Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012 slagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Endringsforslag 1. Linje 151, 161, 216, 351 Endre fra: "jorda" til: "jorden" slagstiller: Andrea Weme og Kari-Anne Isaksen i Klimautvalget Endringsforslag 2. Linje 81. Begrunnelse: Spesifisere flere konsekvenser av klimaendringer. Eksisterende setning: Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, noe som skaper problemer for mennesker gjennom blant annet flere tilfeller av ekstremvær og havstigning. Ny setning: Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, noe som skaper problemer for mennesker gjennom blant annet kraftigere ekstremvær som fører til død og ødeleggelser, endringer i nedbørsmønstre som påvirker avlinger og tilgang til drikkevann og havstigning som kan føre til forurensing av drikkevann, forsalting av jordsmonn og erosjon. Endringsforslag 3. Linje 97 Begrunnelse: Spire er ikke spesielt positive til kvotesystem, så det virker rart å ville inkludere flere sektorer. Vi ønsker derimot at plattformen sier noe om skattelegging av flytrafikk og maritim sektor, som vi foreslå lengre nede i teksten. Eksisterende setning: Spire krever også at internasjonal flytrafikk og maritim sektor må medregnes i kvotesystemet, noe som ikke er tilfellet i dag. Endring: Slette setningen Endringsforslag 4. Linje 98 Begrunnelse: Denne setningen er ikke politikk, men en veldig generell observasjon. Eksisterende setning: Politisk vilje til kutt i utslipp er nødvendig for å kunne gjøre noe med klimaendringene på sikt. Endring: Slette setningen Endringsforslag 5 Linje 104 Begrunnelse: FNs klimapanels anbefalinger sier at for å begrense global temperaturstigning til 2 grader må rike land kutte mellom 25 og 40 prosent. Vi synes at dette er en god utregning å ta utgangspunkt i, og vet ikke helt hvor 50 prosent kommer fra. Siden vi ønsker å forholde oss til 1,5-gradersmålet tar vi det høyeste tallet og skriver «minst». Vi skriver «nasjonalt» for å vise at dette må skje i Norge, kvotekjøp må komme i tillegg. 40 prosent hjemme er noe vi fronter gjennom um og i samarbeid med Changemaker om klimameldingen. Eksisterende setning: regjeringen ved lov forplikter seg til utslippsreduksjoner på minst 50 1
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform prosent i klimagassutslippene innen 2020. Denne prosentregningen skal ta utgangspunkt i 1990-nivå Ny setning: Norge nasjonalt reduserer klimautslippene med minst 40 prosent innen 2020 fra 1990-utslippsnivå. Endringsforslag 6. Linje 109 Begrunnelse: Vi forstår ikke helt hva den opprinnelige setningen betyr, og mener derfor den bør slettes. Vi må ha en plan for oppnåelse av utslippskutt innen 2020, som forhåpentligvis kommer med Klimameldingen i år. Norge vedtok med Klimaforliket også å bli karbonnøytralt innen 2030. Dette må vi også ha en konkret plan for. Eksisterende setning: det utarbeides trinnvise målsettinger for hvor mye som skal kuttes, fram mot 2020. Ny setning: det utarbeides en konkret og sektorbasert plan for hvordan Norge skal oppnå innmeldte utslippsmål innen 2020 og karbonnøytralitet innen 2030. Endringsforslag 7. Linje 111 Begrunnelse: Vi foreslår med endring av linje 104 at Norge skal kutte 40 prosent hjemme. Eksisterende setning: regjeringen ved lov forplikter seg til at minst 2/3 av utslippsreduksjonene skal foretas i Norge. Endring: Slette Endringsforslag 8 Linje 109 Begrunnelse: Spire har lenge jobbet for innføring av Robin Hood-skatt, og det er nå en reell mulighet til innføring av dette da det diskuteres i klimaforhandlingene. Det grønne klimafondet ble opprettet på COP17 i Durban, men er foreløpig tomt. Det er viktig at ikke bare private kilder skal putte penger i fondet, men at også offentlig sektor i rike land har et ansvar. Ny setning: innovative finansieringskilder, som skatt på finanstransaksjoner og fly- og skipstransport, innføres for å skaffe til veie penger til det grønne klimafondet. Endringsforslag 9. Linje 148 Begrunnelse: Spire trenger å ta stilling til om atomkraftverk er noe som bør være en del av satsning og teknologisk utvikling av bærekraftige energikilder. Ny setning: Med tanke på utvikling av fornybar energikilder mener vi at man ikke burde satse på atomkraftverk. Dette fordi denne energikilden ikke er en raskt fornybar, og det er store utfordringer med tanke på langsiktig lagring av radioaktivt avfall. Det er heller ikke en energikilde som lett lar seg bruke i småskala. Viktigst er det at ressurser rettes mot utviklingen av kilder som fornyes mer kontinuerlig, og som kan benyttes på en mer bærekraftig måte også på småskala vis. 2
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 10. Linje 528 Begrunnelse: Økologisk gjeld er ikke noe som Spire jobber aktivt med, og bør derfor gå ut av den politiske plattformen. Klimarettferdighet er dog et prinsipp vi fronter i internasjonal klimapolitikk. Dette og prinsippet om felles, men ulikt ansvar vil bli diskutert i klimaforhandlingene i årene som kommer. Da er det viktig at Spire har tydelig politikk på dette. Opprinnelig tekst: Økologisk gjeld Spire krever at begrepet "økologisk gjeld" blir satt på den politiske agendaen, og at den norske regjeringe aksepterer dette begrepet som legitimt. Økologisk gjeld refererer til den gjelden industrialiserte land i nord skylder utviklingsland i sør på bakgrunn av forurensning, CO2-utslipp, urettferdig handel og miljøødeleggelser. Økologisk gjeld er altså den gjelden som vi opparbeider oss fordi vi bruker mer av naturens ressurser, enn vi ville brukt hvis disse var rettferdig fordelt mellom alle jordens innbyggere. Vi bruker mer av atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2 enn det som er vår rettmessige andel. Vi bruker også mer enn vår andel av varer og lar være å kompensere for miljøskadene. Økologisk gjeld har riktignok en Sør-Sør dimensjon også, men hovedsakelig er det Nord som skylder Sør. Varer fra land i Sør som kaffe, bomull og tobakk er underpriset, noe som fører til at de miljømessige kostnadene ved produksjonen, både for selve miljøet og arbeiderne, ikke kompenseres for i den faktiske prisen for produktet. Karbongjeld er et annet eksempel på økologisk gjeld. Det går ut på at vi gjennom vårt høye CO2 utslipp overforbruker atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2. Ut fra tanken om at atmosfæren er et globalt felleseie, tilegner vi oss en økologisk gjeld til dem som bruker mindre av deres andel av atmosfærens kapasitet til å absorbere CO2. Til tross for at de slipper ut mindre enn de kan, er det nettopp de fattige menneskene i fattige land som blir hardest rammet av klimaendringene. Rike land opprettholder sin livsstil ved å overutnytte naturressursene, og begrenser da også dagens fattigste og fremtidige generasjoners rett til å benytte seg av dem. Dette er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi overskrider altså vår økologiske andel, og pådrar oss dermed en gjeld til de blant dagens og fremtidige generasjoner som bruker mindre enn sin rettmessige andel. Økologisk gjeld er et begrep som gjør overforbruk til et moralsk og politisk spørsmål. Spire krever at begrepet blir en del av den offentlige debatten på miljø og utvikling. Endring: Slette avsnitt om Økologisk gjeld Endring: Flytt følgende til linje 89, som eget avsnitt under Klima: Spire krever at begrepet "klimarettferdighet" blir satt høyere på den politiske agendaen. Rike land opprettholder sin livsstil ved høye klimagassutslipp. Dette begrenser dagens fattige og fremtidige generasjoners rett til et trygt liv, og er ikke i tråd med bærekraftig utvikling. Klimarettferdighet anerkjenner at rike land har bidratt i størst grad til klimaendringene, og har derfor det største ansvaret for å løse problemet. Internasjonale klima- og miljøavtaler må baseres på prinsippet om felles, men ulikt ansvar. 3
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 11 Linje 109 Begrunnelse: Klimarettferdighet og prinsippet om felles, men ulikt ansvar vil bli diskutert i klimaforhandlingene i årene som kommer, som følge av at disse prinsippene ikke e eksplisitt nevnt i det ene vedtaket fra COP17 i Durban. Da er det viktig at Spire har tydelig politikk på dette. Ny setning: Norge fronter klimarettferdighet og prinsippet om felles, men ulikt ansvar i klimaforhandlingene. slagstiller: Lise Weltzien Endringsforslag 12, Linje 191 Sett inn avsnitt: Konsekvenser av økt urbanisering er store, og miljøforringelse, økt arbeidsledighet og manglendeinfrastruktur og boligbygging er noen av hovedutfordringene knyttet til urbanisering. Samtidig har verden i dag en ekstremt høy andel unge. En økt satsning på landbruk er derfor viktig. Spire krever at det blir igangsatt et økt internasjonalt arbeid for å heve kompetansen til ungdom i landbrukssektoren ved at ungdom blir bevisst sine rettigheter og at ungdom blir inkludert og anerkjent som aktive endringsaktører i landbrukssektoren. slagstiller: Fiskerikampanjen Endringsforslag 13 Linje 182: Endre fra: landsbygda til: jordbruk- og fiskerisamfunn Endre fra: "fattige" til "sultende". slaget gir seg utslag i følgende endringer: Eksisterende setning: Nesten 70 % av verdens fattige bor på landsbygda. Spire mener derfor at fattigdomsbekjempelse i økende grad må foregå på landsbygda, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere Ny setning:75 % av verdens sultende bor i jordbruk- og fiskerisamfunn, og arbeider med matproduksjon[1]. Spire mener derfor at fattigdomsbekjempelse i økende grad må foregå i disse samfunnene, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere. [1] www.wfp.org/hunger/who-are Endringsforslag 14 Linje 190-191 Begrunnelse: Allerede forklart i Linje 182-183. Endring: Slett linje 190-191 Endringsforslag 15 Linje 211-212 4
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endring: Slett linje 211-212 Endringsforslag 16 Linje 213 Sett inn nytt kapittel: 2.3 Fiskeri Småskala fiskeri produserer like mye mat som industrielt fiskeri globalt, samtidig mottar førstnevnte mindre subsidier, er mer energieffektivt, kaster lite eller ingenting fangst og sysselsetter langt flere arbeidere. Millioner av mennesker arbeider med småskala fiskeri og akvakultur, enda flere arbeider i foredling og salg av fisk til lokale markeder. Livsgrunnlaget for disse menneskene er under press fra flere hold: Industrielt fiskeri presser fiskebestandene og tvinger småskala fiskere over på mindre økonomisk effektive områder. Klimaendringer truer livsgrunnlaget til småskala fiskere over hele verden fordi endrede havtemperaturer påvirker fiskearters migrasjon og livssyklus. Tilflytting fra jordbrukssamfunn til fiskerisamfunn legger et stadig sterkere press på fiskebestandene småskalafiskere er avhengig av. Åpning av markeder gjennom handelsavtaler påvirker markedene, både ved at en slipper til internasjonale trålere og legger press på småskala aktører i det lokale markedet. Rettigheter til fiske gjennom utdeling av kvoter som kan kjøpes og selges seiler opp som den markedsbaserte løsningen på overfiske og overkapasitet i fisket i dag. Dette kan bli sett på som privatisering av felles ressurser fordi det potensielt kan føre til at rettighetene til fisket i mange år framover samles hos få og pengesterke aktører. Dette kan true kystbefolkningen og kystkulturen, spesielt i utviklingsland hvor det er få alternative jobber og hvor småskala fiskere må selge sine kvoter på grunn av kortsiktig nød. Vi trenger en ny forvaltning av marine ressurser som reduserer overfiske og overkapasitet hvor småskala fiskeri blir anerkjent som viktig og helt nødvendig for verdens matsikkerhet. Småskala fiskeri må stå i sentrum når store fiskerireformer blir utformet, og representanter fra fiskerisamfunn må bli hørt når konvensjoner for klima og biologisk mangfold blir vedtatt. slagsstiller: Matuvalget Endringsforslag 17, linje 85-87 Begrunnelse for forslag: Vi mener det er viktig å påpeke sammenhengen mellom klimaendringer og jordbruk, og vi vil være løsningsorientert ved å peke på områder hvor man har muligheter til å redusere utslipp dratisk. Eksisterende setning: Det bør være i alle samfunns interesse å handle på en bærekraftig måte, og ingen kan bli fritatt fra dette ansvaret. Spire erkjenner fattige lands rett til en økonomisk utvikling, men ser det som viktig at denne er bærekraftig. Ny setning: Spire erkjenner fattige lands rett til en økonomisk utvikling, men ser det som viktig at denne er bærekraftig. Det bør være i alle samfunns interesse å handle på en bærekraftig måte, og ingen kan bli fritatt fra dette ansvaret. å forebygge klimaendringer er det nødvendig med store utslippskutt globalt. Samlet sett står verdens matproduksjon for om lag 40% av klimagassutslippene. Dette er derfor en sektor med stort potensiale for utslippskutt. Spire mener det er nødvendig å omstille verdens jordbruk til å bli en del av løsningen på klimaproblemene ved å legge om til mer miljøvennlige matproduksjonssystemer. 5
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 18, linje 205 og 206 Begrunnelse for forslag: Rydde opp i tekst ved å slette: (i motsetning til monokultur) Eksisterende setning: Spire støtter derfor tiltak for et mangfoldig (i motsetning til monokultur) landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, conservation agriculture, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. Ny setning: Spire støtter derfor tiltak for et mangfoldig landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, conservation agriculture, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. Endringsforslag 19, linje 209 og 210 Begrunnelse for forslag:rydde opp i tekst. Legge til: landbruk basert på monokulturer Eksisterende setning: Spire stiller seg sterkt kritisk til genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. Ny setning: Spire stiller seg sterkt kritisk til landbruk basert på monokulturer, genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. Endringsforslag 20, linje 214 Begrunnelse: Vi ønsker å påpeke mulighetene Norge har til å bidra til et bærekraftig jordbruk som bedre fordeler jordens ressurser og styrker matsikkerheten. Nytt avsnitt: 2.3 (mellom landbruk og eiendomsrettigheter) Økt satsing på småskala landbruksprosjekter Spire krever en økt økonomisk satsing på småskala landbruk i sør. Et effektivt og viktig tiltak for å bekjempe sult vil være å legge tilrettelegge for at småbønder har mulighet til å produsere nok mat for seg selv og sitt lokalsamfunn. Økonomisk og teknologisk støtte til denne gruppen må derfor prioriteres over bistandsbudsjettet. Spire ønsker at andelen bistand som Norge bruker til landbruksinvesteringer skal øke til 15 %. Det må også foretas en omprioritering med tanke på hvordan bistandspengene brukes. Norge favoriserer i for stor grad storskala landbruksprosjekter til tross for at industrielt jordbruk kun står for en liten andel av verdens matproduksjon. Spire mener at bistandspengene må brukes i tråd med anbefalingene som blir lagt frem i «Agriculture at a Crossroad» rapporten hvor det påpekes at det trengs økt fokus på småskala og klimavennlig landbruksdrift. Endringsforslag 21, flytte linje 311 til 396 Begrunnelse: Mer ryddig Flytte avsnitt 2.8, Retten til vann, til nytt avsnitt 3.4 (under avsnittet GMO) Endringsforslag 22, linje 351 og 352 6
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Begrunnelse: Fjerne tall som stadig må oppdateres Eksisterende setning: Likevel er det ca 900 millioner mennesker som sulter eller er kronisk underernærte Ny setning: Likevel er det nesten 1 milliard mennesker som sulter eller er kronisk underernærte Endringsforslag 23, linje 361 Begrunnelse: Presisere hva vi mener med bærekraftig landbruk. Ny setning: Spire mener at småskala landbruk, basert på agroøkologiske metoder, vil være et klimavennlig landbruk som både forbedrer ressursgrunnlaget, forebygger klimaendringer, styrker matsikkerheten og bidrar til sosial og økonomisk utvikling. Endringsforslag 24, linje 377 Begrunnelse: Vi mener det er viktig å synliggjøre handlingsrommet Norge har med tanke på å være en internasjonal aktør som bidrar til å oppnå matsuverenitet globalt. Nytt avsnitt: 3. 2. 1 Matsuverenitet i Norge Spire mener at norsk landbrukspolitikk må gjennomgå drastiske endringer for å stå i samsvar med prinsippet om matsuverenitet. å oppnå matsikkerhet globalt er det en forutsetning at alle land tar i bruk lokale ressurser så langt det er mulig. Norge må øke den reelle selvforsyningsgraden, begrense importen av kraftfôr og ta i bruk potensiale som ligger i brakklagte landbruksområder og utmarksbeiter. Endringsforslag 25, linje 377 Begrunnelse: Dette er et viktig tiltak for å oppnå matsuverenitet. Vi merer det er viktig at Spire kommer med reelle løsningsforslag. Nytt avsnitt 3.3 (mellom matsuverenitet og GMO): Retten til å lagre såfrø Fattige småbønder har få forsvarsmekanismer og er derfor en utsatt gruppe. Å sikre forholdene rundt en av deres mest verdifulle innsatsmidler, frø, vil være en viktig bidragsyter i kampen for å redusere denne sårbarheten. å redusere risikoen for mislykkede avlinger er tilgjengelighet og en pålitelig forekomst av frø til rett tid svært avgjørende for bøndene. En feilslått avling vil ha direkte innvirkning på neste års matsikkerhet. Spire mener derfor man må kjempe for bønders rett til å kunne lagre såfrø. slagsstiller: Kjernegruppa Endringsforslag 26, linje 48 7
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Ordbok. Her skal alle forkortelser forklares. Dette ble egentlig bestemt under forrige stormøte, en har av en eller annen grunn ikke kommet med. Dette må gjøres, politisk plattform skal være lettlest og forståelig for alle. Der ord forklares i teksten mener vi at ordforklaringen skal flyttes til denne seksjonen. Ord som trenger forklaring: WTO, Verdensbanken, IMF, TRIPS, GATT, moratorium, NAMA, GMO, EFTA og UPOV. Denne akronymlisten skal komme rett etter innholdsfortegnelsen. Endringsforslag 27 Generell endring gjennom hele dokumentet: nord og sør skal skrives med liten bokstav. Endringsforslag 28, linje 6 Erstatte «uheldig» med «lite bærekraftig» Eksisterende setning: Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling, og uheldig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Ny settning: Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling, og lite bærekraftig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Endringsforslag 29, linje 51 Endre første setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire har en bærekraftig utvikling som mål for sitt arbeid. Ny setning: Spires mål er bærekraftig utvikling. Endringsforslag 30, linje 63 Innarbeide nord/sør forklaring i teksten. slag til ny setning: Spire erkjenner problematikken ved begrepsbruken av nord-sør. Spire bruker disse begrepene som en betegnelse som viser til de sosio-økonomiske og politiske skillelinjene mellom såkalte utviklingsland og industriland. Endringsforslag 31, linje 70: Endring: erstatte første setningen. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: 8
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Eksisterende setning: Norge bør være et ledende land når det kommer til å integrere og ta hensyn til miljøet i alle offentlige prosesser. Ny setning: Norge skal være ledende i å integrere og ta hensyn til miljøet i alle politiske saker. Endringsforslag 32 stryke setningen med miljøvennlighet, linje 71 til 72. Endringsforslag 33, linje 74 endre «mot» til «for». Endringsforslag 34, linje77 Nytt avsnitt: Spire krever en ombudsperson for fremtidige generasjoner på lokalt, nasjonal og globalt plan. Endringsforslag 35, linje 79 Erstatte setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Klimaendringer er delvis menneskeskapte, noe som gjør at menneskeheten faktisk kan endre denne utviklingen. Ny setning: Menneskeheten bidrar til klimaendringer gjennom overforbruk, ikke bærekraftig arealforvaltning og påfølgende klimagassutslipp, noe som gjør at menneskeheten faktisk kan endre denne utviklingen. Endringsforslag 36, linje 83 Stryke også i setningen. Endringsforslag 37, linje 89-90 Endre setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: 9
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Eksisterende setning: Vi mener at Norge har et spesielt ansvar ettersom vår rikdom er et resultat av fossile brennstoffer; en faktor som bidrar til å øke den globale oppvarmingen og skape klimaendringer. Ny setning:norges rikdommer er i stor grad basert på fossile brennstoff, derfor har vi et særlig ansvar ovenfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene. Endringsforslag 38, linje 110 Endre setning. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: regjeringen forplikter seg til årlig å rapportere sine fremskritt overfor Stortinget Ny setning: regjeringen rapporterer sine fremskritt overfor stortinget årlig Endringsforslag 39, linje 111 Stryke «ved lov» Endringsforslag 40, linje 123 Sette inn nytt avsnitt på linje 123 Markedet i dag tilrettelegger for et forbruk som går langt utover klodens kapasitet. De eksterne effektene av vårt forbruk må inkorporeres i varekostnader på en hensiktsmessig sosial måte. Dette gjelder alt forbruk, men spesielt er prisutviklingen på matvarer frakoblet de reelle kostnadene av produksjonen. Dette må regjeringen rette opp. Endringsforslag 41, linje 125 Endre «miljøet» til økosystemene. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Miljøet tåler ikke at alle samfunn utvikler seg i retning av dagens forbruksnivå i industrilandene. Ny setning: Økosystemene tåler ikke at alle samfunn utvikler seg i retning av dagens forbruksnivå i industrilandene. Endringsforslag 42, linje 133-137 Stryke setningene på fra linje 133 tom 137. 10
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 43, linje 146-147 Endre setningen til det er nødvendig å legge etiske retningslinjer for bruk av genforskning, genteknologi og nanoteknologi. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: I forhold til bruk av blant annet genforskning, genteknologi og nanoteknologi er det nødvendig å legge etiske retningslinjer. Ny setning: Det er nødvendig å legge etiske retningslinjer for bruk av genforskning, genteknologi og nanoteknologi. Endringsforslag 44, linje 150-151 Endre til: Utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører til hurtigere utryddelse av slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Menneskelig aktiviteter som utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører blant annet til hurtigere utryddelse av arter og er derfor med på å redusere det biologiske mangfoldet på jorda. Ny setning: Utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører til hurtigere utryddelse av arter og er derfor med på å redusere det biologiske mangfoldet på jorda. Endringsforslag 45, linje 152-154 Stryke ordet «ulike» på begge linjer. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Biologisk diversitet er vitalt for opprettholdelsen av ulike økosystemer. På grunn av det komplekse samspillet mellom arter og deres eksakte funksjoner i ulike økosystemer, vil det være uforsvarlig å yte alvorlig skade på disse systemene. Ny setning: Biologisk diversitet er vitalt for opprettholdelsen av ulike økosystemer. På grunn av det komplekse samspillet mellom arter og deres eksakte funksjoner i ulike økosystemer, vil det være uforsvarlig å yte alvorlig skade på disse systemene. Endringsforslag 46, linje 171 stryke «og bygging» 11
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag 47, 179-181 Stryke følgende setninger Dagens økonomiske og politiske strukturer bidrar til å 179 opprettholde og forverre denne situasjonen. Disse strukturene må endres for å gagne de som rammes hardest av 180 dagens økonomiske regime. Endringsforslag 48, linje 200-203 Fjerne komma og «alle former for». slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire støtter alle former for rettferdig handel, som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. Ny setning: Spire støtter rettferdig handel som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. slag 49, linje202 Endre «forbys» og erstatte med «opphøre». slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikke-rettferdig handel skal forbys. Ny setning: Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikkerettferdig handel skal opphøre. slag 50, linje 206 erstatte «conservation agriculture» med «bevaringsjordbruk» slag 51, linje 259 Endre: 2.5 fra Utdanning til Utdanning og uformell læring slag 52, linje 260 Endre til Utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom, og er et av de viktigste virkemidlene for at mennesker selv kan påvirke og medvirke i egen hverdag. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: 12
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Eksisterende setning: Utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom. Ny setning:utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom, og er et av de viktigste virkemidlene for at mennesker selv kan påvirke og medvirke i egen hverdag. lsag 53, linje 266 Nytt avsnitt: Utdanning, både formell og uformell, er med på å heve kompetanse, kunnskap og bevissthet. Spire krever at bærekraftig utvikling integreres i alle fag, og at utdanningen tilpasses lokale forhold. slag 54, linje 285-289 Stryke følgende: Verdens ressurser eies i stor grad av menn, og menn innehar de fleste maktposisjonene i samfunnet og kontrollerer overskuddet. Denne ulikheten opprettholdes av kjønnsroller som gir ulike muligheter og stiller ulike og strenge krav til oppførsel. Begrunnelse: Ikke hovedprioriritering. slag 55, lije 289-290 Få inn alder. slag 56: Like tegn foran kravene begge steder i dokumentet slag 57, linje 305 og 309 Erstatte «kvinner» med «alle» slag 58, linje 353-354 Endre setningen til: Matmangelen i dag er et politisk fordelingsproblem, løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire mener derfor at matmangelen i verden i dag er et politisk fordelingsproblem. 13
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Ny setning:matmangelen i dag er et politisk fordelingsproblem, løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. slag 59, linje 385 Erstatte første setning med: Spire krever en føre vàr holdning overfor GMO-teknologi. slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: Spire mener at vi bør være føre vàr i forhold til GMO. Ny setning: Spire krever en føre vàr holdning overfor GMO-teknologi. slag 60, linje 401 og 417 stryke «miljømessig» slag 61, linje 469 Stryke setningen: «DOHA-erklæringen er ikke tilstrekkelig, og følges ikke godt nok opp.» slag 62, linje 476-477 endre setningen slaget gir seg utslag i følgende forslag for vedtektsendringer: Eksisterende setning: TRIPS-avtalen må i tillegg underlegges FN-konvensjoner om biologisk mangfold, sørge for rettferdig fordeling av fortjeneste og anerkjenne tradisjonell vitenskap samt opphavsland. Ny setning:trips-avtalen må i tillegg underlegges FN-konvensjoner om biologisk mangfold og sørge for rettferdig fordeling av fortjenester, samt anerkjenne «tradisjonell» vitenskap og opphavsland. slag 63, linje 492 nytt avsnitt: Spire krever at det blir opprettet en skatt på alle typer finanstransaksjoner. Norge bør innføre skatt på valutahandel og verdipapirer handlet på Oslo Børs. slag 64, linje 553 Erstatte avsnitt 5. ungdomsdeltakelse med : 14
Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform 5. Styresett og lokal deltagelse. Et godt styresett er avgjørende for en bedre fordeling av ressurser. Spire mener folkestyre er nøkkelen til et godt styresett, og ulike demokratiske deltakelseskanaler er en forutsetning for at sivilsamfunn kan ta del i og påvirke politiske beslutninger. Aktiv deltakelse blant alle samfunnsgrupper er helt nødvendig for en demokratisk utvikling. Spire mener alle mennesker må sikres retten til reell deltakelse. 5.1 Ungdomsdeltakelse Ungdom spiller en viktig rolle i å utvikle og styrke et deltakende demokrati, både nasjonalt og globalt. Hvis ikke ungdom i dag blir oppmuntret og opplært i aktiv deltakelse i samfunnet, kan demokratiet stå i fare. Spire kjemper for at all ungdom skal ha rett til å delta i beslutningsprosesser som angår dem. Derfor er en kamp for ungdoms deltakelse en kamp mot fattigdom, mot urettferdighet, og for fred og forsoningsarbeid. Spire ser på ungdom som en ressurs med energi og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring. 15