Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Transkript

1 Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp

2 Innledning Disposisjon Kort om finansiering av kommunene og bakgrunnen til inntektssystemet Dagens inntektssystem, bruk av KS prognosemodell hvordan er IS logisk bygget opp hvilke konkrete elementer består det av Mer om virkemåten av modellen med aktuelle eksempler Hva kan vi forvente oss fremover? Signalene fra ny regjering blant annet om økt skatteandel og kommunal selskapsskatt Ved kommunesammenslåing, hvordan påvirkes de frie inntektene skatt og rammetilskudd 2

3 Inntektssystemet 3

4 Samlede driftsinntekter kommuner og fylkeskommuner 2014, 455 mrd. kr Frie inntekter Frie inntekter til kommunene Med nær 252 mrd. kr Inntekter i kommunesektoren er 18,1 pst av BNP for fastlands-norge (kilde:tbu) 4

5 Frie inntekter for kommunene - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd fra IS Kommunal skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og eiendomsskatt Disse er av Stortinget fastsatt til å utgjøre 40 pst av samlede driftsinntekter i det kommunaløkonomiske opplegget Frie inntekter utgjør om lag 76 pst av sektorens samlede driftsinntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet Høy kostnadsnøkkel gir nedjustering, lav kostnadsnøkkel gir oppjustering 5

6 Korrigerte frie inntekter 2013 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter I alt 241,8 mrd. kr Gjennomsnitt per innbygger 2013: kr ,- Utgiftskorr frie inntekter Antall ,55 99, ,3 102, ,

7 Korrigerte frie inntekter

8 Eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter og utbytter 2012 I alt med mill. kr Måles i pst av korrigerte frie inntekter Antall I pst 0 pst pst pst pst pst 56

9 Kommunenes inntektsramme styres av staten Ved behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet styrer staten ressurstildelingen til kommunene KS/kommunesektoren har regelmessig møter med regjeringen om rammene, konsultasjonsordningen Rammene fastsettes hvert år og kun med ettårsperspektiv kan være utfordrende i økonomiplanleggingen siden kommunene skal vedta en saldert økonomiplan for 4 år Mest direkte statlig styring ved statlige overføringer over statsbudsjettet, men også via fastsettelsen av skattene (skatteregler og prosentsats) Mange avgifter/gebyrer har i seg statlig styring ved ulike regler: makspris barnehager, selvkost VAR, inntektsgradering helsetjenester mm. 9

10 Sitat fra Dagens Næringsliv : KOMMUNAL RØRE: Ta en dose inntektsutjevning, litt distriktspolitikk, en stor dose utgiftsutjevning, et par overgangsordninger, pynt det hele med kompensasjon for alle som taper på rettferdighet, og vips så har vi overføringssystemet til kommunene. 10

11 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller 11

12 Kort historikk - IS Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 før dette fikk kommunene mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver (50-70 ordninger) En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging av inntektsutjevningen Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009 ( etter Sørheimutvalget) og 2011: Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst Sterkere inntektsutjevning Ikke lenger kommunal selskapsskatt Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og småkommunetilskuddet Vekstkommunetilskudd Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo) Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr) Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011 Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet 12

13 Kort historikk - skatt Også skattegrunnlaget til kommunene er lagt om i samme periode, både type skatter og nivå på samlet de samlede skattene Det var en høyere skatteandel i «gamle dager», men også færre oppgaver som skulle løses av kommunene. Ettersom skatter i Norge er skjevt fordelt mellom kommunene blir det alltid en debatt om skatteandel og graden av inntektsutjevning Fra 2000 er selskapsskatten (den stedbunden) som var en etterskuddsskatt fra bedrifter tatt bort fra kommunene og kompensert ved høyere personskatt I 2005 til 2008 ble «en spesialversjon» av selskapsskatt tilbakeført kommunene via inntektssystemet, men forsvant igjen i 2009 Det er igjen diskusjon om den skal gjeninnføres i en eller annen form 13

14 Endret samlet finansiering Kommuner og fylkeskommuner har finansierer seg slik historisk: Skatter: 60,6 55,6 52,8 45,7 Avgifter 5,8 6,2 7,3 14,7 Øremerkede tilskudd 28,4 32,1 33,3 11,8 Generelle tilskudd 6,5 6,9 6,9 24,8 Diverse 3,0 14

15 Dagens inntektssystem for kommunene - rammeoverføringer 15

16 Elementene i dagens IS Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Inklusive saker med særskilt fordeling Utgiftsutjevning Regionalpolitiske elementer: - Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen) - Distriktstilskudd Sør-Norge - Småkommunetilskudd - (Deler av skjønnet) Skjønnstilskudd Vekstkommunetilskudd Inndelingstilskudd Storbytilskudd (4 kommuner) Ny overgangsordninger - INGAR

17 KS Prognosemodell KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON VERSJON: 1400KS treårsnivåskatt Saldert statsbudsjett 2014 Kommunenummer: (tast inn her) 0602 (modell med beregnet folketall per fra SSB/oppdatert skatteinngang 2013) Trykk! Grunndata: Gdata!B3 Samlet rammetilskudd Rskudd!A8 Trykk! Utgiftsutjevning år 2013 Ut13'!A1 Innbyggertilskudd Innbtilsk!B4 Utgiftsutjevning år 2014 Ut14'!A1 Inntektsutjevning Inntektsutj!A1 Utgiftsutjevning år 2015 Ut15'!A1 INGAR Ingar!A1 Utgiftsutjevning år 2016 Ut16'!A1 Utgiftsutjevning år 2017 Ut17'!A1 Analyse Analyse!A1 Nasjonal ramme år 2013 R13'!A1 Befolkningsprognose (landet - SSB) Folke!A1 Nasjonal ramme år 2014 R14'!A1 Bakgrunnsberegninger Bregn!A1 Nord-Norge/distrikt/vekst Distriktogvekst!A1 MODELLBETINGELSER PROGNOSEMODELL RAMMETILSKUDD KOMMUNER DRAMMEN

18 Kort om KS prognosemodell Få fram egen kommune ved å taste inn kommunenummer i arket «Inngang» Her ligger også mulighet til å gå inn i andre underark og mer om nye forutsetninger i modellen Alle lokale data legges inn i arket «Gdata». Kun dette arket er åpnet for registeringer i gule celler Det legges inn ulike kriteriedata, folketall, skattenivå, skjønn mm, om ønskelig fremover i økonomiplanperioden I arket «Rskudd» vises hovedtall for rammetilskudd og skatt for historiske år og fremover i økonomiplanperioden (4 år) Andre underark viser delresultater fra de ulike elementene i IS som skatteutjevningen, utgiftsutjevningen, innbyggertilskudd, INGAR mm. Dessuten vises i ark R14 oppbyggingen av den nasjonale rammen for IS dette året og hva som gjenstår i flatt innbyggertilskudd nasjonalt. I en del ark ligge også andre bakgrunnberegninger og kommunespesifikke tall fra de siste års Grønne Hefter 18

19 Kommunenes rammetilskudd ,1 milliarder kroner

20 IS-systemet for kommunene 2014 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetil skudd 121,1 mrd. kr 2,1 mrd. kr 1,5 mrd. kr 378 mill. kr 946 mill. kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd INGAR Utgiftsutjevning 420 mill. kr Saldering statsbud mill. kr 0 kr sum alle kommunene 115,9 mrd. kr 61 mill. kr Likt innbyggertilskudd, kr per innb. Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 620 mill. kr Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene

21 Fra prognosemodell ark R14 Her vises hvordan nivået til innbyggertilskuddet fastsettes for Nivå fra 2013 Innbyggertilskudd 2014 Nivå fra 2014 Folketall Beregning av innbyggertilskudd kr Rammetilskudd RNB2013: Nytt nivå fra Her settes inn de ulike tiltakene som påvirker rammen for 2014: 2013-priser Barnehager Grunnskole Statlig barnevern Fosterhjem Samvær under tilsyn Vergemålsreformen Uttrekk øyeblikkelig hjelp Skjønnsmidler til psykososial oppfølgning Nye plasser i statlige og private skole Ny ramme 2013-priser Anslag lønns-3,0 pst Realvekst i rammetilskudd Sum ny ramme i 2014-priser Skal finansiere: Distriktstilskudd Sør-Norge Vekstilskudd Småkommunetilskudd Skjønn N-Norgetilskudd/Namdal Storbytilskudd Inndelingstilskudd Utenfor overgangsordningen Rest til innbyggertilskuddet Per ved oppdaterting: Innbyggertilskudd 2014, kr ,06

22 Inntektssystem - innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet gis til alle kommuner med et likt beløp i kroner pr innbygger - i 2014 med kr Størrelsen på innbyggertilskuddet fastsettes av den makrorammen som stilles til disposisjon for inntektssystemet. Dette skjer etter at alle de andre elementene er fastlagt og innbyggertilskuddet blir derfor restbeløpet Staten styrer her inntektstilførselen til kommunene valget står egentlig mellom fordeling i IS eller skatt Kr pr innbygger Tilfører i 2014 kommunene 115,9 mrd kr Kommune A Kommune B Kommune C 22

23 Mer om inntekts- og utgiftsutjevning

24 Skatt på formue og inntekt (inkl. naturressursskatt) Kommunenes skatteinntekter er anslått til 131,2 mrd. kroner i Dette utgjør i underkant av kroner per innbygger Denne er grunnlaget for skatteutjevningen i IS; skatt på formue og inntekter fra personer og naturressursskatt Husk ingen vet skattenivået før året er omme anslag lages av Finansdepartementet i statsbudsjett/rnb Stortinget fastsetter maksimalskattesats for kommunenes inntektsskatt med 11,4 pst og formueskatt med 0,7 pst samt naturressursskatten med 1,1 øre per kilowattime Ca. 1,35 mrd. kr i naturressursskatt, 8,34 mrd. kr i formuesskatt og nær 121 mrd. kr i inntektsskatt Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt mellom kommunene (tall fra 2013): Laveste: 59 pst av landsgjennomsnitt (Kautokeino) Høyeste: 288 pst av landsgjennomsnitt (Bykle) 24

25 Eiendomsskatt og andre produksjonsskatter Eiendomsskatt med omlag 8,3 mrd. kr Kommunene har egen frihet til å skrive ut denne skatten, 324 kommuner benyttet muligheten i 2012 (KOSTRA) Ny lov gir kommunene større frihet enn tidligere til å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. Lokalt fastsatt skattenivå og fastsettelse av bunnfradrag mm. Lovregulering setter rammer for utskrivingen, herunder maksimalsats og opptrapping Inngår ikke i skatteutjevningen Kommunen står fritt i anvendelsen av inntektene Andre produksjonsskatter med om lag 700 mill. kr Konsesjonsavgift (skal gå til næringsformål) 25

26 Skattenivå norske kommuner 2013 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 126,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2013 (kr per innbygger) Pst av landsgj. Antall 55 til 75 % til 80 % til 90 % til 100% til 110 % 30 Over 110 % 40 26

27 Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskompensasjon 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C 27

28 Kommuneskatt før og etter inntektsutjevning 2013 kommuner sortert etter skattenivå 28

29 Skatteinntekter og inntektsutjevning for Troms 2013 Figuren illustrer at kommunene i Troms etter inntektsutjevning får et skattenivå minimum (Skjervøy) på nær 93,5 pst av landsgjennomsnittet. Skattene før utjevning varierer fra 67,2 pst (Skjervøy) til 98,7 pst (Kvænangen) 29

30 Bruk av modellen og skatt med utjevning Her vises eksempler fra modellen og hvordan skatter legges inn og beregnes Benytter nasjonalt skatteanslag nominelt og i kr per innbygger Lokal prognose: skattenivå per innbygger i gjennomsnitt for tre siste årene ( ) gir grunnlaget Modellen regnes så ut tall for kommunen basert på det folketallet som legges inn per (vedr skatt 2014) Tall vises både i arket «Gdata», «Rskudd», «Inntektsutj» og «innut14» 30

31 Prinsipper for utforming av utgiftsutjevningen Norge Ved utgiftsutjevningen gis det kun kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold Det gis full kompensasjon (100 pst) Variasjoner for behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier, f eks antall barn 6-15 år Sosioøkonomiske kriterier, opphopningsindeks To hovedtilnærminger for å beregne utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner Den normative metoden Den statistiske/positive metoden Dagens nøkler i hovedsak bestemt ut fra den statistiske metoden 31

32 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Innbyggere per Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Normert utgiftsbehov i 2014: kr ,- per innbygger (236,7 mrd kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr

33 Samlet kostnadsnøkkel 2014 Kriterium Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0054 Innbyggere 2-5 år 0,1261 Innbyggere 6-15 år 0,2834 Innbyggere år 0,0205 Innbyggere år 0,0921 Innbyggere 0-17 år 0,0021 Innbyggere år 0,0055 Innbyggere år 0,0068 Innbyggere år 0,0494 Innbyggere år 0,0702 Innbyggere 90 år og over 0,0451 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0128 Nabokriteriet 0,0128 Basiskriteriet 0,0223 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0082 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0436 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0112 Lavinntektskriteriet 0,0060 Uføre år 0,0044 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0045 Opphopningsindeks 0,0134 Urbanitetskriteriet 0,0171 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0437 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 Innbyggere med høyere utdanning 0,0187 SUM 1,0000

34 Hvordan vises dette inne i prognosemodellen Det er egne ark for hvert års utgiftsutjevning, se «Ut14 for året 2014 i modellen. Her vist ved de første kriteriene for folketall: HELE LANDET Vekt Antall Antall DRAMMEN Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,0099 0,01 % år 0, ,9742-0,33 % år 0, ,9509-1,39 % år 0, ,9117-0,18 % år 0, ,0130 0,12 % år 0, ,9572-0,01 % år 0, ,0163 0,01 % år 0, ,9743-0,02 % år 0, ,0764 0,38 % år 0, ,0101 0,07 % over 90 år 0, ,0206 0,09 %

35 Utgiftsandeler mellom sektorene for utgiftsutjevningen 2014 Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2014 fastsatt til i alt 236,7 mrd kroner eller kr per innbygger (kalt UB - utgiftsutjevningsbehovet )

36 Mer om kostnadsnøkler For hver sektor er det foretatt oppdaterte analyser med nye og bedre data Grunnlaget er fra Borgeutvalget (NOU2005:18), men supplert med nye analyser fra både eksterne forskere, SSB og departementene KS har tidligere kritisert at arbeidet med nye nøkler i 2011 var en svært lukket prosess Det foreligger i 2014 ialt 8 sektornøkler med i alt 17 utvalgte kriterier pluss folketall i ulike aldersgrupper I den siste delkostnadsnøkkelen for samhandling er det kun folketall i ulike aldersgrupper med 36

37 Mer om bosetting Mål på bosettingsmønster Tidligere brukte vi «andel bosatt spredtbygd» og reisetid til kommunesenteret» Nå benyttes «reiseavstand til sonesenteret» og «reiseavstand til nærmeste nabokrets» Det antas at bosettingsmønster påvirker kommunens utgifter til tjenesteområdene som skole, helse og pleie og omsorg En sone er et geografisk sammenhengende område av grunnkretser (bor minst 2000 mennesker der). Man summerer innbyggernes avstand fra senteret i egen grunnkrets til senteret i sonen Nabo er innbyggernes reiseavstand fra sentret i egen grunnkrets til senteret i nærmeste nabokrets (summert for alle kommunens innbyggere) 37

38 Sone- og nabokriteriet Sone Nabo 38

39 Mer om basiskriteriet Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428 Årets verdi bestemmes da av vekten i kostnadsnøkkelen. For 2014 er den på 2,23 pst Med et UB på 236,66 mrd. kr i 2014 betyr da dette: =236,66 * 0,0223 = 5,277 mrd. kr dividert med 428 er lik: kr Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall - Utsira får det samme som Oslo 39

40 KOSTNADSNØKKEL 2014 Illustrasjon av hva kriteriet har av "verdi" per enhet Kostnadsnøkkel Andel Andel av UB Kriterie Enhetskostnads- (utgiftsbeovet) beløp nøkkelen 1000 kr kr Innbyggere 0-1 0, Innbyggere 2-5 0, Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere 90 år og over 0, Basiskriteriet 0, Sone (bosatt spredt) 0, Nabo 0, Landbrukskriteriet 0, Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skand 0, Norskfødte med innvandrerforeldre 0, Flyktninger uten integreringstilskudd 0, Dødelighetskritteriet 0, Antall barn 0-15 år med enslige for 0, Lavinntektskriteriet 0, Uføre år 0, Opphopningsindeks 0, Urbanitetskriteriet 0, PU 16 år og over 0, Ikke gifte 67 år og over 0, Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0, Antall innbyggere med høyere utda 0, Sum 1, Sum UB for 2014 (1000 kr):

41 Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern Kriterium Vekt Basiskriteriet 0,1172 Innbyggere i alt 0,8518 Landbrukskriteriet 0,0310 Sum 1,0000

42 Kostnadsnøkkel grunnskole Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sonekriteriet 0,0254 Nabokriteriet 0,0254 Basiskriteriet 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000

43 Kostnadsnøkkel pleie og omsorg Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1400 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sonekriteriet 0,0116 Nabokriteriet 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000

44 Kostnadsnøkkel helsetjenester Kriterium Vekt Innbyggere 0-22 år 0,3449 Innbyggere over 22 år 0,4481 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sonekriteriet 0,0478 Nabokriteriet 0,0478 Basiskriteriet 0,0568 Sum 1,0000

45 Kostnadsnøkkel barnevern Kriterium Vekt Barn 0-15 år med enslige forsørger 0,3590 Lavinntektskriteriet 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4484 Sum 1,0000

46 Kostnadsnøkkel barnehage Kriterium Vekt Innbyggere 2 5 år 0,7056 Innbyggere 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning 0,1802 0,1142 Sum 1,0000

47 Kostnadsnøkkel sosialhjelp Kriterium Vekt Uføre år 0,0924 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 Opphopningsindeks 0,2793 Urbanitetskriteriet 0,3575 Innbyggere år 0,1760 Sum 1,0000

48 Kostnadsnøkkel samhandling (medfinansiering/utskrivningsklare pasienter) Kriterium Vekt Innbyggere 0-17 år 0,0819 Innbyggere år 0,2095 Innbyggere år 0,2615 Innbyggere år 0,2341 Innbyggere år 0,1707 Innbyggere 90 år og over 0,0423 Sum 1,0000

49 Illustrasjon samlet kostnadsnøkkel for 2014 Nasjonalt utgiftsbehov (UB): 236,66 mrd. kr/ Kr pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr per innb. (Tromsø, indeks 0,905) til kr per innb. (Utsira, indeks 2,18) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,905-0, ,997-1, ,062-1, ,125-1, ,238 2,

50 Utgiftsutjevning barnehager 2014 Andel: 16,36 pst av sektorene UB barnehage: 38,7 mrd. kr/ Kr pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr (Loppa) per innb. til kr per innb. (Askøy) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,31-0, ,74-0, ,82-0, ,92-1, ,01-1,

51 Utgiftsutjevning sosialhjelp 2014 Beregnet utgiftsbehov fra kr 780 (Kvitsøy) per innb. til kr per innb. (Oslo) Andel: 4,80 pst av sektorene Kostnadsindeks Antall kommuner UB sosialhjelp: 11,34 mrd. kr/ Kr pr innb. 0,35-0, ,55 0, ,65 0, ,75-1, ,00 1,

52 Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2014 Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400 og over Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sone 0,0116 Nabo 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr (Gjesdal) per innb. til kr per innb. (Fedje) Andel: 31,29 pst av sektorene UB PLO: 74,0 mrd. kr/ Kr pr innb. Kostnadsindeks Antall kommuner 0,70-1, ,00-1, ,14-1, ,32-1, ,48 1,

53 Utgiftsutjevning grunnskole 2014 Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Basis 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr (Oslo) per innb. til kr per innb. (Lurøy) Andel: 28,38 pst av Sektorene UB grunnskole: 67,2 mrd. kr/ Kr pr innb. Kostnadsindeks Antall kommuner 0,79-1, ,00-1, ,07-1, ,13-1, ,21-1,

54 Elever i frittstående og statlige skoler (korreksjonsordning) Trekkordning: Rammetilskuddet (på landsbasis) justeres for endringer i antall elever i frittstående og statlige skoler (på landsbasis) siste år minus 80,2 mill. kr i 2013 (23,3 mill. kr i 2013) Korreksjonsordningen/omfordeling: Utjevne for forskjeller i bruk av frittstående og statlige skoler kommunene imellom Hver kommune får et trekk per elev som går på frittstående eller statlig skole Vanlig undervisning kroner Spesialundervisning kroner Innlosjering kroner Samlet trekk på landsbasis tilbakeføres etter kommunenes andel av kostnadsnøkkelen Om lag 1.309mill. kroner i 2014 Sum trekk = Sum tilbakeføring (på landsbasis) 54

55 Beregning eksempler Fra Grønt Hefte Drammen 0604 Kongsberg 0605 Ringerike 0612 Hole 0615 Flå 0616 Nes Trekk Tilbakeføring Nto.verknad statl./priv. samla statl./priv. skular trekk skuler (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) vanlig spesial- Statlige/ Andel Andel i Omfordeling undervisning undervisning opphold private skoler etter skoler elever elever elever 1000 kr UB 1000 kr 1000 kr Drammen , Nasjonalt 16182,0 130,8 6, , Sats 2014 i kroner

56 Regionalpolitikk i IS 56

57 Regionalpolitiske mål er viktig i det norske IS Regionalpolitiske virkemidler som Nord-Norge-tilskuddet og Namdalstilskudd skal gi kommuner i disse deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Gi høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv Distriktstilskudd Sør-Norge gis til alle kommuner i sone IV og i sone III dersom samfunnsutviklingen er svak Distriktsindeks hvor dette teller: tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter Småkommuner med folketall under innbyggere 57

58 Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2014 NB! Fra 2010 fikk 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2014 Folketall per Kr 0 Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger

59 Småkommunetilskudd 2014 Kommuner under innbyggere gis: Kr (18 kommuner) Kr (139 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Flere innbyggere gir ikke mer penger

60 Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2014 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere 65 kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 378 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr Kr 132,- per innb. / kr Kr 264,- per innb. / kr Kr 393,- per innb. / kr Kr 525,- per innb. / kr Kr 655,- per innb. / kr Kr 876,- per innb. / kr

61 Nytt kart sone fra brukt for Distriktstilskudd Sør- Norge Sone Antall kommuner Totalt antall innbyggere Pst I % II % III % IV % Totalt % 61

62 Det nye kartet fra , merk ingen oppdeling (enda) i soner i virkeområdet

63 Distriktsindeksen 2013 Hvordan denne skal brukes fra 2015 kommer det om i Kommuneproposisjonen! Mindre enn Over 47

64 Virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007 Det skjer endringer fra 1.juli 2014, se hjemmesidene til KHD

65 Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift 31 kommuner De nye kommunene i ordningen er Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot Oppland: Søndre Land og Nordre Land Buskerud: Rollag Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli Rogaland: Sauda Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal Møre og Romsdal: Vanylven (sone 3), Sande, Stordal, Vestnes og Nesset Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn (sone 3) og Meldal (sone 3) Nord-Trøndelag: Inderøy

66 Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2014 med 61,2 mill. kr Beløp per innbygger med kr for innbyggere målt over 175 prosent av nasjonal 3-års gjennomsnittlig årsvekst (To kommuner utenfor kartet Herøy i Nordland og Hasvik) 24 kommuner ( innbyggere) fra Hasvik med innbyggere til Sandnes med innbyggere, vokser sterkere enn 2,29 % per år i treårsperioden til

67 Saker med særskilt fordeling 1000 kr Inndelingstilskudd Trekk Nannestad og Ullensaker Kompensasjon samhandlingsreformen Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Deltidsbrannpersonell Overtakelse Hunstad skole Sum Disse midlene fordeles etter en særskilt fordeling, se tabell C i Grønt Hefte 67

68 Inndelingstilskudd Kompensasjon til kommuner som slår seg sammen Sikrer at kommunene ikke får redusert sine rammeoverføringer som følge av dette Dekker bortfall av basistilskudd (fra utgiftsutjevningen) og nedgang i regionalpolitiske tilskudd Her inngår småkommunetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge og endringer knyttet til evnt. økt arbeidsgiveravgift Beløpet blir reelt frosset i det året det og gis uavkortet i 15 år og deretter trappes ned med 1/5-del de neste årene Det gis med andre kompensasjon ved deflatoren hver år Finansieres av samlet ramme i IS, dvs. av alle kommuner Disse 7 kommunene får i dag tilskuddet: Re, Vindafjord, Kristiansund, Aure, Inderøy, Bodø, Harstad 68

69 Kompensasjon samhandling ,5 mill. kr 150 kommuner får utbetalt denne kompensasjon i 2014 (Er fastsatt for årene ) Nivået fra 2014: kr 0,- per innbygger kr 1 til 50 per innbygger kr 50 til 135 per innbygger kr 130til 250 per innbygger kr 250 til 752 per innbygger

70 Inntektssystemet skjønn Skjønnstilskuddet nyttes til å gi kompensasjon til kommuner med spesielle, lokale forhold som ikke fanges opp av den faste delen av IS Fylkesrammen til kommunene fastsettes av KMD Fylkesmannen har ansvaret for en god og rettferdig fordeling til hver kommune, jf egne retningslinjer om dette fra KRD hvert år I 2014 er 1.123,4 mill. kr fordelt til enkeltkommuner Fylkesmannen kan holde igjen midler til fordeling i budsjettåret I 2014 er det hold igjen 375,6 mill. kr Det er også lagt i rammen for 2014 i alt 245,4 mill. kr i prosjektskjønn, forskudd mm. 70

71 Skjønn med 396,6 mill. kr til kommuner som taper på omleggingen av IS i 2011 Det gis i 2014 om lag 400 mill. kr i skjønn til de som taper mer enn 100 kr per innbygger i ved omleggingen av systemet fra 2011 dekker ca. 45 pst av tapet Videreføres på dette nivå frem til nye nøkler I tillegg kommer den vanlige overgangsordningen inntektsgarantiordning (INGAR) som gjør at ingen kommer skal avvik med mer enn kr 300,- fra veksten på landsgjennomsnittet fra Inntektssystemet mellom 2011 og Dette finansieres av alle kommuner med et likt trekk i kroner per innbygger Egen kompensasjonsordning med 3 5 mill kr knyttet til samhandlingsreformen og elementene medfinansiering og utskrivklare pasienter 71

72 Tapsskjønn ,6 mill. kr 155 kommuner får utbetalt skjønn for kompensasjon for endringer i IS fra 2011 (Ligger fast inntil neste revisjon av kostnadsnøklene) kr 0,- per innb kr 7 til 118 per innb kr 118 til 250 per innb kr 250 til per innb

73 INGAR - Ny overgangsordning fra 2009 Inntektsgaranti (INGAR) erstatter tidligere overgangsordning i IS Garanti for at avviket mellom landsvekst per innbygger i IS fra ett år til et annet og egen vekst, ikke skal bli større enn på kr 300,- per innbygger i negativ retning Dette er uavhengig hva om avviket skyldes systemendringer, befolkningsendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, kriteriedata mm Finansieres med et likt trekk per innbygger Merk at endring i skatt/ inntektsutjevningen, skjønn, vekstkommunetilskudd ikke inngår i garantiordningen 73

74 Vekst Før INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense Tap A B C D Kommuner Vekst Finansieringsbidrag Etter INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense A B C D Kommuner Tap 74

75 Ny overgangsordning - INGAR (minstegarantitilskudd) (tall i 1000 kr) 2014 Anslag 2015 Anslag 2016 Anslag 2017 Anslag for INGAR i perioden (1000 kr) Rammetilsk fra RNB2013 (u/selskapsskatt/inntektsut) Skjønnstilskudd 2013 (trekkes fra) Saker med særskilt fordeling 2013 (trekkes fra) - Veksttilskudd 2013 (trekkes fra) - Sum korreksjoner i Korrigert rammetilskudd Rammetilskot 2014 (før INGAR) Skjønnstilskudd 2014 (trekkes fra) Tilskudd med særskilt fordeling 2014 (trekkes fra) 100 Vekstkommunetilskudd 2014 (trekkes fra) - Korrigert rammetilskudd 2014 før INGAR (1000 kr) Eksempel 2014: Stor-Elvdal Absolutt korrigert vekst 2013 til 2014, 1000 kr Vekst for alle komr per innb : Absolutt korrigert vekst 2013 til 2014, kr per innb Beregnet inntektsgarantitilskudd Felles finansieringstrekk (anslag), kr per innb -61 INGAR 2014 inkl finansiering, kroner per innb INGAR 2014 (netto), 1000 kr (kontroll mot tall fra KRD, 1000 kr

76 Hva er nytt i IS for 2013? Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for 2-åringer Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene: Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr) Korreksjon: vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiseringsprogrammet inn i systemet og fordeles etter kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene 76

77 Hva er nytt i IS for 2014? Ingen større prinsipielle endringer Skatteandel på 40 pst av samlede driftsinntekter innen kommuneopplegget holdes uendret kun en mindre nedjustering av det kommunale skattøre for å oppnå dette med 2 promille Det var lagt inn ulike korreksjoner med nær 820 mill kr fra Stoltenberg-regjeringen. Ny regjering endret det tidligere opplegget og trakk for 2014 ut 840 mill kr av IS: Økning pga deflator med 316,2 mill kr Reduksjon barnehager med 678,8 mill kr Reduksjon grunnskole med 178,3 mill kr Økning barnevern med 15 mill kr Utlemming rustilskudd med 343 mill kr Økning dobbelrom sykehjem 15 mill kr 77

78 Omlegginger av IS: fra regjeringsplattformen Dette er sagt: For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil gjennomføre endringene gradvis og på en forutsigbar måte 78

79 Hva kom i tilleggsinnstillingen til statsbudsjettet 2014 Regjeringen Solberg varsler at de vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil vurdere telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen for 2015, sammen med innretning og omfang av veksttilskuddet. Rammetilskuddet beregnes på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret. Gir et etterslep i beregningene av rammetilskuddet 79

80 Hva kan skjer med utgiftsutjevningen? Regjeringen har ikke gitt noen klare signaler om hva som skal gjøres med utgiftsutjevningen KRD - har tidligere sagt at utgiftssutjevningen i IS skal oppdateres hvert fjerde år KRD har bestilt nye forskningsrapporter på følgende områder: Pleie- og omsorg (har kommet feb 2014) Barnevern Hvis KRD kommer med forslag på nye kostnadsnøkler i kommuneproposisjonen i 2014 må mye av arbeidet gjøres internt av departementet herunder eventuelt ny barnehagenøkkel 80

81 Hva kan skje med inntektene til kommunene? Hvor stor skatteandel skal kommunesektor ha, dvs sektorens skatteinntekter som andel av samlede driftsinntekter? 1978 over 60 pst, i 1981 ca 55, i 1997 ca 46 pst og i 2012 ca 40 pst Hvilke skattetyper skal være en del av skattene til kommunene og være med i skatteutjevningen? Inntektsskatt personer (i dag) Formuesskatt personer (i dag) Kommunal selskapsskatt (ikke i dag) Naturressursskatt (i dag) eiendomsskatt utjevnes ikke Skatteutjevningen kan endres på 81

82 Presentasjon av en modell som kan regne på utslag av nasjonale endringer ned på enkeltkommuner: Bygger på følgende forutsetninger: Det tas utgangspunkt i skattenivået nasjonalt for skatt på inntekt og formue inklusive naturressursskatt Lokalt tas det utgangspunkt i skattenivået relativt mellom kommunene i gjennomsnitt for årene Kommunene kan simuleres endring i følgende parameter: Samlet skatteøkning Hel eller delvis bortfall av formuesskatt Gjennomføring av kommunal selskapsskatt Endring i inntektsutjevning for den symmetriske delen 82

83 Økt skatteandel? Dagens skatteandel 40 pst 140,2 mrd. kr Herav skatt på formue og inntekt 131,2 mrd. kr + 35 mrd kr gir 50 pst i andel Økt skatteandel 50 pst? 175,2 mrd. kr Herav skatt på formue og inntekt 131,2 mrd. kr Formuesskatt, 8 mrd kr? Selskapsskatt, 6,5-11 mrd kr? (resten til økt inntektsskatt personer) Endring av inntektsutjevningen fra pst symmetri Merk: Finansiering av økt skatteandel skjer ved tilsvarende reduksjonen i innbyggertilskuddet med samme sum (dvs et likt trekk i kroner per innbygger 83

84 Eksempel fra Troms Hva skjer hvis Skatteandelen økes til 45 pst Formuesskatten halveres til 4 mrd kr, Selskapsskatt gjeninnføres med 4 mrd Inntektsutjevningen holdes på 60 pst Økt skatteandel gir merskatt på 17,5 mrd kr som finansieres av et redusert innbyggertilskuddet 84

85 Eksempel fra Troms Nr Kommune Endring Herav: Endring Endring Samlet skatter nedjustert illustrasjon inntekts- innbyggerformuesskatt selskapsskatt utjevning tilskudd utslag mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr kr per innb 1902 Tromsø 237,5-34,7 37,0 1,5-245,3-6, Harstad 72,7-9,9 10,8 6,6-83,8-4, Kvæfjord 7,4-0,6 0,3 2,5-10,6-0, Skånland 7,9-0,7 0,7 1,5-10,1-0, Ibestad 3,5-0,7 0,6 1,1-4,9-0, Gratangen 2,3-0,5 0,2 1,4-3,9-0, Lavangen 2,1-0,2 0,1 1,1-3,4-0, Bardu 13,0-0,9 1,5 0,2-13,7-0, Salangen 5,3-0,7 0,3 1,9-7,7-0, Målselv 20,8-2,8 2,6 0,9-22,7-1, Sørreisa 8,4-2,3 1,2 2,7-11,8-0, Dyrøy 2,7-0,3 0,2 1,1-4,0-0, Tranøy 3,5-0,3 0,2 1,3-5,2-0, Torsken 2,4-0,2 0,1 0,4-3,0-0, Berg 2,5-0,3 0,1 0,4-3,1-0, Lenvik 29,9-6,3 4,8 7,3-39,5-2, Balsfjord 13,5-1,7 1,5 4,5-19,2-1, Karlsøy 5,5-0,7 0,3 2,0-8,0-0, Lyngen 6,9-1,0 0,5 2,7-10,3-0, Storfjord 4,8-0,5 0,5 1,5-6,7-0, Kåfjord 4,7-0,3 0,2 2,4-7,6-0, Skjervøy 7,0-0,5 0,4 2,3-9,9-0, Nordreisa 11,8-1,5 1,3 3,8-16,6-1, Kvænangen 5,4-1,4 0,8-0,7-4,2 0,4 332 Hele landet , , ,0-0, ,0 0,0 0,0 85

86 Oppdatert folketall, rammene for 2014 er beregnet på nytt med oppdatert folketall per Kommune Innbyggere Endr av Endr av flatt innbygger- utgiftstilskudd utjevning Samlet utslag innbyggertilskudd Endr av innbyggere fra til kr 1000 kr 1000 kr kr per innb pst relativ 1902 TROMSØ ,8 % 1, HARSTAD ,4 % 0, KVÆFJORD ,5 % 0, SKÅNLAND ,3 % 0, IBESTAD ,3 % -0, GRATANGEN ,4 % 2, LAVANGEN ,3 % 0, BARDU ,6 % 2, SALANGEN ,1 % -1, MÅLSELV ,4 % -0, S ØRREIS A ,0 % 1, DYRØY ,2 % -1, TRANØY ,0 % -1, TORS KEN ,9 % -1, BERG ,9 % -1, LENVIK ,7 % 1, BALSFJORD ,4 % 0, KARLSØY ,4 % -0, LYNGEN ,4 % -0, STORFJORD ,0 % 1, KÅFJORD ,7 % -1, SKJERVØY ,8 % -1, NORDREISA ,2 % -0, KVÆNANGEN ,3 % -0,52 86

87 Delrapporten Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring 87

88 Avgrensning av mandat: Delrapporten Utvalgets arbeid med å vurdere og foreslå kriterier er en del av et større arbeid med kommunereformen. Utvalget tar utgangspunkt i regjeringens mål om at kommuner skal slås sammen til større enheter. Kommunereformen omhandler ny kommuneinndeling og nye oppgaver til kommunene, men vil også handle om styring og finansiering av kommunesektoren som sådan, så vel som selve reformprosessen. Utvalget vil ikke vurdere andre virkemidler som ut fra utvalgets oppfatning vil måtte omfattes av reformen, som endring av inntektssystemet eller nødvendige rammebetingelser for prosessen videre fram mot en bred kommunereform. 88

89 Tilleggsmandat ekspertutvalget Departementet legger til grunn at arbeidet skal ta utgangspunkt i retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ble lagt fram av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. I tillegg legger departementet til grunn at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Rammestyring (juridisk og økonomisk) av kommunene bør legges til grunn ved overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner. Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer er følgende (kort oppsummert): Oppgaver skal legges på lavest mulige effektive nivå Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer (dvs. kommuner og fylkeskommuner) 89

90 Tilleggsmandat ekspertutvalget Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar, Staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, Oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan, Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsnivå, Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen (det finansielle ansvarsprinsipp). 90

91 Beregninger av IS og kommunesammenslutninger Illustrasjon/beregning av økononisk utslag i Inntektssystemet (rammetilskudd) ved endring kommunestruktur (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Kommunenummer Kommune Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2014 Dagens kostnadnøkkel Tillegg/fradrag utgiftsutjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Sum: 0 0 0,0 Distriktsindeks: Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på kode (sone)/distriktsindeks - - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats hvis sammenslåing med ulik sats per innb: Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) 0 Gevinst/tap netto inntektsutjevning (2013) 0 Tap småkommunetilskudd 0 Tap vekstkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 0 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) 0 Kompensasjon ved inndelingstilskudd 0 Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? (kan først beregnes når SSB lager nye tall) Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? (kan først beregnes når SSB lager nye tall) Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag 0 (merk nytt nivå første år) Etter 15 år trappes inndelingstilskuddet ned med 1/5 per år og bortfaller (null) etter 20 år. Kode: Her kan inntil 6 kommuner testes ut! 91