Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Protokoll 2/13 Møte: Alna Ungdomsråd Møtested: Møterom Møtetid: Mandag 08. april 2013 kl. 18.30 Sekretariat: 93861147 Møteleder: Tilstede: Møtesekretær: Sahra Jaber Sahra Jaber, Anas Benali, Cavide Gunay, Aliaa Al-Derawi, Magdalena Amar, Anita Rani Bhagat Eivind Fivelsdal Åpen halvtime Det møtte ingen til Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjent Godkjenning av sakskart Godkjent Informasjon Sahra Jaber, Cavide Gunay, Aliaa Al-Derawi, Magdalena Amar, Anita Rani Bhagat informerte om studiereise til London. Det skrives en rapport fra turen som legges frem på neste møte i AUR. Eivind Fivelsdal informerte om fremdriften ved valg av nye representanter til AUR. De fleste fritidstiltakene gjennomfører valg allerede i april. Saker behandlet under møte Sak 3 /13 Lokal folkehelseplan 2013-2016... 2 Sak 4 /13 Forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset - offentlig ettersyn... 2 Sak 5 /13 Høring skolebehovsplan 2014-2024... 15
Sak 3 /13 Lokal folkehelseplan 2013-2016 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Lokal folkehelseplan for Bydel Alna for 2013-2016 godkjennes. Votering: Enstemmig Vedtak: Alna ungdomsråd anbefaler at lokal folkehelseplan godkjennes, men med tillegg vedrørende tiltak som forebygger rusmisbruk blant barn og unge. Alna ungdomsråd merker seg at psykiske problemer blant barn og unge er økende. Selv om unge i Alna drikker veldig lite alkohol, betyr ikke det at ungdom i Bydel Alna ikke ruser seg. Det er sammenheng mellom rusmisbruk og psykisk helse. Alna ungdomsråd mener at folkehelseplanen bør ha tiltak som forebygger rusmisbruk blant barn og unge i bydelen. Sak 4 /13 Forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset - offentlig ettersyn Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Miljø- og byutviklingskomiteen innstiller til bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Bydel Alna har mottatt forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset til uttalelse. Bydelen har følgende merknader til planforslaget: 1 Generelle merknader 1.1 Forhistorie og forventninger Da bydelen initierte planarbeidet som en del av Groruddalssatsingen og områdeløft Furuset, var bydelens målsetting å få utarbeidet en helhetlig plan for Furuset senterområde, en plan for å realisere områdets potensial for bymessig fortetting og bærekraftig byutvikling, på en måte som bidro til utvikling av gode bomiljø, et godt tjenestetilbud og attraktive møteplasser. Planen skulle være et grunnlag for å koordinere tiltak og innsats, og bidra til at aktørene fikk gjennomført sine prosjekter, innenfor rammen av en gjennomtenkt helhetlig utviklingsplan. Bydelen mente også at det var vesentlig å tilføre området flere mennesker, gjennom boligbygging og arbeidsplassutvikling, for å få gjennomført en kvalitetsheving og sikre grunnlaget for et levende bydelssenter. Bydelen finner det derfor tilfredsstillende å se at det nå foreligger et forslag til områderegulering for Furuset i samsvar med ovennevnte, og hvori lokalbefolkningens og bydelens innspill er vurdert og i stor grad også synes å være hensyntatt. Bydelens forventninger til en helhetlig plan for Furuset senterområde er med dette langt på vei innfridd.
Furuset er utpekt som Oslo kommunes satsningsprosjekt innenfor FutureBuilt-programmet med målsetting å utvikle Furuset som et klimaeffektivt byområde og redusere klimagassutslipp. Det har vært positivt for planarbeidet at det i denne sammenheng ble gjennomført en idekonkurranse (FutureBuilt-konkurransen Fra senter til sentrum - idekonkurranse om klimaeffektiv byutvikling på Furuset ). Planarbeidet har også omfattet utarbeidelse av flere delutredninger (som angitt i planprogrammet). Planen bygger således på et grundig forarbeid. Bydelen viser igjen spesielt til samarbeids- /medvirkningsprosessene, både i forkant av utarbeidelse av planprogram, i gjennomføringen av idékonkurransen og i arbeidet med selve reguleringsplanen. Bydelen har hele veien forutsatt og påpekt at samarbeid og medvirkning er bærebjelker i planarbeidet og gjennomføring. Bred deltakelse fra beboere og fagmiljøer har vært viktig for å komme frem til hensiktsmessige plangrep og løsninger, og ikke minst er samarbeid og involvering med på å minske konfliktnivået gjennom aktørenes eierskap til planen. Bydelen støtter Plan- og bygningsetatens anbefalte strategier for utvikling av Furuset fra senter til sentrum. Bydelen må samtidig innrømme at det er krevende å få full oversikt over hva planforslaget omfatter, alle detaljer og de langsiktige konsekvenser av planforslaget. 1.2 Overordnet plangrep Bydelen finner det hensiktsmessig at planen baserer seg på vinnerforslaget fra FutureBuiltkonkurransen med etablering av to kryssende byrom (Østmarkallmenningen og Bygata) som utgangspunkt for utviklingen på Furuset. Bydelen mener det er riktig at det tillates etablert ny bebyggelse/arealbruk med relativ høy tetthet ved kollektivknutepunktet. Bydelen forutsetter at planen legger til rette for etablering av et lokk over E6, fortrinnsvis med E6 i tunnel på strekningen. Bydelen støtter derfor planforslagets overordnede plangrep med bygate, tilgjengeligheten til grøntområder (en gjennomgående grønnstruktur) og hovedgrepet tett by. Bydelen understreker at boligfortetting forutsetter at det sikres tilgang på utearealer for bevegelse, lek og ballspill og at det er god tilgjengelighet mellom utearealer og grønnstruktur for barn. 1.3 Planens hovedinnhold Planforslaget viser at det er mulig med en relativ stor utbygging av ny bebyggelse innenfor planområdet, der samlet områdetetthet går fra 43 %-BRA til 77 %-BRA. Det antydes muligheter for bygging av 1700 nye boliger uten lokk over E6 og 2300 nye boliger, dersom det bygges lokk over E6. Utbyggingen innebærer en vesentlig fortetting og høyere utnyttelse av området. Bydelen aksepterer en slik fortetting, forutsatt at utformingen av bygninger og uteområder, bidrar til et godt bomiljø og oppvekstmiljø, og således understøtter sosial bærekraft. Dette fordrer høye krav til kvalitet i gjennomføringen av prosjektene, slik det er fastsatt i planbestemmelsene og beskrevet i kvalitetsoppfølgingsprogrammet. Fortettingen medfører store endringer og kan være konfliktfylt. Det blir derfor viktig å vise hvilke fordeler planforslaget kan gi for i den framtidige byutviklingen på Furuset. Bydelen vil peke på følgende: Fortettingen skaper et bedre kundegrunnlag for et forbedret Furuset senter. Dette er en forbedring som er ønsket av alle.
Fortettingen åpner for opparbeidelse av byrom og plasser med kvalitet. Det trengs en viss tetthet, et volum, for å gi lønnsomhet i prosjektene slik at utbyggere kan investere i kvalitet og (del)finansiere tekniske infrastrukturtiltak (jf. planbestemmelsene). Fortetting vil videre kunne forsvare større offentlige investeringer i området. Bydelen viser til at det synes helt uaktuelt å bygge lokk over E6 dersom det ikke omfatter at knutepunktet utvikles med flere boliger og arbeidsplasser enn uten lokk. Bydelen har tidligere påpekt at Furuset, sett i et lengre tidsperspektiv, må ta en del av den store, forventede veksten i Oslo. Oslo trenger arealberedskap for boliger og arbeidsplasser. Furuset er et sted med et godt kollektivt transporttilbud, som vil forsterkes ytterligere hvis det bygges en ny diagonal T-bane i dalbunnen mellom Furuset og Økern og hvis banen forlenges til Ahus i Lørenskog. Furuset er derfor et sentralt knutepunkt der det ligger til rette for en bærekraftig byutvikling i tråd med overordnede planer og føringer. Bydelen mener dette er viktig, og som planforslaget viser, har Furuset senterområde et potensial for fortetting som kan forenes med etablering av gode byrom, møteplasser og bokvalitet. 1.4 Plankrav og rekkefølgebestemmelser Planforslaget fastlegger de overordnede rammene og sentrale grepene for framtidig utvikling av Furuset. Bydelen er enig i at det er viktig at planforslaget gir en viss grad av fleksibilitet til påfølgende detaljreguleringer, og at hvert enkelt byggeprosjekt kan tilpasses sine behov. Bestemmelsene synes å ha et hensiktsmessig skille mellom felt der det stilles krav om detaljregulering og der det ikke stilles slikt krav, avhengig av om arealbruk i stor grad endres. Det anses tilstrekkelig at i områder med eksisterende boligbebyggelse tillates ny utbygging gjennomført direkte som byggesøknad. Videre er bydelen enig i at det ikke stilles krav til detaljregulering av grønnstruktur og enkle samferdselsanlegg. Det er tilstrekkelig at det stilles krav til teknisk plan og landskapsplan før tillatelse om opparbeidelse, som del av byggesaken. Rekkefølgebestemmelsene som er angitt anses nødvendig for å sikre opparbeidelse av sentrale byrom og gater, lokk, hovedsykkelvei på lokk, bekkeåpning, energianlegg, parkering og barnehager. Som en del av miljøoppfølgingen er det utarbeidet et kvalitetsprogram som skal være retningsgivende for detaljreguleringer og byggesaker. Bydelen mener programmet er et viktig supplement til planbestemmelsene for å sikre miljø- og kvalitetsstandarder samt gode prosesser i gjennomføringen. Prosjekter som gjennomføres på Furuset skal stå for høy kvalitet og bidra til å nå målsetningene innen følgende fem innsatsområder: Planen har fem innsatsområder (1) Bymiljø og arkitektur, (2) Blågrønn struktur, (3) Energi, (4) Transport og (5) Materiale. Bydelen finner målene og tiltakene som presenteres for de fem innsatsområdene å være formålstjenlige. Kvalitetsprogrammet har fokus på klimagassutslipp og gjennomføring av prosjekter med høy klimaprofil. Bydelen understreker at kvalitet i opparbeidelse av bymiljø, arkitektur og blågrønn struktur er vel så viktig for Furuset som innsatsen innenfor energi,
transport og materiale og må sidestilles med disse. Førstnevnte områder er av avgjørende betydning for bokvalitet og attraktivitet - for at folk skal trives. 1.5 Klimaeffektiv byutvikling Å utvikle Furuset som et klimaeffektivt byområde er en overordnet målsetting i planen, og planforslaget stiller med et høyt ambisjonsnivå: Furuset skal bli et forbildeområde innen klimavennlig byutvikling. Området skal utvikles til en klimaeffektiv bydel med gode byrom, møteplasser og boområder. Planen skal legge til rette for 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk sammenliknet med dagens praksis, med målsetning om at bydelen skal bli klimanøytral på lang sikt. Ut fra et lokalt bærekraftperspektiv og de globale klimautfordringene mener bydelen det er nødvendig at fremtidig byutvikling har høye miljøambisjoner, og at klimaeffektivitet er en vesentlig del av dette. Med et slikt utgangspunkt kommer imidlertid også utfordringer og konflikter, både arealmessig og økonomisk: Klimaeffektivitet skal oppnås gjennom blant annet knutepunktsfortetting, strenge miljøkrav til bygg, utvikling av kollektivtilbud og fornuftige transportløsninger. Utfordringen, slik bydelen ser det, er særlig knyttet til folks holdninger, økte byggekostnader, valg av transportløsninger og krav til kvalitet. Bydelen påpeker at det er en fare for at utviklingen, i alle fall på kort sikt, vil kunne hemmes av miljøkrav og andre krav til kvalitet som er strengere enn krav fastsatt i byggeforskrift og som kan fordyre byggeprosessen, og som markedet mener blir for kostbart. Bydelen viser til senere tids kommentarer fra utbyggere til planforslaget. Bydelen nevner også prosjektet «Imagine Rommen» som skulle være et forbildeprosjekt med nyskapende, miljøvennlig arkitektur og nye løsninger og som skulle bidra til stedsutvikling og tilby etterspurte og fleksible boligtyper. Prosjektet ble aldri realisert, dels på grunn av manglende interesse. Bydelen har forutsatt at tiltak og krav utover miljøkrav, som bidrar positivt til økt livskvalitet, styrket stedsidentitet, økt attraktivitet, godt fungerende uteområder og bokvalitet, er en del av kvalitetsbegrepet. Bydelen ser en fare for at disse kravene mer eller mindre fravikes i gjennomføringen av prosjektene for å redusere kostnadene og tilfredsstille miljøkrav. Bydelen mener ikke at stedsutvikling ikke kan kombineres med at det tilrettelegges for utvikling av Furuset til et forbildeområde innen klimavennlig byutvikling, som er planens høye ambisjon. Det vil imidlertid kreve god planlegging på detaljnivå, tidspunktet må være riktig i forhold til markedet og sannsynligvis må viktige infrastrukturtiltak være på plass før utbyggingsprosjekter realiseres. Dette kan sammenfattes som premisser for bærekraftig utvikling på Furuset. Premisser for bærekraftig byutvikling på Furuset Bydelen er enig i at for å nå de mål som er satt for Furuset, må både private og offentlige aktører delta, og det må satses på de tiltakene som i større grad enn annet vil kunne påvirke klimagassutslipp (premisser for klimaeffektiv byutvikling). Kvalitetsprogrammet nevner spesielt transport. Av tiltakene (premisser) som nevnes er forlengelse av T-banen til Ahus. Bydelen har vært blant pådriverne for forlengelse av T-banen, særlig for å bedre kollektivtilbudet til sykehuset. Det er viktig at T-banen også kan ta en vesentlig del av pendlertrafikken inn til Oslo og på den måten er med på å redusere biltrafikken over bygrensa. Bydelen har arbeidet for lokk (fortrinnsvis tunnel der det ligger til rette for det) over store deler av E6 gjennom bydelen. Lokk/tunnel er ingen forutsetning for områdeplanen, men anses
likevel på mange måter å være avgjørende for en vellykket utvikling på Furuset. Lokket vil øke kvaliteten på uteområdene og muliggjøre etablering av støyfølsom bebyggelse langs E6 (boliger), og en tunnel vil i tillegg gi flere alternative muligheter for utnyttelse av arealene over dagens E6, eksempelvis til boliger slik det er vist i planens illustrasjoner. Bydelen er således enig i at et tunnelprosjekt bør prioriteres fremfor lokk dersom dette er teknisk og sikkerhetsmessig akseptabelt, og bydelen anmoder om at tunnelalternativet utredes videre. Et viktig mål med planen er å etablere et velfungerende kollektivknutepunkt på Furuset, med hyppige avganger og gode forbindelser til andre viktige knutepunkter. Bydelen er i prinsippet enig i dette, men bydelen påpeker samtidig at det er en stor utfordring å få til et velfungerende knutepunkt på Furuset med hensyn til plassbegrensninger og belastningen busstrafikk påfører nærliggende boliger og uteoppholdsarealer. Hyppige avganger, linjetilknytninger og kort avstand mellom buss og bane er viktig for skape et godt kollektivknutepunkt, men bydelen påpeker at det er begrenset hva senterområdet kan ta i mot og tåler av busser og avganger. (Se også bydelens merknader til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.) 1.6 Sosial bærekraft Bydelen er opptatt av at en bymessig utvikling i Furuset senterområde, må følges av/understøtte en parallell positiv utvikling av befolkningens levekår og oppvekstmiljø. En områderegulering kan ikke direkte regulere levekår, men planens arealformål og krav til bygninger og uteområder, bidrar til et godt bomiljø og oppvekstmiljø, og kan således understøtte sosial bærekraft. Dette er avgjørende for en vellykket byutvikling (slik juryen for idékonkurransen også påpekte i sin vurdering). Et variert boligtilbud, trygghet, identitet og tilhørighet, service og tjenester, et godt kollektivtilbud, attraktive og tilgjengelige grøntområder og lokk over E6 trekker i riktig retning. 1.8 Gjennomføring Enighet om ansvarsfordeling, samarbeid om hvordan prosjekter skal utvikles, er avgjørende for realisering av planforslaget. Kvalitetsprogrammet angir en løsning: Det vil bli utarbeidet en gjennomføringsmodell med beskrivelse av ansvarsfordeling og det skal utarbeides kvalitetsoppfølgingsplaner ved utarbeidelse av alle detaljreguleringsplaner på Furuset. Den enkelte utbygger oppfordres til å ta ansvar for egen oppfølging for å realisere visjonen og tilfredsstille målene i kvalitetsprogrammet. Det er foreslått rekkefølgebestemmelser i tråd med planens høye ambisjoner, som skal sikre opparbeidelse av sentrale byrom og gater, lokk, hovedsykkelvei på lokk, bekkeåpning, energianlegg, parkering og barnehager. Bestemmelsene er nødvendige, men høye ambisjoner medfører også til dels betydelige kostnader både for offentlige og private grunneiere, og manglende gjennomføring av bestemmelsene vil forsinke igangsetting av prosjektene. Bydelen bemerker at mye fortsatt er uavklart. Arealer er ikke avgitt/overdratt til alle formål, det er i dag liten vilje til å investere i området, prosjekter mangler finansiering, få byggeprosjekter er klare for gjennomføring, T-banetraseer er uavklart, lokk over E6 er ikke vedtatt m.m.. Dette medfører usikkerhet hva angår realisering av planen og om og hvordan målene kan nås. Bydelen har pekt på at utbyggere er kritiske til planene på Furuset, boligprosjekter blir for dyre å gjennomføre. Utbyggerne viser til at forskjellen mellom bruktbolig- og nyboligprisen blir for stor, og leilighetene vil bli vanskelig å selge, det er for liten lønnsomhet i prosjektene. Bydelen tror markedet vil endre seg over tid, til fordel for Furuset. Bydelen har også pekt på betydning av volum for å få gjennomført byggeprosjekter og etablert infrastruktur. Det må tillates etablert ny bebyggelse/boliger med relativ høy tetthet ved kollektivknutepunktet, mens
det utenfor det sentrale sentrumsområdet kan suppleres med annen type boliger, småhusbebyggelse. Dette bør utredes videre og neste skritt er kanskje en boligplan. Bydelen understreker at det er viktig at kvalitet ikke mistes i gjennomføring. Når den enkelte utbygger skal ta ansvar for egen oppfølging, kan det være nærliggende å redusere på kvalitet når eventuelle behov for innsparing i prosjekter melder seg. Planforslaget skisserer mulige og aktuelle utbyggingsfaser. Bydelen mener en slik trinnvis utbygging er en riktig strategi. Ikke alle prosjektene er forutsetninger for gjennomføring av planforslaget, men premisser for bærekraftig utvikling på Furuset, de store tiltakene, må avklares raskt for å sikre forutsigbarhet og for at arealer ikke skal båndlegges over lengre tid. Enkelte infrastrukturer knyttet til overordnet plangrep, bør utvikles i en tidlig fase, så som Bygata og Østmarkallmenningen for å utløse videre potensial (jf. rekkefølgebestemmelsene). Oslo kommune, herunder bydelen og eventuelt statlige etater må legge funksjoner til planområdet som en drivkraft for å realisere planen. Oslo kommune bør vurdere strategiske tomteoppkjøp for å sikre arealer til sosial infrastruktur. Det må satses på prosjekter som kan fungere som motorer i utviklingen. Nytt bibliotek er nevnt. Det er behov for en samlet kommunal innsats, for eksempel i opparbeidelse av Bygata og Østmarkalmenningen/Trygve Lies plass. Bydelen peker også på muligheten for å koble plan og utvikling av offentlige rom med Groruddalssatsingen for å samordne ressursene. Likeledes koble lokk over E6 til satsingen for på den måten sørge for at Groruddalssatsingen understøtter sosial utvikling. Offentlig forskuttering av teknisk infrastruktur må således vurderes som virkemiddel for å få i gang utviklingen. Kommunale og statlige midler kan bidra til å imøtekomme et skeptisk marked. FutureBuilt er en del plangrunnlaget og viktig bidrag for å nå klimamål. Bydelen tror FutureBuilt på områdenivå kan fungere som gjennomføringsstrategi for bygging av enkeltprosjekter og være en drivkraft for utviklingen. Innovative miljøløsninger skaper interesse og signalbygg er med på øke områdets omdømme og attraktivitet. Det er viktig at planforslaget er realistisk, at planen kan gjennomføres. Til tross for reservasjoner for når prosjekter kan realiseres, har bydelen tro på planen og at resultater vil oppnås på sikt. Planen har et langsiktig perspektiv og forutsetningene vil kunne endres til fordel for bærekraftig byutvikling på Furuset. Bydelen forutsetter bred medvirkning fra lokalsamfunnet i detaljplanlegging og gjennomføring. Bydelen ønsker å fortsette samarbeidet med Plan- og bygningsetaten og kommunens øvrige etater. 2 Merknader til enkelttema 2.1 Bebyggelse og anlegg 2.1.1 Arkitektonisk utforming Konkret setter planforslaget krav til fasadeoppdeling, materialvalg og sprang i horisontal og vertikalretningen. Bydelen påpeker at å dele opp store volumer og gi variasjon i lange fasadeløp og ulike høyder, er av stor betydning for å unngå en ensartet, stereotyp bebyggelse. Bydelen anbefaler ikke en standardisert høyde på bebyggelsen. Tak kan etableres med ulike funksjoner, utover kun å være tak. Planen foreslår at takene skal bygges som grønne tak for vannfordrøyning med minimum 60 % grønt vegetasjonsdekke.
Bydelen ser positivt på dette. Det skal også tilrettelegges for opphold ved etablering takterrasser og takhager med mulighet for dyrking. Bruk av tak som oppholdsareal, er en god løsning, og tak kan erstatte manglende oppholdsarealer på bakkenivå. Muligheten for dyrking på tak og balkonger er blitt populært. Bydelen tror slike smarte takløsninger også kan bidra til å øke byggenes attraktivitet, slik vi har sett i andre storbyer. Det er viktig at tekniske anlegg som heisoppbygg, ventilasjonsanlegg og lignende integreres i den arkitektoniske utformingen. Slike takoppbygg, bygd uten særlig tanke for helheten, fortoner seg ofte som stygge, skjemmende oppbygg. Bydelen understreker igjen betydningen av at arkitektonisk utforming må ha høy kvalitet. Det er viktig at de ulike feltene har blandete formål og ulike boligtyper. I sentrumsområdet må det ikke etableres rene boligblokker. Her må byggenes 1. etasje utformes med publikumsrettete funksjoner som gir aktivitet i byrom og gater. Bydelen presiserer at det er viktig at uteområder, torg og møteplasser har tilstrekkelig med sol. Av tiltak vil bydelen også fremheve belysning og utarbeidelse av belysningsplan som et vesentlig element i kvalitetsprogrammet. Bydelen påpeker at indikatorene for bymiljø og arkitektur foreslått i kvalitetsprogrammet, ikke sier noe om hva som fungerer og er positivt for sosial og teknisk infrastruktur - hva som er bra for opplevelse og trygghet, jf. innsatsområdets mål. 2.1.2 Utnyttelse og tetthet Bydelen støtter planforslagets plangrep, og bydelen finner det hensiktsmessig at det gis mulighet for størst utbygging i områdene langs E6 og ved T-banestasjonen, mens tettheten avtar i områdene lenger fra T-banestasjonen. Det er også en fornuftig løsning at eksisterende boligområder (B-områder) innenfor planområdet reguleres med mulighet for boligfortetting i form av påbygg og noe ny bebyggelse, i fall det i framtiden skulle bli aktuelt for det enkelte borettslag å fortette noe innenfor eget borettslag. Som planen påpeker, vil T-bane til Ahus og ny linje gjennom Groruddalen gi vesentlig økt frekvens i det kollektive reisetilbudet ved Furuset senter og tilsier høy arealutnyttelse rundt det nye kollektivknutepunktet. 2.1.3 Boligkvalitet Det stilles krav om at leiligheter skal være gjennomgående eller ha fasader med solinnfall mot 2 ulike himmelretninger, og alle leiligheter i felt S1-S10, BT1-BT2 skal ha tilgang på felles takterrasse i sin bygning. Bydelen tror dette, sammen med en god arkitektonisk utforming, er viktig for bokvalitet og attraktivitet. 2.1.4 Utomhusplan og uteoppholdsareal Det er avgjørende at en områdereguleing, som skal legge til rette for fortetting, stiller strenge krav til kvalitet på uteoppholdsareal. Planforslaget legger opp til krav for boliger i tråd med Plan- og bygningseteatens forslag til norm for utearealer, herunder krav til minste felles uteoppholdsareal og solforhold. Bydelen støtter seg her til etatens erfaring og vurdering om at kvaliteten på uteoppholdsarealene er ivaretatt. Bydelen forutsetter at utearealene er ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan før det gis midlertidig brukstillatelse for byggetomten.
Utearealer på tak må inngå i samlet uteareal når det er spesifikt krav til uteareal på tak. 2.1.5 Leilighetsfordeling Planforslaget baserer seg på norm for leilighetsfordeling for indre by, noe bydelen mener gir en rimelig fordeling av leilighetsstørrelser i boligprosjekter. Leiligheter mindre enn 40 m 2 tillates ikke, men unntak kan gjøres for studentboliger med avtale med utdanningsinstitusjon. Bydelen anser dette som et viktig unntak. Det gis for øvrig en hvis fleksibilitet ved at normen fastsetter kun størrelsen på 80 % av leilighetene. Bydelen har registrert at krav til fordeling av størrelsen på leiligheter i utbyggingsprosjekter i byen diskuteres i forhold til hva markedet i etterspør. Høye boligpriser gjør det vanskelig for unge å etablere seg i boligmarkedet, og et større tilbud av mindre, rimeligere leiligheter vil kunne gjøre det lettere. Boligtilbudet på Furuset bør være variert, og bydelen ser ikke bort fra at det kan være riktig å endre normen for leilighetsfordeling med tiden iht. markedsbehovet. 2.1.6 Fortettingsstrategi Fortetting innenfor eksisterende boligfelt (B1-B8) Planforslaget legger til rette for en viss fortetting innenfor etablerte borettslag. Bydelen er enig i at det er vesentlig at eksisterende kvaliteter som de store, åpne utearealene, variasjon i bygningshøyder, volumkomposisjon, nedtrapping av bebyggelse mot vest og gode solforhold ivaretas. Nye boligområder (BT1-BT4) Ved utbygging av feltene BT1 og BT2 sør for Øvre Furuset borettslag forutsettes at det tas hensyn til borettslaget, på samme måte som fortetting av eksisterende borettslag. Feltene BT3 og BT4 kan, som foreslått, med fordel benyttes til lavere boligbebyggelse i 2-4 etasjer. Sentrumskvartalene (S1-S10) Bydelen mener forutsetningene for en vellykket bystruktur i sentrumskvartalene på Furuset er blandet arealbruk og at bebyggelsen utformes på en måte som gir aktivitet i byrom og gater. Bydelen er derfor enig i planens forslag til reguleringsformål og bestemmelser for sentrumskvartelene. Stor tetthet og en relativt høy boligandel i sentrumsarealene sikrer bærekraft i bystrukturen. Bygningene må henvende seg til publikum med funksjoner og innganger mot gater og byrom. Bydelen støtter derfor at 1.etasje mot Bygata, Søren Bulls vei, Trygve Lies plass og Furustien skal være utformet med publikumsrettete funksjoner. Boligutvikling innenfor felt BTN Felt BTN (Karihaugveien 22 bør være et attraktivt område for boligutvikling, særlig hvis det etableres lokk over E6. Alternativ vil et næringsbygg nær Karihaugveien kunne fungere som en støyskjerm for boligområdet. Det foreligger det en rammetillatelse for utbygging av et lagerbygg på eiendommen, men bydelen mener eiendommen egner seg bedre til småhusbebyggelse, som et supplement til boligene i sentrumskvartalene. 2.2 Sosial infrastruktur (skoler, barnehager, sykehjem) Det må forutsettes at en områderegulering som legger opp til befolkningsøkning, ivaretar behovet for skole- og barnehageplasser. Planforslaget synes å tilrettelegge for tilstrekkelig skolekapasitet og tilstrekkelig med arealer til barnehager. Rekkefølgekrav til etablering av
barnehage(r) når det bygges boliger, bør sikre at det faktisk bygges barnehager når behovet melder seg. Eksisterende barnehager som legges ned i gjennomføring av byggeprosjekter eller infrastrukturtiltak, forutsettes erstattes før prosjektene igangsettes. Bydelen finner det også positivt at reguleringen gir mulighet for etablering av videregående skole eller høgskole innenfor S-områdene og BTN. Bydelen oppfatter at det er enighet om at plassering av nytt sykehjem i nordenden av senteret er en god løsning, og områdereguleringen legger til rette for det. Tomten eies imidlertid av Furuset senter og plasseringen må avklares med senteret. Bydelen er enig i at det her også skal tillates (opprettholdt) flerbrukshall, treningssenter, annen offentlig og privat tjenesteyting (legekontor, frisør, fysioterapi), forretning i 1. etasje og underetasjene, samt svømmehall, minigjenbruksstasjon og parkering for felt T4. 2.3 Næring, forretning og kontor I et klimaperspektiv er det av betydning at også arbeidsplasser etableres i områder med god kollektivdekning. I planområdet ligger det til rette for en betydelig økning i arealbruk til næring/kontor, service og forretning. Bydelen ser positivt på at planforslaget åpner for å utvikle en blandet arealbruk med næring, forretning og kontor i sentrumsområdet og områdene langs E6. Bydelen merker seg at andelen næring vil avhenge mye av lokk over E6. Bevertning og forretning tillates kun etablert i underetasje, første og andre etasje. Bydelen finner dette hensiktsmessig, med unntak av at det kan tenkes at bevertning på en takterrasse på senteret eller i øverst i et hotellbygg kan være aktuelt.. Det settes en begrensning for størrelsen på forretningsenheter (ikke større enn 300 m 2 BRA), bortsett fra for senteret som kan bygges ut til det dobbelte av dagens forretningsareal. Dette begrenser etablering av større forretninger i sentrumsområdet utenom senteret. 2.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Å etablere et godt fungerende system for transport i senterområdet er en stor utfordring i planarbeidet. Eksisterende arealbruk vanskeliggjør en optimal løsning. Det er vanskelig å endre på dagens atkomster og kjøremønster uten å komme i konflikt med etablert bomiljø og friområder. Planforslaget legger opp til å prioritere kollektivtransport, fotgjengere og syklister. Bydelen mener dette er en riktig prioritering for å kunne legge til rette for en klimavennlig byutvikling og gode bilfrie bomiljø. Planforslaget skisserer løsninger som er mulige og kanskje eneste akseptable løsning for transportsystemet. Trafikksepareringsprinsipp og lokalt kjøremønster skal i hovedsak videreføres, og det tillates etablert en bygate mellom Søren Bulls vei og Granstangen som gir en ny trafikal forbindelse. Dette mener bydelen er en brukbar løsning. Konsekvensanalysen konkluderer med at bortsett fra langs Jerikoveien er det liten grunn til å tro at eksisterende boliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner innenfor planområdet berøres negativt av forventet trafikkvekst. Bydelen vil likevel påpeke at etablering av Papyrusgata og Furustien som gatetun med ulike aktiviteter, men der det tillates begrenset bilkjøring, ikke er optimale løsninger. Bydelen viser til problemene med bilkjøring i Furustien og i Furusetveien utenfor Furuset skole.
2.4.1 Papyrusgata Bydelen ser hensikten med Papyrusgata (gatetunet mellom Jerikoveien og Søren Bulls vei) som atkomst for felt S3, men bydelen er skeptisk og frykter for trafikken dette åpner for mellom Furuset skole og Sletta. Plan- og bygningsetaten setter riktignok som forutsetningen for å åpne Furusetveien fra vest mot Jerikoveien, at veiens standard i forhold til trafikksikkerhet må vurderes og at gjennomkjøringstrafikken mellom sentrumsområdet og Professor Birkelandsvei ikke er større enn det Furusetveien kan håndtere. Bydelen understreker at det ikke bare er veiens standard som er av betydning. Like viktig er belastningen og trafikkfaren trafikken medfører. Papyrysgata må holdes stengt for gjennomkjøring for å unngå uønsket gjennomkjøringstrafikk. Det bør også (re)vurderes om atkomst kun fra Søren Bulls vei kan betjene feltet. 2.4.2 Furustien Likeledes er bydelen skeptisk til at det i Furustien tillates begrenset bilkjøring, med atkomst over Trygve Lies plass (M) og to atkomster fra Granstangen (G4 og G5). I Furustien skal plasser for lek, aktivitet og opphold vektlegges i tillegg til etablering av separate soner for syklende og gående. Bydelen ser at atkomsten til feltene T4 og T7 er uavklart og vanskelig å få til. Plan- og bygningsetaten mener at en kan balansere behovet for bilatkomst med en utforming av Østmarkallmenningen som i liten grad legger opp til unødig kjøring. Det er mulig dette kan fungere. Bydelen forutsetter at Furustien holdes stengt for gjennomkjøring. Bydelen ser ikke behovet for ansatteparkering på skoletomten og ber om at alternativer vurderes. Det må være mulig å gå noen meter fra parkeringen. 2.4.3 Varelevering Det er viktig at planen tilrettelegger for en ordnet varelevering til senteret og andre bygg i området. Kjøring og oppstilling av varebiler må unngås på torg og plasser/gatetun. Planforslaget løser dette ved å henvise utbyggere til selv å avsette plass på egen eiendom for å ivareta nok kapasitet og areal til varelevering. 2.4.4 Gang- og sykkelveinett Bydelen mener trafikksikkerhet og fremkommelighet for gående og syklende er godt ivaretatt i planen, der eksisterende lokale gang- og sykkeltilbud og prinsipp for trafikksystemet med separasjon av trafikantgrupper videreføres og styrkes. Det er videre formålstjenelig at planforslaget legger opp til en høy andel sykkelparkering i byggeprosjekter og et tilstrekkelig antall offentlige sykkelparkeringsplasser i sentrumsområdet. 2.4.5 Kollektivtransport Bydelen er enig i at det er avgjørende at holdeplasskonseptet i planen er robust og kan håndtere vekst i busstrafikken ved senteret, både for gjennomgående og terminerende linjer. Busstrafikken til og fra sentrumsområdet ventes å øke i takt med utbyggingen. Bydelen påpeker at stor busstrafikk innenfor sentrumsområdet, er en belastning for områdets utearealer og eventuelle boliger som vil ligge nær busstraseen. Økende trafikk gir økt lokal belastning. Bydelen registrerer at det ikke er lagt til rette for at regionbusser kan betjene sentrumsområdet på en bedre måte enn i dag. I påvente av forlengelse av en T-bane til Ahus er det behov for et godt busstilbud, og betjening av sentrumsområdet er i denne sammenheng viktig. Planforslaget legger opp til en bussterminalløsning med taxiholdeplass nord for Furuset Forum og at all busstrafikk ledes i en sløyfe rundt Furuset Forum (i prinsippet lik dagens
løsning). Terminerende busser får egen regulerings-/ oppstillingsplass sør for Forum. Bydelen ser fordelene med en slik løsning i forhold til at holdeplassen holdes helt adskilt fra biltrafikk, og det gir muligheter for bedre vente- og overgangssfasiliteter for de reisende og en grei overgang mellom buss og T-bane. Det fremgår av planforslaget at det er vurdert flere løsninger for bussystem med holdeplasser. I tillegg til ovennevnte alternativ (alternativ A) er det vist et alternativ B. I alternativ B etableres ny holdeplass i Bygata øst for Trygve Lies plass. Plan- og bygningsetaten bemerker at løsningen gir en smidig trasé for bussen, og vil kunne bidra til en aktivisering av Trygve Lies plass siden reisende settes av ved og må krysse plassen på vei til T-banestasjonen. Samtidig blir det lenger avstand mellom bussholdeplass og nedgang til T- banestasjon. Bydelen kan være enig med Plan- og bygningsetaten i at alternativ A gir mest robust kollektivterminalløsning på sikt, men løsningen er ikke optimal når kjøreruten legges rundt Furuset Forum. Plan- og bygningsetaten nevner at etaten ikke utelukker at enkelte gjennomgående linjer av kapasitetshensyn etter hvert må tilbys holdeplass i Bygata (alt B), og at en delt løsning mellom alternativene kan bli nødvendig på sikt. Bydelen påpeker at rutetilbudet børe legges opp slik at det er minimalt behov for terminerende busser å vente på Furuset, alternativt at de kan vente et annet sted langs ruten. Bydelen anbefaler ikke linje 22 og 33 føres til Furuset for terminering i stedet for Ellingsrudåsen, slik Ruter eventuelt kan vurdere dersom det ikke er mulig å få til en kobling mot Karihaugveien via Bygata. 2.5 Parkering Det legges opp til en streng praktisering av parkeringsnormen for å redusere biltrafikken. Bydelen påpeker at når (nye) boliger legges ut for salg, vil nok mange potensielle kjøpere mene at parkering i direkte tilknytning til bolig (parkeringskjeller) er et stort pluss. Parkeringsmuligheter kan således påvirke hvor attraktive og etterspurte boligene på Furuset vil bli. Det er nok slik at mange ønsker å eie egen bil, men den benyttes nødvendigvis ikke daglig. Av og til er behovet til stede, f. eks. i forbindelse med fritidsreiser og besøk i helgene, og parkeringsmuligheter etterspørres derfor. 2.6 T-bane Bydelen understreker betydningen av at planen legger til rette for mulighet for påkopling av ny tverrgående T-banelinje i dalbunnen og mulighet for å forlenge Furusetbanen fra Ellingsrudåsen til Ahus/Lillestrøm. Ulike løsninger er vurdert. Bydelen er enig med Plan- og bygningsetaten som anbefaler at en ser på helheten i et framtidig T-banesystem før en velger en endelig løsning. Planforslaget ivaretar fleksibilitet for framtidig utvikling ved at aktuelle områder for ny T-banelinje reguleres en sikringssone med forbud mot tiltak i grunnen som energibrønner og lignende som vanskeliggjør bygging av tunnel for ny T-banelinje. 2.7 Byrom og plasser Etablering av byrom og plasser skal bidra til attraktivitet, trivsel og sosial bærekraft. Bydelen ser derfor opparbeidelsen av parkdraget Østmarkallmenningen, bestående av feltene K4 (Søren Bulls vei), M (Trygve Lies plass) og PG (Furustien), som et bærende element i planen. Det forutsettes at allmenningen opparbeides med høy kvalitet med beplantning, bekkeåpning, møblering og belysning, og at god tilgjengelighet for fotgjengere og syklister sikres. Bydelen er som nevnt skeptisk til kjøring på Furustien og Trygve Lies plass. Det kan forringe allmenningens kvalitet som oppholdsareal, torg og møteplass.
2.8 Lokk over E6 Planforslaget gir mulighet for fremtidig etablering av lokk over E6. Videre utredning/ detaljregulering vil avklare hvorvidt det lar seg gjøre å etablere lokk. Det er viktig for oppfølging og gjennomføring av prosjekter at det blir avklart om lokk skal etableres eller ikke. Særlig for feltene mot E6, ettersom det uten lokk ikke vil kunne etableres boliger og andre støyfølsomme formål med fasade og uteareal mot E6. For feltene S3, S9, S10 og BTN er det således rekkefølgekrav om at lokk skal være sikret etablert, eller avklart før feltene tillates bygget ut. Tomtene er dermed låst inntil slik avklaring foreligger. Bydelen mener derfor at videre utredninger/planlegging av lokk og tunnelløsninger ikke bør utsettes, selv om en eventuell etablering av lokk nok ligger langt fram i tid. Bydelen gjentar at lokk bidrar til økt kvalitet. Lokk kan også muliggjøre alternative atkomster fra Karihaugveien til felt S3. Karihaugveien på lokk over E6 (K5) Karihaugveien foreslås regulert til veiareal med en bredde på 20 m ved etablering av lokk. Dette sikrer mulighet for fire kjørefelt ved etablering av lokk over E6, men som vil beslaglegge ekstra arealer av lokket. Bydelen ser ikke helt behovet for fire felt på denne strekningen av Karihaugveien siden det i begge ender fortsatt vil være kun to felt. 2.9 Blågrønn struktur Et av de viktigste elementene i planen er sikring og utvikling av grønnstruktur og gjenåpning av lukkede bekkeløp. Grønnstrukturen spiller en avgjørende rolle for bokvalitet, og boligfortetting forutsetter en tilgjengelig, sammenhengende grønnstruktur av høy kvalitet, både naturlig og parkmessig opparbeidet. En områdeutvikling som baserer seg på fortetting med utearealer som i vesentlig grad består av harde flater og lite eller ingen grønnstruktur, anses ikke å være bærekraftig og heller ikke en utvikling bydelen vil akseptere. Likeledes kan vann spille en viktig rolle i byutvikling. Gjenåpning av bekker tilfører Furuset positive kvaliteter som samtidig på en heldig måte, kan integreres i håndtering av overflatevann. Planforslaget legger opp til dette. Hvis vann er påtenkt som et aktivt element gjennom hele sommersesongen, bør vann i bekkene på en eller annen måte sikres når tilførselen er dårlig. I planforslaget videreføres i hovedsak eksisterende grønnstruktur. Tre friområder foreslås imidlertid omregulert i felt S5, S6, BT3 og BT4. Ny grøntstruktur forslås i Furustien som en blågrønn akse gjennom området, og Lokkparken som et nytt parkområde over E6. Totalarealet for friområder reduseres i planforslaget uten lokk, men etablering av torg, møteplass og gatetun kompenserer for dette. Med lokkpark øker totalarealet for friområder betydelig. En lokkpark over E6 bidrar således til ny grønnstruktur og arealer for aktivitet for barn og unge, og kan forsvare en høyere boligandel i bebyggelsen langs E6/lokket. Planforslaget opprettholder Furuset idrettspark (Sletta, aktivitetsparken). Parkens kvaliteter forringes ikke, men bydelen frykter at bilkjøring i Papyrusgata og busser rundt Forum, vil oppleves negativt og innebære trafikkfare for barn og unge som ferdes i området.
Ferdigstillelse av Verdensparken med gjenåpnet Kurlandsbekk er naturligvis en berikelse for området. Bydelen forutsetter at utbygging av sykehjemmet, senteret og nye skoler gjøres skånsomt i forhold til parken. Vedr. gjenåpning av lukkede bekkeløp Planforslaget forklarer at traseer for bekkeåpning er regulert som bestemmelsesområde med en bredde på 10 m, og gjenåpning av bekk skal skje innefor de markerte bestemmelseområdene. Bydelen kan ikke se at dette fremkommer av plankart og bestemmelser. Bekkeåpning synes således ikke å være juridisk sikret i plan. Bydelen stiller også spørsmål ved hvordan bekkeåpning med bestemmelsesområde med en bredde på 10 m skal gjennomføres for Senterbekken i Søren Bulls vei. I bestemmelsene 7.11 heter det bare at Bekkeåpning kan gjennomføres som en del av opparbeidelsen.. Det er positivt at Senterbekken skal gjenåpnes som en del av opparbeidelsen av Trygve Lies plass (Østmarkallmenningen). Det vil i den forbindelse da være hensiktsmessig også å vurdere å gjenåpne bekken langs Søren Bulls vei. 2.10 Framtidens bibliotek Bydelen arbeider for å realisere et nytt og framtidsrettet bibliotekbygg på Furuset. Framtidens bibliotek ses på som en mulig motor i byutviklingen. Bydelen støtter Plan- og bygningsetatens anbefaling for plassering av nytt bibliotek (i felt S5) som er en fin, sentral og lett tilgjengelig plassering. Plan- og bygningsetaten fremhever at plasseringen gir mulighet for et utvidet bibliotektilbud og samlokalisering av f. eks. kafé, butikk, lærings-, og bydelsfunksjoner. 2.11 Energi Bydelen merker seg at målene for Furuset ikke er definert. Det er avgjørende at klimaeffektivitet dokumenteres. Kvalitetsprogrammet viser til at det skal utføres klimagassregnskap årlig, på bakgrunn av mal som utarbeides i regi av Future-Built. Her vil indikatorer og fremgangsmåter bli definert. Ut fra disse vil målene for Furuset bli definert. Det er viktig at det også avklares hvordan og hvem som skal følge opp resultatene. I kvalitetsprogrammet side 17, Idébank, nest siste kulepunkt, antar bydelen at det menes at elektrisitet brukes kun der andre fornybare energiformer ikke kan benyttes. Votering: Enstemmig Vedtak: Saken tas til orientering. Alna ungdomsråd etterlyser tanker i planen om hvordan man tenker seg å løse trafikkutfordringene som vil oppstå i forbindelse med realisering av den foreliggende plan. Det er få veier som leder til Furuset. Det er viktig at trafikksikkerheten til barn og unge blir ivaretatt i byggeperiodene.
Sak 5 /13 Høring skolebehovsplan 2014-2024 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydel Alna er bekymret for kapasiteten på barnetrinnene i Furuset-området og ved Bryn skole i planperiodens første del. Bydelen savner forslag til tiltak i planen som møter disse utfordringene på en konstruktiv måte. Bydel Alna har stort fokus på oppvekstvilkår som en viktig del av integreringsarbeidet og mener at det er spesielt viktig for barn i barneskolealder at de får gå på en skole i nærheten av der de bor. Bydel Alna anmoder Utdanningsetaten om å søke lokale løsninger på de kortsiktige kapasitetsutfordringene som antydes i høringsutkastet til skolebehovsplan for 2014-2024. 2. Bydel Alna anmoder Utdanningsetaten om å vurdere tomteervervelse til en ny videregående skole i Furuset-området. Fortettingsplanene for området rundt Furuset og Utdanningsetatens hensyn til at skolene så langt mulig etableres i nærheten av offentlige kommunikasjonsknutepunkt, peker mot Furuset som et naturlig sted å planlegge en ny videregående skole i Groruddalen. Furuset er allerede det mest aktive kommunikasjonsknutepunktet i Groruddalen og kan bli enda viktigere når planer om utvidelser av T-banenettet blir gjennomført. Sett i lys av Groruddalens befolkningssammensetting kan man tenke seg en videregående skole med vekt på fagfelt av internasjonal karakter knyttet til Trygve Lies navn, for eksempel Trygve Lies internasjonale videregående skole. Utdanningsetaten bør derfor seriøst vurdere Furuset i forbindelse med strategiske tomtekjøp for fremtidige skoler. 3. I løpet av neste år (2014) vil rehabiliteringsarbeidene ved Tveten gård bli fullført. Tveten gård er det best bevarte gårdstunet innenfor Oslos grenser. Deler av gårdens hovedhus er trolig fra så tidlig som 1400-tallet, mens stall og låve er fra nyere tid. Gården ligger i dag som en oase midt i blant blokkbebyggelsen på Tveita og grenser til Hellerud videregående skole (VGS). Stall og låve har betydelige ubenyttede arealer, ligger vegg-i-vegg med Hellerud VGS og bør kunne utnyttes i et kreativt samspill mellom kultur og utdanning. Bydel Alna anbefaler Utdanningsetaten å se på mulige sambruksfunksjoner mellom Hellerud videregående skole og Tveten gård. Votering: Enstemmig Vedtak: Alna ungdomsråd støtter bydelsdirektørens forslag til vedtak. Ungdomsrådet mener ideen med Trygve Lies internasjonale skole er spesielt god. tas til orientering Bydel Alna, 11.04.2013 Sahra Jaber leder Eivind Fivelsdal møtesekretær