Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1
Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige justeringer etter det. TMACT muligheter og begrensinger, det å jobbe modelltro. Håndboka med vedlegg trykkes i sommer, blir en grunninnføring i ACT, ikke lærebok i alt som må kunnes for å jobbe oppsøkende og fleksibelt. Men vi lager en litteraturliste som en begynnende kunnskapsbase for ACT.
Hovedområder i fidelityskalaen (46 skalaer) Arbeidsform og struktur (12), team og teamarbeid, målgruppe, inntak og utskrivning, innleggelser, merkantil ansatt Basisteam (7), leder, psykiater og sykepleier roller og oppgaver Spesialister i teamet (8), arbeid, rus og bruker roller og oppgaver Basisoppgaver (8), der pasientene bor og lever, engasjerte og pågående, helhetlig ansvar for alle tjenester Kunnskapsbasert praksis (7) dobbeltdiagnosebehandling, supported employment, arbeide med brukers nettverk og evne til mestring, kunnskapsbasert psykoterapi Individuelt tilpasset behandling (4) Brukers ønske og ressurser skal inn i behandlingsplaner og IP. Styrke brukers selvbestemmelse 3
hvorfor ACT?
fordi noen brukere har lidd eller ikke fått behandling fordi systemene rundt har manglet fleksibilitet og er vært preget av kontraproduktiv samhandling eller blitt restkategori fordi et system inndelt i linjer, etater og sørge-for ansvar lett produserer slike og disse brukerne står ikke fremst på barrikadene
så etablerer vi ACT som skal gi Et tjenestetilbud fra 1- og 2. linjen som skal gi et helhetlig ansvar for behandling og rehabilitering Teamet må og skal gå tungt inn både mht behandling, rehabilitering og annen oppfølging og samle nødvendige tjenester ett sted.
helhetlig ansvar Bestemme inntak / utskriving Klar målgruppe (nye som faller utenfor?) Åpen varighet av tilbudet Tar de fleste oppgavene, men jobber for å få godt samarbeid med systemene rundt, f.eks. ACT-styrte sengeplasser og tett samarbeid med akutt-team og NAV (act-person i NAV, ansatt med vedtaksmyndighet i teamet?)
Utfordrer ansatte og etablerte yrkesroller, teamene må ha folk som liker å jobbe utradisjonelt og og kan tenke seg å jobbe i team hvor en blir sett og utfordret hele tiden og ikke har kontor å gjemme seg på. (samtidig ha en leder som holder soloryttere i ørene )
Hva skal teamet gjøre? Handler ikke så mye om hva vi skal, men hva vi kan og hva som kan være lurt eller fornuftig i en aktuell situasjon, (fritt etter Deborah Allness)
metode om assertive outreach og recovery Caroline Cupitt ed.: Reaching out The psychology of assertive outreach, Routledge, London 2010 Mike Slade: Personal Recovery and Mental Illness, Cambridge University Press 2009 P.Ryan and S. Morgan: Assertive Outreach: a strenght approach to policy and practice, Edinburg 2004 www.nfao.org Assertive Outreach Handbook
Å skape engasjement (CP2) Teamet bruker ulike metoder for å oppsøke brukere som er vanskelige å engasjere, blant annet:1) Tilby samarbeid rundt praktiske tjenester og tiltak. Dette kan bidra til å engasjere brukere og skape motivasjon for å motta andre tjenester fra teamet. 2) Ved behov; inngrep eller styrende intervensjoner som anses nødvendige for at brukeren eller andre ikke skal utsettes for skade. Bruk av styrende intervensjoner har også et terapeutisk siktemål: Å fremme brukers råderett og styring over egen situasjon.3) I tillegg til å ha kompetanse på en rekke intervensjoner for å skape engasjement, har teamet velfunderte metoder for fortløpende å identifisere slike behov, måle effektiviteten av metodene som brukes, og endre disse når dette anses som nødvendig.
Å skape engasjement. (Det er vår jobb og vårt ansvar å ivareta motivasjonsarbeid (Linderoth, Holmen 2010)) Tar tid, å avslutte et engasjements-arbeid skal diskuteres grundig i teamet Konstruktive (gi praktisk hjelp, delta i brukerstyrte aktiviteter) Informative: (møte opp, sjekke hvordan det går, snakke med utleier, venner) Restriktive (tvunget ettervern) Gjentatte drøftinger i teamet om hvordan jobbe i en engasjementsfase, (metodeutvikling)
Den andres territorium (Petter Lohne i Dialog nr.1/2010) Vi er gjest og på besøk Mindre beskyttet enn på eget kontor Er vi den tøffe som kommer inn, pågående, og ordner opp. Påfører vi nye krenkelser? Tar vi for mye styring: gjør ting for bruker, ikke sammen med
Kontrollør eller en som bryr seg? (brukerne vil ha det siste) Komme inn å sjekke (medisiner) kan bli rutinebesøk, noen som stikker innom. Å bry seg betyr å sette seg ned å snakke om vanskelige ting. Vi kommer nært (for tett?). Hvordan bruker vi informasjon vi ikke har bedt om og hva skriver vi i journalen?
Hvordan styrke brukers selvbestemmelse og uavhengighet når vi arbeider oppsøkende og aktivt pågående? EP3: Helhetlig ansvar for å styrke brukernes evne til å utvikle og ivareta egenomsorg og øke deres mestring.
PP 4 KoRus-Øst BRUKERNES SELVBESTEMMELSE OG UAVHENGIGHET: ACT-teamet fremmer brukernes uavhengighet og selvbestemmelse ved å: 1) hjelpe brukerne til å utvikle større bevissthet om meningsfulle og mulige valg 2) om mulig respektere daglige valg og 3) undervise brukerne i de ferdighetene de trenger for å fungere selvstendig. Teamet anerkjenner brukernes varierende behov og funksjonsnivå. Grad av tilsyn og pleie samsvarer både med brukers behov, og brukers mål og ønske om å styrke og utvikle selvbestemmelse Ingen av de 3 praksisene brukes. Teamet yter høy grad av oppsyn, styrer brukernes valg og daglige aktiviteter, og lærer ikke brukerne ferdigheter som styrker uavhengigheten. Teamet har tendens til å gjøre ting for brukerne og underminerer brukernes selvbestemmelse og uavhengighet.
OS1 OS2 OS3 LAVT FORHOLDSTALL BRUKERE/ ANSATTE (CASE- LOAD): TEAM - TILNÆRMING:. DAGLIG TEAMMØTE OS4 INNHOLD I TEAMMØTENE: Teamet bruker det daglige møtet både til å: 1) Foreta en kort, men klinisk relevant gjennomgang av alle brukerne i teamet og kontakter foregående døgn. 2) Registrere status for alle brukere. Videre lager teamet en plan for dagens kontakter basert på: 3) Ukeplaner for brukere 4) Nye eller nyoppståtte behov 5) Behov for oppsøkende kontakt for å forebygge kriser. 6) Personalet fordeler ansvar for oppfølging.
OS6 MÅLGRUPPE: ACT- teamenes målgruppe er voksne med alvorlig psykisk lidelse og omfattende behandlingsbehov. Teamene må ha mulighet til å fatte beslutning om hvem som skal behandles av teamet. 1) Teamet har spesifikke inntakskriterier, som inkluderer schizofreni, bipolar lidelse og andre psykotiske lidelser i kombinasjon med betydelige funksjonssvekkelser og kontinuerlige, omfattende behandlingsbehov. Pasienter med ruslidelse, psykisk utviklingshemming, hjerneskade eller akse II-lidelser som ene - eller primærdiagnose inkluderes ikke. 2) Teamet har inntaksmyndighet og utskrivingsmyndighet for pasienter i teamet.
OS7 OS8 OS9 OS10 AKTIV REKRUTTERING: GRADVIS INNTAK: IKKE TIDSBEGRENSET TILBUD: 1) Teamet foretar regelmessig kartlegging av behov for fortsatt ACT-behandling. 2) Teamet har klare kriterier eller indikasjoner for overføring til et mindre intensivt alternativ. 3) Overgangen iverksettes gradvis og individualisert, med garanti om fortsatt behandling og oppfølging om nødvendig 4) Ved behov følges pasientens utvikling og status etter overføring. 5) Det er mulighet for å komme tilbake til teamet ved behov. TILSTREBER LAV DROP-OUT: Teamet opprettholder behandlingskontakten med en høy andel av brukerne. Henvisning til en mer behandlingsintensiv enhet (f.eks. døgnenhet) vurderes vanligvis som et negativt resultat.
OS11 KOORDINERING VED INNLEGGELSE KoRus-Øst OS12R. MERKANTIL ANSATT ØREMERKET ACT: Teamet har 1,0 årsverk med oppgave å tilrettelegge den daglige virksomheten både for team og brukere. Primærfunksjonene omfatter: 1) Gi direktestøtte til personale, bl.a. ajourføre og koordinere teamets timeplaner og bistå personalet både på kontoret og når de er ute. 2) Være kontaktpunkt mellom brukere og personale, for eksempel betjene besøkende og motta telefoner fra brukere/ pårørende og andre i pasientens nettverk
Bemanning leder (bare denne funksjonen) psykiater sykepleier rusfaglig spesialist spesialist på arbeid og rehabilitering brukerspesialist - psykolog - bred helse- og sosialfaglig bakgrunn - pedagogisk bakgrunn osv Utfordringen i å tilegne ACT kompetanse samtidig som en er god på eget fagfelt ( miste kommunekompetanse etter 2 år i ACT)
Basisoppgaver (CP) CP1 CP2 CP3 CP4 CP5 CP6 CP7 CP8 Lokalbaserte tjenester (minst 75% ute) Å skape engasjement Tjenestenes intensitet (2 t /uke) Kontakthyppighet (3 eller flere pr. uke) Omfanget av kontakt med pasientens nettverk (2 g. mnd for 90%) Ansvar for krisehåndtering (24 timer i døgnet) Helhetlig ansvar for psykiatriske tjenester Helhetlig ansvar for rehabiliteringstjenester
Kunnskapsbasert praksis (EP) EP2 Helhetlig ansvar for arbeid og rehabilitering EP3 Helhetlig ansvar for å styrke brukernes evne til å utvikle og ivareta egenomsorg og øke deres mestring. EP4 Modell for integrert behandling av dobbeltdiagnose EP5 Arbeid med støtte EP6 Engasjere og veilede brukernes sosiale nettverk EP7 Kunnskapsbasert psykoterapi
Individuelt tilpasset behandling (PP) PP1 Brukers muligheter tas hensyn til i behandlingsplanen, ikke bare opptatt av diagnoser og elendighet, kartlegge ressurser og hva bruker mestrer. NB Nevropsykologisk kartlegging PP2 Individbasert planlegging, aktiv deltagelse fra bruker og event. familie, støtte og oppmuntre mestring hos bruker PP3 Intervensjoner rettet mot ulike mål helse, utdanning, arbeid, bolig, medisinering, mestring av symptomer. PP4 Brukernes selvbestemmelse og uavhengighet Modell-læring, støtte daglige valg. Hjelpe til å velge riktig!!? Respekt for brukers valg!
Mål på bedring? Klinisk recovery vs Personal recovery