Strategier for å fremme fagskriving ved HF/NTNU skrevet av fagseksjonen anvendt språkvitenskap ved Nancy Lea Eik-Nes Målet med dette skrivet er å skissere dagens situasjon for fagskriving ved HF/NTNU, og å presentere noen forslag, for å: opprettholde dagens tilbud i fagskriving kunne tilby fagskriving i årene som kommer, og gradvis utvide tilbudet styrke og utvikle kompetanse innenfor fagskriving. Forslagene er utviklet i samråd med ansatte og studenter ved AVS/ISK og annen ekspertise innenfor fagskriving ved NTNU. Forslagene er ment som utgangspunkt for både videre faglig arbeid og diskusjon mellom fagpersoner og ledelsen ved HF. Med dagens situasjon er det viktig at dette arbeidet kommer i gang snarest mulig. Hovedpunktene i skrivet er: Situasjonen for fagskriving i dag Ressurser i fagskriving ved AVS/ISK Kortsiktige strategier Langsiktige strategier. Situasjonen i dag (2012 2013) I dag merker vi en økende interesse for fagskriving ved universitetet så vel som i arbeidslivet. Vi vet også at målrettet skriving i studiene fremmer studentenes faglige utvikling og øker gjennomstrømningen. Mens det stadig kommer flere forespørsler om skrivekurs, skriveseminarer og skriveverksteder, er imidlertid tilgangen på kompetente kursholdere begrenset. Og flere av disse er over pensjonsalder eller vil relativt snart komme dit. Miljøet for fagskriving har sin bakgrunn i det sterke skrivemiljøet som utviklet seg innenfor anvendt språkvitenskap. I dag er AVS/ISK ansvarlig for en rekke emner og kurs som er spesielt rettet mot skriving og fagskriving (fagansvarlige/lærere er angitt i parentes): AVS1114 Skriftlig kommunikasjon prosess og praksis (15 sp, Vår 2013) (Stock) Målgruppe: bachelorstudenter ved AVS og medievitenskap AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling (15 sp, Vår 2013) (Eik-Nes, Evensen, Stock, Åm Vatn) Målgruppe: fordypningsemne for bachelorstudenter ved AVS men også relevant for andre som er interessert i skriving og tekstanalyse for evt. å undervise skrivekurs selv Masterseminar (Engdal) Målgruppe: masterstudenter ved AVS AVS3306 Vitenskapshistorisk masteremne (Evensen, Engdal). I dette emnet har skriveforskningens historie internasjonalt og nasjonalt vært et sentralt delemne i en årrekke 1
Målgruppe: masterstudenter ved AVS K-emne: SPRÅK3501 Vitenskapelig kommunikasjon for ingeniører (7,5 sp) (Eik-Nes, Stock) Høst 2012, 102 studenter Målgruppe: masterstudenter i ingeniørfag NB! emnet er ikke satt opp for vårsemesteret, men det er stort etterspørsel etter emnet både høst og vår. SPRÅK1501 Akademisk skriving for internasjonalstudenter (7,5 sp) (Eik-Nes) Høst 2012, 30 studenter Humstart (Eik-Nes) - 12 timers kurs i akademisk skriving for læringsassistenter (Eik-Nes, Stock) - 3 timer forelesninger (3 forelesere x 3 timer) i akademisk skriving for nye studenter (Eik-Nes, Stock, Riis-Johansen) Andre kurs høst 2012 - Kurs i vitenskapelig publisering (2-timers kurs for biblioteket) (Eik-Nes) - Academic writing for Mphil (6-timers kurs) (Eik-Nes) - Kurs i rapportskriving og kommunikasjon (6-timers kurs for 3 institutter (IDI, IET, ITK) (Eik-Nes) - Kurs i akademisk skriving (4-timers kurs for Studentservice (dyslektikere)) (Stock) Andre kurs vår 2013 - Akademisk & vitenskapelig skriving for Samfunnsforskning (doktorgradsstudenter) (Eik-Nes) - Akademisk skriving for SVT (masterstudenter) (Eik-Nes) - Kurs i vitenskapelig publisering (2-timers kurs for biblioteket) (Eik-Nes) Erfaring tilsier at det blir flere forespørsler etter 6-timerskurset som går om våren. I tillegg underviser vi noen kurs/seminarer pr. i dag på privat basis, ettersom arbeidsplanen ikke gir rom for mer eksternundervisning (f. eks. NAFOL doktorgradsseminar, SVT doktorgradsseminar, skrivekurs for ansatte på Møller kompetansesenter). Emner i fagskriving som AVS/ISK ikke har ansvar for: EDU 3086 Fagspesifikt masteremne (PLU, NTNU), ca. 15 deltakere høst 2012 (Engdal) NORD 2220 Skriving tekst og skriveprosesser (INL, NTNU), tverrfaglig skriveemne, meir enn 50 deltakere avla eksamen vår 2012 (Engdal) Ressurser ved AVS/ISK 2012 2013 I dag er det 5 ansatte ved AVS/ISK som arbeider med fagskriving: Nancy Lea Eik-Nes, førsteamanuensis Marte Engdal, førsteamanuensis Lars Sigfred Evensen, professor 2
Srikant Sarangi, professor II Gunhild Åm Vatn, førsteamanuensis Ingrid Stock midlertidig ansatt. Eik-Nes og Stock tar hoveddelen av arbeidet med emner og kurs som gjelder skriving ved AVS/ISK. Eik-Nes er fast ansatt, men er 67 år. Stock har kun midlertidig stilling. Evensen bidrar med undervisning på fordypnings- og mastergradsnivå. Engdal har hovedansvar for EDU og NORD-emner i skriving. Engdal har 50% stilling ved INL og 50% ved ISK. Andre som underviser i fagskriving har begrensede stillinger: Åm Vatn har 50% stilling Sarangi har professor II stilling ved ISK. Mye av hans arbeid er rettet mot veiledning for publisering. Vi er derfor helt avhengige av både Stock og en etterfølger for Eik-Nes dersom vi fortsatt skal kunne tilby de emnene og kursene som allerede er etablert. Vi er også avhengige av at flere får tilgang til å utvikle seg gjennom kurs og forskning innenfor akademisk skriving og fagskriving dersom fagskriving skal opprettholdes etter 2014. Forskning og PhD ISK-ansatte er involvert i flere skriveforskningsprosjekter, for eksempel: Utvikle nytt system for vurdering av skriving som grunnleggende ferdighet (Evensen, prosjektleder 2009-2013). Prosjektet er finansiert av KD/Udir med for tiden NOK 3.750.000 pr. år. Normprosjektet (Evensen). Prosjektet er finansiert av NFRs program Utdanning 2020 og HiST med NOK 3.000.000 pr. år. Som ledd i prosjektet er det inngått samarbeidsavtaler med internasjonalt framstående forskere i New Zealand, Australia, USA og Finland. Felles internasjonal publisering er en viktig del av samarbeidet. I tilknytning til ISKs skriveforskning er følgende PhD-kandidater rekruttert til HF: -Hanne Rustad (NTNU, strategiske midler) -Anne Kathrine Hundal (HiNT) -Lennart Jølle (HiST) -Cherise Kristoffersen (HiST) -Sindre Dagsland (HiST, fra 2013). Skriveforskningen ved ISK illustrerer behovet for å inngå en strategisk samarbeidsavtale med HiST/Skrivesenteret. Selv om vi foreløpig rekrutterer godt til PhD, innebærer fraværet av en slik avtale at ingen prosjektmidler i dag tilfaller HF-fakultetet. 3
Kortsiktige strategier Vi foreslår flere tiltak som kan opprettholde og videreføre fagskriving ved NTNU. Det viktigste er å opprette et Knutepunkt for fagskriving som kan bidra til å: fremme fagskriving og generere inntekt ved å tilby flere emner/kurs/seminarer opprettholde og videreutvikle det skrivemiljøet som allerede finnes ved NTNU gjøre tilbudene i skriving og fagmiljøet mer synlige være bindeledd mellom NTNU og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. Kurs og emner som fremmer fagskriving og/eller generer inntekt: Knutepunktet for fagskriving bør etter vårt syn være ansvarlig for, og administrere utviklingen av flere kurs i akademisk skriving for læringsassistenter perspektivemne i fagskriving utvidet tilbud om k-emne for ingeniører til å gjelde både høst og vår emner eller delemner knyttet til skriving av bacheloroppgave emner eller delemner knyttet til skriving av masteroppgave/lektorutdanning utvide tilbud til andre institutter (f. eks. på Gløshaugen) for korte skrivekurs EVU- kurs forvalte nåværende tilbud og utvikle nye tilbud. Opprettholde og videreutvikle skrivemiljøet Skrivemiljøet ved NTNU og ved Skrivesenteret er forankret primært i ekspertise og nettverk som ble utviklet ved daværende Institutt for anvendt språkvitenskap senere AVS/ISK. I disse nettverkene finnes det mye ekspertise i fagskriving ved NTNU. Det er flere som holder både korte kurs i skriving og større kurs (f. eks. Hoel & Lie som har seminar for doktorgradsstudenter ved HF). Noen eksempler på den ekspertisen som har ytret ønske om å bidra til et miljø i fagskriving er: Nancy Bazilchuck (Informasjonsavdelingen) Ingvild Folkvord (IFS) Torlaug Løkensgard Hoel (PLU) Sissel Lie (IFS) Rhonna Robbins Sponaas (IFS) Marit Olave Riis-Johansen (stipendiat - ISK) Hanne Rustad (stipendiat ISK) Læringsassistenter (LA) som har deltatt i LA kurs for akademisk skriving. Knutepunktet for fagskriving bør være et tverrfaglig møtested for alle som vil delta. I tillegg kan Knutepunktet være med å ta vare på de nettverkene som er etablert, både nasjonalt og internasjonalt. Knutepunktet bør videre fremme kunnskapsutveksling og samarbeid mellom de ulike fagmiljøene og skrivemiljøet, for å integrere skriving i fagene på en bedre måte. Arbeidet med å etablere dette møtestedet er allerede i gang. Vi har fått begrensede strategiske midler for å arrangere møter og for å synliggjøre emnene/kurs via nettsider og andre form for 4
rekruttering (f. eks. plakater). I tillegg har vi kartlagt ekspertisen hos de som ønsker å delta i miljøet og bidra til det. Gjør skriving, tilbudene og miljøet mer synlige Selv om etterspørselen som nevnt øker, er tilbudene foreløpig lite synlige. Mange studenter etterlyser kurs som finnes allerede, men som ikke er lett tilgjengelige for andre enn dem som ser på nettsidene til AVS/ISK. De fleste som tar emnene har hørt om dem fra tidligere studenter (selv om dette for så vidt er bra reklame). Et Knutepunkt for fagskriving bør følgelig arbeide for å gjøre nåværende tilbud mer synlige. Være bindeledd mellom Nasjonalt skrivesenter og NTNU Både senteret og HF/NTNU har stor nytte av samarbeid, men dette må være organisert på institusjonelt nivå, og ikke individbasert slik det er i dag. En eksisterende intensjonsavtale mellom HiST og NTNU kan danne utgangspunkt for en framtidig avtale. En slik strategisk avtale er i prinsippet allerede klarert gjennom HFs styringsdialog med NTNU høsten 2011. Under en framtidig avtale kan Knutepunktet være institusjonelt bindeledd mellom Senteret og HF/NTNU. Langsiktige strategier Kortsiktige tiltak må videreføres langsiktig. På lengre sikt bør et viktig mål etter vårt syn være å utvikle felles forskningsprosjekter. Vi foreslår derfor å søke forskningsmidler i løpet av våren 2013 (under NFRs Samkulprogram). Paraplyen for denne forskningen bør være literacy (skriftkyndighet). Under denne paraplyen er det flere mulige tema, som: Skriving på arbeidsplassen Profesjonelle tekster/tekstutvikling Akademisk skriving Fagskriving (i skole, høyere utdanning og arbeidsliv). Forskningen bør baseres på institusjonelt og internasjonalt samarbeid: I Norge: Nasjonalt skrivesenter UiO (Kjell Lars Berge og Johann Tønnesson) UiA (Ragnar Thygesen, Elise Seip Tønnesen) UMB (Erik Knainn) Internasjonalt: Sverige (Anne Malin Carlsson, Roger Säljö, Britt Louise Gunnarsson) Danmark (Finn Frandsen) Finland (Centre for Applie Language Studies, Jyväskylä ; Anna Mauranen) England (David Barton, Theresa Lillis, Karin Tusting) USA/Canada (National Writing Center, USB; John Swales, Carolyn Miller, Charles Bazerman; Aviva Freedman, Jim Cummins (begge Canada)) 5
Australia (John Hattie) New Zealand (Judy Parr, Helen Timperley). Knutepunktet for fagskriving bør koordinere framtidig arbeid med søknader om forskningmidler. Oppsummerende kommentarer Det er etter vårt syn altså behov for et strategisk fokus på skriving ved HF/NTNU -- for å fremme studenters faglig og tverrfaglige utvikling, for å øke gjennomstrømmingen og for å profilere fakultetet gjennom forskning og publisering. Det trengs imidlertid strakstiltak for å tilrettelegge for mer utdanning innenfor skriving. Personalsituasjonen kan nemlig bli prekær, ettersom flere sentrale fapersoner snart vil falle for aldersgrensen. Det bør etter vårt syn opprettes et Knutepunkt for fagskriving. Et slikt Knutepunkt vil være et strategisk viktig bidrag i arbeidet med å koordinere, synliggjøre og videreutvikle fagskriving ved HF/NTNU (jf. alle internasjonalt framstående universiteters skrivesentre). 6