Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp

Innledning Disposisjon Kort om finansiering av kommunene og bakgrunnen til inntektssystemet Dagens inntektssystem, bruk av KS prognosemodell hvordan er IS logisk bygget opp hvilke konkrete elementer består det av Mer om virkemåten av modellen med aktuelle eksempler Hva kan vi forvente oss fremover? Signalene fra ny regjering blant annet om økt skatteandel og kommunal selskapsskatt Ved kommunesammenslåing, hvordan påvirkes de frie inntektene skatt og rammetilskudd 2

Inntektssystemet 3

Samlede driftsinntekter kommuner og fylkeskommuner 2014, 455 mrd. kr Frie inntekter Frie inntekter til kommunene Med nær 252 mrd. kr Inntekter i kommunesektoren er 18,1 pst av BNP for fastlands-norge (kilde:tbu) 4

Frie inntekter for kommunene - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd fra IS Kommunal skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og eiendomsskatt Disse er av Stortinget fastsatt til å utgjøre 40 pst av samlede driftsinntekter i det kommunaløkonomiske opplegget Frie inntekter utgjør om lag 76 pst av sektorens samlede driftsinntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet Høy kostnadsnøkkel gir nedjustering, lav kostnadsnøkkel gir oppjustering 5

Korrigerte frie inntekter 2013 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter I alt 241,8 mrd. kr Gjennomsnitt per innbygger 2013: kr 47.867,- Utgiftskorr frie inntekter Antall 95 97 86 96,55 99,3 86 99,3 102,2 87 102,2 108 84 108 156 85

Korrigerte frie inntekter 2013 7

Eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter og utbytter 2012 I alt med 12.947 mill. kr Måles i pst av korrigerte frie inntekter Antall I pst 0 pst 15 0 5 pst 186 5 10 pst 120 10 20 pst 51 20-116 pst 56

Kommunenes inntektsramme styres av staten Ved behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet styrer staten ressurstildelingen til kommunene KS/kommunesektoren har regelmessig møter med regjeringen om rammene, konsultasjonsordningen Rammene fastsettes hvert år og kun med ettårsperspektiv kan være utfordrende i økonomiplanleggingen siden kommunene skal vedta en saldert økonomiplan for 4 år Mest direkte statlig styring ved statlige overføringer over statsbudsjettet, men også via fastsettelsen av skattene (skatteregler og prosentsats) Mange avgifter/gebyrer har i seg statlig styring ved ulike regler: makspris barnehager, selvkost VAR, inntektsgradering helsetjenester mm. 9

Sitat fra Dagens Næringsliv 10.9.1999: KOMMUNAL RØRE: Ta en dose inntektsutjevning, litt distriktspolitikk, en stor dose utgiftsutjevning, et par overgangsordninger, pynt det hele med kompensasjon for alle som taper på rettferdighet, og vips så har vi overføringssystemet til kommunene. 10

Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller 11

Kort historikk - IS Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 før dette fikk kommunene mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver (50-70 ordninger) En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging av inntektsutjevningen Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009 ( etter Sørheimutvalget) og 2011: Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst Sterkere inntektsutjevning Ikke lenger kommunal selskapsskatt Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og småkommunetilskuddet Vekstkommunetilskudd Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo) Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr) Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011 Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet 12

Kort historikk - skatt Også skattegrunnlaget til kommunene er lagt om i samme periode, både type skatter og nivå på samlet de samlede skattene Det var en høyere skatteandel i «gamle dager», men også færre oppgaver som skulle løses av kommunene. Ettersom skatter i Norge er skjevt fordelt mellom kommunene blir det alltid en debatt om skatteandel og graden av inntektsutjevning Fra 2000 er selskapsskatten (den stedbunden) som var en etterskuddsskatt fra bedrifter tatt bort fra kommunene og kompensert ved høyere personskatt I 2005 til 2008 ble «en spesialversjon» av selskapsskatt tilbakeført kommunene via inntektssystemet, men forsvant igjen i 2009 Det er igjen diskusjon om den skal gjeninnføres i en eller annen form 13

Endret samlet finansiering Kommuner og fylkeskommuner har finansierer seg slik historisk: 1978 1981 1983 1997 Skatter: 60,6 55,6 52,8 45,7 Avgifter 5,8 6,2 7,3 14,7 Øremerkede tilskudd 28,4 32,1 33,3 11,8 Generelle tilskudd 6,5 6,9 6,9 24,8 Diverse 3,0 14

Dagens inntektssystem for kommunene - rammeoverføringer 15

Elementene i dagens IS Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Inklusive saker med særskilt fordeling Utgiftsutjevning Regionalpolitiske elementer: - Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen) - Distriktstilskudd Sør-Norge - Småkommunetilskudd - (Deler av skjønnet) Skjønnstilskudd Vekstkommunetilskudd Inndelingstilskudd Storbytilskudd (4 kommuner) Ny overgangsordninger - INGAR

KS Prognosemodell KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON VERSJON: 1400KS treårsnivåskatt 09.13.2014 Saldert statsbudsjett 2014 Kommunenummer: (tast inn her) 0602 (modell med beregnet folketall per 1.1.2014 fra SSB/oppdatert skatteinngang 2013) Trykk! Grunndata: Gdata!B3 Samlet rammetilskudd Rskudd!A8 Trykk! Utgiftsutjevning år 2013 Ut13'!A1 Innbyggertilskudd Innbtilsk!B4 Utgiftsutjevning år 2014 Ut14'!A1 Inntektsutjevning Inntektsutj!A1 Utgiftsutjevning år 2015 Ut15'!A1 INGAR Ingar!A1 Utgiftsutjevning år 2016 Ut16'!A1 Utgiftsutjevning år 2017 Ut17'!A1 Analyse Analyse!A1 Nasjonal ramme år 2013 R13'!A1 Befolkningsprognose (landet - SSB) Folke!A1 Nasjonal ramme år 2014 R14'!A1 Bakgrunnsberegninger Bregn!A1 Nord-Norge/distrikt/vekst Distriktogvekst!A1 MODELLBETINGELSER PROGNOSEMODELL RAMMETILSKUDD KOMMUNER DRAMMEN 0) SSBs har bereget at innbyggertallet på landsbasis per 1.1.2014 vil være 5.109.044. Dette betyr en folkevekst i 2013 med 57 769 innbyggere ell 24.03.2014

Kort om KS prognosemodell Få fram egen kommune ved å taste inn kommunenummer i arket «Inngang» Her ligger også mulighet til å gå inn i andre underark og mer om nye forutsetninger i modellen Alle lokale data legges inn i arket «Gdata». Kun dette arket er åpnet for registeringer i gule celler Det legges inn ulike kriteriedata, folketall, skattenivå, skjønn mm, om ønskelig fremover i økonomiplanperioden I arket «Rskudd» vises hovedtall for rammetilskudd og skatt for historiske år og fremover i økonomiplanperioden (4 år) Andre underark viser delresultater fra de ulike elementene i IS som skatteutjevningen, utgiftsutjevningen, innbyggertilskudd, INGAR mm. Dessuten vises i ark R14 oppbyggingen av den nasjonale rammen for IS dette året og hva som gjenstår i flatt innbyggertilskudd nasjonalt. I en del ark ligge også andre bakgrunnberegninger og kommunespesifikke tall fra de siste års Grønne Hefter 18

Kommunenes rammetilskudd 2014 121,1 milliarder kroner 24.03.2014

IS-systemet for kommunene 2014 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetil skudd 121,1 mrd. kr 2,1 mrd. kr 1,5 mrd. kr 378 mill. kr 946 mill. kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd INGAR Utgiftsutjevning 420 mill. kr Saldering statsbud. -853 mill. kr 0 kr sum alle kommunene 115,9 mrd. kr 61 mill. kr Likt innbyggertilskudd, kr 22.816 per innb. Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 620 mill. kr Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene

Fra prognosemodell ark R14 Her vises hvordan nivået til innbyggertilskuddet fastsettes for 2014 24.03.2014 Nivå fra 2013 Innbyggertilskudd 2014 Nivå fra 2014 Folketall 1.7.2013 Beregning av innbyggertilskudd 2014 1000 kr Rammetilskudd 2013 115 064 569 RNB2013: 60 500 Nytt nivå fra 2013 115 125 069 Her settes inn de ulike tiltakene som påvirker rammen for 2014: 2013-priser Barnehager 635 881 Grunnskole 264 175 Statlig barnevern 155 527 Fosterhjem 14 563 Samvær under tilsyn 2 200 Vergemålsreformen -64 500 Uttrekk øyeblikkelig hjelp -83 495 Skjønnsmidler til psykososial oppfølgning -50 000 Nye plasser i statlige og private skole -77 873 Ny ramme 2013-priser 115921547 Anslag lønns- 3,0 og prisvekst pst i 2014: 3477646 Realvekst i rammetilskudd 2014 2521011 Sum ny ramme i 2014-priser 121920204 Skal finansiere: Distriktstilskudd Sør-Norge 378317 Vekstilskudd 61198 Småkommunetilskudd 946140 Skjønn 2141000 N-Norgetilskudd/Namdal 1503297 Storbytilskudd 420280 Inndelingstilskudd 96401 Utenfor overgangsordningen 523067 Rest til innbyggertilskuddet 2014 115850504 Per 1.7.2013 ved oppdaterting: 5077585 Innbyggertilskudd 2014, kr 22 816,06

Inntektssystem - innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet gis til alle kommuner med et likt beløp i kroner pr innbygger - i 2014 med kr 22..816 Størrelsen på innbyggertilskuddet fastsettes av den makrorammen som stilles til disposisjon for inntektssystemet. Dette skjer etter at alle de andre elementene er fastlagt og innbyggertilskuddet blir derfor restbeløpet Staten styrer her inntektstilførselen til kommunene valget står egentlig mellom fordeling i IS eller skatt Kr pr innbygger Tilfører i 2014 kommunene 115,9 mrd kr Kommune A Kommune B Kommune C 22

Mer om inntekts- og utgiftsutjevning

Skatt på formue og inntekt (inkl. naturressursskatt) Kommunenes skatteinntekter er anslått til 131,2 mrd. kroner i 2014. Dette utgjør i underkant av kroner 26 000 per innbygger Denne er grunnlaget for skatteutjevningen i IS; skatt på formue og inntekter fra personer og naturressursskatt Husk ingen vet skattenivået før året er omme anslag lages av Finansdepartementet i statsbudsjett/rnb Stortinget fastsetter maksimalskattesats for kommunenes inntektsskatt med 11,4 pst og formueskatt med 0,7 pst samt naturressursskatten med 1,1 øre per kilowattime Ca. 1,35 mrd. kr i naturressursskatt, 8,34 mrd. kr i formuesskatt og nær 121 mrd. kr i inntektsskatt Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt mellom kommunene (tall fra 2013): Laveste: 59 pst av landsgjennomsnitt (Kautokeino) Høyeste: 288 pst av landsgjennomsnitt (Bykle) 24

Eiendomsskatt og andre produksjonsskatter Eiendomsskatt med omlag 8,3 mrd. kr Kommunene har egen frihet til å skrive ut denne skatten, 324 kommuner benyttet muligheten i 2012 (KOSTRA) Ny lov gir kommunene større frihet enn tidligere til å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. Lokalt fastsatt skattenivå og fastsettelse av bunnfradrag mm. Lovregulering setter rammer for utskrivingen, herunder maksimalsats og opptrapping Inngår ikke i skatteutjevningen Kommunen står fritt i anvendelsen av inntektene Andre produksjonsskatter med om lag 700 mill. kr Konsesjonsavgift (skal gå til næringsformål) 25

Skattenivå norske kommuner 2013 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 126,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2013 (kr 25.027 per innbygger) Pst av landsgj. Antall 55 til 75 % 90 75 til 80 % 68 80 til 90 % 117 90 til 100% 81 100 til 110 % 30 Over 110 % 40 26

Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet 100 90 60% 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskompensasjon 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C 27

Kommuneskatt før og etter inntektsutjevning 2013 kommuner sortert etter skattenivå 28

Skatteinntekter og inntektsutjevning for Hedmark 2013 Figuren illustrer at kommunene i Hedmark etter inntektsutjevning får et skattenivå neste på samme nivå, mellom 93,4 pst av landsgj. til 94,1 pst. Skattene før utjevning varierer fra 63,3 pst (Tolga) til 90.1 pst (Hamar) 29

Bruk av modellen og skatt med utjevning Her vises eksempler fra modellen og hvordan skatter legges inn og beregnes Benytter nasjonalt skatteanslag nominelt og i kr per innbygger Lokal prognose: skattenivå per innbygger i gjennomsnitt for tre siste årene (2011-2013) gir grunnlaget Modellen regnes så ut tall for kommunen basert på det folketallet som legges inn per 1.1.2014 (vedr skatt 2014) Tall vises både i arket «Gdata», «Rskudd», «Inntektsutj» og «innut14» 30

Prinsipper for utforming av utgiftsutjevningen Norge Ved utgiftsutjevningen gis det kun kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold Det gis full kompensasjon (100 pst) Variasjoner for behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier, f eks antall barn 6-15 år Sosioøkonomiske kriterier, opphopningsindeks To hovedtilnærminger for å beregne utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner Den normative metoden Den statistiske/positive metoden Dagens nøkler i hovedsak bestemt ut fra den statistiske metoden 31

Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Innbyggere per 1.7.2013 Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr 46.609 Gjennomsnitt Normert utgiftsbehov i 2014: kr 46.609,- per innbygger (236,7 mrd kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 46.609- kr 46.609 = - kr 4.609 Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 46.609 - kr 46.609 = kr 4.609 32

Samlet kostnadsnøkkel 2014 Kriterium Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0054 Innbyggere 2-5 år 0,1261 Innbyggere 6-15 år 0,2834 Innbyggere 16-22 år 0,0205 Innbyggere 23-66 år 0,0921 Innbyggere 0-17 år 0,0021 Innbyggere 18-49 år 0,0055 Innbyggere 50-66 år 0,0068 Innbyggere 67-79 år 0,0494 Innbyggere 89-89 år 0,0702 Innbyggere 90 år og over 0,0451 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0128 Nabokriteriet 0,0128 Basiskriteriet 0,0223 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0082 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0436 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0112 Lavinntektskriteriet 0,0060 Uføre 18-49 år 0,0044 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0045 Opphopningsindeks 0,0134 Urbanitetskriteriet 0,0171 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0437 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 Innbyggere med høyere utdanning 0,0187 SUM 1,0000

Hvordan vises dette inne i prognosemodellen Det er egne ark for hvert års utgiftsutjevning, se «Ut14 for året 2014 i modellen. Her vist ved de første kriteriene for folketall: HELE LANDET Vekt Antall Antall DRAMMEN Bruk av folketall 1.7.13 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0,0054 121 435 1 589 1,0099 0,01 % 2 164 2-5 år 0,1261 253 833 3 204 0,9742-0,33 % -152-9 976 6-15 år 0,2834 615 872 7 588 0,9509-1,39 % -648-42 657 16-22 år 0,0205 464 581 5 488 0,9117-0,18 % -84-5 550 23-66 år 0,0921 2 934 219 38 514 1,0130 0,12 % 56 3 685 0-17 år 0,0021 1 122 369 13 920 0,9572-0,01 % -4-276 18-49 år 0,0055 2 229 346 29 357 1,0163 0,01 % 4 276 50-66 år 0,0068 1 038 225 13 106 0,9743-0,02 % -8-536 67-79 år 0,0494 466 267 6 503 1,0764 0,38 % 176 11 576 80-89 år 0,0702 179 484 2 349 1,0101 0,07 % 33 2 173 over 90 år 0,0451 41 894 554 1,0206 0,09 % 43 2 851 34

Utgiftsandeler mellom sektorene for utgiftsutjevningen 2014 Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2014 fastsatt til i alt 236,7 mrd kroner eller kr 46.609 per innbygger (kalt UB - utgiftsutjevningsbehovet )

Mer om kostnadsnøkler For hver sektor er det foretatt oppdaterte analyser med nye og bedre data Grunnlaget er fra Borgeutvalget (NOU2005:18), men supplert med nye analyser fra både eksterne forskere, SSB og departementene KS har tidligere kritisert at arbeidet med nye nøkler i 2011 var en svært lukket prosess Det foreligger i 2014 ialt 8 sektornøkler med i alt 17 utvalgte kriterier pluss folketall i ulike aldersgrupper I den siste delkostnadsnøkkelen for samhandling er det kun folketall i ulike aldersgrupper med 36

Mer om bosetting Mål på bosettingsmønster Tidligere brukte vi «andel bosatt spredtbygd» og reisetid til kommunesenteret» Nå benyttes «reiseavstand til sonesenteret» og «reiseavstand til nærmeste nabokrets» Det antas at bosettingsmønster påvirker kommunens utgifter til tjenesteområdene som skole, helse og pleie og omsorg En sone er et geografisk sammenhengende område av grunnkretser (bor minst 2000 mennesker der). Man summerer innbyggernes avstand fra senteret i egen grunnkrets til senteret i sonen Nabo er innbyggernes reiseavstand fra sentret i egen grunnkrets til senteret i nærmeste nabokrets (summert for alle kommunens innbyggere) 37

Sone- og nabokriteriet Sone Nabo 38

Mer om basiskriteriet Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428 Årets verdi bestemmes da av vekten i kostnadsnøkkelen. For 2014 er den på 2,23 pst Med et UB på 236,66 mrd. kr i 2014 betyr da dette: =236,66 * 0,0223 = 5,277 mrd. kr dividert med 428 er lik: kr 12.330.785 Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall - Utsira får det samme som Oslo 39

KOSTNADSNØKKEL 2014 Illustrasjon av hva kriteriet har av "verdi" per enhet Kostnadsnøkkel Andel Andel av UB Kriterie Enhetskostnads- (utgiftsbeovet) beløp nøkkelen 1000 kr kr Innbyggere 0-1 0,0054 1 277 978 121 435 10 524 Innbyggere 2-5 0,1261 29 843 154 253 833 117 570 Innbyggere 6-15 0,2834 67 070 181 615 872 108 903 Innbyggere 16-22 0,0205 4 851 583 464 581 10 443 Innbyggere 23-66 0,0921 21 796 625 2 934 219 7 428 Innbyggere 0-17 0,0021 496 991 1 122 369 443 Innbyggere 18-49 0,0055 1 301 644 2 229 346 584 Innbyggere 50-66 0,0068 1 609 306 1 038 225 1 550 Innbyggere 67-79 0,0494 11 691 132 466 267 25 074 Innbyggere 80-89 0,0702 16 613 714 179 484 92 564 Innbyggere 90 år og over 0,0451 10 673 483 41 894 254 774 Basiskriteriet 0,0223 5 277 576 428 12 330 785 Sone (bosatt spredt) 0,0128 3 029 281 Nabo 0,0128 3 029 281 Landbrukskriteriet 0,0029 686 322 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0082 1 940 633 38 657 50 201 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, 0,0009 ekskl Skandinavia 212 996 38 269 5 566 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0045 1 064 982 126 523 8 417 Dødelighetskritteriet 0,0436 10 318 489 Antall barn 0-15 år med enslige forsørger 0,0112 2 650 621 134 577 19 696 Lavinntektskriteriet 0,0060 1 419 976 207 805 6 833 Uføre 18-49 år 0,0044 1 041 315 77 840 13 378 Opphopningsindeks 0,0134 3 171 279 Urbanitetskriteriet 0,0171 4 046 930 PU 16 år og over 0,0437 10 342 156 17 561 588 927 Ikke gifte 67 år og over 0,0414 9 797 832 313 406 31 262 Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0,0295 6 981 547 39 368 177 340 Antall innbyggere med høyere utdanning 0,0187 4 425 591 1 167 986 3 789 Sum 1,0000 236 662 599 Sum UB for 2014 (1000 kr): 236 662 599

Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern Kriterium Vekt Basiskriteriet 0,1172 Innbyggere i alt 0,8518 Landbrukskriteriet 0,0310 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel grunnskole Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sonekriteriet 0,0254 Nabokriteriet 0,0254 Basiskriteriet 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel pleie og omsorg Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere 67-79 år 0,1102 Innbyggere 80-89 år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1400 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sonekriteriet 0,0116 Nabokriteriet 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel helsetjenester Kriterium Vekt Innbyggere 0-22 år 0,3449 Innbyggere over 22 år 0,4481 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sonekriteriet 0,0478 Nabokriteriet 0,0478 Basiskriteriet 0,0568 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel barnevern Kriterium Vekt Barn 0-15 år med enslige forsørger 0,3590 Lavinntektskriteriet 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4484 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel barnehage Kriterium Vekt Innbyggere 2 5 år 0,7056 Innbyggere 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning 0,1802 0,1142 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel sosialhjelp Kriterium Vekt Uføre 18-49 år 0,0924 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 Opphopningsindeks 0,2793 Urbanitetskriteriet 0,3575 Innbyggere 16-66 år 0,1760 Sum 1,0000

Kostnadsnøkkel samhandling (medfinansiering/utskrivningsklare pasienter) Kriterium Vekt Innbyggere 0-17 år 0,0819 Innbyggere 18-49 år 0,2095 Innbyggere 50-66 år 0,2615 Innbyggere 67-79 år 0,2341 Innbyggere 80-89 år 0,1707 Innbyggere 90 år og over 0,0423 Sum 1,0000

Illustrasjon samlet kostnadsnøkkel for 2014 Nasjonalt utgiftsbehov (UB): 236,66 mrd. kr/ Kr 46.609 pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr 42.175 per innb. (Tromsø, indeks 0,905) til kr 101.744 per innb. (Utsira, indeks 2,18) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,905-0,997 85 0,997-1,062 87 1,062-1,125 85 1,125-1,238 86 1,238 2,182 85 49

Utgiftsutjevning barnehager 2014 Andel: 16,36 pst av sektorene UB barnehage: 38,7 mrd. kr/ Kr 7.626 pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr 2.372 (Loppa) per innb. til kr 10.127 per innb. (Askøy) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,31-0,74 86 0,74-0,82 86 0,82-0,92 85 0,92-1,01 86 1,01-1,33 95 50

Utgiftsutjevning sosialhjelp 2014 Beregnet utgiftsbehov fra kr 780 (Kvitsøy) per innb. til kr 4.026 per innb. (Oslo) Andel: 4,80 pst av sektorene Kostnadsindeks Antall kommuner UB sosialhjelp: 11,34 mrd. kr/ Kr 2.235 pr innb. 0,35-0,55 84 0,55 0,65 111 0,65 0,75 88 0,75-1,00 113 1,00 1,80 32 51

Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2014 Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere 67-79 år 0,1102 Innbyggere 80-89 år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400 og over Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sone 0,0116 Nabo 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr 10.274 (Gjesdal) per innb. til kr 28.858 per innb. (Fedje) Andel: 31,29 pst av sektorene UB PLO: 74,0 mrd. kr/ Kr 14.582 pr innb. Kostnadsindeks Antall kommuner 0,70-1,00 89 1,00-1,14 80 1,14-1,32 86 1,32-1,48 84 1,48 1,98 89 52

Utgiftsutjevning grunnskole 2014 Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Basis 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr 10.442 (Oslo) per innb. til kr 26.054 per innb. (Lurøy) Andel: 28,38 pst av Sektorene UB grunnskole: 67,2 mrd. kr/ Kr 13.227 pr innb. Kostnadsindeks Antall kommuner 0,79-1,00 80 1,00-1,07 90 1,07-1,13 84 1,13-1,21 93 1,21-1,97 81 53

Elever i frittstående og statlige skoler (korreksjonsordning) Trekkordning: Rammetilskuddet (på landsbasis) justeres for endringer i antall elever i frittstående og statlige skoler (på landsbasis) siste år minus 80,2 mill. kr i 2013 (23,3 mill. kr i 2013) Korreksjonsordningen/omfordeling: Utjevne for forskjeller i bruk av frittstående og statlige skoler kommunene imellom Hver kommune får et trekk per elev som går på frittstående eller statlig skole Vanlig undervisning 78 700 kroner Spesialundervisning 260 100 kroner Innlosjering 274 800 kroner Samlet trekk på landsbasis tilbakeføres etter kommunenes andel av kostnadsnøkkelen Om lag 1.309mill. kroner i 2014 Sum trekk = Sum tilbakeføring (på landsbasis) 54

Beregning 2014 - eksempler Fra Grønt Hefte 2014 0602 Drammen 0604 Kongsberg 0605 Ringerike 0612 Hole 0615 Flå 0616 Nes Trekk Tilbakeføring Nto.verknad statl./priv. samla statl./priv. skular trekk skuler (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) -2 204 16 577 14 374-11 412 6 494-4 918-3 833 7 378 3 545-3 880 1 662-2 218-260 327 67-3 069 975-2 094 vanlig spesial- Statlige/ Andel Andel i Omfordeling undervisning undervisning opphold private skoler etter skoler elever elever elever 1000 kr UB 1000 kr 1000 kr Drammen 28 0 0-2 204 0,01266 16 577 14 374 Nasjonalt 16182,0 130,8 6,2-1 309 248 1,00000 1 309 248 0 Sats 2014 i kroner -78 700-260 100-274 800 55

Regionalpolitikk i IS 56

Regionalpolitiske mål er viktig i det norske IS Regionalpolitiske virkemidler som Nord-Norge-tilskuddet og Namdalstilskudd skal gi kommuner i disse deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Gi høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv Distriktstilskudd Sør-Norge gis til alle kommuner i sone IV og i sone III dersom samfunnsutviklingen er svak Distriktsindeks hvor dette teller: tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter Småkommuner med folketall under 3.200 innbyggere 57

Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2014 NB! Fra 2010 fikk 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2014 Folketall per 1.1.2013 Kr 0 Kr 1.597 per innbygger Kr 1.597 per innbygger Kr 3.062 per innbygger Kr 3.608 per innbygger Kr 7.477 per innbygger

Småkommunetilskudd 2014 Kommuner under 3.200 innbyggere gis: Kr 11.512.000 (18 kommuner) Kr 5.316.000 (139 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Flere innbyggere gir ikke mer penger

Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2014 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over 3.200 innbyggere 65 kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 378 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr 1.1.2013 Kr 132,- per innb. / kr 560.000 Kr 264,- per innb. / kr 1.120.000 Kr 393,- per innb. / kr 1.680.000 Kr 525,- per innb. / kr 2.237.000 Kr 655,- per innb. / kr 2.796.000 Kr 876,- per innb. / kr 3.728.000

Nytt kart sone fra 1.1.2007 brukt for Distriktstilskudd Sør- Norge Sone Antall kommuner Totalt antall innbyggere Pst I 124 3 257 823 70 % II 20 116 947 3 % III 129 696 216 15 % IV 158 569 233 12 % Totalt 431 4 640 219 100 % 61

Det nye kartet fra 1.7.14, merk ingen oppdeling (enda) i soner i virkeområdet

Distriktsindeksen 2013 Hvordan denne skal brukes fra 2015 kommer det om i Kommuneproposisjonen! Mindre enn 36 36 38 39 41 42 44 45 46 Over 47

Virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007 Det skjer endringer fra 1.juli 2014, se hjemmesidene til KHD

Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift 31 kommuner De nye kommunene i ordningen er Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot Oppland: Søndre Land og Nordre Land Buskerud: Rollag Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli Rogaland: Sauda Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal Møre og Romsdal: Vanylven (sone 3), Sande, Stordal, Vestnes og Nesset Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn (sone 3) og Meldal (sone 3) Nord-Trøndelag: Inderøy 24.03.2014

Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2014 med 61,2 mill. kr Beløp per innbygger med kr 46.575 for innbyggere målt over 175 prosent av nasjonal 3-års gjennomsnittlig årsvekst (To kommuner utenfor kartet Herøy i Nordland og Hasvik) 24 kommuner (333.000 innbyggere) fra Hasvik med 1.023 innbyggere til Sandnes med 70.046 innbyggere, vokser sterkere enn 2,29 % per år i treårsperioden 1.1.2010 til 1.1.2013

Saker med særskilt fordeling 1000 kr Inndelingstilskudd 96.401 Trekk Nannestad og Ullensaker -19.350 Kompensasjon samhandlingsreformen 324.517 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste 180.000 Deltidsbrannpersonell 36.000 Overtakelse Hunstad skole 1.900 Sum 619.468 Disse midlene fordeles etter en særskilt fordeling, se tabell C i Grønt Hefte 67

Inndelingstilskudd Kompensasjon til kommuner som slår seg sammen Sikrer at kommunene ikke får redusert sine rammeoverføringer som følge av dette Dekker bortfall av basistilskudd (fra utgiftsutjevningen) og nedgang i regionalpolitiske tilskudd Her inngår småkommunetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge og endringer knyttet til evnt. økt arbeidsgiveravgift Beløpet blir reelt frosset i det året det og gis uavkortet i 15 år og deretter trappes ned med 1/5-del de neste årene Det gis med andre kompensasjon ved deflatoren hver år Finansieres av samlet ramme i IS, dvs. av alle kommuner Disse 7 kommunene får i dag tilskuddet: Re, Vindafjord, Kristiansund, Aure, Inderøy, Bodø, Harstad 68

Kompensasjon samhandling 2013 324,5 mill. kr 150 kommuner får utbetalt denne kompensasjon i 2014 (Er fastsatt for årene 2012-14) Nivået fra 2014: kr 0,- per innbygger kr 1 til 50 per innbygger kr 50 til 135 per innbygger kr 130til 250 per innbygger kr 250 til 752 per innbygger

Inntektssystemet skjønn Skjønnstilskuddet nyttes til å gi kompensasjon til kommuner med spesielle, lokale forhold som ikke fanges opp av den faste delen av IS Fylkesrammen til kommunene fastsettes av KMD Fylkesmannen har ansvaret for en god og rettferdig fordeling til hver kommune, jf egne retningslinjer om dette fra KRD hvert år I 2014 er 1.123,4 mill. kr fordelt til enkeltkommuner Fylkesmannen kan holde igjen midler til fordeling i budsjettåret I 2014 er det hold igjen 375,6 mill. kr Det er også lagt i rammen for 2014 i alt 245,4 mill. kr i prosjektskjønn, forskudd mm. 70

Skjønn med 396,6 mill. kr til kommuner som taper på omleggingen av IS i 2011 Det gis i 2014 om lag 400 mill. kr i skjønn til de som taper mer enn 100 kr per innbygger i ved omleggingen av systemet fra 2011 dekker ca. 45 pst av tapet Videreføres på dette nivå frem til nye nøkler I tillegg kommer den vanlige overgangsordningen inntektsgarantiordning (INGAR) som gjør at ingen kommer skal avvik med mer enn kr 300,- fra veksten på landsgjennomsnittet fra Inntektssystemet mellom 2011 og 2012. Dette finansieres av alle kommuner med et likt trekk i kroner per innbygger Egen kompensasjonsordning med 3 5 mill kr knyttet til samhandlingsreformen og elementene medfinansiering og utskrivklare pasienter 71

Tapsskjønn 2014 396,6 mill. kr 155 kommuner får utbetalt skjønn for kompensasjon for endringer i IS fra 2011 (Ligger fast inntil neste revisjon av kostnadsnøklene) kr 0,- per innb kr 7 til 118 per innb kr 118 til 250 per innb kr 250 til 1.108 per innb

INGAR - Ny overgangsordning fra 2009 Inntektsgaranti (INGAR) erstatter tidligere overgangsordning i IS Garanti for at avviket mellom landsvekst per innbygger i IS fra ett år til et annet og egen vekst, ikke skal bli større enn på kr 300,- per innbygger i negativ retning Dette er uavhengig hva om avviket skyldes systemendringer, befolkningsendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, kriteriedata mm Finansieres med et likt trekk per innbygger Merk at endring i skatt/ inntektsutjevningen, skjønn, vekstkommunetilskudd ikke inngår i garantiordningen 73

Vekst Før INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense Tap A B C D Kommuner Vekst Finansieringsbidrag Etter INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense A B C D Kommuner Tap 74

Ny overgangsordning - INGAR (minstegarantitilskudd) (tall i 1000 kr) 2014 Anslag 2015 Anslag 2016 Anslag 2017 Anslag for INGAR i perioden (1000 kr) 3 642 2 639 1 729 818 Rammetilsk fra RNB2013 (u/selskapsskatt/inntektsut) 85 824 Skjønnstilskudd 2013 (trekkes fra) 1 800 Saker med særskilt fordeling 2013 (trekkes fra) - Veksttilskudd 2013 (trekkes fra) - Sum korreksjoner i 2014 497 Korrigert rammetilskudd 2013 84 521 Rammetilskot 2014 (før INGAR) 84 850 Skjønnstilskudd 2014 (trekkes fra) 1 800 Tilskudd med særskilt fordeling 2014 (trekkes fra) 100 Vekstkommunetilskudd 2014 (trekkes fra) - Korrigert rammetilskudd 2014 før INGAR (1000 kr) 82 950 86 320 Eksempel 2014: Stor-Elvdal Absolutt korrigert vekst 2013 til 2014, 1000 kr -1 571 Vekst for alle komr per innb 2013-14: Absolutt korrigert vekst 2013 til 2014, kr per innb -587 1 135 Beregnet inntektsgarantitilskudd 2014 1 421 835 Felles finansieringstrekk (anslag), kr per innb -61 INGAR 2014 inkl finansiering, kroner per innb 1 360 INGAR 2014 (netto), 1000 kr 3 642 (kontroll mot tall fra KRD, 1000 kr 3 642 75

Hva er nytt i IS for 2013? Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for 2-åringer Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene: Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr) Korreksjon: vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiseringsprogrammet inn i systemet og fordeles etter kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene 76

Hva er nytt i IS for 2014? Ingen større prinsipielle endringer Skatteandel på 40 pst av samlede driftsinntekter innen kommuneopplegget holdes uendret kun en mindre nedjustering av det kommunale skattøre for å oppnå dette med 2 promille Det var lagt inn ulike korreksjoner med nær 820 mill kr fra Stoltenberg-regjeringen. Ny regjering endret det tidligere opplegget og trakk for 2014 ut 840 mill kr av IS: Økning pga deflator med 316,2 mill kr Reduksjon barnehager med 678,8 mill kr Reduksjon grunnskole med 178,3 mill kr Økning barnevern med 15 mill kr Utlemming rustilskudd med 343 mill kr Økning dobbelrom sykehjem 15 mill kr 77

Omlegginger av IS: fra regjeringsplattformen Dette er sagt: For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil gjennomføre endringene gradvis og på en forutsigbar måte 78

Hva kom i tilleggsinnstillingen til statsbudsjettet 2014 Regjeringen Solberg varsler at de vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil vurdere telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen for 2015, sammen med innretning og omfang av veksttilskuddet. Rammetilskuddet beregnes på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret. Gir et etterslep i beregningene av rammetilskuddet 79

Hva kan skjer med utgiftsutjevningen? Regjeringen har ikke gitt noen klare signaler om hva som skal gjøres med utgiftsutjevningen KRD - har tidligere sagt at utgiftssutjevningen i IS skal oppdateres hvert fjerde år KRD har bestilt nye forskningsrapporter på følgende områder: Pleie- og omsorg (har kommet feb 2014) Barnevern Hvis KRD kommer med forslag på nye kostnadsnøkler i kommuneproposisjonen i 2014 må mye av arbeidet gjøres internt av departementet herunder eventuelt ny barnehagenøkkel 80

Hva kan skje med inntektene til kommunene? Hvor stor skatteandel skal kommunesektor ha, dvs sektorens skatteinntekter som andel av samlede driftsinntekter? 1978 over 60 pst, i 1981 ca 55, i 1997 ca 46 pst og i 2012 ca 40 pst Hvilke skattetyper skal være en del av skattene til kommunene og være med i skatteutjevningen? Inntektsskatt personer (i dag) Formuesskatt personer (i dag) Kommunal selskapsskatt (ikke i dag) Naturressursskatt (i dag) eiendomsskatt utjevnes ikke Skatteutjevningen kan endres på 81

Presentasjon av en modell som kan regne på utslag av nasjonale endringer ned på enkeltkommuner: Bygger på følgende forutsetninger: Det tas utgangspunkt i skattenivået nasjonalt for skatt på inntekt og formue inklusive naturressursskatt Lokalt tas det utgangspunkt i skattenivået relativt mellom kommunene i gjennomsnitt for årene 2010-2012 Kommunene kan simuleres endring i følgende parameter: Samlet skatteøkning Hel eller delvis bortfall av formuesskatt Gjennomføring av kommunal selskapsskatt Endring i inntektsutjevning for den symmetriske delen 82

Økt skatteandel? Dagens skatteandel 40 pst 140,2 mrd. kr Herav skatt på formue og inntekt 131,2 mrd. kr + 35 mrd kr gir 50 pst i andel Økt skatteandel 50 pst? 175,2 mrd. kr Herav skatt på formue og inntekt 131,2 mrd. kr Formuesskatt, 8 mrd kr? Selskapsskatt, 6,5-11 mrd kr? (resten til økt inntektsskatt personer) Endring av inntektsutjevningen fra 60-55 pst symmetri Merk: Finansiering av økt skatteandel skjer ved tilsvarende reduksjonen i innbyggertilskuddet med samme sum (dvs et likt trekk i kroner per innbygger 83

Eksempel fra Akershus-kommunene Hva skjer hvis Skatteandelen økes til 45 pst Formuesskatten halveres til 4 mrd kr, Selskapsskatt gjeninnføres med 4 mrd Inntektsutjevningen holdes på 60 pst Økt skatteandel gir merskatt på 17,5 mrd kr som finansieres av et redusert innbyggertilskuddet 84

Eksempel fra Akershus/Oslo Nr Kommune Endring Herav: Endring Endring Samlet skatter nedjustert illustrasjon inntekts- innbyggerformuesskatt utslag selskapsskatt utjevning tilskudd mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr kr per innb 0211 Vestby 54,7-7,6 7,9-0,8-54,7-0,7-43 0213 Ski 110,5-19,0 21,0-6,9-101,1 2,4 82 0214 Ås 56,7-9,3 5,8 2,1-61,6-2,8-153 0215 Frogn 54,8-14,4 5,4-1,3-53,8-0,3-20 0216 Nesodden 57,1-11,0 2,0 2,4-62,5-3,0-162 0217 Oppegård 116,4-23,8 24,8-17,0-90,0 9,4 357 0219 Bærum 560,6-226,9 171,6-97,9-406,4 56,4 475 0220 Asker 222,1-131,3 68,8-15,8-200,1 6,2 106 0221 Aurskog-Høland 40,5-5,4 3,8 9,3-53,0-3,2-205 0226 Sørum 57,8-9,1 10,1-0,8-57,7-0,7-43 0227 Fet 30,2-11,1 2,4 4,1-38,0-3,6-324 0228 Rælingen 54,4-7,5 2,0 1,1-57,4-2,0-117 0229 Enebakk 31,4-5,5 3,1 2,8-36,4-2,2-206 0230 Lørenskog 134,7-23,9 24,9-11,1-118,9 4,8 138 0231 Skedsmo 201,0-26,2 40,2-17,6-175,6 7,9 154 0233 Nittedal 87,7-11,6 15,9-7,7-76,6 3,4 153 0234 Gjerdrum 21,0-3,8 1,5 0,0-21,6-0,5-79 0235 Ullensaker 119,2-13,3 21,1-6,4-111,0 1,8 56 0236 Nes 55,2-7,5 3,7 9,9-69,1-4,0-199 0237 Eidsvoll 61,0-8,5 3,5 12,2-77,7-4,6-202 0238 Nannestad 32,5-5,4 1,9 5,4-40,2-2,3-197 0239 Hurdal 6,2-1,0 0,3 2,5-9,3-0,6-222 0301 Oslo 2 856,5-1 047,4 1 102,0-438,8-2 172,5 245,2 387 Hele landet 17 500,0-4 000,0 4 000,0-0,0-17 500,0 0,0 0,0 85

Oppdatert folketall, rammene for 2014 er beregnet på nytt med oppdatert folketall per 1.1.2014 Kommune Innbyggere Endr av Endr av 01.01.2014 flatt innbygger- utgiftstilskudd utjevning Samlet utslag innbyggertilskudd Endr av innbyggere fra 1.7.2013 til 01.01.2014 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb pst relativ VESTBY 15 944 2 277 902 3 179 199 1,3 % 2,03 SKI 29 542-2 327 6 169 3 842 130 0,3 % 0,44 ÅS 17 969 2 928-1 544 1 384 77 1,3 % 2,17 FROGN 15 671-354 -651-1 005-64 0,5 % 0,84 NESODDEN 18 297 1 444-3 693-2 249-123 1,0 % 1,57 OPPEGÅRD 26 255-2 481 8 325 5 845 223 0,2 % 0,33 BÆRUM 118 588 7 495-1 755 5 740 48 0,9 % 1,45 ASKER 58 338 2 137 5 124 7 261 124 0,8 % 1,26 AURSKOG-HØLAND 15 500 993 1 607 2 600 168 0,9 % 1,46 SØRUM 16 918 5 425-1 030 4 395 260 2,1 % 3,33 FET 11 048 615 2 539 3 154 285 0,9 % 1,40 RÆLINGEN 16 806 1 334 841 2 175 129 1,0 % 1,57 ENEBAKK 10 626 218 1 920 2 138 201 0,7 % 1,15 LØRENSKOG 34 697 1 923 2 298 4 221 122 0,9 % 1,40 SKEDSMO 51 188-2 152 6 240 4 089 80 0,4 % 0,70 NITTEDAL 22 385 2 718 1 645 4 363 195 1,2 % 1,87 GJERDRUM 6 292 74-1 289-1 215-193 0,7 % 1,08 ULLENSAKER 32 438 2 514-5 115-2 601-80 1,0 % 1,56 NES 20 164 1 775-1 800-25 -1 1,0 % 1,63 EIDSVOLL 22 689 4 226-1 746 2 480 109 1,5 % 2,34 NANNESTAD 11 707 385 645 1 030 88 0,8 % 1,24 HURDAL 2 695 55-702 -647-240 0,7 % 1,15 OSLO 634 463 34 676-26 185 8 491 13 0,9 % 1,39 86