FURUSET SENTEROMRÅDE

FURUSET SENTEROMRÅDE Forprosjekt; utfordringer og muligheter Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid Rapport nr 1/2009 Kari Kiil, Analyse&Strategi Brita Jorde, Analyse&Strategi Hanne Toftdahl, Vista Analyse AS Kristin Dale Selvig, Multiconsult 1

Mangfold, mulighet og glede er bydelens visjon. Bydel Alna skal være en god bydel å bo og leve i. Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Analyse & Strategi AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Analyse & Strategi AS. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Analyse & Strategi AS har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Analyse & Strategi AS.

1. Forord Bydel Alna har definert et forprosjekt som grunnlag for videre arbeid med å utvikle Furuset sentrum til et mer attraktivt bolig- og handelsområde. Hensikten har vært å få frem et godt faktagrunnlag om utfordringer og muligheter i senterområdet, og anvise mulige retninger for den videre utviklingsprosessen. Dette forprosjektet er en del av Groruddalssatsingen (GDS) mellom stat og kommune innenfor programområde 3, Bolig,- by, og stedsutvikling. Forprosjektet har kartlagt og vurdert bydelens ønsker for området samt sentereiers utviklingsplaner i og rundt senteret, og andre sentrale aktørers planer, behov og ønsker. Bydelen og dens beboere har et stort engasjement i områdesatsingen. Det er allerede gjennomført en rekke positive tiltak innenfor GDS og flere er under arbeid. Dette forprosjektet omhandler i første rekke grunnlaget for utviklingen av fysiske og arealmessige forhold. I forprosjektet er det foretatt en bred gjennomgang av en mengde rapporter, planer, initiativ og øvrige dokumenter som berører området. Både det materialet som er utarbeidet i forbindelse med GDS og forutgående dokumenter er kartlagt. Materialet utgjør grunnlaget for denne analysen, både i form av faktagrunnlag, forutsetninger, rammer og føringer, og som underlag for vår tilnærming og metode. Det store omfanget av dokumentasjon viser en kompleksitet i oppdraget som er blitt mer tydelig underveis i arbeidet. Nye rapporter av sentral betydning for oppgaveløsningen er også lagt frem prosjektets siste fase. Disse rapportene har i stor grad underbygget vår analyse. Det har imidlertid ikke vært rammer for å gå like dypt inn i alt materialet. Deler av dokumentasjonen som er grunnlag for kartlegging og analyse er også av ressursmessige grunner gitt en generell referanse i siste del av rapporten. Andre deler er henvist til og omtalt særskilt. Forprosjekt peker på sentrale utfordringer som gjelder for området og utviklingen, og anviser muligheter og innretning for videre arbeid. Vi takker Bydel Alna for et godt samarbeid og ønsker lykke til i det videre entusiastiske og omfattende engasjementet i området. Oslo, 2. februar 2009 3

2. Innhold 1. Forord...3 2. Innhold...4 3. Nærmere om oppdraget og rapporten...5 4. Tilnærming og metode...7 5. Beskrivelse av Furuset sentrumsområde...9 5.1 Befolkning...9 5.2 Eiendomsoversikt...12 5.3 Furuset Senter...13 5.4 Skolene...14 5.5 Furuset sykehjem...15 5.6 Friområdene...16 5.7 Annen arealbruk...17 5.8 Trivsel, tilhørighet og miljø i boområdet...19 6. Planer og føringer for området...22 6.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR)...22 6.2 Kommuneplan og kommunedelplaner...22 6.3 Andre planer som gir føringer for områdets utvikling...24 6.4 Reguleringsstatus...26 6.5 Planer for videreutvikling av enkelteiendommer...26 6.6 Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet...31 7. Aktøranalyse...34 7.1 Aktører, interessenter og roller...34 7.2 Offentlige aktører...34 7.3 Private aktører...38 8. Utfordringer og muligheter...40 8.1 Utfordringer...40 9.2 Muligheter...52 9. Oppsummering og anbefaling...62 10.1. Viktige funn...62 10.2. Mulig innretning for det videre arbeid...64 10.3. Andre forslag og innspill som kan vurderes i det videre plan- og utviklingsarbeidet...67 10. Referanser...68 11. Vedlegg...70 11.1. Vedlegg 1 Borettslag...70 11.2. Vedlegg 2 Oversikt over vedlikeholdsansvar...70 4

3. Nærmere om oppdraget og rapporten Mål, hensikt og avgrensning Bakgrunnen for arbeidet er Groruddalssatsingen, som er et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen og gjelder for perioden 2007-2016. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Innsatsen gjelder fire programområder, hvor hovedmålet for dette området, programområde 3, Bolig-, by- og stedsutvikling er: å styrke lokal stedsidentitet effektive utbyggingsmønstre gode lokalsentre og næringsområder samt attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. Bydel Alna ønsker at Furuset sentrumsområdet skal utvikles til et attraktivt område for boliger, handel, offentlig og privat tjenesteyting og til en attraktiv møteplass for bydelens befolkning. Området inneholder i dag en rekke viktige funksjoner som bydelsadministrasjon, butikksenter, idrettsanlegg og aktivitetspark, bibliotek, NAV-kontor og helsetjenester. Furuset sentrumsområde er også et kollektivknutepunkt med T-baneforbindelse til sentrum og bussforbindelse til bl.a. Holmlia, Grorud, Stovner og Majorstua. Det er en målsetting å realisere områdets potensial for en mer bymessig fortetting og på den måten bidra til bærekraftig byutvikling med gode bomiljø, et godt tjenestetilbud og attraktive møteplasser. Bydelen ønsker en koordinert innsats i Furuset senterområde for å gjøre det mer attraktivt som bolig- og handelsområde. Arbeidet med helhetlig plan/rammeprogram for Furuset senterområde skal påbegynnes i 2009 og avsluttes i 2010. Forprosjektet skal danne grunnlag for å fastsette innretning for det videre planarbeidet, ved å avdekke problemstillinger og påpeke temaer som bør stå sentralt, samt foreslå hensiktsmessige metoder for samarbeid og medvirkning Bydelen ønsker en helhetlig plan i forlengelsen av dette forprosjektet som kan være gi et rammeverk for framtidsrettet område- og stedsutvikling med et tidsperspektiv frem til 2016. En slik plan er tenkt som grunnlag for å koordinere tiltak og innsats, og bidra til at aktørene får gjennomført sine prosjekter. I dialog med oppdragsgiver, Plan- og bygningsetaten har det underveis i prosjektet skjedd viktige avklaringer om premisser for den videre prosess. På bakgrunn av blant annet innsendt planinitiativ fra sentereier Nordicgate Eiendom AS, har Plan- og bygningsetatens meddelt behov for nærmere utredning av flere forhold før reguleringen kan behandles.. Plan- og bygningsetaten ønsker så raskt som mulig å få opp et grunnlag i form av et faglig og politisk styringsdokument for videre utvikling av Furusetområdet. 5

Et slikt styringsdokument vil ikke være juridisk bindende, men retningsgivende for framtidige reguleringsprosesser og arealavklaringer. I tillegg til Nordicgates planinitiativ, vil styringsdokumentet gi føringer for andre initiativ og interesser, herunder Aberdeen Property Investments ønske om kjøpesenter med mer, Omsorgsbygg med nytt sykehjem, eventuelt ny Gran skole, med tilhørende arealbruksendringer. Bydelen/oppdragsgiver og Plan- og bygningsetaten er omforent om at dette forprosjektet vil være et viktig bidrag til den videre prosessen, med snarlig oppstart. Den foreliggende Handlingsplan 2008 for områdesatsingen i Furuset-Gransdalen inneholder visjon, mulige strategier, satsningsområder og en rekke tiltak som kan bidra til å utvikle området i ønsket retning. Oppgaven her er avgrenset til en mindre del av handlingsplanens område, nærmere bestemt senterområdet med nære omgivelser. Den endelige og eksakte avgrensningen av prosjektområde ble avklart i oppstartsmøte, jf kart og beskrivelse. Det er spesielt sentrumsutviklingen, trafikk- og arealutviklingen i området rundt kjøpesenteret som har vært hovedfokus for oppdraget. Andre temaer er kun behandlet i den grad det har hatt betydning for forprosjektets hovedhensikt og oppgave. Rapporten gir en oversikt over de mest sentrale planer, dokumenter og føringer som gjelder for Furusetområdet og som har eller kan ha betydning for videre arealutvikling. Den inneholder videre en oversikt over offentlige og private aktører og beskriver utfordringer og muligheter for videre samhandling. Rapporten tar for seg fire temaer spesielt: Furuset senterområde, møteplasser, trafikk og samhandling. Furuset senter har en svak omsetning, og befolkningen ønsker seg et bedre og bredere tilbud. Utvikling av området rundt senteret, med møteplasser og et bedre grep om trafikk situasjonen, vil kunne bidra til et triveligere og tryggere område og øke kundegrunnlaget for senteret. I anbefalingen for videre arbeid, foreslår vi å se nærmere på noen konkret utfordringer knyttet til senteret, møteplassene og trafikken, i tillegg til samhandlingen mellom aktørene. Ett av de mest sentrale spørsmålene er om Furuset sentrumsområde bør få bedre tilgjengelighet for bil og buss, ved å åpne opp for flere adkomster. Området bør også vurderes med tanke på mulig fortetting og utvikling i en helhetlig bymessig sammenheng med områdene rundt. Også sammenhenger med influensarealer i og rundt Alnaområdet må vurderes. Dette er tema og problemstillinger som må avklares i oppfølgingen av denne rapporten. 6

4. Tilnærming og metode Første del av forprosjektet har vært konsentrert om å kartlegge aktører og ressurspersoner i området, fremskaffe og analysere relevante dokumenter, planer, kartgrunnlag og øvrige dokumenter av ulik karakter. Kartleggingen har også omfattet informasjonsinnhenting med formål å få oversikt over igangsatte og/eller planlagte tiltak i grensesnittet for dette arbeidet. Det er gjennomført befaringer i området, delvis sammen med oppdragsgiver og sentrale aktører. Det er videre avholdt møter og foretatt intervjuer med utvalgte aktører. Prosjektgruppen deltok også på Husbankens frokostseminarer om Groruddalssatsingen(GDS). Handelsomfang og spesifikke særtrekk ved handelen i bydelen er kartlagt, beregnet og sammenholdt med utviklingen i andre bydeler i Oslo og sentrum. Omstrukturering i varehandelen pågår på generell basis i samfunnet, og situasjonen på Furuset er vurdert spesifikt. Elementer av en handelsanalyse ligger til grunn for vår anbefaling sammen med en analyse av tilbudet innenfor det som omtales som opplevelsesøkonomien, dvs opplevelser som tilbys i tillegg til det å handle og som henspeiler på sanser som lyd, syn, smak, osv. Utfordringene knyttet til å utnytte den nye økonomien, gjelder særlig de kvalitative opplevelsene på stedet. En fullstendig markedsundersøkelse for å avdekke befolkningens ulike preferanser ved valg av handlested, handlemønster og handleatferd har ikke vært mulig i dette oppdraget, gitt de økonomiske og tidsmessige rammene. Det som særskilt er vurdert her er på hvilken måte en utvikling av et handelssted med service, servering og aktiviteter kan skape grunnlag for at folk i nærmiljøet velger Furuset senterområdet fremfor reiser til andre handlesteder i Oslo. En differensiering er spesielt vurdert. Etter å ha innhentet og kartlagt fakta og planer for området, har vi gjennomgått og utprøvd våre beskrivelse av konkrete problemstillinger som vi har oppfattet som viktige og relevante. Prosjektet har vurdert ulike innfallsvinkler og det har ikke vært noen åpenbar best way tilnærming for hvordan utfordringene burde angripes og belyses. Vi har hatt et team av tverrfaglighet og jobbet oss inn i tematikken på en åpen og utforskende måte, noe vi mener har vært fruktbart for å sikre at ulike relevante perspektiver er ivaretatt. På bakgrunn av målene, dels gitt gjennom oppdraget og del gjennom ønsker og behov fremkommet gjennom alt bakgrunnsmaterialet, ble det angitt noen hovedutfordringer og muligheter/strategier som ble presentert i et møte for oppdragsgiver og sentrale aktører. Aktørmøtet og de innspill som fremkom ga et godt grunnlag for videre arbeid. Det ble videre holdt tilsvarende presentasjon med påfølgende dialog med bydelsutvalgets arbeidsutvalg samt med oppdragsgiver. Etter dette er det i siste prosjektfase fremlagt nye rapporter om sentrale problemstillinger som vi også har gjennomgått og kommentert i rapporten. Aktuelle aktører ble kontaktet for særskilte møter for å gå nærmere inn i partenes ønsker og synspunkter på utvikling av området og tilbakemelding på våre forslag til innretning for både tiltak og samarbeid. Møter med Plan- og bygningsetaten har gitt avgjørende avklaringer for det videre arbeid på Furuset. Det er foreligger en rekke planer og forsalg til tiltak i influensområdet som må sees i sammenheng med utvikling på Furuset. Forprosjektet skal gi underlag etatens arbeid med et faglig og politisk styringsdokument som grunnlag for behandling av reguleringsplaner og utvikling av området for øvrig. 7

En foreløpig rapport /midtveis-analyse ble utarbeidet og oversendt oppdragsgiver med ønske om tilbakemelding på struktur og innhold samt fokus og vektlegging for det videre arbeidet. Midtveis-analysen ble i samråd med oppdragsgiver oversendt til Planog bygningsetaten. Det ble etter dette avholdt nytt møte med oppdragsgiver, etaten og prosjektet for å diskutere blant annet grensesnittet mellom forprosjektet og etatens oppstart på sitt planprogram. Avslutning av prosjektet Vi har tilnærmet oss forprosjektet med et bredt perspektiv både i forhold til aktuelle problemstillinger og alternative innretninger for det videre planarbeid. Ikke alle tema/problemstillinger er analysert og drøftet like inngående. Vi har ønsket å vektlegge de spørsmål vi underveis (sammen med oppdragsgiver) har identifisert som vesentlige og avgjørende Stikkordmessig kan arbeidsmetoden i forprosjektet oppsummeres som følger: - Tverrfaglig team - Utforskende og åpen tilnærming - Tett dialog med oppdragsgiver - Befaringer - Dokumentanalyse - Møter, intervjuer, o.l - Workshop/aktørmøte - Drøftinger med oppdragsgiver og sentrale aktører underveis og mot slutten 8

5. Beskrivelse av Furuset sentrumsområde 5.1 Befolkning Historikk Utviklingen av Groruddalen fra jordbruksområde til drabantby Groruddalen var overveiende et jordbruksområde frem til begynnelsen av 1950-tallet. Foruten gårdsbruk bestod boligbebyggelsen av mindre småhusområder som Årvoll, Risløkka og Løren i Bjerke, Fjellhus, Hellerud og Ulsholt i Alna, Høybråten og Stovner i Stovner og området mellom Trondheimsveien og Grorud st. på Hovedbanen i Grorud. De bosatte her hadde i stor grad arbeid sentralt i Oslo og var på den måten avhengig av kommunikasjonene til sentrum. Enkelte steder, for eksempel på Grorud, var den tidlige bosettingen også et resultat av stedlige arbeidsplasser /2/. Omkring 1950 startet den betydelige boligbyggingen i Groruddalen, vesentlig i form av datidens tradisjonelle blokkbebyggelse (Flaen, Nordtvet, Kalbakken, Stjerneblokkveien på Grorud, mv.). Det er neppe riktig å kalle denne første utbyggingen drabantbyer i vanlig forstand. til det var de enkelte områdene for små, og det var et svært begrenset servicetilbud knyttet til de første boligområdene. Det var først med utbyggingen av Veitvet midt på 1950-tallet at det er grunnlag for å tale om en egentlig drabantbyutbygging i Groruddalen. Utbyggingen av de store boligområdene i øvre del av Groruddalen kom senere. Kalbakken og Grorud var først ute, Ammerud ble bygget ut på 1960-tallet, Stovner sist på 1960-tallet, Romsås først på 1970-tallet og Furuset og Ellingsrud fra midten av 1970- tallet. I perioden 1949-81 (32 år) økte folketallet i dette området med 97.200 personer eller 572 prosent. Fra 1980 har utbyggingen stanset opp, og hele 1980-tallet viste befolkningsveksten en nedgang. Etter dette har befolkningen igjen økt, men moderat, og mindre enn i byen som gjennomsnitt. Veksten i Groruddalens befolkning skyldes i stor grad veksten i fødselsoverskuddet og tilflytting fra utlandet. /2/ Kort beskrivelse av bydel Alna Alna ligger mellom Hovedbanen i nord og skoggrensen mot Østmarka i sør og strekker seg fra grensen mot indre by i Ring 3 i vest og til kommunegrensen mot Lørenskog i øst. Bydelen er dannet av de tidligere bydelene Hellerud (unntatt Trasop) og Furuset (unntatt Høybråten) med tillegg av Teisen-området som utgjorde de østligste delene av den tidligere bydel Helsfyr-Sinsen. Alna er 13,7 km2 og hadde 44.820 innb. i 2007; Alna er den klart største av bydelene i Groruddalen, både etter areal og folketall, og den er den nest største i Oslo etter folketall. Bydelen domineres av industri og lager, forretningsdrift og samferdselsformål i de lavere partier i Groruddalen og boligbebyggelse i de høyereliggende områdene som strekker seg helt til skoggrensen i sør. Regnet fra sørvest er de viktigste boligområdene Teisen, Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Ser vi bort fra Teisen, som har eldre småhusbebyggelse og noe blokkbebyggelse fra 1950-tallet, ble 9

boligområdene i bydelen utbygget i perioden fra siste halvdel av 1960-tallet (Tveita) til slutten av 1970-tallet (Ellingsrud). Det har vært relativt lav boligbygging det siste tiåret. Det forventes sterkere vekst i Groruddalen i perioden som kommer, i første rekke ved omdisponering av områder som tidligere er benyttet til andre formål. T-banen Ellingsrudåsen-Østerås er den viktigste kollektivforbindelsen og betjener alle de større boligområdene i bydelen. Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E6, som går sentralt gjennom bydelen, og Strømsveien (Rv. 190) parallelt med denne. På Karihaugen lengst øst i bydelen tar Rv. 159 av fra E6 mot Lillestrøm. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i vest, Ytre Ringvei fra Strømsveien over Tveita og videre sørover, Tvetenveien/Nedre Kalbakkvei sentralt i bydelen og Professor Birkelands vei/ Grorudveien i øst. På Alnabru har NSB sin sentrale skiftestasjon. Lokalsentra på Tveita, Haugerud, Lindeberg og Furuset, og Alnabru senter er alle av regional betydning. Befolkningens sammensetning Groruddalen er det eneste byområdet med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i perioden 1997-2007. I Ytre by øst økte befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn med 120,4 %, mot en vekst på 91,6 % for byen som helhet. Det meste av veksten i folketallet i denne perioden kommer fra naturlig tilvekst. I Oslo som helhet er 25 % av befolkningen ikke-vestlige innvandrere. Andelen ikkevestlige innvandrere i Alna bydel var i 2007 36,8 %, og høyest på Furuset med 52,9 %. Befolkningen kommer fra 142 forskjellige land. Befolkningsveksten på Furuset har vært liten det siste tiåret (1997-2007), fra ca 8.400 til ca 9.000 innbyggere, men den endret seg betydelig med tanke på hvilket bakgrunnsland den har. Antallet innbyggere med bakgrunn fra Norge har gått jevnt ned dette tiåret, mens befolkningen med bakgrunn fra andre (ikke-vestlige) land har økt jevnt. Det er snakk om en reduksjon av førstnevnte gruppe på ca 30 % (fra snaut 6.000 innbyggere til ca 4.000), mens innbyggere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har økt fra ca 2.500 til nesten 5.000 innbyggere, d.v.s. nesten en dobling på 10 år. 90 % av Furusets innbyggere mellom 0 20 år har ikkevestlig bakgrunn. En av ti beboere i Groruddalen har kommet til landet som flyktninger. Gjennomsnittsalder på Furuset er 35,1. Veksten er størst for den del av innvandrerbefolkningen som har kort botid i Norge. Flytting Det har vært relativt stor flytteaktivitet i Alna bydel, både til og fra bydelen. Dette har både negative og positive sider. Negative fordi det medvirker til ustabile bomiljøer i området, positive fordi den enkelte ved å flytte kan tilpasse sin bosituasjon etter sine behov, basert på boligstørrelse, prisnivå, beliggenhet etc. Nettoinnflyttingen til Alna varierer en del, men består i sin helhet av personer med ikke-vestlig bakgrunn. 10

Utdanning Andelen med høyere utdanning ligger klart lavest i Ytre by øst, dvs. Groruddalen, og sør. Dette kan ikke uten videre tas som en indikasjon på lavt sosioøkonomisk nivå for befolkningen i området. Ytre by øst og sør domineres av store utbyggingsområder fra 1950-årene og fremover og avspeiler vel så mye aldersstrukturen i befolkningen som utdanningsnivået i disse områdene. Førstegenerasjons innvandrere, som i stor grad fortsatt bor i disse områdene, har generelt et lavt utdanningsnivå sammenlignet med dagens ungdom. Annen generasjons innvandrere har ikke lavere utdanningsnivå enn innbyggere med norsk bakgrunn. Utdanningsnivået i Alna er imidlertid høyere enn for Grorud og Stovner. Fysiske og miljømessige forhold De fysiske og miljømessige forholdene i Alna ligger relativt nær gjennomsnittet for både Groruddalen og byen som helhet. Lav arealbruksintensitet på enkelte delområder, blant annet Furuset, gjør imidlertid at en mindre andel av befolkningen her er utsatt for trafikkstøy og personskade ved trafikkulykker. Byen Groruddalen - Bydeler Delbydeler Ulik statistikk og data om Groruddalen foreligger i hovedsak på bydels- og grunnkretsnivå. Mens bydelsnivået i mange tilfeller blir for grovt og unyansert, blir grunnkretsnivået på den annen side ofte for finmasket og uhåndterlig. Utdannings- og kompetanseetaten i Oslo kommune (UKE) har derfor, i samarbeid med de fem berørte bydelene, utarbeidet en geografisk inndeling på et mellomnivå, kalt «delbydel». Delbydelene er en gruppering av grunnkretser ut fra hva som oppfattes som lokalområder innen hver bydel. Antall delbydeler pr. bydel varierer, med utgangspunkt i størrelse og geografi i den enkelte bydel. Furuset er en av syv delbydeler i Bydel Alna. Delbydel Furuset Bydel Alna hadde svakest befolkningsvekst blant bydelene i Groruddalen i perioden 1997 2007, (5,3 %), Innad i Alna bydel hadde Furuset størst vekst. Alna har en større andel eldre og barn opp til 15 år og mindre andel unge voksne (20-29 år) enn byen som helhet. De som flyttet til Alna i 1970-årene er nå i ferd med å bli gamle, dette medfører også en noe større andel eldre i bydelen enn for byen som gjennomsnitt. Når det gjelder de demografiske forholdene i delbydel Furuset, er det i utgangspunktet kun andelen ikke-vestlige innvandrere og andelen barn (0-15 år) som avviker markant fra byområdets gjennomsnitt. De sosio-økonomiske forholdene i delbydel Furuset er imidlertid dårligere enn både byområdets gjennomsnitt òg bydelens gjennomsnitt for alle de seks viktigste kriteriene (lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledige, uføretrygdede, enslige forsørgere og trangbodde boliger). For fysiske/miljømessige forhold scorer delbydel Furuset godt på innbyggere pr. daa regulert friareal, trafikkstøy, personskadeulykker, arealbruksintensitet og andeler boliger uten bad og WC, mens de kun scorer dårligere enn bygjennomsnittet på biltrafikkintensitet og reiser med bil fra bydelen. 11

5.2 Eiendomsoversikt Nedenfor følger en eiendomsoversikt innhentet fra bydelen som viser de mest sentrale arealene i området og eiere av arealene. Som oversikten viser er mesteparten av eiendommene eiet av borettslag, Oslo kommune ved Omsorgsbygg KF og Undervisningsbygg KF samt Nordicgate (se også betegnelsen av flere selskapsnavn under Nordicgate). Andre sentrale eiendomsbesittere er blant annet Ahmadiyya menigheten, Furuset Idrettsforening (Furuset Forum) og Aberdeen eiendom (Papyrus). Tomter som ikke har vært vurdert særskilt i forprosjektet men som også er i nærområdet er eiet av Roba Eiendom AS (rørfabrikken), Laboratoriebygg AS (Fûrst) og Marby Eiendom AS (bakeri). Kart ref.nr. Gnr Bnr Eiendom Hjemmelshaver 102 2 Ingen hjemmelshaver 105 2 Ulsholtveien 64 (friområde) Oslo kommune 105 449 Borettslag Ulsholt borettslag 105 450 Borettslag Ulsholt borettslag 105 485 Borettslag Kurland borettslag 105 486 Borettslag Kurland borettslag 105 503 Tomt for barneinstitusjon. Oslo kommune 105 518 Grendeskolen Undervisningsbygg Oslo KF 105 587 Tomt rett nord for sykehjemmet Omsorgsbygg Oslo KF 105 707 Furuset senter Nordicgate (Etatbygg Furuset AS, Kjøpesenter Furuset AS, Utvikling II AS) 105 710 Gran skole Undervisningsbygg Oslo KF 105 711 Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 105 712 Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 105 726 Senterparkering Utvikling I AS 105 728 Furuset sykehjem Omsorgsbygg Oslo KF 106 249 Butikk-/forretningsbygning Gransdalen 29 AS 106 260 Borettslag Gransletta borettslag 106 262 Borettslag Gransletta borettslag 106 263 Gransletta barnehage Omsorgsbygg Oslo KF 107 322 Tomt for skole Oslo kommune 107 1198 Tomt for skole/parkering Omsorgsbygg Oslo KF 110 4 Sentertorg/senteratkomst/ del av Oslo kommune sentergate 110 14 Suveren Rørfabrikk Roba Eiendom AS 110 19 (del av) Felt F2 Friområde/park (i dag parkering) Oslo kommune 110 25 Friområde Oslo kommune 110 30 Borettslag Nordre Gran borettslag 110 33 Borettslag Granstangen borettslag 110 34 Borettslag Granstangen borettslag 110 36 Borettslag Gransletta borettslag 110 37 Scala barnehage Omsorgsbygg Oslo KF 110 56 Fürst Laboratoriebygg AS 110 57 Nordby bakeri Marby Eiendom AS 110 110 Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat 110 111 Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat 110 115 Senterparkering Utvikling I AS 110 116 Senterparkering Utvikling I AS 110 119 Ubebygd barnehagetomt Oslo kommune 111 2 Furuset skole Undervisningsbygg Oslo KF 111 11/36/37 Furuset Aktivitetspark Oslo kommune 111 18 Muslim Senter Furuset Ingen hjemmelshaver 111 66 Borettslag Øvre Furuset borettslag 12

111 67 Furustien barnehage Omsorgsbygg Oslo KF 111 88 Papyrus Aberdeen 111 99 Furuset Forum Furuset Idrettsforening 111 103 Del av sentergata Strømsveien 303 AS (IKEA) 111 104 Senterparkering Utvikling I AS 111 105 Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 5.3 Furuset Senter Furuset Senter fremstår som et moderne norsk kjøpesenter sett fra utsiden. Innvendig eksisterer et flerkulturelt tilbud som synliggjør ikke-europeisk kjøpersegment. Dette er ganske uvanlig i norsk sammenheng, og utgjør et særskilt trekk ved kjøpesenteret. Kjøpesenteret inneholder hverdagstilbud som kafé, frisør, blomster, kiosk, apotek og parfymeri samt dagligvare og frukt/grønt. I tillegg er det noe tilbud innen klær og interiør. Senteret ble etablert i 1982 har 6605kvm forretningsareal, en omsetning i 2007 på 218 mill kr (eks mva) og 28 butikker. Varehandelsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen med forbrukerundersøkelsene og data fra kjøpesenterregisteret er sammenstilt for å gi en illustrasjon på situasjonen. Senteret er blant de mindre i Oslo og mangel på omsetningsvekst indikerer at senteret har utfordringer med hensyn til marked og kundeomland. Senteret har ikke tatt ut den forventede veksten i omsetningen, slik en ser ved andre kjøpesentre og ved den generelle veksten i varehandelen. Veksten i varehandelen har vært på opp mot 40 prosent i perioden 2002-2008. (figur under; kilde SSB). 13

Furuset kjøpesenter fremstår også som relativt ryddig og ordentlig på sentertorget, om enn preget av parkering, bussholdeplass og gjennomgangstrafikk. Trygve Lie-statuen er beboerne stolte av og plassen er godt egnet for ulike arrangementer. Plassen er imidlertid relativt stor og noe uoversiktlig og dermed mindre egnet i sin nåværende uforming som møteplass og oppholdsrom. Busser og bilparkering (i dagen) skaper sirkulasjon, men gir ikke tilstrekkelig ramme for opphold og hygge. Adkomsten til senteret går via to overganger over E6. Det mangler en direkte forbindelse mellom øvre og nedre Furuset, noe som gjør at senteret fremstår som vanskelig tilgjengelig. Nedre inngangsparti har et udefinert areal, og kan lett bli en sone for gjengansamlinger, blant annet fordi det er mulig å samles her uten å bli observert av andre. Furuset kjøpesenter er eneste handelstilbud i bydelssentrum. Normalt vil et ensidig tilbud svekke handelen fordi innbyggerne trekker til områder med et bedre og bredere tilbud. Tilbudet i bydel Alna er allerede svært stort og på mange måter undergitt Oslos største tilbud innen plasskrevende varer. Oslos storhandelsområde er lokalisert i bydelen. Videre er det kort vei til andre tilbud i Skedsmo og Lørenskog kommune i Akershus der store innholdsrike kjøpesentre har Furuset som sitt nedslagsfelt. Tilbudet på Furuset/Alna utgjør ikke bare tilbud for plasskrevende virksomhet, men også vinmonopol, Mc Donald, IKEA kafeteria mv. Det kan stilles spørsmål ved om nettopp slike tibud burde vært utelatt i storhandelsområdet og i stedet vært lagt til bydelssentrum. Furuset er definert som bydelssenter i kommunedelplan for handels- og senterstruktur for Oslo, hvilket betyr at tilbudet skal tilpasses behov og etterspørsel fra befolkningen i gamle Furuset bydel. Tilliggende sentre er Lindeberg og Ellingsrudåsen som dekker øvrige kundeomland. 5.4 Skolene Gran skole Gran skole er en 1. 10. skole med 18 klasser/basisgrupper og SFO. Skolen har ca. 370 elever og ca. 50 ansatte i skoleåret 2008/2009. Skolen ligger noen hundre meter nord for Furuset senter. Skolen ble bygget på slutten av 1970-tallet, og første byggetrinn sto ferdig i 1978. Denne bygningen, som kalles Grendeskolen, huser i dag småskolen, som består av 1.-4. trinn. Det andre bygget, som ble ferdigstilt i 1980, kalles Storskolen. Der er det mellomtrinnet, 5.-7. trinn, og ungdomstrinnet, 8.-10. trinn, som holder til. I tillegg er størstedelen av skolens administrasjon, samt skolebibliotek og aula å finne i dette bygget. Skolen bruker Furuset Forum og svømmehallen i Furuset senter som kroppsøvingsarena for elevene, samt biblioteket på Furuset senter. Gran skole ble et kunnskapssenter august 2007. Etableringen av Gran skole kunnskapssentre er en del av Groruddalssatsingens programområde 4, Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Dette førte til en rekke positive endringer for skolen og elevene. Skolen gir elevene tilbud om frokost, leksehjelp og ulike aktivitetstilbud etter skoletid. Dette er et 4-årig prosjekt som er en del av Groruddalssatsingen 14

Furuset skole Furuset skole ble bygget i 1861 og er påbygget 1909, 1931, 1959 og 2001. Skolen ligger ca 500 m sør-vest for Furuset senter. Den er en 1. 7. trinns skole med ca. 300 elever og 39 ansatte. Det er to paralleller på hvert klassetrinn. Furuset skole har i dag de lokaler de trenger. I tidligere reguleringsplan fra 1976 var tomten for Furuset skole regulert til næringsvirksomhet. For å sikre dagens bruk og tilrettelegge for fremtidig utvidelse er området omregulert. Undervisningsbygg foreslo i den nye Furuset skole reguleringsplanen å avsette 2,6 daa i nord av planområdet til boligutvikling. Plan- og bygningsetaten fremmet et alternativ 2, hvor byggeområde for bolig ikke var lagt inn i planen. Høsten 2006 var det offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Reguleringsplan for Furuset skole ble vedtatt 30.01.08. med løsningen som var gitt i alternativ 2, det vil si uten boligområde. 5.5 Furuset sykehjem Bygningsmassen er nedslitt, og romstrukturen i sykehjemmet er ikke i henhold til dagens krav. Det er behov for omfattende ombygging eller nybygging. Omsorgsbygg og Sykehjemsetaten har inngått avtale om mulighetsstudie for å se på både rehabilitering og mulig utvidelse av bygningsmassen. Omsorgsbygg ønsker primært nybygging, men slik det ser ut i dag finnes det ikke budsjett til dette. Omsorgsbygg er i prosess sammen med eier av senteret, Nordic gate, for å se Furuset sykehjem på mulig samarbeid og samordning mellom utbyggingsprosjekter, evt. mulig makeskifte av tomter og omplassering av planlagte bygg. Omsorgsbygg Oslo KF har varslet at man vil starte opp plansak for rehabilitering og utvidelse av Furuset sykehjem. 15

5.6 Friområdene Det er store friområder rundt Furuset sentrum. Reguleringskartet i kapitel 6.4. viser andelen regulerte friområder i området. Friområdene gir gode muligheter til aktiviteter som aking og skigåing om vinteren, og ballspill og lek om sommeren. Furuset aktivitetspark Nylig ble Furuset aktivitetspark åpnet. Denne aktivitetsparken, vest for Furuset Forum er en nyskapende idrettspark med vekt på lek og bevegelsesmuligheter for barn og unge i alle aldersgrupper. Anlegget inneholder: Kunstgressbane med spilleflate 40 x 60 m2 Delanlegg friidrett Stort lekelandskap (apparater av dansk/finsk design) med fokus på alle typer bevegelse Labyrint etter bronsealder (nordisk) forbilde Sirkulær sandvolleyballbane med diameter på 30 m. Gress-slette for uorganisert ball lek Stort parkanlegg - i tilslutningsområdene er det tatt betydelig hensyn til terrengtilpasning og vegetasjon Gangvei med belysning (fransk design) omlagt for å sikre arealet for kunstisbanen som skal etableres i 2009 Lysanlegg til fotballbanen ikke etablert ennå, men under planlegging med tanke på reising i 2009, etter initiativ fra Bydel Alna, som også vil finansiere dette Kunstisbane i 2009 Aktivitetsparken er finansiert med midler fra Oslo kommune, fra Groruddalssatsingen og fra spillemidler. 16

5.7 Annen arealbruk Papyrus Papyruseiendommen eies av Aberdeen Property Investments. Den er i dag regulert til næring i reguleringsplan av 04.02.1976 og har en utnyttelsesgrad på 0,8 %. Eiendommen benyttes hovedsakelig til lager. Bygningsmassen rommer ca. 15.000 kvm lagerlokaler, ca. 1300 kvm kontor og ca. 700 kvm såkalt sosial fløy. Det ble 25.04.2007 avholdt en forhåndskonferanse angående bruksendring og ombygging av bygningsmassen på eiendommen. Eierne av eiendommen ønsket å bruksendre denne til en kombinasjon av detaljhandel Situasjonsplan over gbnr. 111/88, Papyrus (4000 10000kvm), plasskrevende varer samt treningssenter. Dette ville medført større parkeringsbehov. Grunneier ønsket å løse dette på egen eiendom, og på naboeiendommen, gbnr. 111/99. Plan- og bygningsetaten ga i referat fra forhåndskonferansen uttrykk for at detaljhandel på eiendommen var i strid med kommunedelplan for varehandel, og ikke ønskelig. Man anså imidlertid at treningssenter var i tråd med gjeldende regulering. Forholdet til parkering ble videre diskutert grundig. Parkeringsanlegget som ønskes gjennomført på gbnr. 111/99, krever omregulering. Grunneier mener imidlertid at det er naturlig å se hele området, dvs. eksisterende Furuset senter, Mosketomta, Furuset Forum og Papyrustomta i sammenheng, og at sentrumsutvikling må innlemme alle disse eiendommene. Det er opplyst at ønsket utvikling vil være plasskrevende handel, detaljhandel, treningssenter. Eier mener detaljhandel vil gi større aktivitet i området og dermed styrke sentrumsdannelsen på Furuset. Moske for Ahmadiyya-menigheten på gbnr. 110/110 Ahmadiyya-menigheten kjøpte gbnr. 110/110 i år 2000 og er nå i gang med byggearbeidet for å oppføre moske på tomten. Moskeen bygges for Ahmadiyyamenighetens 2000 medlemmers innsamlede midler. Dyrø og Moen AS er arkitekter for moskeen. Det ble gitt rammetillatelse for byggetrinn 1 20.12.05. Søknad om igangsettingstillatelse ble sendt 07.03.08, og igangsettingstillatelse ble gitt 24.07.08. Den 03.12.08 har Ahmadiyya-menigheten søkt om forlenget varighet på rammetillatelsen som er 3 år. Moskeen forventes ferdig bygget til 1.mai 2009. 17

Moskeen som skal bygges har et areal på 3000 kvm. Den skal bygges over tre etasjer, hvor hoveddelen av moskeen består av en bønnesal for kvinner og én for menn. 700 kvm i kjelleren er satt av til forskjellige aktiviteter som lek og ballspill. Ahmadiyyamenigheten ønsker at moskeen skal være et sted som er åpent for alle i nærmiljøet, uansett religion. Barnehager Gransdalen midlertidige barnehage Furustien barnehage Det ligger 4 kommunale barnehager i tilknytning til Furuset sentrum. Gransletta barnehage har ca. 63 plasser og Furustien barnehage har 117 plasser. Det er også etablert en midlertidig barnehage like ved Gransletta barnehage, denne kalles Gransdalen paviljongbarnehage, og har plass til 72 barn. Permanent barnehage er under planlegging. Gran barnehage har plass til ca. 55 barn. Denne barnehagen ligger i tilknytning til Gran skoles lokaler. I tilknytning til området ligger også den private barnehagen Scala. Denne har 3 avdelinger for barn mellom 0-6 år. Andre offentlige tilbud Det er et bredt offentlig servicetilbud på Furuset senter. Bydelsforvaltningen for Alna bydel holder til her. Det er bl.a. NAV-kontor her, med mange tilbud innen helse-, sosial, arbeidsmarkedssektoren og innen integreringsarbeid. Utover NAV-kontoret er her nevnt enkelte av de tilbud man finner på Furuset senter eller i nær tilknytning til det: Boligkontor, benytter boligpolitiske virkemidler for husstander som har behov for det Regnbuen arbeids- og aktivitetsforum, samarbeid mellom Furuset idrettsforening og bydelen, tilbud om arbeidspraksis Miljøpatruljen, tilbud til personer som trenger arbeidspraksis En rekke integreringstiltak, som språkkurs og introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere Furuset ungdomstilbud, jentekafè og lydstudio Helsestasjon Svømmehall Frivillighetssentral Fysioterapi Legesenter 18

Furuset senter inneholder også et Deichmanske bibliotek som er flittig brukt, både av befolkningen og av skolene. Biblioteket er involvert og brukt i integreringsarbeid og i kulturarrangementer. Gran nærmiljøsenter holder til i Furuset senter. Nærmiljøsenteret er bygget opp i forbindelse med Groruddalssatsingen av bydelsforvaltningen i frivillige organisasjoner. Nærmiljøsenteret skal drives på frivillig grunnlag i samarbeid med bydelen, beboerne og organisasjoner i området. Senteret skal være et møtested for befolkningen. I dag benyttes nærmiljøsenteret bl.a. til åpen kafé, håndarbeidsgrupper, engelskkurs, matgrupper og møtelokaler for frivillige organisasjoner. Furuset forum Furuset Forum er hjemmearenaen til Furuset ishockey og eies av Furuset Idrettsforening. Anlegget ble finansiert av IKEA, som erstatning for hallen som måtte rives da firmaet skulle oppføre sitt nye senter på Furuset. Furuset Forum er en flerbrukshall med 1. 498 sitteplasser /11/ som brukes til mange ulike hallidretter, allidrett, ungdomsklubb og ulike kulturarrangementer. Hallen benyttes også i gym for skolene og SFO ene i nærområdet. Furuset Forum har ansatte og frivillige som deltar i ulike arbeidsmarkeds og miljøtiltak og er en svært viktig faktor i ungdoms- og integreringsarbeidet på Furuset. 5.8 Trivsel, tilhørighet og miljø i boområdet AGENDA gjennomførte i 2008 en analyse av Oslo kommunes publikumsundersøkelse, som oppsummerer viktige sider ved Groruddalsbefolkningens vurdering av sine bomiljøer. Det ble lagt særskilt vekt på å studere situasjonen i de fire innsatsområdene i Groruddalssatsningen, inkludert Furuset/Gransdalen. Bakgrunnen for analysen er Groruddalssatsningen og behovet for et sammenligningsgrunnlag for midtveisevaluering i 2010 og sluttevaluering i 2016. Oppdraget er utført for Byrådsavdeling for byutvikling, og består av to hoveddeler: 1. En analyse av publikumsundersøkelsen, med vekt på situasjonen i Groruddalen, og 2. Forslag til indikatorer som kan inngå i vurderinger av programmet på senere tidspunkt Hovedformålet med prosjektet var å beskrive hovedmønstre i datamaterialet på forskjellig geografisk nivå. Det ble lagt vekt på å få fram hvordan Groruddalen som helhet og de fire bydelene avviker fra andre områder av byen, og var videre et særskilt formål å beskrive situasjonen i fire nærmere definerte innsatsområder i hver av bydelene. Furuset/Gransdalen er ett av disse. Hovedtema i analysen var: Trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet Vurdering av boområdet og bydelen Trygghet Miljø Veier og trafikksikkerhet 19

Trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet Det er klart færrest (59 %) som oppgir at de trives godt eller svært godt i de fire innsatsområdene i Groruddalen. Det er nesten 30 prosentpoeng forskjell mellom andelen som trives godt i Ytre Vest og i disse innsatsområdene. Det er klart færrest som er fornøyd med å leve og bo på Furuset/Gransdalen, Haugenstua og Sletteløkka/Veitvet (hhv 44, 48 og 41 %), mens dette tallet er 61 % for resten av bydel Alna, 59 % for resten av bydel Stovner og 65 % for bydel Bjerke. For resten av Oslo er tilsvarende tall 73 %. Økt stolthet over Groruddalen er et av motivene for Groruddalssatsningen. Mens befolkningen i byens vestlige bydeler i stor grad oppgir at de er stolte over området der de bor (61 % -66 %), er det under halvparten av befolkningen i indre øst og Groruddalen som tilkjennegir stor grad av stolthet (43 % og 45 %). Lavest grad av stolthet finner vi i innsatsområdene, med 38 %. Når det samme spørsmålet brytes ned på innsatsområdene og bydelene i Groruddalen, ligger de fleste geografiske områdene rundt gjennomsnittet for Groruddalen, mens det i to av innsatsområdene ser ut til å være markert lavere grad av stolthet. Det gjelder Furuset/Gransdalen og Sletteløkka/Veitvet, der rundt en tredel avbefolkningen oppgir stor grad av stolthet over området der de bor. Vurdering av boområdet og bydelen På spørsmål om det finnes utendørs møteplasser som er fristende å bruke og om det er pent der de bor, er det et klart mønster i retning av at innsatsområdene scorer lavest, mens det er flere i resten av Groruddalen og i resten av Oslo som i stor grad opplever dette. Det er likevel noen forhold folk i Groruddalen og innsatsområdene er mer fornøyd med enn befolkningen i resten av Oslo: Sykkelnettet mellom der de bor og andre deler av byen Parkeringstilbudet der de bor Returpunkter for gjenvinningsavfall På spørsmål om tjenestetilbudet i bydelen er det ikke nevneverdige forskjeller mellom innsatsområdene, resten av Groruddalen eller resten av Oslo. Det gjelder vurderingen av det samlede offentlige tjenestetilbudet, eldreomsorgstilbudet og helsetilbudet. For en del andre spørsmål er andelen fornøyde lavere i innsatsområdene enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Dette gjelder eksempelvis fritidstilbudet i bydelen, oppvekstmiljøet for ungdom der du bor, å bli gammel i bydelen, kulturtilbudet totalt sett, kollektivtilbudet til andre deler av byen, og møtesteder. Trygghet Et stort flertall oppgir at de er fornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på dagtid, både i innsatsområdene, i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Andelen er riktignok litt lavere i innsatsområdene. Det er klart færre som er fornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på kveldstid. Også her er andelen fornøyde lavere i innsatsområdene enn i resten av Groruddalen, som igjen er lavere enn i resten av Oslo. 20

Miljø Det er en lavere andel av de spurte i Groruddalen enn i resten av Oslo som er fornøyd med ryddighet, renhold og kvalitet på byrommene. I innsatsområdene er andelen fornøyde med ryddighet og renhold lavere enn i resten av Groruddalen. Når det gjelder forurensning er forskjellene mindre og Groruddalen avviker ikke nevneverdig fra resten av Oslo, mens innsatsområdene ligger noe lavere. Veier og trafikksikkerhet I vurderingen av standarden på veiene i boligområdet oppgir de spurte fra innsatsområdene gjennomgående at de er mer fornøyd enn folk i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. I vurderingen av standard på fortau, gang og sykkelveier er de spurte i innsatsområdene også mer fornøyde enn i resten av Groruddalen, som igjen er mer fornøyde enn resten av Oslo. Også i vurderingen av trafikksikkerheten i boligområdene er folk i innsatsområdene mer fornøyde enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Samlet sett, kan vi kort oppsummere situasjonen slik: Når det gjelder trygghet, miljø, veier og trafikksikkerhet, er folk stort sett tilfredse med situasjonen, og befolkningens opplevelse av disse forholdene er ikke veldig forskjellig fra andre deler av byen og GD. Når det gjelder trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet, samt vurdering av boområdet og bydelen er det imidlertid færre som er fornøyde; både sett i forhold til byen for øvrig, resten av Groruddalen og resten av bydelen (Alna). Følgende utfordringer synes tydelige på Furuset i hht publikumsundersøkelsen: Trivsel og stolthet Utendørs møteplasser Fritidstilbud Oppvekstmiljø for ungdom Kulturtilbud Kollektivtilbudet til andre deler av byen Møtesteder Men veldig mye er også bra på Furuset i hht publikumsundersøkelsen, og mye kan tyde på at følgende forhold sannsynligvis ikke bør vektlegges spesielt i det videre: Vegstandard Standard på fortau, gang- og sykkelveinett Sykkelvegnettet, også til andre deler av byen Parkeringstilbudet der en bor Offentlig tjenestetilbud Forurensning Trafikksikkerhet 21

6. Planer og føringer for området I dette kapittel beskrives både formelle og uformelle planer og dokumenter som gir rammer og føringer for videre utvikling av Furuset sentrum som er følgende: 1. Planer etter Plan- og bygningsloven 2. Ulike initiativer for utvikling av eiendommer 3. Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet 6.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal og transportplanlegging RPR for barn og unges interesser i planleggingen 6.2 Kommuneplan og kommunedelplaner Kommuneplan for Oslo 2008 I Oslos kommuneplan, vedtatt 18.06.08, er ikke Furuset avsatt som noe spesielt senter. Furuset er avsatt som boligområdet og ligger i nær tilknytning til de sentrale transformasjonsområder i Groruddalen. Furusetområdet omfattes ikke av områdeavgrensede kommunedelplaner. Kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler omfatter områdene vest for Furuset. 22

Trygve Lies plass er avsatt som torg/plass, Gransdalen og Sletta v. Furuset skole er avsatt som Annen overordnet møteplass, og friområdene rundt Gran skole er avsatt som Lokale torg og møteplasser Kommunedelplan for torg og møteplasser Denne kommunedelplanen er ferdig fra Plan- og bygningsetatens side, og er sendt til politisk behandling. Planen skal legge til rette for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende møteplasser. Det skal utvikles et bredt spekter av møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper. Målet er at hver bydel over en femårsperiode kan utvikle en lokal møteplass lett tilgjengelig for beboerne. Planen forventes vedtatt i 2008. Figuren ved siden av viser plankartet for området rundt Furuset. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner, vedtatt 27.11.2002, har som målsetting å legge til rette for en robust senterstruktur med livskraftige handelssentre med miljøriktig lokalisering for å forhindre byspredning og redusere reiselengde og Utdrag av kommunedelplan for varehandel omfang av bilbruk. Figuren viser utdrag av kommunedelplankartet. Furuset senter er avsatt med rød prikk dette representerer eksisterende handelssentre i Oslo ytre by der etablering av kjøpesentre over 4000 kvm kan vurderes. Furuset er i planen avsatt som bydelssenter i bydel Alna. Det pekes i planen på utfordringen med å samlokalisere det offentlige tjenestetilbudet med handelssenteret, slik at flere ærende kan utføres på samme sted. Det er også viktig at bydelssenteret gis tilstrekkelige muligheter til å opprettholde sin posisjon som eller utvikle seg til det dominerende handelssenteret i bydelen med et hensiktsmessig tilbud innen varehandel og annen service. Det anbefales videre i kommunedelplanen at bydelssenteret aktivt videreutvikles som arena for flere funksjoner enn varehandel, blant annet for å fremme følelsen av identitet og tilhørighet i bydelen. 23

Kommunedelplan for grøntstruktur vedtatt 15.12.1993 Kommunedelplanen definerer og sikrer overordnete parker, turveier, naturområder/vassdrag og andre grønne områder i byggesonen /13/. Innenfor 13 delområder ble bindende arealbruk med bestemmelser vedtatt for 46 parseller. Området rundt Furuset og Alna var ikke av de områdene som ble sikret gjennom denne planen. I etterkant av dette planvedtaket har det blitt jobbet mye med sikring og gjenoppretting av Alna som en sammenhengende blågrønn struktur gjennom Groruddalen. Dette vil representere et viktig bidrag til nærfriluftsmulighetene for Furuset-beboerne. Dette blågrønne turdraget ligger imidlertid utenfor vårt studieområde. 6.3 Andre planer som gir føringer for områdets utvikling Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen - Strategier for et bedre miljø mot 2030 vedtatt i Oslo bystyre 211.06.2006 Saken presenterer visjon og mål samt utviklingsstrategiene for det videre arbeidet med Groruddalssatsingen. Det er gjennomført syv fordypningsprosjekter: Regionale scenarier, Samferdselsplan, Strategisk grønnstrukturplan, Områdeprogram (for Alnabru, Alfaset-Nyland, Grorud jernbanestasjonsområde og Bredtvet), Kulturminnestrategi, Strategi for kulturaktiviteter og utredning om Avklaring av alternativ finansiering av miljø- og samferdselstiltak. De skal også gi grunnlaget for fastsettelse av rammer, retningslinjer og formelle planer for den fysiske utviklingen innenfor sine respektive sektorer/temaer. Strategiene for å nå målene er gruppert i byutviklingsstrategier og prosesstrategier. Den første strategitypen er knyttet til grupper av tiltak mens den andre består av prosessuelle og administrative tiltak som er viktige forutsetninger for at byutviklingsstrategiene skal lykkes. 24

Av byutviklingsstrategier er nevnt styrking av blågrønne strukturer, ombygging av veisystemet og styrking av kollektivtilbudet, effektivisering av arealbruk gjennom foredling, fortetting og transformasjon og styrking av kulturminnevernet og kulturaktivitetstilbudet. Av prosesstrategier er nevnt styrking av samarbeidet mellom staten og kommunen om Miljøsone Groruddalen, inklusive Program for miljøvennlig transport, etablering og formalisering av offentlig-privat samarbeid om fellesfinansiering, oppfølging av LA21 i bydelene og styrking av samarbeidet med bydelene, prioritering av planlegging rettet mot gjennomføring på kort sikt, etablering av åpne planprosesser med utvidet medvirkning (charretter, workshops og annet) og sikre forutsigbarhet for alle aktørene i plan- og gjennomføringsprosessene. Sak om Flerkjerneutvikling - Om strategier for byutvikling rundt større knutepunkt i Oslo vedtatt i Oslo bystyre 20.06.2007 Saken er en oppfølging av arealbruksstrategipunkt i Kommuneplan 2000 hvor det vises til at det regionale perspektivet blir stadig mer vektlagt i Oslos kommuneplanlegging, men at det trengs mer kunnskap omkring regionale strategier og byen rolle som regional motor. Derfor tittelen "Flerkjerneutvikling", et ord som favner videre enn "knutepunktbegrepet" når det henspeiler på flerfunksjonelle kjerneområder i tillegg til transportelementet. I saken pekes det på at det er viktig å skape forståelse for det overordnete regionale bildet hvor storbyens vekstkraft og viktige posisjon i regionen synliggjøres. Bymessig fortetting i en flerkjernestruktur, kombinert med et effektivt og bærekraftig kollektivtilbud, er en overordnet byutviklingsstrategi i Oslo som i mange andre storbyer. Sak om Boligutvikling i stasjonsnære områder i Oslo vedtatt i Oslo bystyre 20.06.2007 Også denne saken er en oppfølging av arealbruksstrategipunkt i Kommuneplan 2000 Sett i en større sammenheng utgjør boligutvikling i stasjonsnære områder en delstrategi på linje med fjordbysatsingen, sentrums- og knutepunktutvikling, øvrig fortettingsstrategi og satsingen i Groruddalen. Boligutvikling i stasjonsnære områder kan med andre ord være ett av flere aktuelle virkemiddel for å tilrettelegge for den forventete veksten i Osloregionen. Bymessig fortetting i stasjonsnære områder, kombinert med effektiv og bærekraftig kollektiv infrastruktur er et overordnet mål i Oslo. Saken og grunnlagsdokumentasjonen danner en del av beslutningsgrunnlaget for kommunens strategi for utvikling av byens stasjonsnære områder. Utviklingspotensial, arealdisponering og utnyttelse er belyst. Problemstillinger, utredningsbehov, videre planprosess og gjennomføring er omtalt. 25