Markedssvikt - svikt i teori eller marked Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Innledning Teori: Stiliserte men stringente resonnementer. Det finnes mange gode og relevante resonnementer. Mitt utgangspunkt og komparative fortrinn: Markeder henger sammen (generell likevektsteori). Generelt mener jeg dette perspektivet får for liten vekt i mange næringspolitiske utspill. 1
Næringspolitikkens oppgave Øke effektiviteten i samfunnets bruk av ressurser ved å korrigere markedssvikt indirekte virkninger (FoU, forurensninger) mangel på konkurranse informasjonsproblemer (kapitalmarkedet) (Skaffe oss fordeler på andre lands bekostning? Lokalisering av klynger = "Strategisk handelspolitikk") Makroøkonomiske oppgaver utenfor næringspolitikkens domene: unngå arbeidsledighet/ øke kapasitetsutnyttelsen utenriksøkonomisk balanse. (Hva med internasjonal konkurranseevne?) 2
Viktige innsikter fra stiliserte resonnementer Lønnsomhetsbidraget fra mange tiltak må ses samlet for å vurdere den effektive støtten. (Overføringer, subsidier, skatter, handelspolitikk, kraftkontrakter). (ERA). Det er den relative fordelingen av den samlede støtten som betyr noe. Lik støtte til alle => ingen støttes (av eksisterende bedrifter). Næringspolitikken bør ideelt sett rettes direkte (selektivt) mot kilden til markedssvikt. 3
Næringspolitikk i praksis Mangler informasjon: => Informasjonsrobuste virkemidler tilsier større grad av næringsnøytralitet Alternativet: Feil utvelgelse gir effektivitetstap Kostbar mangel på oversiktelighet og forutsigbarhet Ressurser blir brukt på fordelingskamp og lobbyvirksomhet for å få støtte. 4
Næringspolitikken bør bremse rent-seeking Ressurser brukes til å påvirke fordelingen av verdier fremfor å produsere verdier. Uønskede fordelingseffekter Uoversiktlige og ustabile rammebetingelser Tungt å administrere Betydelige ressurser brukes allerede på rent-seeking og fordelingskamp. 5
Norge kan bli særlig utsatt for rent-seeking Generell erfaring: Heldige land som finner "gull" gjør det dårlig på litt lengre sikt. Rask omveksling av olje og gass til finansformue kan forsterke fordelingskampen: Synliggjøring og økt likvidetet skaper et (illusorisk) inntrykk av økte verdier til fordeling. Handlingsregelen sårbar: Ingen bredt akseptert og lett kontrollerbar plan for hvordan petroleumsformuen skal komme den enkelte innbygger til gode. 6
Også næringslivet ber om oljepenger Bør oljeinntektene brukes til å satse på norsk næringsliv? Næringslivets retorikk: Ikke støtte til forbruk, men "Vi må satse på..verdiskaping." Hvem er Vi? Må vi? Hva betyr satsing? Hva er verdiskaping? 7
Eksempel på argumentasjon og intellektuelt alibi: "Et verdiskapende Norge". Bygger opp under misforståelser om viktige sammenhenger i samfunnsøkonomien. Det empiriske grunnlaget er for tynt i forhold til de sterke konklusjoner som trekkes. Boken bekrefter behovet for helhetlige og klassiske samfunnsøkonomiske resonnementer! Gammeldags? Resonnementenes årgang uvesentlig, det er relevansen som teller! 8
Utgangspunkt/problemstilling: Står Norge på kanten av stupet? Norge kan - som alle land - få problemer med balanse i utenriksøkonomien på lengre sikt. => K-sektor må over tid være "stor nok". Problemer med langsiktig balanse i utenriksøkonomien overdrives? Større petroleumsformuer reduserer isolert sett behovet for K-sektor Nødvendig utvikling i K-sektor avhenger av hvor mye av oljeinntektene som spares Realisering av en gitt vekst er ikke nødvendigvis et problem (Fra lave nivåer blir vekstprosentene store). 9
Men: Balanseproblemene i utenriksøkonomien kan være reelle for Norge Erfaringer fra andre land som får valutagaver er ikke positive Hollandsk syke 10
Løsninger krever forståelse av årsaken til problemet Balanseproblemer i utenriksøkonomien er et makroøkonomisk problem. En åpen økonomi bør ikke sammenlignes med en bedrift! Makroøkonomiske problemer løses best ved makroøkonomisk politikk. Overveltning: Lønn og andre faktorpriser er ikke gitt! Overveltning av produktivitetsvekst og bedring av rammevilkår. I likevekt må lønnsdannelsen reflektere maksimal lønnsevne i K-sektor. Nøkkelen ligger i en lønnsdannelse som tar hensyn til utenriksøkonomisk balanse. Hvis ikke: Ikke opplagt at det hjelper med "gunstige rammevilkår", økt produktivitet eller svakere krone 11
Produktivitetsvekst (i sin edleste form!) hjelper mot nesten alt, men ikke på utenriksøkonomien på lang sikt. Utenriksøkonomi og K-sektor: Forholdet mellom lønn og produktivitet som bestemmer kostnader og lønsomhet. Lønnsnivået er ikke gitt! Produktivitetsvekst driver velstandsveksten, men Produktivitetsvekst i K-sektor er i seg selv ikke viktigere enn produktivitetsvekst i andre skjermede næringer. Generelt: Verdiskaping er mer enn det som skjer i K- sektor. Sammenheng mellom utenlandsk produktivitetsvekst og i) norsk utenriksøkonomi og ii) generell vekst i Norge? 12
Hva med næringspolitikk og rammevilkår? Tiltak må ses i sammenheng. Må ta hensyn til overveltning på lønn. Markedssvikt, men også styringssvikt: Feil utvelgelse gir effektivitetstap Må begrunne støtte utover dagens nivå, ikke at den skal være > 0. Kan bidra til mindre oversiktelighet og forutsigbarhet Stimulerer rent-seeking. 13
Har klyngeteori noe for seg? JA! Ingen bestrider at klyngemekanismer finnes og kan være viktige. Men hvilke politikkimplikasjoner bør en teori få? Klyngeorientert politikk krever svar på: Hvor viktige er klyngemekanismer empirisk sett i forhold til andre effekter? Hvordan identifisere og kvantifisere klyngemekanismene? Hvilke klyngemekanismer er indirekte virkninger som fortjener støtte? Hvordan utforme politikken på en treffsikker måte? Hvordan unngå rent-seeking? 14
I hvilken grad vil markedene selv utløse klyngemekanismene? o Privat koordinering (Coase) o Etablering i klynger som er større enn den "kritiske massen" er privatøkonomisk lønnsomt. o Hvorfor offentlig støtte til bedrifter i klynger som allerede er attraktive? Begrunne støtte utover dagens nivå, ikke at den skal være > 0. Klyngemekanismer forsterker behovet for tiltak som er fornuftige av andre grunner enn de som knytter seg til å utløse de positive eksterne klyngeeffektene. 15
IT-satsingen på slutten av 1980-tallet Mislykket! (Klette og Møen, 1999) Sterk offentlig satsing ( Den nasjonale handlingsplan for informasjonsteknologi ). 1987-1990: 4,4 mrd. kroner Motivasjon: Markedets koordineringsproblemer i forhold til utvikling av generelle teknologier. Innenfor høyteknologi-næringene gjorde ikke subsidierte bedrifter det bedre enn andre. Den norske IT-næringen vokste ikke systematisk raskere enn IT-næringen i andre OECD-land. 16
Hvorfor? Informasjonsproblemer! Nøyaktig hvilke bedrifter skal støttes? Hvilke FoU-aktiviter bør koordineres bedre? Svarene endres raskt? Finner myndighetene dem? Og før markedene? Markedssvikt, ja! Men byråkratene kan ikke alltid løse dem (bedre enn markedet)! Heller ikke empirisk støtte for at den opprinnelige ITsatsingen ga indirekte gevinster gjennom kunnskapsspredning. (Møen, 2001) 17
Hvorfor har "partielle" resonnementer så stor gjennomslagskraft? 1. Argumentasjonen er enkel og dermed forståelig. 2. Budskapet er offensivt. Her skal det satses og bygges på noe konkret. Det konvensjonelle økonomsynspunktet kan virke defensivt (destruktivt?) 3. Grupper innen næringslivet finner argumentasjon for lobbyvirksomhet som har et skinn av objektivitet og vitenskapelighet over seg. 4. De gir næringspolitikere en større og mer aktiv rolle. 5. Budskapet er klart. Få motforestillinger. Tar standpunkt. 6. Overbevisningskraft fordi forfatterne får frem at "de kan næringslivet". 7. For lite kritisert? 18