Forslag til reguleringsplan m/konsekvensutredning for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune Forslagstiller: Kystverket Sørøst

Saksnr.: 2012/8876 Dokumentnr.: 113 Løpenr.: 124633/2014 Klassering: Møkkalasset Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 28.08.2014 51/14 Bystyret 11.09.2014 74/14 Forslag til reguleringsplan m/konsekvensutredning for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune Forslagstiller: Kystverket Sørøst Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler planutvalget å gi følgende innstilling til Bystyret: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 godkjennes det fremlagte forslag til detaljregulering for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune, arealplan-id 01061087, plankart datert 25.04.13, sist revidert 13.01.14, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 27.05.13, sist revidert 14.01.14. Fredrikstad, 13.08.2014 Planutvalgets behandling 28.08.2014: Votering: Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Planutvalgets innstilling 28.08.2014: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 godkjennes det fremlagte forslag til detaljregulering for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune, arealplan-id 01061087, plankart datert 25.04.13, sist revidert 13.01.14, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 27.05.13, sist revidert 14.01.14. Bystyrets behandling 11.09.2014: Votering: Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak 11.09.2014: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 godkjennes det fremlagte forslag til detaljregulering for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune, arealplan-id 01061087, plankart datert 25.04.13, sist revidert 13.01.14, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 27.05.13, sist revidert 14.01.14. Fredrikstad, 17.09.2014 Rett utskrift Anita Simensen møtesekretær Utskrift til: Regulering og byggesak v/ivar Andreas Grønli Kommunalsjef Roy H. Jakobsen Side 1 av 23

Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen kommentar. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 godkjennes det fremlagte forslag til detaljregulering for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune, arealplan-id 01061087, plankart datert 25.04.13, sist revidert 13.01.14, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 27.05.13, sist revidert 14.01.14. Sammendrag Forslag til detaljregulering for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune er utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS. Planforslaget er behandlet av Kystverket etter plan- og bygningsloven 3-7, og fremmes for sluttbehandling i kommunen. Kystverket Sørøst har over flere år arbeidet med planer for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten i farleden til Borg Havn. Prosjektet innebærer mudring/sprenging og deponering av over 3 millioner m 3 masser. På grunn av prosjektets omfang er det utarbeidet 6 reguleringsplanforslag innenfor to tiltaksområder, Borg del I og Borg del II. 3 planer omfatter arealer i Fredrikstad, 1 plan omfatter Hvaler, og 2 omfatter begge kommunene. Alle planene legges frem til sluttbehandling samtidig. Borg del I ble igangsatt i 2007, og omfatter mudring av området nærmest Øra, Røsvikrenna. Borg del II ble igangsatt i 2012, og omfatter den ytre delen av farleden, samt deponiområder ved Møkkalasset og Svaleskjær og snuplass ved Fuglevikbukta. Planene er konsekvensutredet for å klargjøre konsekvenser for miljø og samfunn og sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen. Planforslaget anses å være i samsvar med gjeldende kystsoneplan. Arbeidet har fulgt en bred og åpen prosess, med åpne møter og annen kontakt med myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning. Siktemålet er å starte anleggsarbeidene våren 2015. Det foreligger ingen innsigelser mot forslaget fra statlige, regionale eller kommunale myndigheter. Etter en samlet vurdering finner rådmannen grunnlag for å anbefale at det fremlagte planforslaget godkjennes. Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Plankart datert 25.04.13, sist revidert 13.01.14 3. Reguleringsbestemmelser datert 27.05.13, sist revidert 14.01.14 4. Planbeskrivelse datert 23.06.13, revidert 16.06.14 5. Konsekvensutredning datert 23.06.13, sist revidert 16.06.14 6. Sammendrag av innkomne uttalelser ved høring og offentlig ettersyn sommeren 2013 med Kystverkets kommentarer (Vedlegg 4-6, se sak Innseiling til Borg, ytre del) Side 2 av 23

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. DNV: Kommentarer og vurderinger til høringsinnsigelser til reguleringsplaner og konsekvensutredning for Røsvikrenna og Belgen (NGI20100962-001-NT, 30112010) 2. DNV: Utvidelse av farleden til Borg havn (_2006-1502_06112006) 3. DNV: Kartlegging av bunnflora og fauna ved innseilingsled Borg havn (2009-1870_12B2J9D-9, 11022010) 4. DNV: Biologiske undersøkelser i farleier Borg havn. (Rev. 01, 2010-03-01 2009-1942/DNV, 12CMJGQ-7) 5. DR. TECHN. OLAV OLSEN AS: Prioritering av alternative deponier for reine mudringsmasser (10439-RE-010-4, 01062012) 6. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET: Faglig bistand til vurdering av strømforhold og spredning av sedimenter i vannmassene i forbindelse med farledsutvidelse (13092010) 7. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET: Utviding av farled Borg havn (18.10.13) 8. KYSTVERKET: Notat om mudringsutstyr (12.1.12) 9. KYSTVERKET: Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedringen til Borg havn (2011/1859, Rapport 2012/1, 07082012) 10. NMM: Arkeologisk registrering under vann for området. Deponering i sjø Hvaler og Fredrikstad Østfold fylke (2011209, 29.8.2011) 11. NMM: Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med mudring av Fuglevikbukta, Borg havn, Fredrikstad kommune (2012164, 23.8.2012) 12. NMM: Arkeologisk registrering i forbindelse med legging av sjøkabel til nyoppmerking av farleden fra Videgrunnen til Borg Havn Øra i Fredrikstad og Hvaler kommuner, Østfold fylke. (Ref. nr. 2012270) 13. NGI: Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010 (20100208-00-1- R_18052010) 14. NGI: 2009 Kystverket Farled til Borg havn. Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse. (20081759-1) 15. NGI: Borg havn alternative deponier for rene mudringsmasser. Feltundersøkelser ved seks nye lokaliteter. (2011) 16. NMM: Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med farledsutbedring i Farsund, Kragerø, Grenland, Hvaler og Fredrikstad (2009010) 17. RAMBØLL: Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten. Røsvikrenna Fredrikstad (15052012) 18. SINTEF: F16114 Dumping av løsmasser på sjøbunnen ved Fredrikstad. Kartlegging av strømforhold i Ørakanalen (16072010) 19. SINTEF: F22687 CFD-vurdering av potensielle tiltak for forbedret vannføring i Ørakanalen (10052012) 20. DNV: Oppdatering av risikoanalyse Innseiling til Fredrikstad (8-13NJJ2S6-1, Rev, 2011-11-18) 21. RAMBØLL: Borg Havn kartlegging og konsekvensutredning av ålegras (3.12.13) 22. SINTEF: F24912 Mudring av Røsvikrenna. Dumping av masser ved Svalsekjær (2013-09-26) 23. RAMBØLL: Borg II. Miljøteknisk sedimentundersøkelser.(30.11.13) 24. TJÄRNÖ MARINBIOLOGISKA LABRATORIUM: Kartlägging av biologiska värden i djupare delar av Yttre Hvaler, nordöstra Skagerrak, med ROV teknikk 25. RAMBØLL: Rapport grunnundersøkesler. Mudring Fredrikstad (25-09-2013) 26. NORCONSULT AS: Kystfarled Hvaler. Risikovurdering av sprengningsarbeider over Hvaler tunnelen. (20.11.2013) 27. RAMBØLL: Notat Borg II konsekvensutredning verdisetting (14.1.14) 28. SINTEF: Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær (18.10.13) 29. SINTEF: F22633 Deponering av løsmasser fra Røsvikrenna. Strøm og spredningsberegninger (6.5.12) 30. RAMBØLL: Borg I. Sedimentkartlegging av forurensningsmektighet (15.10.13) Side 3 av 23

31. SINTEF: F20365 Dumping av løsmasser fra mudring av Røsvikrenna. Kartlegging av strøm og turbiditet ved tre aktuelle dumpeplasser (9.9.11) 32. RAMBØLL: Notat, foreløpige volumberegninger grunner Borg hamn 6.6.2014 33. Planprogram Øvrige dokumenter i følge dokumentliste. Saksopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Kystverket Sørøst har over flere år arbeidet med planer for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten i farleden til Borg Havn. I forhold til opprinnelige fremdriftsplaner skulle anleggsarbeidene allerede vært igangsatt. Tiltakene er forankret i Nasjonal Transportplan. Farleden for nyttetrafikk fra Ytre Oslofjord og inn til Borg Havn er blant de mest trafikkerte i landet. Utviklingstendensen viser at antall anløp går noe ned, mens tonnasjen er tilnærmet stabil. Dette indikerer at skipsstørrelsen øker noe. I perioden 2007-2011 har antall anløp ligget på mellom 1400 og 1900 i året, det vil si gjennomsnittlig 3-5 større skipsanløp per dag. Dette betyr at det nesten til enhver tid er skip på vei inn eller ut i farvannet. I tillegg er det et stort antall fritidsbåter som trafikkerer farvannet, vesentlig i sommerhalvåret. Geometrisk utforming (kurvatur, bredde), dybdeforhold, og vanskelige strømningsforhold setter i dag begrensinger for fartøy inn til havna. Det er generelt losplikt, og flere fartøy har behov for taubåtassistanse både i farleden og ved snuoperasjoner. Farledsforskriften setter også andre begrensninger for fartøy som skal trafikkere leden. Utgangspunktet for planleggingen har vært å legge til rette for at fartøyer med 250 meter lengde, 32 meter bredde og 12 meter dyptgående skal kunne ferdes sikkert i farvannet mellom Øra og Vidgrunnen. På bakgrunn av alternativvurderinger har Kystverket valgt å legge til grunn at bredden bør være 150 m. Prosjektert dybde varierer fra 16 m ytterst der det er bølger, til 11 m innerst ved kaia på Øra (reguleringsplanene åpner for 17 m ytterst og 12 m innerst). Utdypingen skal skje både ved mudring og sprenging. Massene er mest leire, silt og sand med innslag av grus og flis. Andelen sand, grus og fjell øker fra Løperen og sørover. Forurensede sedimenter finnes ut til Løperen. Totalt omfatter farledsprosjektet flytting av over 3 millioner m 3 masser. Av dette er over 2,3 millioner m 3 rene eller moderat forurensede masser (tilstandsklasse I-III i henhold til Miljødirektoratets klassifisering). De rene massene inkluderer både fjell og sedimenter. Forurensede masser (tilstandsklasse IV-V) utgjør ca. 0,7 millioner m 3. Rene til moderat forurensede masser i tilstandsklasse I-III planlegges deponert i dypvannsdeponi ved Svaleskjær og Møkkalasset. Forurensede masser i tilstandsklasse IV-V planlegges deponert på land. Kystverket har kontrakt med Frevar KF om bruk av strandkantdeponi til forurensede masser. Denne kontrakten er begrenset til ca. 200 000 m 3. Det arbeides med å finne et egnet sted for resten av de forurensede massene, ca. 500 000 m 3. På grunn av prosjektets omfang er det utarbeidet 6 reguleringsplanforslag innenfor to tiltaksområder, Borg del I og Borg del II. 3 planer omfatter arealer i Fredrikstad, 1 plan omfatter Hvaler, og 2 omfatter begge kommunene. Planforslagene er utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS. Borg I ble igangsatt i 2007, og omfattet opprinnelig mudring av området nærmest Øra, Røsvikrenna, snuplass for fartøyer i Kalderabukta/Alshusbukta, og deponi av muddermasser ved Belgen. Etter en del motforestillinger mot deponiet ved Belgen, og nye vurderinger i forhold til snuplass, har Kystverket kun valgt å gå videre med farleden i Røsvikrenna. Side 4 av 23

For å finne alternativer til dypvannsdeponiet ved Belgen ble det vurdert 25 forskjellige alternativer. Av disse ble dypene ved Møkkalasset og Svaleskjær vurdert som de mest egnede. Begge disse områdene ligger på kommunegrensen mellom Hvaler og Fredrikstad, nord for Kirkeøy. Områdene er i dag 50-60 m dype og det planlegges oppfylling til 45 m dybde. Møkkalasset har en kapasitet på ca. 2,4 millioner m 3. Svaleskjær har en kapasitet på ca. 0,8 millioner m 3. Borg II ble igangsatt i 2012, og omfatter den ytre delen av farleden, samt deponiområder ved Møkkalasset og Svaleskjær og snuplass ved Fuglevikbukta. Følgende reguleringsplan inngår i Borg I: Farled Borg Havn, Røsvikrenna Følgende reguleringsplaner inngår i Borg II: Snuplass og farled i Fuglevikbukta, Fredrikstad kommune Innseiling til Borg, ytre del, Fredrikstad kommune Innseiling til Borg, ytre del, Hvaler kommune Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommuner Deponiområde ved Svaleskjær, Fredrikstad og Hvaler kommuner Planarbeidene omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Det er utarbeidet felles planbeskrivelse og konsekvensutredning for Borg I og felles planbeskrivelse og konsekvensutredning for Borg II. I tillegg er det vedlagt 20 fagrapporter til Borg I og 32 fagrapporter til Borg II. Disse omhandler blant annet naturmiljø, strømningsforhold, sedimentforhold, mudringsmetoder, stabilitet, sjøverts trafikk, risikoanalyse og samfunnsøkonomi. I henhold til plan- og bygningsloven 3-7, og etter avtale med kommunene, har Kystverket selv stått for arbeidet med å igangsette planarbeid, fastsette planprogram, og legge ut planforslag til offentlig ettersyn. Alle reguleringsplanforslagene legges nå frem til sluttbehandling i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer: - Nasjonal transportplan 2014-2023 - Fylkesplan Østfold mot 2050 - Kystsoneplan for Østfold - Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2011-2023 - Verneplan for Oslofjorden, delplan Østfold - Marin verneplan Østfold Arealene er i kystsoneplanen avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med linjesymbol for farled, og hensynssone infrastruktur. Området er uregulert. Planforutsetningene er nærmere omtalt i kapittel 4 i planbeskrivelse og 2.5 i konsekvensutredning. Beskrivelse av planområdet - eksisterende forhold Planområdet ligger nord for Løperen, mellom Store/Lille Møkkalasset og Stamholmene. Deponiet er formet som en avlang skål med naturlige avgrensinger og har gode sedimentasjonsforhold. Dybden er i dag 50-60 m. Side 5 av 23

Det er påvist konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter som tilsvarer Miljødirektoratets tilstandsklasse IV i området. Det er ikke registrert rødlistede arter i noen av bunnsedimentene, og artsmangfoldet er klassifisert som svært godt til godt. Nordre Fugleskjær biotopvernområde, Store Møkkalasset biotopvernområde, Østre Utengskjær fuglefredningsområde, samt gyteområder og ålegraslokaliteter ligger i influensområdet til planen. Innenfor ligger våtmarksområdene ved Øra naturreservat, og lenger ut i skjærgården ligger Kværnskjær hummerfredningsområde og Ytre Hvaler nasjonalpark. I følge strømmålinger er det meget beskjedne strømhastigheter i området. Beskrivelse av planforslaget Det planlegges oppfylling av rene til moderat forurensede masser til 45 m dybde. Med det vil deponiet samlet sett ha en kapasitet på ca. 2,4 millioner m 3. Etter endt deponering vil området bli tildekket med rene masser for å hindre opptak og transport av miljøgifter. Planen omfatter kun arealer på sjøbunnen (vertikalnivå 4), som foreslås regulert til deponiområde i sjø. Totalt omfatter planområdet ca. 526 daa. Av disse ligger ca. 103 daa i Fredrikstad og 423 daa i Hvaler. Reguleringsbestemmelsene tillater oppfylling til kote -44 regnet fra sjøkartnull. Deponering av masser fritt ved overflaten er ikke tillatt, og det stilles krav om at området skal tildekkes med rene masser i tilstandsklasse I-II. Videre stilles det blant annet krav i forhold til planlegging og gjennomføring av tiltak, turbiditet (partikkelkonsentrasjon), samt overvåking og kontroll. Virkninger av planforslagene (samlet for alle planene i Borg II) Utbedringene vil hovedsakelig bli gjennomført under vannoverflaten. Det innebærer at det kun vil være anleggsarbeider, deponering av masser på land, flytting av eksisterende og etablering av nye navigasjonsinstallasjoner, samt noen mindre avbøtende tiltak ved Ørakanalen som blir synlige over vannoverflaten. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av konsekvenser for miljø og samfunn hentet fra konsekvensutredningen for Borg II. Tema Konsekvens Biologisk mangfold ++ Marin bløtbunnsfauna ++ Ålegras + Fugleliv ++ Koraller ++ Hummer ++ Gyteområder kysttorsk ++ Sedimenter ++ Strømningsforhold 0 Verne- og fredningsområder ++ Marine Kulturminner 0 Friluftsliv ++ Fiskeri- og akvakulturinteresser + SAMLET VURDERING ++ Marin bløtbunnsfauna I nærområdet til mudringen finnes verdifulle bløtbunnstrender. Bløtbunnstrendene i området er tilpasset de varierende forholdene som naturlig forekommer i området. Faunaen i disse Side 6 av 23

områdene er robuste og antas å være mer tilpasset større vekslinger enn faunaen på større dyp. Spredning fra mudringen antas derfor ikke å gi negative effekter på bløtbunnstrender i mudringens influensområde. Ved gjennomføring av tiltaket vil bløtbunnsfaunaen fjernes i utdypingsområdene og tildekkes i deponiområdene. Men den vil reetableres naturlig i løpet av få år. I tillegg vil det kunne bli tilslamming i influensområdet i anleggsperioden, det vil si områder nedstrøms mudre- og deponiområdene. Ålegras Det er ingen ålegrasenger i tiltaksområdene. Tilliggende ålegrasenger kan skades av økt sedimentasjon og redusert lystilgang. Dette er forhold som naturlig varierer forholdsvis mye i influensområdet. Undersøkelser viser at ålegrasengene virker å være godt tilpasset et dynamisk område med sesongbaserte endringer i sedimentasjon og turbiditet. Hvis mudre og deponeringsarbeidene ikke forårsaker større sedimentasjon og mer turbide vannmasser enn det som naturlig kan forekomme i området, bør engene tåle påkjenningen. Ålegrasengene er mest utsatt i tilvekstperioden (vår) og det bør tilstrebes at påvirkningen er minst i denne perioden. Fugleliv Det forventes ingen direkte negative effekter på fugl. Mindre fare for grunnstøtinger og fjerning av forurensede sedimenter vil gi positive effekter. Koraller Det kan ikke utelukkes spredning av partikler til Ytre Hvaler nasjonalpark, og det vil kunne bli noe tilslamming av korallene under gjennomføring av tiltaket. Modellering og beregninger av partikkelspredning fra anlegget tilsier at økt sedimentasjon høyst sannsynlig vil ligge innenfor normal årsvariasjon som følge av Glommas påvirkning. Ved stor partikkeltilførsel med Glomma kan den totale belastningen bli større enn den naturlige variasjonen. Det er viktig at en slik situasjon fanges opp av overvåkingen av operasjonen slik at tiltak kan settes i verk. Dette vil sikre forholdene for korallforekomsten. Hummer Når det gjelder hummer generelt kan det ikke utelukkes at hummer nærmest sprengstedene dør under arbeidet, men omfanget vil være avhengig av flere forhold som avstanden fra sprengningsstedet, og hvor store salver som fyres av. Hummerens leveområder kan gjenskapes ved at noe sprengstein får ligge igjen nær områdene der grunner skal fjernes ved sprenging. Gyteområder Det vil være liten risiko for tilslamming av gyteområder når arbeidene holdes innen fastsatte grenseverdier for turbiditet og spredning av partikler. Sedimenter Det er utarbeidet et miljøgiftbudsjett for å sammenligne forurensingen i dag med forurensing under anleggsperioden og etter at mudringen og dumpingen er utført. Beregningene viser at spredning av miljøgifter under tiltak er liten. Det spres dobbelt så mye fra sedimentene slik de ligger i dag, enn det som sannsynligvis vil kunne spres gjennom tiltaket. Forurensing som kan spres er forurensingen som ligger i de øverste lagene av sediment. Muddermasser i tilstandsklasse I-III er tenkt deponert i ved Møkkalasset og Svaleskjær. Disse områdene har også tidligere vært brukt til dumping, noe som har medført at det allerede er forurensede masser der. Reguleringsbestemmelsene for Møkkalasset og Svaleskjær krever at det øverste laget masser som deponeres er rene (tilstandsklasse I-II). Dette betyr en forbedret situasjon etter deponeringen enn i dag. I tillegg vil massene som ligger på bunnen i farleden etter anleggsperioden være renere enn i dag. Side 7 av 23

Spredning av partikler (leire, silt) representerer en større utfordring enn miljøgifter. Spredning av partikler vil kunne føre til tilslamming (tildekking av ålegras, korallrev, gyteområder, bløtbunnsfauna) og høy partikkelkonsentrasjon i vann (irritasjon på fiskens gjeller, redusert lysgjennomtrenging). Spredningen er avhengig av teknologien som benyttes og massenes egenskaper. Modellering viser at 1 10 % vil kunne spres, avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i modellen, det vil si fra 23.000 m 3-230.000 m 3 under mudring, tilsvarende under deponering. Internasjonale studier viser 1 til maksimum 7 % spredning ved mudring med bakgraver. Til sammenligning transporterer Glomma årlig mellom 56 000 m 3 og 280 000 m 3 sediment (gjennomsnitt ca. 130 000 m 3 sediment per år de siste 10 år). Under gjennomføring av tiltaket vil det bli gjennomført kontroll og overvåking slik at partikkelkonsentrasjonen ikke overstiger grenseverdiene som gis i forbindelse med behandlingen etter forurensingsloven (Miljødirektoratet). Det vil også bli utført overvåking av viktige naturverdier. Strømningsforhold En utdyping vil sannsynligvis gi små konsekvenser i forhold til strøm- og sedimenteringsforhold, og dermed små endringer for bunntypene i området. Verne og fredningsområder Arbeidene vil kunne gi noe økt sedimenttilførsel, og som følge av det tap av bunnfauna og redusert næringstilgang i verne- og fredningsområdene. Turbiditeten vil bli målt i områdene, og med forutsetning om at turbiditeten ikke blir større enn det som er normalt, vil bunnfauna naturlig reetableres etter kort tid. Når bunnfaunaen er reetablert etter gjennomført tiltak, vil tiltaket gi en positiv effekt på verne- og fredningsområdene, blant annet ved fjerning av forurensede sedimenter og redusert risiko for ulykker og grunnstøtinger. Marine kulturminner Det er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser i området, men ikke gjort funn av kulturminner. Planlagte tiltak vil sannsynligvis gi små konsekvenser i forhold til marine kulturminner. Friluftsliv Noen ulemper for bading og fritidsbåter må påregnes under gjennomføring. På lenger sikt vil tiltakene innebære bedre sikkerhet og mindre forurensning. Fiskeri- og akvakulturinteresser Vanlig forekommende fiske-arter i området kan bli påvirket ved sprengning. Videre vil utdypingen føre til økt konsentrasjon av partikler fra sedimentet i vannmassene under operasjonen. Konsekvensene av tiltakene vil ikke være av permanent karakter. På sikt vil artene kunne bruke områdene som før tiltak ble iverksatt, og forurensningssituasjonen vil da være bedre. Det er ikke akvakulturinteresser i området som vil bli berørt av tiltaket. Fremkommelighet Ferdselen i farvannet er i dag strengt regulert, noe som kan skape venting, forsinkelser og ekstra kostnader for vareeiere. Ved å utbedre farleden og derved kunne redusere seilingsrestriksjonene, vil det kunne bli mindre venting for å seile inn til eller ut fra terminaler i Glommaregionen. Fartøyene vil bli mindre berørt av siktbegrensninger, sterk strømføring ned Glomma og vind. Større fartøy kan seile inn til Fredrikstad, og transportkostnadene vil kunne reduseres. Utbedring av seilingsleden til Fredrikstad vil gi økt framkommelighet og lavere transportkostnader for brukere og vareeiere. Side 8 av 23

Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak foreslås for å redusere de negative virkningene: Mudre- og deponeringsmetoder som gir minst mulig partikkelspredning Kontroll og overvåking Nye leveområder for hummer (spesielle tiltak ved sprengning) Aktivitetsplan for anleggsfasen Tidsbegrensninger for gjennomføring Hensynsfull sprengning Midlertidig og permanent merking av farleden Kommunikasjon og informasjon Risiko- og sårbarhet Utredningene viser at det ved gjennomføring kan være risiko for: Tilslamming (tildekking av ålegras, korallrev, gyteområder, bløtbunnsfauna) Høy partikkelkonsentrasjon i vann (irritasjon på fiskens gjeller, redusert lysgjennomtrenging) Spredning av miljøgifter Avbøtende tiltak, samt overvåking og kontroll, skal sikre mot uønskede effekter. Samråd og medvirkning Planarbeidet er igangsatt på ordinær måte med varsling og kunngjøring i mai 2012. På samme tid ble forslag til planprogram sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Reguleringsforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i juni-august 2013 og januar-mars 2014. I tillegg er det gjennomført en begrenset høring i mai-juni 2014. Det er avholdt offentlig møte om saken i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeider i mai 2012, og ved høring og offentlig ettersyn i juni 2013 og februar 2014. For nærmere omtale av planforutsetninger og innhold vises det til planbeskrivelse, konsekvensutredning og øvrige plandokumenter. Innkomne uttalelser ved høring og offentlig ettersyn med kommentarer Høringsuttalelsene gjelder alle reguleringsplanene i Borg II, det vil si også planene som omfatter Hvaler kommune. Sammendrag av høringsuttalelser ved høring og offentlig ettersyn i juni-august 2013 følger som vedlegg til saken. Nedenfor følger et sammendrag av innkomne uttalelser med Kystverkets kommentarer ved høring og offentlig ettersyn i januar-mars 2014: 1. Losene ved Fredrikstad losstasjon Mener lokale navigatører/nautikere i større grad burde vært involvert i prosjektet. Det må utdypes dypere på Duken, Kjørnergrunnen og Nordre Kvernskjær enn det som foreslås. Forslag om å mudre til maksimalt 15 meter for så å seile med skip med dypgående 12,5 meter er risikabelt. Det er både sjø, svell og kursforandringer i dette området, og det er vanskelig å unngå grunnstøting med så liten margin. Hovedleden må legges vest av Belgen for å få en rettest mulig trase og dermed slippe å få kursforandringene rundt østsiden av Belgen og vestsiden av Kalkegrunnen, hvor det ikke er forslag om utdyping. Skipene får der mye sidestrøm, noe som gjør seilasen meget vanskelig under nedsatt sikt. Kyrre er ikke i leden og derfor ikke nødvendig å fjerne. Ved Tjeldholmgrunnen er det tilstrekkelig å fjerne 10 meter nord og øst av grunnen. Fugleskjærgrunnen bør kun merkes i sydkant og mudres mot eksisterende lykt i nordkant. Side 9 av 23

Nordre Fugleskjærgrunnen er ikke nødvendig å mudre. Grøtholmflaket er ikke nødvendig å mudre. Ønsker å fjerne grunne ved Belgebåen Foreslår ny merking østkant av Risholmsgrunnen og sydvest for Belgen, og om nødvendig noe mudring. Endringsforslagene vil føre til mindre mudring enn planlagt og mindre inngrep i naturen i forbindelse med ny merking. Faren for forurensning reduseres, da det er mindre masse som mudres. Kostnadene vil reduseres. Samtidig blir leden sikrere med mindre kursforandringer. Dybdene det skal utdypes til er kvalitetssikret og det blir nå utdypet til tilstrekkelig dybde i forhold til sjø, svell og kursforandringer ved Duken, Kjørnergrunnen og Kvernskjærgrunnen ( Nordre Kvernskjærgrunnen ). Reguleringsbestemmelsene er justert i forhold til dette. Regionens nautikere har vært involvert i prosjektet og losene har fra et tidlig tidspunkt vært med i prosessen. Ser i ettertid at losene med fordel kunne vært mer involvert i senere tid. Trase valg øst av Belgen ble tidligere fastsatt av referansegruppen, der losene i Fredrikstad var representert. Kyrre er tatt ut av reguleringsplanene som utdypingsområde. Alle grunnene og trasevalg blir vurdert på nytt i forhold til hva som skal utdypes og om enkelte av grunnene eventuelt kan utelates. 2. Statens vegvesen Statens vegvesens interesser synes ivaretatt i plan- og utredningsarbeidet. Har ingen ytterligere kommentarer, og mener planene for deres del kan godkjennes. Tas til orientering. 3. Fredrikstad Hytteforening Har ingen andre kommentarer til planene enn de som er gitt i tidligere. Fredrikstad Hytteforening ønsker muddermasser henlagt og behandlet på Frevar, alternativt sendt til deponi ved Holmestrand. Kystverket har undersøkt muligheten for å deponere all muddermasse på land, men ser på det som uaktuelt på grunn av arealet et slikt deponi vil kreve og begrensningene i avvanningsrate som ville medført redusert produksjonsrate. Det er planlagt å deponere de forurensede massene i tilstandsklasse IV-V ved Frevar på Øra, men heller ikke Frevar har tilgjengelig areal til å kunne ta imot all forurenset masse. Deponier på land kan også ha utfordringer med lukt. Massene består av leire og silt, og har dårlige stabilitetsegenskaper. Sementstabilisering har vært vurdert, men også det krever store landarealer og er kostnadskrevende. I tillegg krever ilandføring betydelig energibruk, og avvanning og transport vil kunne medføre store utslipp av klimagasser som CO 2 og CO. Som følge av dette er det planlagt å deponere de resterende massene (tilstandsklasse I-III) i sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. 4. Kronos Titan AS Gjør oppmerksom på at det går flere rør ut fra bedriftsområdet under bunnen av Glomma og mot Kaldera. Dybde i området er ca. 12 meter og rørene er nedgravd til ca. 14 meter. Disse rørene må legges inn i forbindelse med planlegging og gjennomføring av mudring. Rørene er i kontinuerlig bruk for avløp fra fabrikken og et SO2 renseanlegg, og eventuell omlegging må planlegges nøye. Side 10 av 23

Det tas hensyn til rørene i den videre planleggingen og ved gjennomføring av prosjektet. Kronos Titan vil bli holdt oppdatert i den videre prosessen. 5. Arne Fuglevig Har ingen innvendinger mot utvidelse av snuplass i Fuglevikbukta, men ønsker svar på hvem som har det økonomiske erstatningsansvaret og ansvar for opprydning ved eventuell utgliding. Fuglevig synes han har fått lite informasjon som grensenabo og grunneier. Håper på et bedre samarbeid heretter. Det er beklagelig at det ikke tidligere er gitt tilstrekkelig informasjon om prosjektet, noe Kystverket har forsøkt å bidra til å forbedre ved hjelp av folkemøte. Kystverket vil i den videre prosessen gå ut med informasjon jevnlig etter som det er nytt å informere om, også i form av nytt folkemøte like før anleggsstart. Kystverket vil som en del av planleggingsprosessen foreta nødvendige geotekniske undersøkelser og beregninger for å kunne planlegge eventuelle tiltak som er nødvendig for å sikre at utglidning ikke skjer. Det økonomiske ansvaret for eventuell utglidning er regulert av gjeldende lovverk, bl.a. om erstatningsrett. Også ansvarsforsikringer for involverte aktører kommer inn her. Det er derfor ikke mulig å avklare eventuelle ansvarsforhold mer konkret før tiltaket iverksettes, men Kystverket vil gjøre det vi kan for å unngå at utglidning skjer. Borg Havn vil ta kontakt angående grunnerverv. Rambøll vil ta kontakt i forbindelse med geotekniske undersøkelser. Kystverket ser frem til et godt samarbeid med berørte grunneierne. 6. Havforskningsinstituttet Er kjent med det store arbeidet over flere år, og har kommet med faglige vurderinger underveis i prosessen. Har sett på marinøkologiske og biologiske sider ved utredningen, inkludert sammenstillingen av avbøtende tiltak. Tiltaket er omfattende og godt utredet, og den planlagte gjennomføringen vurderes forsvarlig i forhold til å holde negative ringvirkninger på marine naturverdier så små som mulig og på akseptable nivå. Forslagene til avbøtende tiltak er fornuftige. Innspillet tas til orientering. 7. Møllerodden velforening Er spesielt opptatt av utvidelsen av snuplassen i Fuglevikbukta. Vil spesielt fokusere på faren for utglidning av masser i skråningen, som nødvendigvis vil måtte bli brattere innover i Fuglevikbukta. Ønsker videre å få klarlagt i hvilken grad større båter vil virvle opp mer bunnmasser når de snur. Er generelt bekymret for at en utbedret seilingsled vil føre til økt båttrafikk og aktivitet på havna. Som del av den videre planleggingsprosessen foretar Kystverket nødvendige geotekniske undersøkelser og beregninger for å kunne planlegge eventuelle tiltak som er nødvendig for å sikre at utglidning av masser fra Fuglevikbukta ikke skjer. En utbedret seilingsled vil kunne generere økt båttrafikk og aktivitet på havna. Ved økt aktivitet kan det også forventes økt oppvirvling av sedimenter, men det er ingen grunn til å anta større endringer i erosjon som følge av anløp av større båter. Ved anløp av båter som følger dagens dimensjoner vil oppvirvling kunne bli mindre som følge av økt avstand mellom propell og bunn. Side 11 av 23

8. Kalleraodden velforening Savner utredning om virkninger for befolkningen langs Glomma. I følge kommunens støykart er støybelastningen på Kalleraodden, Møllerodden og Alshus 45-50 db, eksklusiv støyende industri som er etablert de siste to år. Velforeningen mener derfor det må gjøres en utredning om hvordan farledstiltakene vil innvirke på støy og forurensning for beboerne i området, ettersom det forutsettes at trafikken og etableringer på Borg havn vil øke. De nærmeste boligene på Kalleraodden ligger ca. 150 meter fra skipsleia. Det bør være en minimum sikkerhetsavstand fra båttrafikk til bebyggelse. I papirene er det sagt at bruk av slepebåter skal reduseres. Dette er i dag en sikkerhet for beboerne da de vet at det er kontroll på båtene. Lurer på hvem som skal vurdere sikkerheten når Panamax båter skal passere husene med 150 meter. I forhold til samfunnsøkonomisk nytte er det ikke tilstrekkelig å se på kostnadene rundt mudring og arbeid med farleden, man må også ta hensyn til nødvendige infrastrukturutbedringer på vei og bane. Velforeningen er bekymret for at økt bredde og dybde vil føre til at masser under brygga på Kalleraodden sklir ut. Det er ikke gjort noen utredninger spesifikt på beboere langs Glomma, men det er sett på miljø og friluftsliv, da det er disse temaene som er tatt inn i planprogrammet. Når det gjelder støy er dette vurdert til å være lite i gjennomføringsfasen, en eventuell økt trafikk på Borg havn er ikke støyberegnet i prosjektet ettersom industrien og aktiviteten på land i havna er regulert i reguleringsplaner for havna. Området vil fortsette å ligge i sone utsatt for støy. Noe støy vil kunne oppleves ved sprenging av fjell (sprenging og alarmer). All sprenging vil bli informert om på forhånd. De største båtene vil fremdeles ha losplikt og behov for slepebåt. Samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet er vurdert i samfunnsøkonomisk analyse og kommentert i konsekvensutredningen. Samfunnsøkonomisk analyse er vedlegg til konsekvensutredningen. Kystverket vil som en del av planleggingsprosessen foreta nødvendige geotekniske undersøkelser og beregninger for å kunne planlegge eventuelle tiltak som er nødvendig for å sikre at utglidning av masser fra Kalleraodden ikke skjer. 9. Fredrikstad kommune Har ingen spesielle merknader til reguleringsplanene. Innspillet tas til orientering. 10. Fylkesmannen i Østfold Vil avgi uttalelse i forhold til mudrings- og dumpingsmetodikk, og grenseverdier for spredning av miljøgifter og sedimenter i forbindelse med behandling av søknad etter forurensningsloven. Mener planbeskrivelse og konsekvensutredning har bedre lesbarhet og struktur sammenliknet med tidligere. Finner ikke hvor tidligere uttalelser er referert og kommentert. I forrige konsekvensutredning ble det konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. FM mener at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet er vurdert for positivt. Naturmangfoldloven: Det må redegjøres grundigere for prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 enn det som fremgår av planbeskrivelsen/konsekvensutredningen. Informasjonen som trengs for å gjøre Side 12 av 23

en grundigere vurdering av prinsippene finnes i plandokumentene, men selve vurderingen fremgår ikke slik den burde. Minner også om naturmangfoldloven 49 hvor det fremgår at dersom tillatelser som gis etter annet lovverk kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår. Reguleringsplan for snuplass i Fuglevikbukta (Fredrikstad): Anbefaler sterkt at grensen for Fuglevikbukta naturreservat og navnet på reservatet tegnes inn i reguleringsplankartet som en informasjon. Reguleringsplaner for innseiling til Borg, ytre del (Fredrikstad og Hvaler): Synes det er lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene, og mener dette burde vært synliggjort med profiltegninger eller liknende for å illustrere det som planlegges utført. Kan ikke se at reguleringsplanene tar stilling til hva som skal gjøres med massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette burde vært avklart. Reguleringsplanene for deponiområdene for masser ved Møkkalasset og Svaleskjær (Fredrikstad og Hvaler): Det er viktig å sette strenge vilkår om partikkelspredning/forurensning når saken skal behandles etter forurensningsloven. Konsekvensene for biologisk mangfold er gjennomgått og vurdert på nytt etter offentlig ettersyn, og denne nye vurderingen er grunnlaget for at resultatet for biologisk mangfold ikke samsvarer med det resultatet som framkom av konsekvensutredningen ved første offentlig ettersyn. Det er i ettertid gjennomført flere undersøkelser som denne konsekvensutredningen bygger på. Vurderingene av konsekvenser av biologisk mangfold er basert på endelig resultat, ikke på midlertidige effekter som kan oppstå underveis. Undersøkelsene og vurderingene viser at det er risiko for konsekvenser på biologisk mangfold under anleggstiden, men det er forventet full reetablering av naturlig flora og fauna i etterkant. Kystverket samarbeider med Rambøll om å utarbeide et kontroll- og overvåkingsprogram som skal overvåke naturverdier og bidra til å stanse aktiviteter som medfører negative effekter før varig skade inntreffer. Konsekvensutredningens middels positive resultat for naturmangfold er basert på tiltakets varige effekter som reduksjon i risiko for spredning av miljøgifter etter tiltak sammenlignet med førsituasjonen og den planlagte tilretteleggingen av hummerhabitat. Prinsippene i naturmangfoldloven er grundigere redegjort for i konsekvensutredningen. Grensen for Fuglevikbukta naturreservat er lagt inn som illustrasjon i plankartet. Terrenginngrep på hardbunnsområdene og deponering av massene er bedre omtalt i plandokumentene. Vilkår for partikkelspredning og forurensning vil bli gitt i tillatelsen til mudring og deponering fra Miljødirektoratet. 11. Østfold fylkeskommune Opplyser om at utbedring av farleden er et prioritert tiltak i både fylkets regionale transportplan og kystsoneplan. Formålet med tiltaket må i første rekke være å bedre sikkerheten og redusere faren for akutt forurensning. FK har ikke grunnlag for å vurdere om den foreslåtte løsningen for farleden er optimal, men forutsetter at planene kvalitetssikres for å oppnå best og sikrest mulig løsninger samtidig som det legges vekt på å redusere inngrepene. Synes det er positivt at bestemmelsene inneholder føringer for å sikre at arbeidet ikke medfører vesentlige ulemper for andre interesser og aktiviteter. Det er svært viktig at dette følges opp med aktiv overvåking og kontroll i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Saken er forelagt fylkeskonservatoren som ikke har innvendinger til planene. Planene kan godkjennes for fylkeskommunens del. Side 13 av 23

Kystverket tar innspillet til orientering. 12. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre Konstaterer at mange av tiltakene vil berøre Ytre Hvaler nasjonalpark. Forutsetter at tiltakene vil skje innenfor rammer som er akseptable i forhold til formålet med nasjonalparken. Vil avgi uttalelse i forhold til mudrings- og dumpingsmetodikk, og grenseverdier for spredning av miljøgifter og sedimenter i forbindelse med behandling av søknad etter forurensningsloven. I forrige konsekvensutredning ble det konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. Nasjonalparkstyret mener at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet er vurdert for positivt. Minner om naturmangfoldloven 49 hvor det fremgår at dersom tillatelser som gis etter annet lovverk kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår. Reguleringsplaner for innseiling til Borg, ytre del (Fredrikstad og Hvaler): Synes det er lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene, og mener dette burde vært synliggjort med profiltegninger eller liknende for å illustrere det som planlegges utført. Kan ikke se at reguleringsplanene tar stilling til hva som skal gjøres med massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette burde vært avklart. Reguleringsplanene for deponiområdene for masser ved Møkkalasset og Svaleskjær (Fredrikstad og Hvaler): Det er viktig å sette strenge vilkår om partikkelspredning/forurensning når saken skal behandles etter forurensningsloven. Ber om å få oversendt kommunenes vedtak i saken og eventuelt godkjente reguleringsplaner. Konsekvensene for biologisk mangfold er gjennomgått og vurdert på nytt etter offentlig ettersyn, og denne nye vurderingen er grunnlaget for at resultatet for biologisk mangfold ikke samsvarer med det resultatet som framkom av konsekvensutredningen ved første offentlig ettersyn. Det er i ettertid gjennomført flere undersøkelser som denne konsekvensutredningen bygger på. Prinsippene i naturmangfoldloven er grundigere redegjort for i konsekvensutredningen. Grensene for Fuglevikbukta naturreservat er lagt inn som illustrasjon i plankartet. Terrenginngrep på hardbunnsområdene og deponering av massene er bedre omtalt i plandokumentene. 13. Naturvernforbundet Opplyser om at Naturvernforbundet har deltatt i høringsrunder og debatt rundt prosjektet siden starten for snart syv år siden, og har igjennom disse årene gått fra å ha en kritisk holdning til å avvise hele prosjektet. Det eneste de er positive til er installering av nye navigasjonsinstallasjoner i farleden. Mener prosessen og måten publikum er involvert på har vært dårlig. Er overbevist om at prosjektet ikke har noen heldige miljøaspekter over seg, men tvert i mot fremprovoserer mer negativ miljøbelastning og enormt skadepotensiale. Mener Kystverket ser bort ifra dette. Tilbakevendende forslag om bruk av bakgraver understreker manglende vilje til nytenking i bruk av metoder. Manglende detaljert undersøkelse av miljøgiftkonsentrasjon og spredning i undersøkelsesområdet indikerer at behovet for å gjøre undersøkelser og forberedelser på Side 14 av 23

billigst mulig måte går foran miljøhensyn. Har ikke fulgt opp veiledere fra miljømyndighetene som betinger flere målestasjoner i det angitte tiltaksområdet. Hevder bredden på farleden ikke er planlagt utvidet, og at marginene i forhold til håndtering av større fartøy som Panamax-skip derfor blir mindre. Kystverket ser bort fra egne risikoanalyser som viser at inngrepene, som teoretisk sett vil gi en forbedret seilingssikkerhet i de første årene, vil være utliknet i 2040. Planbeskrivelsen har feil, unøyaktigheter og påstander det ikke er naturfaglig dekning for. Mener det vil være i strid med vernebestemmelsene å etablere et eventuelt stranddeponi i Fuglevikbukta naturreservat. Naturvernforbundet forutsetter at forurensede masser legges på land hos Frevar eller i tilsvarende sikre landdeponi. Påstanden om at tildekking av forurensede masser vil hindre spredning og transport av miljøgifter i næringskjedene er feil. Både mudringsprosessen og dumpeprosessen frigjør så mye miljøgifter inn i næringskjedene at hele prosessen i seg selv er miljøfiendtlig. Dette gjelder lenge før man kommer i gang med selve tildekkingen. Som følge nyere undersøkelser er situasjonen så kompleks at det ikke er mulig å skille ut renere masser fra de mer forurensede massene. Miljøgifter som kvikksølv, enkelte steder med astronomiske konsentrasjoner, ligger gjemt i lommer som umuliggjør å skille de rene fra de giftige massene. Det betyr at forurensede masser som befinner seg i dybden må på land. Det være seg klasse 1 eller 5. I omtalen og utdrag fra konsekvensanalysen i egen delrapport er det beskrevet at det ikke vil få konsekvenser med dumping av betydelig forurensede sedimenter nord for Gåseskjær, Nordre Fugleskjær fuglefredningsområde og Store Møkkalasset biotopvernområde. Dette er feil. Konsekvensene vil være markerte i form av nedslamming i verneområdet med miljøgifter, og i strid med vernebestemmelsene for områdene. Østre Utengskjær fuglefredningsområde, som også vil bli berørt av dumpingen ved Svaleskjær og Østre Møkkalasset biotopvernområde, er uteglemt. Påpeker at gamle delrapporter ikke er kvalitetssikret opp mot ny miljøkonsekvensrapport, og at dette er uheldig når de fortsatt benyttes som beslutningsgrunnlag. Aksepterer ikke en lemfeldig holdning til verneområdene, og har innrapportert Kystverket for planlagte tiltak under Borg Havn-prosjektet til Miljødirektoratet. Naturvernforbundet opplyser til slutt at de vil bistå Kystverket med å forbedre prosjektet og foreslå ytterligere tiltak som kan redusere miljøskadene. Understreker samtidig at prosjektet aldri har vært eller vil bli et miljøprosjekt. Skadepotensialet er vurdert i utførte konsekvensutredninger med tilleggsutredninger. Her er risiko og konsekvenser av prosjektet vurdert, og hva som må gjøres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter. Prosjektet har gått gjennom flere år. Ulike veiledere og direktiver er endret gjennom denne tiden. Prosjektet slik det står i dag imøtekommer dagens krav i veiledere og direktiver. Kystverket arbeider kontinuerlig med å vurdere, og fremskaffe best mulig teknologi for gjennomføring av prosjektet. Det er klare retningslinjer for hva som skal utredes i forbindelse med et prosjekt som dette. Utredningene er nødvendige og har avgjørende nytteverdi for Kystverket i planlegging og gjennomføringen av prosjektet. Dimensjonerende skip er ikke et fullverdig Panamax skip, men innehar dimensjonene; lengde 250 meter, dyptgående 12 meter og bredde 32 meter. Det har aldri vært snakk om å etablere et stranddeponi i Fuglevikbukta. Forurensede sedimenter skal i stranddeponi ved Frevar på Øra. Siden deponiet ved Frevar ikke har plass til alle massene i tilstandsklasse IV-V vil det også være behov for ytterligere ett landdeponi. Tildekking av forurensede sedimenter som tiltak for å hindre spredning av forurensning er en anerkjent metode, både i Norge og internasjonalt. Metoden har vært gjenstand for omfattende vitenskapelig forskning og resultatene er dokumentert i internasjonale tidsskrifter. Spredning av partikler og miljøgifter ved mudring og deponering skal så langt som mulig minimeres ved å benytte utstyr og metoder som medfører lav partikkelspredning, og Kystverket regner med at Miljødirektoratet vil gi grenseverdier for slik spredning som Side 15 av 23

tiltaket må rette seg etter. Det er utført beregninger av hvor mye miljøgifter som vil spres ved mudring og ved dumping av masser i sjødeponi. Beregningene viser at spredningen av miljøgifter under tiltak er mindre enn det som spres årlig fra sedimentene slik de ligger i dag. Ved mudring vil sjøbunnen som etterlates være renere enn før mudring, og tilsvarende vil sjøbunnen i deponiområdene bli mindre forurenset etter at tiltaket er utført enn før tiltaket. Dette betyr at gjennomføringen av tiltaket vil gi en miljøgevinst og hindre at miljøgifter spres i næringskjeden. Kystverket har utført en omfattende kartlegging for å fremskaffe detaljkunnskap om forurensningssituasjonen i sedimentene. Denne kunnskapen er lagt til grunn for utarbeiding av en detaljert graveplan for massene, for å sikre at forurensede masser ikke blandes med rene masser. Det er registrert høye kvikksølvkonsentrasjoner i noen områder. Konsentrasjonsnivået tilsvarer Miljødirektoratets tilstandsklasse V. Nivået er sammenlignbart med funn i en del andre havner. Konsentrasjonene anses ikke som astronomiske da de er ca. 100 ganger lavere enn konsentrasjoner registrert i eksempelvis Gunnekleivfjorden og i Ålesund havn. Det er beregnet at spredningen av miljøgifter totalt sett vil være liten, og mindre ved deponering enn ved mudring. Videre er det vurdert at spredningen av partikler til grunne områder ikke vil være større enn normalt for området. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter. Fugl vil ikke direkte berøres av økt sedimentasjon. Høy sedimentasjon kan gi effekter på bløtbunnsfauna og ålegras, som er viktig for næringsgrunnlaget for fugl. Disse forholdene er vurdert for området som helhet og gjelder i så måte for alle områder i tiltakets nærområde. Bløtbunnsfauna og ålegras inngår i overvåkingsprogrammet for anlegget. Kystverket har invitert Naturvernforbundet til dialog og til deltakelse i referansegruppen for prosjektet. Østre Utengskjær fuglefredningsområde og Østre Møkkalasset biotopvernområde er tatt inn i konsekvensutredningen. 14. Rolf E. Christiansen I takt med den økende trafikken i elva, er det blitt stadig vanskeligere å benytte Alshus havn på forsvarlig måte. Når store lastebåter passerer, suges først bukta/båthavna tom for vann (vannstanden reduseres ofte med 50-60 cm), og deretter strømmer vannmassene tilbake med voldsom kraft. Dette fører til slitasje på brygger og båter. Bølgeslag knyttet til høy fart og den stadig økende lystbåttrafikken er også et problem, da disse båtene ofte kjører svært nær land på Kråkerøy-siden, spesielt ved nordlig kurs, og uten at det er iverksatt fartsregulerende eller andre tiltak. Han spør om det er rimelig at han som småbåteier skal bære alle byrder som den økte trafikken medfører. Alshus brygge - et kulturminne Christiansen opplyser om at det er en reell fare for at "Mineforsvarsbrygga", som ble oppført rundt 1905, raser ut i elveløpet. Kystverkets lysmast er festet til brygga. Han mener at brygga med lysmast representerer fare for liv og helse. Fartsregulerende tiltak: Forstår at det av hensyn til manøvreringen ikke vil være mulig å innføre en eksakt fartsgrense for de store nyttefartøyene, men ønsker fartsregulering for fritidsbåter i indre og ytre havneområde. Lykta på Alshus brygge fungerer som en overrett, og ut fra Kystverkets systemer ser det ut til at denne tilhører Havnevesenet. Det vil bli foretatt en gjennomgang av installasjonene ved en eventuell overtakelse. Forskrift om fartsgrense til sjøs, Fredrikstad gjelder for fart i skjærgården i Fredrikstad. Det er ikke planer om å endre på denne i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. 15. Miljødirektoratet Kan ikke se at den oppdaterte konsekvensutredningen reflekterer at mengdene sjøbunn som skal mudres og deponeres har økt til over 3 mill. m 3. Side 16 av 23

Har for øvrig ingen nye kommentarer til de fremlagte dokumentene. Opplyser avslutningsvis at Miljødirektoratet vil behandle farledsutdypingen etter forurensningslovverket før tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningen er oppdatert i forhold til økt m 3 masse. 16. Hvaler kommune Ønsker kontinuerlige oppdateringer fra kontroll og overvåkningsprogrammet under anleggsarbeidet, og mer informasjon om hvordan kontrollen skal utføres og om hvordan det er mulig å skille giftig slam fra renere masser. Mener at metode er svært viktig for å nå alle målene i planen, og ønsker å vite hva som skjer dersom det ikke finnes gode nok metoder for gjennomføring av arbeidet på det internasjonale markedet. Ønsker at metode blir et krav i planen. Fergeleiene ved Skipstad og Korshavn skal være operative før sprengning på skjær i området over tunnelen. Hvaler kommune vil få tilgang til kontinuerlig oppdateringer fra overvåkning av gjennomføringen av utdypingen. Dersom kommunen krever at det settes krav til metode i reguleringsplanen, stilles kommunen ansvarlig for at denne metoden er riktig metode å benytte. Utbedring av fergeleiene er en pågående sak mellom kommunen og vegvesenet. Nedenfor følger et sammendrag av innkomne uttalelser med Kystverkets kommentarer ved begrenset høring i mai-juni 2014: 1. Statens vegvesen Påpeker at planbeskrivelsen ikke er oppdatert i forhold til at dybdene i ytre del av innseilingen er justert til -17,0 meter på grunn av behov for økte sikkerhetsmarginer. Antar at endringene ikke har vesentlig betydning for sikkerheten for Hvalertunnelen, men ber om at dette vurderes og at planbeskrivelse og konsekvensutredning rettes opp før planen vedtas. Risikovurderingen vil bli gjennomgått på nytt i forhold til justerte dybder før gjennomføring av tiltaket. Statens vegvesen vil bli holdt orientert. 2. Østfold fylkeskommune Utbedring av farleden til Borg havn er viktig for den sjøgående transporten til Østfold, og er et prioritert tiltak både i fylkets regionale transportplan og kystsoneplan. Formålet med tiltaket må i første rekke være å bedre sikkerheten for trafikken til Borg havn og redusere faren for akutt forurensning. Dette forutsetter at en vesentlig del av gevinsten ved utbedringen må tas ut i økte sikkerhetsmarginer, og ikke bare i økt kapasitet til å ta inn større fartøyer. Har ikke grunnlag for å vurdere om den foreslåtte løsningen for farleden og deponier er optimal, men forutsetter at planene kvalitetssikres med tanke på å oppnå best og sikrest mulige løsninger, samtidig som det legges vekt på å redusere inngrepene. Forutsetter at arbeidet utføres i samsvar med gjeldende regelverk, og med best mulig tilgjengelig teknologi, slik at eventuelle skadevirkninger og ulemper blir minst mulig. Reguleringsbestemmelsene inneholder krav om at anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljøet, fiskeriinteresser og friluftsinteresser. I denne sammenheng er også overvåking av virkningene viktige. Overvåkingen må også ta for seg virkningene for friluftslivet i anleggsperioden. Formuleringen i bestemmelsen om at «Anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området» kan i denne Side 17 av 23

sammenheng virke begrensende og bør vurderes endret slik at arbeidet kan stanses når konsekvensene generelt er uakseptable for friluftslivet. Saken er forelagt fylkeskonservatoren som ikke har innvendinger til planene. I reguleringsbestemmelsene er det benyttet arealformålet «naturformål», mens det på plankartet er brukt friluftsformål. Det må være samsvar mellom plan og bestemmelser. Planene kan godkjennes, men det vises til kommentarene foran. Gjennomføring av tiltaket utføres i samsvar med gjeldende regelverk og best mulig tilgjengelig teknologi. Reguleringsbestemmelsene er nå endret slik at arealformålet friluftsformål samsvarer i både reguleringsbestemmelser og på plankartet. Formuleringen av bestemmelsen «Anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området» kom inn etter en påpekning fra Hvaler kommune, og fylkeskommunen har ved tidligere offentlig ettersyn uttalt til denne bestemmelsen at det er positivt at bestemmelsene inneholder føringer som skal sikre at arbeidet ikke medfører vesentlige ulemper for andre interesser og aktiviteter. Kystverket ser ikke at det er nødvendig å justere reguleringsbestemmelsen Anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljøet, fiskeriinteresser og friluftsinteresser, jf. Miljødirektoratets veileder for håndtering av sedimenter (TA-2960/2012), og i samsvar med gjeldende regelverk for slike tiltak. Anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området., da den sier at arbeidet skal gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for blant annet friluftslivet. Kystverket tar ellers innspillet til orientering. 3. Fylkesmannen i Østfold Påpeker at det er uheldig at det legges inn nye utdypingsområder så sent i planprosessen. Dette burde vært kjent for Kystverket på et tidligere tidspunkt. Dette gjelder også dybden for utdypingsområdene. Det er uheldig for prosessen at tiltaket stadig ser ut til å øke i omfang. Gjentar i forhold til tidligere at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold synes å være overdrevet i konsekvensutredningen, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet dermed er vurdert for positivt. Ser positivt på at det er gjort et bedre arbeid med vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 i konsekvensutredningen. Synes det er lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene. Selv om dette skjer under vann, burde dette vært synliggjort med profiltegninger eller lignende for å illustrere tydeligere det som planlegges utført. Det finnes ikke informasjon om at det er gjort undersøkelser av biologiske verdier på de nye utdypingsområdene som foreslås, dette burde vært gjort for å klarlegge om det finnes biologiske verdier på eller ved de nye foreslåtte utdypingsområdene. De biologiske verdiene man fant burde så vært avveid mot nytten av å tillate tiltaket. Informasjon om biologiske verdier er også relevant for å kunne vurdere eventuelle krav til avbøtende tiltak. Som et minimum bør dette gjøres før søknad om tillatelse etter forurensningsloven sendes på høring. Det er isolert sett positivt at utdypingsområde «Kyrre» på 18 dekar innenfor nasjonalparken er tatt ut etter justering av farleden. Det ser imidlertid også ut til at arealene for de andre utdypingsområdene i nasjonalparken har økt uten at dette er beskrevet spesielt i planbeskrivelsen eller i oversendelsesbrevet. Nytt totalareal med utdypingsområder er 70 dekar innenfor nasjonalparken, mot tidligere 58 dekar. Det står imidlertid i planbeskrivelsen at mengde masse innenfor nasjonalparken er redusert til 4098 m 3, fra 8300 m 3 i forrige planbeskrivelse. Det burde vært redegjort for dette forholdet og om det er fjerning av utdypingsområdet «Kyrre» som gir et slikt resultat. Med fire nye utdypingsområder nord i Hvaler og sør i Fredrikstad i tillegg medfører det i følge planbeskrivelsen at totalt areal til utdypingsområder økes fra 183 dekar til 300 dekar. Side 18 av 23

Når dybden for alle utdypingsområdene også økes med 2 meter, fra 15 meter til 17 meter dybde, innebærer endringen håndtering av enda større mengde masser enn tidligere angitt. I planbeskrivelsen er mengde masse på ytre del oppjustert fra 560 000 m 3 til 1 052 798 m 3. Anbefaler sterkt at Fuglevikbukta naturreservat markeres tydeligere med skravur og navn på plankartet (vertikalnivå 2 og 4) for detaljregulering av snuplass og farled i Fuglevikbukta, Fredrikstad kommune. Ber om å få oversendt kommunenes vedtak i saken og eventuelt godkjente reguleringsplaner. Fylkesmannen vil følge saken videre, i samarbeid med Kystverket, kommunene og Miljødirektoratet, for å sikre en mest mulig effektiv og miljøforsvarlig behandling av tiltaket. Grunnene i Borg II er ikke blitt undersøkt med hensyn til naturverdier. Det er innhentet allerede kjent kunnskap fra databaser som Naturbase, Seapop, havbruksdatabasen, Tjernö biologiske stasjon, m.m., og det er lite som tilsier at det skal være særlige naturverdier utover det vi allerede kjenner til. Beskrivelsene og bildene som følger sedimentprøvetakingen på grunnene (utstyr: grabb) viser ikke verdier utover den forventede hverdagsnaturen. Det er derimot blitt utført undersøkelser for å kartlegge tilstand og utbredelse på ålegressenger med nærhet til utdypings- og deponiområdene da enkelte av disse områdene er satt i risiko for å bli påvirket av partikkelspredning. Det er også gjennomført inventering av Fuglevikbukta naturreservat. Avgrensingen for Fuglevikbukta naturreservat er nå markert tydeligere både med navn og skravur på plankartet, både på vertikalnivå 2 og 4. Konsekvensutredningen er etter offentlig ettersyn 2013 justert og omarbeidet, og nå inndelt i flere undertema for biologisk mangfold. Det er derfor kommet fram til andre effekter av tiltaket nå enn tidligere. Da planene ble sendt på begrenset høring var ikke endelige volumberegninger tilgjengelige, det ble derfor kun lagt inn foreløpige volumberegninger i planbeskrivelsen. Endelige volumberegninger er nå utarbeidet og planbeskrivelsen er nå justert i forhold til dette. Tiltaket er estimert til å generere ca. 1 270 000 m 3 rene og forurensede masser. Forurensede masser er estimert til å utgjøre ca. 210 000 m 3. 4. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre Nasjonalparkstyrets primære oppgave i denne sammenheng er, som forvaltningsmyndighet, å sikre at hensynet til verneverdiene i Ytre Hvaler nasjonalpark blir ivaretatt i den lokale planleggingen og gjennomføringen av farledstiltak. Det er isolert sett positivt at utdypingsområde «Kyrre» på 18 dekar innenfor nasjonalparken er tatt ut etter justering av farleden. Det ser imidlertid også ut til at arealene for de andre utdypingsområdene i nasjonalparken har økt uten at dette er beskrevet spesielt i planbeskrivelsen eller i oversendelsesbrevet. Utdypingsområdet «Duken» har økt fra 18 til 35 dekar, Vidgrunnen har endret navn til Kjørnergrunnen og har økt fra 10 til 11 dekar, Kvernskjærgrunnen har endret navn til Nordre Kvernskjærgrunnen og har økt fra 9 til 24 dekar. Nytt totalareal med utdypingsområder er 70 dekar innenfor nasjonalparken, mot tidligere 58 dekar. Det står imidlertid i planbeskrivelsen at mengde masse innenfor nasjonalparken er redusert til 4098 m 3, fra 8300 m 3 i forrige planbeskrivelse. Det burde vært redegjort for dette forholdet og om det er fjerning av utdypingsområdet «Kyrre» som gir et slikt resultat. I planbeskrivelsen er mengde masse på ytre del totalt oppjustert fra 560 000 m 3 til 1 052 798 m 3. Det er fortsatt lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene i nasjonalparken. Selv om dette skjer under vann, mener vi dette burde vært synliggjort med profiltegninger eller lignende for å illustrere tydeligere det som planlegges utført. Kan heller ikke se at reguleringsplanene for innseilingen til Borg havn har tatt stilling til hva som skal gjøres med de massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette bør Side 19 av 23

være avklart før Kystverket sender søknad om tillatelse til farledstiltak etter verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark. Forutsetter at tiltakene innenfor nasjonalparken vil skje innenfor rammer som er akseptable i forhold til formålet med nasjonalparken. Verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark er sentral i forhold til dette. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre skal behandle søknad om farledstiltak i nasjonalparken etter verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark før farledstiltak kan gjennomføres. Da planene ble sendt på begrenset høring var ikke endelige volumberegninger tilgjengelige, det ble derfor kun lagt inn foreløpige volumberegninger i planbeskrivelsen. Endelige volumberegninger er nå utarbeidet og planbeskrivelsen er nå justert i forhold til dette. Tiltaket er estimert til å generere ca. 1 270 000 m 3 rene og forurensede masser. Forurensede masser er estimert til å utgjøre ca. 210 000 m 3. Planbeskrivelsen sier følgende om massene som sprenges fra grunnene: Sprengstein som ikke blir liggende igjen ved utdypingsområdene for å skape nye leveområder for hummer, vil bli deponert i en del av deponiområdene hvor deponeringen ikke medfører fare for spredning av øvrige deponerte masser eller benyttet til andre formål. 5. Fiskeridirektoratet I området som planene omfatter utøves det fiske med passive redskaper, det er et registrert gytefelt for torsk i området, og ved Kvernskjær er det et fredningsområde for hummer. Disse forholdene er omtalt og vurdert i plandokumentene. Det har vært grunnstøtinger av fartøyer i nåværende farled som har gitt utslipp av olje. Slike utslipp kan gi skader på det marine miljøet som i verste fall kan vare over mange år, og det er svært viktig at forholdene legges til rette for at grunnstøtinger/uhell unngås. Fiskeridirektoratet vurderer det slik at eventuelle negative virkninger på fiskeområder, gytefelt og fredningsområde for hummer vil bli knyttet til anleggsfasen og ikke få varige følger. Dette er også vist i utredningene som er foretatt. Som en positiv effekt kan sprengning av grunner med deponering av stein i umiddelbar nærhet gi gunstig habitat for hummer. Kan ikke se at de endringene som er gjort etter offentlig ettersyn medfører vesentlige forskjeller i forhold til prosjektet slik det opprinnelig er planlagt, og har derfor ingen merknader til endringene. Innspillet tas til orientering 6. Arne Fuglevig Kan ikke se at det foreligger noen konsekvensutredning vedrørende utglidning i Fuglevikbukta, som tidligere påpekt. Kystverket gjennomfører ikke konsekvensutredning omkring tema stabilitet, men det er tatt materialprøver og det gjøres konkrete stabilitetsberegninger. Dette gir mer eksakt kunnskap om sikkerheten mot utglidning med det planlagte tiltaket. Kystverket er kjent med at Fuglevig har vært i kontakt med vår rådgiver (Rambøll) omkring undersøkelsene og Kystverket vil komme tilbake med mer opplysninger når resultatet fra beregningene foreligger. 7. Naturvernforbundet i Østfold I tabellen over verneområder er Østre Utengskjær fuglefredningsområde oppført, og det oppgis at det ikke vil bli påvirket. I følge modelleringene kan både deponering på Svaleskjær og Møkkalasset gi en sedimentasjon på opptil 1 cm. Det er derfor åpenbart at Østre Utengskjær vil bli påvirket, både av økt sedimentering og spredning av miljøgifter. Dette er i Side 20 av 23