Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig
Still spørsmål underveis
Innhold og avklaring av forventninger: 1. Om KOSTRA Definisjoner, rapportering, AA og GSI 2. Om å sammenlikne, analysere og eksempler på hvordan korrigere ressursbruk for forskjeller i behov 3. Dypdykk i grunnskole hva påvirker utgiftsnivået? hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring? hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom
Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener, men. Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen
Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet(?) Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?
KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet
Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter grunnskole pr. innbygger 6-15 år Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, andel elever i SFO, andel elever med spesialundervisning
Ressurser Brukere Målgrupper Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Hva er det vi «mangler»? Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater
Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over 1.600 indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.
Konsern eller kommunekasse? På nivå 2 (Detaljerte nøkkeltall) kan man velge mellom «konserntall» eller «kommunekassetall» Vi har tall som: «.omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs. (fylkes)kommuneregnskapet og (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF) = KOMMUNEKASSETALL Konserntall i KOSTRA: tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen; Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap.» For å få et korrekt hovedbilde bør man som hovedregel alltid velge «konserntall»
Rapportering i KOSTRA KOSTRA hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk.. Filuttrekk fra diverse fagsystem og registre 34 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene
Følger dette tidsløpet hvert år:
KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Grunnskole GSI
Hva er AA-registeret? Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver, og gir informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde: www.nav.no Sjekk at AA-registeret og innrapportering i GSI «stemmer»
NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode rutiner for ajourhold og kvalitetssikring av opplysninger om arbeidsforhold i AA-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet
Eksempel på bruk av AA-registeret: Skole: Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor i % av avtalt årsverk totalt i kommunen Andel lærere som er 60 år og eldre Andel lærere i heltidsstilling Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning
GSI - Grunnskolens informasjonssystem: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. Det finnes informasjon om følgende: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Også data om kulturskoler og voksenopplæring. GSI-data registreres pr. 1. oktober hvert år, og er offentlig tilgjengelig i slutten av desember.
Eksempel på indikator som bruker GSI som kilde: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318) Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57) Jeg skal vise flere eksempler på mulig bruk av GSI tall senere.
KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!
Analyse: Hva legger dere i begrepet analyse? Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia Var dette tydelig og klart?
Vi «knar» begrepet.. En analyse bør: Gi innsikt om STATUS Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne og, hva slags sammenhenger snakker vi om? Drøfting og refleksjon om: Gjenspeiler det man finner for den enkelte kommune/tjeneste bevisste valg eller «har det bare blitt sånn?» Er det mulig å sette opp kriterier for hva som er god ressursbruk og tjenesteyting? Hva kjennetegner kommuner som lykkes i å få optimal ressursbruk og tjenesteyting? Hva har de gjort for å få det til?
I en analyse trenger vi: 1. Riktig sammenlikningsgrunnlag 2. Riktig informasjon om ressursbruk, dekningsgrader (tjenesteprofil) og enhetskostnader 3. Kunnskap om sammenhenger/mangel på sammenhenger mellom ressursbruk og resultat 4. Kjennetegn på resultat og kvalitet når har vi lykkes?
KOSTRA og sammenlikninger 1.Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall?
Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?
Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Inndeling: Små: 0-4999 innb., mellomstore: 5000-19999 innb. og store: 20000- Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Utgiftsutjevningen kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet
Eksempel Askim: Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for skole:
Grunnskole Objektivt utgiftsbehov skole: Kriterium Landet Halden Askim Rendalen Nes (Busk.) Sandefjord Larvik Siljan Nordreisa Demografi = 90 % Innbyggere 6-15 år 0,899 0,8805 0,9059 0,7314 0,8272 0,9140 0,8607 0,9842 0,9011 Sone 0,025 0,0166 0,0082 0,0870 0,0279 0,0144 0,0136 0,0231 0,0564 Nabo 0,025 0,0281 0,0214 0,0903 0,0442 0,0125 0,0206 0,0402 0,0560 Basis 0,018 0,0073 0,0143 0,1187 0,0647 0,0049 0,0051 0,0931 0,0455 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,029 0,0235 0,0291 0,0192 0,0481 0,0321 0,0288 0,0452 0,0199 Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,003 0,0044 0,0067-0,0009 0,0039 0,0031 0,0002 - SUM 1,000 0,9604 0,9855 1,0465 1,0131 0,9818 0,9319 1,1860 1,0789
Eksempler på korrigering av ressursbruk for forskjeller i utgiftsbehov KS Modell: Halden = - 15,4 mill. kr Askim = - 3,1 mill. kr Nes = + 6,9 mill. kr Sandefjord = + 5,3 mill. kr
Larvik = - 17,7 mill. kr Siljan = + 3,7 mill. kr Rendalen = + 2,5 mill. kr Nordreisa = + 12,8 mill. kr
Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.
Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger: Landssnittet = kr 52.784 Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»
Deres utgiftskorrigerte frie inntekter pr innb.: 60 000 59 928 50 000 48 670 49 063 49 887 50 853 52 480 54 031 54 881 40 000 Store forskjeller. 30 000 20 000 Landssnittet = kr 52.784 10 000 - LARVIK SANDEFJORD HALDEN ASKIM SILJAN NES NORDREISA RENDALEN
Halden = + 5,7 mill. kr Askim = + 3,1 mill. kr Nes = + 2,5 mill. kr Sandefjord = + 48,4 mill. kr
Larvik = + 24,8 mill. kr Siljan = + 1,7 mill. kr Rendalen = - 1,6 mill. kr Nordreisa = + 4,2 mill. kr
KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...
KOSTRA-kommunegrupper: Gruppe Navn Gr. 1 Gr. 2 Gr. 3 Gr. 4 Gr. 5 Gr. 6 Gr. 7 Gr.8 Gr.9 - INGEN Gr.10 Gr.11 Gr.12 Gr.13 Gr.14 Gr.15 Gr.16 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter Store kommuner utenom de fire største byene Bergen, Trondheim og Stavanger Oslo kommune De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger Hvorfor bør vi ha innsikt i KOSTRA-gruppene?
Deltakerkommuner etter størrelse, inntekter og utgiftsbehov: Komm.nr. Kommune Innbyggere Frie innt. Utg. behov KOSTRAgr. 101 Halden 30 328 49 887 1,002 13 124 Askim 15 513 50 853 0,981 8 432 Rendalen 1 885 50 928 1,297 6 616 Nes 3 414 54 031 1,094 2 706 Sandefjord 45 281 49 063 0,995 13 709 Larvik 43 506 48 670 0,996 13 1942 Nordreisa 4 882 54 881 1,131 3 Hvilke kommuner er sammenliknbare?
Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?
KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
Prioritering - hovedbildet:: Netto driftsutgifter pr 6-15 år (202, 215, 222, 223) 175000 166774 156078 152063 150000 132861 132535 125000 100000 75000 Hva er forskjellen i ressursbruk mellom Sørfold og Steigen? 98916 50000 25000 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo
Ressursbruk fordelt pr funksjon: 175000 150000 125000 100000 75000 8773 25692 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner 3067 922 27857 26029 3961 4617 25042 22887 1975 16314 50000 25000 0 113818 129968 101671 126995 102956 79216 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223) Hva er den viktigste forklaringen til forskjellene?
Utgifter følger skolestørrelse?
Antall skoler Elever pr. skole Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Skolestruktur og størrelsen på skolene 5 154 160 4 140 120 3 100 2 73 64 67 80 60 1 0 4 4 2 3 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Antall skoler p Elever pr. skole 40 20 0 Andre årsaker?
Utgiftsdrivere med sammenhenger og grad av påvirkningskraft: Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; 1. Antall elever i gruppen; det er vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever. OG Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb. 6-15 år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes) 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) I en analyse av grunnskolen bør disse faktorene vurderes i fht ressursbruk
Vurdering av prioritering = Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Hva må vi huske på å sjekke ut før denne brukes? Vi ser på to kommuner; Kongsberg og Søgne: KongsbergSøgne Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6 94459 90222 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern 75581 73961 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 93,8 86,6 Søgne trekkes: 13,7 mill. for elever i statlig/private skoler Kongsberg trekkes: Ca 5 mill. for elever i statlig/private skoler Altså vi må sjekke andel elever i statlige/private skoler før vi gjør sammenlikninger og vurdering av egen prioritering
Ved høy andel elever i statlige/private skoler: Må bruke netto driftsutgifter pr elev 6-15 år: Regnes ut via KOSTRA nivå 3: Nivå 3: Netto driftsutgifter (f. 202, 215, 222 og 223) * 1000/ antall elever 6-15 år i kommunale grunnskoler
Utgiftsdriver nr. 1: Gjennomsnittlig gr.størrelser 16 14 12 12,9 12,3 12,2 11,8 11,7 11,8 11,7 15,2 14,2 14,1 14 14,6 13,6 13,3 13 14,3 10 8 9,6 9,3 8,2 9,2 8,7 7,4 9,4 9,3 9,7 9,8 8,8 10,3 6 4 2 Få skoler = mange elever i gruppen = store gjennomsnittlige gruppestørrelser 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn
Andel som får Timer i % Utgiftsdriver nr. 2: Spesialundervisning 15,0 22,3 Hvor stor andel lærertimer til spes.undervisn.? 25,0 12,0 17,0 16,7 16,7 17,8 20,0 9,0 15,0 15,0 6,0 Hvor stor andel elever? 10,0 3,0 5,0 0,0 12,3 14,0 14,0 10,9 10,1 8,4 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Mange kommuner bruker mye ressurser på spesialundervisning. Kan dere dokumentere resultater av innsatsen?
Andel Hvor mange får og hvor mye får de? Årstimer 12,0 10,0 201 169 164 162 225 200 175 8,0 139 124 126 150 125 6,0 100 4,0 2,0 Få elever = mange timer pr elev. Mange elever = få timer pr elev.. 75 50 25 0,0 7,3 9,5 6,4 10,8 10,0 9,8 8,1 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Årstimer pr elev med spesialundervisning Hvordan er bildet hos dere?
Spesialundervisning profil: 25 20 16,3 15,6 19,3 22,0 19,8 18,0 Hvordan er deres profil? 16,7 15 13,6 10 11,8 11,9 9,7 10,8 5 6,8 5,4 6,3 7,1 5,5 2,2 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn Anbefaling: Finn fordeling pr trinn, hvor mange timer pr elev og organisering av spesialundervisningen. Sammenlikn og «forklar» forskjeller mellom skolene internt i kommunen. VI SER PÅ GSI-tall
Eksempler på bruk av GSI-tall: 16,0 % Andel elever med spesialundervisning pr skole i XX-kommune 15,1 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 10,5 % Vanlig med store interne forskjeller, og årsaker til dette bør diskuteres. 7,3 % 8,3 % 8,4 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %
14,0 % Andel elever med spesialundervisning pr trinn 13,2 % 12,0 % 12,2 % 10,8 % 10,8 % 10,0 % 9,7 % 9,6 % 8,9 % 8,0 % 6,9 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 3,9 % 2,0 % 0,0 % 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn
50,0 % 48,6 % Organisering av spesialundervisningen 40,0 % 30,0 % 29,9 % 20,0 % 17,8 % 10,0 % 3,7 % 0,0 %
Utgiftsdriver nr 3: Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk 50,0 Andel lærere i % Disse har redusert undervisningsplikt 40,0 30,0 17,3 8,1 19,5 14,8 12,4 20,0 21,5 6,7 10,0 9,3 23,4 15,5 24,2 20,8 22,3 20,3 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel lærere 50-59 år Andel lærere 60 år + Kan dere «påvirke» dette?
Årsverk i skolen fordelt på utdanning i % 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 20,8 13,9 65,3 4,0 2,0 8,2 7,1 7,7 6,6 4,1 9,5 6,8 6,3 Utfordring med mange ufaglærte? 94,0 87,8 83,3 85,5 87,1 Uttrykker dette kvalitet? 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Universitets-/høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning
Utgiftsdriver nr. 4: Prioriteringer - elevtimer 100 90 80 70 60 62 68 84 75 71 59 60 52 90 95 80 85 56 61 50 40 30 Greit å se hvilket nivå dere har lokalt 20 10 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Lærertimer pr. elev, barnetrinn Lærertimer pr. elev, ungdomstrinn
Produktivitet: Er definert som enhetskostnad pr. elev/årsverk pr elev 140000 0,300 120000 0,243 0,261 0,250 100000 0,213 0,179 0,200 80000 60000 0,176 0,138 0,150 40000 0,100 20000 0,050 0 111793 130695 98542 133158 104685 82993 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Avtalte årsverk pr. elev Om lag 90 % av utgiftene til grunnskoleundervisning er lønn, og man bør vise sammenhengen mellom enhetskostnader pr elev og lærertetthet.
Utgiftsdriver nr. 5: Inventar, utstyr og materiell 2400 2321 2073 2000 1600 1200 800 Hva bør vi ta hensyn til? 2001 1777 1815 1594 1378 1258 1161 980 840 400 377 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Driftsutgifter til inventar og utstyr (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Driftsutgifter til materiell (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr)
Drøft med sidemannen: Ta utgangspunkt i «forklaringsfaktorene» for hva som skaper utgiftsnivået: 1. Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor grunnskoleområdet?
80 SFO prioritering og dekningsgrad: Ressursbruk er 3 ganger så høyt sammenliknet med landet 15034 16000 70 14000 60 11841 11752 12000 10082 50 10000 40 7817 8000 30 20 Hvis samme ressursbruk som landet =?? 5000-1,7 mill. kroner 4028 6000 4000 10 2000 0 51,8 57,7 71,2 66 43 60,5 60,9 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Hvor langt unna selvkost driver dere SFO?
Produktivitet - utgift pr. elev i SFO: 45000 Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kom. bruker 40000 35000 39871 31109 35816 36463 30000 28165 26366 27067 25000 20000 15000 10000 Høye utgifter pr elev = lav produktivitet og kan forklares ved? 5000 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo
Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?
Elevtilfredshet: Hvordan skal vi fortolke? Ingen statistisk samvariasjon mellom årsverksinnsats og elevtilfredshet
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 100,0 100,0 93,3 100,0 98,7 98,0 Høy andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, men har ikke alle det da? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 45,0 40,0 38,5 39,5 40,9 42,3 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Grunnskolepoeng; vurdering av resultat..? Skoleresultater bør vurderes over flere år 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo
Eksempel på tjenesteprofil for grunnskole: Ressursbruk Resultater Opplevd kvalitet
Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter (f. 202) pr innbygger 6-15 år alt. Pr elev hvis høy andel statlig/private skoler Kan også vise n.dr.utg. pr innbygger fordelt på funksjonene 202, 215, 222 og 223 Produktivitet/Enhetskostnad: Korrigerte brutto driftsutgifter f. 202 pr elev Årsverk pr elev Dekningsgrader: Andel innbyggere 6-15 år i kommunens grunnskoler Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever med spesialundervisning fordelt etter trinn
Ved analyse og sammenlikning av prioritering/ressursbruk: 1. Korriger for forskjeller i utgiftsbehov 2. Vurder ulikheter i inntektsforskjeller 3. Bruk KOSTRAgruppe «forsiktig» 4. Bruk land ekskl. Oslo som en referanse 5. Bruk tidsserier på de mest sentrale indikatorene 6. Ikke bare beskriv, men søk etter sammenhenger/mangel på sammenhenger og forklaringer på disse 7. Sett opp de viktigste indikatorene i en figur/«tjenesteprofil» som viser helheten
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/