Lesja kommune Økonomi Dato: 05.03.2015 Årsmelding Økonomisk oversikt Bakgrunn: Lesja kommune har tidligere laget et årsrapport som inneholdt regnskap, årsmelding, underrapporter, m.m. Fra 2013 har rådmannen valgt å følge anbefalinger fra fylkesmannen, og deler opp de ulike delrapportene for behandling tidlig på året: Årsregnskap Årsmelding Økonomiplan Årsrapport, sektorvis og en samlet. De blir behandlet av revisjon, kommunestyret, formannskap og ulike utvalg i Lesja. I dette dokumentet er det årsmeldingen som blir presentert. Vurdering: Lesja kommune fører regnskap etter anordningsprinsippet som gjeld i kommunal sektor. Det betyr at forbruk av kapital gjennom året i kommunens virksomhet, skal gå fram av drifts eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og inntekter for kommunen gjennom året. Investeringsregnskapet viser kommunens sine utgifter i forbindelse med investeringer, utlån etc og hvordan de er finansiert. Oversikt driftsregnskapet: Hovudtal fra driftsregnskapet (alle tal i heile tusen) Hovudtal fra drift Regnskap Rev. Budsjett Regnskap 2013 Sum driftsinntekter 200 419 *193525 203 480 Sum driftsutgifter 206 509 198 341 215 225 Brutto driftsresultat 6 090 4 816 11 745 Netto finansinntekter/utg. 1 054 1 925 155 Netto driftsresultat 3 841 4 259 939 Regnskapsmessig meir /mindre forbruk 219 385 **3278 *Syke og foreldrepenger ikke budsjettert, økt statstilskudd og refusjoner fra andre **Underskudd fra 2013 ikke dekket inn i
I regnskapsoppstillinga for kommunesektoren blir det nytta fleire resultatbegrep; Brutto driftsresultat gjev uttrykk for resultatet av den ordinære drifta inklusive avskrivninger, men ekslusive andre kapitalkostnader som finansutgifter og inntekter. Avskrivninger, som er eit uttrykk for verdireduksjon på kommunale anleggsmidler, skal førast i driftsregnskapet men blir tatt ut før netto driftsresultat blir fastsatt. Brutto driftsresultat skal minimum finansiere utgifter til renter og avdrag. For Lesja sin del med inntekter og utbytte fra kraft, kan vi kjøre med et negativt brutto driftsresultat og likevel få et positivt netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser oss kva kommunen har igjen etter at alle drifts og finansutgifter er betalt. En svakhet er at midler avsatt til bundne fond ikke blir hensynstatt i netto driftsresultat. Regnskapsmessig mer/mindre forbruk angir kor mykje kommunen har i overskudd etter at midler som er bundne er trekt ut (avsatt). Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetaling 8 173 716 8 494 000 320 284 8 589 035 Andre salgs og leieinntekter 33 904 092 35 553 000 1 648 908 33 379 958 Overf. Med krav til motytelse* 23 163 993 12 982 000 10 181 993 27 607 711 Rammetilskudd 89 622 126 91 175 000 1 552 874 88 960 118 Andre statlige overføringer 694 905 0 694 905 336 204 Andre overføringer 165 608 0 165 608 45 850 Skatt på inntekt og formue 36 901 170 37 400 000 498 830 36 883 860 Eiendomsskatt 1 247 617 1 225 000 22 617 1 224 342 Andre direkte og indir skatter 6 545 620 6 696 000 150 380 6 453 325 Sum driftsinntekter 200 418 847 193 525 000 6 893 847 203 480 403 Driftsutgifter Lønnsutgifter 107 591 739 103 277 150 4 314 589 108 333 563 Sosiale utgifter 22 268 571 22 898 850 630 279 26 053 523 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 33 256 059 31 080 000 2 176 059 34 699 633 Kjøp av varer og tj som erstatter tj.produksjon 13 115 261 12 193 000 922 261 13 498 773 Overføringer 19 291 107 17 961 000 1 330 107 21 989 414 Avskrivninger 10 986 426 11 000 000 13 574 10 650 448 Fordelte utgifter 0 69 000 69 000 0 Sum driftsutgifter 206 509 163 198 341 000 8 168 163 215 225 354 Brutto driftsresultat 6 090 316 4 816 000 1 274 316 11 744 951 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 9 116 656 8 865 000 251 656 10 690 125 Mottatt avdrag på utlån 40 161 60 000 19 839 110 130 Sum finansinntekter 9 156 817 8 925 000 231 817 10 800 255 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 3 603 515 3 750 000 146 485 3 593 917 Avdrag på lån 6 537 323 7 000 000 462 677 6 971 386 Utlån 70 395 100 000 29 605 79 415 Sum finansutgifter 10 211 233 10 850 000 638 767 10 644 718 Resultat finans 1 054 416 1 925 000 870 584 155 537 Motpost avskrivninger 10 986 426 11 000 000 13 574 10 650 448 Netto driftsresultat 3 841 694 4 259 000 417 306 938 966 Sum bruk av avsetninger 5 131 542 4 866 000 265 542 8 970 563 Sum avsetninger 9 192 559 9 510 000 317 441 11 310 452 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 219 323 385 000 165 677 3 278 855
Resultat mot mål: I inneværende år ble det ført 1,4 mill for mye i gebyrinntekt for V&A, som settes på fond. Skatteinngangen ble redusert kraftig med ca 4 millioner i regulert budsjett. Kraftinntektene ble også noe lavere enn tidligere år. Vi klarte å gå i pluss med et netto driftsresultat på 3,8 millioner. Det er en stor forbedring sammenlignet med tidligere år og er etter vår oppfatning et vendepunkt. Under ser en utviklingen av netto driftsresultat de siste 4 år, noe som viser at Lesja er på rett spor. Vi ser en positiv utvikling i driften til Lesja kommune på tross av inntektsbortfall som følger av befolkningsnedgang: 2011 2012 2013 Innbyggertal 2212 2178 2109 2075 Lesja kommune har endret målsetning om netto driftsresultat fra 5 til 3%, grunnet at mye av bygningsmassen er høyt belånt, dermed reflekterer avdragene mye av avskrivningene. Vi har målsetning om å klare 3% driftsresultat i løpet av 4 år, jf økonomiplan 20152019. Kommentarer til avvik Premieavvik på pensjon blir som kjent ført i påfølgende år, noe som kan gi store utslag begge veier. For inntektsførte vi premieavvik og premiefond til i underkant av 2 millioner mer enn justert budsjettert, men samtidig fikk vi nedgang i skatt og rammetilskudd på tilsvarende beløp. Inntektssiden i drift måtte vi korrigere med avsetninger; vi måtte avsette 1,57 millioner av inntekter fra V/A grunnet for lave investeringer, det ble avsatt ca 600 000 av integreringstilskuddet til flyktnigner. Mye av de andre avsetningene som resulterte i at Lesja kom ut med et merforbruk på 219 323, skyldes statlige prosjektmidler inntektsført i men som skal vare over flere år. Inntekter: Lesja har ikke budsjettert med sykepenger for, noe som gir et skjevt bilde av inntektssiden vår sammenlignet med regnskap. Det vil bli budsjettert med sykepenger for 2015. Mindre byggeaktivitet i kommunen, særlig på fritidsbustader gir mindre i tilknytningsavgift. Lavere
renteinntekter skyldes generell nedgang i rentenivå et. Befolkningsnedgangenevnt over gir utslag i redusert skatteinngang og er estimert å fo rtsette i kommende år. Andre salgs og leieinntekter, skyldes for høyt estimert kraftpris som utgjør 1,5 millioner. Utgifter: Lønnsavviket på 4,3 millioner opp mot refunderte sj ukepenger på 4,3 millioner, betyr at vi har holdt forbruket tilnærma likt, selv med 3% lønnsvek st. Sammenligner vi oss med i fjor har klart å holde lønnsveksten i sjakk. Tallene under er ikke korrigert for sykefravær, men fra i fjor til i år har utgiftene gått litt opp fra 4,1 til 4,3 million er, mens lønnsutgiftene har gått litt ned. Totalt sett ligger vi litt bedre an enn i fjor. Strukturele grep er nødvendig for at Lesja kommune skal kunne redusere lønnskostnadene sine fremover, noe s om er startet. 2011 2012 2013 Lønnsutgifter 105 052 587 108 879 288 108 333 562 107 591 739 Sosiale utgifter som pensjon inngår det en inntekts føring av premieavvik og premiefond på ca 2 millioner i forhold til regulert budsjett. Uten pre mieavviket ville vi komt ut med negativt avvik på sosiale kostnader. Avvik på kjøp av varer og tjenester, som enten inng år i tjenesteproduksjon eller erstatter produksjon, er samlet sett negativt med ca 3 millio ner mot budsjett. Noe vil være tilbakeført tidligere, grunnet for høge inntekter på V/A, mens resten av økningen kan tilskrives 3% prisstigning. Inntektsfordeling driftsutgifter Som en ser av modellen under utgjør rammetilskudd e n vesentlig del av de samla inntektene i kommunen. Små endringer som eksempel ved at folk fl ytta på seg vil gi store utslag i kommuneøkonomien. I snitt utgjør en innbygger ca 61 000. i skatt og overføringer (KS prognosemodell for Lesja). Rammetilskuddet har gått økt sin totalandel fra 44% i fjor til 45% i år, dette grunnet befolkningsnedgang og utjamningse ffekten som dette tilskuddet har. 1% 3% Brukerbetaling 4% 4% 18% 17% 12% Andre salgs og leieinntekter 17% Overf. Med krav til motytelse 12% Rammetilskudd 45% 45% Skatt på inntekt og formue 18% Eiendomsskatt 1% Utgiftssiden, regnskapstall pr sektor
Kap 1.1 Regnskap Budsjett Avvik Sentrale sty Lønn/sos.utg 7 811 562 8 550 821 (739 259) Andre utg. 7 393 519 6 437 500 956 019 Inntekter (2 789 876) (1 803 000) (986 876) Resultat 12 415 205 13 185 321 (770 116) Kap 1.2 Oppvekst Lønn/sos.utg 43 441 119 41 767 821 1 673 298 Andre utg. 9 224 634 8 721 000 503 634 Inntekter (6 722 396) (4 687 000) (2 035 396) Resultat 45 943 357 45 801 821 141 536 Kap 1.3 Helse Lønn/sos.utg 60 781 681 58 269 394 2 512 287 Andre utg. 13 497 368 13 253 000 244 368 Inntekter (17 415 589) (13 453 000) (3 962 589) Resultat 56 863 460 58 069 394 (1 205 934) Kap 1.4 Næring Lønn/sos.utg 3 022 454 3 148 326 (125 872) Andre utg. 13 813 616 12 637 263 1 176 353 Inntekter (16 231 436) (16 300 000) 68 564 Resultat 604 634 (514 411) 1 119 045 Kap 1.5 Kultur/kirke Lønn/sos.utg 2 202 531 2 198 151 4 380 Andre utg. 5 614 168 5 191 000 423 168 Inntekter (467 237) (264 000) (203 237) Resultat 7 349 462 7 125 151 224 311 Kap 1.6 Teknisk Lønn/sos.utg 12 600 963 12 241 486 359 477 Andre utg. 12 794 870 12 264 237 530 633 Inntekter (19 426 766) (18 966 000) (460 766) Resultat 5 969 067 5 539 723 429 344 Kap 1.7 Veier Lønn/sos.utg Andre utg. 3 324 253 2 730 000 594 253 Inntekter (2 188 441) (725 000) (1 463 441) Resultat 1 135 812 2 005 000 (869 188) Kap 1.1 1.7 Samlet Lønn/sos.utg 129 860 310 126 175 999 3 684 311 Andre utg. 65 662 428 61 234 000 4 428 428 Inntekter (65 241 741) (56 198 000) (9 043 741) Resultat 130 280 997 131 211 999 (931 002) Skatt på inntekt og formue 36 901 171 37 400 000 Eiendomsskatt 1 247 617 1 225 000 Konsesjonsavgift/naturressursskatt 6 545 620 6 696 000 Rammetilskudd 89 622 126 91 175 000 Refusjon mva drift 0 900 000 Kompensasjon fra andre statlige 860 institusjoner 513 0 Avskrivninger 10 986 426 11 000 000 Sum skatt/rammetilskot 124 190 621 126 396 000 Brutto driftsresultat 6 090 376 4 815 999 Renteutgifter 3 603 514 3 750 000 Avdrag 6 607 718 7 100 000 Renteinntekter 2 051 668 2 465 000 Utbytte 7 064 988 6 400 000 Mottatte avdrag 40 161 60 000 Motpost avsk 10 986 426 11 000 000 Netto finans 9 932 011 9 075 000 Netto driftsresultat (3 841 635) (4 259 001)
Kommentarer til avvik sektorervis: Kap 1.1 Sentrale styringsorgan, administrasjonen har et lite avvik som takket være premieavik og premiefond gir oss lavere lønn, pensjon og sosialkostnad. Flyktninger bidrog positivt til inntektssiden. Kap 1.2 Oppvekst, har vist meget god budsjettstyring som vises gjennom små avvik til regnskap. Noe mer andre utgifter men blir kompensert av økte inntekter slik at sektoren treffer skiven totalt. Kap 1.3 Helse, har gått en del over på andre utgifter men har samtidig økt inntektssiden. De har holdt god budsjettsdisiplin over lønnskostnadene. En del av overskridelsene skyldes økte kostnader vedrørende barnevern. Kap 1.4 Næring, Lavere lønnskostnader som skyldes at næringskonsulent fungerte som økonomisjef en periode og dermed ikke belastet lønnsbudsjettet så mye. Fortsatt rolig hytteutbygging på Bjorli i, forventer at det tar seg opp kommende år. Kap 1.5 Kultur, Kyrkje, Viser meget god budsjettdisiplin der økning i andre kostnader er blitt kompensert gjennom økte tilskudd. Kap 1.6 Teknisk, Meget god kontroll på lønnsutgiftene, men det er posten andre utgifter drar i feil retning. Merutgift grunnet fondsavsetning kloakkanlegg på Bjorli på 1,5 mill, utgjør størst avvik. 1.7 veger, Utbedring av Slådalsvegen samt stasjonsområdet på Lesja, det har trukket kostnadene over budsjett. Generelt vedlikehold har også trukket oppover. Modellen under viser fordelingen av driftskostnadene. Oppvekst har økt sin andel fra 26 til 27% til. Helse har også økt sin andel noe mer, fra 35 til 38%. Teknisk har økt fra 12 til 13%, mens kultur og kirker har redusert fra 5 til 4%. Grunnet dobbeltlønning av økonomisjefer første del av ligger adminstrasjon sin prosentandel noe høyere enn normalt.
Investeringer I løpet av har kommunen investert for 28,5 millioner, hovedsakelig finansiert av låneopptak (7,5), ubrukte lånemidler (7,5), bundne driftsfond (2,3) og (7,5) millioner i statstilskudd. Noe er finansiert av salgsinntekter (0,6) og momskompensasjon(2,9). Tunstugu og brannstasjon er to større prosjekt som ble startet i men som hovedsakelig vil bli jobbet med i 2015. Fremover så har kommunestyret tatt inn over seg den vanskelige økonomiske situasjonen med investeringsstopp og utsatt nye prosjekt, utover VARF og næringstiltak. Finanstransaksjoner, gjeld og utlån Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte, eieruttak og mottatte avdrag på utlån. Inntektene utgjør ca kr 9,2 millioner og er ned med kr 1,6 millioner fra 2013 Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter i tillegg kjem avdragsutgifter på kommunen sine lån. Finansutgifter utgjør kr 10,2 millioner i, dette er en nedgang på ca kr 400 000 fra 2013. Langsiktig gjeld har auka med kr 10 millioner og utgjør no kr 160,5 millioner. I tillegg kjem pensjonsforpliktelsane på kr 282 millioner som er bokført som langsiktig gjeld. Ubrukte lånemidler ved utgangen av utgjorde ca kr 18,4 millioner. Kommunen låner ut startlån på vegne av husbanken, denne gjelden utgjør ca 6.193.757 Kommunen har også et utlån til Eidefoss på 30 millioner. Fond Ved utgangen av utgjer totale fond kr 12,3 millioner, der 2,02 er disponible fond mens 10,2 er bundne driftsfond. Fylkesmannen har tilrådd 8% disposisjonsfond for å kunne møte uforutsette hendinger, sammen med 2,55% netto driftsresultat. Lesja kommune har lagt opp en plan for å klare 3% driftsresultat med tilhørende fondsoppbygging. Arbeidskapital og likviditet Likviditetsanalyse 2 014 2 013 Endring Omløpsmidler 63 483 656 56 329 206 7 154 450 Kortsiktig gjeld (34 263 168) (26 975 296) (7 287 872) Arbeidskapital 29 220 488 29 353 910 (133 422) Ubrukte lånemidler (18 335 801) (16 690 661) (1 645 140) Bundne driftsfond (10 244 661) (10 082 327) (162 334) Ubundne investeringsfond (2 649 556) (2 649 556) Udisponert resultat investering Arbeidskapital driftsdel (2 009 530) (68 634) (1 940 896) Korreksjoner premieavvik: (4 102 491) (1 167 210) (2 935 281) Arbeidskap. Driftsdel korrigert (6 112 021) (1 235 844) (4 876 177)
Arbeidskapitalen har i blitt redusert med kr 133.422 fra 2013. Arbeidskapitalen som er fri til drift har blitt redusert med 1,94 millioner i og viser et negativt beløp på 2 millioner. I arbeidskapitalens driftsdel inngår ca 4,1 million i premieavvik KLP pensjon, dette er ikke likvide midler men ei fordring som må førast tilbak e påfølgende år. Når en tar hensyn til premieavviket, er arbeidskapitalens driftsdel negat iv med 6,1 millioner kroner. Premiavvik blir av Lesja kommune håndtert fortløpen de som nevnt tidligere, noe som bidrar til større svingninger i resultatet. Likestilling Alle arbeidsgjevarar er gjennom lov pålagt å arbeid e aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og for å hindre diskriminering på gunn lag av kjønn, etnistiet og/eller funskjonsevne. Det er skeiv kjønnsfordeling på nær sagt alle områd e og da særleg innan oppvekst og pleie/omsorg. Lesja kommune arbeider for å redusere andelen av uønska deltid. Menn i Lesja kommune, tener 12,09% meir enn kvinner Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjenste 2013 Endring i grunnlønn 2013 Ansatte Årsverk Endring i årsverk 2013 Kvinner og menn 39. 768 36. 625 3,7% 4,3% 256 197 1,1% Kvinner 39. 268 35. 795 4,2% 5,2% 212 159 1,0% Menn 41. 874 40. 122 2,2% 2,2% 44 38 8,8% Definerte leiarar (administrativ leiargruppe og avd elingsleiarar med økonomi og personalansvar) utgjer totalt 17 tilsette. Av desse er det 13 kvinner og 4 menn. I leiargruppe på 6 personar, er det 3 kvinner. Kva kan gjerast for å få til betre kjønnsbalanse i kommunen? Stillingar utanom leiinga: Oppmode det underreprese nterte kjønn til å søke. Stillingar på avdelingsleiarnivå: Arbeid for å få f leire av det underrepresenterte kjønn. Seniorpolitikk Kommunen har hatt seniorplan med tiltak i 7 år pr 3 1.12.14. I gjekk 5 av med pensjon (2 var 62 år, 1 var 6 4 år, 1 var 65 år og 1 var 67 år). 26 tilsette (24 i 2013) har i løpet av tatt ut seniortiltak (21 hadde tilleggslønn, 5 hadde ekstr a fri). Sjukefråvær Sjukefråværet, dagsverk (d.v) og % 2013, dagsverk (d.v) og % Totalt 2819 d.v, 5% (Kvinner: 2.421 d.v) 2871,5 d.v, 5,2% (Kvinner: 2.430,6 d.v) (Menn: 398 d.v) (Menn: 441,0 d.v) Korttids (1 16 dagar) 793 d.v, 28,1% 817,6 d.v, 28,5% Langtids (17 dagar og meir ) 2026 d.v, 71,8% 2054 d.v, 71,5% Sjukefråværet utgjer i årsverk 10,7 årsverk 11 årsverk Sjukefråværet for ligg lavt, og det er ein red uksjon samanlikna med 2013 på ca 0,2 årsverk. Sjukefråvær fordelt på kvinner og menn, li gg om lag på same nivå som i 2013.
Målet i hht lokal handlingsplan (samarbeidsavtale IA), er 5% eller lågare og vi oppfyller målet. Lesja kommune har godt samarbeid med NAV lokalt, NAV arbeidslivssenter og Gudbrandsdal bedriftshelseteneste. Kommunen er IAbedrift, og det blir gjennomført møte ved behov med lokalt NAVkontor og kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter i Oppland. Fråvær pga sjuke barn: Dagsverk Dagsverk 2013 Kvinner 107,4 159,7 Menn 21,6 25,0 Totalt fråvær 129,0 184,7 Det er ein nedgang i på 55,7 dagsverk (tilsvarar 0,2 årsverk) samanlikna med 2013. Etiske retningsliner Etiske retningsliner vart vedtatt i (sak K30/14, møte 24.04.). Kommunen kan rådføre seg med det etiske rådet sentralt i KS om det er spørsmål eller behov for avklaringar rundt etiske dilemma. Risikovurdering og formalisering Lesja kommune bruker internkontrollen som en del av kommunens kvalitetsarbeid, målog resultatstyring. Både HMS og økonomisk kontroll blir ivaretatt. Fokus på god internkontroll er et av de overordnede satsingsområdene for forbedring og kvalitetsutvikling. Konklusjon økonomi har vært et bra økonomisk driftsår for Lesja kommune om en ser året isolert. Et positivt netto driftsresultat på 3,8 millioner, er meget positivt. Det fordyrende driftsnivået fra 2013 ble redusert, men vi klarte ikke å generere overskudd til inndekking av merforbruket på 3.27 millioner fra 2013. Dette er planlagt gjort i løpet av 2015 samtidigt som vi har konkrete tiltak for innsparing av pris og lønnsveksten. Utfordringer i redusert skatteinntekter og rammetilskudd gjorde sitt til at vi ikke klarte å generere et overskudd selv med et positivt premieavvik. Lånegjelden øker ytterligere i, men samtidig sank rentenivået og vil fortsette å synke inn i 2015, slik at de finansielle utgiftene nok vil være nokså like. Forsøk blir gjort fremover med å begrense låneopptak og investeringer, beskrevet i økonomiplanen, slik at kommunen kan klare å betale skyldnader fra 2013 i drift samt starte med fondsoppbygging. Informasjon er/blir gitt til ansatte og kommunestyre vedrørende risikoen for ROBEK listen om vi ikke klarer inndekning av beløpet i 2015. Mvh Willy Sægrov Økonomisjef i Lesja, 19.03.15