Universitetssykehuset



Like dokumenter
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Innføringskurs om autisme

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Innføringskurs om autisme

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Hva er demens - kjennetegn

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Nasjonal forskningskonferanse i habilitering Katrine Tyborg Leversen

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Helsedirektoratet informerer

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

Diagnostikk av born og unge ( 0-18 år) år med lett psykisk utviklingshemming

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Utviklingshemming og psykisk helse

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo,

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse

R.Melsom,april

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING OG RUSPROBLMER. Stein Ketil Sauarlia psykolog Habiliteringstjenesten for voksne St.

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Født med alkoholskade - FASD

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Cannabis og kognitive effekter

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Hva er utviklingshemning?

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Psykisk helse hos eldre

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Helseoppfølging av barn og unge voksne med utviklingshemming. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Last ned Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemning. Last ned

Tidlige tegn på autisme

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Autismespektervansker

Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning. Leif Hugo Stubrud psykologspesialist

Personlighet og aldring

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Retningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Risør Frisklivssentral

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Cannabis og kognitive effekter

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Regional (overlege) funksjon for habilitering

Innhold. Seksjon I Innledende og overordnede tema. Forord Innledning Av Gunnar Houge, Jarle Eknes og Ivar Mæhle

EUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Kortvoksthet og vekstretardasjon

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Barn og unges helse i Norge

Pårørendes roller og rettigheter

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Transkript:

Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009

Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon. Psykisk utviklingshemming. Mental retardation. Retardatio mentalis.

Diagnostiske kriterier: Tilstand med følgende kjennetegn: Redusert intellektuelt (evnemessig) funksjonsnivå: Dvs IQ under 70 på standardiserte IQ-tester. Ledsagende svikt eller forstyrrelse i adaptiv adferd: Dvs redusert evne til å mestre vanlige krav i forhold til det man forventer ut fra alder, kultur, mv. når det gjelder sosiale ferdigheter, ADL-ferdigheter, kommunikasjon, arbeid, fritid etc. Oppstått utviklingsperioden. Alle tre kriterier må være oppfylt. Samlet klinisk vurdering.

Klassifisering: IQ Mental alder Mild (lett) mental retardasjon: 50 70 9 12 år Moderat mental retardasjon: 35 50 6 9 år Alvorlig mental retardasjon: 20 35 3 6 år Dyp mental retardasjon: < 20 < 3 år På tidspunktet for undersøkelsen! Uspesifikk/annen mental retardasjon: Antatt mental retardasjon. Diagnostisering og klassifisering er vanskelig med tilgjengelige tester.

NB. Gruppen er svært heterogen! Selv om kognitivt nivå og - profil er lik og adaptiv funksjon den samme hos to utviklingshemmede, varierer de personlighetsmessig og emosjonelt. Voksne utviklingshemmede har også lang og variert (livs)erfaring som er med på å prege dem.

Hyppighet: I undersøkelser fra forskjellige land varierer prevalensen fra 0,55 % til 3 % av befolkningen. Det er flere gutter enn jenter som er mentalt retarderte. t Prevalensen er sannsynligvis fallende. Incidenstall er svært usikre!

Hyppighet forts. Prevalenstall Norge (ca 4,8 mill innb.): Lett mental retardasjon: Ca 0,40 % dvs 19.200. Moderat mental retardasjon: Ca 0,20 % dvs 9.600. Alvorlig mental retardasjon: Ca 0,13 % dvs 6.200. Dyp mental retardasjon: Ca 0,04 %, dvs 1.900. SUM: Ca 077% 0,77 %, dvs ca 37000 37.000 personer.

Hyppighet forts.: Prevalenstall - ulike aldersgrupper.

Årsaker til mental retardasjon: Flere tusen kjente årsaker til utviklingshemming. Hos mange forblir årsaken ukjent til tross for omfattende utredninger. Årsakene kan inndeles i: Pre-, peri- og postnatale årsaker.

Årsaker til mental retardasjon, forts: Prenatale årsaker: Over 80 % av tilfellene. Genetiske - og arvelige tilstander: Kromosomfeil. Gensykdommer. Prenatale miljøbetingede årsaker. Ukjente.

Årsaker til mental retardasjon, forts: Prenatale miljøbetingede årsaker: Teratogener. Prenatale infeksjoner. Forstyrrelse i morkakefunksjonen. Røntgenstråling mv. Tilstander hos mor. Ukjente prenatale årsaker.

Årsaker til mental retardasjon, forts: Perinatale årsaker: Ca 15 %. Perinatale traumer (fødselskader). Hypoxi/asfyksi. Intracranielle blødninger. Prematuritet. Neonatal gulsott. Rhesusuforlikelighet.

Årsaker til mental retardasjon, forts: Postnatale årsaker: Ca 5 %. Sykdommer/skader: Infeksjoner i sentralnervesystemet. t t Hypoxi. Forgiftninger. i Hjernesvulst. Hodetraumer. Psykososiale faktorer og miljøfaktorer.

Årsaker til mental retardasjon, forts. I tillegg kommer mange tilfeller ll der en ikke kjenner til om årsaken er pre-, peri- eller postnatal. Hos mange er det flere årsaker til den mentale retardasjon.

Trekk ved utviklingshemmedes helse. Økt sykelighet. Vanlige sykdommer. Epilepsi. Psykiatriske tilstander. Medfødte misdannelser. Sanser. Syn/øyne. Hørsel/ører. Motoriske tilstander. t

Multihandicap. Handicap Lett m.r. Øvrige m.r. Alle m.r. Epilepsi 12 % 34 % 29% Cerebral parese 9% 19 % 17 % Alvorlig synshemming 1 % 11 % 9 % Alvorlig hørselsskade 7% 8% 8% Psykiatrisk lidelse 45 % 65 % Hjertefeil 3% 15 % Tale- & språkforstyrrelser 70 % Hydrocefalus 2 % 5 % 3,7 % Ett eller flere av disse 23 % 44 % 42 %