Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU



Like dokumenter
Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

Housing first - Helse Vest

Kvalitet i sykehus. Torunn Janbu President i Legeforeningen Polyteknisk forening 11. mai 2011

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Fagarbeid i mistroens tid. Christian Grimsgaard Ortopedisk avd Oslo Universitetssykehus

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING Forslag til VEDTAK:

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Medisinske kvalitetsregistre

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

samhandlingen mellom kommuner og

Saksframlegg til styret

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Brukermedvirkning. Handlingsplan

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Helseforetak bedrift eller forvaltning?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Psykisk helse og kognitiv funksjon

30-dagers dødelighet som kvalitetsindikatorer. Seniorrådgiver Per Skretting

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei?

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

BUP-leder samling Oslo

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Forventninger til Helse Nord

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Følger sykehusene opp arbeidet med barn som pårørende? Bjørg Eva Skogøy Lokal koordinator/ PhD-stipendiat

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

Akademikernes helsepolitiske dokument

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

STRATEGI Fremragende behandling

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Bergfløtt Behandlingssenter

Søknad om prosjektmidler

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Reformen fritt behandlingsvalg

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Et verdig psykisk helsevern

Rett til ikke mer enn nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten -

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Utfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP

Bruker med eller uten virkning!

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Utsyn over helsetjenesten Utgifter til helseformål Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring til beste for pasienten. Styreleder Mai Vik Helse Vest RHF

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Lovverkets muligheter og begrensninger

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Hvordan sikre faglighet i spesialisthelsetjenesten. Pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Status for kvalitet i Helse Nord

Brukererfaringer med NAV. Hans-Tore Hansen. Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen

Samhandling mellom fastlege og DPS

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

RKBU Midt NTNU. RKBU Midt NTNU. Trondheim, oktober Bilde Thinkstock

Psykiatrien i Vestfold HF

Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike ( )

BUP-leder konferanse Fredrikstad v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK

Transkript:

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon Si noe om kvaliteten ved denne institusjonen? Si noe om forskjeller i kvalitet mellom institusjoner? Og mer fundamentalt: Kan dette på noen som helst måte omdannes til handling?

Bakgrunn for kvalitetsindikatorer New Public Management: Ledelsesfilosofi anvendt for å modernisere offentlig sektor siden 1980-tallet Brukt som samlebetegnelse for en bølge av reformer av offentlig sektor Hovedpoenget er at offentlig sektor kan bli mer effektiv ved å bli mer markedsorientert og at man anvender ledelsesprinsipper kjent fra privat konkurranseutsatt virksomhet

Bakgrunn forts. Helsepolitikken endres til å gi styringssignaler Kvalitetsindikatorer skal gi tilbakemelding på om man følger disse signalene Brukerne skal få velge fritt som på et marked ved hjelp av de samme kvalitetsindikatorene

Fritt sykehusvalg En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorene er å gi publikum og brukerne, helsepersonell og ledere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen enkelte områder av spesialisthelsetjenesten.

Eksempel: Erfaringer med informasjon ved psykiatriske poliklinikker (Garratt et al 2006) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 33,7 33,8 24,8 24 23,2 20 12,4 11,7 9,1 7,3 Behandlingstilbud Lidelse/diagnose Svært dårlig Ganske dårlig Både og Ganske bra Svært bra

Dette kan henge sammen med poliklinikkens Ledelse Produktivitetskrav Ressurssituasjon Tverrfaglig samarbeid Arbeidsmiljø Veiledning og kompetanseheving Osv..

Eksempel I to poliklinikker Her er vel poliklinikk B å foretrekke? =misfornøyd =fornøyd Poliklinikk A Poliklinikk B

Eksempel II Her er vel trolig D bedre enn A, men er B bedre enn A? Poliklinikk A Poliklinikk B Poliklinikk C Poliklinikk D

Eksempel III Hva skal vi velge her? Noe må vi jo tilskrive usikkerhet også Poliklinikk A Poliklinikk B Poliklinikk C Poliklinikk D

Hva betyr institusjonsnivået? Ingen praktisk betydning av helseforetak - <1% (Bjørngaard et al 2007) Ingen særlig betydning av poliklinikk - <1% (Bjørngaard et al 2007) Liten betydning av poliklinikk i BUP 2-4% (Bjørngaard et al 2008)

Er dette spesielt for psykiatrien? Ingen praktisk betydning av sykehus- /avdelingsnivå for pasienttilfredshet med somatiske tilbud (Aiello et al., 2003; Veenstra & Hofoss, 2003; Sjetne et al., 2007)

Med andre ord Forskjellene mellom institusjoner er bare marginalt forskjellig fra tilfeldige forskjeller Altså nesten det samme som å kaste terning

Eksempel IV feil aggregeringsnviå? Enn om forskjellene er knyttet til hvilken behandler man har? Poliklinikk A Poliklinikk B Poliklinikk C Poliklinikk D Behandler A Behandler B Behandler A Behandler B Behandler A Behandler BBehandler A Behandler B

Lavere aggregeringsnivå? Viss betydning av team-/postnivå (Bjørngaard et al 2007, Garman et al 2002) Vet lite om hva behandlernivået betyr

Hva er en viktig gruppe fra et brukerperspektiv Helseforetak og poliklinikker kan være viktige enheter sett fra et administrativt og klinisk ståsted Det er imidlertid ikke gitt at dette er særlig viktig fra et pasientståsted

Betydelig misnøye Men ganske jevnt fordelt mellom institusjoner Hva skjer hvis man er misfornøyd er kanskje et viktigere spørsmål Kan man få skifte behandler? Lokalt kvalitetsarbeid viktigere enn nasjonale indikatorer?

Mange ulike kvalitetsmål Symptomer Funksjonsevne & sosial fungering Tilfredshet Behov Livskvalitet Når helsetjenester for pasienter med HIV (US) ble evaluert ved hjelp av åtte kliniske mål, var det relativt liten sammenheng mellom målene (Wilson, 2007) Dette indikerer at høy skåre på ett mål forteller lite om prestasjonen på andre

Kvalitetsindikator (Freeman, 2002) Hensiktsmessige kvalitetsindikatorer må kunne identifisere Dårlige enheter (sensitivitet) Og de som er identifisert som dårlige må faktisk være dårlige (spesifisitet) Hvilken nytte har vi av en kvalitetsindikator hvor alle forskjeller skyldes tilfeldigheter? Like godt kaste terning?

Konklusjon:Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon Si noe om kvaliteten ved denne institusjonen? Si noe om forskjeller i kvalitet mellom institusjoner? Og mer fundamentalt: Kan dette på noen som helst måte omdannes til handling?