HUSØY SENJA. Konkurranse Najonale Turistveger 12.09.14 Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen



Like dokumenter
SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere groma Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

SJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato:

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu

BESTEMMELSER FOR. OMRÅDEREGULERING ROBEN PlanID A. Plankart og Bestemmelsene datert revidert

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Statens vegvesen, Turistvegseksjonen GENERELT BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE «UNGE FORMGIVERE 2014» Nasjonale Turistveger. Unge formgivere 2014

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

At her sko stå åkrar og bølga i brisen.

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune

Hus 23, Lille Stranden 3

:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor.

Årstallsteinen på Skiri

BESTEMMELSER TIL PLAN , DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.

BUKKEKJERKA. der storhavet går på land. 4mur+

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

ur + m betong 4

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for

DETALJREGULERING FOR FRITUN-LEGA, GNR. 1 BNR. 5 MFL, HIDRA PLANBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE. Plankart datert Plan ID A

Bernia rundtur. Benidorm CB6

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

LANGRENNSCROSS FOR BARN OG UNGE

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

Planbeskrivelse GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

LINJE. Ideskisse Sjonfjellet. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA, mars 2013 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring Vedtatt i kommunestyret

Hemsedal kommune for perioden

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

"Berga Busterudkleiva 19"

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement juni 2016

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ

Disp. plan Dombåshaugen

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Plan: Detaljregulering for B6, Draget på Bolsøya

Reguleringsplan for Støversetra. Innholdsfortegnelse

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Teknisk beskrivelse av utførelse og fremføring av infrastruktur i planområdet

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

LAVKAVANN NORD HYTTEFELT, PORSANGER KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

Løype Klasser Løypelengde Stigning Poster Gafling. 1 H m 170 m H15-16, D17, H m 130 m m 120 m 14 0.

Regulering. Ryggstraen vol.3. Nye Ryggstraen A Bark Arkitekter AS Avaldsnesgata 95c 4014 Stavanger

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812)

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

TRE TOMANNSBOLIGER PÅ ROALD. Praktiske og moderne tomannsboliger sentralt og barnevennelig på Roald 88 m2 / 3 soverom

Vi tilbyr den tradisjonelle standardtur, samt en superutgave, hvor mat, telt etc. er av bedre kvalitet.

REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER

HENSIKT OG OMFANG...2

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

ID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad

Asker kommune For rådmannen. Per Chr. Hauge

Forslag til løsning ny vei adkomst Kvalvikodden.

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

TOVE SIVERTSEN FORMINGSVEILEDER DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER PÅ GNR 96 BNR 220, USKAKALVEN PLAN SANDNES KOMMUNE 25.

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

H E L D A L E I E N D O M A S

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen.

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

Reguleringsbestemmelser for S-d Straumsfjellet Panorama Gnr. 35, bnr. 388, 389, 391, 417. PlanID

Vårens franske eventyr. Ryfylke Juni. traction avant #ds # 2cv # sm # hy # cx # mehari # dyane # ami # gs # bx # xm # xantia

TO FLERFAMILIEHUS PÅ BYGDØY. Oslo R21 ARKITEKTER. Tekst: Thomas Thorsnes, Martin Smedsrud Foto: Sett fra nord. betong

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

GRIVI GARD GNR 47 BNR 6 BØ KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for eiendommen 20/8 i Teltburgata, Verdal Christina Eiendom AS: Sentrumsgården II. side 1

6-åringer på skolevei

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Transkript:

HUSØY SENJA Konkurranse Najonale Turistveger 12.09.14 Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen

Det er en mektig opplevelse å komme til Senja. I det vi kjører gjennom øya opplever vi allerede de store kontrastene i naturen - tåken ligger tykk rundt fjellene, sola skinner og timer senere når det er natt skinner sola fremdeles. Sandstrender og fjell med snø på en gang. Fisken spretter så mye at vi tenker at det regner. Husøy er det siste stoppet på et perlekjede av turistvegprosjekter langs Senjakysten; den siste perlen. En krapp sving viser vei mot en liten øy mellom fjelltoppene, der det også er fri utsikt til fjorden og fjellsidene som omkranser den. Det er et yndet sted for turister å ta et bilde på, men fjellsiden har et finmasket nett av lette stier som avslører at mange har funnet veien rundt hjørnet og søkt rast på en av de naturlige hyllene i naturen. Slik er man både skjermet fra støy, utsikten er bedre og det er en opplevelse i seg selv å sitte midt i naturen. Vårt prosjekt søker å spille videre på det lette inngrepen mot de storslagne omgivelsene ved å bygge videre på de naturlige stiene og platåene og gjøre dem lettere tilgjengelige, en destinasjon både for tilreisende og lokale. 2

INNHOLD Dagens situasjon / premisser Prosjektet Modellbilde Prosjektbeskrivelse Perspektiv sett ovenifra Konsept Plan 1:200 Prosjektets oppbygning/programmering Bruksdiagram Perspektiv fra adkomst Snitt A-A 1:100 Perspektiv fra sti Snitt B-B 1:100 Perspektiv fra utstikker Snitt C-C 1:100 Perspektiv sett ovenifra Perspektiv fra veien Modellbilde Turistvegstrekningen på Senja 3

DAGENS SITUASJON / PREMISSER 4

Stien til fjellsiden er skjult og lite opparbeidet Nydelig utsikt gjør allikevel at noen finner veien dit DAGENS SITUASJON Program for Husøy utsiktspunkt Nasjonal turistveg Senja beskriver følgende premisser: I Storsvingen ovenfor Husøy skal det etableres et utsiktspunkt. Utsiktspunktet skal ha turistvegkvalitet, dvs. en enkel men djerv tilpassing til funksjon og sted med materialer og løsninger som tåler klima og tidens tann. Det skal utarbeides et skisseprosjekt som viser: - tilrettelegging av parkeringsareal ved siden av vegen - utforming av rast og utsikt i fjellsiden sørvest for vegen - atkomst fra parkering til utsiktsanlegget - avfallshåndtering - sted for informasjonstavle - sittemuligheter Området hvor p-plassen (p-lomma) er lokalisert har store begrensninger i form av tilgjengelig areal, da terrenget er ganske bratt på fjellsiden av vegen. Parkeringslomma skal dimensjoneres for 5-6 personbiler, men være bred nok til også å kunne ta i mot en buss. Det må også legges tilrette for oppsamling av søppel. Ved den bratte svingen stopper de fleste Stier og naturlige platå på stedet Fri utsikt mot fjorden fra utsiktspunktet 5

PROSJEKTET 6

7

FORSTÅELSE AV STEDET KONSEPT PARKERINGSLOMME DEKKETS KONSTRUKSJON Svingen med utsikt over det lille lokalsamfunnet på Husøy er et sted hvor folk i dag stopper kort for å se på utsikten noen minutter eller ta en pause i fjellsiden for å spise, men det er et klart behov for oppgradering og utvidelse for å gjøre dette til et trafikksikkert og attraktivt stoppested. Den arkitektoniske utfordringen ved å lage et Turistvegprosjekt på en slik tomt er om det skal være en utvidelse av veien eller hører naturen til. Vår løsning er en fusjon og overgang, mellom veienes strenge matematiske kurver og naturens uregelmessige topografi. Det arkitektoniske hovedgrepet for vårt forslag for utsiktpunkt og stopp på Husøy er et kunstig landskap som legger seg som et nytt lag over det eksisterende. Nærmest som en løper tar den en smidig ut i terrenget, følger tomtens koter og fanger stedets unike egenskaper. Et sammenhengende dekke, med en serie opplevelser, tilpasset ulik bruk, for den enkelte turist og større menneskemengder. Prosjektet kan betraktes som begynnelsen på en fjellvandring, der man forlater veien til fordel for et menneskeskapt landskap, en tvetydig form som ligger mellom infrastrukturen og den ville naturen. Flaten er en blanding mellom menneskeskapt og organisk, matematisk og fri, konkret og abstrakt form. Det nye dekket begynner i nivå med veien, som en utvidelse av infrastrukturen, med parkeringslomme. En fjerner seg gradvis bort fra veiens støy og vandrer gjennom en sekvens av lommer med ulike størrelser, noen intime, noen store. Etter å ha passert informasjonssøylen der veien svinger til siden avsløres utsikten gradvis. En ledes så videre ut på panoramaterrassen med en lang benk for rast. Videre kurver formen til å bli en spektakulær utstikker rettet mot Husøy og havet/fjellene, som gir det perfekte fotoøyeblikk. Formen blir gradvis mer utfordrende i formasjon, og i ett med naturen leder den en så videre opp fjellsiden, og i enden står man fritt til å fortsette på egen hånd i naturen. Det lyse betongdekket er det førende element, som et teppe over terrenget. Kontrasten mellom det minimalistisk detaljerte dekket og det vakre lynglandskapet beriker hverandre. Møbler, rekkverk, skilt og søppelkasser er lette elementer som svever oppå dekket og dermed understreker linjene og horisontaliteten i hovedformen. Dekket er også et stort møbel i seg selv, man kan sitte på kanten eller i hellingene. Selv den omkransede naturen kan tas i bruk som et stort amfi ved spesielle anledninger. Prosjektets geometri er elastisk og kan enkelt tilpasse seg i en videre prosess uten å gå på kompromiss med konseptets hovedidé. Turistvegprosjektet legger opp til en gradvis overgang fra veien til naturen og en fri vandring. Parkeringslommen er forsøkt tilrettelagt uten å sprenge i fjellsiden, og følger Vegvesenets mal for parkeringslommer. Det er lagt opp til parkering for 5 biler, og 1 buss (20m lengde avsatt). I parkeringslommen er det også satt av plass til infoskilt, søppelkontainere (molok) og sykkelparkering. Mellom biloppstilling og fjellsiden skal det være god bredde, slik at det er tilgjengelig og trygt for alle å bevege seg mellom bilene. Parkeringsplassen forslås markert opp på en diskret måte, slik at betongdekket fremstår som ett sammenhengende element. På bakgrunn av kartgrunnlaget er det vanskelig å forutse bredden på tilgengelige arealet mellom eksisterende vei og fjellside. Dette er noe som eventuelt må avklares i neste fase. En eventuell sprenging/ kutting av fjellsiden vil ikke påvirke prosjektets konsept, selv om det i utgangspunktet har som ambisjon å ikke manipulere terrenget. Under parkeringsdekket legges rør for overvann, røret åpnes igjen under dekket i begynnelsen ved svingen. Hovedkonstruksjonen består av et betongdekke på ca 350m2, som på ulik vis møter landskapet. Dekket stiger gradvis etter terrengets ujevnheter, men aldri brattere enn 1:20 frem til utsiktsplatået slik at det blir tilgjengelig for alle. Betongdekket er tenkt i hvit sement med vanlig tilslag, og kontrasten til de eksisterende omgivelsene blir dermed større. Overkanten av dekket er spylt eller kostet, slik at det ikke blir for glatt ved våte regnværsdager. Dekket har en jevn tykkelse på 15cm langs kanten, der det er lengre spenn blir dekket tykkere mot innsiden, mens ytterkanten opprettholder slankheten. For at dekket skal fremstå lett og svevende er det hovedsakelig fundamentert på punkter, stålpæler der det er høyest og lengst spenn, og betongsøyler med fjellfeste der dekket ligger lavere i terrenget og konstruksjonen ikke blir synlig. Der dekket har lengst utkraging er det også punkter med fjellfeste i bakkant. Her bores stålpælene 1m ned i fjellet. De vertikale stålpælene tar trykk, mens innfesting i fjellet i bakkant avstiver horisontalplanet. Ved parkeringslommen ligger betongdekket på grunnen. Lette møbler og elementer plasseres oppå betongdekket. Benk i vedlikeholdsfritt tre er tenkt festet i dekket, og det lages hull i dekket til Molok ved parkeringen. Rekkverket er tenkt som spilerekkverk i stål for å gi det ett lett utrykk og underordne det betongdekket. Rekkverkets håndløper i tre er tykkere og understreker horisontaliteten. 8

Perspektiv ovenifra 9

10

Plan 1:200 11

Turistvei skilt PROSJEKTETS OPPBYGNING OG SONER Parkering Molok i Infoskilt Benk Rekkverk Lette elementer Betongdekke Fundamentering på grunn Trapp i terreng Betongsøyler Innfesting i bakkant Fundament Stålpæler 12

BRUKSDIAGRAM Vanlig bruk Konsert Turistbuss Honeymoon 13

Adkomstsituasjon 14

Snitt A-A 1:100 gjennom parkeringen 15

Sett fra stien 16

Snitt B-B 1:100 gjennom stien 17

Sett mot utstikkeren 18

Snitt C-C 1:100 gjennom utstikkeren 19

Perspektiv ovenifra 20

Perspektiv fra veien 21

22