Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel Dato: 2014-10-08
1 1 Innhold 2 Bakgrunn... 2 3 Regionalisering og sentralisering... 3 3.1 Demografi og befolkningsprognoser... 4 3.2 Bosetting, sysselsetting og pendling... 6 4 Klima og miljø... 8 5 Levekår, folkehelse og utdanning...10 5.1 Utdanning...10 5.2 Helse og velferd...12 5.3 Likestilling og kultur...12 5.4 Annen statistikk...13 6 Oppsummering...14
2 2 BAKGRUNN har i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel valgt å utarbeide et eget dokument med statistikk og analyser. En begrunnelse for det er at kommunen ønsker et kort og konsist dokument som forteller noe om hva som skal gjøres (en plan), mens det som ligger til grunn for de prioriteringer og valg som gjøres ligger ved. I dette dokumentet tas det opp demografi og befolkningsutvikling, bosetting og sysselsetting, arealøkonomisering, klima og miljø og levekår og folkehelse. Dette er viktige punkter som ligger til grunn for kommuneplanen. Denne bygger igjen på allerede innsamlet data fra utarbeidelse av ulike sektorplaner de siste årene, mens resten er hentet fra blant annet Statistikk- og analyseportal for Agder, SSB og Folkehelseinstituttet. I en slik overordnet presentasjon av nåsituasjonen og forventinger til fremtiden vil det ikke være plass til alle detaljene. Til ytterlige detaljer henvises det derfor til sektorplanene som er utarbeidet av kommunen. Dette er tilgjengelig i digitalt format via klikkbare linker i selve planen. Det er også gitt en oversikt nederst i dette dokumentet. Tidlig innsats, utdanning og stedsutvikling er et gjennomgangstema i planen. Planen bygger på
3 3 REGIONALISERING OG SENTRALISERING Det forventes en betydelig befolkningsvekst i større byer og byområder i årene som kommer, mens mindre og mer usentrale steder vil kunne fortsette å oppleve liten vekst og i mange tilfeller nedgang. Utvikling av interkommunalt samarbeid, regionalt samarbeid og eventuelt kommunesammenslåing blir stadig viktigere når kommunenes ansvar utvides og blir mer komplisert. Per 1.1.2014 er det 428 kommuner i Norge. Kommunene varierer betydelig i både befolkning og størrelse. Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. De 100 største kommunene utgjør omtrent 75 prosent av befolkningen. Rangert etter antall innbyggere har mediankommunen 4 661 innbyggere. De norske kommunene er generalistkommuner. Dette innebærer at alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til innbyggerne, planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, oppgavene som myndighetsutøver og ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig. Dette byr også på store utfordringer for som nettopp har passert 5000 innbyggere. Det er derfor etablert et samarbeid som er tenkt utviklet videre både innen Knutepunkt Sørlandet og med nabokommuner som for eks. Lillesand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om nye oppgaver til kommunene våren 2015. Målet med kommunereformen er å sikre gode velferdstjenester til oss alle: Gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernstjenester, rusavhengige, mennesket med psykiske helseutfordringer, de som faller utenfor, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier han. Utgangspunktet er at de lokale prosessene er viktigst, en god kommunereform bygger på gode lokale løsninger, sier Sanner. Regjeringen vil overføre flere oppgaver til større og mer robuste kommuner. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og dermed økt lokalt selvstyre, sier Sanner.
4 3.1 Demografi og befolkningsprognoser Figuren nedenfor viser veksten i befolkningen fordelt på menn og kvinner frem til i dag. Birkenes har hatt en jevn vekst i befolkningen og hadde per 1. januar 2014 4993 innbyggere. Kommunen har etter dette passert 5000 innbyggere og befolkningsveksten har tiltatt de siste årene og i snitt vært på rundt 1,5 %. Det vil si at Birkenes er blant de Agderkommunene som de siste årene har høyest befolkningstilvekst. Befolkningens aldersmessige sammensetning er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. Denne viser at gruppen 0-5 år og 5-19 år ligger langt over landsnittet. Befolkningsframskrivinger viser imidlertid at disse gruppenes andel av befolkningen vil ikke øke fremover. De vil likevel ligge over landsnittet både i 2020 og 2040. Den største veksten kommer som ellers i landet, i gruppene 67-79 og over 80 år, spesielt etter 2020. Samtidig er ikke andelen i yrkesaktiv alder like mye fallende som i mange andre kommuner. På den annen side er det mye som tyder på at andelen eldre over 80 år vil være betydelig større enn i dag. Det er også denne befolkningsgruppen som vil ha størst behov for oppfølging og kommunens tjenester for eldre bør innrettes med dette som bakgrunn. 2014 2020 2030 2040 0-5 år 449 484 562 585 6-15 år 708 835 987 1074 16-66 år 3210 3446 4074 4532 67 år eller eldre 626 767 917 1138 Totalt 4993 5532 6540 7329 Fremskrevet befolkning i Birkenes fordelt på alder.
5 Antall alderspensjonister i forhold til sysselsatte ventes å endre etterspørsel etter varer og tjenester i samfunnet og vil tvinge fram effektivisering av tjenestetilbudene. Utfordringene forsterkes ved at det er en generell tendens til at flere personer i arbeidsfør alder blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Å være uten arbeid har også følger for egne levekår og behov for tjenester. Figuren viser personer i og utenfor arbeidsfør alder i dag og i 2040. Det vil i følge framskrivinger være behov for en nær dobling av årsverk i tjenesteyting i kommunen. Den største andelen vil komme innenfor institusjons- og hjemmetjenester. Spørsmålet er om det er realistisk med en slik økning. Gjennom et godt planarbeid hvor det legges til rette innenfor den fysiske planleggingen kan noe av behovet for økte tjenester dekkes inn. Det forutsetter en helhetlig tenkning rundt plassering av offentlige tjenester, sentrumsfunksjoner, boligtyper, bosteder og infrastruktur. Figuren viser økningen i behovet for antall årsverk i viktige kommunale tjenester.
6 Av dette ser vi at andelen som vil være mottakere av institusjons- og hjemmetjenester vil bli nærmere doblet, mens befolkningen generelt bare vil øke med opp mot 50 %. 3.2 Bosetting, sysselsetting og pendling Nye boliger 80 70 60 50 40 30 20 10 0 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 Nye boliger Figuren (over) fra SSB viser nye boliger i kommunen siden 2000. Det var en kraftig oppgang før 2008 og en kraftig nedgang i et par år etter. Dette kom sannsynligvis av etterdønninger etter den finansielle uroen kombinert med at flere leilighetsbygg/mindre boenheter sto ferdige rundt den tiden. Trenden er imidlertid entydig: det bygges stadig flere boliger i Birkenes og det vil sannsynligvis være et økt behov for nye boligtomter. De siste årene er det fleste igangsatt og ferdigstilt i Ospekollen, Kleivstykket og Natveitåsen. Boligbyggingen de siste 5 årene har doblet seg i forhold de foregående 5 år fra 2001-2006. er en kommune hvor eneboligene, inkludert eneboliger med hybelleilighet, er dominerende. Birkenes er en kommune som ligger i en slik avstand til Kristiansand at det for mange er attraktivt å bosette seg her for å oppfylle ønske om eget hus og hage. I 2013 var nærmere 70 % av fullførte boliger eneboliger, og dette har tatt seg opp noe, sannsynligvis noe på grunn av god tilgang til eneboligtomter. Samtidig ser vi over tid en fallende tendens hvor flere og flere boliger bygges som for eksempel leiligheter eller
7 rekkehus. Mens fullførte eneboliger i 2003 var på over 80 % var det i snitt de siste 5 årene på 59 %. Det er i Birkenes marked både for eneboliger, men i en tid hvor det er en forventet eldrebølge bør kommunen også legge til rette for økt andel leiligheter og flermannsboliger i sentrumsnære områder. Dersom en ser bort fra mindre felt lengre unna sentrum, ligger kommunens tomtereserver i hovedsak i Natveitåsen. Her er det en gjenværende reserve på ca. 35 eneboligtomter og ca. 30 boenheter i rekkehus, totalt ca. 65 boenheter. Dette er ledige tomter som ikke er byggemeldt. Med den utbyggingstakt som har vært de siste årene, vil det være mangel på ledige sentrumsnære boligtomter om kort tid. Det er derfor et stort behov for å starte arbeid med områderegulering av nye sentrumsnære boligområder der behovet for videre barnehage- og skoleutbygging må belyses i parallelle planprosesser. Arealdelen av gjeldende kommuneplan peker på at det må gjennomføres en helhetstenkning som grunnlag for valg av strategisk viktige utbyggingsområder nær Birkeland sentrum. Det er stilt krav om å løse infrastruktur for følgende områder. - Haugelia - Rødlende - Ugland, Østre Mollestad I forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan har kommunen satt i gang et arbeid for å få gjennomført en analyse av mulighetene for utbygging av sentrumsnære boligområder. I dette skal det vurderes: Avstand til Birkenes sentrum Utbyggingsområdets kvaliteter ift lys, solforhold, topografi og natur Avstand til eksisterende skoleområde på Valstrand og barnehager Lokalisering ift videre utbygging av Birkeneskolen og Birkenesbarnehager Muligheter til å ivareta trafikksikre gang/sykkelveger til sentrum og skole Krav til ny teknisk infrastruktur, atkomstforhold mm; kostnader og løsninger Størrelse på egnet utbyggingsområde, mulige utbyggingsfaser og utbyggingsøkonomi Mulighet for samarbeid med aktuelle grunneiere Rapporten forventes ferdigstilt før oppstart av kommuneplanens arealdel. År 2008 2009 2010 2011 2012 % av yrkesaktive 49,20 52,01 51,38 51,41 52,03 Tabellen viser andelen av yrkesaktive som pendler ut av kommunen frem til Tallene 2012. her viser at kommunen har en stor andel personer som pendler ut av kommunen for å arbeide. Disse tallene har, til tross for en svært stor befolkningsøkning i kommunen holdt seg relativt stabil frem til 2012. Det er interessant fordi det sannsynligvis forteller oss at kommunen de siste årene ikke bare har fått tilflyttere som alle pendler ut for å få jobb. Selv om over halvparten av de yrkesaktive pendler ut av kommunen har ikke Birkenes i enda større grad blitt en «soveby». Det har også vært mulig for yrkesaktive å få jobb i Birkenes. Befolkningen har i samme periode økt med 6,6 %. Det skal legges til at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner. For eksempel viser sysselsettingstallene for de siste årene at det er en svak økning i arbeidsledige fra 2009.
8 4 KLIMA OG MILJØ Klimagassutslipp samlet i Norge siden 1990. Det viser en liten nedgang, først og fremst som følge av at gasskraftverkene har vært i mindre bruk de siste 4 årene (miljostatus.no). Klima- og miljøendringene ventes å medføre store, globale utfordringer i framtida. Birkenes kommune må i sin vurdering av videre utbygging også vurdere hva klimatiske endringer vil ha å si for bosettingen. Tabellen viser antall passasjerkilometer per innbygger/dag (miljostatus.no) Tabellen over viser at en stor del av transporten i dag foregår med personbil. I takt med velstandsøkning har også bilkjøringen økt. Vi reiser oftere, vi reiser lenger, og vi er færre personer i bilen. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp per km for bilparken blir derfor
9 "spist opp" av våre endrede reisevaner. Utfordringen for er å gjennom kommuneplanlegging legge til rette for at flere velger å benytte seg av alternativer for å redusere bruk av personbiler. skal som alle andre kommuner følge opp de nasjonale utslippsmålene og redusere utslipp av klimagasser (inkluderer for eksempel CO2, metan, lystgass og fluorgasser). Middeltemperaturen siden 1900 viser en stigende trend (miljostatus.no). Det er et nasjonalt mål å redusere utslipp av klimagasser. Kommunene skal redusere energiforbruket, øke andelen fornybar energi og skape grunnlag for klimavennlige lokalsamfunn ved å legge til rette for at innbyggerne selv kan gjøre klima- og miljøvennlige valg. Kommunenes beredskapsarbeid, planlegging og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er viktig for å begrense konsekvensene av klimaendringene som forventes å komme. Kommunene har også en viktig rolle i holdningsskapende arbeid, blant annet som skoleeiere. vil bli påvirket av de globale klimaendringene. Økte temperaturer globalt i hav og luft vil sannsynligvis føre til mer luftfuktighet inn over Norge og økt nedbør. Særlig er det ventet økt ekstremvær. Dette vil gi føringer, ikke bare for fremtidig arealutnyttelse, men også knyttet til hvordan kommunen ivaretar innbyggernes velferd. Økt ekstremvær vil kunne endre risikoen i enkelte områder. Der det i dag ikke er noe problem å bosette seg, drive næring eller anlegge veger kan i fremtiden være risikoområder. Økt nedbygging føre til oversvømmelser og ras da vannet som tidligere i stor grad ble fanget opp i myrdrag og våtområder i større grad må videreføres til større vann/vassdrag.
10 5 LEVEKÅR, FOLKEHELSE OG UTDANNING Den store endringen i alderssammensetningen med en økende andel eldre vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, bosteder og infrastruktur i tettsteder og byer. Helseeksperter har erkjent at det bare er 10 % av folkehelsa som helsevesenet er i stand til å gjøre noe med. Resten avgjøres av andre faktorer som blant annet arealplaner og byutvikling der vårt miljø skapes og utformes. Her er tilrettelegging for gode møteplasser og bomiljøer med et størst mulig mangfold av aktiviteter og tilbud i nærmiljøet. Tilrettelegging for friluftsliv, lek, rekreasjon og økt fysisk aktivitet kan forebygge helseplager og sykdom i befolkningen. På mange områder skjer det mye positivt i kommunen. Det er blant annet vekst i befolkningen og det er høyere andel barn og barnefamilier enn i andre kommuner. Dette gir en positiv tilvekst. Samtidig har kommunen noen utfordringer knyttet til levekår. I Folkehelseinstituttets siste folkehelsebarometer oppdatert oktober 2013 ser vi at kommunen skårer under landsgjennomsnittet på 1 av 2 indikatorer. Levekår Birkenes Norge Vgs eller høyere utdanning, 30-39 år, prosent 82 % 83 % Frafall videregående skole 29 % 25 % Trivsel på skolen, 10. klasse 78 % 84 % Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år, prosent 9,1 % 9,5 % Inntektsulikhet, P90/P10 2,3 2,7 Arbeidsledige, 15-29 år, prosent 2,4 % 2,2 % Uføretrygdede, 18-44 år, prosent 5,1 % 2,5 % Psykiske lidelser,legemiddelbrukere 145 131 per 1000 Barn av enslige forsørgere, prosent 12 % 16 % Tabellen over er tatt ut av Folkehelseinstituttets folkehelsebarometer for Birkenes sist oppdatert oktober 2013. Folkehelsebarometeret viser at kommunen i flere tilfeller er i bunnsjiktet sett i forhold til andre kommuner i Aust-Agder. Noe av det mest foruroligende innenfor dette feltet er at kommunen har en svært høy andel uføretrygdede under 45 år enn landet for øvrig. Dette er alvorlig med tanke på verdiskapningen og den generelle folkehelsen. Dette er en utfordring det må tas tak i. 5.1 Utdanning Det er et generelt problem at en stor andel av elevene på videregående utdanning dropper ut av studiene. I Birkenes er dette enda høyere enn landssnittet. Godt over ¼ frafall er en utfordring det må tas tak i. I dette perspektivet kan kommuneplanens fokus på tidlig innsats være en god tilnærming til problemstillingen.
11 Tabellen viser fullført grunnskoleutdanning sammenlignet med landet for øvrig og noen sørlandskommuner. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Birkenes ligger over landsgjennomsnittet for fullført grunnskoleutdanning, men som flere andre kommuner på Sørlandet ligger Birkenes en god del lavere enn landet for øvrig. Tabellen over viser andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen. Den røde linjen vise Birkenes sammenlignet med kommuner i nærheten. Mens andre har hatt en utflating eller nedadgående trend viser det seg at det øker i Birkenes. I følge folkehelsebarometeret (se utraget fra tabellen side 9) er trivselen blant kommunens 10. klassinger lavere i Birkenes enn i resten av landet. Det har i de siste årene blitt satt et
12 økende søkelys på mobbing og mistrivsel i skolen. Dette er noe kommunen må jobbe videre med. 5.2 Helse og velferd Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Kommunen har ikke en nevneverdig stor andel av befolkningen over 67 år, selv om vi vet at dette vil endre seg fra ca 2020. Kommunen har forholdvis høye netto driftsutgifter pr innbygger, dette gjelder særlig pr innbygger over 80 år. Birkenes har et høyt antall plasser på institusjon i forhold til innbyggere over 80 år sammenlignet med andre. Og ganske mange mottakere av hjemmetjenester der særlig andelen av mottakere av hjemmetjenester i gruppen 67-79 år er høy, mens den er lavere enn i de andre kommunene for gruppen over 80 år, sannsynligvis fordi flere i denne gruppen har en sykehjemsplass. 5.3 Likestilling og kultur har isolert sett mange kvinner som er i arbeid sammenlignet med menn. Det er imidlertid en utfordring av over 50 % av kvinnene jobber deltid. Samtidig viser statistikken at den delen som jobbr deltid er på veg nedover. Det er imidlertid et godt stykke igjen til det er like få kvinner som menn som jobber deltid. Det er vanskelig å peke på en faktor som styrende for andelen kvinner i deltidsjobber, men flere faktorer spiller inn som tradisjonelle kjønnsroller og for få barnehager kan være deler av forklaringen. har et aktivt kulturliv. Det er et vidt spekter av aktiviteter fra skiskyting til sang via turgrupper og håndarbeid. Det inviteres til store åpne arrangementer flere ganger i året som for eksempel Birkenesdagene, julemesser og forestillinger. bidrar aktivt i å fremme kulturelle arrangementer, men sammenlignet med andre kommuner bruker Birkenes lite ressurser på kultur sammenligner med andre kommuner. Svært mye ressurser legges inn på frivillig basis og dugnad er et svært kjent begrep i Birkenes
13 2500 2000 1500 1000 0926 Lillesand Netto driftsutgifter per innbygger 0928 Birkenes Netto driftsutgifter per innbygger 1001 Kristiansand Netto driftsutgifter per innbygger 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 5.4 Annen statistikk har i løpet av de siste 2 årene utarbeidet en rekke planer for de ulike sektorområdene. I utarbeidelsen av disse planene har det vært nødvendig å samle inn statistikk og foreta analyser. Det statistiske materialet i kommuneplanens samfunnsdel er i stor grad samlet inn i løpet av de foregående prosessene, i tillegg til at kommunen har funnet frem ny statistikk. Nedenfor følger en oversikt over ulike sektorplaner som er utarbeidet. Barnehageplan Vedtatt av Kommunestyret 17.6.2014 Handlingsplan for Birkenesskolen Vedtatt av Kommunestyret 17.6.2014 Utkast til Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - høringsforslag 19.6.2014 (link vil bli gjort tilgjengelig ved endelig vedtak) Kommunale planstrategi Vedtatt av kommunestyret 13.12.2012 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - Vedtatt 29.08.2012 Økonomiplan for 2014-2017 Vedtatt av kommunestyret 13.12.2013 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013-2014 Vedtatt av kommunestyret
14 6 OPPSUMMERING har i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen hatt behov for å hente inn statistikk på ulike områder. Samtidig er mye av statistikken er allerede tilgjengelig i eksisterende sektorplaner. Kommunen vet derfor en god del om de utfordringene som eksisterer i kommunen. Formålet med dette vedlegget har vært å få en overordnet oversikt for kommuneplanarbeidet. Dette har vi så kunnet benytte til å velge noen hovedsatsingsområder i kommuneplanen: Tidlig innsats, utdanning og stedsutvikling.