NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Oslo Kongressenter, 15. mai 2008
L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o d u k t i v i t e t M e r n e d b ø r r e d u s e r e r p r o d u k t i v i t e t Virkninger av klimaendringer i Norge +1 O C Økende global oppvarming + 5 O C Væravhengige forhold Redusert etterspørsel etter energi Endrede ferie- og reisevaner Landbruk Lengre vekstsesong bidrar til økt produktivitet Mer nedbør reduserer produktivitet Tørke i utsatte strøk Skog Hyppiere barkebilleangrep Skoggrensa kyper oppover og nordover Raskere vekst i biomassen Nye arter Fisk og hav Torskebestanden flytter nordover Nye bestander inn i Norskehavet Stigende havnivå Byområder oversvømmes Vannforsyning Økende kraftpotensiale Redusert vannkvalitet Breer og snøforhold Polare strøk og artsmangfold Isen smelter Bre-smelting Enklere trafikkavvikling Kortere snøsesong Grunnlaget for skisentre svekkes Snøavhengige arter utryddes Mer flått Styrket grunnlag for nærings/transportvirksomhet Naturulykker Økende flomfrekvens Økt risiko for skred Hyppigere stormepisoder
Kategorier av virkninger: De langsomme (Energi til oppvarming/avkjøling - Valg av transportmåte - Positive virkninger generelt) Tilpasning kan skje når endringene oppleves Folk flest vet best selv hva som er best for dem De brå i.forutsetningene for langsiktige investeringer og bosetning endres (naturressursbasert virksomhet) ii.ekstreme hendelser (storm-, flom-, skredfrekvens) Tilpasning krever planlegging Offentlige myndigheter kan/må spille en aktiv rolle
Nasjonaløkonomiske beregninger og lokale virkninger Importandeler og befolkningsstørrelse Hjørnesteinsaktiviteter : Små steder er mer avhengig av leveranser utenfra en andre Langtids arbeidsledighet er sterkt korrelert med andelen ressursbaserte næringer
Illustrasjon: Endring i BNP hvis ressursgrunnlaget endres: a)i en region b)i alle (4) regioner =>Nasjonal tilpasningsstrategi regional og lokal variasjon
Naturulykker
Utgifter til hindring av arbeidulykker etter sektor Faktiske og anslått etter prinsipp om lik verdi av skade og dødsfall 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 80.0 Observed Estimated 60.0 40.0 20.0 0.0 Extraction Building and construction Transport and communic. Electr. and water supply Manufacturing Trading Hotel and restaurants Commercial services Bank and insurance Mill NOK
Tilpasningsstrategi Offentlige goder: Hvis tiltak iverksettes på enkeltindividers initiativ, vil tiltak for tilpasning bli underfinansiert Negative sideeffekter ignoreres I hvilken grad er tilpasningstiltak et offentlig gode? Mange beslutningstakere med ulike motiv (Prinsipal-agent problem): Hvordan unngår en utbygging i områder med for høy risiko? Man må sette en standard for hva for høy risiko skal være Risikoen må kartlegges og man må vite hva det betyr Det må gis insentiver til å tilpasse seg
Skredsikring et offentlig gode Skredområde Skole Barnehage
Eksempel: Skredet i Ålesund, mars 2008 12 leiligheter til en verdi av ca 30 mill. kr. 5 mennesker drept Total kostnad (grovt anslag): 60 90 mill kr. Riskoen ikke kartlagt Skulle utbyggeren ha gjennomført en risikokartlegging på forhånd? Kostnader Nytte Kostnader til kartlegging 100 Sikringskostnader: 3000 Forventet kostnad: Sikre området hvis innenfor 1000 års sone med sannsynlighet 0,05 150 med sannsynlighet 0,10 300 med sannsynlighet 0,23 690 Forventet reduksjon i kompensasjon 0 I alt 250 790 0
Hva trenger vi vite for å tilpasse oss risiko?
Noen konklusjoner så langt i)mye av tilpasningen vil gå av seg selv, den vil bli gjennomført når det er behov, og vil da oppleves som nyttig (kostnadsfri) ii)endringer som oppleves som brå krever at man er forberedt Lokale virkninger er et nasjonalt anliggende Mulighetene for økt frekvens av naturulykker setter krav til Tydelig ansvarsfordeling Klare og gjennomarbeidede kriterier for hvor mye risiko som kan tåles iii)mange av de tilpasningstiltakene vi trenger å gjennomføre etter et føre-var prinsipp vil være lønnsomme selv uten klimaendringer men kan kreve litt politisk mot