FORPROSJEKT: ETABLERING AV MOTTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

FORPROSJEKT: ETABLERING AV MOTTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Illustrasjon; Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). En håndbok for kommunene. 1

Innhold SAMMENDRAG... 3 MANDAT... 5 Avgrensning av mandatet:... 5 MOTTAK... 6 VALG AV DRIFTSFORM... 7 REGLER FOR DRIFT AV MOTTAK... 7 VERRAN KOMMUE SOM DRIFTSOPERATØR... 8 Arbeidet med individuell kartlegging og tiltaksplan... 9 Informasjonsarbeid i mottaket... 9 Omsorgsarbeidet i mottak.... 10 Krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlige mottak... 10 Vergemålsloven... 10 ANTALL ENSLIGE MINDREÅRIGE PÅ ET KOMMUNALT MOTTAK... 11 LOKALITETER FOR KOMMUNALT MOTTAK... 11 Forholdet til plan og bygningslov... 12 TJENESTETILBUDET... 13 Betydning av etablering av mottak for helse- og omsorgstjenesten.... 13 Betydningen av etablering av mottak for voksenopplæring og Flyktningetjeneste.... 15 Betydning av etablering av mottak for Pedagogisk psykologisk tjeneste.... 15 Betydningen av etablering av mottak for barneverntjenesten... 16 Tannhelse... 17 Miljørettet helsevern (MHV)... 17 LEDELSE / PERSONALBEHOV.... 18 Personalbehov... 18 Kostnader... 18 TILSKUDD TIL KOMMUNER SOM MED STATLIG MOTTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE. 20 VEDLEGG:... 22 2

SAMMENDRAG Dette forprosjektet har hatt som mål å utrede drift av et asylmottak for enslige mindreårige. I arbeidet med enslige mindreårige flyktninger er det viktig å skille mellom en mottaksfase og en bosettingsfase. Mottaksfasen er den første dagen de enslige mindreårige ankommer Norge, hvor de registrerer seg hos Politiets utlendingsenhet i Oslo og søker asyl. Etter registrering hos politiet blir de minste barna, som er under 15 år, umiddelbart plassert i et omsorgssenter. De eldste barna, som er over 15 år, blir plassert i egne mottak som omtales som EMA-mottak, eller i egne avdelinger for enslige mindreårige som er samlokalisert med ordinære asylmottak. På disse mottakene er det utlendingsmyndighetene, Utlendingsdirektoratet (UDI), som har omsorgsansvaret. Dette forprosjektet omhandler et mottak for de enslige mindreårige i alderen 15-18 år. (EMAmottak) Et mottak må bidra med stabilitet og kontinuitet fordi mange av de mindreårige har opplevd mye usikkerhet og kaotiske tilstander før og under flukten. Turnus- og vaktordningen er en del av forsøket på å skape en form for kontinuitet i mottaket. Forprosjektet omhandler forhold som valg av driftsform, antall enslige mindreårige, lokalisering, regler for drift av et mottak. Videre er det sett på hvilken betydning et mottak vil få for de kommunale tjenestene. Det er gitt en oversikt over de statlige tilskudd som gis og en oversikt over driftskostnader knyttet til et mottak, hvorav noen av utgiftene er anslag og høyst usikre. Noen av lønnskostnadene kan sees i sammenheng med andre tjenesters behov for ressurs og kompetanse, men kostnadene er likevel beregnet fullt ut for driften av EMA. Gjennom forprosjektet anbefales det at Verran kommune søker som driftsoperatør når UDI kunngjør oppbygging av nye mottaksplasser. Kommunen som driftsoperatør må følge de regler og retningslinjen som UDI har lagt til grunn for driften. Det er ingen konkurranser om drift av mottak for enslige mindreårige for øyeblikket. Ny utlysning kan påregnes tidlig i 2016, men da med forbehold om utviklingen i ankomstene. Arbeidsgruppen foreslår Messa / Malm som mottakssted, men bygget har behov for oppgradering, blant annet av kjøkken, bad og toalettforhold. Bygget må gås gjennom av fagkyndige før man kan fastslå omfang og kostnad av en rehabilitering. Evt. bruksendring av bygget må skje i hht. plan- og bygningsloven. 3

Anskaffelsesprosedyren for oppretting av mottak skjer i henhold til Lov om offentlige anskaffelser av 16.juli 1999 nr. 69 og med forskrifter om offentlige anskaffelser av 7.april 2006 nr. 402. Verran kommune som tilbyder, må beregne og dokumentere kapasitet, opsjonsmuligheter, bemanningsmessige forhold, HMS, bygningsmessige forhold, økonomi mm. i tråd med konkurransegrunnlaget i det enkelte anbudet. Tilskudd i hht. forslag til statsbudsjett 2016: Tilskudd til drift av EMA 2016* Grunnsats Kr 608 252 Sats pr plass for enslig mindreårig Kr 14 370 Tilskudd til sammen Kr 622 622 Vertskommunetilskuddet skal bidra til at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer, rådgivning innen kosthold og ernæring. 4

MANDAT Oppdraget omfatter «å utarbeide et forprosjekt for etablering av et EMA-mottak (mottak for enslige mindreårige asylsøkere). Mindreårige asylsøkere). Forprosjektet skal være tilstrekkelig utredet slik at det med grunnlag i forprosjektet kan fattes politisk vedtak og levere anbud UDI, med sikte på etablering i løpet av 1. halvår 2016». Spesielle forhold som må vurderes (ikke fullstendig): Driftsform (egen drift eller avtale med kommersiell aktør) Størrelse (antall EM) Formal krav fra IMDI/UDI Lokalisering (aktuelle lokaler) Konsekvenser for helse, oppvekst o.s.v. Påkrevd bemanning (antall og kompetanse) Økonomi Leder av arbeidsgruppen: Lisbeth Ystmark (leder forebyggende helse) Deltagere: Karin Widegren/ Gisle Almlid-Larsen, Lise Damås Aasland, (oppvekst), Gunnhild Gaundal (Voksenopplæring/flyktningetjenesten), Siv Elin Lorentzen. (Barnevernet) Arbeidsgruppen er i deler av arbeidet utvidet med kommuneoverlege, helsesøster, PPT-leder, psykiatrisk sykepleier og fagkonsulent. Arbeidsgruppen har hatt 2 møter. Avgrensning av mandatet: Enslige mindreårige er en fellesbetegnelse på alle barn og unge som oppgir å være under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar. Dette inkluderer også de som kommer til landet i følge med andre voksne, for eksempel eldre søsken, tante, onkel og lignende, men som ikke er deres foreldre. Enslige mindreårige beskrives som en gruppe med store variasjoner. De kommer fra ulike land, kulturer, folkegrupper og regioner. De har ulik sosioøkonomisk bakgrunn, ulik skolegang, alder og kjønn. De har også ulike behov for psykososial oppfølging med tanke på traumatiserende erfaringer. Felles og på tvers av landegrenser definerer vi enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger per definisjon som en risikogruppe. Forskning viser at enslige mindreårige 5

asylsøkere er en spesiell sårbar gruppe barn og unge som er utsatt for psykiske plager fordi de er adskilt fra nære omsorgspersoner, og at de spesielt er utsatt for traumatiske erfaringer. 1 Mottak av enslige mindreårige under 15 år blir av arbeidsgruppen ansett å være for krevende for kommunen, både bemannings- og innholdsmessig. Barn under 15 år skal bo på et omsorgssenter som drives i etter reglene for en barneverninstitusjon, og med Bufetat som statlig ansvarlig instans. Det er ulike typer mottak, så som transitt-, midlertid eller ordinært mottak. Forprosjektet belyser av den grunn rammene for et mottak med påfølgende driftsansvar av et ordinært mottak for enslige mindreårige i alderen 15-18 år. Asylsøkerne overflyttes til ordinært mottak etter asylintervjuet hos UDI, og bor på mottaket mens søknaden om opphold i Norge blir behandlet. Enslige mindre skal i utgangspunktet ikke bo i mottak mer enn seks mnd. før de får avgjort sin søknad om opphold. Dersom det innvilges opphold skal IMDI så raskt som mulig og innen tre mnd. sørge for bosetting i en kommune. Men saksbehandlerkapasitet og tilbud i bokommuner er satt under press med det høye antallet asylsøkere som kommer til Norge. MOTTAK Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for at Norge har et mottaksapparat som til enhver tid kan ta imot et varierende antall flyktninger og asylsøkere, og legge til rette for ulike gruppesammensetninger og individuelle behov. Asylmottak drives både av private selskap, friville organisasjoner og kommuner etter retningslinjer fastsatt av UDI. Oppretting av et nytt mottak skjer etter reglene for offentlige anskaffelser. Det betyr at UDI lyser ut drift av nye mottak på Doffin (Database for offentlig innkjøp) som potensielle driftsoperatører kan levere tilbud til. UDI stiller krav til beliggenhet, boligmasse, innhold til beboerne og de økonomiske rammene for drift. UDI inngår etter forhandlinger avtale med den driftsoperatøren som har det beste samlede tilbudet. Når behovet for mottaksplasser går ned vil UDI legge ned plasser. Nedlegging skjer da på bakgrunn av en totalvurdering hvor både økonomi, driftsforhold, lokalisering og kvalitet på tilbudet er med i vurderingen. 1 Lidèn, Eide, Hidle, Nilsen &Wærdal,2013 6

Kontrakter som UDI lyser ut fra desember 2015 har en varighet på tre år med opsjon på tre nye år. Det første året av treårskontrakten er uoppsigelig. Deretter vil det være fire måneders oppsigelsestid (tidligere tre mnd.) (mottak for voksne asylsøkere, familier) Det er ingen konkurranse ute om drift av mottak for enslige mindreårige for øyeblikket. Ny utlysning kan påregnes tidlig i 2016, da med forbehold om utviklingen i ankomstene. Fra UDI Region- og mottaksavdelingen, Midt- Norge opplyses det at de har et oppdrag om å anskaffe 250 plasser på direktekjøpte midlertidige kontrakter. VALG AV DRIFTSFORM Drift av mottak regnes som helse- og sosialtjenester etter lov og forskrift om offentlig anskaffelser. (unntatt dersom UDI avholder konkurranse forbeholdt ideelle organisasjoner). Både KS og UDI oppfordrer kommuner til å søke som driftsoperatører da vertskommunen uansett vil ha ansvar blant annet for helsetjenester og norskopplæring som skal gis til de som bor på mottaket. En kommune som driver mottaket selv, med kommunalt ansatte medarbeidere, kan utnytte ressursene sine bedre og sikre god kvalitet ved for eksempel å samordne norskopplæring, tolketjenester, asylmottak, bosetting av flyktninger og andre integreringstiltak. I små kommuner kan dette gjøre det lettere for kommunen å tilby fulltidsstillinger. Det fører også til en kompetansebygging blant egne ansatte, og bidra til godt samarbeid mellom asylmottak, helse, skole og andre kommunale tjenester. Arbeidsgruppens anbefaler at Verran kommune søker som driftsoperatør for et mottak for enslige mindreårige asylsøkere. REGLER FOR DRIFT AV MOTTAK Utlendingsdirektoratet (UDI) har det overordnede ansvaret for mottaksapparatet. Det innebærer at direktoratet kan instruere driftsoperatør innenfor rammene av driftsavtalen. UDI kontrollerer at mottaksapparatet drives i henhold til styringsdokumentene. Direktoratet fører tilsyn med mottakene, evaluerer driften og gir om nødvendig pålegg om retting av feil og mangler. UDI disponerer plassene i mottakene og avgjør hvem som skal bo i hvilke mottak. 2 2 RS 2011-003 Reglement for drift av statlig mottak 7

Region- og mottaksavdelingen (RMA) ved de operative enhetene ivaretar den løpende kontakten mellom direktoratet og mottaksapparatet, og behandler saker som gjelder beboere og driftsoperatør / driften av mottaket. Avdelingsdirektøren i RMA er klageinstans for vedtak fattet av de operative enhetene. UDI skal holde driftsoperatørene (DRO) orientert om evt. endringer som angår mottaksdriften, gi råd og informere om saker av betydning for mottaket. UDI skal også gi opplæring innen prioriterte områder av betydning for DRO. Mottaket skal utgjøre et nøkternt og forsvarlig innkvarteringstilbud, og det enkelte mottak skal; drives i henhold til politiske mål og føringer, samt de retningslinjer som UDI fastsetter ha en bemanning og ansvars- og oppgavefordeling mellom driftsoperatør, ledelse og ansatte som sikrer at oppgavene løses i tråd med styringsdokumentene ivareta beboernes behov for trygghet og sikkerhet. Mottaket skal bidra til at beboerne kan ivareta egen livssituasjon, og forberede dem på bosetting eller retur til hjemlandet. Det skal være mulighet til å lage mat eller tilbud om næringsrik og tilstrekkelig bespisning. Mottaket skal drives slik at beboerne gis muligheter til praktisk deltagelse og innflytelse på de saker som angår dem selv. Tilbudet må også differensieres etter beboernes behov og bidra til at beboerne har meningsfull hverdag og kan ivareta eget språk og kultur. Selv om mottaket er et midlertidig bosted skal mottaket spille en viktig rolle i å skape trygge og stabile rammer i den tiden ungdommen skal bo der. 3 VERRAN KOMMUE SOM DRIFTSOPERATØR Verran kommune som driftsoperatør vil ha det utøvende ansvaret for mottaksdriften og sikre at mottaket drives i tråd med de krav og intensjoner som er avtalt, og i tråd med god forretningsskikk. UDI anbefaler at daglig drift, samt personal- og økonomiforvaltning blir delegert til mottaksledelsen. Driftsoperatøren/ kommunen ansetter det antall personer som er nødvendig, og sørger for at personalet er kvalifisert til å løse de oppgavene mottaket skal ivareta. 3 RS 2011-003 Reglement for statlig drift av mottak. 8

Driftsoperatøren har ansvaret for at drift og økonomistyringen blir planlagt og evaluert. Både statlige og kommunale retningslinjer (f.eks. økonomi-, og arbeidsreglement og etiske retningslinjer) skal følges. Det inngås databehandleravtale med UDI og personellet har lovbestemt taushetsplikt. Driftsoperatør skal sørge for at ansatte får den opplæring og veiledning som er nødvendig for å ivareta de oppgavene de er satt til å løse. Kurs og seminarer i regi av UDI kan være en del av opplæringsprogrammet. Arbeidet med individuell kartlegging og tiltaksplan Mottaket skal foreta individuell kartlegging og utarbeide tiltaksplan. 4 Mottaket skal ha en barnefaglig ansvarlig til å utføre dette arbeidet, mens det løpende arbeidet kan legges til en miljøarbeider. Kartleggingen skal i størst mulig grad knyttes til informasjon fra beboer og ev. andre samt mottaksansattes observasjoner. Tiltakene skal være forankret i den enkeltes livssituasjon og behov for omsorg, oppfølging og framtidsplaner. Informasjonsarbeid i mottaket Hensikten med informasjonsarbeidet er at beboerne skal kjenne sine rettigheter og plikter, få et realistisk bilde av det norske samfunnet og en forståelse av de grunnleggende verdiene det bygger på. I tillegg skal arbeidet bidra til at beboerne kan ivareta sin egen livssituasjon under mottaksoppholdet og stå best mulig rustet til en fremtidig bosetting eller retur til hjemlandet. I mottak for enslige mindreårige skal det være en informasjonsplan som utgjør mottakets verktøy for planlegging og gjennomføring av informasjonsprogrammet. Planen angir minstekrav for hvilke emner programmet skal inneholde, og hvordan disse skal struktureres. 5 Gjennomføringen av informasjonsarbeidet krever en helhetlig tilnærming og et godt faglig samarbeid i personalgruppa. Informasjonen som innhentes er nyttig i forhold til de ansatte som jobber med barna og ikke minst er dataene relevante i forhold til oppfølging av barna etter bosetting. Mottaket skal ha én ansatt med faglig og koordinerende ansvar for det totale informasjonsarbeidet. I oppgaven inngår å utarbeide informasjonsplan, kvalitetssikre metoder og innholdet og påse at det benyttes tilstrekkelig tolketjenester. 4 RS 2012-018V1 Individuell kartlegging av enslig mindreårig asylsøker /flyktning 5 RS 2009-041V1 Informasjonsplan for barn og unge i mottak 9

Omsorgsarbeidet i mottak. Den praktiske omsorgen på omsorgssentrene utøves i et spenningsfelt mellom de ansattes kompetanse og de mindreåriges behov for omsorg. Det er i denne sammenhengen at den profesjonelle omsorgen kommer inn i bildet. Den profesjonelle omsorg kan knyttes til to dimensjoner, den personlige og det rasjonelle arbeidet, der den profesjonelle omsorgen utøves som en balansegang mellom det personlig deltakende/emosjonelle og det upartiske/saksorienterte. Profesjonell omsorg oppnås gjennom refleksjoner om forholdet mellom personlige relasjoner og samtidig ha følelsesmessig avstand til den enkelte ungdoms problemer. Mottaket skal gjennom omsorgsarbeid ivareta foreldrerollen for den enslige mindreårige i det daglige mottaksarbeidet. Mottaket skal bidra til at enslige mindreårige som gruppe får et likeverdig bo- og omsorgstilbud under mottaksoppholdet. Ansatte i mottaket skal samarbeide med den enkelte om tilrettelegging av strukturert og målrettet omsorg som best mulig ivaretar individuelle behov. Tjenestetilbudet skal ta utgangspunkt i lavest effektive omsorgsnivå. 6 Den enkelte enslige mindreårige skal ha en fast kontaktperson i personalgruppa. Krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlige mottak UDI fastsetter krav til bruk av tolk og språkassistenter knyttet til mottakets beboerrettede arbeid, og gjelder alle typer mottak. Bruk av tolk og språkassistenter er mottakenes viktigste hjelpemiddel for å kunne utføre det beboerrettede arbeidet i tråd med den avtalen driftsoperatør har inngått med UDI, samt for å sikre prinsippene om ikke-diskriminering, brukertilpasning og respekt for annerledeshet, i tråd med mottakenes etiske retningslinjer. 7 Det må settes av tilstrekkelig ressurser til nødvendige tolketjenester. Mottaket kan benytte språkkyndige ansatte eller beboere som språkassistenter i situasjoner det, etter vurdering, ikke trengs kvalifisert tolk. I tillegg må mottaket kunne samarbeide med profesjonelle tolker når det er nødvendig. Verran kommune gjennom flyktningetjenesten har inngått avtale med profesjonell tolketjeneste. Vergemålsloven Representantens / vergens rolle er å ivareta interessene til den enslige mindreårige asylsøkeren, og se til at vedkommende får dekt sitt omsorgsbehov. Representanten gis myndighet som juridisk forelder, men har imidlertid ikke forsørgeransvaret eller ansvaret for den daglige 6 RS 2011-034 Krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i mottak 7 RS 2008-029 Krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlig mottak. 10

omsorgen. Representantene har ikke omsorgsansvar, men skal påse at den mindreåriges juridiske rettigheter blir ivaretatt, jfr. Vergemålsloven. Representanten skal sørge for at barnets behov og interesser blir ivaretatt: -I møte og samtaler med offentlige myndigheter -Kartlegging av behov -Skole og helse -Trygghet og omsorg -Forberede barnet til asylintervju Vergemålordningen er tillagt Fylkesmannen i det fylket mottaket ligger. ANTALL ENSLIGE MINDREÅRIGE PÅ ET KOMMUNALT MOTTAK Antall enslige mindreårige i et mottak i Verran må ses i sammenheng med de lokaliteter som kan benyttes som mottak. Det er ingen regler på arealdisposisjon pr beboer, men det stilles krav til tilgjengelig arealer til oppholdsrom, også et skjermet rom til bruk til samtaler / intervju. Beboere skal ha tilgang til låsbare bad og toalett. Det skal være adskilte bad og toalett for jenter og gutter. Mottaket skal tilby tilstrekkelig hygieniske forhold og gratis tilgang til vaskemaskin. Beboerne skal ha tilgang til nettforbindelse av god nok kvalitet, tilgang til scannenere og utstyr som er tilpasset beboerne og de lokale forholdene mottaket er plassert i. 8 Mottaket skal legge forholdene til rette for å kunne ivareta beboernes trygget og sikkerhet, blant annet ha oversikt over hvem som til enhver tid oppholder seg på mottaket. Det legges betydelig vekt på å ha rutiner for brannforebygging, brannsikkerhet og brannøvelser. Dette arbeidet skal inngå som en del av mottakets HMS-system. UDI klargjør behov for antall mottaksplasser i utlysningene som legges på Doffin. LOKALITETER FOR KOMMUNALT MOTTAK Arbeidsgruppen har vurdert flere muligheter i kommunen som kunne vært aktuell for drift av et mottak for enslige mindreårige. Kommunen har tidligere i høst kartlagt mulige lokaler som kan benyttes til mottakssenter, og meldt fra om at Malm hotell og lokalene etter Strandveien barnehage kan være aktuelle som mottak. 8 RS 2008-031 Krav til innkvartering i ordinære mottak 11

Arbeidsgruppen har vurdert andre bygg, og har lagt stor vekt på å finne det bygget som balanserer mellom antall enslige mindreårige og en forsvarlig bemanning. Også skoledelen ved tidligere oppvekstsenteret på Verrastranda har vært med i vurderingen. Messa har kommet frem som et realistisk alternativ dersom kommunen kommer til enighet med dagens eier om overtagelse av bygget. Bygningen trenger vedlikehold, blant må kjøkkenet opprustes. Bygningen er av arbeidsgruppen ansett å kunne ta imot 12-16 enslige mindreårige. Det forutsettes at det er tilstrekkelig med toalett og bad. Bygget ligger fint til i tettstedet Malm, og er noe skjermet fra tettbebyggelsen. Bygget med dets uteområder bør kunne bidra til å gi en trygg omsorgsbase, samtidig som det ligger i nærhet til sentrum. Selv om botilbudet legges til Malm er det viktig at tiltak i hele kommunen gjøres tilgjengelig for gruppen. Dette kan bety at norskopplæringen kan skje på Folla skole hvor det er ledige lokaler, og at aktuelle kulturelle og fritidstilbud i grendene er tilgjengelig for de som bor på mottaket. Alle mottak skal ha husregler som ivaretar bidrar til ro og orden, bruk av fellesarealene og regler ved utflytting. 9 Forholdet til plan og bygningslov Asylmottak er ikke angitt som eget arealformål i plan- og bygningsloven, men kan inngå inn som del- eller underformål under arealformålet «bebyggelse og anlegg». «Mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak) er for asylsøkere som søker asyl uten omsorgspersoner i Norge, og som oppgir å være mellom 15 og 18 år. Disse blir innkvartert i egne døgnbemannede avdelinger, organisatorisk adskilt fra øvrige mottak. Ordinære EMAmottak skiller seg fra øvrige mottak ved at avdelingene har vesentlig færre plasser enn øvrige ordinære mottak og høyere bemanning.» 10 Generelt foreligger det en søknadspliktig bruksendring når det skjer en endring i forhold til hva kommunen tidligere har gitt tillatelse til eller det som følger av lovlig bruk. Det er ikke avgjørende hvor stor forskjellen fra tidligere bruk kan sies å være. 11 9 RS 2008-031V Husregler for mottak 10 Rundskriv H 4/15 Kommuners saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 11 Rundskriv H 4/15 Kommuners saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 12

Kommunene er bedt om å organisere sin virksomhet slik at det er mulig å behandle søknader om etablering av asylmottak raskt. 12 Bygningen må oppfylle visse minimumskrav til helse, miljø og sikkerhet som innbefatter hygieniske forhold, arbeidsmiljø, tilstrekkelig arealer inkludert fellesarealer, elektrisk opplegg, brannsikkerhet. Dette må følges opp i neste fase av arbeidet. TJENESTETILBUDET Dette kapitlet har som mål å vise betydningen av etablering av mottak for enslige mindreårige asylsøkere for de ulike kommunale tjenestene. Arbeidet med asylsøkere og flyktninger baserer seg på sektoransvarsprinsippet. Det betyr at den enkelte faginstans har samme ansvar for flyktninger og innvandrere som for den øvrige befolkning. 13 Betydning av etablering av mottak for helse- og omsorgstjenesten. UDI har ansvar for at kommunen får melding om asylsøkere som oppholder seg i kommunen, slik at kommunen kan sørge for helsetjenestene de har krav på. «Barn har rett til hjelp både fra kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste selv om det er uvisst hvor lenge de vil oppholde seg i landet. I enkelte tilfeller skal det ikke innledes langvarig behandling for mindre alvorlige tilstander med mindre utsettelse av behandlingen vil medføre risiko for vesentlig forringelse av helsetilstanden. Beslutning om eventuell behandling skal alltid baseres på individuell medisinskfaglig vurdering. Kartlegging og utredning av barnets behov og tilrettelegging av tjenester i kommunen bør starte så tidlig som mulig, slik at tilbudet blir tilfredsstillende og barnet mottar forsvarlige tjenester når det bosettes i kommunen». 14 Kommunens helsetilbud skal sørge for nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp. For personer under 18 år er det ikke et vilkår at personen har lovlig opphold. Plikten til å yte helsetjenester i mottak består av mange oppgaver, så som screening for tuberkulose og følge de faglige råd mht. vaksinasjonsprogram og gi tilbud om vaksiner. Det skal 12 Avtale om tiltak på Stortinget, 19.november 2015. 13 RS 2011-034 Krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i mottak 14 Håndbok for kommunene; Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 13

utføres helseundersøkelser innen tre mnd. etter ankomst som et forebyggende helsetilbud. Her gis også tilbud om testing for HIV, hepatitt og syfilis. Helseundersøkelsen bør inkludere samtale med sykepleier i tillegg til legeundersøkelsen. Det må vurderes om personer er i en risikogruppe. Noen asylsøkere er traumatisert etter overgrep og vold, under flukt og i flyktningeleir. Barndomstraumer kan ha større innvirkning på graden av psykiske helseproblemer ved behandlingsstart enn krigstraumer. Vanskelig fluktreise kombinert med eventuelle tidligere traumeerfaringer, kan føre til eller forsterke psykiske problemer blant beboere på mottak. Mangel på foreldre/familie og annet sosialt nettverk kan føre til isolasjon og depresjon, og forverre en allerede vanskelig situasjon. Posttraumatiskstress- syndrom (PTSD), angst og depresjon forekommer hyppig i disse gruppene. Helsetjenesten må ha kompetanse til å identifisere alvorlige psykiske helseproblemer og henvise til videre utredning og behandling ved behov. Enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere (særlig gutter) kan være spesielt utsatt for å utvikle risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk, eller bli rekruttert til kriminalitet. Helsepersonell og andre som er i kontakt med enslige mindreårige, bør tidlig identifisere rusrelaterte problemer, både hos personer som allerede har utviklet et problem, og blant personer som fortsatt befinner seg i en eksperimentfase. Det gis tilbud om kompetanseheving om psykisk helse for ansatte i mottak. Risikovurderinger knyttet til forebygging av vold er en del av dette kompetanseprogrammet. Opplæringstilbudet gis av de regionale ressurssentrene for vold, traumatisk- stress og selvmordsforebygging (RVTS). 15 Utfordringen for helsetjenestene beror både i å ha tilstrekkelig ressurser så som helsesøster og psykiatrisk sykepleier, og med tilstrekkelig kompetanse innenfor minoritetshelse. Sosial støtte og aktivisering er viktig for å skape struktur og forebygge psykososiale problemer. Psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger henger i stor grad sammen med påkjenninger i eksilsituasjonen, blant annet manglende sosialt nettverk, mangel på meningsfulle oppgaver i hverdagen, endring av sosioøkonomisk status mv. Slike faktorer kan ha mer å si for den psykiske helsen enn påkjenninger opplevd før og under flukt eller migrasjon Det vil være behov for aktivitetstiltak for å unngå passivisering. Dette gjelder både for barn og voksne, men spesielt vil tiltak som forhindre passivitet være viktig for de enslige mindreårige asylsøkerne. 15 IS -1022 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. 14

Her må kommunen inngå samarbeid mellom mottaket og frivilligheten som idrettslag, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, ungdomsklubber og andre aktivitets- og kulturtilbud. 16 Betydningen av etablering av mottak for voksenopplæring og Flyktningetjeneste. Flyktningetjenesten: I følge rundskrivet RS 2010-088, Tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, vil ikke etablering at et mottak for enslige mindreårige få noen økonomisk betydning i form at økt ressurser for Flyktningetjenesten. Verran voksenopplæring: Etablering av et mottak for enslige mindreårige medfører at skolen skal gi et norsktilbud på 250 timer innen tre måneder etter bosetting i mottaket. For å imøtekomme dette må skolen tilføres 1 lærerårsverk. Utfordringene til skolen med tilhørighet i Verraparken, er å etablere rom som er egnet for undervisning. Ved etablering i Messa, vil det der kunne benyttes den opprinnelige matsalen til undervisning. Mellomstua vil da være matsal. I tillegg har man tilstrekkelig oppholdsrom. Samlet sett for enheten, Verran voksenopplæring og flyktningetjenesten, vil det bli en merutgift i form av tolketjenester. Betydning av etablering av mottak for Pedagogisk psykologisk tjeneste. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever i utviklingen, eller som har en vanskelig opplæringssituasjon. Dette gjelder også for enslige mindreårige asylsøkere, som for andre barn som går på skole i kommunen. PPT skal gi skoler råd og veiledning for å tilrettelegge for barn og unge som trenger det, og bistå skoler for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenesten bistår også voksne med behov for grunnskoleopplæring. PP-tjenesten gir systemrettet støtte, med råd og veiledning til skoler om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling. 16 IS -1022 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. 15

PPT skal også gi individrettet støtte, sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gi skoler råd og veiledning om tilrettelegging for elever som har behov for det. Det vil være behov for kunnskap om flerspråklig utvikling, norsk som andrespråk og utredning, fremgangsmåter og anvendbare redskaper med tanke på differensialdiagnostikk og funksjonsutredninger. Det forventes et behov for en styrket PP-Tjeneste for fremmedspråklige som helhet, med kompetanse som spesialpedagog med videreutdanning i flerspråklighet og/ eller logopedi. Ressursbehovet er da vurdert ut fra et helhetlig behov; med beboere i asylmottak, i voksenopplæringstilbud og tilbud til fremmedspråklige barn i barnehage- og grunnskolealder. Betydningen av etablering av mottak for barneverntjenesten. Den kommunale barneverntjenesten har samme ansvar for EMA over 15 år, som for andre barn som oppholder seg i kommunen. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre har barneverntjenesten et ansvar for å bidra til mer generell forebygging rettet mot barn og unge. Dersom det kan knyttes bekymring for barnets oppfølging i forhold til dets utvikling, omsorg og oppdragelsesbehov, er barneverntjenesten pliktig til å følge opp dette med undersøkelse, og iverksette tiltak, dersom barneverntjenesten finner dette nødvendig. Videre vil barneverntjenesten, i likhet med for andre barn, plikte å iverksette tiltak, også om påkrevd ved bruk av tvang, for barn og unge som utviser gjentatt alvorlig kriminalitet, vedvarende misbruk av rusmidler, eller som på annen måte utviser "normløs atferd". Med normløs atferd menes her massiv negativ, utpreget og negativ atferd. Behov for innsats fra barneverntjenesten, sett opp mot etablering av EMA vil delvis bero på: Barneverntjenesten i Verran er en liten tjeneste med tre ansatte. Det betyr i praksis at tjenesten er sårbar i forhold til økning og vekst av barn og familier med behov for hjelp av barnevernet. Videre betyr dette at forebyggende arbeid, utvikling og endringsarbeid tidvis må vike, til fordel for saker som krever rettsbehandling, akuttintervensjon og særlig oppfølging. 16

Økt behov for oppfølging fra barneverntjenesten, i form av både råd og veiledning til samarbeidsinstanser, og oppfølging av konkrete saker, vil også kunne føre til økt trykk internt i tjenesten. Det kan gis statsrefusjon i hht. gjeldende reglement. 17 Tannhelse Flyktninger og asylsøkere i alderen 0 20 år har som andre barn og unge rett til innkalling og undersøkelse fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten må imidlertid få melding om hvilke barn det dreier seg om. Det mest hensiktsmessige er at en liste over barn som skal omfattes av tiltakene, sendes fra asylmottak til tannklinikken. Til det året man fyller 18 år er all tannbehandling, med unntak av tannregulering, gratis dersom den utføres i den offentlige tannhelsetjenesten eller hos privatpraktiserende tannlege som har avtale med fylkeskommunens tannhelsetjeneste. Fylkeskommunen skal etter lov om tannhelsetjenesten sørge for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, herunder flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere som bor eller oppholder seg i statlige mottak. Tannhelsetjenesten er fylkeskommunal tjeneste, og barn og unge under 18 har rett, med unntak av tannregulering, til gratis tjenester ved tannlegekontoret i Verran. 18 Miljørettet helsevern (MHV) UDI har hovedansvar for at mottakene holder en tilfredsstillende bygningsmessig standard at det fysiske og psykososiale miljøet er tilfredsstillende for beboernes helse, og at øvrige kravene til tilgjengelighet og universell utforming overholdes. UDI er tilsynsmyndighet for organisering og drift av mottakene, og forutsettes å ha søkt råd hos lokale helsemyndigheter når det gjelder forhold av medisinsk betydning ved planlegging og etablering av mottak. Det er et krav om at asylmottak skal sende melding til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer i virksomheten. Meldingen skal inneholde en kortfattet oversikt over positive og negative miljøforhold ved virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. 19 Kommunen skal ha tilsyn med de faktorer i miljøet som kan ha innvirkning på helse og trivsel. Dersom det foreligger forhold ved et asylmottak som er i strid med kravene til tilfredsstillende helsemessig drift, vil den instansen som ivaretar oppgaver innen miljørettet helsevern kunne gi pålegg etter folkehelseloven. 17 Q 05-2011 Om statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. 18 RS 1-23/99 Retningslinjer for tannhelsetjenester for flyktninger og asylsøkere i statlig mottak. 19 Veileder i miljørettet helsevern 17

LEDELSE / PERSONALBEHOV. Det er tidligere pekt på at det er kommunen som har driftsoperatør- ansvaret for et mottak. Mottaket må ha en ledelse som sikrer at arbeid i mottak drives i tråd med de rammer og retningslinjer som er lagt. Ledelsen må ivareta daglig ansvar, administrativt, personalmessig og økonomisk, utøve kontroll og rapportere til driftsoperatøren. Personalbehov Ett av fortrinnene ved å drive kommunalt mottak er kunne belyse personal- og kompetansebehovet i sammenheng med tjenestene som allerede er i drift. Bemanningsbehovet må ses i sammenheng med bosetting og familiegjenforening som på mange områder vil legge de samme forpliktelser på kommunen som skal sørge for helse-, og skoletjenester. Krav til bemanning og kompetanse skal bidra til å kvalitetssikre mottakenes faglige arbeid ovenfor beboerne, og er næremre beskrevet i eget rundskriv. 20 Erfaringer fra andre mottak tilsier en bemanningsfaktor på ½ årsverk pr barn, men da kan mottaket benytte felles tjenester f.eks. natt- tjeneste for en større gruppe. Et samlet behov for personell i et mottak med 12-16 enslige mindreårige vil, når bemanningsmessige faktorer brukt i andre heldøgnstilbud legges til grunn, utgjøre til sammen 8,5 årsverk. Personalbehovet dekker da alle typer tjenester som mottaket må ha tilgang på; fra omsorgstjenester, tospråklig assistanse,- undervisnings- og helsetjenester. Kravet om to på arbeid samtidig gjelder for hele døgnet, selv om deler av natt kan gjøres hvilende for en av de to nattvaktene. Det anbefales flg. kompetanse blant personalet: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, tospråklig assistent, to lærere, hvorav en med spesialpedagogisk kompetanse/ logopedi samt miljøarbeidere. Det bør være færrest mulig stillinger på under 0,5 årsverk for å sikre barna trygge rammer. Å skulle rekruttere så pass høyt antall personell i en og samme prosess, med til dels betydelig kompetansenivå kan bli utfordrende. Kommunen vil konkurrere om samme personell som tilsvarende aktiviteter i nærliggende kommuner. Samtidig fikk et nylig rekrutteringsarbeid på 1 årsverk i voksenopplæring / flyktningetjenesten 32 godt kvalifiserte søkere å velge mellom. Kostnader Det må påregnes noe bygningsmessig rehabilitering, kjøkkenet må opprustes og bad- og toalettforhold må dimensjoneres etter antall og skille mellom kjønnene. (De aller fleste enslige mindreårige som kommer til Norge er gutter). Standarden skal være nøktern, men god nok til å 20 RS 2010-084 Krav til bemanning og kompetanse i ordinære statlige mottak 18

utgjøre et forsvarlig botilbud for gruppen. Bygget eies ikke av kommunen i dag, og det er ikke foretatt kostnadsoverslag verken av kjøpesum eller nødvendig bygningsmessig rehabilitering. Det forutsettes at noe utstyr/ inventar må suppleres eller byttes ut, uten at det foreslås et beløp i denne omgang. Husbanken har ingen særskilt ordning som gjelder for bygningsmessige omgjøringer til asylmottak. Verran vil i en konkurransesituasjon bl.a. konkurrere på pris. De bygningsmessige driftskostnadene vil bestå av oppvarming, kommunale avgifter, data-, tv og telefonutgifter. Kjøreutgifter eller innkjøp av bil/ minibuss må innarbeides dersom norskundervisningen til andre steder, f.eks. til Follafoss. Illustrasjon over lønnskostnader og kompetansemidler Faste lønnskostnader Kr 5 525 000 Variable tillegg Kr 1 000 000 Innleie ved fravær Kr 400 000 Ferievikarer Kr 500 000 Kompetansemidler Kr 100 000 Til sammen Kr 7 525 000 Gjennomsnittlig lønnskostnader pr årsverk; kr 650 000. I tabellen er det medregent lønn og sosiale kostnader for 8,5 årsverk som dekker alle funksjoner som må være knyttet til mottaket. Personalkostnader til bl.a. styrket helsesøstertjeneste, psykisk helse, pedagog med spesialkompetanse må koordineres med en samlet gruppe bestående av enslige mindreårige asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i alle aldre. ( Vertskommunetilskuddet skal i utgangpunktet bidra til dekke disse tjenestene som en kommune er pålagt å yte). 19

TILSKUDD TIL KOMMUNER SOM MED STATLIG MOTTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE. Tilskudd skal sikre et enhetlig og forutsigbart tjenestetilbud til beboere i asylmottak og omsorgssentre. 21 Følgende satser gjelder fra: 1.1.2015 Grunnsats per kommune per år 492 592 Sats per plass for enslige mindreårige per år 13 965 Sats per forsterket plass per år 128 385 Sats per plass i omsorgssenter per år 34 444 Barnehagetilskudd pr barn pr måned 11 114 Særskilt tilskudd per måned for medfølgende barn 25 180 Særskilt tilskudd per måned for enslige mindreårige 12 590 Ordinært vertskommunetilskudd består av en grunnsats for kommunen og en sats per plass og type plass. 22 Særskilt tilskudd pr. mnd. gjelder for enslige mindreårige med tiltak i barnevernet. Tilskudd i hht. forslag til statsbudsjett 2016: Tilskudd til drift av EMA 2016* Grunnsats Kr 608 252 Sats pr plass for enslig mindreårig Kr 14 370 Tilskudd til sammen Kr 622 622 Vertskommunetilskuddet skal bidra til at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer, rådgivning innen kosthold og ernæring, samt mor/barn kontroll. UDI foretar prisberegning ut fra netto pris pr. plass, og prisen vektes som en del i et samlet tilbud. ( Beboerrettet tiltak, innkvarteringstilbudet og sikkerhetsaspektet er eksempler på andre kriterier som vektes). UDI synligjør hvilke kriterier om skal legges til grunn i det enkelte 21 RS 2011/025 Tilskudd for vertskommuner for asylmottak eller omsorgssentre 22 RS 2011/025V1 Satser for tilskudd for kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere 20

konkurransegrunnlaget. Nettokostnadene forbundet med anskaffelse, drift og avviking defineres etter reglene i det enkelte konkurransegrunnlaget. I et tilbud som oversendes UDI skal tilbyders totalpris for leveransen fremgå og inneholde alle netto driftskostnader, så som: Anskaffelse av bygg / nødvendige byggtekniske investeringer i hht. krav fra UDI eller andre. Alle utgifter til drift og vedlikehold av bygning, uteareal, energi, snørydding og forsikringer. Personell. Alle kostnader ifm. rekrutering. Det gis statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. 23 Ekstraordinære utgifter i forbindelse med omsorgsovertakelse kan utløse særtilskudd til vertskommuner. Plasseringer under tre måneder kvalifiserer som regel ikke til tilskudd. 23 Q 05/2004 om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. 21

VEDLEGG: Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer som skal sikre barnas rettigheter i deres hjemland og i en eksiltilværelse. Norge er forpliktet til å ta være på enslige mindreårige asylsøkere gjennom følgende internasjonale avtaler: FNs konvensjon om flyktningers rettsstilling av 28. juli 1951 FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966 Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950 (EMK). 22