STATISTISKE MEDDELELSER

1947 Nr. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Statistiske Meddelelser 1 Konjunkturoversikt 2 Økonomiske månedstall 17 Spesialartikler: Nasjonalregnskapet. Av byråsjef Odd Aukrust 36 Beregning over konsumet av de viktigste forbruksvarer i Norge i 1938-39, 1946 og anslag for 1947. Av sekretær Jahn Halvorsen 53 Planlagt realinvestering for 1947 i industri og elektrisitetsverk 63 Meldinger: Planer for utvidelser av den offisielle statistikk 99 Folketellingen 1946 } 101 Biblioteket 1946 102 Aktuell statistikk: Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 1945 103 Kommunale arbeidslønninger høsten 1946 109 Lønnsforhold for funksjonærer i privat virksomhet i juli 1946 110 Åpnede konkurser og akkordforhandlinger 1936-1946 117 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 1946 1. 18 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i 1945 119 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i 1946 120 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 1945 121 Engrosprisindeks 122ti Leveomkostninger og detaljpriser \ 124 Detaljomsetning 130 Meieridriften i desember 1946 januar 1947 132 Sammendrag av månedsoppgaver fra: a. Private norske aksjebanker, 134 b. Sparebanker 135 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 136 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 138 Salg av øl 138 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 138 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 139 Nye publikasjoner: Veterinærvesenet 1944 156 Telegrafverket 1944-45 156 Syketrygden 1943 156 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1946 157 Norges handel 1945 157 Norges fiskerier 1943 157 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1947 Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0,60 65. årgang

CONTENTS Page Monthly Bulletin of thc Central Bureau of Statistics Business Conditions 2 Monthly Statistics 17 Special Articles: The national budget. By Odd Aukrust.. 36 Estimated consumption of the most important consumer goods in Norway in 1938-39, 1946 and estimate for 1947. By Jahn Halvorsen 53 Planned real investments for 1947 in industry and electrical power plants 63 Announcements: Plans for the expansion of the official statistics 99 The census 1946 101 The library 1946... 102 New Statistics: Wages and labour force employed on public works in 1945 103 Wages paid municipal workers in the fall of 1946 109 Wage conditions for private employees in July 1946 110 Business failures: number of cases opened 117 1936-1946 Business failures: number of cases concluded in 1946 118 Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues in 1945 119 Motor-car cases (accidents etc.) concluded in 1946 120 Number of elks, reindeers, red-deers, roedeers and beavers killed in 1945 121 Wholesale price index 122 Cost of living index and retail prices... 124 Retail trade 130 Dairy production in December 1946- January 1947 132 Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Saving'S banks: a. Private joint stock banks 134 b. Savings banks 135 Public finance: Monthly figures for certain state income items 136 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post Offices... 138 Sale of beer 138 Sale of brandy, alcohol and ethyleter... 138 The library of thé Central Bureau of Statistics: Additions in 1945 and 1946 139 New Publications: Veterinary administration 1944 156 Telegraph offices 1944--45 156 Health insurance 1943 156 Statistical and economic survey for the year 1946 157 Norway's foreign trade 1945 157 Norway's fisheries 1943 157 TABLE DES MATIÈRES Page Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique 1 Aperçu des conjonctures 2 Tableaux mensuels 17 Articles spéciaux: Comptabilité nationale 36 Calcul de la consommation des principaux articles de nécessité en Norvège pour les anneés 1938-39, 1946 et calcul approximatif pour 1947 53 Investissement projeté pour l'anneé 1947 p..ans l'industrie et les usines d'électricité 63 Avis: Projets pour l'extension de la statistique officielle 99 Le Recensement 1946 101 La bibliothèque en 1946 102 Statistique actuelle: Salaires et nombre d'ouvriers d'etat en 1945 i 103 Salaires des ouvriers communaux l'automne 1946 109 Salaires des employés d'entreprises particulières en juillet 1946 110 Faillites et concordats préventifs ouverts 1936-46 117 Faillites et concordats préventifs terminés en 1946 118 Sociétés par actions registrées et émissions publiques en 1945 119 Automobiles, affaires (accidents, etc.) en 1946 120 Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et castors tués en 1945 121 Indice des prix de gros 122 Coût de la vie et prix de détail 124 Mouvement d'affaires du commerce de détail 130 Industrie laitière décembre 1946 - janvier 1947 132 Résumé des données mensuelles: a. Banques privées par actions 134 b. Caisses d'épargne (les plus grandes.). 135 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 136 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic pt recettes 138 Vente de la bière 138 Vente de l'eau de vie etc. 138 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 139 Publications nouvelles: Service vétérinaire 1944 156 Télégraphes et téléphones de l'etat 1944-45 156 Assurance-maladie nationale 1943 156 Aperçu de la situation économique en 1946 157 Commerce 1945 157 Grandes pêches maritimes 1943 157

Nr. 1-3. Statistiske meddelelser. Det hadde vært Byråets håp at Statistiske Meddelelser fra begynnelsen av 1947 igjen skulle kunne sendes ut hver måned som hensikten med Meddelelser egentlig er. Dessverre viser det seg at trykningsvanskene fremdeles er så store at det ikke vil bli mulig å gjennomføre en slik regelmessig utsendelse fra årets begynnelse. I stedet vil en foreløpig slake å sende ut et hefte hver tredje måned. Men vi håper senere i året å kunne komme over til to -månedlig utsendelse. I ethvert fall vil årgangen 1947 av Statistiske Meddelelser bli betydelig utvidd i forhold til de nærmest foregående årganger. Fra og med hefte 7-9 av 1946-årgangen har en ogsii, søkt å legge Meddelelser om noe, med den hensikt å gjøre tidsskriftet mere tjenlig for dem som vil forsøke å følge med i arbeidet med den offisielle statistikk i vårt land. Konjunkturtabellene ble lagt om en del, og den tekstlige analyse av den økonomiske utvikling ute og hjemme er igjen blitt en fast bestanddel av Meddelelser fra da av. Som for vil Meddelelser bringe de oppgaver om aktuell statistikk som bestandig er blitt gitt i Meddelelser, og disse oversikter vil bli samlet i en egen avdeling med overskriften: AKTUELL STATISTIKK. En vil videre forsøke å. bringe forskjellige spesialartikler om emner som er blitt undergitt en nærmere analyse i Byrået. I en egen avdeling med overskriften: MELDINGER, vil en gi korte beretninger om Byråets arbeid og om tiltak og undersøkelser som settes i verk. En tror det kan være nyttig at de som følger med i og bruker Norges Offisielle Statistikk har kjennskap til disse. Videre vil en i en avdeling med overskriften: NYE PUBLIKASJONER kort gjøre rede for de verker i serien Norges Offisielle Statistikk som etter hvert blir publisert. Ved å folge med i de meldingene som der gis, skulle interesserte til stadighet være i stand til å holde seg A, jour med nye ting som er kommet ut. De endringer som på denne måten er gjort i anlegget av Meddelelser betegner et forsok, men det er Byråets håp at Statistiske Meddelelser på den måten skal kunne bli et mer tjenlig tidsskrift. Byråsjef Kaare Petersen er redaktør av Statistiske Meddelelser. Arne Skaug.

1947. 2 Konjunkturoversikt. Verdensøkonomien er fremdeles preget av gjenoppbyggingen etter krigen. Det er full beskjeftigelse og livlig virksomhet i alle land, men utviklingen hemmes stadig på mange hold av dårlig tilgang på råstoff og av mangel på arbeidskraft. De største vansker for gjenoppbyggingen skyldes at behovet for varer er steget i ulike grad og på en slik måte at etterspørselen på mange områder ikke kan tilfredsstilles, selv om produksjonen ligger over førkrigsnivået. Mens det f. eks. i dag i De forente stater og i England produseres betydelig mer jern og stål enn i årene for krigen er det likevel stor mangel på stål og stålprodukter. Hvor det gjelder råstoff som kull hvor ekspansjonsmulighetene er mindre, er knappheten ennå mer iøynefallende. Produksjonsresultaene er meget ujevne. I De forente stater ligger kullproduksjonen 50 % over førkrigsnivået, mens den i Polen ligger om lag en tredjedel over. I Storbritannia ligger den 20-25 % under førkrigsnivået. Verdensproduksjonen av kull er større i dag enn den var i 1938. Men på grunn av den sterke ekspansjon i de kullkonsumerende næringer er behovet for kull relativt sett steget meget sterkere. Det er nettopp denne spenningen mellom det økte forbruk på en rekke områder og den begrensede tilgang på visse råmaterialer og hjelpestoffer som har skapt mange av de vansker industrien i alle land kjemper med. Når det gjelder å registrere det som er foregått statistisk, ligger en fremdeles overalt langt tilbake sammenliknet med førkrigsårene. Dels tar det lengre tid å utarbeide den nødvendige statistikk, dels gjør trykningsvanskene at tallene blir offentliggjort senere enn tilfellet var før krigen. For den som skal kommentere den siste tids økonomiske utvikling blir det derfor vanskelig skaffe det konkrete tallmateriale som er nødvendig for en slik analyse. På mange hold må derfor beskrivelsen ligge måneder etter de faktiske begivenheter. En kan til en viss grad hjelpe seg ved å bruke de dagsaktuelle markedsopplysninger som foreligger som basis for sin beskrivelse. Hvor farlig en slik metode kan være, ser en imidlertid av utviklingen i De forente stater siden nyttår. Ved. årsskiftet hadde en der en situasjon som på mange måter minnet om omslagsperioden fra høye til lavere priser. Det var opphoping av varelager hos detaljister og grossister, realisasjonssalg og midlertidig drastisk reduserte priser. Meget tydet derfor på at en sto umiddelbart foran nedgangen. Den senere utvikling bar imidlertid vist at usikkerheten på markedet var et meget kortvarig fenomen. I januar begynte prisene igjen å stige, og prisoppgangen har fortsatt inntil dette skrives. Nettopp fordi trykkingen går så sent er det også nødvendig å legge analysen ikke på de dagsaktuelle ting, men på de strukturelle forhold som kan få betydning for utviklingen fremover. I Byråets konjunkturoversikter har en til en viss grad måttet følge dette prinsipp. Etter hvert som det blir lettere å fb, trykt, vil en i større utstrekning enn nå kunne gå over til en mer fortløpende beskrivelse av den økonomiske utvikling i samfunnet.

3 Nr. 1-3. Under krigen ble som kjent produksjonen av en rekke viktige metaller økt sterkt. Det gjaldt først og fremst aluminium som trengtes i veldige mengder til flyfabrikasjonen og i krigsindustrien for øvrig, og dessuten magnesium som først og fremst ble brukt som legeringsmetall, men også i store mengder til brannbomber av forskjellige slag. Produksjonen av kopper og nikkel økte også, betydelig. Tinnproduksjonen og produksjonen av visse sjeldne legeringsmetaller gikk derimot ned fordi tilgangen av malm, særlig fra Osten, stoppet. Det var en alminnelig oppfatning i krigsårene at prisene på de fleste metaller ved krigens slutt ville synke sterkt fordi den oppdrevne produksjon ville være mer enn tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. For aluminium fikk en faktisk et prisfall. Prisen på aluminium som i 1938 i London lå på 96,9 pund pr. tonn, men under krigen var fastsatt til 108,6 pund pr. tonn, sank i løpet av siste halvdel av 1945 og 1946 og nådde i månedene mai august 1946 et lavpunkt på'. 67,5 pund pr. tonn. Siden den tid har det vært noen stigning, og prisen var i oktober 1946 igjen kommet opp i 72-7-0 pund pr. tonn. I februar i år var prisen 72-15-0 pund pr. tonn. I De forente stater har aluminiumsprisen vært atskillig jevnere. I 1938 lb', den på 82,4 poeng om en setter gjennomsnittet 1925 1934 =- 100. Under krigen sank aluminiumsprisen ned til 61,8 poeng i 1942 og har holdt seg der ut Aret 1946. For en rekke andre metallers vedkommende har det imidlertid i den siste tiden vært en ganske betydelig stigning i prisene. Under krigen ble metallprisene både i De forente stater og England holdt nede ved priskontrollens hjelp. Kopperprisene som i London i 1937 15', på' 107 poeng, om en setter gjennomsnittet 1925-1934 100, og i 1938 var nede i 81,7 poeng, la i alle krigsårene fast på 110,5 poeng. Først i april 1946 ble prisene satt opp ti1 124,1 og steg så til 174,6 i desember 1946. Utviklingen i De forente stater har vært parallell. Her var indeksen i 1937 113,5 (1925-1934 ----- 100). Under krigen ble prisene låst fast på 101,7. Dette nivået ble holdt til juni 1946, da prisene kom opp i 121 og i juli i 121,8. Det nivået ble holdt inntil oktober. I november og desember i fjor var det imidlertid en ny sterk stigning til 145,8 og 165,3 poeng. En kan gå gjennom metall etter metall på samme måten og finne liknende resultater. Sink som i 1940-1944 lå på 116,2 poeng i London, var i desember 1946 steget til 248,3 poeng. I De forente stater var stigningen fra 155,4 til 197,9 i desember 1946. For bly var oppgangen i London fra 123,9 i krigsårene til 272,6 i desember 1946. For tinn var oppgangen fra 132,1 til 182,4. I De forente stater lå derimot prisene på tinn så sent som i oktober 1946 ennå på samme nivå som under krigen, nemlig 114,9. Opphevelsen av priskontrollen i november førte imidlertid også her til en kraftig oppgang i prisene. Indeksen for desember viste således 154,6. Nikkel har hatt en noenlunde jevn prisutvikling i krigsarene og etter. I London har prisindeksen både under krigen og i etterkrigstiden ligget uforandret på 101 (1925-1934 100), mens den i De forente stater, om en bruker samme basisperiode, lå på 100 inntil oktober 1946. I november var tallet 102 og i desember 110.

1947. 4 DE FORENTE STATER Prisutviklingen i De forente stater har igjen vist en tydelig stigende tendens. Etter den oppgang som fulgte priskontrollens opphevelse i første halvdel av november i fjor, stanset prisstigningen, og prisene holdt seg i desember og første del av januar noenlunde stabile. Først i de siste dager av januar viste prisene igjen tegn på oppgang, og stigningen har siden fortsatt med stigende styrke. Indeksen for engrosprisene og for leveomkostningene foreligger ennå ikke for de første måneder av 1947, men en kan få et inntrykk av den utvikling som har funnet sted ved å se på Moody's dagsprisindeks for råvarer som beskriver prisutviklingen fra dag til dag. Når en studerer denne råvareindeksen må en. imidlertid were klar over at utslagene her er sterkere enn utslagene i både engrosprisindeksene og leveomkostningsindeksene. Den 29. juni i fjor, umiddelbart før prisloven første gang midlertidig ble satt ut av kraft, lå tallet på 289,7 poeng (31. des. 1931 = 100). Etter prisstigningen i juli, da prisloven midlertidig var opphevd i nesten 4 uker, steg prisindeksen til 356,3 poeng. Virkningene av den gjeninnførte modifiserte prislov kom til uttrykk i indeksen som en svak nedgang i prisene. Men den 4. september i fjor la indeksen fremdeles 13 % over nivået den 29. juni. I løpet av september og oktober foregikk det imidlertid en ny stigning, og indeksen lå i begynnelsen av november på mellom 350 og 360 poeng. Den fullstendige opphevelse av priskontrollen den 7. november brakte på ny prisene oppover til 376,9 poeng den 20. november. Tallet holdt seg så konstant i desember måned, og det var som tidligere nevnt den gang meget som tydet på at en hadde nådd toppen på priskurven. I slutten av januar i år begynte prisene imidlertid ennå en gang å stige og var den 26. mars" kommet opp i 431,8. Det siste tall en har viser en indeks på 414. Det er en oppgang på nesten 50 % over tallet for 29. juni i fjor. Den siste tids prisstigning er ennå ikke kommet til uttrykk i engrosindeksene og leveomkostningsindeksene. Derimot har en nå fått mer detaljerte opplysninger om den virkning opphevelsen av priskontrollen i fjor hadde på engrosprisene og leveomkostningene. Som kjent foregikk opphevelsen av priskontrollen i flere ledd. I juli hadde en en kortere periode uten noen gyldig prislov, og den nye prislov som ble innført i slutten av juli fritok en rekke landbruksprodukter fra priskontrollen. Endelig b1.-3 loven helt opphevd den 7. november, bortsett fra kontrollen på husleie, sukker og ris. I perioden fra 29. juni til 9. november steg engrosprisene med 19,6 % mens de i den påfølgende periode fra 9. november til 28. desember steg med ytterligere 3,6 %. Utviklingen innen de enkelte grupper har imidlertid vært meget forskjellig. For matvarer som vesentlig besto av farmprodukter var stigningen i den første periode 43,3 %, mens det i den annen periode fra 9. november til 28. desember var en nedgang på 2 %. For en så viktig varegruppe som metaller og metallprodukter var stigningen derimot i første periode bare 2,5 %, mens den i den siste periode var 17 %. For bygningsmaterialer hadde en en liknende utvikling om enn

5 Nr. 1-3. mindre markert, idet prisene i perioden 29. juni til 9. november steg med 7,4 %, k mens de i perioden 9. november til 28. desember steg med 10,4 %. Den svake stigning i første periode for disse og en rekke liknende varer hadde selvsagt sin bakgrunn i den fortsatte priskontroll. Prisstigningen etter 9. november ma derfor ses som en tilpassing av disse spesielle prisene til det alminnelige prisnivå. Fremdeles er det imidlertid forholdsvis stor ujevnhet i prisene. Mens prisene på alle varer i 1946 steg med 30,5 %, steg gruppen matvarer med 45,3 %, mens en slik gruppe som brensel og elektrisitet bare steg med 13,7 %. En del av denne differansen skyldes varige endringer i prisstrukturen i De forente stater, men til en viss grad skyldes utviklingen også at enkelte prisgrupper viser større treghet enn andre. En må derfor regne med en fortsatt tilpassing i tiden fremover. En har nå også oppgaver over leveomkostningene i de par første måneder etter priskontrollens opphevelse i november. Indeksen for leveomkostninger med gjennomsnitt 1935-1939 100, som i august 1939 var 89,6 og i januar 1941 100,8, var ved Japankrigens slutt kommet opp i 129 poeng. Så lenge priskontrollen sto ved makt holdt indekstallet seg praktisk talt uforandret, men siden juli 1946, da loven midlertidig ble satt ut av kraft, har det vært en påtagelig stigning. Fra juni til juli 1946 steg således indeksen med 6 % til 141 poeng. Til tross for at priskontroll ble gjeninnført fortsatte stigningen om enn i noe svakere grad. Fra august til oktober steg således tallet fra 144,1 til 148,6 poeng. I første halvdel av november ble priskontrollen som nevnt fullstendig opphevd, men tross det kan en ikke spore noen vesentlig endring i utviklingen i november og desember. Leveorakostilingene fortsetter tvert imot å stige i omtrent samme tempo. Indeksen var 153,2 i november og 153,3 poeng i desember. Det er først og fremst matvareprisene som har brakt indekstallet i været. Mens indeksen for matvarer i august 1939 var 93,5 poeng, var den før priskontrollen ble opphevd midlertidig i juni 1946 145,6. Matvarer ble som kjent stort sett fritatt for priskontroll da den nye lov ble gjennomført i slutten av juli 1946, og resultatet var en sterk stigning i sommer- og høstmånedene i fjor. Fra juni til juli gikk således indeksen opp med 13 %, og i hele tidsrommet juni til november, da matvareindeksen nådde sitt høydepunkt med 187,7, var det en stigning på 30 %. I desember måned kunne en imidlertid spore et omslag i matvareprisene, idet indeksen gikk ned ubetydelig til 185,9. Den usikkerheten som har vist seg når det gjelder matvareprisene skyldes utvilsomt at prisene er presset altfor høyt opp sammenliknet med prisene på en rekke andre produkter. Med den store produksjon av landbruksvarer amerikanerne nå har, er det vel trolig at førkrigsforholdet mellom matvareprisene og andre omkostninger etter hvert igjen innstiller seg. For klær har en hatt en liknende utvikling som for matvarer. Prisene på klær steg fra 100,3 i august 1939 til 157,2 i juni 1946. Siden den tiden har det vært en ytterligere stigning på 12 % til 176,5 i desember 1946. En likaende

1947. utvikling har en også for husgeråd, møbler o. 1., som frem til desember 1946 var steget med om lag 77 % over august 1939. 190 180 170 160 150 140 Levekostnader i U. S. A. i 945-1946 1935-1959=100 T- IIIIIIII...,.... f 11111111 1<icEr --r-r- Matvarer... 11,, --.- II" IIII 111 11111W v Ill, 190 i,... 180.. 170 160 1 50 140 130 ''... #.1" Total 150 120 120 110 Huai& 1-110 100 loo J FNAAMJJ AS'ONDJ FMANAJ J ASOND 94519 46 Tegningen viser tallene for leveomkostningene i De e forente stater frem til utgangen av 1946. Det foreligger nå tall for de to første måneder av året 1947. Mens totaltallet i desember 1946 var 153,3, har det vært en ubetydelig nedgang i leveomkostningene til 153,1 i januar og 152,8 i februar 1947. Nedgangen skyldes nesten utelukkende reduksjonen i matvareprisene. Indeksen for matvarer gikk ned fra 185,9 i desember til 182,3 i februar. Indeksen for klær fortsatte derimot stigningen fra 138,3 i desember til 142,1 i februar. De øvrige del-indekser viste bare ganske små bevegelser i de to første måneder av året. At ikke totalindeksen for leveomkostningene er steget sterkere skyldes først og fremst de kontrollerte husleiene og de lave utgifter for gass og elektrisitet. Til tross for den enorme etterspørsel etter husrom har myndighetene, iallfall tilsynelatende, greid å holde husleienivået praktisk talt konstant siden 1941. Utgiftene til gass og elektrisitet er endog sunket noen få prosent i dette tidsrommet. Som kjent er husleien ennå kontrollert i De forente stater, og en må derfor kunne vente at prisene her holder seg på det nåværende nivå så lenge det ikke blir noen endring i priskontrollen på dette område. Det er imid-

7 Nr. 3. lertid nå forslag oppe i kongressen om å heve husleien med den begrunnelse at det lave leienivå umuliggjør nybygging av hus, fordi leieinntektene p langt nær dekker omkostningene ved nybygg. Det foreslås i første omgang at det tillates en heving av husleiene O. 10 % for at husleieprisene til en viss grad skal komme opp på nivå med de øvrige priser. For gass og elektrisitet er forholdet det at prisene fastsettes av myndighetene etter spesielle regler. Disse bestemmelser har vært gjeldende siden lenge før krigen, og er altså ikke en del av krigstidens prispolitikk. En må også her vente en tilpassing oppover fordi de selskaper som leverer gass og elektrisitet, i lengden vanskelig kan greie sine forpliktelser, om de ikke får møte de høyere drifts omkostninger og fremfor alt de sterkt økte anleggsutgifter ved høyere priser. Det er viktig å legge merke til dette trekk. Selv om utgiftene til mat og klær sannsynligvis vil synke når etterkrigstidens abnorme behov er tilfredsstilt og det blir mer balanse mellom tilbud og etterspørsel, så vil hevingen av husleie, brensel- og lysutgiftene presse leveomkostningene oppover. Spredningen omkring totalindekstallet vil bli mindre, men tallet i seg selv vil muligens ikke komme til å vise så stor nedgang som en reduksjon i vareprisene alene ville kunne antyde. Den amerikanske prisstigningen vil naturlig nok få atskillig betydning for alle de land som nå foretar store oppkjøp i De forente stater. Det kan være nyttig her som en illustrasjon å sammenlikne prisene i Norge og i De forente stater før krigen og i dag. I 1938 var det amerikanske engrosprisnivå 79 poeng (1926 = 100), mens det norske var 100 (1938 = 100). Fram til frigjøringen var det norske prisnivå steget med 79 %, mens det amerikanske engrosprisnivå bare var steget med 34 %. Prisene i Norge var altså steget 45 % mer enn i Amerika. Samtidig var imidlertid kronens verdi sunket sammenliknet med. dollarens med om lag 24 %. Til tross for at kronens verdi var sunket var imidlertid, som det fremgår av tallene, prisene i Norge steget så meget kraftigere at kronen, sammenliknet med 1038, var betydelig overvurdert i forhold til dollaren. Legger en kjøpekraftsparitetene til grunn burde kursen ha vært om lag 5,40 kr. pr. dollar. Siden sommeren 1945 er imidlertid de amerikanske engrosprisene steget ganske kraftig, mens de norske på den annen side bl. a. som følge av subsidiene er gått ned. Fram til januar 1947 hadde det derfor siden 1938 vært en stigning på 80 % i det amerikanske engrosprisnivå og en stigning på 70 % i det norske. Relativt var altså prisene i Amerika på det tidspunkt høyere enn de var i 1938, og til dette kom at kronens verdi som nevnt var redusert med 24 %. For å opprettholde kjopekraftspariteten med 1938 skulle dollaren på dette grunnlag bare kostet 3,82 kroner. Nettopp fordi prisene har variert forskjellig i de to land, mens vautakursene har vært holdt konstante, bortsett fra endringen i mai 1945, er det oppstått et misforhold, hvor dollaren, om en bare regner på grunnlag av vareprisene, er blitt overvurdert i forhold til den norske kronen. At dollaren fremdeles etterspørres i så store mengder at det er nødvendig å fortsette en streng rasjonering, skyldes selvsagt at det amerikanske marked er så meget.mer leveringsdyktig enn det europeiske og spesielt

1947. 8 det norske. Uansett hvor meget dollaren blir overvurdert vil det, i den situasjon en i dag har i Norge, være stor etterspørsel etter denne valuta til dekking av innkjøp av absolutt nødvendige maskiner og utstyr som ikke kan kjøpes andre steder enn i De forente stater. Virkningene av dollarens overvurdering blir derfor ikke først og fremst en innskrenking i etterspørselen etter dollar, men at de norske dollarresurser rekker kortere, slik at den innførte mengde fra De forente stater under ellers like forhold nødvendigvis blir mindre. FINNLAND I september 1944 ble det sluttet våpenstillstand mellom Finnland og Sovietsamveldet. For Finnland førte dette med seg gjennomgripende forandringer både ph', det politiske og økonomiske område. En skal her gi en oversikt over den økonomiske utviklingen i landet fra våpenstillstanden og fram til slutten av 1946. Jordbruket ble forsømt under krigen. En regner med at det vil kreve om lag 30 millioner arbeidsdager 6, drive jorda fram igjen til førkrigskvalitet. Mangel på trekkraft, gjødning m. v. har hittil gjort det umulig å sette full kraft i dette arbeidet. Husdyrtallet var i 1946 ca. 15 % lavere enn før krigen, men fôrmangel og andre forhold har redusert produksjonen av melk og kjøtt til 60 % av førkrigstidens. I tillegg til disse vanskene har dårlige værforhold de siste somrene satt utbyttet ytterligere ned. I 1946 var således høstutbyttet mindre enn noe år under krigen. Dette har bl. a. gjort det nødvendig å innføre rasjonering av poteter, som tidligere har vært omsatt fritt. Det dominerende problemet for finsk jordbruk etter krigen har imidlertid vært den såkalte #kolonisasjonspolitikken». Fra de landområdene som ved våpenstillstanden ble avstått til Sovjetsamveldet flyttet om lag 400 000 mennesker inn i Finnland. For å skaffe nytt levebrød til denne folketilveksten ble det bl. a. gjennomført en omfattende oppdeling av alle store jordeiendommer og utdeling av de nye småbrukene til folk østfra. Samtidig fikk en stor del av de jordbruksarbeiderne som ble arbeidsløse ved oppstykkingen av godsene, tildelt seg småbruk. I forbindelse med denne kolonisasjonen oppsto også behov for en meget betydelig husbygging. En regner med at det i 1946 ble oppført ca. 7 000 bygninger på de nye brukene, og i 1947 er det planlagt bygd ytterligere ca. 16 000. Knapphet på kapital, materialer og arbeidskraft har vært og er fremdeles et alvorlig problem for koloniseringen. I skogbruket har avvirkingen ligget betydelig under førkrigstidens, som følge av mangel på arbeidskraft, transportmidler m. v. Behovet av skogbruksprodukter først og fremst til brensel er på den annen side langt større enn noen gang før. Omleggingen til fredsproduksjon førte med seg en ganske sterk nedgang i produksjonen høsten 1944. Nedsatt arbeidseffektivitet virket i samme retfling. Utover i 1945 la produksjonen fremdeles lavere enn under krigen, men mot slutten av året inntrådte en bedring som siden har fortsatt. I 1946 har

9 Nr. 1-3. særlig eksportindustrien tatt seg bra opp. Men fremdeles ligger industriproduksjonen_ betydelig under nivået fra førkrigsårene. Dette skyldes i første rekke mangel på råvarer, brensel og arbeidskraft, men også at arbeidseffektiviteten ennå ligger lavere enn for krigen. Erstatningsleveransene til Sovjetsamveldet har fort til en omfattende omlegging av finsk industri. Ifølge våpenstillstandsavtalen skal Finnland erstatte de skader som landet under krigen påførte Sovjetsamveldet med et beløp på 300 millioner dollars, som skal betales i løpet av 8 år (opprinnelig fastsatt til 6 år) med varer av forskjellig slag, trevarer, cellulose, papir, skip, maskiner m. v. Til dette kom de såkalte <Testitusjonsbetalinger», som beløp seg til 22 millioner dollars, og var erstatning for den eiendom som under krigen ble ført fra Sovjets område til Finnland. Dette siste beløpet skulle være betalt innen utgangen av 1946. Som prisgrunnlag ble fastsatt prisene på verdensmarkedet i 1938 i dollars, med et tillegg på 15 % for maskiner, skip m. v. og på 10 % for. ferdigvarer. De samlede erstatningsleveransene ble fordelt med en tredjepart på produkter fra skogsindustriene og resten IA verkstedsindustrien skip, kabelprodukter, maskiner osv. Finnlands eksportindustri var imidlertid tidligere dominert av skogsindustriene. Produkter fra denne industri representerte for krigen over 80 % av den samlede eksportverdi. Verkstedsindustrien hadde derimot en svak stilling. Eksporten av verkstedprodukter omfattet for krigen bare 4 % av totaleksporten, og samtidig ble det innført maskiner m. v. til et beløp som utgjorde femteparten av landets samlede innførsel. Etter avtalen med Sovjetsamveldet skulle til å begynne med det meste av erstatningsleveransene bestå av produkter fra skogsindustrien, men etter hvert skal en stigende del falle på, metallindustrien. For å kunne oppfylle erstatningsforpliktelsene har det derfor vært nødvendig gå til store utvidelser. innenfor metallindustrien. Mens denne industri i årene 1936-38 i gjennomsnitt sysselsatte vel 40 000 arbeidere, er tallet nå steget til ca. 70 000; og ytterligere utvidelser er planlagt. Byggevirksomheten har vært liten etter krigen, først og fremst p5 grunn av materialmangel. Det har vært gitt prioritet til gjenreisingen i Nord-Finnland., til husbygging i forbindelse med koloniseringen, og til fabrikker som er nødvendige for erstatningsleveransene. Handelsflåten har fått sin tonnasje redusert til om lag tredjeparten av det den var før krigen. Ved våpenstillstanden ble praktisk talt alle handelsforbindelser med utlandet brutt. I desember 1944 kom imidlertid handelen i gang igjen med Sverige og Sovjetsamveldet, og i løpet av 1945 ble det sluttet nye handelsavtaler med en rekke land. Importoverskuddet under krigen gikk i 1945 over til et meget betydelig eksportoverskudd, som imidlertid først og fremst skyldtes erstatningsleveransene. Av en samlet utførselsverdi på ca 14 000 millioner mark skrev ca. 8700 millioner seg fra varer levert som krigserstatning. Den del av utførselen som medførte inntekter for landet var ca. 1 600 mill, mark mindre

1947. 1 0...,.. 1 enn innførselen. I 1946 fant det imidlertid sted en meget sterk øking både i den inntektsbringende eksport og i importen. I manedene januar oktober 1946 ble det bortsett fra erstatningsleveransene utført varer til en verdi av 17,6 milliarder mark, mot bare 2,9 milliarder i samme tidsrom 1945. For innførselen var verdien 19,5 milliarder mark i januar oktober 1946, mot 4,4 milliarder i de samme månedene i 1945. Av stor betydning for denne gunstige utviklingen har det vært at en har oppnådd en rekke betydelige kreditter i utlandet. Finnland gikk ut av krigen med ca. 80 000 falne og ca. 20 000 invalider. I tillegg til disse store tapene har nativitetsutviklingen vært slik at det i en årrekke fremover vil were betydelig reduserte årsklasser som kommer i arbeidsfør alder. På den annen side er behovet for arbeidskraft i dag langt større enn for krigen, som følge av gjenoppbyggingen i Nord-Finnland, koloniseringen, utvidelsene innenfor visse industrigrener, brenselsavvirkingen, gjennomføringen av sosiale reformprojekter osv. Alt dette gjør mangelen på arbeidskraft særlig på fagarbeidere av forskjellig slag til et dominerende problem i finsk økonomisk politikk i dag. Det er karakteristisk for arbeidskraften i Finnland i dag, at den er meget lett-bevegelig. Tyngdepunktet for den produktive virksomhet er mer og mer forskjøvet mot de industrier som arbeider med erstatningsleveransene, og hvor lønningene har ligget høyest, f. eks. verkstedsindustrien.. Dette har ytterligere skjerpet arbeidskraftsproblemet for andre industrigrener, som f. eks. tekstilindustrien. Det har vært drøftet en lang rekke tiltak for å bedre forholdene på arbeidsmarkedet. Forlenget arbeidstid, arbeidsplikt, tvungen overføring av arbeidskraft fra visse områder til andre, deltidsarbeid for kvinner og andre tiltak for å øke kvinnenes deltakelse i arbeidslivet osv. Prisnivået i Finnland steg under hele krigen. Fra 1942 var imidlertid stigningen mdrkbart svakere. Ved våpenstillstanden i september 1944 hadde levekostnadsindeksen nådd tallet 220 (1935 ----- 100), mens engrosprisindeksen lå på 296 for innenlandske varer og på 338 for importvarer (samme basis). Allerede i desember satte det inn en sterk stigning i importprisindeksen. Levekostnadsindeksen holdt seg praktisk talt stabil i noen måneder, men utpå våren slo prisstigningen igjennom også her. Fra da av har prisutviklingen i Finnland hatt et sterkt inflasjonistisk preg. Levekostnadsindeksen steg i 1945 med 99 % mot bare 3 % i 1944, og hadde i desember 1945 nådd et tall på 440. Stigningen fortsatte i 1946, men fra juli har den vært forholdsvis svak. I september og oktober 1946 lå levekostnadsindeksen på 511. Under krigen var det i første rekke budsjettunderskuddet som ble av betydning for endringene i pengeverdien. Etter våpenstillstanden har imidlertid arbeidslønningene hatt en avgjørende innflytelse på prisnivået. Dessuten har krigserstatningsproduksjonen hatt en viss inflatorisk effekt, fordi det ved denne produksjon ble skapt inntekter uten en tilsvarende øking av den disponible varemengde. Forsyningssituasjonen i Finnland var meget vanskelig hosten 1944,

11 Nr. 1-3. og da samtidig arbeidernes inntekter var blitt redusert ved at spesialakkorder og overtidsfortjeneste fra krigsårene falt bort, ble det reist krav om lønnsforhøyelser. Etter en forholdsvis liten lønnsøking i desember 1944, ble det allerede i januar 1945 gjort vedtak om at arbeiderne skulle ha full kompensasjon for prisstigningen. Utover våren kom det fart i lønnsjusteringene, og konkurransen mellom forskjellige industrigruppers arbeidere for å oppnå de største fordeler satte i gang en slags kumulativ prosess langs hele lønnsfronten. For å oppnå en stabilisering ble det i juni 1946 satt i kraft nye bestemmelser om regulering av lønningene. Gjennom disse bestemmelsene ble det fastslått et lønnsnivå som gjennomsnittlig lå nesten dobbelt så høyt som foregående års. I virkeligheten ble imidlertid forskjellen enda større. De nye bestemmelsene ble nemlig gjennomgående tolket på en slik måte at lønningene steg mer enn forutsatt, og lønnsnivået ble ytterligere hevd ved at lønningene i de industrier som arbeidde med erstatningsleveranser ikke var underlagt kontroll. Etter de oppgaver som foreligger var lønnsstigningen fra 1944 til september 1945, da lønnsjusteringen stort sett var ferdig, i gjennomsnitt over 100,/o, og i visse tilfelle, f. eks. for ufaglærte arbeidere, ca. 200 %. I første halvår av 1945 fant det utvilsomt sted en forbedring av arbeidernes reallønninger. Det lyktes imidlertid ikke å hindre at lønnsøkingen slo ut i stigende priser, og reallønnsøkingen ble derfor av kort varighet. Prisstigningen forte til at en flere ganger fant å måtte gå til forandringer i lønnsbestemmelsene fra juni 1945. Ved disse forandringene ble lønnsnivået og deretter også prisnivået presset ytterligere opp, og det oppsto et kappløp mellom lønninger og priser som truet med å ville utvikle seg til en uhemmet inflasjon. Utover våren 1946 var situasjonen meget kritisk. Utviklingen i løpet av siste halvår 1946 tyder imidlertid på at en har vært i stand til å stanse inflasjonen. Dette skyldes en rekke forskjellige faktorer: I slutten av juni ble det sluttet en 6 måneders såkalt <(borgfred» på pris- og lønnsfronten, kontrollen med priser og inntekter er blitt mer effektiv, produksjonsog distribusjonsapparatet er effektivisert, den store utvidelsen av utenrikshandelen har redusert vareknappheten og fort til en betydelig øking av produksjonen på en rekke områder. Ved årsskiftet 1946-47 ble det satt i verk en alminnelig prisnedsetting på 5 %. Næringslivets kredittbehov var ubetydelig under krigen, og på tross av stor opplåning fra statens side var derfor pengemarkedet rommelig. Denne tendensen gjorde seg også gjeldende den første tiden etter våpenstillstanden. I desember 1944 inntrådte det imidlertid en stramning, som holdt seg til i september neste år. Den nye situasjon på pengemarkedet var en naturlig følge av den Ate etterspørselen etter kapital på grunn av gjenreisingen, koloniseringen, investeringene i krigserstatningsindustrien, pris- og lønnsstigningen m. v, og ble ytterligere skjerpet av publikums uvilje mot å plasere penger i bankene på grunn av inflasjonsfaren. Bankenes innlån økte derfor langsommere enn tidligere, mens utlånene steg sterkt. Seddelomløpet viste i denne perioden 6g stigning. I september 1945 forte ryktene om en forestående seddel-

1947. 12 ombytting til et nytt omslag i utviklingen. Publikum forte sine overflødige sedler til bankene, og seddelomløpet gikk ned. Særlig sterkt kom denne tendensen til syne i de siste dagene av desember. Innlånsoverskuddet viste rekordmessige tall i desember, fordi bankene ikke våget og heller ikke ville ha kunnet lane ut de mottatte midlene. Seddelombyttingen foregikk på den måte at større pengesedler ved Arsskiftet mistet 50 % av sin pålydende verdi som betalingsmiddel. En halvpart av hver seddel ble innlevert på, bestemte mottagelsessteder den annen halvpart og alle mindre sedler gjaldt midlertidig som betalingsmiddel, men skulle før en fastsatt dag byttes i nye sedler. Verdipapirer og bankinnskudd over en viss størrelse skulle også anmeldes til myndighetene. Seddelomløpet steg på ny hurtig etter innløsingen, og nådde i september og oktober 1946 nye rekordtall. Det var også, betydelig stigning i bankenes inn- og utlån i 1946. Særlig gjaldt dette utlånene, som følge av den alminnelige aktivitetsøking i næringslivet. Valutakursene ble holdt praktisk talt stabile under krigen. Det oppsto etter hvert en viss spenning mellom den finske marks indre og ytre verdi, men dette spilte mindre rolle så lenge forbindelsen med utlandet var av forholdsvis lite omfang, og både eksport, import og valutaforhold var underlagt regulering. Da utenrikshandelen begynte b., ta seg opp igjen under friere former i begynnelsen av 1945, og da det finske prisnivået samtidig begynte å stige meget hurtigere enn før, ble det imidlertid nødvendig å, gå til kursforandringer. I løpet av sommeren og høsten 1945 ble kursen på den finske valuta satt opp tre ganger, med i alt 176 %. Etter oktober 1945 har kursene vært uforandra. Finnlands Banks utlånsrente har vært uforandret helt fra 1934. Ellers har det imidlertid etter våpenstillstanden overveiende vært stigende tendens i rentenivået. Aksjekursene som hadde sunket noe etter våpenstillstanden, steg meget sterkt våren og sommeren 1945, og omsetningen på fondsbørsen var rekordmessig. Det var stor nystarting av selskaper, og på grunn av den synkende pengeverdi fant det også sted en betydelig utvidelse av aksjekapitalene i gamle selskaper. Inflasjonsfrykten gjorde at publikum gjerne ville anbringe sine midler i realverdier, og dessuten drev en rekke stone selskaper oppkjøp av aksjer for unngå å måtte gi fra seg egne aksjer til betaling av den skalte 4f ormögenhetaverlåtelsesskatt». Hosten 1945 inntraff et sterkt kursfall for aksjer, og i 1946 har aksjekursene vist en svingende, men stort sett synkende tendens. Statens utgifter har weft større etter kapitulasjonen enn under krigen. Det skyldes en rekke forhold bl. a. pris- og lønnsstigningen, utgifter i forbindelse med folkeflyttingen, kolonisasjo.nspolitikken, krigserstatningene, forsyningene osv. Det har vært en del øking i visse skatter og avgifter og en betydelig opplåning, men på, tross av dette har staten vært nødt til forts att å dekke en del av sine utgifter ved kreditt i sentralbanken. I 1945 beløp denne kreditt seg til 850 millioner mark, mot 1800 millioner i 1944. Ved utgangen av 1945 hadde staten opptatt kreditt i Finnlands Bank til i alt noe over 18 milliarder mark. Forhøyelsene av valutakursene førte til sterk stigning i tallene

1 3 Nr. 1-3. for den utenlandske gjeld. Den samlede statsgjeld steg fra ca. 65 milliarder mark ved våpenstillstanden til 85,5 milliarder ved utgangen av 1945, og var ved utgangen av oktober 1946 kommet opp i vel 104 milliarder mark. Alt i alt har den økonomiske utviklingen i Finnland etter våpenstillstanden vært preget av mange vansker og en betydelig usikkerhet. Myndighetene,har imidlertid etter hvert klart å få utviklingen under kontroll, og selv om det stadig eksisterer en fare for tilbakeslag, skulle det være bra muligheter for å komme inn i mer stabile forhold i tiden fremover. NORGE Den økonomiske utvikling har tross de ugunstige værforhold i de siste måneder vist en fortsatt jevn bedring. Varetilgangen er imidlertid ennå ikke tilstrekkelig til at den til de gjeldende priser kan absorbere hele inntektsstrømmen. En har derfor en fortsatt øking i den ledige kjøpekraft. Seddelomløpet som ved utgangen av februar 1946 var 1 477 millioner kroner var ved utgangen av februar i år 1 814 millioner kroner. Det er en stigning på 337 millioner kroner eller 23 %. Det siste tall som foreligger viser et seddelomløp på 1 808 millioner kroner. Samtidig har det vært en del oppgang i publikums innskudd i bankene. Dette kommer imidlertid ikke umiddelbart til syne i banktallene. Mens de samlede beregnede innskudd på alle konti i alle banker i januar 1946 var 7 700 millioner kroner, var det tilsvarende innskudd i januar 1947 7 564 millioner. Tar en imidlertid hensyn til at det i mai måned i fjor ble overført om lag 500 millioner kroner i riksinnskudd fra bankene til Norges Bank, får man en faktisk stigning i innskuddene i løpet av 12 måneder på, om lag 300 millioner. Den samlede kjøpe -,kraftsøkingen skulle derfor i løpet av året utgjøre vel 600 millioner kroner. Bankenes utlån eksklusive pantelån har i det siste år vist en forholdsvis sterk stigning. I januar 1946 utgjorde de samlede utlån i banker og sparebanker 952 millioner kroner, mens de i januar i år var steget til 1 610 millioner kroner. Prisutviklingen har i Norge vært dominert av subsidiepolitikken. Dette kommer først og fremst til uttrykk i levekostn.adsindeksen som i november i fjor var kommet opp i 161,2 poeng eller 0,4 poeng over det kritiske tall 160,8, som ifølge avtalen mellom Landsorganisasjonen og Arbeidsgiverforeningen representerer reguleringstallet for lønninger. Reguleringstidspunktene er som en vet 15. august og 15. februar, og det høye indekstallet for november fikk derfor ingen innflytelse på lønningene. En var imidlertid den gang klar over at indeksen ville komme til å stige i de kommende måneder, dels på grunn av sesongmessig oppgang i prisene på en rekke jordbruksvarer som poteter, dels fordi syketrygdens premier fra årsskiftet ville bli hevd ganske betydelig. En av hovedårsakene til oppgangen fra oktober til november var økingen i brennevinsprisene, og ved en avtale mellom Regjeringen og Landsorganisasjonen ble det bestemt at stigende leveomkostninger som følge av økte brennevins priser ikke skulle danne basis for lønnskrav. Siden desember har Byrået derfor hver måned foruten den ordinære indeksen regnet ut en indeks hvor brennevinsomkostningene er blitt holdt på oktober 1946-nivået.

1947. 14 Selv bestemmelsene om brennevinsprisene var ikke tilstrekkelig til å holde indeksen under det kritiske tall 160,8, og det ble derfor gitt økte subsidier bl. a. ved en reduksjon på 50 cyc, i prisen på dongeriklær og ved en nedsettelse av sukkerog kaffeprisene. Resultatet av disse tiltakene var at Byråets indeks, som i desember var 161,3, i januar falt til 160,0, mens den i februar igjen steg til 160,5 poeng. Regner en ut indeksen på grunnlag av oktoberprisene for brennevin, blir tallet i januar 159,4 og i februar 159,8. Engrosprisene blir på samme måte soin leveomkostningene påvirket av subsidiene fordi tilskuddene også influerer på engrosprisindeksen. Indekstallet for 15. februar var 171,3 poeng mot 170,8 i januar og 172,6 i desember i fjor. Produksjonsindeksen viser at den industrielle produksjon fortsatt ligger meget godt an. Indekstallet for januar var 109 poeng mot 108 poeng i desember. Produksjonen er fortsatt størst i hjemmeindustriene, mens eksportindustrien fremdeles ligger omtrent på samme nivå som i siste halvdel av 1946. Sammenlikner en gjennomsnittet for hele året 1946 med gjennomsnittet for året 1945, viser den industrielle produksjon alt i alt en stigning på 42 %. Hjemmeindustrien viser her en oppgang på 40 %, mens stigningen for eksportindustrien, som lå svært langt nede i 1945, er 50 %. Den lave produksjon i eksportindustriene er et av de mørkeste trekk i det økonomiske bildet i Norge. If ølge de opplysninger som foreligger, gikk valutareserven i løpet av siste halvdel av 1946 ned med om lag 650 kroner. Finansdepartementet regner nå at alle valutareserver vil være disponert i løpet av inneværende år. Hvis ikke eksporten øker betydelig eller staten kan reise betydelige lån i utlandet til finansiering av fortsatt import, vil landet i det kommende år kunne bli stilt overfor spørsmålet om en drastisk nedskjæring av innførselen. I forbindelse med valutasituasjonen kan det ha interesse å se litt nærmere på to av våre viktigste valutaskapende industrier, fiskeriene og treforedlingsindustrien. Utførselen i alt viste i 1946 atskillig gunstigere tall enn en på forhånd hadde ventet. Verdien av den samlede utførselen for året var 1 200,5 millioner kroner. Utførselen av fisk og hermetikk utgjorde 316,4 millioner kroner eller 26,3 % av totalen, mens utførselen av papir og papirmasse utgjorde 324,4 millioner kroner eller 27 % av den samlede utførselen. Tilsammen representerte disse to eksportnæringer 53,3 % av den samlede utførselen. I mellomkrigsårene var det først og fremst avsetningsmulighetene som bestemte det kvantum fisk og treforedlingsprodukter som ble utført. I dag er det derimot råstofftilgangen som blir bestemmende for utførselsvolumet. Skal en dømme om den mulige eksportutvikling i 1947 for disse viktige varegruppers vedkommende, må', en derfor studere tilgangen på råstoff. For fiskens vedkommende bar tilgangen vært betydelig bedre i år enn i fjor. Som kjent har det i år vært nesten rekordfiske. Av storsild og vårsild var det inntil 2. mars 1947 oppfisket 4 34 million hl, mens det i samme tidsrom i 1946 bare var fisket 2,4 millioner hl. Fangsten i år representerer en stigning på 88 %. Av dette kvantum var nesten 850 000 hl eksportert, mens 1 million hl ble saltet. 138 000 hl gikk til hermetikkfabrikkene, og sildoljefabrikkene fikk 2,4 millioner hl.

tt, 15 Nr. 1-3. Skreifisket har også satt rekord i år med en oppfisket mengde til 1. mars på 82 470 tonn mot 55 683 tonn opptil samme dato i fjor. Det er en stigning i kvantum på 48 %. Disse to fiskesortene ga i 1946 til sammen en eksportverdi, bortsett fra sildoljen og sildmelet, på, 180 millioner kroner. Under forutsetning av noenlunde samme priser som i fjor skulle en for disse fiskesortene i år iallfall kunne regne med mellom 250 og 300 millioner kroner. Setter en verdien av de øvrige fiskesorter, som i 1946 utgjorde om lag 70 millioner kroner, til det samme i år, og legger en til en hermetikkeksport på 80 millioner kroner, skulle en få en eksportverdilarfiskprodukter i 1941. Te1lop, 400 os, 450 millioner roner. "r6r11717trialingsprodukter kan en gjøre en liknende grov kalkyle. Mens det i fjor ble hogd om lag 4,8 millioner m3 tømmer, regner en i år med iallfall 5., nå mellom 6 og 7 millioner m3. Av dette kvantum var det opprinnelig meningen a avsette 3,5 millioner m3 til treforedlingsindustrien, men kvantumet blir antakelig en del mindre. Selv 3 millioner m3 vil imidlertid bety en stigning i råstofftilgangen for treforedlingsindustrien påmellom 80 og 90 c'/ --s-agiiri-li-n-e-i iiia-1946: ---1 1134VITCfféréksporleii papir, celiiiroiéôrtitm-awctil-e-n- verdi al;- '324. millioner kroner. Forutsetter en samme pris på varene som i fjor, skulle eksporten i 1947, om treforedlingsioustrien får 3 mill. m3 tømmer, kunne bringe inn nærmere 600 millioner kroner. Ser en på indekstallene for prisene er det imid-, OITTiTaarg7i7eThar vært en ikke ubetydelig oppgang i løpet av det siste året. Mens indekstallet for tremasse, cellulose og papir i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks gjennomsnittlig for året 1946 la på 180,9, var tallet pr. 15. februar 1947 oppe i 203,6. Tendensen er fremdeles stigende, og alt tyder derfor på at prisene for 1947 iallfall vil ligge 10 % over 1946-prisene. Tar en hensyn til en slik prisstigning, skulle det bety at treforedlingsindustrien i 1947 vil kunne bringe inn mello km 600 og 700 millioner kroner i utenlandsk valuta... is it- sk tozskortnarizzam kunne._,..,_,...,,z1..ṇz. 1 mell9p,, 1 001.150 waioug.r.,14443,ar, Også for en rekke andre viktige eksportprodukter synes det som om markedet vil holde i tiden fremover. Det gjelder f. eks. for den kjemiske industri, hvor det fremdeles er stor etterspørsel bl. a. etter kalksalpeter. For malmer ligger eksporten fremdeles lavt, delvis på grunn av at driften i A/S Sydvaranger er stoppet. Krigsødeleggelsene er der nesten totale, og det vil ta mange år før driften igjen kan komme i gang. For svovelkis var det derimot i 1946 en livlig etterspørsel, og gruvenes produkter vil også i de kommende år finne avsetning. Generelt kan en si at det #seller's market» som oppsto umiddelbart etter krigen fortsetter og at det ennå ikke er noen tydelige tegn på avsetningsvansker i sin alminnelighet. Det forhindrer selvsagt ikke at det kan bli vanskelig å bli kvitt enkelte produkter i det kommende år. Det er således tegn som tyder på, større motstand i utlandet mot innførsel av norsk fisk. Stort sett må en vel imidlertid kunne regne med at det som blir produsert av eksportartikler også, vil Mi. solgt slik at det i første rekke blir det norske næringslivs produksjonskapasitet og tilgangen på råstoff som i det inneværende år blir bestemmende for eksporten. (Redaksjonen avsluttet 15. mars 1947.

1947. 16 Økonomiske månedstall. English translation see page 33. Traduction française voir page 33. År og måneder A. B. Pst. 1. Norges Bank' Mill. kr. Folloinuskudd e) d) e) Andre offent- Innenlige landske kontil banker Andre G. C. D. E. F. Kontotilgode- Midlertidigder og Seddelhaven- Gull- a b) behold- ning2 gelser siktige anbrinkort- omløp I alt I Staten gull' investeringer i utlandet2 Diskonto Riksinnskudd Utlån og diskontering 318 1929 5 147 59 88 1932..... 4 118 26 30 314 74 1937.. 4 135 45 193 449 102 1938...... 153 54 191 477 130 1939 32 120 87 86 575 94 1940...... 1 040 601 1941 3 1 528 2 132 1942 3 2 137 2 778 1943 3 2 578 3 891 1944 3 3 023 4 645 241 116 94 1 478 6 470 240 166 641 1 933 6 217 1945 3 1946 1944 Aug. 3 Sept. 3 Okt. 3 Nov 3 Des 3 1945 Jan Feb Mars April Mai. Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des. Jan 2-1 241 116 142 Feb.... 2x 241 115 164 Mars.. 21 241 115 191 April 21 241 115 191 Mai 22 240 116 193 Juni 212-240 117 178 Juli..... 2-2- 1 240 145 204 Aug 21 240 150 139 Sept 24 240 156 148 Okt. 2'4-240 156 219 Nov 2.- 240 155 151 Des..... 2-1 240 166 641 Jan Feb 1947....._ -1. -- - _ - - - - 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 241 116 95 24- I 240 163 661 185 156 636 2 830 4 074 2 856 4 242 2 886 4 417 2 916 4 583 3 023 4 645 2 968 4 844 2 960 4 997 2 999 5 094 3 021 5 264 2 939 5 738 2 611 6 082 2 253 6 241 1 581 6 926 1 018 7 010 1 137 6 883 1 294 6 621 1478 6 470 1 430 6 556 1 447 6 512 1 532 6 462 1 567 6 591 1 589 6 117 1 665 6 005 1 695 6 095 1 736 6 002 1 765 5 885 1 798 5 879 1 819 5 843 1 933 6 217 1 834, 6 317 1 8141 6 239 27 7 41 38 7 93 1 096 1 576 2 075 2 885 4 832 4 432 2 593 2 615 2 813 2 949 2 885 3 032 3 482 3 611 3 718 3 673 3 810 4 107 4 792 4 970 4 972 5 064 4 832 4 858 4 666 4 634 4 617 4 505 4 388 4 177 4 184 4 069 4 125 4 244 4 432 4 600 4 422-613 61 67 62 92 87 508 623 640 1 070 1 205 679 742 917 1 068 1 041 1 080 1 205 1 243 977 1 008 1 064 1 202 1 189 1 226 1 215 1 136 932 629 679 725 893 846 900 538 545 810 731 686 705 700 647 62 3565 613 742 683 633 689 685 237 252 123 117 308 92 413 42 556 28 747 19 554 24 959 490 21 431f 941 81 563 15 560 15 563 17 554 _ 15 554 24 569 538 475 481 863 1 083 908 919 904 979 929 959 974 953 981 1 074 1 074 1 072 1 108 1 087 424 407 406 431 401 443 13 12 12 10-9 9-8 - 8 54 11 274 11 472 17 490 21 5191 14 563 15 549 21 535 26 1 037 56 1 029 34 1 022 27 1 016 23 1 005 15 949 19 944 56 941 81 939 67 933 57 Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn 1/2. t : beregnet tall. : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved hørisontal strek. 1 Ultimotall. I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- o..g: valutabehøldninçe administrert av Norges Bank i London og av Staten. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i Løaion etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. august 1915 regnet sammen med kontoen «Andres (kolonne e.).

17 Nr. 1-3. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker 2 Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K. Forskudd til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) 2. Bankklarering i Oslo' Mill. kr. A. Innskudd a) b ) I alt Folio4 B.IC. I regning Utlån' med uten- landske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) 1929 27 19 250 1 019 129 1 308 + 25.4 98 1932.. 27 26 195 852 101 1 047 3.4 41 + 1937 107 671.1 311 939 137 5 991 5 2 1938 136 111 328 1 011 143 1 011 + 16.4 1 -:- 1939 115 102 1.0 354 984 177 1 148 20 1940-82 1 257 100 1 157 375 1 401 569 969 -I- 3.2 1941-73 3 670 384 3 286 611 1 844 903 723 -I- 7.8 O 1942-72 6 005 1 453 4 552 585 2 161 1 098 625 + 7.1 O 1943-71 8 339 2 223 6 116 597 2 555 1 329 541 + 1.5 O. 1944-71 10 670 29.8 337 8 333 563 2 782 1 458 490 O 1945-8 11 681 3 518 8 163 487 3 538 2 036 657 -I- 4.4 O 1946 194 84 11 681 3 573 8 108 777 1944 3 3 3I 3 3 Aug. 71 9 895 2 336 7 559 546 2 820 1 575 483 ± 6.0 0 Sept. 71 10 100 2 336 7 764 556 2 858 1 601 472 ±6.10 Okt 71 10 298 2 337 7 961 548 2 893 1 618 465 ±5.90 Nov. 71 10 500 2 337 8 163 550 2 909 1 634 460 8.2 0 4831± Des 71 10 670 2 337 8 333 475 2 701 1 445 6.9 0 1945 Jan 71 10 813 2 338 8 475 520 3 020 1 731 464 ±7.40 Feb 71 10 970 2 338 8 632 537 3 038 1 735 466 ±7.60 Mars..... 71 11 105 2 338 8 767 550 3 064 1 744 468 ±3.30 April 71 11 293 2 338 8 955 502 3 165 1 835 470-3.6 Mai 71 11 357 2 338 9 019 336 3 209 1 864 468 -:- 3.5 0 Juni 71 11 351 2 338 9 013 423 3 303 1 923 481 ±2.60 Juli 71 11 528 2 518 9 010 435 3 422 1 984 483 ±2.50 Aug 9 11 519 2 518 9 001 481 3 593 2 111 488 +2.60 Sept 8 11 681 2 518 9 163 385 3 598 2 121 529 + 6.9 0 Okt 8 11 681 3 518 8 163 528 3 560 2 102 579 + 16.7 0 Nov 8 11 681 3 518 8 163 569 3 535 2 091 595 + 17.3 0 Des... 8 11 681 3 518 8 163 571 3 446 2 006 640 +3.50 1946 Jan Feb Mars April 7 7 9 11 681 11 681 11 681 11 681 3 518 3 518 3 518 8 163 8 163 8 163 701 610 713 3 469 3 539 3 576 9 3 518 8 163 704 3 671 6 Mai 147 8 11 681 3 518 8 163 752 3 206 1 731 840 +35.90 Juni 147 8 11 681 3 518 8 163 719 3 293 1 814 843 -I- 68.3 0 Juli..... 147 8 11 681 3 518 8 163 775 3 372 1 888 867 5.7 0 Aug 147 8-11 681 3 573 8 108 658 3 367 1 898 887 + 4.8 0 Sept. 107 8 11 681 3 573 8 108 772 3 422 1 935 928 -I- 22.5 0 Nov. Des 1947 Jan Feb 189 78 190 78 11 681 11 681 3 573 3 573 8 108 1 069 8 108 770 2 013 656 7.0 0 2 083 685 d- 8.9 0 2 116 760 +27.10 2 204 798 30.4 0 1 Okt 37 8 11 681 3 573 8 108 1 006 3 419 925 969 + 12.1 0 8 8 11 681 3 573 8 108 915 3 322 1 828 1 032 +15.70 194 84 11 681 3 573 8 108 995 3 185 1 690 1 091 + 26.7 0 3 394 3 L'68 1 826 1 876 1 126 +22.00 1 195 + 5.6 0 Årstallene gjennomsnitt pr. måned. Ultimotall. 3 iviånedstallene omfatter bare storre banker. 4 Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 5 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. 6 Nedgangen i folioinnskudd skyldes overforing av riksinnskudd til Norges Bank. Inklusive rediskonteringer. - tilgodehavende, = gjeld.

1947. 18 Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebanker',, 6. Omsetningen på Oslo Bors År og måneder A. B. Innskudd a) b) Utlån I alt Folio2 A. B. Obligasjoner Utlån Inn- ekskl. skudd pantelån C. Egne verdipapirer og statsveksler D.IA. I kasse og i Norges Bank Aksjer B. 7. Ernisjon av aksjer Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr. 1929 1932 1937 1938 1939.... 1940 1941.. 1942 1943 1944... 1945 1946 1944 Aug. Sept. Okt Nov. Des 1945 Jan. 2 641 Feb 2 659 Mars 2 692 April.. 2 721 Mai..... 2 765 Juni.... 2 856 Juli 3 051 Aug 3 320 Sept 3 350 Okt 3 296 Nov. 3 185 Des 179 1946 Jan 3 196 2 287 20 992 3 306 2 300 1 017 88 20 041 2 114 15 887 2 966 1 934 961 90 4 660 1 890 20 687 2 829 1 678 886 92 64 078 1 971 25 681 2 982 1 692 1 018 98 15 350 1 926 28 698 2 910 1 846 922 84 15 196 1 820 161 608 3 221 1 577 1 001 435 14 541 2 066 292 507 3 910 1 230 1 809 726 40 572 2 424 411 400 4 585 1 025 2 704 729 26 732 2 838 539 327 5 393 868 3 240 1 196 18 705 3 325 686 277 6 107 773 4 183 1 335 17 680 4 118 912 278 7 683 947 5 922 800 17 464 7 268 1 558 4 875 895 14 166 3L 3 a 2 461 463 225 6 060 786 4 159 1 020 946 2 496 483 223 6 144 772 4 106 1 185 1 377 2 542 508 221 6 239 762 4 249 1 152 2 434 2 561 511 222 6 281 758 4 271 1 196 1 586 2 566 489 225 6 117 781 4 175 1 327 1 107 10 528 46.3 31 165 33.4 16 435 51.9 17 583 11.6 15 429 23.8 23 376 2.2 56 693 66.0 54 144 11.6 64 623 9.8 72 421 19.6 77 732 15.4 40 912 78.3 5 847 2.0 5 095 0.4 3 724 0.3 5 978 0.0 2 406 8.6 521 218 6 543 753 4 350 1 367 1 775 6 137 0.9 525 211 6 585 747 4 639 1 097 1 840 4 079 2.0 544 209 6 655 746 4 630 1 181 1 815 7 035 2.1 553 205 6 797 743 4 773 1 198 1 912 5 244 1.3 562 199 6 899 734 4 734 1 343 2 703 10 341 2.3 559 197 7 114 745 4 905 1 380 1 679 6 424 1.4 611 193 7 489 742 5 232 1 429 1 247 5 336 0.2 774 188 8 016 741 5 845 1 338 995 7 052 0.5 800 192 8 060 791 5 965 1 241 529 3 207 0.7 769 201 7 951 851 6 030 1 020 733 5 410 0.6 676 210 7 780 880 6 122 713 933 11 590 0.2 657 224 7 683 944 5 922 800 1 342 5 878 3.2 647 224 7 700 952 5 834 831 2 736 10 806 0.1 018 Feb.. 3 179 619 234 7 747 994 5 647 1 504 7 777 1.8 Mars 3 166 596 246 7 766 1 086 5 620 958 1 050 3 431 2.7 April. 3 176 592 256 7 874 1 137 5 564 1 040 860 1 551 1.4 Mai 3 152 557 262 4 7 368 1 188 5 378 666 895 1 973 37.6 Juni 3 149 543 273 7 452 1 205 5 311 712 691 2 617 2.3 Juli 3 168 545 279 7 556 1 237 5 311 953 906 2 429 3.4 Aug 3 167 535 290 7 546 1 271 5 348 864 768 1 067 9.3 Sept. 3 148 521 296 7 578 1 320 5 333 825 1 011 1 467 0.4 Okt 3 147 524 315 7 575 1 386 5 308 750 1 467 2 624 3.8 Nov. 3 137 525 331 7 460 1 471 5 214 655 1 265 1 203 1.3 Des..... 3 093 519 352 7 268 1 558 4 875 895 1 013 3 969 14.2 1947 Jan 3 157 538 365 7 564 1 610 4 999 727 1 512 5 710 0.2 Feb 3 163 525 379 7 646 1 697 4 918 791 1 331 1 093 6.9 Ultimotall. a Fra febr. 1944 inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen fskyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til cg med 1944 eitie endelige tall etter den årlige bankstatistikk.