SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009 I SAK 70/09 VEDRØRENDE FELLES PRIVATE LEKEPLASSER I SANDNES KOMMUNE 1.Saken gjelder Bystyret fattet 16. juni 2009 i sak 70/09 følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag slik det fremgår av saken. 2. Bystyret ber om at finansiering av engangstilskuddene finner sin løsning i inneværende år. Øvrige tiltak fremmes i økonomiplanen. Bystyrets vedtak i saken medførte at bystyrets sluttet seg til rådmannens forslag om at lekeutstyr på felles lekeplasser i Sandnes, hvor kommunen eier grunnen, skal fjernes såfremt ikke velforeningene i området overtar eieransvaret for lekeutstyret og ansvar for vedlikeholdet av dette utstyret. Dette for å unngå uklarheter i forhold til ansvar for vedlikehold og sikkerhet ved lekeplassutstyret. Vedtaket vil ha virkning for noe eldre lekeplasser i Sandnes kommune hvor eieskapet og ansvar for vedlikehold av lekeplassene ikke er overført beboerne i området gjennom utbyggingsavtaler når feltene er blitt utbygget. For en nærmere beskrivelse av saken som er bakgrunn for klagen vises det til rådmannens innstilling av 11. mai 2009 i bystyresak 70/09, se vedlegg 1 og 2. 3. juli i år har tre velforeninger (Granlihagen, Kvitlyngveien og Fengjeveien velforening) alle hjemmehørende på Figgjo påklaget ovennevnte bystyrevedtak, se vedlegg 3. Klagerne ønsker bystyrets vedtak i forhold til lekeplasser i velforeningenes område kjent ugyldig, og at de fjernede lekeapparatene erstattes med tilsvarende lekeapparater. Det fremgår av klagen at lekeplassutstyr på tre av fire lekeplasser i området er blitt fjernet i forkant av bystyrets vedtak 16. juni i år. Part eller annen med rettslik klageinteresse kan påklage enkeltvedtak fattet av kommunalt organ, jf forvaltningsloven 28. For enkeltvedtak truffet av bystyret vil rette klageinstans være departementet (i praksis fylkesmannen). Rådmannen er av den oppfatning at siden bystyrets vedtak i sak 70/09 ikke er noe enkeltvedtak etter forvaltningsloven foreligger det heller ikke noen klagerett. Hvis det ikke foreligger noen klagerett skal klagen avvises. Dette avvisningsvedtaket vil da være et enkeltvedtak som kan påklages. Men, klagebehandlingen av dette vedtaket vil da dreie seg om hvorvidt det var riktig å avvise klagen, og ikke hvorvidt bystyrets avgjørelse i lekeplassaken var ugyldig. (I klagen under punkt 2 anfører klager at det ikke er nevnt i rådmannens innstilling til bystyret i sak 70/09 at lekeutstyr allerede er fjernet på tre lekeplasser i området til klagende velforeninger. Side 1 av 5
Rådmannen vil for ordens skyld påpeke at det bl.a. på side 2 i rådmannens innstilling av 11. mai 2009 er nevnt at det er fjernet lekeplassutstyr på 3 lekeplasser på Figgjo. Dette er de tre lekeplassene som er omtalt i klagen. Forholdet er også omtalt i innstillingen i forhold til Figgjo bydelsutvalg sin behandling av saken.) Rådmannen vil videre først redegjøre for hvorfor det ikke foreligger noen klagerett. Deretter vil rådmannen allikevel kort knytte noen kommentarer til klagens innhold. Til slutt vil rådmannen legge frem forslag om at klagen skal avvises. 2. Begrunnelse for at bystyrets vedtak av 16. juni 2009 i sak 70/09 ikke er et enkeltvedtak Rådmannen har vurdert hvorvidt bystyrets vedtak i ovennevnte sak vedrørende lekeutstyr og lekeplasser i Sandnes er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som kan påklages. Rådmannen har konkludert med at bystyrets vedtak ikke er et enkeltvedtak, og vedtaket til bystyret kan således ikke påklages. Når bystyrets vedtak ikke er et enkeltvedtak foreligger det heller ikke etter forvaltningsloven noen klagerett på vedtaket, jf forvaltningsloven 28 Et enkeltvedtak er et vedtak som er (1) truffet under utøvelse av offentlig myndighet og (2) som er bestemmende for rettigheter eller plikter til (3) en eller flere bestemte personer, jf forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a og b. For å være et enkeltvedtak som kan påklages må alle disse tre vilkårene være oppfylt. Begrunnelsen for at bystyrets vedtak ikke er et enkeltvedtak er etter rådmannens oppfattelse kort sagt at bystyrets avgjørelse ikke er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer og avgjørelsen til bystyret er således ikke et vedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a. Rådmannen kan heller ikke se at rene rettssikkerhetshensyn tilsier at bystyrets vedtak bør anses som et enkeltvedtak. (1)Rådmannen kan se at det kan stilles spørsmålstegn ved om fjerningen av lekeplassutstyret er utøvelse av offentlig myndighet. Utøvelse av offentlig myndighet er kort sagt en myndighetsutøvelse som er særegen for det offentlige og utslag av kommunens makt og myndighet over borgerne. Typisk vil være der grunnlaget for avgjørelsen er lov. Denne myndighetsutøvelsen vil da stå i motsetning til den myndighetsutøvelsen også private kan foreta, for eksempel i kraft av å være eier av en eiendom. Tiltak som har sitt grunnlag i kommunens eiendomsrett vil derimot som regel ikke være myndighetsutøvelse. Kommunens privatrettslige disposisjoner faller med andre ord utenfor utøvelse av offentlig myndighet. Riktignok er det å fjerne lekeutstyr fra sitt eget område i utgangspunktet noe alle kan gjøre, og således er det neppe tale om utøvelse av offentlig myndighet. Grunnen til at kommunen kan fjerne det oppsatte lekeutstyret er altså slik rådmannen ser det i utgangspunktet pga at kommunen eier grunnen lekeutstyret står på. Likevel må det å ha utplassert lekeplassutstyret kunne kalles samfunnsnyttig, og således være noe eget for et offentlig organ som kommunen, og da kan det argumenteres for at også fjerningen av utstyret vil gå inn under utøvelse av offentlig myndighet. I samme retning trekker det samfunnsnyttige i å fjerne farlig lekeutstyr slik at en kan ha trygge og sikre områder for barn i nærområdet. Uansett mener rådmannen at de øvrige ovennevnte to vilkårene for at det er fattet et enkeltvedtak åpenbart ikke er tilstede, og det er således ikke nødvendig å ta endelig stilling til om fjerning av lekeutstyret er utøvelse av offentlig myndighet. (2) Rådmannen er som nevnt av den oppfattelse at bystyrets vedtak ikke er bestemmende for noens rettigheter eller plikter. Side 2 av 5
Personer som bor i nærheten av de aktuelle lekeplassene eller som på andre måter har benyttet seg av dem har ikke noe grunnlag, for eksempel reguleringsplan for området, hvor de har fått rettigheter til lekeplassutstyret. Det at fjerningen av lekeplassutstyret berører og har betydning for folk som har brukt dem sin faktiske situasjon er ikke nok til å si at fjerningen er bestemmende for rettigheter til disse. Det må noe mer til enn bruk for å si at en rettighet har oppstått. Således er bystyrets vedtak slik rådmannen ser det ikke bestemmende for rettigheter til private personer, og derfor er ikke vedtaket noe enkeltvedtak som kan påklages. (Til sammenligning kan det her vises til Sivilombudsmannens årsmelding av 1984 side 33 og 2005 side 275 jf Woxholth forvaltningsloven med kommentarer side 74) (3) Rådmannen er videre av den oppfattelse at bystyrets vedtak ikke kan sies å gjelde en eller flere bestemte personer. Brukerne av lekeplassutstyret er riktignok først og fremst personer bosatt i nærheten. Men, også andre må antas å kunne ha vært brukere av utstyret som således var åpent og tilgjengelig for alle som kunne tenkes å ville bruke dette. Bystyrets vedtak gjelder også et stort antall lekeplasser noe som gjør at kretsen av personer som berøres åpenbart blir en ubestemt krets av personer. Således er bystyrets vedtak slik rådmannen ser det ikke bestemmende for en eller flere bestemte personer, og derfor er ikke vedtaket noe enkeltvedtak som kan påklages. (Sammenlign her lovavdelingens uttalelse 1999/1073 E AS, og sivilombudsmannens uttalelse i Årsmelding 1992 side 40, jf ovennevnte Woxholth op.cit. side 95. Nettopp dette at avgjørelsen er tatt på et mer generelt grunnlag og ut fra kostnads-, og sikkerhets- og ansvarshensyn, og således ikke ut fra den enkeltes bruk og behov, er videre tillagt vekt i lovavdelingens sak med jnr 4361/78E og i RG 1991 side 1232, jf Woxholth på side 96.) 3. Rådmannens kommentarer til innholdet i klagen fra Granlihagen, Kvitlyngveien og Fengjeveien velforening Siden bystyrets vedtak ikke kan påklages skal klagen avvises. Rådmannen vil allikevel knytte noen kommentarer til innholdet i klagen. Klagerne tar i klagen under punkt 3 opp en rekke anførsler for at bystyrets vedtak i sak 70/09 skal være ugyldig. (3.1) Velforeningene anfører for det første (se punkt a side 3 i klagen) at rivningen av lekeutstyr er i strid med reguleringsbestemmelsene for området. Slik rådmannen ser det har en reguleringsplan forbudsvirkninger dvs at den definere hva slags rådighet som er forbudt jf plbl 31. En reguleringsplan gir derimot ikke noe påbud om å bruke eiendommen i samsvar med planen. Med unntak for regulering til bevaring, vil en reguleringsplan i utgangspunktet heller ikke forby rivning. Fjerning av lekeapparater medfører slik rådmannen ser det heller ikke at arealbruken blir en annen enn det som følger av reguleringsplanen, og vil således ikke innebære at arealet utnyttes i strid med det som er tillatt eller vanskeliggjøre utnytting i henhold til planen. (3.2) Velforeningen anfører for det andre (se punkt b side 4 i klagen) at rivningen krenker beboernes bruks/ eiendomsrett. Så lenge velforeningene har avslått tilbud om å få overta eieransvaret / vedlikeholdsansvaret for lekeutstyret kan de ikke i ettertid bli hørt med at de nå skal ha bruks/ eiendomsrett. Da måtte jo velforeningene når de fikk tilbud om dette takket ja Side 3 av 5
siden de mente de hadde en korresponderende rettighet. At velforeningene skal ha opparbeidet seg noen bruksrett til kommunalt eid lekeutstyr på kommunal grunn som hindrer kommunen i å fjerne dette når det ikke lenger er sikkert å bruke har formodningen mot seg. (3.3) Velforeningene anfører for det tredje (se punkt c side 4 i klagen) at rivningen representerer avtalebrudd. Dette fordi det i kjøpekontrakt inngått i sin tid mellom kommunalt eide Jæren utviklingsselskap AS og tomtekjøperne er inntatt punkt om at beboerne bør danne velforening til å forestå vedlikehold av de regulerte felles lekeplassene. Rådmannen kan ikke se at det forhold at det fremgår av kjøpekontrakten at beboerne bør danne velforening til å forestå bl.a. vedlikehold av de regulerte felles lekeplassene representerer noen avtaleforpliktelse for kommunen til å ha lekeutstyr på lekeplassene. En slik forpliktelse måtte fremkommet tydelig av en avtale, og kan neppe tolkes ut fra et punkt om at beboerne bør danne velforening. (3.4) Velforeningene anfører for det fjerde (se punkt d i klagen side 4) at rivningen av lekeplassutstyr forringer boområdet og verdien av eiendommene. En verdi som lå inne i prisen som i sin tid ble betalt for boligtomten. Rådmannen vil påpeke at det neppe er mulig å beregne en slik påstått redusering av verdiene på eiendommene, og at det heller ikke er grunnlag ut fra kjøpsavtalen i sin tid å slå fast at det lå inne vilkår om at kommunen skulle sette opp lekeplassutstyr på områdene regulert til lekeplass. Rådmannen mener også at en slik påstand er irrelevant i forhold til kommunens handling. Lekeplassen ble, som vanlig er for utbyggingsområder, i sin tid etablert av utbygger. Kjøpsavtalen inneholder ingen punkter om at kommunen er forpliktet til vedlikehold av lekeplassutstyret. Lekeutstyrets tilstand som gjorde det nødvendig å fjerne det var således en konsekvens av velforeningens eget manglende vedlikehold. (3.5) Velforeningen har også anført at det foreligger brudd på saksbehandlingsregler. Rådmannen legger som nevnt til grunn at bystyrets vedtak ikke er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens saksbehandlingsregler for den type vedtak kan således ikke sies å gjelde i dette tilfelle. Velforeningene er lite konkrete i forhold til hvilke saksbehandlingsregler som skal være brutte, men det påpekes at organet som fattet vedtak om fjerning av lekeplassutstyr neppe hadde hjemmel til dette. Rådmannen ser ikke behov for å gå nærmere inn i denne problemstillingen enn å konstatere at bystyret uansett i ettertid har lagt til grunn at lekeplassutstyret som er fjernet skulle fjernes. Bystyret har altså i ettertid gjennom sitt vedtak 16. juni i år lagt til grunn at lekeplassutstyret som ingen vil ta ansvar for må fjernes. 4. Konklusjon Rådmannen kan etter dette ikke se noe grunnlag for at bystyrets vedtak i sak 70/09 er ugyldig. Rådmannen vil helt til slutt nevne at kommunen etter bystyrets vedtak av 16. juni i år i forkant av at kommunen ble kjent med klagernes klage tok initiativ til et møte med klagerne for å forsøke å finne frem til en løsning for å kunne reetablere lekeplassutstyret som var fjernet. Dette forsøket ble avvist av klagerne. Rådmannens fremsetter etter dette følgende forslag til Side 4 av 5
VEDTAK: Klage av 3. juni 2009 fra Granlihagen, Kvitlyngveien og Fengjeveien velforening avvises. RÅDMANNEN I SANDNES, 27.10.2009 Tore Sirnes rådmann Per Harald Nilsson kommunaldirektør Vedlegg: 1. Rådmannens innstilling av 11. mai 2009 i bystyresak 70/09 2. Protokoll bystyrets vedtak i sak 70/09 3. Klage datert 3. juli 2009 Side 5 av 5