima Mat. Både Amcor Flexibles og Norner Innovation inviterte nettverket til sine egne virksomheter. Viktigheten av effektive emballasjeløsninger ble tydelig gjennom en omvisning på anleggene til ASKO både i Vestby og i Larvik. Hos The Packaging Arena i Karlstad ble Packaging Media Lab demonstrert, og deltakerne fikk oppleve hvor viktig plassering og display av pakningene er for et mulig salg. EMBallaSJEOPtiMEriNG Samtlige bedrifter har arbeidet med optimeringscase, og brukt mye tid på å kartlegge og fastsette hovedgrunnen til at emballasjeløsningen skal optimeres. Bedriftene, ved hjelp av fagmiljøene, gjennomførte systematiske vurderinger på emballasjeløsningen ved å ta utgangspunkt i dennes verdikjede: - omløpshastighet - kvalitet og holdbarhet - emballasjematerialer - pakningsstørrelse - fyllingsgrad - i forbrukerpakning - i detaljistpakning - utnyttelse på pall Det er vesentlig at bedriftene faktisk løser det virkelige problemet og setter inn tiltak der behovet er størst. Slik blir emballasjeløsningene som sendes ut på markedet mer optimale med tanke på miljøbelastning.
26 retursamarbeidet loop StiFtElSEN FOr KilDESOrtEriNG OG GJENViNNiNG Retursamarbeidet LOOP fremmer informasjon om kildesortering og gjenvinning. Målet er å skape positive holdninger og øke oppslutningen om returordningene. LOOP finansieres gjennom material- og returselskapene, Miljøverndepartementet og prosjektbidrag fra kommunene og andre. loop MilJØSKOlE NÅr FrEM til BarN OG UNGDOM LOOP Miljøskole tilbyr gratis undervisningsopplegg for ulike aldersgrupper fra barnehage til videregående skole. Materiellet er lett å ta i bruk for læreren og er tilpasset læreplanene for ulike trinn. LOOP Miljøskole brukes også av mange kommunale og interkommunale avfallsselskaper. For å nå barna og familiene på fritiden har LOOP deltatt i NRK Barne-TV lørdag og søndag morgen. Kildesorteringskonkurranser i studio og spennende reportasjer om gjenvinning slår an, og barna følger opp ved å gå inn på spillsidene til LOOP for å svare på konkurranser og løse oppgaver. LOOP Miljøskoles Gjenvinningsskolen, er et tilbud til elever i videregående skole, en filmbasert undervisningspakke for skoleverket om kildesortering, gjenvinning, miljø og klima. Filmene er laget med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og kompetansemålene i læreplanene for ulike fag. I tillegg til filmene er det utarbeidet oppgaver, utfyllende fagstoff og undervisningsopplegg. Alt presenteres på nettsiden gjenvinningsskolen.no, og i tillegg samles materialet på en DVD som skal distribueres til samtlige videregående skoler i 2010. Alt materiell kan brukes kostnadsfritt og filmene kan lastes ned fra nettsiden. Gjenvinningsskolen lanseres våren 2010, men deler av materiellet ble lansert allerede i oktober 2009. Tilbudet retter seg også mot 10. klasse spesielt med tanke på rekruttering til Gjenvinningsfaget på videregående skole og andre relevante fag for retur- og gjenvinningsbransjen.
27 Tur retur Tur Retur er et nyhetsbrev som sendes ut bredt ut til alle som jobber med kildesortering, gjenvinning og miljø både lokalt og nasjonalt. I 2009 gikk Tur Retur over til utsendelse av nyhetsbrev via e-post. Elektroniske nyhetsbrev gir mulighet for å komme ut oftere med oppdatert og interessant informasjon. På nettsiden turretur.net publiseres alle artikler i tillegg til blant annet oppdaterte returtall som er nyttige å ha lett tilgjengelig. Nyhetsbrevet formidler gode eksempler på lokale løsninger, nyheter fra returselskapene og LOOP. Ny NEttSiDE OM lokal KilDESOrtEriNG: Sortere.no med informasjon om kildesortering og gjenvinning ble lansert i 2009 og tilbyr alle kommuner og kommunale avfallsselskaper å integrere løsningen på egne nettsider. Mange kommunale aktører har inngått avtale med LOOP og tilsammen favner disse ved utgangen av 2009 nærmere 3.000.000 innbyggere. Også ansatte på gjenvinningsstasjonene bruker sortere.no for å dobbeltsjekke håndtering av avfall de er usikre på. Folks kjennskap til tilbudet økes ved at linken Lurer du på noe annet om kildesortering? ligger nederst på alle aktualitetssaker og fører direkte til sortere.no. Sortere.no kan nå benyttes som et nettbasert informasjonsverktøy av både kommuner, næringsliv og returselskapene.
28 EMMA-rapport: vi kaster 50 kilo brukbar mat i året BEDRE EmBALLASJE KAN REDUSERE matavfallet Nye beregninger viser at norske husholdninger står for 420 000 tonn matavfall i året. Hele 54 prosent av dette er nyttbart avfall som kunne ha vært spist. Det tilsvarer 50 kilo matavfall i året for hver enkelt av oss. Dette viser en ny rapport fra prosjektet EMMA: Emballasjeoptimering og matavfall, som Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) og retursamarbeidet LOOP står bak. Prosjektet har siden våren 2009 sett på hvordan emballasjeløsninger kan bidra til mindre matavfall i norske husholdninger. EMBallaSJEN Gir SVar Analyser av norsk avfall viser at hele 40 prosent består av matavfall, hvorav hele 54 prosent kunne ha vært spist på et tidspunkt. Det meste av det nyttbare matavfallet består av bakervarer og frukt og grønt. De vanligste årsakene nordmenn oppgir for å kaste mat er at den er gått ut på dato, blitt gjenglemt i kjøleskapet, at vi har laget for store porsjoner eller har kjøpt for mye eller for store enheter. Mens emballasjen i seg selv oftest står for mindre enn 10 prosent av den totale miljøbelastningen i forhold til matproduksjonen - og sjelden er årsak til at mat kastes - kan en mer optimal emballasje bidra til mindre matavfall i form av lengre holdbarhet. BEDrE EMBallaSJElØSNiNGEr KaN redusere MENGDEN MataVFall Emma-prosjektet har hatt som et av sine mål å se på hva ulike aktører i verdikjeden kan gjøre for å redusere matavfallet fra husholdningene. Rapporten skisserer blant flere tiltak økt bruk av mindre porsjonspakker, bedre åpne- og lukkemekanismer, bedre mulighet for å tømme emballasjen, bedre informasjon om oppbevaring og emballasjetilpasninger som gir produktet bedre rullering av varer i butikkene. Arbeidet videreføres i et større FoU-prosjekt, koordinert av Østfoldforskning, hvor alle de sentrale aktørene i dagligvarebransjen er med. NedeNfor: faksimile fra rapporten EMMA emballasjeoptimering og forebygging av matavfall Hvordan kan emballasjeløsninger bidra til at det oppstår mindre matavfall i husholdningene? Forord Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité NOK og retursamarbeidet LOOP tok våren 2009 initiativet til et prosjekt for å intensivere arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i norsk næringsliv. Hovedfokus i prosjektet skulle være hvordan emballasjeløsninger kan bidra til at det oppstår mindre matavfall i husholdningene. Prosjektet mottok støtte fra Miljøverndepartementet og fikk navnet EMMA: emballasjeoptimering og matavfall. Arbeidet med prosjektet har synliggjort behovet for bedre kunnskap om hvor mye matavfall som oppstår i verdikjeden, spesielt i husholdningene, og hvor mye av dette som kunne vært spist. Beregninger og analyser gjennomført i EMMA-prosjektet viser at det oppstår om lag 420.000 tonn matavfall fra husholdningene. 54 vektprosent av matavfallet er nyttbart, dvs maten kunne ha vært spist på et tidspunkt. Dette tilsvarer 50 kilo per person per år. I tillegg kommer matrester som er skylt ned i avløpet, kompostert på egen eiendom eller brukt som dyrfôr. I rapporten er det oppsummert hva forbrukerne oppgir som årsaker til at de kaster mat. Videre er det oppsummert dagens kunnskap om sammenhengen mellom emballasje og matavfall. Innsamlede opplysninger bekrefter også at matavfallet utgjør rundt 90% av de samlede miljø- og ressursbelastninger for emballerte matprodukter. Rapporten oppsummerer anbefalte tiltak knyttet til emballasje og andre tiltak som er relevante for næringslivet. Et viktig tiltak fremover er å inkludere hensyn til matavfallet som oppstår hos forbrukeren i det generelle arbeidet med emballasjeoptimering. EMMA-prosjektet har hatt prioritert kommunikasjonstiltak, spesielt i fagmedia, og presentasjon av prosjektet og problemstillinger knyttet til matavfall på ulike seminarer og konferanser for næringslivet i prosjektperioden. En liste over alle tiltak finnes i vedlegg 3. EMMA-prosjektet har bidratt til å utløse og forsterke et engasjement i næringslivet for å finne løsninger fremover for å redusere nyttbart matavfall. Styringsgruppen legger derfor stor vekt på at arbeidet kan fortsette og legger opp til en videre satsing på kommunikasjonstiltak i samarbeid og samordning med andre igangsatte prosjekter innen samme tematikk. Mepex Consult AS og Østfoldforskning har bistått i arbeidet, og deres rapporter er inkludert sluttrapporten. Januar 2010, Helge Fredriksen; NOK, Bjørn Sørensen; LOOP, Knut Maroni; NHO Mat og drikke, Yngve Krokann; NOK EMMA- Sammendrag 1. Kunnskap om mengder/typer matavfall I følge nye beregninger i prosjektet oppstår om lag 420.000 tonn matavfall fra privathusholdninger i Norge. SSB har tidligere gjennomført beregninger som angir ca. 490.000 tonn matavfall per år. De nye avfallsanalysene viser at 54 vektprosent av matavfallet er nyttbart, dvs i gjennomsnitt 50 kilo per person per år, eller ca 1 kg per person per uke. Disse analysene kan tilsi at mengden nyttbart matavfall fra privathusholdninger i Norge er 240.000 tonn. Det er viktig å presisere at tallet omfatter det som kastes i avfallet. Matavfall som er disponert på egen eiendom (f.eks. kompostert), brukt som dyrefôr eller skylt ned i avløpet er ikke omfattet av beregningene. Matavfall fra drikkevarer, annet flytende matavfall og rester som man gjerne skyller bort, er alstå ikke med i statistikken. I følge de nye analysene er frukt/grønt og bakevarer er de matvarer som i størst grad kastes, til sammen 58 vektprosent av nyttbart matavfall. Restemat fra tallerken og lignende utgjør derimot ikke mer en 15% av nyttbart matavfall. En stor andel av matavfallet som er nyttbart forelå i sin originalemballasje i restavfallet, hele 57% om man tar ut frukt/grønt og restemat. I Østfoldforskning sin rapport for Norgesgruppen i 2008 ble det angitt ca. 71 kilo nyttbart matavfall per innbygger, hvorav 58 kilo fra privathusholdninger. Tallene for husholdninger bygget her på total mengde fra SSB og engelske tall for andel nyttbart matavfall. EMMA prosjektet har bidratt til å få fram tall som bygger på norske forhold, og de nye tallene samsvarer relativt godt med tidligere tall. Det er fremdeles usikkerhet til hva som faktisk oppstår og det vil være regionale forskjeller og årtidsforskjeller. Det knytter seg større usikkerhet til mengdene matavfall fra andre kilder enn husholdningene, men foreliggende rapport indikerer at mengden nyttbart matavfall fra næringslivet kan være like stor som for husholdninger, selv når vi ikke tar med produksjonsavfall fra næringsmiddelindustrien. Det understrekes at Østfoldforskning sin tidligere rapport ikke inkluderte store kilder fra næringslivet i hotell, restaurant, catering, institusjoner, vanlige bedrifter, mv. Det er behov for mer systematisk arbeid for å få mer kunnskap om genereringen av matavfall fra ulike kilder i samfunnet, samt formidle et helhetsbilde, og dernest overvåke videre utvikling. Det er også behov for å utvikle og harmonisere begrepsbruken. Pga ulike definisjoner må man derfor så langt være varsom med å sammenligne tall fra ulike rapporter, dette gjelder ikke minst tall fra andre land. Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar 2010. Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar 2010. Sluttrapport fra EMMA-prosjektet 31. januar 2010.