Kostnader Lønns- og personalkostnader 54 285 Driftskostnader 5 193 Investeringer Sum kostnader 59 478 Resultat (2 740)

ÅRSPLAN 2009 1 AVDELING: Avdeling for helse- og sosialfag 1. Avdelingens budsjett for 2009 Budsjett Hovedbevilgning fra KD 2009 Inntekter Tildeling fra KD 2009 55 787 FoU-midler Vitenskapelig utstyr og undervisningsutstyr - Andre inntekter 951 Sum inntekter hovedbevilgning fra KD 56 738 Kostnader Lønns- og personalkostnader 54 285 Driftskostnader 5 193 Investeringer Sum kostnader 59 478 Resultat (2 740) Forventet resultat BFV 2008 2 740 Sum resultat - Øvrig bevilgningsfinansiert virksomhet 2009 Inntekter Bevilging fra NFR 1 591 Andre tildelinger fra KD og øvrige departement/direktorat Sum inntekter (øvrig BFV) 1 591 Kostnader Lønns- og personalkostnader 1 327 Driftskostnader 463 Investeringer Sum kostnader 1 790 Resultat (199) Overførte midler fra 2008 / NFR 30 Sum resultat (169) Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) 2009 Inntekter EU-prosjekter 0 Øvrige prosjekter (angi finansieringskilde) 17 422 Sum inntekter BOA 17 422 Kostnader Lønns- og personalkostnader 8 685 Driftskostnader 8 383 Investeringer - Sum kostnader BOA 17 068 Resultat BOA 354

2 Totalt budsjett 2009 Inntekter: Hovedtildeling KD 56 738 Øvrig BFV 1 591 BOA 17 422 Inntekter totalt 75 751 Kostnader Hovedtildeling KD 59 478 Øvrig BFV 1 790 BOA 17 068 Kostnader totalt 78 336 Overførte midler 2 740 Sum resultat 185 1.1. Kommentarer og forutsetninger for budsjettet 2009 (BFV og BOA) Kommentarer og forutsetninger for budsjettet 2009 (BFV) Avdelingens ramme for 2009 er på kr. 56 738 000. I tillegg får vi overført kr. 2 740 000 i mindreforbruk fra 2008. Dette er i sin helhet bundne midler som består av øremerkede praksismidler, FOU-midler og dr.gradstipend. Reelt sett har avdelingen et merforbruk fordi de bundne midlene i 2008 i realiteten er på 4 363 000, dvs at det reelle merforbruket er på 1 623 000. Dette må dekkes av det enkelte program av tildelingen i 2009 og delvis av avdelingas egenkapital på kr 457 000 som står i balansen. Rammen på 56 738 000 gir et budsjett i balanse, men likevel et budsjett med store utfordringer. Lønnsutgiftene Det er fastsatt en stillingsramme for de ulike programmene. Fordelingen av stillinger er satt på grunnlag av opptakstall av studenter, sett i sammenheng med studenter pr. ansatt og relativ pris pr. student. Tabellen viser blant annet antall studenter pr. ansatt og stillingsrammen pr. program: Enhet Samtlige finansierings kategorier (i årsverk) KD s priser pr SPE (60 sp) Opptakstall studenter Studenter pr. ansatt Stillingsramme innen hovedbevilgning fra KD (i årsverk) Bemannings planer (i årsverk) Overtallige (i årsverk) Avd. 7 0 0 0 7,6 7,6 0 adm PAU 8,5 42000 111 15 7,4 8,3-0,9 PBV 14 29000 225 21 10,7 12,2-1,5 PET 16 42000 180 18 10 9,3 0,7 PFT 12,5 42000 180 18 10 10,1-0,1 PSU 13,6 29000 210 21 10 10,5-0,5 PVE 15,6 36000 216 19 11,4 11,2 0,2 PVES 7,8 4 4,5-0,5 SUM 95 1122 71,1 73,7-2,6

Det er tildelt midler til fast lønn, til de ulike program ut i fra denne stillingsrammen. For de program som har flere lønnende ansatte enn tildelt stillingsramme, vil lønnsutgiftene til disse bli et inntektskrav som må tjenes inn i løpet av året. Dette er illustrert i tabellen nedenfor: Program Stillings ramme innen hovedbevilgning (i årsverk) Antall årsverk lønnet via hovedbevilgning (pr. 23.01.2009) Differanse i stillings rammen Reelle lønnsutgifter Tildelt lønns midler fastlønn Avd.adm 7,6 7,6 0 4 486 341 4 486 341 PAU 7,4 8,25-0,85 4 421 564 3 966 009 PBV 10,7 12,15-1,45 7 486 296 6 592 870 PET 10 9,34 0,66 5 815 716 6 226 677 PFT 10 10,07-0,07 6 315 295 6 271 395 PSU 10 10,55-0,55 6 715 687 6 365 580 PVE 11,4 11,16 0,24 6 764 411 6 909 882 PVES 4,005 4,534-0,529 3 107 695 2 745 108 Intern rekruttering * 71,11 73,65-2,549 43 563 862 3 Inntektskrav -455 555-893 426 410 961-43 900-350 107 145 471-362 587-1 549 143 Rekruttering utenifra * - 3,449-2 105 575 * For at summen 1 549 143 skal være det reelle inntektskravet totalt, må de som har vakanser rekruttere utelukkende fra de program som har for mange. Dette er urealistisk i og med at det etterspørres ofte meget spesifikk kompetanse innenfor de ulike fagfeltene. Hvis vi forutsetter at de program som har for lite folk rekrutterer utenifra, blir inntektskravet for hele avdelingen 2 105 575, og utgjør en overtallighet på -3,449. Det forutsettes altså at programmene tjener inn dette inntektskravet i løpet av året. Sum tildelt lønn på fast lønn er altså 43 563 862, til 71,11 stillinger. B-tilleggene til studielederne kommer i tillegg på 406 000 totalt for avdelinga. Driftsutgiftene Det er også foretatt kraftige kutt i avdelingas driftsutgifter og her er det ikke mye mer å gå på. Dagens lave nivå for driftsutgifter bør betraktes som midlertidig dersom kvaliteten ved utdanningene skal opprettholdes. Arbeidet med effektivisering vil måtte fortsette. Kommentarer og forutsetninger for budsjettet 2009 (BOA) Eksternfinansiert virksomhet har i løpet av 2008 endret betegnelse til Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Inn under Bidragsaktivitet (BA) regnes: Prosjekter uten krav til motytelse eller leveranse o Ofte prosjekter som ikke er fullfinansiert av oppdragsgiver, dvs. AHS går inn med et bidrag fra grunnbevilgningen. Disse prosjekt er ønskelig på grunn av faglig interesse og er forankret i institusjonens strategi. Prosjekter relatert til videreutdanninger, kurs og seminar som er fullfinansiert av deltakeravgift

Inn under oppdragsaktivitet (OA) regnes: Omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester med krav til motytelse Prosjekter/videre- og etterutdanninger som er fullfinansiert og bestilt av en enkelt oppdragsgiver, dvs. at oppdragsgiver skal dekke alle direkte og indirekte kostnader. 4 Til budsjettet I sum inntekter BOA på kr 17.422.000 inngår overførte ubenyttede midler fra 2008 på kr 9.222.000. Midlene fra NFR på kr 1.591.000 er holdt utenfor her. Av den stipulerte omsetning på kr 17.422.000 utgjør NAKU kr 9.952.000. jfr. tabellen nedenfor. Inntekter i 2009 NAKU ANDRE Totalt Overførte midler fra 2008 4 052 000 5 170 000 9 222 000 Inntekter i 2009 5 900 000 2 300 000 8 200 000 Budsjetterte inntekter totalt i 2009 9 952 000 7470 000 17 422 000 Tallene for andre består av videreføring av eksisterende prosjekt med kr 1.235.000 og i tillegg til kr 1.065.000, som er stipulert, ny aktivitet. 2. Omtale av prioriteringer, mål og ambisjonsnivå for de ulike strategiområdene Reduserte budsjetter gir en generell risiko knyttet til måloppnåelsen for alle områdene/indikatorene. 2.1. Strategiområde: Utdanning 2.1.1. Strategiske prioriteringer Strategiske prioriteringer for utdanningsområdet videreføres fra forrige plandokument for perioden 2009-2011, men med en endring når det gjelder mastergradsutdanning, fellesundervisning og økt bruk av IKT i utdanningene. AHS vil prioritere: Videreføring av god inntaks- og studiekvalitet, gjennomføring av og uteksaminering i henhold til aktivitetskrav og opptak, og jevnere kjønnsbalanse blant studentene. Videreføre utvikling og ivareta/beholde førstekompetansen ved programmene i henhold til egen kompetansehevingsplan og NOKUT sine krav. Legge til rette for utvikling av to mastere på avdelingen, i prioritert rekkefølge en master innenfor satsingsområdet Barne- og familieforskning 1 og en master innenfor satsingsområdene Deltakelse/Motorisk atferd. Mastersatsingen er forankret i Avdelingsstyrevedtak 36/08. Fortsette arbeidet for større grad av felles undervisningsopplegg mellom programmene. Det ligger økonomiske føringer til grunn for dette. Samtidig er de faglige perspektivene knyttet til behovet for at studentene lærer tverrfaglighet og samhandlingskompetanse. 1 AHS har søkt om endring av navn/profil til Barne og familieforskning. Navneendringen vil harmonisere med Barne og familietjenesten som brukes i kommunen. Satsingsområdet deltar i høgskolens søknad om SHP midler i 2009 for å kunne utvide forskningsområdet med flere delprosjekter.

Tilrettelegge for økt og bedre bruk av IKT i undervisningssammenheng. Jfr. PVE/AHS sin søknad til departementet om omstillingsmidler for utvikling av studieopplegget med blant annet økt bruk av IKT. 2.1.2. Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet KD-U1.1.1 Antall primærsøkere pr studieplass Det er fortsatt stort spenn mellom programmene når det gjelder antall primærsøkere. Samtlige program unntak fysioterapi har redusert søkning. Antall søkere til ergoterapeut- og audiografutdanningen er fortsatt lav. Et mulig tiltak er henvendelse til Kunnskapsdepartementet og Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning for vurdering av problemstillingen på nasjonalt plan. Selv om programmene ved AHS totalt fortsatt har høyere søkning (3,5) enn HiST sin målsetting (3,1), vil vi fokusere på rekruttering ved gjennomgang av egne hjemmesider og i kontakten med praksisfeltet. KD-U1.1.2 Antall uteksaminerte kandidater Programmene har fortsatt god gjennomføring og høyt antall uteksaminerte sett i forhold til antall studieplasser. Unntaket er audiograf kull 2008 som har for få studenter i forhold til antall studieplasser og aktivitetskravet som nå er 31. KD-U1.2.1 Nye studiepoeng pr egenfinansierte student pr år Programmene har god produksjon av studiepoeng pr student. Produksjonen er i perioder ujevn på grunn av endringer i fagplaner. Avdelingen taper ikke produksjonen, men det er svinginger i produksjonen fra år til år. Reduksjonen i antall studieplasser bidrar totalt sett til nedgang i produksjon av studiepoeng. Tiltak: Avdelingen samarbeider med SFS for å analysere studiepoengsproduksjonen for større forutsigbarhet og planlegging i forhold til budsjettet. HiST-U1.3.1 Prosentvis andel som reiser ut i forhold til gjennomsnittlig årskullstørrelse Avdelingen holder et snitt på ca 10 %. Omfanget er større når vi inkluderer kortere opphold og opphold utenom avtaler. KD-U1.3.2 Antall engelskspråklige studietilbud PVE har et nytt IKT basert tilbud under utvikling. I tillegg må avdelingens tilbud til innreisende studenter om praksisstudier inkluderes. HiST-U1.4.1 Andelen undervisning (%) i bachelorprogrammene som er foretatt av personale med minst førstekompetanse I 2007 var vernepleie og ergoterapi under 20 % andel (delvis oppsummert for 2008). KD-U1.2.2 Studenter pr. undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk Viser til tallene i måltavlas punkt 1.2.2. Antall studenter er basert på undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk pr program som lønnes av KD sin hovedtildeling. 2.1.3. Etablering/avvikling av studietilbud Grunnutdanninger AHS har ingen planer om å avvikle eller etablere nye grunnutdanninger. Videreutdanninger I 2009 tilbyr AHS følgende videreutdanninger som er nye: - Sosialt arbeid og NAV, 15 studiepoeng - Vernepleierfaglige områder, videreutdanning i juss, 15 studiepoeng - Kunnskapsbasert ergoterapi, 5 studiepoeng - Kunnskapsbasert ergoterapi, 5 studiepoeng 5

- Arbeidsdeltakelse. Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, 15 studiepoeng. 6 I samarbeid med ASP - Tverrfaglig videreutdanning i Kommunehelsetjenesten - Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til mastergrad i tverrfaglig helse- og sosialfag Masterstudium Avdelingens mål er å være i gang med en mastersatsing fra studieåret 2010/2011. Ved en slik satsing vil master i barnevern prioriteres først, deretter master innenfor områdene Deltakelse/Motorisk atferd (jfr A-sak 36/08). Strategiske studieplasser Avdelingen anvender strategiske studieplasser i tråd med tildeling. AHS er tildelt 5 SPE til Kommunikasjon med barn og unge (intensjon om tildeling også 2010/2011) 2.1.4. Aktivitetskrav Fire av utdanningene ved avdelingen har aktivitetskrav knyttet til studiene. Samtlige utdanninger har nådd kravet de siste årene. Avdelingen vurderer det slik at fysioterapeut-, ergoterapeut- og vernepleierutdanningen vil nå aktivitetskravet 2009. Audiograf vil ikke nå aktivitetskravet på 31 (aktivitetskravet redusert fra 2009). Pr. i dag har utdanningen 25 studenter i kull 2008. Audiografutdanningen har nå fokusert på rekrutteringsarbeidet gjennom bedre websider og deltakelse på utdanningsmesse. Rekrutteringssituasjonen vil vurderes, og tiltak på kort og på lang sikt skal vurderes (omtales også i 2.1.8). 2.1.5 Finansiering av videreutdanningstilbud AHS legger til grunn at nye videreutdanningstilbud skal holde et faglig nivå som tilfredsstiller masterkrav, og avdelingen arbeider også fortløpende med å endre etablerte videreutdanninger slik at de tilfredsstiller masterkrav. AHS tilbyr i 2009 disse videreutdanningene som tilfredsstiller masterkrav: Videreutdanninger på masternivå Studiepoeng Finansiering Kommunikasjon med barn og unge i en 15 Bevilgning, strategiske plasser vanskelig livssituasjon Bevegelsesvitenskap 15 Bevilgning, strategiske plasser Aktivitetsvitenskap 15 Bevilgning, ramma Sosialt arbeid og NAV 15 Bevilgning, strategiske plasser Habilitering/rehabilitering 60 Bevilgning, ramma Tverrfaglig utdanning i psykososialt 60 Oppdrag arbeid med barn og unge Kunnskapsbasert ergoterapi I 5 Studentbetaling Kunnskapsbasert ergoterapi II 5 Studentbetaling I tillegg tilbyr AHS disse videreutdanningene i 2009: Øvrige videreutdanninger Studie poeng Finansiering Bacheloroppgave audiologi (påbygning for 2-årig 30 Bevilgning, ramma audiologiutdanning) Familie og nettverksarbeid 15 Studentbetaling Boligsosialt arbeid, 3 moduler a 10 studiepoeng 30 Studentbetaling Integrert juss, 1 modul á 20 studiepoeng pluss 6 moduler á 10 80 Studentbetaling IKT-basert mellomlederutdanning, 5 moduler á 6 studiepoeng 30 Studentbetaling

Arbeidsdeltakelse 15 Studentbetaling Vernepleierfaglige områder, videreutdanning i juss 15 Studentbetaling 7. 2.1.6. Kvalitetssystem: Intern evaluering av studieprogram I en situasjon hvor flere av programmene ved AHS har fått redusert antall studieplasser og hvor dette gir økonomiske konsekvenser for samtlige utdanninger, finner ikke avdelingen det hensiktsmessig å foreslå noen av utdanningene for intern evaluering i planperioden. Det er imidlertid relevant å komme tilbake til audiograf (ikke rammeplanstyrt) for intern evaluering ved et senere tidspunkt. 2.1.7 Kvalitetssystem: oppfølging av evalueringer Samtlige program gjennomfører studentevalueringer av undervisningen. Avdelingens kvalitetsutvalg har vedtatt å etablere egen hjemmeside for kvalitetsutvalget på avdelingens intranett (for studenter og for ansatte). Her vil evalueringsprosedyrer, referater og relaterte dokumenter legges ut. Dette vil bedre tilgjengelighet til evalueringer og resultatene. 2.1.8 Øvrige vurderinger knyttet til strategiområde utdanning HiST har et nasjonalt ansvar i forhold til audiografutdanningen, som er landets eneste utdanning på høyere nivå for denne faggruppen. Utdanningen har problemer med rekrutteringen av studenter. Avdelingen/ audiografutdanningen ønsker samarbeid med ledelsen ved HiST i denne saken. Henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) og til Nasjonalt råd for helse- og sosialarbeiderutdanningene for å ta opp problemstillingen med manglende rekruttering, og knytte dette til det nasjonale behovet/samfunnsoppdraget som denne utdanningen har som eneste audiografutdanning i Norge. Alternativ bruk av studieplassene kan være å tilby moduler for audiografer med den tidligere 2-årige grunnutdanningen. Dette vil gi studiepoengproduksjon, men ikke tilfredsstille aktivitetskravet. Et annet alternativ er omdisponering til master/mastergradsmoduler. Avdelingen vil vurdere mulighetene i samarbeid med høgskolens ledelse. I 2009 utnyttes ledig kapasitet ved å tilby bacheloroppgave audiologi (påbygning for 2-årig audiologiutdanning, 30 sp), se punkt 2.1.5. Økt internasjonal aktivitet når det gjelder student- og fagpersonaleutveksling, deltakelse i internasjonale nettverk og i internasjonale FoU-program. Det er et mål for avdelingen å opprettholde og vedlikeholde aktiviteten og samarbeidsavtalene i større grad enn å øke omfanget i nærmeste framtid. På grunn av svært små midler til mobilitet er det stor risiko for at dette målet ikke nås i 2009. AHS har startet utredningsarbeidet innenfor avdelingen om felles undervisning i medisinske/ naturvitenskaplige emner. ASP og AMMT vil inviteres til involvering. AHS ivaretar sammen med ASP og AMMT felles forpliktelser hva gjelder utvikling av praksisfeltet gjennom prosjektsøknader om praksismidler. 3.1 Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid 3.2.1. Strategiske prioriteringer AHS har tre satsingsområder innenfor FoU-området: Barne- og familieforskning, strategiske satsingsområde HiST Motorisk atferd

Deltakelse 8 AHS konsentrerer FoU-innsatsen innenfor satsingsområdene og vil prioritere: Å bli partner i nasjonalt ledende forskermiljøer innenfor områdene Barne- og familieforskning, Motorisk atferd og Deltakelse. Å skape sammenheng mellom FoU, bachelorutdanning og videre-/masterutdanning. Forskningen skal anvendes i undervisning og veiledning både i bachelorutdanning og videre- /masterutdanning. Å kvalifisere professorer blant egne ansatte Å øke andelen førsteamanuenser med tanke på forestående generasjonsskifte FoU-virksomheten og BOA-virksomheten er til dels sammenfallende, og AHS vil styre og utvikle FoU/BOA i en helhetlig sammenheng. Som et ledd i dette har avdelingsstyret vedtatt nedleggelse av PVES (Program for videreutdanning, eksternfinansiert virksomhet og strategisk FoU) og gitt føringer for en klarere forankring av FoU/BOA i det enkelte studieprogrammet (Asak 02/09). Omleggingen skal sikre en bedre sammenheng mellom FOU og bachelor- og videre- /masterutdanninger. Samtidig skal tverrfaglighet og samordning sikres gjennom at FoU og videreutdanninger blir gitt økt og systematisk oppmerksomhet i avdelingens ledermøter, og en FoU-leder skal koordinere avdelingens arbeid på området. 3.2.2 Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet Måltavlas 2.1.1 Totalt antall publikasjonspoeng nivå 1 og nivå 2 AHS opprettholder resultatmålet i måltavla. Det legges opp til at rapportering av tildelt FoU-tid bla a skal inneholde publisering. Det blir også lagt til rette for innsats i satsingsområdene med sammenhengende FoU-tid, for å oppnå resultater som kan gi publisering. Måltavlas 2.1.2. Antall doktorgradsavhandlinger, 2.1.6 Antall FoU-årsverk utført av stipendiater og 2.2.1 Netto gjennomføringstid for tilsatte i doktorgradsstipend AHS forventer åtte doktoravhandlinger i løpet av 2009 2. Stipendiatene ved AHS er tilknyttet store prosjekt på avdelingens satsingsområder. Gjennomføringstiden sikres ved at det inngås arbeidsavtaler i tråd med Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialkandidat. Stipendiatene har bi-veileder som er knyttet til satsingsområdene. AHS har som målsetning å tilrettelegge slik at stipendiatene gjennomfører på normert tid, i gjennomsnitt 3,5 år. Måltavlas 2.1.3 NFR - tildelinger og 2.1.4 EU-tildelinger. AHS prioriterer innsats i forhold til søknadsskriving. For å legge forholdene bedre til rette og oppnå effektiv bruk av FoU-ressursene, er det gjennomført et utviklingsarbeid om organiseringen av FoU/EFV, A-sak 02/09 (se 3.2.1). FoU - miljøene ved AHS deltar i konkurransen om NFRmidler og EU midler når det er relevante programutlysninger 3. Måltavlas 2.1.5 Andelen faglige årsverk (eksl stipendiater) til FoU AHS har som målsetning at 25 % av faglige årsverk skal brukes inn mot FoU virksomhet, hovedsakelig knyttet til avdelingens satsingsområder. FoU-ressursen forvaltes på studieprogramnivå. En ny stillingsinstruks for studielederne på HiST med tydeliggjøring av ansvaret for FoU vil muliggjøre en bedre styring og kontroll på dette området. 2 Sissel Alsaker, Eva Magnus, Jorun Bjordal, Randi Juul, Anne Moe, Wenche K. Malmedal, Jon Øygarden og Karl J. Johansen, Vigdis Schnell Husby 3 Monica Lillefjell, Wenche Malmedal og Kjersti Vik, Anki Stensdotter, Ragnhild Collin-Hansen, Inge Kvaran, Oddmar Iversen

3.2.3 Mål for høgskolens strategiske satsingsområder AHS har ansvaret for høgskolens strategiske satsingsområde Barne og familieforskning. Hovedmålet for satsingsområdet er FoU virksomhet som skal gi grunnlag for masterutdanning og Ph.d kurs ved AHS. 3.2.4 De avdelingsvise FoU- satsingene AHS har to satsingsområder på avdelingsnivå, Motorisk atferd og Deltakelse. Hovedmålsettingen for avdelingens satsingsområder er FoU- virksomhet som skal gi grunnlag for masterutdanning og Ph.d kurs ved avdelingen. Senter for helsefremmende forskning AHS deltar i høgskolens samarbeid med NTNU om senter for helsefremmende forskning. Det nasjonale prosjektet HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) Det nasjonale prosjektet HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) er et nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det nasjonale prosjektet består av fire prosjekter, hvorav ett er tildelt NTNU. Prosjektperioden er 2006-2011. HUSK inngår som ett av flere samfunnsoppdrag høgskolen deltar i. Det er et mål for avdelingen at flere ansatte kan delta i HUSK arbeidet gjennom søknader om midler. Eksterne medarbeidere i HUSK kan utgjøre en framtidig rekrutteringsbase for faglig tilsatte til avdelingens sosionomutdanning. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) NAKU er etablert som en selvstendig enhet ved AHS. NAKU skal evalueres i 2009/2010. NAKU har et nasjonalt nedslagsfelt og er lagt til AHS ut fra blant annet faglige vurderinger. NAKU s tilknytning til HiST/AHS skal sikre at NAKU får tilgang på den fremste kompetansen HiST er i besittelse av innen IKT-basert kompetanse- og fagformidling, kunnskap om organisering og ledelse innen offentlig sektor, fagtradisjoner innen kommunale psykiatriske helsetjenester, fagutvikling i kommunal sektor basert på erfaringene fra "universitetssykehjemprosjektet", kunnskap fra satsingsområdet deltakelse, og fra forsknings- og fagmiljøet ved vernepleierutdanningen. NAKU og Program for vernepleierutdanning arbeider aktivt for å få til en gjensidig faglig utnyttelse av denne samlokaliseringen. Arbeidet videreføres i 2009. 3.2.5 Ph.D stipendiater og forfatteradresser AHS legger til rette for at stipendiater publiserer og at de benytter HiST som publiseringsadresse, (viser for øvrig til samarbeidsavtale mellom institusjonene om publisering). 3.2.6 Øvrige vurderinger knyttet til strategiområdet FoU Avdelingen har lagt til rette for fortsatt engasjement av professor II/dosent II tilknyttet hvert av satsingsområdene. FoU/BOA-virksomheten på AHS er voksende og utgjør en vesentlig andel av avdelingens totale virksomhet. Avdelingen erfarer at HiST i liten grad har strukturer som ivaretar denne virksomheten i dag, og forutsetter at slike kommer på plass for å understøtte en videre utvikling på området. Dette er konkretisert under 3.2.1 når det gjelder avdelingens rolle. 9 4.1 Strategiområde: Samfunnsoppdraget 4.2.1 Strategiske prioriteringer

AHS setter FoU- og BOA-virksomhet i en helhetlig sammenheng med utviklingen av utdanningstilbudet og innretter virksomheten for å utvikle sin rolle i samfunnet: 10 Gjennom forskning og formidling være bidragsyter/premissleverandør til sentrale myndigheters utvikling av velferdsreformer i Norge. Gjennom utviklingsarbeid være partner for sentrale myndigheter og praksisfeltet i utviklingen av velferdstjenester i regionen. Gjennom utdanningstilbud være ledende tilbyder av velferdsutdanninger i regionen og foretrukket partner for praksisfeltet. 4.2.2. Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet 4.2.3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) 4.2.4 innovasjon og regional utvikling AHS har i dag utviklingsprosjekter av ulike typer og størrelser, både i samarbeid med sentrale myndigheter og regionale aktører, og prosjektene dekker et bredt spekter av tema. BOA på avdelingen utgjør en stor andel av HiSTs samlede BOA. For hele HiST var BOA på 31 millioner kroner i 2007, og AHS var den avdelingen som hadde høyest omsetning på BOA: 9,1 millioner, dvs at AHS hadde 29 % av hele HiST-omsetningen. Dette utgjør 15 % av AHS-bevilgningen, noe som tilsvarer målet i strategisk plan for 2010 (min 15 % av bevilgningen). AHS økte omfanget av BOA virksomheten også i 2008 (se måltavla 3.2.2). AHS prioriterer en fortsatt økning av BOA, og vil legge til rette for dette. I forbindelse med omorganiseringen av FoU/BOA-virksomheten (se pkt 3.2.1) vil avdelingen etablere systemer/rutiner for faglig prioritering innenfor BOA-området, og avdelingen vil internt og i samarbeid med HA arbeide for å etablere/utvikle effektive systemer/rutiner for området. Som nevnt under pkt 3.2.3 erfarer AHS at HiST i liten grad har strukturer som understøtter Fou/BOA-virksomhet, som er rettet inn mot utvikling og gjennomføring av prosjekter i samarbeid med andre. Vi vil her peke på to forhold: Behov for organisering, systemer og ressursallokering som bygger opp under slik virksomhet ved HiST. Behov for konkret støtte fra virksomhetsnivået for å ivareta formelle funksjoner/krav ved søknadsskriving og økonomistyring av prosjekter. Ad indikatorene 3.1.2 og 3.3.3: Resultatmål justeres ned. Avdelingen må avklare om det underrapporteres på disse to indikatorene, samt sørge for registrering av den faktiske aktiviteten. 4.3.1 Øvrige vurderinger knyttet til strategiområde samfunnet Studentprosjekter i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Det gjennomføres mange studentprosjekter ved AHS i dag. Ikke alle fanges opp i måltavla, ettersom definisjonen der er noe snever: Studentprosjekter gjennomføres ofte i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere: Prosjektperioder hvor studentene i stor grad samarbeider med eksterne partnere, nasjonalt og internasjonalt. Prosjekter knyttet til gjennomføringen av bacheloroppgaven. Nattergalen: Et prosjekt hvor barnevernspedagog- og sosionomstudenter er mentorer for barn med minoritetsbakgrunn i Trondheim kommune. EiT (Eksperter i team) bidrar i 2009 til økt omfang av studentprosjekter i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. EiT er av økonomiske grunner nedlagt fra 31.3.09.

5.1 Strategiområde: Effektiv organisasjon 11 5.2.1 Strategiske prioriteringer Viktig strategisk utfordring for AHS er å drive avdelingen innenfor økonomisk ramme. Et utvalg som skal utrede effektiviseringsmuligheter innenfor deler av faglig virksomhet er nedsatt og i gang med arbeidet. Avdelingen har revidert strategiske dokumenter som bemanningsplan og kompetansehevingsplan for 2009. 5.2.2 Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet Tiltakene er i korte trekk å avvikle midlertidige tilsettingsforhold, bruke vikar i minst mulig grad ved ulike typer fravær, foreta så få nytilsettinger som mulig/forsvarlig ved ulike typer naturlig avgang, redusere undervisningstilbudet, samkjøre undervisning for flere utdanninger, øke antallet studenter i basisgrupper, gjøre vurderingsformene rimeligere og rent generelt bruke mindre penger på reiser, utstyr etc. Fagplanene ved enkelte program endres med tanke på tilpassing til økonomisk ramme. I likhet med andre tiltak skal dette bidra til økt måloppnåelse innen området effektiv organisasjon, men utgjør en risiko innenfor området utdanning i forhold til studiekvalitet. 5.2.3 Utvikling i indikatorer for avdelingens bevilgninger Avdelingen har ikke maktet å redusere driftskostnadene (lønnskostnadene) i samme takt som antall studieplasser (inntekter) blir redusert. Arbeidet med dette videreføres i 2009. 5.2.4 Avgang/nyrekruttering Utover alders- og uførepensjon er det liten grad av avgang ved avdelingen. Pensjonsalder i staten er 67 år med mulighet for å tre av ved fylte 62 år (Avtalefestet pensjonsordning; AFP). For arbeidstakere som ønsker det er det mulig å stå i arbeidet til fylte 70 år. Alderssammensetning ved AHS innen utgangen av år 2011: + 70 år: 1 person + 67 år: 11 personer + 65 år: 18 personer + 62 år: 30 personer I løpet av 2007/08 tilbød og gjennomførte avdelingen samtaler med personer som ville passere 62 år innen utgangen av 2008. Dette utgjorde 17 av totalt 122 tilsatte høsten 2007. Samtalene avdekket at det kun er en person som med sikkerhet planlegger å gå av grunnet alderspensjon eller avtalefestet pensjon i 2009. Status er ikke endret per februar 2009. Dette medfører at det ikke vurderes å være et vesentlig behov knyttet til nyrekruttering i 2009. Den økonomiske situasjonen ved avdelingen tilsier at utfasing av midlertidig tilsatte og alderspensjonister må bli større enn innfasing av nytilsatte. Sårbarhet i forhold til avgang og nyrekruttering vurderes å være lav for de fleste utdanningene. Innenfor enkelte av helse- og sosialfagene vurderes mulighetene for å nyrekruttere medarbeidere med riktig kompetanse som gode. AHS er en attraktiv arbeidsgiver, og avdelingen mottar stadig henvendelser fra personer med relevant høyere utdanning som ønsker seg jobb ved avdelingen. Dette gjelder særlig PBV og PSU, som har mange tilsatte som nærmer seg pensjonsalder. Ved PFT og PET er det relativt få med høy alder og kompetansekravene er godt ivaretatt. Enkelte program vil ha større vansker med å rekruttere eksterne med høyere utdanning. Dette gjelder for eksempel PVE og PAU. Mest sårbar for avgang er PAU. Det er i liten grad tilgjengelig kompetanse på lektornivå og oppover innen audiologifagene på landsbasis. Ved avdelingens satsingsområder er det 8 nytilsatte stipendiater. Det er dermed godt grunnlag for å rekruttere kommende førstekompetanse til satsingsområdene på sikt. Sårbarheten er størst i forhold til å utvikle, rekruttere og beholde professorer og dosenter som knyttes til

satsingsområdene. Dette grunnet både tilgjengelig toppkompetanse i markedet og avdelingens økonomiske situasjon. 12 Beredskapsplan i forbindelse med fagmiljøenes sårbarhet Ved PVE og PAU satses det i stor grad på intern kompetanseheving. For PAU er intern kompetanseheving reelt sett det eneste alternativet. Avgangen av personale med alderspensjon åpner på sikt noen muligheter for å rekruttere personale med førstekompetanse. Avdelingens kompetansehevingsplan bør derfor også legges til grunn ved personalplanlegging og rekruttering. I tillegg er det behov for en vurdering av hvilken fagkompetanse det er behov for på de ulike utdanningene. Denne vurderingen kan best ivaretas av studielederne på programmene. Ved tildeling av doktorgradsstipend og nyrekruttering i stipendiatstillinger må avdelingen tenke på investering i kompetanse i et langsiktig perspektiv. Avdelingen vil derfor fortrinnsvis prioritere søkere som man vurderer har mange år foran seg i virksomheten. For å sikre professor/dosent kompetanse ved satsingsområdene satses det primært på intern kompetanseheving fremfor ekstern rekruttering de nærmeste par årene. Det må derfor tilrettelegges slik at tilsatte som er i professorkvalifiseringsforløp sikres best mulig arbeidsbetingelser, både med hensyn til organisering av FoU-virksomheten ved avdelingen og til administrativ støtte. Samtidig er avdelingens tre professor/dosent II-stillinger forlenget til ut 2011. Dette for å bygge opp fagmiljøene og utvikle det faglige nettverket med tanke på framtidig rekruttering av professorkompetanse. 5.2.5 Sykefravær RI-nr Resultatindikatorer 2004 2005 2006 2007 2008 2009 HiST-EO 4.2.3 Sykefravær Korttid Langtid Mål 1,20 % 1,00 % 1,00 % Resultat 0,80 % 0,60 % 1,20 % 1,20 % 3,10 % Mål 4,50 % 4,50 % 4,50 % Resultat 4,90 % 4,40 % 7,00 % 4,00 % 5,00 % Måltall for langtidssykefravær (sammenhengende fravær mer enn 16 arbeidsdager) ved AHS settes til 4,5 %. Måltall for korttidssykefravær settes til 1 %, inkl egenmeldt fravær. Totalt blir dette 5,5 %. I 2008 var langtidssykefraværet 5 % og korttidssykefraværet 3,1 %. Sykefraværet ved AHS har en negativ utvikling jfr tabell ovenfor. Spørsmålet blir om dette er en reell økning, eller om det skyldes andre faktorer. Antakelig er det en kombinasjon. Det er første gang det benyttes data fra SAP til denne statistikkberegning. Dette kan forårsake et skift oppover i nivå da vi nå har en bedre registrering av det faktiske sykefraværet. Det antas imidlertid at det fortsatt er en underrapportering av egenmeldinger fra tilsatte i vitenskapelige stillinger. Fra og med 2009 antas det at datakvaliteten gradvis blir bedre grunnet obligatorisk tidsregistrering også blant faglige. Dette kan føre til en økning i rapportert korttidssykefravær som ikke nødvendigvis innebærer en reell økning. Avdelingen er i en presset økonomisk situasjon og er i en omstillingsprosess. Dette utgjør en risiko for det psykososiale arbeidsmiljøet, som igjen kan påvirke sykefraværet. Tiltak for å forebygge sykefravær som følge av den foreliggende omstillingsprosessen: Ledelsen ved avdelingen vil arbeide tett sammen med de tillitsvalgte og høgskoleadministrasjonen for å unngå unødige psykososiale belastninger blant de ansatte. Ryddige prosesser som er i tråd med avtaleverket, og god informasjon til ansatte vil være viktige elementer.

Reduksjon i sykefravær for øvrig skal primært oppnås ved å fokusere på tiltak som fremmer trivsel og god helse, og dermed forebygger sykefravær. Faktorer som kan påvirke arbeidsmiljøet kan være passe jobbkrav, tilstrekkelig klare rolleforventninger, kontroll i arbeidet, positive utfordringer i arbeidet, godt sosialt samspill og god ledelse. I tillegg til lederes daglige kontakt med medarbeidere og mer systematiske medarbeidersamtaler, vises det til medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2007 og handlingsplaner som følge av denne. Øvrige tiltak på avdelingsnivå: Tettere oppfølging av den enkelte sykemeldte arbeidstaker. Personalmedarbeiderne ved avdelingen kurses fortløpende i forebygging og oppfølging av sykefravær. Kunnskap formidles videre til programansvarlige. På virksomhetsnivå vises det til IA-avtalen og tiltak i tilknytning til den, herunder samarbeid med NAV for å få økt kunnskap om årsaker til sykefraværet, slik at det kan settes inn mer målrettede tiltak for å redusere sykefraværet. Programansvarlige er blitt tilbudt kurs i forebyggings- og oppfølgingsarbeid i regi av NAV. Det vises også til igangsatte lederutviklingsprogrammer hvor alle ledere i virksomheten deltar. 5.2.6 Arealeffektivisering Avdelingen har tidvis en anstrengt romsituasjon, og vi har vært nødt til å låne undervisningsrom ved andre avdelinger. Vi har pr. i dag 3-4 ledige kontorer. Disse ble holdt ledige i påvente av at BUS eventuelt skulle etablere seg ved AHS. Det ble det ikke noe av. Nå holdes kontorene ledige med tanke på kunne tilby plass til andre aktiviteter. AHS ønsker å kunne tilby lokale til virksomhet/miljøer som vi vil ha nytte av samlokalisering eller faglig samarbeid med, som deler av Senter for helsefremmende forskning, HiST sitt sentrale Opptaks- og internasjonaliseringskontor eller andre relevante miljøer. AHS har i 2008 etablert nytt system for romfordeling. Videreføres i 2009. 5.2.7 Øvrige vurderinger knyttet til strategiområde effektiv organisasjon For å oppnå en effektiv organisasjon i betydningen en organisasjon med sunn økonomi er det nødvendig å ta utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende økonomiske ramme og tilpasse virksomheten til denne. Man kan ikke gjøre det motsatt, dvs ta utgangspunkt i en behovsbeskrivelse. Man må samtidig arbeide for å utvide denne ramma, og man må forsøke å estimere hvordan ramma vil utvikle seg framover. Avdelingen fokuserer på dette arbeidet i 2009. Helt avgjørende og ressursbesparende redskap i dette arbeidet er at avdelingen har tilgang til god ledelsesinformasjon basert på korrekte og relevante data og gode analyseredskap/kompetanse. Slik kompetanse/informasjon er en forutsetning for avdelingenes budsjettering og plan- og rapporteringsarbeid. Avdelingen vil anbefale at slik kompetanse etableres på tvers av avdelingene, ved at avdelingenes og seksjonenes administrative fagpersoner tilbys kompetanseutvikling som svarer på disse behovene. Knyttet til området effektiv organisasjon ser vi fortsatt behovet for en smidigere og mindre ressurskrevende plan- og rapporteringsprosess fra avdelingsnivå til virksomhetsnivået. Prosessene er smidigere enn tidligere, men fortsatt kan bedre samordning av prosessene bidra konstruktivt. 13