Kvalitetsrapport for 2013

Kvalitetsrapport for 2013

Innhold... 0 Kvalitetsrapport for 2013... 0 1. Innledning... 2 2. Sammendrag og konklusjoner... 2 2.1 Utdanning... 2 2.2 Forskning og formidling... 3 2.3 Eksternt samarbeid... 3 2.4 Forvaltning og ledelse... 3 2.5 Anbefalinger for satsingsområder... 3 3. Realisering av høgskolens resultatmål... 4 3.1 Utdanning... 4 3.1.1 Utviklingsarbeid prioritert av studieutvalget... 4 3.1.2 Studieprogresjon, gjennomstrømming og resultater... 4 3.1.3 Rekruttering og opptak... 11 3.1.4 Evalueringer av studietilbud og undervisning... 14 3.1.5 Internasjonalt samarbeid, utveksling av studenter... 17 3.2 Forsknings- og formidling... 18 3.3 Eksternt samarbeid... 19 3.4 Forvaltning og ledelse... 20 3.4.2 Økonomiforvaltning... 20 3.4.3 Kompetanse og rekruttering... 21 3.4.4 Pedagogisk utdanning... 22 3.4.5 Internasjonal utveksling... 23 3.4.6 Kjønnsbalanse... 23 3.4.7 Arbeidsmiljø... 24 4. Rapporter... 24 4.1 Læringsmiljøutvalget... 24 4.2 Arbeidsmiljøutvalget... 24 4.3 Avviksrapportering... 24 4.4 Interne revisjoner... 24 4.5 Ledelsens gjennomgang... 25 5. Vedlegg... 25 5.1 Studietilfredshetsundersøkelsen... 25 5.2 Studiebarometeret... 25 6. Oppfølging av vedtak i Kvalitetsrapport 2012 (13/25)... 26 1

1. Innledning Rektor skal årlig gjennomgå Høgskolens system for kvalitetsutvikling for å sørge for at det fortsatt er hensiktsmessig, tilstrekkelig og virker effektivt. Denne gjennomgangen skal bedømme mulighetene for forbedringer og behov for endringer av kvalitetssystemet, inkludert kvalitetspolitikk og kvalitetsmål definert i Høgskolens strategiplan. Høgskolens system for kvalitetsutvikling er p.t. under revidering, og revidert system legges frem for styret senere i 2014. Kvalitetsrapporten er en årlig oppsummering av kvalitetsarbeidet og viser oppnådde resultater i forhold til de mål høgskolen har for sin virksomhet. Rapporten for 2013 er basert på tilgjengelig informasjon om søkning, opptak og gjennomstrømming i 2013 og rapporterte evalueringer av undervisnings- og studieprogram. I tillegg har vi i 2013 gjennomført en egen studenttilfredshets-undersøkelse (PA12). Resultatene herfra er oppsummert i egen rapport. NOKUT gjennomførte for første gang i 2013 en landsdekkende kartlegging av studentenes oppfatninger av studiekvalitet i studieprogrammer som tilbys ved norske høyskoler og universiteter. Resultatene er presentert i Studiebarometeret, som er en egen nettportal der utdanningssøkende kan søke opp og sammenligne informasjon om hvordan studenter oppfatter studiekvaliteten på tvers av institusjoner og studieprogram. Denne undersøkelsen skal gjennomføres årlig, og resultatene vil foreligge i februar hvert år i forkant av søknadsfristen til høyere utdanning. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og gjennomføres av NOKUT. Det har vært avholdt interne revisjoner etter vedtatt plan ved alle avdelinger og seksjoner. Interne revisjoner ble gjennomført på slutten av året. Det er rekruttert nye internrevisorer fra avdelingene som vil få opplæring i 2014. Gode rutiner for oppfølging av internrevisjon er viktig som et ledd i å øke kvaliteten i utdanningene. Evaluering av emner, og oppfølging av disse er også tilsvarende viktig. Inndelingen i kvalitetsrapporten følger inndelingen i «Rapport og planer». Det legges fokus på kvalitetsutviklingen innen utdanning, forskning og formidling. Høgskolen har på alle områder også sterkt fokus på ekstern virksomhet og samhandling i regionen, samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Dette er det derfor også viktig å synliggjøre i rapporten. Nautiske fag har spesielle krav til kvalitetssystem og har intern revisjon hvert år, i tillegg til hyppige eksterne revisjoner. I løpet av 2014 vil nautisk utdanning bli ISO- sertifisert. 2. Sammendrag og konklusjoner Rapporten er basert på de kvalitetsmål som er trukket opp i Høgskolens Kvalitetsutviklingssystem og i målene i Høgskolens strategiplan og i virksomhetsplaner. I vurderingene er det også lagt vekt på tilbakemeldinger som er gitt i eksterne og interne revisjoner i perioden. Resultater fra 2013 viser at vi har utfordringer når det gjelder frafall i studier og gjennomføring av studier på normert tid. For å identifisere kvalitetsutfordringer og å kunne følge opp disse på en tilfredsstillende måte, er det viktig at vi systematisk følger opp revisjoner, studie- og emneevalueringer. 2.1 Utdanning Hensikten med endringene som ble gjort i evalueringsrutinene i 2012 var å etablere et mindre omfattende evalueringssystem med faste og enkle rutiner for metode og dokumentasjon. Avdelingene har i varierende grad tilpasset seg dette. Det er etablert gode rutiner på prosess, mindre når det gjelder 2

dokumentasjon. Rutiner for dokumentasjon og arkivering bør være standardiserte og felles, og legges inn i prosedyrene PA 10 og PA 11 for å få ensartet dokumentasjon for alle avdelinger. Det er viktig at evalueringene har fokus på læringsutbytte og på sammenhengene mellom undervisningsog vurderingsformer. 2.2 Forskning og formidling Det har vært stor fokus på forskning og publisering i UH-sektoren de siste årene. Det har også vært et mål for HiÅ at dette skal komme til uttrykk i utdanningene. Alle avdelinger har personale som er knyttet mot forsknings og/eller utviklingsarbeid i regionens arbeidsliv. Dette gir godt grunnlag for studentene til å kunne velge bachelor- og masteroppgaver som har tilknytning til samarbeidspartnere som Høgskolen har både i næringslivet og offentlig sektor. 2.3 Eksternt samarbeid Det er stor kontaktflate mellom høgskolen og regionens næringsliv. Det er viktig at de forskjellige typene samarbeid blir dokumentert og systematisert for å kunne dele erfaringer og utvikle dette arbeidet videre. 2.4 Forvaltning og ledelse Det er fortsatt problemer med å rekruttere undervisnings- og forskerpersonale innenfor teknologiområdene på grunn av sterk konkurranse i arbeidsmarkedet. Høgskolen har samtidig en utfordring når det gjelder rekruttering av kvinner, spesielt med førstekompetanse. I 2013 fikk vitenskapelig personell tilbud om oppgradering av pedagogisk kompetanse. Videreføring av arbeidet med å sikre arealer for framtida og en bedre dimensjonert bygningsmasse i forhold til behov, har hatt fokus i 2013. Det er etablert et samhandlingsforum for Campus Ålesund, med representanter fra Ålesund kommune og andre interessenter knyttet til Campus. Det er videre gjennomført en mulighetsanalyse av bygningsmasse og tilgjengelig areal. Arbeidet vil bli videreført i 2014. Videre planarbeid må skje i tett samarbeid med Ålesund kommune. 2.5 Anbefalinger for satsingsområder Studiekvalitet og gjennomstrømning Før årets studentopptak skal eksisterende erfaringstall fra studentundersøkelser og opptaksgrunnlag gjennomgås for å finne fram til målrettede tiltak som kan redusere frafallet og øke gjennomstrømningen i alle studier. Det skal utarbeides felles retningslinjer for dokumentasjon og arkivering av evaluering av studier og emner. Arbeidet med å utvikle verktøy og metoder for å måle læringsutbytte både ved evalueringer av emner og ved vurdering av studentprestasjoner må prioriteres. Ekstern virksomhet Det skal etableres felles prosedyrer og rutiner for inngåelse av avtaler og annen nødvendig dokumentasjon knyttet til all ekstern virksomhet både når det gjelder studier, forskning- og prosjektsamarbeid. Det skal gjennomføres Kandidatundersøkelse i 2014 3

3. Realisering av høgskolens resultatmål Kvalitetsrapport 2013 er basert på mål satt i Høgskolens strategiplan 2012-2015. 3.1 Utdanning Høgskolen i Ålesund skal tilby utdanning av høy kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Høgskolen i Ålesund skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 3.1.1 Utviklingsarbeid prioritert av Studieutvalget I 2013 har det ikke vært lyst ut nye midler, dels som følge av ny sekretær i Studieutvalget og dels fordi en har et etterslep knyttet til tidligere utlysninger. Prosjektstøtten utbetales etter at utvalget har mottatt og godkjent sluttrapport. De fleste prosjekter som fikk tildelt støtte i 2012 har levert sluttrapport og disse er også blitt godkjent i 2012 og 2013. Rapportene som er blitt godkjent, utgjør totalt en utbetaling på kr. 138.500,-. Det er tidligere gitt støtte til et prosjekt ved AIR som er forsinket. Tildelingen er kr. 115.500,- I tillegg til ovenstående prosjekter, tildelte Studieutvalget kr. 105.000,- til et pilotprosjekt for å utvikle en Skrivementor-ordning. Dette pilotprosjektet er planlagt avsluttet i 2014. Studieutvalget har dermed gitt tilsagn om til sammen kr. 359 000 i støtte til ulike prosjekter siden 2012. 3.1.2 Studieprogresjon, gjennomstrømming og resultater Høgskolens måleparametere for området er: - Andel studenter som gjennomfører studiet på normert tid (gjennomstrømming) - Eksamensresultater herunder strykprosenter - Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student Gjennomstrømming for treårige bachelor- og toårige masterstudier Tabell 1 på neste side viser gjennomstrømmingen for hhv. bachelor- og masterstudiene ved Høgskolen i Ålesund i 2013. Gjennomstrømmingen for bachelorstudiene er beregnet ut fra antall kandidater som ble uteksaminert våren 2013 sett i forhold til antall studenter som ble tatt opp på de respektive bachelorstudiene 3 år tidligere, dvs. høsten 2010. For masterstudiene er gjennomstrømmingen beregnet ut fra antall kandidater uteksaminert våren 2013 sett i forhold til antallet som ble tatt på disse studiene høsten 2011. Studenter som har søkt permisjon eller er overført til andre studier er ikke regnet med. For sammenligning er det tatt med tall for tilsvarende kull tidligere år. Det er benyttet en streng definisjon av normert tid, som innebærer at studieåret må være avsluttet senest 31.juli. For å få med de som kontinuerer samme høst som avslutningsåret har vi lagt til en ekstra oversikt i tabellen, «Fullført i kalenderåret», dvs. gjennomstrømmingsgraden for studenter som har fullført i løpet av kalenderåret 2013. 4

TABELL 1: GJENNOMSTRØMMING PÅ NORMERT TID Studium Opptak 2010 Antall Slutta Antall Forsinka Antall Normert progresjon Fullført i kalenderåret 2013 Antall 2013 2012 2011 2010 Antall Prosent Bygg 20 6 2 12 60 % 56 % 37 % 73 % 12 60 % Bygg Y- vegen 11 3 1 7 64 % 57 % 14 % - 7 64 % Data 17 9 2 6 35 % 24 % 37 % 25 % 6 35 % Data Y-vegen 13 12 1 0 0 % 40 % 50 % 0 % 0 0 % Automatiseringsteknikk 19 8 2 8 42 % 43 % 47 % 41 % 9 47 % Automatisering Y-vegen 18 10 3 5 28 % 44 % 75 % 45 % 5 28 % Produktutvikl. og systemdesign 15 6 5 4 27 % 52 % 33 % 54 % 5 33 % Produktutvikl. og systemdesign Y- veg 8 6 1 1 13 % 100 % - - 1 13 % Skipsdesign 17 6 3 8 47 % 56 % - - 8 47 % Skipsdesign Y-vegen 2 0 2 0 0 % 100 % - - 1 50 % 2-årig bygg 4 2 0 2 50 % 100 % 11 % - 2 50 % Ingeniør totalt 144 68 22 53 37 % 49 % 39 % 44 % 56 39 % Nautikk 21 2 4 15 71 % 50 % 55 % 59 % 16 76 % Nautikk Y-veg 14 0 4 10 71 % 60 % 80 % - 13 93 % Shipping og logistikk 30 8 6 16 53 % 60 % 47 % 38 % 19 63 % Sjukepleie 138 20 31 77 56 % 55 % 48 % 65 % 79 57 % Bioingeniør 20 5 4 11 55 % 70 % 50 % 50 % 12 60 % Marin biologi og foredling 56 % Havbruk 40 % 0 % - Matteknologi 100 % - Bioteknologi 22 % 40 % - Marine og biologiske fag 17 8 1 8 47 % - - - 8 47 % Eksportmarkedsføring 33 16 7 10 30 % 38 % 25 % 32 % 11 33 % Økonomi og adm. 54 31 6 17 31 % 41 % 66 % 56 % 20 37 % Innovasjonsledelse 21 8 6 7 33 % 22 % 9 % 61 % 8 38 % Handels- og serviceledelse 23 10 6 7 30 % 42 % 24 % 38 % 10 43 % serviceledelse Handels- og serviceledelse deltid 18 12 1 5 28 % 5 28 % Totalt 533 188 98 236 44 49 % 45 % 51 % 252 47 % Master POS- disiplin 11 2 2 7 64 % 56 % 80 % - 8 73 % Master POS- erfaring 1 0 0 1 100 % 17 % 80 % - 1 100 % Master Skipsdesign- disiplin 5 0 1 4 80 % 75 % 4 80 % Master Skipsdesign- erfaring 0 0 0 0 40 % Opptakstall for masterutdanningene er justert i forhold til overgang mellom studier. Tallene for erfaringsbasert master er justert for studenter som tar studiet på deltid. Begge deler kan gi avvik med tall fra DBH. Den totale studiepoengproduksjonen for 2013 er økt, men dette gir seg ikke utslag i økt gjennomstrømming på normert tid for 3-årige bachelorstudier (tabell 1). For kullet som startet opp sine 3- årige bachelorstudier i 2010, ser vi at gjennomføringsgraden totalt sett har gått ned fra 49 % til 44 %, sammenlignet med 2012. Ingeniørstudiene har den største nedgangen, fra 49 % i 2012 til 37 % i 2013. Dette er på samme nivå som i 2011. De lave gjennomstrømmingstallene på Automatiseringsteknikk, Data og Produkt- og systemdesign skyldes at over halvparten av studentene har sluttet underveis i studiet, og dette gjelder spesielt Y-vei-studenter. Bygg er det eneste ingeniørstudiet med tilnærmet lik gjennomstrømming for de to gruppene, med en gjennomstrømming på over 60 % for begge inntaksveier. For Nautiske fag er gjennomstrømmingen høy (63 og 74 %). På de fleste studiene ved ABF og AHF er den prosentvise gjennomstrømming forbedret fra fjoråret (ref. kalenderåret). Alle disse studiene ligger på 60 % gjennomstrømming eller høyere, med unntak av sykepleie som ligger på 57 %. For de merkantile fagene ved AIM er det en del variasjoner mellom studiene, men gjennomstrømmingen er med unntak av Innovasjonsledelse svakere enn i 2012. Studiene har stort frafall. Gjennomstrømmingen ligger under 40 % for alle studiene. 5

Derimot er resultatene langt bedre for master- og videreutdanninger. En høy andel av studentene som tar mastergrad og videreutdanninger gjennomfører på normert tid. Samlet for alle studier ved Høgskolen i Ålesund var gjennomføringen på normert tid i 2013 på 59 %. Gjennomføring i forhold til planlagt studieprogresjon (utdanningsplan) er vesentlig bedre. Hele 86 % gjennomførte i 2013 i henhold til avtalt studieprogresjon. Dette viser at studentene har behov for mer enn normert studietid for å gjennomføre studiet. Totalt antall uteksaminerte kandidater i 2013 gikk litt opp sammenlignet med 2012, fra 370 til 374 kandidater. Gjennomstrømming for kortere studier og videreutdanninger Tabell 2 nedenfor viser en tilsvarende oversikt over gjennomstrømmingen for studier med 1 til 2 års varighet. Der hvor tall er tilgjengelig for tidligere år, er disse tatt med. Enkelte av studiene alternerer ved at de ikke har opptak hvert år, og derfor vil tabellen ha hull. TABELL 2: GJENNOMSTRØMMING I KORTERE STUDIER I PERIODEN 2010-2013 Studium Tatt opp Antall Sluttet Antall Forsinket Antall Fullført Antall Fullført Prosent 2013 Fullført Prosent 2012 Fullført Prosent 2011 Fullført Prosent 2010 Fullført i kalenderåret 2013 Årsstudier: Forkurs ingeniør/maritim 84 34 3 47 56 % 63 % 52 % 58 % 50 60 % Medisinsk og marint årsstudium 19 9 3 7 37 % 75 % 87 % 58 % 7 37 % Økonomi og ledelse 48 21 6 21 44 % 38 % 43 % 46 % 27 56 % Shipping ledelse 12 9 2 1 8 % 25 % 33 % 33 % 1 8 % Videreutdanninger: Helsesøsterutdanning 93 % Kreftsjukepleie 75 % Veiledningspedagogikk I 29 2 0 27 93 % 100 % 27 93 % Veiledningspedagogikk ll 95 % Rehabilitering l 21 0 0 21 100 % 21 100 % Rehabilitering II 96 % Anestesisykepleie 10 0 0 10 100 % 71 % 100 % 10 100 % Intensivsykepleie 14 3 1 10 71 % 75 % 96 % 10 71 % Operasjonssjukepleie 9 0 0 9 100 % 90 % 9 100 % Barnesjukepleie 4 0 0 4 100 % 4 100 % Ledelse i helse- og sosialetaten 51 9 0 42 82 % 42 82 % Flerkulturell forståelse 55 7 4 44 80 % 44 80 % Antall Prosent Forkurset har forbedret gjennomstrømmingen i 2013, men fortsatt er det mange som slutter. For årsstudiene er gjennomstrømmingen stabil. Videreutdanningen har også hatt god gjennomstrømming. På små kull gir frafall for enkeltstudenter stort prosentvis utslag. Vi har stort fokus på å forbedre gjennomstrømmingen på normert tid og hindre frafall i våre studier. Ulike tiltak er satt inn for å følge opp studentene bedre. Dette gjelder spesielt i første semester ved Høgskolen, da vi ser at frafallet er størst i denne perioden. Evalueringer, internrevisjoner og kunnskap om inntakskvalitet versus frafall kan gi oss ytterligere informasjon om bakgrunnen for svak gjennomstrømming eller stort frafall ved enkeltstudier. Nærmere om resultatene fra Studenttilfredshetsundersøkelsen/Studiebarometeret I 2013 ble både Studenttilfredshetsundersøkelsen (hvert 3. år), og NOKUT sin undersøkelse «Studiebarometeret» gjennomført. Begge disse undersøkelsene ga oss viktig tilleggsinformasjon om studentenes tilfredshet med studiene. Studenttilfredshetsundersøkelsen gikk ut til alle studenter og deltakelsen var på 25 %. Målgruppen for Studiebarometeret var andreklasse-studenter på utvalgte Bachelor-studier, og svarprosenten på landsbasis var her 33 %. De viktigste resultatene er oppsummert nedenfor. For nærmere utdypinger vises til vedlegg 5.1 (Studenttilfredshetsundersøkelsen) og vedlegg 5.2 (Studiebarometeret). 6

Noen av de viktigste observasjonene fra Studenttilfredshetsundersøkelsen i 2013 er: Rundt 60 % av respondentene er litt eller svært fornøyd med Høgskolen, med en økning til 65 % i 2013. Vel 40 % av respondentene mener Høgskolen ligger helt opp til eller nær idealet for et lærested for høgre utdanning. Rundt 30 % mener tilbudet ved Høgskolen er bedre eller mye bedre enn de forventningene de hadde. Jevnt over er studentene på 1. året mest fornøyd og tilfredsheten kan beskrives som svært høy. Når det gjelder den faglige og pedagogiske kvaliteten, viser Studenttilfredshetsundersøkelsen at 58.2 % er litt eller svært fornøyd med den faglige kvaliteten på lærerledet undervisning, mens 3.9 % som er svært misfornøyde (figur 1). Dette er en økning i tilfredshet når vi sammenligner med samme undersøkelse gjennomført i 2010. Figur 1: Hvor fornøyd er du med den faglige kvaliteten på forelesningene og annen lærerledet undervisning? Alternativ Antall Prosent Svært fornøyd 72 15.5 % Litt fornøyd 198 42.7 % Verken fornøyd eller misfornøyd 76 16.4 % Litt misfornøyd 96 20.7 % Svært misfornøyd 18 3.9 % (Figuren er fra studenttilfredshetsundersøkelsen 2013) Prosentdelen som er litt fornøyd eller svært fornøyd med den pedagogiske kvaliteten på forelesninger og annen lærerledet undervisning ligger på 46 % (figur 2). Den pedagogiske kvaliteten er fortsatt for lav på de fleste studier og enkelte studier har hatt en markant nedgang i tilfredsheten. Figur 2: Hvor fornøyd er du med den pedagogiske kvaliteten på forelesningene og annen lærerledet undervisning? Alternativ Antall Prosent Svært fornøyd 34 7.3 % Litt fornøyd 178 38.4 % Verken fornøyd eller misfornøyd 110 23.7 % Litt misfornøyd 103 22.2 % Svært misfornøyd 33 7.1 % (Figuren er fra studenttilfredshetsundersøkelsen 2013) Videre viser undersøkelsen at prosentdel som er litt fornøyd eller svært fornøyd med lærernes evne til å skape faglig engasjement, ligger på 46 %, mens prosentdel som er fornøyd eller svært fornøyd med veiledning og tilbakemelding fra lærerpersonalet ligger på 31 % samlet sett. Den lave fornøydheten i forhold til veiledning og tilbakemelding er oppsiktsvekkende, siden Høgskolen ønsker å være et studiested med lav terskel for å ta kontakt med personalet og ledelsen. Sammenligner vi med NOKUTS studiebarometer, viser det at 66 % er passe eller svært fornøyd med faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende, og 68 % er passe eller svært fornøyd med faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig (Vedlegg 5.2). 7

Når det gjelder kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid og den individuelle oppfølgingen av studentene, viser NOKUT sin undersøkelse at 60 % av studentene er passe eller svært fornøyde med tilbakemeldingene, mens bare halvparten av studentene er tilfredse med den individuelle oppfølgingen. Av ingeniørutdanningene som var med i undersøkelsen, var studentene på Automatiseringsteknikk- og Bygg ingeniørstudiet svært godt fornøyde totalt sett, mens studentene på Dataingeniørstudiet var mindre fornøyde. Sammenlignet med vår egen studenttilfredshetsundersøkelse, er det interessant å se at Dataingeniørstudentene i den undersøkelsen var de aller mest fornøyde av alle ingeniørstudenter. Bioingeniør- og sykepleieutdanningen kom også svært godt ut i NOKUT sin undersøkelse vår bioingeniørutdanning lå helt på topp blant landets bioingeniørutdanninger med et snitt på 4.6 av 5 mulige poeng. Tiltak for bedre gjennomstrømming har fått økt fokus, med noe ulik profil i de enkelte studieprogram/avdelinger. Det er tatt større grep for å øke kvaliteten i utdanningene på AIM. Bachelorgradstrukturen er lagt om fra studieåret 2014, ved at fem bachelorgrader er redusert til to, med ulike spesialiseringer. I bachelorgradsutdanningene i økonomi er det satt mye inn på at studentene skal oppnå læringsutbyttene i grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap i og med at studentene har svake forutsetninger i matematikk fra videregående opplæring. Det er etablert elæringsressurser slik at studentene enkelt kan repetere stoffet på egenhånd, og det er satt inn mye ressurser for øvrig når det gjelder undervisningstilbud. Det er også innført obligatorisk matematikk-test for å sikre et visst faglig basisnivå, noe som er helt nødvendig i studiet. Eksempler på tiltak for å bedre gjennomstrømming er: Individuelle veiledningssamtaler Gruppevis oppfølging/veiledning, gruppearbeid Obligatorisk studiedeltakelse Obligatoriske arbeidskrav med tilbakemeldinger til studentene Jevnere arbeidsbelastning Støtteundervisning i emner med høy strykprosent Særlig fokus på de nye studentene og tett oppfølging av disse De ansatte er lett tilgjengelig for studentene for individuell veiledning og oppfølging Studenttilfredshetsundersøkelsene gjennomført av Høgskolen og av NOKUT viser likevel at en del studenter mener de ikke får tilstrekkelig tilbakemelding og/eller individuell oppfølging. Dette er derfor områder vi bør ha et spesielt fokus på fremover. Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen For studieåret 2013 var karakterfordelingen totalt på HiÅ nokså nær fordelingen i hele UH-sektoren. Vi har en noe høyere andel på de to laveste karakterene, og tilsvarende lavere på karakterene B og C enn en ser for UH-sektoren samlet. TABELL 3: KARAKTERFORDELING HØGSKOLEN I ÅLESUND (HIÅ) FRA 2009-2013 A B C D E F 2009 9 % 21,1 % 26,3 % 18,7 % 12,1 % 12,8 % 100 % 2010 9;4 % 20,8 % 29,2 % 18,9 % 10,8 % 11 % 100 % 2011 9,9 % 20,2 % 28,1 % 19,1 % 11 % 11,7 % 100 % 2012 9,4 % 21,8 % 28,6 % 16,8 % 10,9 % 12,5 % 100 % 2013 10,2 % 22,8 % 27,9 % 16,3 % 10,8 % 12 % 100 % FIG. 3. GRAFISK FRAMSTILLING A AV KARAKTERFORDELINGEN 8

Når det gjelder karaktersettingspraksis ved HiÅ relativt til andre institusjoner, kan vi vise til SØF-rapport nr. 03/13, «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning». For å undersøke om karaktersettingspraksis varierer mellom institusjonene, ble bachelorkarakteren til studenter fra bl.a. HiÅ sammenlignet med karakteroppnåelsen til studenter fra andre institusjoner, når disse tok masterutdanning i henholdsvis teknologifag (sivilingeniør) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), økonomiskadministrative fag (siviløkonom) ved Norges Handelshøyskole (NHH) og samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Oslo (UiO). Resultatene er presentert i figuren under (Figur 4), hvor en negativ effekt betyr at institusjonen har en «snillere» karaktersettingspraksis enn gjennomsnittet, mens en positiv effekt betyr at institusjonen har en «strengere» karaktersettingspraksis enn gjennomsnittet. HiÅ (HiALs) ligger her akkurat på gjennomsnittet, altså verken snillere eller strengere enn gjennomsnittet. Figur 4: Estimerte anslag på karaktersettingspraksis (SØF-rapport nr. 03/13) Strykprosent er en vesentlig faktor for gjennomstrømming. Strykprosent regnes av antall studenter som faktisk møter til eksamen. For studieåret 2013 hadde høgskolen en strykprosent på 12 %. Gjennomsnittlig strykprosent for alle UH-institusjoner var for 2013 8,6 %, mens for høgskoler med omlag tilsvarende fagportefølje som HiÅ ligger strykprosenten mellom 8,5 og 14,2 %. 9

Tekniske og naturvitenskaplige utdanninger har høyere strykprosent i en del fag enn andre utdanninger. Dette er forklaring på at HiÅ og andre institusjoner med tilsvarende fagprofil har strykprosenter over landsgjennomsnittet. Nedenfor er det satt opp en oversikt over strykprosent i de forskjellige avdelinger. Strykprosenten har gått ned på ABF og AIM, mens den på de andre avdelingene har gått opp. Det er vanskelig å vurdere situasjonen på AIR/AMO. Alle realfagene som er felles ligger på AIR, og bidrar sannsynligvis til de høye strykprosentene. For å kunne følge utviklingen her over tid bør realfagene tas ut i en egen oversikt. TABELL 4: STRYKPROSENT FORDELT PÅ AVDELING FRA 2007-2013 Avdeling 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 ABF 11,2 % 12,5 % 8,0 % 10,6 % 10,4 % 10,0 % 8,9 % AHF 9,0 % 10,7 % 12,5 % 9,4 % 6,7 % 8,7 % 10 % AIM 7,7 % 10,6 % 13,8 % 13,6 % 13,5 % 14,7 % 12,3 % AIR - - - - 13,6 % 15,1 % 16,1 % AMO - - - - 5,3 % 5,7 % 5,1 % ITN 11,0 % 10,3 % 11, 2 % 8,8 % 12,4 % - - Sum 9,6 % 10,6 % 12,1 % 12,4 % 10,4 % 11,0 % 11,1 % Kilde: DBH database for strykprosent for aktive studenter TABELL 5: FAG MED > 10 EKSAMENSKANDIDATER OG MED STRYKPROSENT >30 Institutt 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 2010 2011 2012 2013 ITN 14 8 5 7 14 3 - - AIR 5 5 8 AMO 2 2 ABF 3 2 3 3 2 1 1 1 AHF 7 2 3 1 4 2 6 4 AIM 3 3 4 2 9 8 8 5 Sum 27 15 15 13 29 21 22 18 Høgskolen hadde i fjor en nedgang i antallet strykfag (definert som fag med flere enn 10 eksamenskandidater og med >30 stryk) i forhold til året før, men vi har fortsatt høy strykprosent i realfag. Noe av problemet med strykfag kan knytte seg til kontinuasjonseksamener med svært få studenter, men oversikten i tabellen viser kun tilfeller med flere enn 10 eksamenskandidater. Med et større antall studenter med svakere matematikkgrunnlag må det sannsynligvis settes inn tiltak mot denne gruppen for å forhindre at de stryker gjentatte ganger. Det må være sammenheng mellom årsak til stryk og de tiltak som settes inn. Studiepoengproduktivitet TABELL 6: SAMMENLIGNING AV STUDIPOENGPRODUKTIVITET VED HIÅ OG ANDRE INSTITUSJONER 2009 2010 2011 2012 2013 Alle institusjoner 46,6 46,7 47,7 47,9 47,6 Statlige høgskoler 49,9 49,9 49,3 51,1 50,4 Høgskolen i Ålesund 49,4 51,4 50,9 48,5 49,6 Avdeling for biologiske fag 56,8 50,7 51,4 49,9 47,1 Avdeling for helsefag 49,2 54,7 55,2 50,2 50,7 Avdeling for internasjonal markedsføring 47,5 50,3 49,4 48,0 48,6 Avdeling for ingeniør og realfag* 46,5 51,1 Avdeling for maritim teknologi og operasjoner* 40,8 49,0 * Avdeling for teknologi og nautikkfag ble delt i 2011 Studiepoengproduktiviteten for studenter ved Høgskolen i Ålesund ligger på om lag samme nivå som statlige høgskoler. En del av studiepoengproduksjonen kommer fra kortere utdanninger med høyere gjennomføring enn f. eks. bachelorutdanningene. 10

3.1.3 Rekruttering og opptak Høgskolen har som målsetting å være et kunnskapsnav for regionen. Rekrutteringsarbeidet er derfor viktig, både for å få ungdommer fra regionen til å ta sin utdanning her, men også for å tiltrekke studenter nasjonalt og internasjonalt til regionen. Ulike analyser viser at det er en økende sammenheng mellom studiested og arbeidssted, og andelen av kandidatene som utdannes ved Høgskolen får seg jobb og bosetter seg i regionen etter endt studie har økt betydelig det siste tiåret. Samtidig øker kunnskapsinnholdet i de varer og tjenester som produseres av nærings- og arbeidslivet i regionen, med påfølgende økte krav til kompetanse i arbeidsstokken. For å møte dette har Høgskolen utviklet nye mastergradsprogram, videreutdannings- og kurstilbud på flere fagområder. Med økt antall mastergrader og en voksende portefølje av videreutdanninger, endres også målgruppene for Høgskolen, til å omfatte flere enn helt unge utdanningssøkende som så langt har vært målgruppen som har hatt størst fokus. Dette gir oss nye utfordringer mht. markedsføring og rekruttering, ut fra at mastergradsutdanninger og videreutdanninger i større grad krever rekruttering i nisjer og ikke i bredden. Søkerinformasjon og søkning Den årlige mottaksundersøkelsen om hvordan det er å bli tatt mot som studenter ved Høgskolen ble ikke gjennomført i 2013. Mottaket, både faglig og sosialt, er en viktig faktor for at studentene skal trives ved Høgskolen og ikke hoppe av studiet tidlig i første semester. Det må vurderes om denne undersøkelsen skal opp igjen i en eller annen form. Studieplasser, søkertall og opptak Søkertallene for perioden 2002-2012 gjennom Samordna opptak (SO) går fram av tabell 7 nedenfor: TABELL 7: SØKERTALL TOTALT OG 1. PRIORITETSSØKERE I PERIODEN 2001-2012 År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Søknader 3653 3126 3197 3581 3508 4048 4390 4503 4865 5526 5876 totalt (SO) Søkere 1. prioritet 789 753 824 809 755 862 929 821 937 1104 1107 Samlet søkertall gjennom SO fortsetter å øke. Når det gjelder søkere som har Høgskolen i Ålesund som 1.prioritet, er økningen beskjeden. Medregnet studier med lokalt opptak, hadde Høgskolen i alt 7738 søkere høsten 2013 (ekskl. Forkurs og Gateway College) Av disse var 221 eksternt finansiert. TABELL 8: GEOGRAFISK BAKGRUNN TIL 1. PRIORITETS SØKERE TIL HØGSKOLEN I ÅLESUND 2006 (N=299) 2007* (N=1610) 2008* (N=1739 2009 (N=1849) 11 2010 (N=1849) 2011 (N=2213) 2012 (N=2955) 2013 antall Ålesund 29 % 27 % 21 % 23 % 23,9 % 19,2 % 20,5 % 540 19,5 % Sunnmøre (resten) 39 % 35 % 32 % 30 % 28,7 % 29,0 % 25,8 % 688 24,9 % Romsdal 8 % 7 % 7 % 7 % 4,9 % 4,7 % 5,9 % 192 6,9 % Nordmøre 2 % 2 % 3 % 6 % 3,8 % 2,6 % 4,0 % 92 3,3 % Resten av landet 21 % 25 % 35 % 32 % 38,7 % 34,1 % 32,7 % 895 32,4 % Utenlandsk 9,4 % 10,6 % 306 11,1 % Ikke svart 2 % 4 % 2 % 2 % 0 % 1,0 % 0,5 % 53 1,9 % * FRA 2007 ER TALLENE BASERT PÅ ALLE 1. PRIORITETSSØKERE OG ALLE SØKERE GJENNOM LOKALT OPPTAK Som tabellen viser kommer vel halvparten av søkermassen til Høgskolen fra Møre og Romsdal. Utviklingen over tid viser at søkningen fra Sunnmøre har gått gradvis nedover, samtidig som søkningen fra resten av landet har økt tilsvarende. Det potensialet som Romsdal og Nordmøre representerer har vi ikke klart å få tak i. Søkere som kommer fra regionen har større tilbøyelighet til å takk ja til tilbud om studieplass enn søkere fra andre landsdeler. Det er også viktig å se søknadstall i sammenheng med inntakskvalitet og gjennomstrømning/frafall. I henhold til styrevedtak ble det i 2013 lyst ut 794 studieplasser ved Høgskolen i Ålesund. 2013

TABELL 9: STUDIEPLASSER, SØKERTALL OG ANTALL STUDENTER SOM HAR MØTT HØSTEN 2013 Studium Studieplasser Søkertall totalt Søkere 1. prio. Møtt pr 01.okt 2013 Måloppnåelse 2013 Måloppnåelse 2012 Måloppnåelse 2011 Måloppnåelse 2010 Bygg 40 386 143 63 157,5 % 111,3 % 108,6 % 76 % Data 35 286 92 40 114,3 % 68,6 % 68,6 % 75 % Automasjon 40 306 111 46 115 % 108,6 % 114,3 % 82 % Produkt- og systemdesign 20 249 63 25 125 % 96 % 108,0 % 73 % Skipsdesign 15 234 43 21 140 % 106,7 % 93,3 % 85 % Sum ingeniør bachelor 150 1461 452 195 130 % 97,3 % 98,6 % 80 % Nautikk 40 497 202 43 107,5 % 121,9 % 131,3 % 109 % Shipping management 10 648 126 45 450 % 412,5 % 350 % 338 % Shipping ledelse (årsstudium) 10 304 29 5 50 % 100 % 120 % 190 % Bioingeniør 35 250 33 26 74,3 % 57,1 % 57,1 % 70 % Biomarin innovasjon 25 172 21 21 84 % 116 % Bioteknologi 10 130 15 9 90 % 110 % Medisinsk og marint årsstudium 20 122 13 17 85 % 100 % 40 % 75 % Eksportmarkedsføring 25 413 76 33 132 % 180 % 160 % 100 % Innovasjonsledelse og entreprenørskap 25 288 46 24 96 % 88 % 68 % 72 % Økonomi og administrasjon 25 626 130 63 252 % 220 % 188 % 168 % Økonomi og ledelse 25 429 94 39 156 % 184 % 168 % 144 % Handels- og serviceledelse 25 322 54 39 120 % 148 % 116 % 88 % Sjukepleie 148 887 230 155 104,7 % 97,3 % 100,7 % 99 % Sum sentralt opptak * 573 6549 1521 705 123 % 116,9 % 104, % 93 % Anestesisjukepleie 50 37 10 Barnesjukepleie Intensivsjukepleie 57 39 17 Operasjonsjukepleie 35 18 4 Samlet ABIO 36 142 94 31 86,1 % 108,3 % Veiledningspedagogikk I 30 83 77 28 93,3 % 93,3 % 110 % Veiledningspedagogikk II 63,3 % Rehabilitering I 30 65 57 36 120 % 86,7 % Rehabilitering II 70 % 97 % Ledelse i helse og sosialtjeneste 170 % Kreftsykepleie 70 % 103 % Helsesøsterutdanning 102,5 % 93 % Master i Ledelse Krevende Operasjoner 17 17 5 Master produkt- og systemdesign 20 40 % 60 % 152 % Master skipsdesign 15 33,3 % 40 % 73 % Master i International business 15 231 216 33 220 % 153,3 % Sum lokalt opptak ** 146 725 571 157 107,5 % 96,3 % 66,3 % 100 % Sum opptak HiÅ høst 2013 719 7274 2092 862 121,7 % 110,6 % 99,2 % 95 % Forkurs 75 464 347 104 138,7 % 102,7 % 96,0 % 86 % Totalt inkl. Forkurs *** 794 7738 2439 966 121,7 % 109,9 % 98,9 % Utenlands (Gateway College)**** 185 169 155 * Studier utlyst gjennom SO. Søknadstall inneholder også søkere på Y-veg ** Studier vedtatt i styresak sommeren 2013 utlyst gjennom lokalt opptak *** Totalt antall studieplasser ref. styrevedtak sommeren 2013 **** Nedlagt fra 2014 12

De tekniske utdanningene har i en periode hatt problemer med rekrutteringen, men som tabell 9 viser økte rekrutteringen i tekniske fag i 2013. Data er det eneste ingeniørfaget som henger etter, men dette er ikke spesielt for HiÅ. Bedre rekruttering og gode søkertall kan bidra til å heve inntakskvaliteten. TABELL 10. GJENNOMSNITTLIG OPPTAKSPOENG FORDELT PÅ STUDIUM OG HØSTEN 2008-201. Studium 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gj. snitt Høyeste oppt. poeng Laveste oppt. poeng Bachelor i Bioingeniørfag 51,2 45,6 49,3 43,9 43,1 44,3 56,2 34,3 Bachelor i Biomarin innovasjon 39,9 43,4 53,2 28,4 Bachelor i Bioteknologi 44,9 46,1 58,7 35,0 Bachelor i Marine og biologiske fag - 0 53,9 43,3 Biologi med kjemi 56,1 47,2 52,1 - Medisinsk og marint årsstudium - - - 47,2 47,2 50,5 65,8 35,9 Bachelor i sykepleie 40,5 42,2 46 39,9 39,0 39,6 62,3 28,5 Bachelor i eksportmarkedsføring 45,9 42,6 44,2 41,5 45,0 43,5 53,4 34,9 Bachelor i Handels- og serviceledelse 42,6 40,4 44,7 40,4 40,4 41,2 56,1 31,5 Bachelor i Innovasjonsledelse og 43,2 44,4 44,5 42,4 43,5 40,9 51,7 33,6 entreprenørskap Bachelor i Økonomi og administrasjon 47,1 43,4 46,4 46,4 46,8 45,7 +99 61,1 39,8 Økonomi og ledelse 49,8 47,9 50,7 46,1 47,1 43,9 57,5 28,8 Bachelor i ingeniørfag - Automatiseringsteknikk 44,6 47,1 47,9 48,2 44,5 44,6 56,3 35,4 Bachelor i ingeniørfag - Bygg 47,1 47,4 49 43,7 46,3 45,3 62,3 28,0 Bachelor i ingeniørfag - Data 48,9 46,9 41,6 42,8 42,6 47,8 62,3 38,3 Bachelor i ingeniørfag - Produkt og systemdesign - 47,1 49,7 44,8 47,1 46,9 56,6 43,0 Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign - 50 49,6 45,3 44,8 47,5 65,9 34,0 Bachelor i nautikk 44,8 43,5 45 50,4 49,2 51,7 58,9 43,0 Bachelor i Shipping og logistikk 42 39,9 41,9 44,3 45,1 42,9 54,0 29,3 Shipping ledelse 49,7 45,1 52,5 43,1 45,7 44,7 51,5 38,1 Tabell 10 viser gjennomsnittlig opptakspoeng for de forskjellige studier. For 2013 viser tabellen også høyeste og laveste opptakspoeng. Dette er nyttig informasjon å ta med videre for å sammenholde med studentenes resultater i studiet. Det vil gjøre oss bedre i stand til å kunne analysere årsaker til frafall, varierende progresjon og gjennomføring for de forskjellige studentgrupper. Dette vil gjøre det lettere å sette inn riktige tiltak. 13

3.1.4 Evalueringer av studietilbud og undervisning I Høgskolen er sitt kvalitetssystem det innarbeidet fire evalueringstiltak for å imøtekomme kravene i Lov om universitet og høgskoler 1-6 om kvalitetssikring av fag og studier: Undersøkelse som går på studentenes generelle tilfredshet med studietilbudene mv. Denne skal gjennomføres sentralt på Høgskolen hvert 3. år og ble gjennomført i 2013. Evaluering av studietilbudenes relevans (kandidatundersøkelsen) som gjøres hvert 4. år. Denne skal gjennomføres i løpet av 2014. (PA13) Evaluering av studieprogram gjennomført av studenter ved avslutning av hvert studium (flerårige studier) for å sikre sammenheng og progresjon i studiene. Emneevaluering skal gjennomføres i alle fag, etter en plan satt opp av avdelingen. Tidspunkt og metode nedfelles i avdelingens retningslinjer for emneevaluering. Evalueringer 2013 Fra høsten 2012 er det etablert nye evalueringsprosedyrer som skal redusere omfanget av evalueringer, men samtidig sørge for en mer systematisk evaluering og oppfølging. Prosedyrer og rutiner vil evalueres fortløpende og justeres om nødvendig. Alle fagmiljø har laget sine egne rutiner for evaluering og det lages planer for hvilke emner som skal evalueres hvert studieår. I tillegg til å sikre en jevnlig evaluering av alle emner er det også gitt andre kriterier for evaluering som f. eks. nytt/endret emne, ny lærer eller stor strykprosent. Planer for evalueringer og dokumentasjon av oppfølging og oppfølgingstiltak skal alle legges på felles sted i arkivsystemet. Dette for at evalueringer, utvikling og oppfølging skal kunne følges over tid. Årlig studieevaluering, PA11 Avdeling for biologiske fag har evaluert bioingeniørstudiet. Evalueringene er gode. Dette viser seg også i Høgskolen sin Studenttilfredshetundersøkelse hvor bioingeniørstudentene er blant de mest fornøyde. Bioingeniørutdanningen fikk også beste karakter for bioingeniørutdanninger i NOKUTs studiebarometer. Marine fag har studier som er under utfasing. Det nye studiet Biomarin innovasjon vil ha sitt første avgangskull neste år. Avdeling for helsefag har ikke rapportert evaluering av studietilbud for bachelorstudiet. Studentene møtte ikke til evalueringen. Det ble gjort forsøk på å få til en skriftlig evaluering, men heller ikke det førte fram. Videreutdanningene har egne evalueringer som er tilpasset studienes progresjon, og blir kommentert under evaluering av emner. I NOKUTs studiebarometer ligger Sykepleierutdanningen ved HiÅ over gjennomsnittet for tilsvarende utdanninger ved andre studiesteder. Avdeling for internasjonal markedsføring har hatt sluttevalueringer gjennom møter med de tillitsvalgte. Studiene er under omlegging og studentene har kommet med innspill som er nyttige i den sammenheng. Dette gjelder spesielt klargjøring av innhold i de forskjellige studieretninger som vil gjøre det mer forutsigbart for studentene å velge retning. Emnenes plassering og sammenheng vil også bli bedre i de nye planene. Studentene på de 5 bachelorstudiene har hatt mange fellesemner og det har ført til at studenter med svak bakgrunn i tallbehandling har slitt. Disse fagene er nå tilpasset ulike studier og studentgrupper. Studiet innovasjonsledelse viser fornøyde studenter i HiÅs studentundersøkelse. I NOKUTs Studiebarometer ligger Økonomi og administrasjon omtrent på samme score som gjennomsnittet for tilsvarende studier ved andre studiesteder. Markedsføring og Handels-og serviceledelse ligger noe under. Innovasjonsledelse har for få respondenter til at resultatene er tilgjengelige. Avdeling for ingeniør og realfag har evaluert de tre bachelorstudiene og har hatt en ekstra gjennomgang med Y-veg-studentene spesielt. Ingeniørprogrammene har fått ny rammeplan og de emnene som blir opplevd som lite relevante er to fellesfag. Dette har vært et nasjonalt problem og fagene er utfaset/ombygd i ny rammeplan. Fellesemnene i ny rammeplan er grunnleggende metodeemner; 14

ingeniørens rolle i samfunnet, innovasjon og økonomi. Disse er lagt i begynnelsen og i slutten av studiet, og vil ha både felles og fagspesifikke perioder. Dette er endringer som er gjort nasjonalt, mens fagenes innhold og arbeidsmåter fastlegges lokalt. Høgskolen har deltatt i nasjonale arbeidsgrupper for forskjellige emner og tema. Y-veg-studentene begynner om sommeren, og det er viktig at disse studentene har gode fysiske arbeidsvilkår også i sommersemesteret. Dette er tatt opp tidligere uten at forbedring har skjedd. Evalueringen er oppsummert og har angitt områder for oppfølging. Dette gjelder spesielt mindre endringer i eksamensformer. Avdelingen har fått et løft med ferdigstillelse av nye laboratorier, og studentenes arbeidsvilkår vil med det være betydelig forbedret. Spesielt for automasjonsstudentene har mulighet til tilgang på laboratorier vært problematisk. Studentene på datastudiet er positive til nytt online læringsopplegg. Bygg-studentene er positive til emnenes sammensetning og progresjon i studiet, likeså oppfølgingen som gis gjennom veiledning og undervisning. I Studenttilfredshetsundersøkelsen har alle tre studiene ved AIR en positiv utvikling i tilfredshet i forhold til tidligere år. I NOKUTs studiebarometer får automatiseringsteknikk og bygg gode evalueringer i forhold til landsgjennomsnitt. Data har en noe lavere score. Dette er det tatt tak i fra fagmiljøets side. Avdeling for maritim teknologi og operasjoner har evaluert alle bachelor- og masterstudier og for ingeniørstudiene er det gjort en samlet vurdering på begge nivå. Dekan henviser til vedlagte emneevalueringer og konklusjonen er at mindre endringer er ønsket. Evalueringene i Studenttilfredshetsundersøkelsen er god, og viser en svært positiv framgang. I NOKUTs Studiebarometer er svarprosenten for lav til at resultatene blir publisert. Ny rammeplan gir muligheter til å organisere fellesemner og programemner på en bedre måte (se kommentar andre avsnitt under AIR). Shipping og logistikk har hatt en del koordineringsproblemer i startfasen som er løst. Spesielt evalueringene av ingeniørfagene og nautikk gir god dokumentasjon for videre oppfølging over tid. Generell kommentar: Evalueringer av de enkelte studieprogram er viktige fordi studenten har på det tidspunkt de gjennomføres erfaringer fra et helt studium, og skal ha modenhet og faglig forståelse som gjør dem i stand til å se fag, undervisning og vurderingsmåter i sammenheng. Læringsutbytte skal være hovedfokus i alle studier, og dette kan tydeliggjøres i enda større grad i alle evalueringer. De forskjellige typer undersøkelser kan gjøre det lettere å se sammenhenger f. eks. i forhold til frafall i enkeltstudier, og framgang i andre. Det er etablert gode rutiner på alle avdelinger for evalueringer. For å kunne utvikle studieprogrammene på sikt er det viktig at det også etableres felles dokumentasjonsrutiner knyttet til gjeldende prosedyrer i kvalitetssystemet. Evaluering av emner Avdeling for biologiske fag Våren 2013: BI101305 Medisinsk lab teknologi 15 stp, BI201605Innføring i patologi 10stp, BI301205 Medisinsk laboratorieteknologi, ekstern praksis 15 stp, MB203312 Biomarin verdiskaping og forsking 5 stp, MB102212 Mikrobiell økologi 10stp. Høsten 2013: MB101812 Generell mikrobiologi, MB101510 Bransjelære, BI201305/203009 Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk 15/10 stp., BI101305 Medisinsk laboratorieteknologi 15stp Ved bioingeniørutdanningen var det ingen spesielle merknader i evalueringene, heller ingen avvik. I det nye studiet Biomarin innovasjon som startet opp i 2012, var det heller ikke innmeldt avvik. Det vil bli foretatt noen justeringer av faginnholdet i faget Bransjelære. Avdeling for helsefag Evaluert i vårsemesteret: SM 102909 Medisinske og naturvitenskapelige emner II, SY 302209 Sykepleie VI, 15

Evaluert i høstsemesteret: SM 102912 Medisinske og naturvitenskapelige emner 1 Kull 2013, SY 201509 Sykepleie III del 1, Kull 2012 og SY 101309 Sykepleie i Kull 2013. Evalueringene er oppsummert. Det er gode tilbakemeldinger fra studentene på forelesninger og faglig innhold. Studentene gis tilbakemelding og begrunnelser for oppgavevalg og arbeidsmåter, der disse ikke imøtekommes helt og fullt. Det er gjennomført obligatorisk studiedeltakelse for 2013-kullet og det kan ha bidratt til bedre resultat. SM 102912 har i utgangspunktet høy strykprosent og dette følges opp videre sammen med andre sykepleieutdanninger. Det vurderes å arrangere et 5 timers forkurs for studentene for å gi dem grunnleggende forkunnskaper. Det er gjort en midtvegsevaluering av LiHs studiet, som gjennomføres i samarbeid mellom de tre høgskolene i fylket. Evalueringen gir gode tilbakemeldinger. Avdeling for internasjonal markedsføring Alle emner i masterstudiet evalueres hvert år. Tilbakemeldingene er gode på undervisning, gjennomføring og kvalitet. En del koordineringsarbeid og mindre justeringer gjennomføres. Emneevalueringen på bachelorstudiene er foretatt for alle emner i planen. Noen av tilbakemeldingen reflekterer at det leies inn mange forelesere, og at koordineringen her kunne vært bedre. Bruk av Fronter varierer noe. Dette og andre mindre justeringer er behandlet og tilbakemeldt studentene. Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap oppleves som et tungt og vanskelig emne, og det gjøres tiltak for å tilpasse dette studentens behov i de nye studieretningene. Det er innført en mattetest for alle studenter som skal ta dette emnet. De som ikke klarer testen får tilbud om ekstra mattetimer for å heve tallforståelsen til et slikt nivå at frafallet minker. I tillegg deles et annet matematikk-emne i to for å tilpasses de enkelte studier. Avdeling for ingeniør og realfag Emner som er evaluert: Bygg: IB101912 Kart og Landmåling, IB202810 Material og konstruksjonslære, IB 203612 Byggeteknikk, IB204112 VAA teknikk, IB204012Geoteknikk og veg, IB204412 Byggeadministrasjon Data: ID101912 Objektorientert programmering, ID102012 Webteknologi, ID202406 Grafisk databehandling, ID303509 Menneske- maskin interaksjon, ID201912 Datamodellering og databaseapplikasjoner og ID203012 Datakommunikasjon og nettverksprogrammering Automatiseringsteknikk: IE100112 Elektronikk Fellesfag: IR201712 Diskret matematikk, IR102612 Matematikk 2B Forkurs: FO001106 Norsk, FO001209 Teknologi og samfunn, FO001309 Matematikk, FO001504 Engelsk Realfag: BR120212 Matematikk for Biomarin innovasjon, IR201612 Matematikk 2 A, YV100312 Fysikk, Emneevalueringene er oppsummert oversiktlig og med konkrete tiltak og gjennomføring av disse. Når det gjelder byggfag er det viktig å finne naturlig plassering av digitale tegneverktøy, likeså må en del emner samordnes bedre. I de andre studieprogram er det kun mindre justeringer. Avdeling for maritim teknologi og operasjoner Emner som er evaluert: Nautikk: TF101311 Varme og strømningslære, TN101810 Navigasjon 1 Simulator Shipping og Logistikk: TS101011 Sjørett II Sjøforsikringsrett, TS 201111 Sjøtransport Skipsdesign: IP 303205 Marinteknikk II Produkt og systemdesign. IP203305 Maskindynamikk Fellesfag skip./produkt.: IP204212 Maskinteknikk 1, IP204212 Materialer og tilvirkning Master: IP501801 Scientific Theory and Methods, IP504813 Modelling and Simulation of Dynamic systems 16

Mindre endringer gjøres i enkelte emner. Ingen større avvik funnet. Evalueringene av de enkelte emner er oversiktlige, og det er positivt at tiltak fra tidligere evalueringer er dokumentert. Generell kommentar: Plan for evaluering av emner må være tilgjengelig for å ha kunne gi oversikt over at alle emner blir evaluert med jevne mellomrom. Det må være rom for ekstra evalueringer /endringer etter behov som skissert i prosedyren. Det hadde vært en fordel om kvalitetsrapporten kunne referere til dette vedlegget i stedet for å ramse opp alle emnekoder. Gjennomføring av evalueringene må dokumenteres enten ved at avdelingene har egne arkiveringsrutiner eller at disse framgår av dekans rapportering. Dokumentasjon av emne-evalueringer fra emne- eller programansvarlig skal legges ved som vedlegg. Evalueringene er viktig som dokumentasjon, og kan sammen med øvrige studentundersøkelser som gjøres gi nyttig informasjon om tiltak som virker i kvalitetsarbeidet. 3.1.5 Internasjonalt samarbeid, utveksling av studenter Høgskolen samarbeider tett med regionens næringsliv, og mange av bedriftene i regionen operer globalt. Høgskolen søker derfor å legge til rette for at flest mulig studenter og personale benytter seg av muligheten til å reise utenlands en periode. For inn- og utveksling av studenter er det viktig å sikre gode samarbeidsparter tilpasset skolens studieportefølje og at det legges til rette for at personalet har mulighet til å etablere og utvikle faglige kontakter internasjonalt både innen utdanning og forskning. TABELL 11 ANTALL UTVEKSLINGSSTUDENTER Avd. Studium Utreisende Innreisende Kvotestudenter* 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 ABF Marinbiologiske fag 3 1 AHF Sykepleie 7 8 4 5 2 2 AIM 19 Eksportmarkedsføring 7 7 12 10 13 Økonomi- og adm.fag 4 3 6 1 1 1 Handels- og serviceledelse 1 5 Innovasjonsledelse og 2 entreprenørskap Internasjonal logistikk 2 2 Master int. business 3 1 AIR 6 AIR Data 3 1 Automasjon 1 AMO AMO Shipping og logistikk 8 6* 3 4 1 Nautikk 4 5 Master 1 SUM 29 31 30 22 23 31 4 1 4 *inkludert i tallene for Shipping og logistikk er 3 utreisende freemovers til Hong Kong Polytechnic Tallene for 2013 viser en økning i antallet innreisende studenter i forhold til tidligere år. Kvotestudenter og utvekslingsstudenter blir rapportert det året de fullfører studieoppholdet. Høgskolen hadde i skoleåret 2012-2013 utvekslingsstudenter som valgte å forlenge studieoppholdet med et ekstra semester, og disse er rapportert for 2013. Tidligere har vi bare unntaksvis hatt innreisende utvekslingsstudenter for et helt studieår. 17

3.2 Forsknings- og formidling Høgskolen i Ålesund skal være ledende innen profesjonsrettet forskning og utvikling Høgskolen i Ålesund skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping. Forskningsbasert undervisning: Høgskolen i Ålesund sitt tette samarbeid med arbeids- og næringslivet legger til rette for å drive næringslivsfokusert og forskningsbasert undervisning. Førstekompetente i fagmiljøene knyttes spesielt opp mot undervisning i forskningsetikk, vitenskapsteori og metodeemner. I tillegg har Høgskolen som mål at våre bachelor- og masterstudenter skal velge oppgaver med reelle problemstillinger fra arbeidslivet som avslutningsoppgaver, gjerne oppgaver som inngår pågående i utviklings- og forskningsprosjekter. Avdeling for biologiske fag Ansatte med førstekompetanse underviser i fag knyttet mot bacheloroppgaver. Alle bacheloroppgaver gjennomføres med tilknytning til avdelingens FoU-prosjekter eller i tilknytning til arbeidslivet. Studenter har deltatt i forskningsprosjekt i avdelingen og aktiviteter knyttet til publiserte artikler. Avdeling for helsefag Studentene starter tidlig å bruke vitenskapelige forskningsartikler knyttet mot arbeidskrav. Dette arbeidet er gjennomgående i alle tre studieår og omfatter opplæring i søk, analyse og kritisk anvendelse av vitenskapelige forskningsartikler. Konkrete arbeidsoppgaver blir knyttet mot undervisning i forskningsmetoder. Avdeling for internasjonal markedsføring Avdelingen prioriterer forskningsbasert undervisning spesielt i det nye masterstudiet. Avdeling for ingeniør og realfag Ansatte knyttes til gjennomføring av prosjektarbeid og bacheloroppgaver i tilknytning til egne FoUoppdrag eller i samarbeid med næringslivet i tillegg til teori- og metodefag i siste studieår. Avdeling for Maritim teknologi og operasjoner Ansatte ved avdelingen har tett kobling til næringen og har en betydelig forskingsportefølje. Dette stimulerer utviklingen av enkeltfag og bacheloroppgaver. Disse er enten gitt av næringen eller knyttet mot avdelingens forskningsprosjekt. Det er opprettet fem nye forskningslaboratorier hvor også studentene får sin undervisning. Innovasjon og entreprenørskap Arbeidet med felles satsing på innovasjon og entreprenørskap som en viktig del av studiet er i gang. Alle fagmiljø skal ha temaene inn i sin fagportefølje. Avdeling for biologiske fag Temaet er knyttet opp mot bacheloroppgaven. I tillegg inngår dette som eget emne i studiet Biomarin innovasjon. Avdeling for helsefag Innovasjon og entreprenørskap er knyttet mot et fagutviklingsprosjekt som har som mål å utvikle og forbedre praksis. Avdeling for internasjonal markedsføring Et eget emne der entreprenørskap utgjør 2,5 studiepoeng skal gis førsteårsstudentene fra 2014. 18

AIMs studenter i Innovasjonsledelse og entreprenørskap markerer seg i nasjonale og internasjonale faglige konkurranser med sine studentbedrifter. Avdeling for ingeniør og realfag Innovasjon og entreprenørskap blir introdusert allerede i felles førsteårsemne i den nye rammeplanen. Emnet er i tillegg under utvikling i et felles ingeniør-emne i 6. semester. Avdeling for Maritim teknologi og operasjoner Flere emner har innovasjon og entreprenørskap som sentral del. Den nye rammeplanen reduserer samtidig mulighetene for lokal tilpassing. Nautisk utdanning har så langt ikke funnet plass til denne tilpasningen. 3.3 Eksternt samarbeid Høgskolen søker å markere seg som en viktig leverandør av arbeidskraft og kompetanse i regionen. Det er derfor viktig å sørge for utviklingsmuligheter på kort og lang sikt. Høgskolen har et utstrakt samarbeid med næringslivet, og et økende antall av samarbeidsavtaler vitner om stor aktivitet. Det er etablert standardavtaler for studentprosjekter i samarbeid med næringsliv, egne avtaler som regulerer praksisplasser innen helsefag, og standardiserte forskningsavtaler er under utarbeiding. Det er viktig at det lages en oversiktlig og systematisert oversikt over ulike avtaler, slik at de enkelt kan gjenfinnes av ansatte og andre som ønsker en samlet oversikt. Høgskolens satsingsområder sammenfaller med satsingene i Forskningsmeldingen 2013; Helse, marin og maritim. Dette er viktige områder for både for studentrekruttering og forskning. Eksempler på samarbeid innen disse områdene er: De tre høgskolene har sammen etablert et samarbeidsorgan med Helse Møre og Romsdal. Avdeling for helsefag og Avdeling for ingeniør og realfag har forskningsprosjekt mot helsesektoren i Ålesund kommune. Høgskolen er med i Legasea marin klynge Høgskolen er med i NIC Norwegian Industrial Cluster Det er etablert en Samhandlingsgruppe for utvikling og samhandling i Campusområdet. Gruppen skal koordinere og initiere aktiviteter og finne fram til viktige samarbeidsområder. Her er også Ålesund kommune representert. Det er videre etablert et ledermøte med Ålesund kommune som vertskommune. Det vises for øvrig til Rapport og Planer 2014 hvor Høgskolens eksterne samarbeid er mer utfyllende beskrevet. 19