Gro Wollebæk Mona Vilberg Grønn Innhold Klikk på overskriftene for å komme direkte til de ulike kapitlene. Kapitler i kursiv legges ut fortløpende. Naturfag for småskoletrinnet Veiledning Del 1 Til læreren 2 Generelt om elevboka 3 Årsplanlegging 3 Oversikt over mål og oppgaver 4 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Årstider 6 Høst 8 Dyr om høsten 10 Vinter 12 Snø 14 Vår 16 Dyr om våren 18 Sommer 20 Forsøk 22 Jorda 26 Månen 28 Førstemann til månen 30 Kroppen 32 Sansene 34 Organer 36 Del 3 Kopieringsoriginaler 38 Differensierte lesetekster 67 GAN Aschehoug
Til læreren Velkommen til Spire og dens verden! De yngste elevene har en iboende nysgjerrighet til alt levende rundt seg. I Spire utfordrer vi små forskerspirer ved å kombinere fagkunnskap med enkle forskeraktiviteter. Elevene må lese, diskutere, lage enkle hypoteser, undersøke, samarbeide, lage, tegne og skrive. Spire ivaretar en variert, undersøkende og praktisk tilnærming på en måte som ikke krever mengder av utstyr og forberedelser. De praktiske oppgavene og aktivitetene har en lav inngangsterskel; de er lette å forberede og sette i gang sammen med elevene. Spire har også en økende progresjon i lesing og skriving og ivaretar alle de grunnleggende ferdighetene. Elevheftet kan brukes som et solid supplement til læreverket du allerede har i dag, men kan også brukes selvstendig. Ved systematisk arbeid med heftet vil man oppfylle læringsmålene i naturfag i henhold til Kunnskapsløftet 2006. Heftet kan brukes tematisk og kan fint brukes i både 1. og 2. klasse. Lærerveiledningen er ment som en hjelp til deg som lærer til å arbeide systematisk og grundig med de ulike temaene i Spire. Den skal være et konkret hjelpemiddel for deg i arbeidet med hver enkelt oppgave i elevboka. Lærerveiledningen er strukturert på følgende måte: 1) Elevboka og årsplanlegging I første del finner du generell informasjon om elevboka. Her finnes også forslag til årsplanlegging. Skjemaet her viser hvordan man kan planlegge fordelingen av temaene gjennom et skoleår. Oversikten er veiledende. Spire grønn dekker kompetansemålene etter 2. trinn, så arbeidet i boka kan fint fordeles over to år. Da kan man eksempelvis ha fokus på dyr og årstider på 1. trinn og fokusere på temaene verdensrommet og kroppen på 2. trinn. I denne delen er det også en komplett oversikt over hvilke oppgaver/aktiviteter som dekker de ulike kompetansemålene. 2) Veiledning til kapitlene i elevboka Under hvert kapittel i denne delen finner du konkrete og praktiske tips til hver oppgave eller aktivitet gjennom hele elevboka. Faglige forklaringer til temaene finner du også her. Hvert kapittel viser en oversikt over kompetansemål, mål med kapittelet og elevenes læringsmål og fordypningsmål. Fordypningsmålene er forslag til hva man kan trekke ut og jobbe mer med i det aktuelle temaet dersom temaet fenger og man ønsker å utvide det til et større prosjekt. 3) Kopieringsoriginaler og differensierte lesetekster I denne delen finnes en rekke kopioriginaler med oppgaver og elevaktiviteter som kan brukes som ekstraoppgaver, til repetisjon eller som hjemmelekser. Her finner du også en kopioriginal med ordkjede/orddomino som inneholder sentrale norske og engelske ord knyttet til hvert kapittel i elevboka. Denne kan brukes som oppsummering mot slutten av skoleåret. Bakerst i veiledningen finner du differensierte lesetekster til elever som trenger litt større leseutfordringer. Vi håper du vil ha glede av boka og at den vil bidra til en mer spennende og levende undervisning! Lykke til! Hilsen forfatterne 2 Spire grønn veiledning Del 1
Generelt om elevboka Hvert oppslag har tydelige læringsmål. Disse bør klargjøres for elevene i forkant. Symbolene knyttet til hver oppgave eller aktivitet forteller hvilken oppgavetype det er snakk om. Hvert oppslag i heftet har varierte tilnærmingsmåter. Se innsiden av omslaget på elevboka for mer informasjon. Man må beregne litt forskjellig tidsbruk på de ulike aktivitetene. Noen av aktivitetene kan elevene gjennomføre på egen hånd eller i smågrupper etter lærerens gjennomgang av temaet. Andre aktiviteter krever litt forarbeid. Tips til forberedelser og utstyr finner du under aktuelt tema i lærerveiledningen. Det vil være nyttig for elevene å veksle på typer av oppgaver i løpet av økten. Mot slutten av hver økt vil det også være hensiktsmessig å ha en oppsummerende samtale. Når et tema avsluttes, kan siste side i elevboka brukes som en sjekk av den enkelte elevs måloppnåelse. Det er verdt å merke seg at de store samtalebildene Høst, Vinter, Vår og Sommer er fra det samme skogholtet. Det er også stort sett de de samme dyrene som går igjen i årstidskapitlene. Gjennom året skal elevene bli kjent med musa, reven, elgen og haren. Av og til får vi besøk av andre dyr, slik som ugla, bjørnen og kjøttmeisen. Årsplanlegging Oversikten er veiledende. Spire grønn dekker kompetansemålene etter 2. trinn, så arbeidet i boka kan fint fordeles over to år. Da kan man eksempelvis ha fokus på dyr og årstider på 1. trinn og på 2. trinn fokusere på temaene verdensrommet og kroppen. Måned Tema Side Kopieringsoriginal August Årstider Følg et tre Høst 2 3 1 Min favoritt-årstid 2 Hva hører sammen? 3 Samiske årstider 4 Spå om årstider September Høst 4, 5 5 Høst Finn sju feil 6 Høstfarger Oktober Dyr om høsten Helt propell 6,7 18 7 Hva spiser musa? 8 Hva holder på varmen? 9 Hvem er jeg? November Tipp-topp kopp 19 19 Tipp-topp kopp? Desember Vinter 8, 9 10 Vinter i skogen 11 Ordjakt 12 Vinterhare Januar Februar Mars Snø Følg et tre Vinter Jorda Månen Rakett i farta! Vår Følg et tre Vår Dyr om våren 10, 11 3 20, 21 22, 23, 24, 25 18 12, 13 3 14, 15 13 Snøkrystall 14 Snøstafett 20 Jorda 21 Stor eller liten? 22 Kan du det? 23 Månelanding! 24 Blir en astronaut! April Kroppen 26, 27 25 Kroppen Klikk på kopieringsoriginalen for å komme direkte til de ulike originaler. 15 Vårblomster 16 Det spirer! 17 Jeg gikk en tur på stien Mai Sansene Organer 28, 29 30, 31 26 Sansene 27 Kroppsdeler Juni Sommer Følg et tre Sommer Magisk! 16, 17 3 19 18 Mauren 28 Engelsk ordkjede / orddomino Del 1 Spire grønn veiledning 3
FORSKERSPIREN Oversikt over mål og oppgaver Hvilke oppgaver/aktiviteter dekker de ulike kompetansemålene etter 2.trinn? Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys Side 2 Hvilken årstid liker du best? Kopieringsoriginal 1 Min favoritt-årstid Alle samtalebildene til høst, vinter, vår og sommer Side 11 Hva kan du bruke snø til? Side 17 Flittige maur! Kopieringsoriginal 20 Stor eller liten? Kopieringsoriginal 21 Kan du det? Side 3 Vær naturforskere! Side 5 Høstbilde Side 13 La gresset gro! Side 15 På jakt! Side 17 Overalt! Side 23 Hvilken måne ser du i kveld? Kopieringsoriginal 19 Jorda Side 27 Følsomme tær? / Hvordan kjennes det? Side 29 Bruk sansene ute! Side 3 Vær naturforskere! Side 7 Hva holder på varmen? Kopieringsoriginal 8 Hva holder på varmen? Side 11 Finner du to like? / Hva skjer? Side 13 Hvilken vil spire? / Se gresset gro! Side 15 På jakt! Side 17 Overalt! / Flittige maur! Side 18 Helt propell! / Rakett i farta! Side 19 Magisk! / Tipp-topp kopp? Kopieringsoriginal 18 Tipp-topp kopp? Side 20 Vi går i bane! Side 21 Hvor langt? Side 22 Se selv! Side 23 Hvilken måne ser du i kveld? Side 27 Hvordan kjennes det? Side 29 Bruk sansene ute! Kopieringsoriginal 26 Sansene MANGFOLD I NATUREN Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene Fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Side 3 Vær naturforskere! Side 5 Høstbilde Side 11 Finner du to like? Kopieringsoriginal 14 Snøstafett Side 14 Alle fugler små Side 15 Se på fugleegg / Gå på jakt! Side 17 Overalt! / Flittige maur! Side 23 Hvilken måne ser du i kveld? Side 29 Bruk sansene ute! Kopieringsoriginal 2 Hva hører sammen? Kopieringsoriginal 4 Spå om årstidene Side 9 Festmat! Kopieringsoriginal 5 Høst Kopieringsoriginal 6 Høstfarger Side 10 Hva skjer? Kopieringsoriginal 12 Vinterhare Side 11 Finner du to like? Kopieringsoriginal 13 Klippe snøkrystall Side 13 Hvilken vil spire? / Se gresset gro! Side 17 Overalt! Side 17 Flittige maur! Side 2 Samtalebilde, Årshjulet Kopieringsoriginal 3 Samiske årstider 4 Spire grønn veiledning Del 1
Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Side 4 Samtalebilde, Hvilke dyr kan du se? Side 5 Skriv ordene med ulike farger Side 7 Hvor bor dyra? Kopieringsoriginal 7 Hva spiser musa? Kopieringsoriginal 9 Hvem er jeg? Side 9 Lesetekst Vinter Kopieringsoriginal 10 Vinter i skogen Kopieringsoriginal 11 Ordjakt Kopieringsoriginal 12 Vinterpels Side 14 lesetekst Våkn opp! Side 15 Hvem er jeg? Hva spiser jeg? Kopieringsoriginal 15 Vårblomster Kopieringsoriginal 16 Det spirer! Kopieringsoriginal 17 Jeg gikk en tur på stien Side 17 Alle oppgavene om mauren. Kopieringsoriginal 18 Mauren KROPP OG HELSE Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Side 26 Samtalebilde Kroppen / Spillet om kroppen Side 27 Fot = elg! Side 29 Fargelegg i riktig farge. Side 30 Fleip eller fakta? Side 31 Hva hører sammen? / Hva heter det? Kopieringsoriginal 25 Kroppen Kopieringsoriginal 27 Kroppsdeler Side 27 Følsomme tær? / Hvordan kjennes det? Side 29 Bruk sansene ute! Side 30 Har du gode lunger? Side 31 Ingen lukt, ingen smak! Kopieringsoriginal 26 Sansene FENOMENER OG STOFFER Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre. Fortelle om årstidene, døgn og månefaser Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Side 20 Vi går i bane! Side 21 Lesetekst Jorda / Fleip eller fakta / Hvor langt? Side 22 Se selv! Kopieringsoriginal 20 Jorda Kopieringsoriginal 21 Stor eller liten? Kopieringsoriginal 22 Kan du det? Kopieringsoriginal 23 Månelanding! Kopieringsoriginal 24 Bli en astronaut! Side 2 Samtalebilde, Årshjulet Side 3 Vær naturforskere! Samtalebildene til høst, vinter, vår og sommer beskriver årstidene. Side 23 Hvilken måne ser du? Kopieringsoriginal 3 Samiske årstider Kopieringsoriginal 22 Kan du det? Side 6 Sett ring rundt dyrematen. Side 7 Hva holder på varmen? Kopieringsoriginal 8 Hva holder på varmen? Side 11 Hva skjer? Side 29 Fargelegg i riktig farge. Kopieringsoriginal 26 Sansene Side 7 Hva holder på varmen? Side 11 Hva skjer? Side 13 Hvilken vil spire? / Se gresset gro! Side 19 Magisk og Tipp-topp kopp? Side 20 Vi går i bane! Side 22 Se selv! Side 27 Hvordan kjennes det? TEKNOLOGI OG DESIGN Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og samtale om hvordan de virker Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker Side 18 Helt propell! Side 18 Rakett i farta! Side 19 Magisk! Side 30 Har du gode lunger? Se også lærerveiledningen side 22-25 for flere forsøk. Kopieringsoriginal 23 Månelanding! (kaleidoskop) Se også lærerveiledningen side 28-31 om månen. Del 1 Spire grønn veiledning 5
Årstider Elevboka side 2 og 3 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Elevene skal beskrive noen kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen. Elevene skal kunne delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. Elevene skal observere årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Elevene skal ved hjelp av årshjulet kunne si hva som kjennetegner de ulike årstidene og hvordan syklusen gjentas. Kunne navnene og rekkefølgen på årstidene. Kunne noen kjennetegn ved de ulike årstidene bl.a. ved å følge et løvtre eller et naturområde i løpet av et helt år og erfare endringene i takt med årstiden. Få kjennskap til samenes inndeling av året i 8 årstider. Få kjennskap til samenes forhold til naturen. Hvordan bruke dette kapittelet: De to første sidene er introduksjonen til årets store fordypningstema: årstider. Elevene skal gjennom året få kjennskap til årstidene og lære om deres særegenheter gjennom ulike tilnærmingsmåter. Årstidskapitlene bør starte opp i den aktuelle årstiden. Se tips for årsplanlegging på side 3 i lærerveiledningen. Elevboka side 2, samtalebilde ÅRSHJUL Årshjulet er delt inn i fire deler hvor hver del illustrerer en av de fire årstidene. Illustrasjonen viser noen stereotyper som passer inn i vårt langstrakte land. Bruk gjerne bildet som en innledning til temaet og som et utgangspunkt for å hente frem elevenes førkunnskaper: Hva ser dere på bildet? Hva har barna på seg? Hvor mange deler er bildet delt inn i? Hvorfor det, tror du? Hva er forskjellen på de to trærne dere ser i bildet? Hvilken farge har bladene? Ser dere noen fugler på bildet? Hva gjør de? Hvilken lue har gutten på seg? Hvilken årstid er vi i nå? Gutten i årshjulet har på seg samelue. Kanskje vet elevene hva det er, og slik kan du få i gang en samtale om urbefolkningen i Norge og hvor de opprinnelig kommer fra. Samene har tilhørighet i Norge, Sverige, Finland og Russland. Her kan man også trekke inn litt om kart og Norden. Mer informasjon om samer finner du i Store norske leksikon på Internett: www.snl.no/samer Praktiske aktiviteter man kan knytte til bildet: Samle sammen forskjellige klær og små ting som passer til de forskjellige årstidene og ha dem i en bag. Slike ting kan være lue, ullsokker, skismøring, badebukse, solkrem, regnjakke, paraply, sykkelpumpe, skobrodder, shorts, lett jakke, påskeegg, julepynt, nisse, halloweenpynt osv. Ta frem en og en gjenstand og få i gang en samtale med elevene om hvor gjenstanden hører hjemme. Merk fire esker med hver sin årstid. Når elevene blir enige om i hvilken årstid gjenstanden hører hjemme, legges den i riktig eske. Ikke alle har samme erfaring med hvilken årstid den enkelte gjenstand hører hjemme. Da er det fint med samtale og diskusjon omkring ulike erfaringer. 6 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Elevboka side 3: Vær naturforsker! Denne aktiviteten kan med fordel legges opp som et prosjekt gjennom hele året og jobbes med hver gang et nytt årstidskapittel gjennomgås. Klassen bør i løpet av august/september finne et løvtre eller et avgrenset naturområde. En idé kan være å finne et stort rognebærtre eller et tre med nøtter. Viktigst er det at treet gjennomgår endringer i takt med vær og temperatur. Det er selvsagt fullt mulig å observere et bartre parallelt slik at elevene får erfare hvordan bartrær klarer seg i løpet av vinteren. Ta med et digitalkamera og ta bilde av treet eller området. Bildet kan enten skrives ut til alle elevene og limes inn i elevboka, eller det kan brukes som inspirasjon dersom elevene skal tegne selv i boka. Sett av tid til å besøke treet/stedet i de fire årstidene slik at elevene får se forandringene med egne øyne. Når året er ferdig skal alle elevene ha fylt ut hele side 3. Faglig bakgrunnsstoff Noen vanlige løvtrær Selje: I mars/april kommer selja med blomster (gåsunger/gåselabber/pusekatter). Mellom mars og mai stiger sevja fra rota opp i treet. I løpet av denne tiden kan man lage seljefløyte av en tommeltykk kvist/gren av treet. Oppskrifter på å lage seljefløyte finner du både på Internett og i bøker. Bjørk: I april/mai stiger sevja i bjørka, og knoppene begynner å bli større og små blader springer frem. Sevja kan man lage bjørkesaft av, og bladene kan man trekke og lage bjørke-te av. Lønn: I april/mai blomstrer lønn. Den har store klaser med gulgrønne blomster. Blomsterklasene blir utover høsten til frø som er morsomme å dele i to der hvor frøet sitter, og lime dem på neseroten. Disse frøene flyr som propeller. Se «Helt propell» s. 18 i elevboka. Eik: Dette treet kan bli kjempegammelt, opptil 1000 år. Mange eiketrær er fredet fordi de er så gamle. Eik tåler vann godt og er blitt brukt til å lage båter. Osebergskipet er laget av eik. Rogn: Et hurtigvoksende tre som gir flotte bær om høsten. Blomstrer tidlig om våren med store gulhvite klaser som kan lukte litt stramt. Et rognebærblad består av flere deler. Skal elevene plukke et blad, må de knipe av helt inne ved stilkens begynnelse. Aktuelle lenker: http://www.skoleskogen.no/ Tips Årshjulet kan kopieres opp i A3 og lamineres. Lag en pil i papp og fest den med splittbinders i midten av årshjulet. Heng hjulet opp i klasserommet og la pila til enhver tid peke mot riktig årstid. Utstyr Fire esker merket med hver sin årstid. Ulike gjenstander som passer til hver årstid. Klikk her: Kopieringsoriginaler nr. 1, 2, 3 og 4 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 7
Høst Elevboka side 4 og 5 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Elevene skal beskrive noen kjennetegn ved høsten ved å observere naturen. Elevene skal gjenkjenne og beskrive noen plantearter og sortere dem. Elevene skal gjenkjenne og beskrive noen dyrearter og sortere dem. Kunne beskrive hvilke endringer som skjer i naturen om høsten. Vite at bladene på trærne skifter farge. Vite at plantene lager frø og nøtter. Vite at frukt og bær modnes om høsten. Ha kjennskap til forskjellene mellom bartrær og løvtrær. Ha kjennskap forskjellene mellom trekkfugler og standfugler. Hvordan bruke dette kapittelet: Ta utgangspunkt i samtalebildet på side 4 i elevboka. Elevboka side 4, samtalebilde HØST Gi elevene tid til å studere illustrasjonen og fortelle hva de ser. Følg opp med spørsmålene som står under illustrasjonen. Hva kan de se på bildet? Når begynner høsten? Når merker vi at det er høst? Hvilke klær bruker vi? Hva skjer med trærne? Hvorfor er grantreet i bildet grønt mens de andre trærne har fått høstfarger? Hvorfor ligger det så mye blader på bakken? Hva spiser dyrene på bildet? Hva driver den lille musa på med? Hvor skal fuglene på himmelen fly? Elevboka side 5 Lesetekst: Høsten er her Ord- og bokstavjakt: Hvor mange ganger forekommer bokstaven H i teksten? Bokstaven Ø? Hvor mange ganger forekommer ordet «høst» i teksten? Hvor mange Ø-er finnes til sammen på hele side 5? Mer utfordrende lesetekst finnes som kopieringsoriginal. Skriv ordene med ulik farge I denne oppgaven skal elevene erfare og lære litt om forskjellen på bær, nøtter og frukt. Forarbeid til oppgaven: Elevene kan ha med forskjellig frukt, bær og nøtter hjemmefra. Elevene kan åpne disse opp og forske på hvordan frøene ligger inni kjernen. Etterarbeid: Klassen kan lage fruktsalat og syltetøy. Husk hygienen! Plant noen av frøene og se om de spirer. Forsøk også å spise frøene slik elgen gjør. Slik kan man få en samtale om hvordan dyrebæsjen sprer frøene ute i naturen. Høstbilde Plukk så mange høstblader i ulike former og farger som mulig sammen med elevene. Tørk bladene ved å legge dem i avispapir med noe tungt oppå, eller lag en bladpresse. Mens bladene tørker tegner elevene hver sin trestamme på et A3-ark, eller klassen kan sammen male et stort tre på papirrull. Tørkede blader limes på trestammen: 1) Elevene kan sortere bladene og henge like arter på samme stamme. 2) Bladene kan også sorteres etter farge, slik at man får røde, grønne og gule trær. Det er god trening for elevene å finne lik form og farge. Gjennomgå hva de ulike bladene heter. 8 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Bladdyr/insekter: Legg blader i press og tørk dem som beskrevet over. Elevene limer ett eller flere blader på et ark og tegner på bein, armer og hode. Lag noen modeller i forkant som elevene kan se etter. Øvekort Lag øvekort ved å laminere tørkede blader. Bruk vannfast tusj, og skriv navnet på bladene på baksiden av kortene. Elevene kan bruke de laminerte bladene til å øve på artsnavnene alene eller i smågrupper. Start med de enkleste og karakteristiske typene slik som bjørk, eik, rogn og lønn. Velg det som er typisk for ditt nærmiljø. Øvekortene kan også lages med fotografier. Litteratur og sanger om høsten Syng Årstidene av Alf Prøysen Les Putte i blåbærskogen av Elsa Beskow Syng Lillebrors vise av Alf Prøysen Syng Se regndråpen faller fra skyen ned av Maria Moberg Les Årets saga av Elsa Beskow Faglig bakgrunnsstoff Høstblader Klorofyllet er det grønne fargestoffet i bladene. Om høsten trekker trærne klorofyllet tilbake til rota. Derfor blir det røde, gule eller brune synlig i bladene. Klorofyllet lager fotosyntesen. Fotosyntese innebærer at bladene ved hjelp av sollys, varme, vann og CO 2 lager energi og sukker. Bladene er treets «matfabrikker», men om høsten stopper bladene å lage sukker. Sukkeret lagres i roten på treet. Rørsukker er brunt fordi det kommer rett fra planten. Trekkfugler og standfugler Trekkfugler: Mange fuglearter trekker til varmere strøk om høsten, noen til Danmark og andre helt til Sydpolen. Hovedgrunnen til at fuglene trekker sydover er tilgangen på mat. De fleste trekkfugler reiser om høsten. Da samler de seg i store flokker, og vi kan se dem i ulike formasjoner på himmelen på vei sørover. De kommer tilbake til Norge om våren for å hekke / legge egg. Standfugler: Fugler som overvintrer, kalles standfugler. De spiser mat de kan finne om vinteren, mens noen fugler samler mat om sommeren og lagrer til vinteren. Hakkespettene setter fast nøtter og kongler i trær, slik at de ikke blir borte i snøen om vinteren. Kjøttmeisen spiser insekter, frø og bær om våren og sommeren, men om vinteren spiser den frø og er en flittig gjest på fuglebrettet. Oversikt over noen av de vanligste trekk- og standfuglene: Utstyr Frukt, bær og nøtter. Redskap til å dele frukt, nøtter og bær. Løvblader, avispapir, bladpresse. A3-ark og/eller papirrull. Maling, pensler, lim. Lamineringsmaskin, lamineringsark og sprittusj. A4-ark og fargeblyanter. Trekkfugler Standfugler Seilere, gjess, fluesnapper, linerle, terne, svane, gjøk, stær, svarttrost, gråtrost, bokfink, vipe, tjeld Meisefamilien (f.eks. kjøttmeis og blåmeis), dompap, ugle, kråke, skjære, hakkespett Aktuelle lenker: www.nysgjerrigper.no: kart over hvor de ulike trekkfuglene drar. http://www.nrk.no/skole: søk på «trekkfugler». Ulike programmer/innslag om trekkfugler. Frukt, bær og nøtter Alle planter danner frukter med frø. Frøene blir spredd ut i naturen på ulike måter: Flotte farger og saftig fruktkjøtt som er fristende for dyra å spise, slik at frøene sprer seg gjennom avføring fra dyrene, frøet er utstyr med «vinger» slik at det fraktes av sted med vinden, eller frøet kan henge seg fast i pelsen på dyr. Vi deler frukt opp i 4 hovedgrupper: 1) Bær. Frukten har mange små frø og fruktkjøtt. 2) Steinfrukt. Stort sett bare ett digert frø i midten med fruktkjøtt rundt. 3) Nøtter. Stort sett bare ett frø. 4) Kapsel. Frø som ligger inni en kapsel eller belg, f.eks. sukkererter. Klikk her: Kopieringsoriginaler nr. 5 og 6 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 9
Dyr om høsten Elevboka side 6 og 7 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper. Få kjennskap til hvordan noen dyr bor og hvordan de forbereder seg til vinteren. Få kjennskap til hva noen dyr spiser. Kunne fortelle hvor noen dyr, fugler og insekter bor. Vite hvordan dyra i skogen holder varmen gjennom vinteren. Forsøpling i naturen. Hvordan bruke dette kapittelet: Ta utgangspunkt i samtalebildet på side 4 i elevboka. Elevboka side 4, samtalebilde HØST Sangleken Bjørnen sover er en fin måte å starte temaet på. Bruk f.eks. gymtimen eller gå ut. Her er det vesentlig å snakke om hva sangen handler om og hva de ulike ordene i sangen betyr: Hva er hi og dvale? Finnes det bjørn i Norge? Hvor finnes den, og hva spiser den? Kjenner elevene flere dyr som går i dvale? Flaggermus, pinnsvin, hoggorm, salamander og bjørkemus går i dvale. Samtalen omkring sangleken kan være fin introduksjon til leseteksten. Elevboka side 6 Lesetekst: Høst i skogen Her må lærer vurdere hvordan leseteksten skal brukes. Gå på ord- og bokstavjakt i teksten ut fra hvilken bokstavlyd elevene lærer på det aktuelle tidspunktet. Korlesing og ekkolesing kan være fine strategier. Mer utfordrende lesetekst finnes som kopieringsoriginal. Sett ring rundt dyrematen Forarbeid: Ta en tur i skogen med elevene. Et naturlig samtaleemne knyttet til oppgaven er forsøpling av naturen. Hvilke gjenstander kan man finne i skogen? Hva hører ikke hjemme i skogen? Hva råtner, hva blir spist og hva forsøpler? Elevene kan samle sammen gjenstander som de tror dyra spiser og hva dyra ikke spiser. Let etter tegn på at dyrene har spist: Nøtter med hull i, har musa gnagd på. Avspiste kongler er tegn på at mus, ekorn eller fugler har spist. Musa gnager av alle skjellene og lar bare en liten dusk sitte igjen. Ekorn drar løs kongleskjellene, mens fuglene stikker nebbet sitt inn mellom skjellene for å få tak i frøene. Hakkespetten fester kongler i barken og lagrer til vinteren. Dette kalles en spettsmie. Lukkede kongler kan tas med inn i klasserommet og legges varmt. Da vil konglene åpne seg og frøene detter ut. Det er frøene inni selve konglen som er dyremat. Det er også spennende å finne avføring fra dyr i skogen. La elevene løse oppgaven i boka, og snakk sammen om hvilke dyr som spiser hva. En måte å sortere dyrs matvaner er å dele dem inn i planteetere og kjøttetere. Reven og musa Forarbeid: Som utgangspunkt for dramatisering kan man lytte til eller lese Dyrene i Hakkebakkeskogen av Thorbjørn Egner og lære seg Grønnsakspisersangen. Snakk om hvilke egenskaper musa og reven har. Er de snille eller slemme? Norske folkeeventyr om hvorfor reven har hvit haletipp, er også aktuelt. Dramatisering og bruk av hånddukker er en fin metode for å lære å tre inn i en rolle og kunne uttrykke seg muntlig. Del elevene inn i små grupper slik at alle får prøve seg. La hver gruppe få fremføre sitt egenkomponerte skuespill om Reven og musa med utgangspunkt i det de har lært om disse dyra. 10 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Elevboka side 7 Hva holder på varmen? Forsøket viser hvor viktig det er for dyra å lage seg et tørt sovested (leie). Dersom dyret bruker fuktige materialer i bolet eller hiet sitt, kan den i verste fall fryse i hjel. Snømusa er så brutal at den dreper andre små pelsdyr og bruker pelsen deres til sitt sovested. Gjennomføring: Ikke bruk kokende vann! Forsøket kan være lærerstyrt eller gjøres i små grupper. La elevene få komme med hypoteser. Fyll ut temperaturskjemaet underveis (kopieringsoriginal). Glasset med ullskjerf vil holde lengst på varmen. Dyra har pels, og forsøket viser at pelsen også er med på å hjelpe når kulda setter inn. Hvor bor dyra? Begreper som er viktig å bevisstgjøre elevene på: maurtue, bol, bikube, musehull, trerot, hi, skogholt, reir, tretopp. Snakk med elevene i forkant om de har sett slike dyrebo i skogen. Trolig er elevene på ulikt stadium i skriveutviklingen, så dyrenavnene kan eventuelt skrives i rekkefølge på tavla, eller gi elevene et ark med dyrenavnene ferdigskrevet. Da kan elevene klippe ut og lime inn på rett sted. Ikke bare dyr som henter mat i skogen! Det er viktig at barn bevisstgjøres om hvilke matressurser naturen kan gi oss. Bruk det som naturen i ditt distrikt har å by på, og benytt ressursene som finnes i nærmiljøet. Ta kontakt med det lokale historielaget. Foreldre og besteforeldre kan også være gode ressurser i lokale mattradisjoner. Mange oppskrifter er tilgjengelig på Internett eller i en rekke kokebøker. Det finnes mange gode oppskrifter å lage sammen med elevene. Her er noen forslag: Trollkrem, multekrem eller bringebærkrem kan fryses og bli til iskrem. Alle typer bær kan bli til syltetøy. Fest-isbiter: ett og ett bær legges i isbitbrettet sammen med vann og fryses. Fryste rognebær kan brukes til å koke gele av. Populært på et juleverksted. Ferske marikåpeblader er ypperlig til å koke te på. Plukk sopp og lag soppstuing. Plukk kun sikre sopper og sjekk med kjentfolk (soppkontrollen). Løvetann kan både stekes og syltes, og brennesle kan kokes og brukes i maten. Einebær kan tørkes og legges på glass. Lag gelé eller bruk som krydder. De som har mulighet til å skaffe vilt kan lage ulike viltretter sammen med elevene og snakke om elgjakt, rypejakt og reinsdyrslakting. Bor dere i nærheten av vann, er det spennende å fiske og spise sin egen fisk. Noen steder i Norge er eggsanking fast tradisjon. Faglig bakgrunnsstoff Bjørn: Ved siste telling var det rundt 150 brunbjørn i Norge. De fleste bor i grensetraktene mot Sverige. Hannbjørnene vandrer gjerne 1 2 mil om dagen. Brunbjørnen er i dvale fra november til april. I denne perioden verken spiser eller drikker den. Hjerterytmen senkes fra 70 til 10 slag i minuttet. Resten av året spiser den så å si alt den kommer over. Selv om den er et rovdyr spiser den også mye planter. Elgkalver, sauer og bær er favoritt, men maur og bikuber er også godt. Mus: Det er flere musearter i Norge. Skogmusa er gråbrun og har gnagetenner. Rødmusa har rødbrun pels. Klatremus har veldig kort hale. Mus spiser frø, korn, nøtter, planter, sopp, bær og insekter. Rødmusa og klatremusa spiser mye bark og skjegglav vintertid. Skogmusa hamstrer mat for å spise om vinteren. Den trenger også tilgang på vann. Skogmus holder til i hull i bakken eller under en trerot. Om vinteren søker ofte skogmus sammen i kolonier. Mus beveger seg i hulrommet mellom skogbunnen og snøen. Elg: Elgen er en drøvtygger og har to mager. Den har ikke fortenner i overkjeven, men en beinplate maten blir knust mot. Elg spiser de fleste plantearter. Den elsker vannliljer. I tillegg spiser den kvister, løv, knopper og noen røtter. Elgen blir kalt «skogens konge». Rev: I Norge er det stort sett rødrev og fjellrev vi refererer til. Reven jakter i skumringen og spiser helst smågnagere, egg, fugler, reptiler, frukt, bær, søppel og åtsel. Den hamstrer mat til dårligere tider. Informasjon om maur, bie: se vår / sommer-kapittelet Aktuell litteratur og musikk Kvifor bjørnen er stubbrumpa, norsk folkeeventyr Dyrene i Hakkebakkeskogen av Thorbjørn Egner Musikk fra Dyrene i Hakkebakkeskogen Mons og Marit om høsten av Kaj Beckman Klikk her: Kopieringsoriginaler nr. 7, 8 og 9 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 11
Vinter Elevboka side 8 og 9 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved vinteren. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. Kunne beskrive hvordan dyr og planter overlever vinteren. Lære hva fugler og dyr spiser om vinteren. Lære at noen dyr skifter pels om vinteren. Lære om hva plantene gjør om vinteren. Dyr som går i dvale om vinteren. Maurtua om vinteren. Hvordan bruke dette kapittelet: Ta utgangspunkt i samtalebildet på side 8 i elevboka. Elevboka side 8, samtalebilde VINTER Undre meg på hvor musa er nå? Innled med en liten fortelling med fokus på reven. Elevene kan ha boka foran seg når det fortelles: Det er stille i skogen. Det har snødd hele natta. Elgen løfter de lange bena. Den biter av litt bark. Der kommer reven! Den er veldig sulten. Hele natta har den jaktet på mat. Reven bråstopper og spisser ørene! «Undre meg på hvor musa er nå?» tenker den. «Hvor er det blitt av den lille godbiten?» Reven hører lyder under snøen, men plutselig hører reven en lyd bak seg også. «Der hopper haren sin vei! Den var ikke lett å få øye på!» tenker reven. «Men den musa Den skal jeg ta!» Følg opp med spørsmål til den lille fortellingen, og la det være utgangspunkt for videre «jakt» og samtale om illustrasjonen: Kan dere se musa? Hvor bor musa? Hvordan har den kommet seg unna reven? Hva betyr det å spisse ørene? Hvorfor trenger reven (dyr) god hørsel? Hvem andre vil spise musa? (ugla) Hvordan går det videre med musa, tror dere? Hva tror dere haren spiser? Hvilken farge har haren på pelsen? Hvordan finner dyrene egentlig mat om vinteren? Kan dere se dyremat på bildet? Hvor har bladene på trærne blitt av? Hva annet kan dere få øye på? La barna snakke sammen to og to. Sammen kan de finne ut hva de tror elgen, reven, haren og musa og de andre dyra spiser om vinteren. Ha en oppsummerende samtale til slutt hvor dere gjennomgår dyras levekår og matvaner om vinteren. Haren gnager bark av buskene og sparker vekk snø for å komme ned til lav og frø under bakken. Fuglene plukker konglefrø. Når reven oppdager noe spiselig, gjør den et høyt hopp og lander med framlabbene på byttet som blir slått i svime. Revens klør egner seg ikke til å fange med. For oversikt over hva de andre dyra spiser: se kapittelet i veiledningen «Dyr om høsten». Når elevene har kommet frem til hva som er mat for dyra, kan dette tegnes/skrives i rutene nederst. Praktiske aktiviteter man kan knytte til bildet Ta inn en kvist fra et løvtre midtvinters. Plasser kvistene i vann, og det vil etter noen dager vokse ut små blader/«museører». La elevene daglig observere forandringen. Dette er en fin repetisjon fra høstkapittelet samtidig som man foregriper våren. Man kan også varme opp knoppen med en flamme for å få rask spiring. Ta med en lukket/kald kongle inn i klasserommet. Surr litt garn rundt konglen og legg den på et varmt sted. Når konglen tørker, vil den åpne seg. Disse kreftene er så sterke at garnet kan ryke. Inni konglen er det frø som er god mat for mange dyr og fugler. Konglen lukker seg igjen når det blir kaldt. Under snøen kan man finne hestehovknopper som ligger klar for spiring til våren. Ta med inn og observer den tidlige blomstringen. 12 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Elevboka side 9 Lesetekst: Vinter Ord- og bokstavjakt: Plukk ut noen aktuelle bokstaver i teksten, og la elevene telle hvor mange ganger disse forekommer. Hvor mange ganger finnes ordet «vinter» på hele side 9? Tell også med sammensatte ord som «vinterpels» og «vinterdrakt». Bruk illustrasjonen aktivt i førlesingen. Hva forteller bildet oss? Mer utfordrende lesetekst finnes som kopieringsoriginal. Fleip eller fakta Denne oppgaven er direkte knyttet til leseteksten. Ta hensyn til at elevene er på ulikt stadium i leseutviklingen. Oppgaven kan være nyttig å gjennomgå muntlig, eller man kan bruke den som en quiz i smågrupper etter at man har gjennomgått teksten. Skriv navnet på dyra Elevene kan løse oppgaven på egen hånd, men den kan også gjøres lærerstyrt ved at man formulerer gåter: Jeg har tre bokstaver. Lyden i midten er E. Hvem er jeg? Jeg har to vokaler. Hvem er jeg? Lag flere slike gåter. La elevene lytte ut bokstavlydene og øve seg på å forme bokstavene. Festmat Denne aktiviteten krever litt forarbeid. Utstyr: Kongler, hyssing, hasselnøtter, usaltede hakkede peanøtter, hakkede mandler, rosiner, solsikkekjerner, Delfia- eller flottfett, pappkopp, sleiv og en gryte. NB! Kokosmasse egner seg ikke som fuglemat. Fremgangsmåte: Fest en hyssing i konglen. Smelt Delfiafettet forsiktig i gryten. Dette bør gjøres av en voksen. Bland alt det tørre i det smeltede fettet. La det avkjøle seg litt før elevene får arbeide med det. Fordel massen i pappkrus, og la elevene dytte fuglematen godt mellom kongleskjellene. Dersom dere ikke finner kongler, kan elevene feste hyssingen rundt en fyrstikk som legges godt ned i massen. Sett alt til kjøling. Heng maten høyt opp i et tre eller utenfor vinduet. Pass på at katter ikke kan fange fugl som spiser. Litteratur og sanger om vinteren Les Den blå reven av Kari Grossmann Les Mummitrollet om vinteren av Tove Jansson Syng Sov, du vesle spire ung av Zacharias Topelius Syng Når en liten mus skal ut og gå av Thorbjørn Egner Utstyr Kvister fra et løvtre. Ingredienser til festmat for fuglene. Stor brun papirhare (kopieringsoriginal). Faglig bakgrunnsstoff Vinteren er en vanskelig tid for dyr i skogen. Tilgangen på mat er liten, og mange dyr dør i løpet av vinteren grunnet matmangel. Jakt om høsten er tiltak for å holde bestandene nede slik at ikke det blir for mange dyr i skogen som skal spise den samme maten. Viltnemda organiserer fôringsplasser gjennom vinteren for å holde liv i bestandene. Noen dyr, slik som hare, røyskatt, snømus og ekorn, skifter farge på pelsen for å skjule seg for fiendene sine. Rype får også hvite fjær vinterstid. Elgen blir grå i pelsen og mister geviret sitt på denne tiden. Musa beskytter seg ved å grave ganger under snøen og være i skjul der. Røtter, frø og planter ligger godt beskyttet under isolerende snø, men barfrost øker faren for forfrysning. Plantene har opplagsnæring i røttene som tas i bruk når temperaturen stiger, og frø ligger klar og spirer straks sola gir varme og lys nok. Klikk her: Kopieringsoriginaler nr. 10,11 og 12 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 13
Snø Elevboka side 10 og 11 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved vinteren. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk. Observere snø med enkle midler og foreta målinger av temperatur. Lære hvordan snø blir til. Lære hvordan et snøkrystall ser ut. Lære hvordan et termometer viser gradene. Snøtyper. Isbre. Hvordan bruke dette kapittelet: Elevboka side 10 Lesetekst: Snø! Studer bildet av snøkrystallen sammen med elevene. Hva kan de si om snøkrystaller? Ta gjerne inn litt snø eller bruk isbiter. La dette smelte slik at elevene får oppleve at snø blir vann når det ikke lenger er kaldt. Snakk med elevene om hva det vil si at noe er kaldt. Hva er det motsatte av kaldt? Hvordan fryser vann til is? Er det varmt eller kaldt ute når vann fryser til is? Har elevene sett is på bakken eller på sølepytter i det siste? Kan det snø om sommeren? Har noen sett snø om sommeren? Hva er en isbre? Ord- og bokstavjakt: Velg ut aktuelle bokstaver/lyder elevene jobber med for tiden. Let etter bokstaver i begynnelsen, midten og slutten av et ord. Tell. Hvor mange steder kan elevene sette ring rundt ordet «snø» på hele side 10? Fargelegg alle vokalene røde. Skriv bokstaver i snøen. Finn fem feil! Snøkrystaller har alltid 6 armer. Elevene må i denne oppgaven både telle og sortere. Ugla Samene har over 100 ord for snø: I det samiske språket er det registrert mange ord for snø. Norsk språk har på langt nær like mange, men her kan man utfordre elevene til å finne norske ord og uttrykk for snø. Her vil lokale forhold og dialekter spille inn, men vi kan imidlertid nevne: sludd, kram snø, puddersnø, skare, snøfnugg, snøfiller, snøflak, finkornet snø, snøfokk, grovkornet snø, nysnø, fjon, løssnø, frostrøyk, firn og kunstsnø. Hvorfor har vi forskjellige ord for snø? Når trenger vi å vite hvordan snøen er? Se også: http://folk.ntnu.no/ivarse/snjoord.html Elevboka side 11 Finner du to like? Aktiviteten er fin å gjennomføre en utedag/turdag. Det er viktig at det sorte stoffet er avkjølt slik at ikke snøkrystallene smelter. Bruk en avkjølt malerpensel for å spre snøfnuggene fra hverandre. Titt på snøfnuggene gjennom forstørrelsesglass. Ta nærbilder av snøkrystaller elevene finner. Da kan dere studere dem senere på en digital tavle. Hva skjer? Dette er et elevstyrt forsøk hvor elevene får erfare hvordan et termometer fungerer. Forsøket bør gjøres vinterstid når man kan hente snø ute. Dersom dette ikke er mulig, kan isvann erstatte snøen. Det viktigste her er at elevene får observert store temperatursvingninger på termometeret. Gjennomgå forsøket i forkant ved å se på illustrasjonene og lese teksten, slik at elevene er trygg på hva de skal gjøre. Det er viktig å ta utgangspunkt i deres forkunnskaper. Hva tror (hypoteser) elevene vil skje i hvert ledd? La elevene jobbe to og to, og la dem få lov til å flytte termometeret selv fra kaldt til varmt. Elevene vil da observere at søylen i termometeret stiger og synker. Fargelegg søylene etter observasjonene. Liten søyle i snøen, og høy søyle ved varmt vann. 14 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Hva kan du bruke snø til? Som forarbeid kan man ha en erfaringsdeling og bruke tankekart. Skriv «snø» på tavla og snakk med elevene om hva de forbinder med snø. De fleste vil kjenne til eller ha erfaring med å lage engler i snø, snømann, snølykt, snøhule, flaske-bobbane, kaste snøballer på blink, gå på skitur, male på skare, ake på presenning osv. Her kan man bruke «oppdragskort» (kopioriginal) og arrangere snøstafett som for-/etterarbeid. Praktiske aktiviteter knyttet til snø Papirsnøkrystaller: Bruk kopieringsoriginal «Klipp et snøfnugg» og følg bretteanvisningen. Her kan elevene få lage snøkrystaller med 6 armer. Forme bokstaver: Når snøen er kram, kan elevene forme bokstaver i snø eller lage bokstavskulpturer. Smelt 1 liter snø: Fyll to litermål med snø. Det ene litermålet stapper du full med snø, og det andre fylles til toppen uten å presse snøen ned. Vil elevene reflektere over at mengden snø er forskjellig i de to litermålene? Hva vil skje med snøen når den tas med inn? Vil det bli like mye vann som det var snø i litermålene, og vil det være like mye vann i hvert litermål? La elevene komme med «trosvar» og la dem tegne eller skrive en forklaring. Snøens volum er større før den smelter. Her har man også muligheten til å observere at vann fordamper. La litermålene stå i klasserommet en uke. Da vil elevene få se at snøen først smelter, blir til vann og deretter fordamper. Lage snø: Dersom temperaturen ute er lavere enn -15 C, kan man lage snø. Dette bør en voksen demonstrere. Ha kokende vann i et krus og ta med ut i kulden. Kast vannet opp i lufta i en stor bevegelse slik at vannet spres godt. Vannet blir umiddelbart til snø. Omtrent slik blir kunstig snø laget: Små vanndråper fryser til is. Lag snøkule: Be elevene ta med seg et lite glass med lokk og en plastikkfigur (legomann) hjemmefra. Lim figurens bein fast på innsiden av lokket. Fyll glasset med babyolje og en teskje sølvglitter. Ta lim på innerkanten på lokket og skru igjen. Snu glasset på hodet og rist. Glitteret vil sveve rundt i oljen. Lag snøkrystaller av klesklyper: Bruk halve treklesklyper. Elevene trenger 12 halve hver. Disse limes sammen til 6 par. Klipp ut to sirkler i papp med en diameter på 7 cm. Lim klesklypene mot hverandre i midten på sirkelen (ill.). Lim så den andre sirkelen oppå. Mal alt hvitt eller i gull. Heng i en tråd. Litteratur og sanger om vinteren Syng Det snør, det snør, tiddeli bom fra Ole Brumm. Les Det falt et lite snøfnugg av Inger Hagerup. Dramatiser Skinnvotten, et ukrainsk eventyr. Utstyr Flere skåler til forsøket «Hva skjer?» Termometer som tåler opp til 100 C. Sort papp eller tøystykke. Forstørrelsesglass. Faglig bakgrunnsstoff Snø kommer fra det norrøne ordet snjór eller snær. Snøkrystaller er små vannmolekyler som fryser til is. Dette skjer omtrent 20 km oppe i atmosfæren. Snø er avhengig av støv eller en bakterie for å kunne dannes. Vannet må ha noe å henge seg på. Vannmolekylene vil danne sekskantsymmetri. Vi sier at vanndråpene har krystallisert seg. Hvordan snøkrystallene ser ut når de lander på bakken, avhenger av krystallenes ferd gjennom atmosfæren og hvordan nye vannmolekyler fester seg på veien ned mot bakken. Jo kaldere det er, dess større og flottere blir de. Temperaturer mellom -10 C og -20 C gir nydelige snøkrystaller. Høy luftfuktighet gir krystaller med kompliserte armer, mens lav luftfuktighet gir snøkrystaller uten armer, men de er fortsatt sekskantet. Mange snøkrystaller knuses når de krasjer med hverandre og når de treffer bakken. Wilson Bentley var den første som tok fotografier av snøkrystaller i 1885. Det finnes rundt 2500 isbreer i Norge. En isbre er en samling is og snø som ikke forsvinner i løpet av sommerhalvåret. Det er forholdet mellom tilfang og smelting som skaper en isbre. Isbreer er viktige indikatorer for klimaendringer. Austfonna på Svalbard er Europas største isbre. I Fastlands-Norge er Jostedalsbreen den største. Klikk her: Kopieringsoriginaler nr. 13 og 14 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 15
Vår Elevboka side 12 og 13 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved våren. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Elevene skal gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. Kunne beskrive hvordan planter våkner til liv om våren. Lære hva vårtegn er. Lære hvordan frø spirer. Lære hva planter trenger. Forsk på: gror frø best i jord, kumøkk, sand eller vann? Hvordan bruke dette kapittelet: Ta utgangspunkt i samtalebildet på s. 12 i elevboka. Elevboka side 12, samtalebilde «VÅR» Gi elevene tid til å studere illustrasjonen og fortelle hva de ser. Ta utgangspunkt i spørsmålene som står under illustrasjonen, og sammenlign høst- og vårillustrasjonen. Bruk tavla, og lag tankekart med vår som tema. Kjenner elevene til noen vårtegn? Kanskje finner de samme vårtegn på samtalebildet. Sett ring rundt typiske vårtegn på samtalebildet. Det er også plass til å skrive «vårord» i margen på s. 12. Forslag til oppfølgingsspørsmål knyttet til samtalebildet: - Hva har skjedd med trærne? Hvilke vårtegn kan du se på dem? - Hva har fuglen laget? - Reven har mye å gjøre! Hvorfor det? - Hva har skjedd med pelsen til elgen og haren siden vinteren? - Hva er en hestehov, og hvor mange kan du telle på bildet? - Hva har skjedd med frøet som lå i jorda på vinterbildet på s. 8? - Musa er aktiv. Hva driver den på med, tror dere? - Hvor er det blitt av nøttene musa hadde samlet på vinterbildet på s. 8? I samtalebildet står en elgokse i forgrunnen. Det er kun hannene som utvikler gevir. Størrelsen på geviret har stor betydning for hvor populær oksen er hos hunnene. Elgen søker etter en make i månedsskiftet august/september. Etter parringstiden foretrekker elgoksen å streife alene. Når våren kommer har elgkua allerede gått drektig i mange måneder, og elgoksen er ikke lenger sammen med henne. Praktiske aktiviteter man kan knytte til bildet Observer seljekvister over en periode. Gåsunger er blomstene til seljetreet. Hannblomstene blir gule, og hunnblomstene blir grønne. De egner seg godt til å bli kikket på med et forstørrelsesglass. Ta med «modne» gåsunger til klasserommet, eller kikk på dem når de henger på treet. Hver elev kan lage sin egen bok om «Vårtegn». Gå ut og finn vårtegn sammen med elevene, og gjør dem oppmerksomme på hvilke vårtegn som er vanligst der dere bor. Skriv, tegn eller ta bilder. Elevene kan f.eks. plukke og presse en vårblomst og lime den inn på en av sidene. Her har lærer mulighet til å differensiere og utfordre hver enkelt elev på elevens eget nivå. På Internett er det lagt ut flere filmer om livet i ei fuglekasse (søk på «fuglekasse, film»). Man kan også kjøpe et ferdig sett med fuglekasse, kamera og ledning, og ha «fuglekassefilming» som et prosjekt i egen klasse. 16 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Elevboka side 13 Lesetekst: Vår På vårparten vil mange av elevene ha knekt lesekoden. Det er en fordel å aktivisere elevenes forkunnskaper før selve leseteksten angripes. Hensikten er å utnytte egne erfaringer i møtet med teksten slik at den gir mening. Bruk bildet som utgangspunkt for en lærersamtale. Hva ser elevene på bildet? Hvordan er barna kledd? Hvordan kan vi se at det er vår og ikke sommer? Hvorfor har de ikke på seg lue og votter? Hvor er snøen blitt av? Les teksten i kor. Snakk om innholdet i teksten. Få elevene til å forklare hva temperatur, smelte og spire betyr. Mer utfordrende lesetekst finnes som kopieringsoriginal. Hvilken vil spire? Ha en samtale om hva det vil si å spire. Hva tror elevene plantene trenger for å spire? Vis planteprosessen for elevene slik at de kjenner fremgangsmåten før de selv skal plante. Fremgangsmåte: Skjær bunnen av en melkekartong, og stapp den med fuktig torvjord. Så 10 frø, og legg et tynt lag med jord over. Dekk med gjennomsiktig plast inntil frøene spirer. Sett melkekartongene på et fat, og vann nedenfra. Dersom elevene får plante i hver sin kartong, så kan disse stå lyst slik at elevene får se «sine» frø spire. Vil dere ha store gulrøtter, må dere ha god tålmodighet. Lærerens kartong kan stå i et mørkt skap. Lag gjerne flere kartonger som kan stå i mørke ulike steder slik at man kan sammenligne. La elevene fundere på hva som vil skje med de ulike frøene. Hvilke vil spire og hvorfor/hvorfor ikke? Lag hypoteser. Se lenger ned for forklaring. Sorter bildene i riktig rekkefølge Her kan elevene få se hvordan frøet utvikler seg til en gulrot. Det er roten vi spiser og ikke planten. Se fasit for rekkefølgen. Se gresset gro! Følg instruksjonen i elevboka. Lag pinnsvinet i plenum med elevene før de selv får sette i gang. Kjøp hurtigspirende gressfrø, og bruk bomull som holder på fuktighet. Faglig bakgrunnsstoff Sola varmer opp landområdene og gir god temperatur om våren og sommeren fordi den nordlige halvkule heller med 23,5 grader mot solen og dagene blir lengre. Nord-Norge har midnattssol. Om vinteren heller Norge bort fra sola og dermed synker temperaturen. I Nord-Norge er det mørketid. Gulrøtter ble innført til Spania av araberne for over 1000 år siden. De inneholder mye bra for kroppen, slik som A-vitamin, jern, fiber og kalium. Et frø trenger bare vann for å spire, men skal det vokse og gro, trenger det både næring, vann, sollys og varme. Frø som står mørkt vil tro de fortsatt er under jorda. Spirene blir hvite og tynne, men fargen vil endre seg dersom de kommer ut i sollyset. Da starter fotosyntesen, og spirene danner klorofyll og blir grønne. Utstyr Store melkekartonger, saks, torvjord, plast og gulrotfrø. Nylonsokk, bomull, gressfrø, tråd, lim, saks, filt til øyne og ører. Litteratur og sanger om våren Les Egil og pappa treffer elgen av Camilla Kuhn. Les Gitte og elgbrødrene av Pija Lindenbaum. Les Vår i Bakkebygrenda av Astrid Lindgren. Syng Nyt våren som kommer med sol. Tekst Siri Randem. Klikk her: Kopieringsoriginaler nr. 15 og 16 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 17
Dyr om våren Elevboka side 14 og 15 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved våren. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Elevene skal gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. Kunne beskrive hvordan dyr og fugler våkner til liv om våren. Hva dyr og fugler gjør om våren. Hva fugler lager rede av. Hvilke vårtegn som finnes der du bor. Hvordan kan fuglereder bygges og se ut? Hvordan bruke dette kapittelet: Elevboka side 14 Lesetekst: Våkn opp! På bildet kan vi se en blåmeis som har bygget rede i et hult tre. Den mater fuglungene sine. (Se neste side for fakta om blåmeisen.) Før dere går i gang med å lese selve teksten, bør elevene få tid til å studere bildet og ha en samtale omkring det dere ser: Hva er det som skjer på bildet? Hva er et rede? Hvorfor lager fugler rede? Hvilken årstid legger fuglene egg? Ser alle fugleegg like ut? Hvordan ser fuglunger ut når de er nyfødte? Hva spiser fuglunger? Hvor bygger fuglene rede? Snakk også litt om overskriften. Hva eller hvem er det som våkner, og hvorfor? Ord- og bokstavjakt: Her forekommer bokstaven «å» nokså ofte. Elevene kan telle hvor mange de finner. Tegn og fargelegg store og små «å-fugler» med utgangspunkt i liten «å» (ill). Gjennomgå ulike uttrykk og begreper teksten: Hva er et insekt? Hvor mange bein har et insekt? Hva betyr «å legge egg»? Hvem legger egg? Repeter også ordet dvale. Alle fugler små Forarbeid: I denne aktiviteten er det fint å ta utgangspunkt i fugler som elevene kjenner godt til. Gå på «fuglejakt» ute. Hvilke fugler får elevene øye på? Kjenner de navn på noen fugler? Se også på foto av fugler som finnes i nærmiljøet og ellers i landet. Hvordan ser fuglereder egentlig ut? De fleste fugler bygger rede av kvister, mose, lav og gress. Det er utgangspunktet for denne aktiviteten, men det er også mulig å ta utgangspunkt i sjøfugler og lage rede av småstein, skjell eller tang. De fleste fugler har redet sitt i trær og i fuglekasser. Noen fugler henger dem under hustak eller bygger rett på bakken. Det finnes flytende reder på vann og reder inni sandhauger. Variasjonene er mange. Følg instruksjonen i elevboka. Etterarbeid: Lag en utstilling med de ulike redene. La elevene få fortelle om fuglene og fugleredet sitt. Ugla «Ekornet lager også rede til ungene sine»: Ekornet bygger varme og godt fôrede bol i hule trær, fuglekasser eller på en gren inntil stammen på grantrær. Ekorn lager flere typer reder. Er været ille, har den et bol for beskyttelse. Ekorn kan få tre kull i året, og når den får barn lager den et ynglebol. Ofte lager den også et «nødbol» i tilfelle den føler seg truet i ynglebolet. Da løfter den en og en unge med munnen og forflytter dem raskt over til «nødbolet». Bolene blir laget av mose, lav, gress og kvist og ellers det ekornet finner for godt å bruke, som f.eks. tøyrester eller pelsdotter fra andre dyr. 18 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka
Elevboka side 15 Hvem er jeg? Hva spiser jeg? Hare spiser gress, blader og urter sommerstid. Om vinteren lever den av skudd fra løvtrær, bark og lyng. Reven er altetende, men foretrekker smågnagere, fugleegg, småfugl, fisk og frosk. Den kan også spise hare, og av og til på vinterstid ta et rådyr. Ekorn spiser frø fra bærtrær, nøtter, planter, insekter, små reptiler, larver, egg og av og til fuglunger. Elg spiser store mengder gress, løv og urter sommerstid. Vinterstid går det i knopper, kvist og bark av bjørk og vier. Blåmeisen (NB! I elevboka er det dessverre trykkfeil. Her står det kjøttmeis.): Blåmeisen er konstant i bevegelse på jakt etter mat. Den spiser det meste, og på vinteren hender det at den spiser vinduskitt dersom sulten gnager. Ellers spiser den insekter, frø, bær og nøtter. Både fugler og dyr spiser snø for å få i seg væske om vinteren og våren. På jakt Som et ledd i bokstavinnlæringen eller når alle bokstaver er gjennomgått, kan elevene gå på bokstavjakt i skog og mark. Let gjerne etter tall også. Funnene kan være utgangspunkt for samtaler om fenomener i naturen. Hvordan har naturen klart å forme det slik? Bruk digitalkamera og ta bilder av elevenes funn. Søk på www.naturfag.no etter bokstaver og tall i naturen. Hvordan ser fugleegg ut? Det er utrolig stor variasjon i størrelse og farger på fugleegg. Elevene kan bruke bøker eller foreta søk på Internett etter bilder av fugleegg og oppdage mangfoldet. La elevene tegne eller skrive ut bilder av to ulike egg til elevboka si. Å samle fugleegg var en hobby for mange bare for noen få generasjoner siden. Denne formen for hobby er ikke lenger lovlig. Litteratur og sanger om våren Les Egg og fugle-unger i serien «Små faktabøker» utgitt av Esstess-forlag. Les Horton klekker ut et egg av Dr. Seuss. Syng Alle fugler små de er av J. Nicolaisen. Utstyr Farget kartong, saks, papptallerkener, maling, lim, øyne, mose, gress, fjær, kvister o.l. Digitalkamera. Faglig bakgrunnsstoff Fuglereder: De fleste fugler bygger rede av kvister, mose, lav, hår, fjær og gress. Noen bruker også leire sammen med strå og gress. Flere sjøfugler lager rede av småstein, skjell eller tang. Blåmeisen: Hunnen legger mellom sju og 16 egg i perioden mai juli. Rugetiden er 13 18 dager. Ungene forlater redet etter ca. 16 dager. Matinntaket til 14 blåmeisunger er ca. 2000 insekter om dagen. Blåmeisen er hissig og kan jage bort andre fuglepar som allerede har begynt redebyggingen. Haren: Hunnen går drektig i 7 uker og føder 1 8 unger på et egnet sted under en stein eller busk i perioden mars mai. Den lager ikke reir. Nyfødte hareunger har både øyne, pels og kan løpe. En gang i døgnet får den næringsrik melk av moren. Etter en uke må ungen klare seg selv. Reven: Foreldrene graver seg et hi og får 4 13 unger i perioden mai juni. Ungene er blinde og utvikler ikke syn før etter ca. 14 dager. Ungene dier moren i 4 5 uker før de får fast føde. Elgen: Kolla går drektig i 9 måneder før den får 1 2 kalver på våren. De veier rundt 11 kg, og bare få timer etter fødselen kan kalvene gå. Kalvene dier moren frem til høsten. Musa: Mus kan få to fire kull i året. Etter bare 20 dagers drektighet får den 5 7 unger. Musungene veier bare ett gram. Ungene dier moren ungene i 3 uker, og etter 4 5 uker er de selvstendige. Klikk her: Kopieringsoriginal nr. 17 Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka Spire grønn veiledning 19
Sommer Elevboka side 16 og 17 Kunnskapsløftet 06 NAT 1-03 Mål med kapittelet Læringsmål Fordypningsmål Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved sommeren. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Elevene skal gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem. Kunne beskrive hvordan dyr og planter lever om sommeren. Lære hva dyra gjør om sommeren. Lære hvordan insekter sprer frø og pollen fra blomstene. Lære hvordan mauren lever. Sommerfugler. Hvordan bruke dette kapittelet: Elevboka side 16 Du skal lære Sett opp et tankekart på tavlen hvor ordet «sommer» står i sentrum. Bruk læringsmålene øverst på side 16 som et utgangspunkt for å kartlegge hva elevene kan fra før. Samtal om og skriv opp punkter knyttet til de tre læringsmålene uten å bruke samtalebildet. Samtalebildet SOMMER Gi elevene tid til å studere illustrasjonen og fortelle hva de ser. Bruk læringsmålene aktivt i denne delen, men fokuser gjerne på spørsmålet knyttet til illustrasjonen. Det kan også være nyttig å sammenligne sommer- og vårillustrasjonen: Hva har endret seg? Fyll ut med flere punkter på tankekartet. Spørsmål læreren kan knytte til samtalebildet: - Musa har mye å gjøre! Hvorfor det? - Hvor mange dyr kan dere finne på bildet? Hvor mange dyr er det på vårbildet? - Hva er et insekt? Hvilke insekter finner dere på bildet? Hvilke insekter tror dere er på bildet, men som vi ikke ser? - Er det noe på bildet vi kan spise? Er det noe vi ikke bør spise? - Hvorfor er det så mye blomster om sommeren? - Hva skjer i maurtua om sommeren? Lesetekst side 16 Bruk bildet av bien som utgangspunkt for samtale: Hva gjør bien på bildet? Hvor mange ben har den? Hvordan er øynene? Hvor bor den? La elevene fortelle hva de vet. Les teksten for elevene før dere eventuelt leser den i kor. Snakk om innholdet i teksten: Hva er et frø? Hva er pollen? Hva betyr å «spre noe med vinden»? Hvordan klarer bien å få med seg pollen? Mer utfordrende lesetekst finnes som kopieringsoriginal. Praktiske aktiviteter man kan knytte til bildet Honning: Smak på honning! Søk på Internett, og se på bilder hvordan biene lager honningen. Bie-sisten: En elev er bie og de andre elevene er blomsterpollen. Dersom bien klarer å ta en blomst, må blomsten legge seg ned. De andre blomstene kan «befri» blomster ved å «drysse pollen» på dem. Forsk på pollen: Finn blomster i nærmiljøet eller kjøp inn ulike typer blomster som tulipan og liljer. Undersøk med lupe om pollenfrøene ser like ut. Tegn form og farge på de ulike pollenfrøene. Insektjakt: Gå ut og let etter insekter som jobber. Hva gjør de? Ta bilder, og finn ut hva insektene heter. Lag solsikkevev og bier: Bruk papptallerkener. Klipp små hakk i kantene. Legg opp vevrenner. Vev i sirkel med brunt, og deretter gult garn. Fingerhekle en grønn stilk. Tegn/mal bier, og lim dem på blomstene. Heng opp og lag en solsikkeeng! 20 Spire grønn veiledning Del 2 Veiledning til kapitlene i elevboka