Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Like dokumenter
Eksistensiell og åndelig smerte og uro

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Mot til å møte Det gode møtet

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Palliation i en international kontekst

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Omsorg i livets siste fase.

Hvordan trives du i jobben din?

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Sorgvers til annonse

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

Mot til å møte Det gode møtet

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Lokalt akuttmedisinsk team

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Kurs i Lindrende Behandling

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

En guide for samtaler med pårørende

Hånd i hånd fra Kilden Konsert Tekster

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Ingen er bare den du ser

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

VIRKSOMHETSPLAN

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Møteplass for mestring

Telefonrådgivning på legevakt

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Empatisk kommunikasjon

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Livet på Hospice Stabekk...

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Hva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

Psykiske utfordringer på veien videre

Palliativ omsorg Om å ivareta omsorgsgiver.

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Gud ikke er stor. For opptak:

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Etikk og omsorgsteknologi

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Ungdommers opplevelser

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Innføring i MI 21.okt 2014

Bruk av tvang i sykehjem

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Transkript:

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2

Mening Håp Tilknytning Kommunikasjon Indre harmoni 3

Tap av mening Tap av håp Avtagende selvbestemmelse Manglende menneskelig kontakt Ensomhet Isolasjon Gud er borte Skyldfølelse/Tilgivelse Utstøtelse/satt utenfor 4

Fear Frykt knyttet til et konkret objekt. Anxiety Udefinerbare, uspesifikke, ikke knyttet til noe konkret definerbart.. Søren Kierkegaard 5

Frykt for smerte Frykt for ensomhet Frykt for tap av verdighet Frykt for å bli en belastning Frykt for livet/frykt for døden.. Livsoppdraget ikke fullført Frykt for døden som utslettelse Frykt for dom/straff Konkrete tap Si farvel/ta avskjed 6

Plager, onde følelser uten noe klart og definert objekt. Føler seg truet til den innerste kjerne av eksistensen. Angsten for det ukjente Tap av kontroll/passiv rolle 7

Fysisk, psykisk, sosial lindring Death education Tilstedeværelse Humor som et uttrykk for kjærlighet Håp 8

Death education Døden er tabu Skape et rom i kulturen, hjem/skole/samfunn Forberede menneskene på livets vanskeligste dager Death education is life education 9

Tilstedeværelse Familie Venner.. Helsepersonell Hindrer isolasjon og ensomhet Ikke forlatt Berøring: Tilby en hånd a caring touch Ord og stillhet 10

Min egen verdi, min tiltro til om noen kan være glad i meg, avgjøres av andres hender, hvordan jeg berøres og tas vare på. Berøringen er vårt første språk, deretter kommer ordene litt etter litt. Prof. Notto Thelle, UiO 11

Humor Latin: humor, flertall: humores Middelaldermedisin: kroppsveskene: humores = det som gir mennesket liv. 12

Humor er dypest sett et uttrykk for kjærlighet! Humor som delløsning i møte med: Dødsangst Stress og spenninger Aggresjon og sinne Passivitet Isolasjon og ensomhet 13

Forebyggende medisin for omsorgsgivere! Utbrenthet 14

HÅP "Dør håpet som bærer mennesket, havner det også selv i en indre katastrofe. Prof. Jürgen Moltmann, tysk teolog 15

Sykdommen ikke så alvorlig Det finnes en kur Nye forskningsfremskritt Leve litt lenger Smertefri/Ikke bli forlatt Gjenforening/evig liv Snart få slippe 16

"Sygeplejersker tør ikke yde åndelig omsorg", og "Sygehuse svigter patienters åndelige behov". Sådan kunne vi læse på to forsider af Sygeplejersken i henholdsvis 2006 og 2007. I de to tidsskrifter beskrives sygeplejerskers indsats i åndelig omsorg med ord som svigt, tilbageholdenhed og berøringsangst. Syg eplejersken, 2008 17

Forskning viser, at tro er en ressource i sygdomssituationer, og i en undersøgelse på Rigshospitalet har hver anden patient eksistentielle overvejelser. Derfor vil det være oplagt, at sygeplejersker viser interesse for patientens åndelige velbefindende. Men selv på sygehuse, hvor VIPS-modellen skulle sikre, at der bliver spurgt ind til patienters "kulturelle og åndelige behov", sker dette kun sporadisk. Syg eplejersken, 2008 18

Pasienten skal gis anledning til å snakke om eksistensielle og åndelige spørsmål. 19

Fra FN s erklæring om den døendes rettigheter heter det: Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre. 20

å være oppmerksom på pasientens eksistensielle, verdisøkende og religiøse behov og hans/hennes forsøk på mestring i forhold til disse behovene å lytte innenfor rammen av pasientens egen livshistorie til de erfaringer og tyngdepunkter som pasienten vektlegger å støtte og hjelpe pasienten underveis med utgangspunkt i hans/hennes eget livssyn eller eventuelle ønske om å endre eller utvikle dette. 21

Grunnprinsipper for åndelig omsorg: Behov for åndelig omsorg skal kartlegges på en forsvarlig måte på linje med pasientens og de pårørendes øvrige behov. Behovet for åndelig omsorg kan variere over tid. Personalet må derfor stadig ha oppmerksomhet mot dette området. 22

åndelig omsorg skal utøves: Som en del av den helhetlige omsorgen til pasienter og pårørende Det skal kartlegges på en forsvarlig måte Det stadig skal være oppmerksomhet mot dette området Det skal tilpasses den enkeltes behov og ønsker Det kreves ekstra varsomhet Temaet følges opp etter utskrivning 23

Åndelige/eksistensielle smerter og uro skal ikke behandles, men møtes og tas på dypeste alvor! 24

Åndelige/eksistensielle smerter og plager skal møtes med: gjenkjennelse forståelse respekt omsorg faglighet 25

Even when we feel that we can do absolutely nothing, we will still have to be prepared to stay! Watch with me means, above all, just be there. Cicely Saunders 26

27

28